Fotnoter til Ta-Ha

1: Allah åpenbarte ikke Koranen for at Profetenﷺ skulle lide i forsøk på å utrette noe som var umulig å få til. Profetenﷺ var ikke pålagt å tvinge de som hadde bestemt seg for å ikke akseptere sannheten. Koranen ble åpenbart som en påminnelse og som en advarsel, slik at de som fryktet Allah skulle vende tilbake til sannhet og rettferdighet.

2: Dette skjedde da profeten Mosa ؑ, etter flere års eksil i Madian, var på vei tilbake til Egypt sammen med sin kone.

3: Denne hendelsen fant trolig sted en vinternatt. Mosa ؑvar på vei gjennom den sørlige delen av Sinaihalvøya da han så ilden fra avstand.

4: Hendene til Mosa ؑskinte som solen uten at dette skadet ham.

5: Her fortelles det at søsteren gikk langs elvebredden og holdt øye med kisten. Da faraos folk plukket opp barnet og så etter noen som kunne passe på det, sa hun dette til dem.

6: Denne hendelsen fant trolig sted etter at Mosa ؑhadde nådd Egypt, og etter at Haroon ؑhadde begynt å hjelpe ham ؑ.

7: I dette verset fortsetter fortellingen etter at brødrene kommer til farao.

8: Alt som eksisterer i verden, uansett form, er skapt av Allah. Han lot alt som ble skapt få vite sin funksjon slik at det kunne fullføre hensikten den ble skapt for. Det er Allah som ga syn til øyet og hørsel til øret. Han lærte fiskene å svømme, og fuglene å fly. Alle ting som er skapt i universet har fått veiledning om hvordan de skal fungere.

9: Farao stilte følgende spørsmål: «Hvis Allah har skapt alt og veiledet alt, og hvis det ikke finnes noen gud utenom Allah, da måtte dette også bety at alle deres forfedre som tilba guddommer utenom Allah, tok feil. Tok de alle virkelig feil, og fortjente de Allahs straff? Var alle deres ærverdige forfedre uten forstand?»

10: Farao forsøkte troligvis å vekke fordommer og fiendtlighet blant publikum mot Mosa ؑ. Men Mosa ؑsvarte med stor visdom da han ga et svar som både var sant, og som frustrerte faraos planer. Mosa påpekte at uansett hvordan deres forfedre hadde oppført seg, hadde de fullført sitt liv på jorden og vendt tilbake til Allah. Alle deres gjerninger var registrert hos Allah, og Allah visste om alle motivene bak deres handlinger. Det var kun Allah som hadde kunnskap til å dømme dem.

11: Mosasؑ svar slutter i vers 52. Versene fra 53-55 består av en påminnelse.

12: Da farao foreslo et møte mellom sine trollmenn og Mosa ؑ, grep Mosa ؑanledningen slik at han kunne vise folk forskjellen mellom trolldom og mirakler. Møtet mellom trollmennene og Mosa ؑble avholdt foran en stor folkemengde på en festival, slik at det ikke skulle være noen tvil om deres uenighet og utfallet av dette.

13: Mosa ؑba trollmennene om å ikke lyve om Allah ved å kalle miraklene for trolldom, og ved å kalle en av Allahs profeter for en trollmann.

14: Dette verset viser at trollmennene begynte å krangle, og at de ble usikre om denne begivenheten burde finne sted i dagslys foran store folkemengder. Noen mennesker i faraos rekker var imot dette, ettersom et offentlig nederlag ville få folk til å se forskjellen mellom trolldom og mirakler. Da ville det bli vanskelig å unngå et knusende tap.

15: Selv om Mosa ؑvar Allahs profet fremgår det her at han ble grepet av frykt da trollmennene kastet sine kjepper og tau som ble forvandlet til slanger. Det er ikke noe rart at en slik situasjon skapte frykt hos Mosa ؑ, for et menneske er kun et menneske, selv om det er en profet. Dette verset forteller at profeter er sårbare for trolldom som alle andre, men trollmenn har ikke makt til å frata en profet hans profetskap.

16: Da faraos trollmenn så Mosas ؑmirakel og virkningen den hadde på deres magi, ble de raskt overbevist om at dette var et ekte mirakel fra en høyere overmakt, ikke trolldom.

