Ta-Ha

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Ta-Ha. 1 Vi åpenbarte ikke Koranen til deg for å skape bekymringer for deg; 2 den er kun en påminnelse for den som frykter (Allah);¹ 3 en åpenbaring fra Han som skapte jorden og de høye himlene.   4 Den Barmhjertige sitter på tronen. 5 Ham tilhører alt som er i himlene, alt som er på jorden, alt som er imellom dem og alt som er under jorden. 6 Og om du roper høyt - han vet selv det som blir sagt lavt, og til og med det som blir sagt i hemmelighet.   7 Han er Allah – Det finnes ingen gud unntatt Ham. Han har de beste navnene (egenskapene). 8 Har historien om Mosa nådd deg? 9 Da han så en ild² sa han til familien sin: «Vent litt! Jeg har akkurat sett en ild. Kanskje jeg kan hente glødende kull til dere, eller kanskje jeg finner veiledning (om veien videre) ved ilden.»³ 10 Da han kom til ilden, sa en stemme: «Mosa! 11 Sannelig er Jeg din Herre. Ta av skoene, du er i den hellige Tuwa-dalen. 12 Jeg har valgt deg; så hør på det som blir åpenbart. 13 Sannelig er Jeg Allah. Det finnes ingen gud unntatt Meg. Så tjen Meg og etabler bønnen for å huske Meg. 14 Gjenoppstandelsens time skal utvilsomt komme. Jeg skal holde dens tid hemmelig, slik at enhver kan gjengjeldes i forhold til sin anstrengelse. 15 Ikke la den som benekter dommens dag og kun følger sine egne lyster, vende dine tanker bort, ellers kommer du til å bli fortapt.   16 Og hva har du i din høyre hånd, Mosa?» 17 Mosa svarte: «Dette er staven min. Jeg støtter meg på den, og slår blader ned for flokken min med den, og jeg har mange andre anvendelser for den.» 18 Allah sa: «Mosa, kast den ned.» 19 Så kastet han den ned, og den ble til en hurtigbevegende slange. 20 Så sa Allah: «Grip den og ikke vær redd. Vi skal forvandle den tilbake til sin opprinnelige tilstand. 21 Og legg hånden din i armhulen og den kommer til å bli skinnende⁴, uten tegn til skade. Dette er enda et tegn (fra Allah), 22 for Vi skal vise deg noen av Våre største tegn. 23 Og gå nå til Farao, for han har trådt over alle grensene.» 24 Mosa sa: «Herre. Åpne brystet mitt 25 og gjør oppgaven min lettere for meg, 26 og løs opp knuten fra tungen min 27 slik at de kan forstå min tale. 28 Og utnevn for meg en medhjelper fra min familie, 29 Haroon, min bror. 30 Styrk meg ved ham, 31 og la ham dele oppgaven min. 32 så vi kan lovprise Din herlighet 33 og komme Deg i hu. 34 Sannelig våker Du alltid over oss.» 35 Allah svarte: «Mosa, ønsket ditt er oppfylt. 36 Vi har igjen gitt deg Vår velsignelse. 37 Og husk da Vi åpenbarte til din mor ved inspirasjon: 38 ‘Legg barnet i en kiste og sett den ut i elven. Elven kommer til å føre ham på land og der vil fienden Min og fienden hans, plukke ham opp.’ Og Jeg bredte Min kjærlighet over deg, og sørget for at du ble oppdratt i Mitt åsyn. 39 Husk da søsteren din gikk etter, og sa: «Skal jeg vise dere hvem som kan ta seg av ham?»⁵ Slik brakte Vi deg tilbake til moren din, slik at hjertet hennes kunne finne ro og hun ikke skulle sørge. Mosa, husk da du drepte en person og Vi reddet deg fra nøden og fikk deg til å gå igjennom flere prøvelser. Så bodde du flere år blant folket i Madian, og nå har du kommet til det rette tidspunktet, som foreskrevet. 40 Jeg har valgt deg for Min tjeneste. 41 Gå, både du og broren din, med Mine tegn, og ikke vis slakkhet i å komme meg i hu. 42 Gå dere til Farao, for han har gått over alle grensene, 43 og snakk til ham på en mild måte, kanskje han kan ta lærdom, eller frykte (Allah).» 44 Begge svarte:⁶ «Herre! Vi frykter at han vil begå urett mot oss, eller gå over alle grenser.» 