Navn: Saad
Navnet til surah’en forekommer i første ayah.
 
Introduksjon:
Surah’en ble åpenbart i Mekka. En del ledere fra stammen kom til Profetens onkel, Abu Talib, og klagde over at Muhammadﷺ  (fvmh) ikke snakket pent om deres avguder. Abu Talib spurte Muhammadﷺ  (fvmh) om dette, og han svarte: «Jeg bare ber dem om å tilbe Allah, den eneste guden». Alle ledere ble opprørte da de hørte dette, og sa at det Muhammadﷺ  (fvmh) snakket om var merkelig, og hvordan kunne det være mulig å slutte tilbedelse av deres guddommer og begynne å tilbe bare Allah. Som svar på dette ble denne surah’en åpenbart.
I begynnelsen av surah’en blir det de vantro pleide å si for å såre Muhammadﷺ  (fvmh) nevnt og avvist. Profetenﷺ  (fvmh) blir bedt om å overse hva de vantro sier, og heller fortsette oppdraget sitt med tålmodighet.
Neste ayah beskriver hvorledes profeten Dawood (fvmh) ble minnet på om sitt feiltrinn. Det kommer frem på en slik måte som viser at glipp kan skje alle mennesker, men det kan også føre til at mennesket hengir seg til enda mer i tilbedelse av Allah, og ber om tilgivelse.
Deretter blir det mektige kongedømmet til profeten Soleiman ؑ (fvmh) nevnt. Sykdommen til profeten Aiyoob ؑ (fvmh) og hans tålmodighet blir også beskrevet. Videre nevnes Allahs store tjenere som profeten Ibrahim ؑ, profeten Ishaq ؑ, profeten Jaqoob ؑ, profeten Ismail ؑ, profeten Al-Yasa ؑ,  og profeten Dhol Kifl ؑ (fred være med dem alle).
Avslutningsvis nevnes samtalen mellom Allah og Satan (Iblees), det det fortelles at alle får en frist og at Oppstandelsens dag kommer på et fastsatt tidspunkt.  
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Sad

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Sad. Ved Koranen, full av formaning. 1 Nei, de som har nektet å tro er i dyp arroganse og stahet.1 2 Hvor mange slike nasjoner har Vi tilintetgjort før dem! (Da de nærmet seg sin undergang) ropte de ut (om å bli reddet), men tiden for å bli reddet var allerede forbi. 3 De forundret seg over at en advarer hadde kommet fra blant dem selv, og de som fornektet sannheten sa: «Dette er en trollmann, og en stor løgner. 4 Har han erstattet alle gudene med én eneste gud? Dette er sannelig forbløffende.» 5 Og lederne blant dem gikk frem og sa: «Fortsett, og vis standhaftighet ved å følge deres guder. Det som sies (av Profeten), har skjulte hensikter.2 6 Vi har ikke hørt om noe slikt i våre religiøse samfunn i nær fortid. Dette er intet annet enn et påfunn. 