17: Dette utsagnet er fra Allah, og supplerer det trollmennene sa.

18: Etter møtet mellom Mosa og magikerne har man utelatt detaljer om israelittenes opphold i Egypt. Historien fortsetter fra da Allah befalte Mosa ؑom å ta israelittene ut av Egypt.

19: Detaljene om hvordan israelittene krysset havet og ankom Sinai-fjellet er utelatt her. Disse detaljene er nevnt i Al-Araf [7:136-147.]

20: Av denne setningen kan man se at Mosa ؑvar så ivrig etter å møte Allah at han gikk foran sitt folk.

21: Her refereres det til at Samiri hadde laget en gyllen kalv for tilbedelse.

22: Israelittene hadde fått alt de var lovet av Herren. Allah hadde latt dem forlate Egypt i sikkerhet, tilintetgjort deres fiender og sørget for trygt opphold i ørkenen.

23: De som var blitt lurt av Samiri brukte dette som unnskyldning. De påsto at de ikke hadde til hensikt å lage en kalv og så tilbe den. De visste heller ikke hva folk skulle gjøre med sine smykker. Slik ble de ufrivillig delaktige i flergudsdyrking.

24: Ordet «befaling» refererer her til at Mosa ؑba Haroon ؑlede israelittene i sitt fravær. Dette kan man lese nærmere om i Al-Araf [7:142.] hvor det sies: «Ta min plass blant mitt folk. Vær rettferdig, og følg ikke veien til de som skaper ugagn.»

25: Haroonsؑ svar betydde ikke at man skulle sette samhold i folket fremfor sannheten, og heller ikke at man skulle godta flergudsdyrking så lenge folket var enige i dette. Det vil være feil å tolke verset på denne måten. For å få en bedre forståelse av verset bør man lese verset i lys av det som ble sagt i Al-Araf [7:150]: «Min mors sønn, folket overmannet meg og var nær ved å ta mitt liv. Så la ikke fienden le av meg, og ikke regn meg blant disse urettmessige folk.» Haroon ؑhadde forsøkt å stoppe folket fra å tilbe kalven, men etter at de angrep ham fant han det bedre å være taus til Mosa ؑhadde kommet tilbake.

26: Samiri ble utstøtt med forbud mot å omgås andre, og han måtte også hele tiden annonsere at ingen måtte berøre ham.
27: Slike utsagn betegner ofte slutten på en diskurs. Et nytt samtaleemne starter i vers 115.
28: Mens Profeten Muhammadﷺ mottok åpenbaringen gjentok han den slik at han kunne huske den bedre. I dette verset blir han minnet på at han skal motta hele åpenbaringen og forstå budskapet før han begynner å legge den til minne.

29: Her presiseres det at Profeten Adam ؑikke var ulydig mot Allah på grunn av hovmod eller opprørskhet, men at han glemte seg.

30: Da Adam ؑog hans kone var ulydige mot Allah ble de fratatt egenskapene og godene de hadde i Paradiset.

31: Adam ؑble ikke forvist og forlatt av Allah. Allah tilga ham og valgte ham til sitt arbeid.

32: Dette betyr ikke at alle som gjør urett nødvendigvis vil leve et hardt liv, men at de vil leve et liv som er uten sann sinnsro og tilfredshet.

33: Her refereres det til de daglige bønnene og deres respektive tidspunkter. «Før soloppgang» refererer til fajr-bønnen, «før solnedgang» referer til asr-bønnen, «i nattetimene» referer til isha og tahajjud, og «ved endene av dagen» referer til zuhr og maghrib
34: Dette verset kan tolkes på to måter. Den ene er at Profeten Muhammadﷺ blir fortalt at han bør være tilfreds til tross for sin vanskelige situasjon. Den andre kan være at han skal fortsette å gjøre som han blir befalt, og at han snart vil oppnå tilfredshet.

35: Det arabiske ordet rizk er i dette verset oversatt til «det rene livsoppholdet». Dette fordi ulovlig inntjening verken kan være rent eller være fra Allah.

36: Det at Koranen ble åpenbart til og forkynt av en person som verken kunne lese eller skrive var et mirakel å regne. Koranens budskap inneholdt læren og veiledningen fra de tidligere skriftene og forklarte budskapet på en enkel og praktisk måte.