Les Koranen

Fotnoter til Sad

Surah 38 · fra Abul A'ala Maududis Tafhim-ul-Qur'an

Vers 2

1: De som nekter å tro er ikke vantro på grunn av feil eller mangler i det religiøse budskapet som blir forkynt til dem. Deres vantro er heller på grunn av deres arroganse og stahet.
↩ Tilbake til vers 2

Vers 6

2: Lederne mente at Muhammadﷺ hadde skjulte hensikter og mente at hans egentlige formål var å styrke sin egen posisjon og etablere sitt herredømme over dem.
↩ Tilbake til vers 6

Vers 11

3: «Her» henviser til byen Mekka. Det understrekes at selve stedet der folk var engasjert i ondsinnede fornærmelser mot islam, er stedet hvor de vil lide fullstendig nederlag. Tiden ville snart komme når nettopp disse vil stå foran Profetenﷺ som de i årevis hadde latterliggjort og nektet å anerkjenne.
↩ Tilbake til vers 11

Vers 23

4: Prøvelsen skulle få Profeten Dawood ؑ til å innse at selv om man har makten til å gjøre noe, er det ikke nødvendigvis rettferdig og riktig å gjøre det, spesielt hvis man yter press på en svakere part.
↩ Tilbake til vers 23

Vers 25

5: Det som sies her indikerer flere ting. For det første hadde det forekommet en svikt i bedømmelse fra Dawood ؑsin side, noe Koranen ikke går videre inn på. For det andre lignet denne svikten på saken angående fårene. Da Dawood ؑdømte i saken, tenkte han med en gang at han var blitt satt på prøve. Men svikten var ikke så alvorlig at Dawood ؑikke kunne bli tilgitt, ei heller at tilgivelsen kunne betinget at han måtte fratre posisjonen sin.
↩ Tilbake til vers 25

Vers 35

6: Det finnes ingen detaljer i Koranen om denne hendelsen, og det er derfor ikke mulig å si hva som egentlig skjedde.
↩ Tilbake til vers 35

Vers 41

7: Dette betyr ikke at det egentlig var satan som hadde påført Aiyoob ؑsykdom eller at han hadde bragt nød over ham. Det betyr heller at Aiyoob ؑ ble rammet av en alvorlig sykdom og samtidig mistet sin rikdom, eiendeler og familie, noe som forårsaket ham stor pine. Det var enda verre at satan prøvde å utnytte Aiyoob ؑsin vanskelige situasjon. Han begynte å plage Soleiman ؑmed lumske spørsmål, og oppmuntret ham til å være utakknemlig overfor Allah og å gi avkall på sin tålmodighet
↩ Tilbake til vers 41

Vers 44

8: Det er ikke nevnt i Koranen hva Aiyoob ؑ hadde sverget eller hvem han hadde sverget å slå, og med hva. Allah ville likevel at han ikke skulle bryte sin ed og viste ham en utvei slik at han kunne holde eden sin uten å påføre noen smerte.
↩ Tilbake til vers 44

Les Sad →