7 Av oss alle var han den eneste som kunne få formaningen?» Sannheten er at de er i tvil om Min formaning, og sier alt dette fordi de enda ikke har smakt Min straff. 8 Eller er de i besittelse av nådeskattene til din Herre, den Allmektige, den Givende? 9 Eller har de herredømmet over himlene og jorden, og alt som er imellom dem? I så fall, la dem stige opp ved hjelp av de hjelpemidlene de har og se! 10 Dette er bare en liten hær, ut av mange hærer, som vil lide sin undergang her.3 11 Før dem fornektet folket av Noh, Ad, og pyramidenes farao (budbringerne), 12 like så gjorde Thamud, folket til Lot og folket av Aykah. Dette var hærer! 13 Hver eneste en av dem fornektet budbringerne, så Min dom og straff kom over dem. 14 De venter ikke på noe annet enn et rop, og etter det vil det ikke være noen flere rop. 15 De sier: «Vår Herre! La oss få vår del (av straffen) før dommens dag kommer.» 16 (Profet) Vis tålmodighet overfor det de sier, og fortell dem om tjeneren Vår, Dawood, som var begavet med stor styrke, og som stadig vendte seg (til Allah). 17 Med ham underkastet Vi også fjellene slik at de sammen lovpriste Allahs herlighet, morgen og kveld, 18 og likeså fuglene i sine flokker. De vendte seg alle til Allah, igjen og igjen, for å lovprise Hans herlighet. 19 Og Vi styrket hans kongedømme, og begavet ham med visdom og innsikt til å ta endelige avgjørelser. 20 Har historien om de stridende partene nådd deg - de som gikk inn i hans private kammer ved å klatre over muren? 21 Da de kom inn til Dawood ble han redd. De sa: «Ikke vær redd. Vi er bare to stridende parter. En av oss har begått urett mot den andre. Så døm rettferdig mellom oss. Gjør oss ikke urett og vis oss den rette vei.» 22 «Dette er min bror. Han har nittini sauer, mens jeg bare har én. Til tross for dette ba han meg gi min eneste sau til han, og han klarte å overbevise meg med sin taleevne.»4 23 Dawood sa: «Han har sannelig gjort deg urett ved å be deg gi opp din eneste sau for å øke sin flokk, og sannelig begår mange partnere overtredelser mot hverandre, unntatt de som tror og handler rettferdig, men det er få av dem. Dawood innså at det var Vi som hadde satt ham på prøve (i det han sa dette). Han søkte så sin Herre om tilgivelse, knelte angrende og vendte seg (til Ham). ** SAJDA 24 Deretter tilga Vi ham5 for dette. Sannelig venter det ham en plass nær Oss, og et praktfullt oppholdssted. 