45 Han sa: «Frykt ikke. Jeg er med dere, og Jeg hører og ser alt. 46 Så gå til ham, og si: 'Vi er begge budbringere fra din Herre. La Israels barn gå med oss, og ikke påfør dem lidelser. Vi har kommet til deg med et tegn fra din Herre; og fred skal det være over den som følger den sanne veiledningen. 47 Det har blitt åpenbart oss at straffen skal ramme dem som kaller sannheten for løgn og vender seg bort fra den.'» 48 Farao spurte:⁷ «Mosa! Hvem er deres Herre?» 49 Mosa svarte: «Vår Herre er Han som ga form til alt, og så veiledet det.»⁸ 50 Farao spurte: «Så, hva med de tidligere generasjonene?»⁹ 51 Mosa svarte: «Kunnskapen om dette er hos min Herre, nedtegnet i Boken. Min Herre tar ikke feil, ei heller glemmer Han.»¹⁰  52 Det er Han som har spredt ut jorden for dere, laget stier i den for dere og sendt ned vann fra himmelen og derved frembrakt ulike plantearter. ¹¹ 53 Så spis (selv) og la kveget deres beite. Sannelig er det mange tegn i dette for de som forstår. 54 Fra denne jorden har Vi skapt dere, og i den skal Vi få dere til å vende tilbake, og fra den skal Vi bringe dere til live igjen. 55 Sannelig viste Vi Farao alle Våre tegn, men han erklærte dem for å være falske og fornektet dem. 56 Farao sa: «Mosa! Har du kommet for å drive oss ut av landet vårt med din trolldom? 57 Vi skal vise deg trolldom tilsvarende din. Så fastsett et møte i en åpen arena, mellom oss og deg, en avtale som verken du eller vi skal bryte.» 58 Mosa sa: «Møtet skal være på festivaldagen, og la menneskene samles på formiddagen.»¹²  59 Farao trakk seg tilbake, la sine planer og returnerte (til møtet). 60 Mosa sa til dem (da de møttes): «Ve dere. Ikke dikt opp løgn om Allah¹³ slik at Han tilintetgjør dere med en straff. Sannelig kommer de som dikter opp løgner, til å mislykkes.» 61 Deretter kranglet de (trollmennene) seg imellom om saken, og møtte hverandre i hemmelighet.¹⁴ 62 Noen av dem sa: «Disse to er magikere som ønsker å drive dere ut av landet med sin magi og gjøre slutt på den utmerkede livsstilen deres. 63 Så saml alle deres knep og kom frem på rekke og rad. Den som seirer i dag skal oppnå suksess 64 Magikerne spurte: «Mosa, skal du eller vi kaste først?» 65 Mosa sa: «Nei, dere først.» Plutselig så det ut for ham (Mosa) at tauene og stavene deres beveget seg raskt, på grunn av magien deres. 66 Mosa følte frykt i hjertet.¹⁵ 67 Vi sa til ham: «Frykt ikke; det er du som kommer til å lykkes. 68 Og kast det du har i din høyre hånd; det kommer til å sluke alt de har skapt. De har bare utført et magikers knep. En magiker kan aldri lykkes, uansett hvor god han er.» 69 Til slutt falt magikerne ned på sine knær i ærefrykt¹⁶, og sa: «Vi tror på Mosas og Haroons Herre.» 70 Farao sa: «Tror dere på Ham før jeg har gitt dere tillatelse? Sannelig må han være lederen deres som lærte dere magi. Jeg skal kutte deres hender og føtter på motsatt side og korsfeste dere på palmetrærnes stammer. Da kommer dere til å innse hvem av oss (Farao eller Allah) som kan påføre hardere og langvarig lidelse.» 71 Magikerne svarte: «Vi kommer aldri til å velge deg fremfor klare tegn som er kommet til oss og (fremfor) Han som har skapt oss. Så gjør hva du vil. Din avgjørelse gjelder uansett kun i livet på denne jorden.  72 Vi tror på vår Herre at Han kan tilgi våre synder og utøvelsen av magi som du tvang oss til. Allah er Best og Han er Evigvarende.» 73 Sannheten er at for den som kommer til sin Herre lastet med synder, er det helvete. Der skal han verken dø eller leve. ¹⁷ 74 Og den som kommer til Ham som troende og med gode gjerninger, skal oppnå høy rang, 75 og leve for all tid i de evigvarende hagene der elvene renner. Slik er belønningen for de som renser seg (for synder). 76 . Sannelig åpenbarte Vi for Mosa: «Dra med Mine tjenere om natten og slå for dem en tørr sti i sjøen. Frykt ikke for å bli tatt og vær ikke redd (for å gå gjennom sjøen).» ¹⁸ 77 Farao fulgte etter dem med hæren sin, men de ble fullstendig overrumplet av sjøen. 