Fotnoter til As-Saaffat

1: De fleste kommentatorer av Koranen er enige om at alle de tre gruppene som omtales her er grupper av engler. Deres felles særpreg er at de alltid er klare til å utføre Allahs bud.

2: Solen står ikke alltid opp fra samme sted på horisonten, hver dag stiger den opp fra et forskjellig punkt. Den står heller ikke opp samtidig over hele verden, hvert sted har sin egen soloppgang til forskjellige tider. Det er grunnen til at ordet «mashaariq», som betyr soloppgang, er brukt i flertallsform i stedet for «mashriq» i entallsform.

3: Med «jordas himmel» menes den nærmeste himmelen for mennesket, den som er synlig for øyet.

4: Dette refereres til englenes høyeste råd.

5: Her refereres ikke ordet «avguder» til engler og helgener som folk var tilbøyelige til å guddommeliggjøre. Her antyder ordet først og fremst til mennesker og djevler som selv ønsket å bli tilbedt, og som gjorde alt de kunne for at folk skulle tilbe dem i stedet for Allah.

6: Det arabiske ordet ‘yamin’, som er direkte oversatt til «høyre side» kan ha forskjellige betydninger på arabisk. Ifølge arabisk litteratur kan det bety styrke og makt, hell og lykke, eller besvergelser. Avhengig av hvilken betydning ordet er brukt til, kan verset bety følgende: 1) «Dere presset oss til å feile i kraft av deres styrke», 2) «Dere bedro oss ved å fremstille dere som noen som ønsket oss vel.» 3) «Dere sverget på å overbevise oss om at det dere sa var sannheten.»

7: Stilen i disse versene viser tydelig at dette er en beboer i paradiset. Etter å ha sett hvordan det gikk med vennen hans som er i helvete, en venn som prøvde å føre ham på avveie, føler vedkommende en ekstrem lykke ved å se seg selv i paradiset og innse at han ikke skal føle noen lidelse lenger. Han innser at all lidelse som mennesket skal føle ligger i fortiden.

8: Det arabiske utrykket «nazara nazratan» betyr å «se med oppmerksomhet». I konteksten menes det at Ibrahim ؑ så mot stjernene, og dette ledet ham til dyp refleksjon over skapelsen.

9: Ibrahims uttalelse betydde at han forlot sitt hjem, så vel som sitt hjemland, for Allahs sak.

10: Dette referer til profeten Ismail ؑ.

11: Profeten Ibrahim ؑdrømte at han var i ferd med å slakte sin sønn, ikke at han faktisk hadde slaktet ham. Da han hadde gjort alle forberedelsene for å ofre sønnen sin, ble det sagt: «Ibrahim ؑ, du har oppfylt drømmen din.»

12: Her henviser «et stort offer» til bukken som Allahs engler ga til profeten Ibrahim ؑ, slik at han kunne slakte den i stedet for sin sønn. Det er kalt et stort offer, siden Ibrahim ؑ og Ismail ؑ var villige til å ofre seg selv, som trofaste og tålmodige tjenere av Allah. For å vise hvor stort dette offeret var, har Allah pålagt de troende å holde liv i minnet om denne store hendelsen ved å ofre et dyr på samme dag hvert år.

13: Omstendighetene rundt profeten Jonos’ ؑ flukt er følgende: (1) Skipet han gikk om bord på var overfylt. (2) I løpet av reisen, da det ble klart at livene til alle passasjerene var i fare, grunnet overlast, ble det trukket lodd for å bestemme hvem som skulle bli kastet over bord. (3) Da loddene var trukket, ble Jonos ؑ kastet over bord og svelget av en fisk. (4) Profeten Jonos ؑ ble et offer for sin egen ulykke fordi han hadde forlatt sin post uten sin Herres tillatelse. Dette underbygges av bruken av det arabiske ordet «abaqa», som betegner den uautoriserte flukten til en slave.

14: «Hundre tusen eller flere» betyr ikke at Allah hadde noen tvil om deres antall. Det betyr at en tilfeldig observatør ville ha antatt at populasjonen av byen var mer enn hundre tusen.

15: I den arabiske teksten er ordet «jinn» brukt. Men i dette verset betyr ordet engler da ordet i utgangspunktet betyr «en usynlig skapning».