25 (Vi sa til ham:) «Dawood; Vi har utnevnt deg som Vår representant på jorden. Led derfor folket med rettferdighet, og ikke følg dine lyster, da de vil lede deg bort fra Allahs vei. Allahs strenge straff venter de som forviller seg bort fra Hans vei, for de har glemt dommens dag 26 Vi har ikke skapt himmelen og jorden og alt som er imellom dem uten hensikt. Dette er antagelsen til de som fornekter sannheten, så ve over dem, med helvetes ild. 27 Skal Vi da likestille de som tror og handler rettskaffent, og de som forårsaker elendighet på jorden? Eller likestille de gudfryktige og de ondskapsfulle? 28 Denne Boken som Vi har åpenbart til deg (Muhammad) er en velsignet bok, slik at folk kan reflektere over dens vers og de med forstand kan ta lærdom. 29 Vi ga Dawood (sønnen) Suleiman. En utmerket tjener, som stadig vendte seg til Oss i hengivelse. 30 Og en kveld da veltrente og raske hester ble stilt foran ham, 31 sa han: «Jeg elsker disse godene fordi jeg kommer Herren i hu.» Og da hestene forsvant ut av syne, 32 (beordret han:) «Bring hestene tilbake til meg», og så begynte han å stryke lårene og nakkene deres skånsomt. 33 Sannelig satte Vi Suleiman på prøve, og la en livløs kropp på hans trone. Da vendte han seg angrende (til Oss), 34 og sa: «Min Herre, tilgi meg og gi meg et slikt kongerike som ingen andre etter meg kan få. Sannelig er Du den Største Giveren.»6 35 Vi ga ham makt over vinden, slik at den blåste skånsomt på hans befaling, i den retningen han ønsket. 36 Og Vi ga ham også makt over djevlene – byggere, dykkere, 37 og andre som var bundet med lenker. 38 (Vi sa til ham:) «Dette er det Vi har gitt deg. Så gi eller hold tilbake slik du ønsker, uten (at du vil bli stilt til) regnskap.» 39 Sannelig venter det ham en plass nær Oss, og et praktfullt oppholdssted. 40 Og husk da tjeneren Vår Aiyoob påkalte sin Herre: «Satan har plaget meg med mye nød og lidelse.»7 41 (Da sa Vi til ham:) «Tramp foten på jorden, og her har du kaldt vann for å bade og drikke.» 42 Og Vi ga han tilbake familie hans, og like mange til, som en nåde fra Oss, og som en påminnelse til folk med forståelse. 43 (Vi sa til ham:) «Ta en bunt med høy og slå med den, istedenfor å bryte din ed.»8 Sannelig var han tålmodig. En fantastisk tjener. Sannelig vendte han seg stadig til sin Herre. 