78 Farao førte sitt folk på avveie og ledet dem ikke rett. 79 Israels barn! Vi reddet dere fra fienden deres og avtalte et tidspunkt med dere på fjellets høyre side¹⁹ og sendte ned manna og vaktler til dere, 80 og sa: «Spis av de gode tingene Vi har gitt dere, men ikke overtre, for da rammer Min vrede dere. Den som blir rammet av Min vrede, er ruinert. 81 Men Jeg er sannelig Tilgivende overfor den som angrer, tror, gjør gode gjerninger og holder seg til Den rette veien.» 82 «Men Mosa, hva har fått deg til å komme i hast, før folket ditt»²⁰ 83 Han svarte: «De kommer rett etter meg. Jeg skyndte meg til Deg, Herre, for at Du skal bli tilfreds med meg.» 84 Så sa Han: «Sannelig har Vi satt ditt folk på prøve i ditt fravær, og Samiri har ført dem på villspor.»²¹ 85 Mosa kom tilbake til folket sitt, full av vrede og sorg, og sa: «Mitt folk! Ga ikke Herren dere strålende løfter, som Han oppfylte?²² Og er det lenge siden disse løftene ble oppfylt? Eller ønsket dere å pådra dere Herrens vrede som gjorde at dere brøt deres løfte med meg?» 86 De svarte: «Vi brøt ikke løftet vårt med deg av eget ønske; men vi var nedlesset med byrden av folkets smykker, så vi kastet dem²³ (i ilden), og Samiri kastet også noe, 87 og lagde fra det (smeltede gullet) en kalvestatue som rautet.» Folket ropte: «Dette er deres gud og Mosas gud, som han har glemt.» 88 Kunne de ikke se at den ikke sa et ord tilbake til dem, og verken hadde makt til å skade eller gagne dem? 89 Sannelig hadde Haroon allerede sagt til dem (før Mosa kom tilbake): «Mitt folk, dere har havnet på villspor på grunn av den (kalven). Sannelig er deres Herre den mest Barmhjertige; så følg meg og adlyd min befaling.» 90 Men de svarte: «Vi kommer ikke til å slutte å tilbe den før Mosa kommer tilbake til oss.» 91 Mosa sa: «Haroon! Hva hindret deg, da du så dem gå på villspor, 92 fra å følge min vei? Har du vært ulydig overfor min befaling?»²⁴ 93 Haroon svarte: «Min mors sønn! Ikke grip meg i skjegget eller (håret) på hodet. Jeg fryktet at du skulle si: ‘Du forårsaket splittelse blant Israels barn, og tok ikke hensyn til mine ord.’»²⁵ 94 Mosa sa: «Hva er så saken din, Samiri?» 95 Han svarte: «Jeg så det folket ikke så. Så jeg tok en håndfull jord fra budbringerens fotspor og kastet den (i ilden). Slik ble jeg ledet av mitt sinn.» 96 Mosa sa: «Forsvinn. Hele ditt liv skal du rope: ‘Ikke rør meg.’²⁶ Det venter en tid for ditt oppgjør som du ikke kan unngå. Se nå på din gud som du beundret med hengivelse: Vi skal brenne den og spre dens rester i sjøen. 97 Deres gud er ingen annen enn Allah; det er ingen gud utenom Ham. Hans kunnskap omfatter alt.» 98 (Muhammad) Slik forteller Vi deg om fortidens hendelser, og Vi har gitt deg en formaning fra Oss. 99 Den som vender seg vekk fra den, kommer sannelig til å bære en tung byrde på dommens dag, 100 og vil forbli under denne for evig tid. Fryktelig kommer byrden til å være for dem på dommens dag, 101 dagen da hornet skal blåses og Vi skal samle synderne, øynene deres stive av skrekk. 102 De kommer til å hviske seg imellom: «Du var på jorden knapt i ti dager.» 103 Vi vet godt hva de kommer til å si til hverandre, selv den beste til å anslå kommer til å si: «Du levde ikke mer enn én dag (på jorden).» 104 Og de spør deg om fjellene. Si: «Min Herre skal spre dem som støv, 105 og etterlate jorden som en flat slette 106 der dere ikke vil se noen skjevhet eller ujevnhet.» 107 Den dagen skal alle følge kallet til den som tilkaller, uten å våge å vise hovmod. Deres stemmer vil være dempet foran den Barmhjertige Herren, slik at dere ikke hører annet enn svake lyder. 108 Den dagen vil ingen forbønn være til nytte, unntatt den som den Barmhjertige Herren tillater, hvis forbønn Han er tilfreds med.  109 Han vet alt om fremtiden og fortiden deres, mens andre ikke har kunnskap. 110 Alle hoder kommer til å bøye seg i ydmykhet fremfor den Eviglevende, Selveksisterende Herren, og den som bærer byrden av urett skal være mislykket. 111 Men den som gjør gode gjerninger og er troende, skal ikke være redd for å lide urett eller tap. 112 (Muhammad,) Slik har Vi åpenbart dette som en arabisk Koran og utdypet advarslene på ulike måter. Kanskje vil de unngå ondskap eller bli aktsomme. 113 Forhøyet er Allah, den Sanne Herskeren!²⁷ Ikke forhast deg med å resitere Koranen før åpenbaringen til deg er fullført, og be: «Herre! Øk min kunnskap.»²⁸ 114 Sannelig ga Vi Adam en befaling tidligere, men han glemte den. Vi så at han manglet beslutsomhet.²⁹ 115 Husk da Vi sa til englene: «Bøy dere for Adam». Alle bøyde seg unntatt Iblis. Han nektet. 116 Da sa Vi: «Adam! Han er din og din kones fiende. Så ikke la ham føre dere ut av Paradis, og inn i lidelse. 117 Sannelig, her (i Paradiset) er dere verken sultne eller nakne, 118 ei lider dere av tørste eller brennende hete.» 119 Men Satan hvisket villedende til ham og sa: «Adam! Skal jeg lede deg til treet som gir evig liv og et kongedømme som aldri forfaller?» 120 Da spiste begge (frukten) fra treet og deres nakenhet ble åpenbar for dem, og de begynte å dekke seg med bladene fra hagen.³⁰ Slik var Adam ulydig overfor sin Herre og begikk feil. 121 Deretter forhøyet Herren ham, aksepterte hans anger og veiledet ham.³¹ 122 Herren sa: «Gå ned, begge dere (mennesket og Satan). Dere skal være hverandres fiender. Og hvis det kommer veiledning fra Meg, vil den som følger den verken gå på villspor eller lide. 123 Men den som vender seg bort fra Min formaning skal få et plaget liv,³² og Vi skal vekke ham som blind på dommens dag.» 124 Vedkommende vil spørre: «Herre! Hvorfor har Du gjenreist meg som blind når jeg hadde syn (i verden)?» 125 Herren vil svare: «Ja, slik som du ignorerte Våre tegn da de kom til deg; slik skal du bli ignorert på denne dagen.» 126 Slik gjengjelder Vi den som overtrer og ikke tror på tegnene til sin Herre; og sannelig er straffen i livet etter døden enda mer forferdelig og langvarig. 127 Fant de ingen lærdom i det faktum at Vi utslettet så mange generasjoner før dem, hvis ødelagte bosteder de nå går omkring i? Sannelig er det mange tegn i dette for folk med fornuft. 128 Hadde det ikke allerede blitt tatt en avgjørelse av din Herre, og en tidsfrist ikke hadde blitt fastsatt, så ville befalingen (om deres ødeleggelse) allerede ha blitt iverksatt. 129 Så bær i tålmodighet det de sier. Lovpris din Herre før soloppgang og før solnedgang, og lovpris Ham i nattetimene, og ved dagens grenser³³, slik at du oppnår tilfredshet.³⁴ 130 Ikke kast begjærende blikk mot prakten som Vi har gitt til forskjellige typer mennesker i det verdslige livet for å teste dem. Men det rene livsoppholdet³⁵ (gitt til deg) fra din Herre er bedre og varig. 131 Be familien din utføre bønn, og fortsett med den selv også. Vi ber ikke om verdslige forsyninger fra deg, det er heller Vi som forsyner deg. Og de fromme kommer til å ende som de beste. 132 De sier: «Hvorfor bringer han ikke et tegn (mirakel) til oss fra sin Herre?» Har det ikke kommet et klart bevis til dem med lærdommene fra de tidligere skriftene?³⁶ 133 Hadde Vi tilintetgjør dem med en katastrofe før hans (profetens) ankomst, ville de ha sagt: «Vår Herre! Hvorfor sendte du ikke noen budbringer til oss slik at vi kunne ha fulgt tegnene Dine før vi ble vanæret og ydmyket?» 134 Si (Muhammad): «Alle venter, så vent. Dere kommer snart til å vite hvem som er Den rette veiens folk og hvem som er rettledede 135