44 Og husk Våre tjenere Ibrahim, Ishaq og Yaqoob. Sannelig var de handlekraftige og klarsynte. 45 Sannelig opphøyet Vi dem for en utmerket egenskap; ihukommelse av livet etter døden. 46 Hos Oss er de blant de utvalgte og utmerkede. 47 Og husk Ismail, Al-Yasa og Dhol Kifl. De alle var blant de beste. 48 Dette var en påminnelse. Sannelig venter et utmerket sted de gudfryktige, 49 evigvarende hager med vidåpne porter. 50 Der vil de lene seg tilbake og be om rikelig frukt og drikke. 51 Med dem vil det være blyge og passende ektefeller. 52 Alt dette er det dere er lovet for Dommens dag. 53 Sannelig er dette Vår forsyning (for dere), som aldri vil ta slutt. 54 Alt dette (er for de gudfryktige). Men sannelig venter et ondt tilholdssted for overtrederne, 55 helvete, hvor de vil brenne. Et ondt oppholdssted. 56 Alt dette (er for dem); så la dem smake kokende vann og puss, 57 og andre lidelser av samme slag. 58 (Lederne som allerede er i helvete vil si til hverandre): «Dette er en flokk som kommer farende inn etter dere. Det er ingen velkomst for dem. De skal brenne i ilden.» 59 De vil svare: «Nei, det er ingen velkomst for dere. Det er dere som har bragt denne (enden) over oss. For et ondt sted å være.» 60 Så vil de si: «Vår Herre, gi dobbel straff i ilden til dem som har bragt dette over oss.» 61 Og e vil si (til hverandre): «Men hvorfor ser vi ikke de vi anså som onde menn? 62 Gjorde vi feilaktig narr av dem, eller er de bare ute av syne?» 63 Sannelig er dette sant. Slik vil ildens folk krangle seg imellom. 64 Fortell dem (Profet): «Jeg er bare en advarer. Det er ingen gud utenom Allah, den Ene, den som dominerer, 65 Herren over himlene og jorden og alt som er imellom dem, den Allmektige, den Tilgivende.» 66 (Profet) Si: «Dette er en stor nyhet, 67 som dere vender dere bort fra.» 68 (Fortell dem:) «Jeg hadde ingen kunnskap om disputten i det Høyeste Råd. (Angående skapelsen av Adam). 69 Dette blir åpenbart til meg kun fordi jeg er en advarer.» 70 Da din Herre sa til englene: «Sannelig skal Jeg skape et menneske fra leire. 71 Når Jeg har skapt ham og blåst av Min ånd i ham, skal dere knele for ham.» 72 Så knelte englene, alle sammen, 73 bortsett fra Iblis. Han var arrogant og ble en av fornekterne. 74 Herren sa: «Iblis, hva hindret deg fra å knele for ham som Jeg skapte med Mine hender. Er du arrogant, eller tror du at du er forhøyet over dette?» 75 Han svarte: «Jeg er bedre enn ham. Du skapte meg av ild, og ham av leire.» 76 Allah sa: «Kom deg ut herfra, sannelig er du forbannet, 77 og Min forbannelse skal være over deg til dommens dag.» 78 (Iblis) Sa: «Min Herre, gi meg så frist til dagen da de skal bli gjenreist.» 79 Allah svarte: «Du har fått fristen 80 til den dagen, som bare Jeg vet tidspunktet for.» 81 (Iblis) sa: «Ved Din ære, jeg skal villede dem alle sammen 82 bortsett fra Dine utvalgte tjenere.» 83 Allah sa: «Dette er sannheten, og Jeg sier bare det som er sant. 84 Jeg vil utvilsomt fylle helvete med deg og alle blant menneskene som følger deg.» 85 (Profet) Fortell dem: «Jeg ber ikke om noen belønning for utførelsen av denne oppgaven, og jeg utgir meg ikke for å være noe jeg ikke er. 86 Dette er ikke annet enn en formaning for hele menneskeheten. 87 Dere kommer til å vite sannheten etter en stund.» 88

سُوۡرَةُ ص

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

صٓ‌ وَالۡقُرۡاٰنِ ذِى الذِّكۡرِؕ‏ 1 بَلِ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا فِىۡ عِزَّةٍ وَّشِقَاقٍ‏ 2 كَمۡ اَهۡلَـكۡنَا مِنۡ قَبۡلِهِمۡ مِّنۡ قَرۡنٍ فَنَادَوْا وَّلَاتَ حِيۡنَ مَنَاصٍ‏ 3  وَعَجِبُوۡۤا اَنۡ جَآءَهُمۡ مُّنۡذِرٌ مِّنۡهُمۡ‌ وَقَالَ الۡكٰفِرُوۡنَ هٰذَا سٰحِرٌ كَذَّابٌ‌  4 اَجَعَلَ الۡاٰلِهَةَ اِلٰهًا وَّاحِدًا    ۖۚ اِنَّ هٰذَا لَشَىۡءٌ عُجَابٌ‏ 5 وَانْطَلَقَ الۡمَلَاُ مِنۡهُمۡ اَنِ امۡشُوۡا وَاصۡبِرُوۡا عَلٰٓى اٰلِهَتِكُمۡ‌ ‌ۖۚ‌ اِنَّ هٰذَا لَشَىۡءٌ يُّرَادُ ۖ‌ۚ‏ 6 مَا سَمِعۡنَا بِهٰذَا فِى الۡمِلَّةِ الۡاٰخِرَةِ ۖۚ اِنۡ هٰذَاۤ اِلَّا اخۡتِلَاقٌ ‌ ۖ‌ۚ‏ 7  ءَاُنۡزِلَ عَلَيۡهِ الذِّكۡرُ مِنۡۢ بَيۡنِنَا‌ؕ بَلۡ هُمۡ فِىۡ شَكٍّ مِّنۡ ذِكۡرِىۡ‌ۚ بَلْ لَّمَّا يَذُوۡقُوۡا عَذَابِؕ‏ 8  اَمۡ عِنۡدَهُمۡ خَزَآٮِٕنُ رَحۡمَةِ رَبِّكَ الۡعَزِيۡزِ الۡوَهَّابِ‌ۚ‏ 9 اَمۡ لَهُمۡ مُّلۡكُ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَا‌فَلۡيَرۡتَقُوۡا فِى الۡاَسۡبَابِ‏ 10  جُنۡدٌ مَّا هُنَالِكَ مَهۡزُوۡمٌ مِّنَ الۡاَحۡزَابِ 11 كَذَّبَتۡ قَبۡلَهُمۡ قَوۡمُ نُوۡحٍ وَّعَادٌ وَّفِرۡعَوۡنُ ذُو الۡاَوۡتَادِۙ‏ 12  وَثَمُوۡدُ وَقَوۡمُ لُوۡطٍ وَّاَصۡحٰبُ لْئَیْكَةِ‌ ؕ اُولٰٓٮِٕكَ الۡاَحۡزَابُ‏ 13  اِنۡ كُلٌّ اِلَّا كَذَّبَ الرُّسُلَ فَحَقَّ عِقَابِ 14 وَمَا يَنۡظُرُ هٰٓؤُلَاۤءِ اِلَّا صَيۡحَةً وَّاحِدَةً مَّا لَهَا مِنۡ فَوَاقٍ‏ 15  وَقَالُوۡا رَبَّنَا عَجِّلْ لَّنَا قِطَّنَا قَبۡلَ يَوۡمِ الۡحِسَابِ‏ 16  اِصۡبِرۡ عَلٰى مَا يَقُوۡلُوۡنَ وَاذۡكُرۡ عَبۡدَنَا دَاوٗدَ ذَا الۡاَيۡدِ‌ۚ اِنَّـهٗۤ اَوَّابٌ‏ 17 اِنَّا سَخَّرۡنَا الۡجِبَالَ مَعَهٗ يُسَبِّحۡنَ بِالۡعَشِىِّ وَالۡاِشۡرَاقِۙ‏ 18 وَالطَّيۡرَ مَحۡشُوۡرَةً   ؕ كُلٌّ لَّـهٗۤ اَوَّابٌ‏ 19   وَشَدَدۡنَا مُلۡكَهٗ وَاٰتَيۡنٰهُ الۡحِكۡمَةَ وَفَصۡلَ الۡخِطَابِ‏ 20 وَهَلۡ اَتٰٮكَ نَبَؤُا الۡخَصۡمِ‌ۘ اِذۡ تَسَوَّرُوا الۡمِحۡرَابَۙ‏ 21  اِذۡ دَخَلُوۡا عَلٰى دَاوٗدَ فَفَزِعَ مِنۡهُمۡ‌ قَالُوۡا لَا تَخَفۡ‌ۚ خَصۡمٰنِ بَغٰى بَعۡضُنَا عَلٰى بَعۡضٍ فَاحۡكُمۡ بَيۡنَنَا بِالۡحَقِّ وَلَا تُشۡطِطۡ وَاهۡدِنَاۤ اِلٰى سَوَآءِ الصِّرَاطِ 22 اِنَّ هٰذَاۤ اَخِىۡ لَهٗ تِسۡعٌ وَّتِسۡعُوۡنَ نَعۡجَةً وَّلِىَ نَعۡجَةٌ وَّاحِدَةٌ فَقَالَ اَكۡفِلۡنِيۡهَا وَعَزَّنِىۡ فِى الۡخِطَابِ‏ 23 قَالَ لَقَدۡ ظَلَمَكَ بِسُؤَالِ نَعۡجَتِكَ اِلٰى نِعَاجِهٖ‌ ؕ وَاِنَّ كَثِيۡرًا مِّنَ الۡخُلَـطَآءِ لَيَبۡغِىۡ بَعۡضُهُمۡ عَلٰى بَعۡضٍ اِلَّا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ وَقَلِيۡلٌ مَّا هُمۡ‌ ؕ وَظَنَّ دَاوٗدُ اَنَّمَا فَتَنّٰهُ فَاسۡتَغۡفَرَ رَبَّهٗ وَخَرَّ رَاكِعًا وَّاَنَابَ ۩‏‏ 24 فَغَفَرۡنَا لَهٗ ذٰ لِكَ‌ ؕ وَاِنَّ لَهٗ عِنۡدَنَا لَزُلۡفٰى وَحُسۡنَ مَاٰبٍ‏ 25 يٰدَاوٗدُ اِنَّا جَعَلۡنٰكَ خَلِيۡفَةً فِى الۡاَرۡضِ فَاحۡكُمۡ بَيۡنَ النَّاسِ بِالۡحَقِّ وَلَا تَتَّبِعِ الۡهَوٰى فَيُضِلَّكَ عَنۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ‌ ؕ اِنَّ الَّذِيۡنَ يَضِلُّوۡنَ عَنۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ لَهُمۡ عَذَابٌ شَدِيۡدٌۢ بِمَا نَسُوۡا يَوۡمَ الۡحِسَابِ‏ 26 وَمَا خَلَقۡنَا السَّمَآءَ وَالۡاَرۡضَ وَمَا بَيۡنَهُمَا بَاطِلًا ‌ؕ ذٰ لِكَ ظَنُّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا‌ۚ فَوَيۡلٌ لِّلَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا مِنَ النَّارِؕ‏ 27 اَمۡ نَجۡعَلُ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ كَالۡمُفۡسِدِيۡنَ فِى الۡاَرۡضِ اَمۡ نَجۡعَلُ الۡمُتَّقِيۡنَ كَالۡفُجَّارِ 28 كِتٰبٌ اَنۡزَلۡنٰهُ اِلَيۡكَ مُبٰرَكٌ لِّيَدَّبَّرُوۡۤا اٰيٰتِهٖ وَلِيَتَذَكَّرَ اُولُوا الۡاَلۡبَابِ‏ 29 وَوَهَبۡنَا لِدَاوٗدَ سُلَيۡمٰنَ‌ ؕ نِعۡمَ الۡعَبۡدُ‌ ؕ اِنَّـهٗۤ اَوَّابٌ ؕ 30 اِذۡ عُرِضَ عَلَيۡهِ بِالۡعَشِىِّ الصّٰفِنٰتُ الۡجِيَادُ 31 فَقَالَ اِنِّىۡۤ اَحۡبَبۡتُ حُبَّ الۡخَيۡرِ عَنۡ ذِكۡرِ رَبِّىۡ‌ۚ حَتّٰى تَوَارَتۡ بِالۡحِجَابِ‏ 32 رُدُّوۡهَا عَلَىَّ  ؕ فَطَفِقَ مَسۡحًۢا بِالسُّوۡقِ وَ الۡاَعۡنَاقِ‏ 33 وَلَقَدۡ فَتَنَّا سُلَيۡمٰنَ وَاَلۡقَيۡنَا عَلٰى كُرۡسِيِّهٖ جَسَدًا ثُمَّ اَنَابَ‏ 34 قَالَ رَبِّ اغۡفِرۡ لِىۡ وَهَبۡ لِىۡ مُلۡكًا لَّا يَنۡۢبَغِىۡ لِاَحَدٍ مِّنۡۢ بَعۡدِىۡ‌ۚ اِنَّكَ اَنۡتَ الۡوَهَّابُ‏ 35 فَسَخَّرۡنَا لَهُ الرِّيۡحَ تَجۡرِىۡ بِاَمۡرِهٖ رُخَآءً حَيۡثُ اَصَابَۙ‏  36 وَالشَّيٰطِيۡنَ كُلَّ بَنَّآءٍ وَّغَوَّاصٍۙ‏ 37 وَّاٰخَرِيۡنَ مُقَرَّنِيۡنَ فِىۡ الۡاَصۡفَادِ‏  38 هٰذَا عَطَآؤُنَا فَامۡنُنۡ اَوۡ اَمۡسِكۡ بِغَيۡرِ حِسَابٍ 39 وَاِنَّ لَهٗ عِنۡدَنَا لَزُلۡفٰى وَحُسۡنَ مَاٰبٍ‏ 40  وَاذۡكُرۡ عَبۡدَنَاۤ اَيُّوۡبَۘ اِذۡ نَادٰى رَبَّهٗۤ اَنِّىۡ مَسَّنِىَ الشَّيۡطٰنُ بِنُصۡبٍ وَّعَذَابٍؕ‏ 41  اُرۡكُضۡ بِرِجۡلِكَ‌ ۚ هٰذَا مُغۡتَسَلٌ ۢ بَارِدٌ وَّشَرَابٌ‏ 42  وَوَهَبۡنَا لَهٗۤ اَهۡلَهٗ وَمِثۡلَهُمۡ مَّعَهُمۡ رَحۡمَةً مِّنَّا وَذِكۡرٰى لِاُولِى الۡاَلۡبَابِ‏ 43 وَخُذۡ بِيَدِكَ ضِغۡثًا فَاضۡرِبْ بِّهٖ وَلَا تَحۡنَثۡ‌ؕ اِنَّا وَجَدۡنٰهُ صَابِرًا‌ ؕ نِعۡمَ الۡعَبۡدُ‌ ؕ اِنَّـهٗۤ اَوَّابٌ‏ 44 وَاذۡكُرۡ عِبٰدَنَاۤ اِبۡرٰهِيۡمَ وَاِسۡحٰقَ وَيَعۡقُوۡبَ اُولِى الۡاَيۡدِىۡ وَالۡاَبۡصَارِ‏ 45 اِنَّاۤ اَخۡلَصۡنٰهُمۡ بِخَالِصَةٍ ذِكۡرَى الدَّارِ‌ۚ‏  46 وَاِنَّهُمۡ عِنۡدَنَا لَمِنَ الۡمُصۡطَفَيۡنَ الۡاَخۡيَارِؕ‏ 47 وَاذۡكُرۡ اِسۡمٰعِيۡلَ وَ الۡيَسَعَ وَذَا الۡكِفۡلِ‌ؕ وَكُلٌّ مِّنَ الۡاَخۡيَارِؕ‏ 48 هٰذَا ذِكۡرٌ‌ؕ وَاِنَّ لِلۡمُتَّقِيۡنَ لَحُسۡنَ مَاٰبٍۙ‏ 49 جَنّٰتِ عَدۡنٍ مُّفَتَّحَةً لَّهُمُ الۡاَبۡوَابُ‌ۚ‏ 50 مُتَّكِـــِٕيۡنَ فِيۡهَا يَدۡعُوۡنَ فِيۡهَا بِفَاكِهَةٍ كَثِيۡرَةٍ وَّشَرَابٍ‏ 51  وَعِنۡدَهُمۡ قٰصِرٰتُ الطَّرۡفِ اَتۡرَابٌ‏ 52 هٰذَا مَا تُوۡعَدُوۡنَ لِيَوۡمِ الۡحِسَابِ 53 اِنَّ هٰذَا لَرِزۡقُنَا مَا لَهٗ مِنۡ نَّـفَادٍ ‌ۖ ‌ۚ‏ 54 هٰذَا‌ ؕ وَاِنَّ لِلطّٰغِيۡنَ لَشَرَّ مَاٰبٍ ۙ‏ 55 جَهَـنَّمَ‌ ۚ يَصۡلَوۡنَهَا‌ ۚ فَبِئۡسَ الۡمِهَادُ 56 هٰذَا ۙ فَلۡيَذُوۡقُوۡهُ حَمِيۡمٌ وَّغَسَّاقٌ ۙ‏ 57 وَّاٰخَرُ مِنۡ شَكۡلِهٖۤ اَزۡوَاجٌ ؕ‏ 58 هٰذَا فَوۡجٌ مُّقۡتَحِمٌ مَّعَكُمۡ‌ۚ لَا مَرۡحَبًۢـا بِهِمۡ‌ؕ اِنَّهُمۡ صَالُوا النَّارِ 59 قَالُوۡا بَلۡ اَنۡتُمۡ لَا مَرۡحَبًۢـا بِكُمۡ‌ؕ اَنۡتُمۡ قَدَّمۡتُمُوۡهُ لَنَا‌ۚ فَبِئۡسَ الۡقَرَارُ 60 قَالُوۡا رَبَّنَا مَنۡ قَدَّمَ لَنَا هٰذَا فَزِدۡهُ عَذَابًا ضِعۡفًا فِى النَّارِ 61  وَقَالُوۡا مَا لَنَا لَا نَرٰى رِجَالًا كُنَّا نَـعُدُّهُمۡ مِّنَ الۡاَشۡرَارِؕ‏ 62  اَ تَّخَذۡنٰهُمۡ سِخۡرِيًّا اَمۡ زَاغَتۡ عَنۡهُمُ الۡاَبۡصَارُ 63 اِنَّ ذٰ لِكَ لَحَقّ ٌ تَخَاصُمُ اَهۡلِ النَّارِ‏ 64 قُلۡ اِنَّمَاۤ اَنَا مُنۡذِرٌ ‌‌ۖ  وَّمَا مِنۡ اِلٰهٍ اِلَّا اللّٰهُ الۡوَاحِدُ الۡقَهَّارُ‌ ۚ‏ 65  رَبُّ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَا الۡعَزِيۡزُ الۡغَفَّارُ 66 قُلۡ هُوَ نَبَؤٌا عَظِيۡمٌۙ‏ 67 اَنۡتُمۡ عَنۡهُ مُعۡرِضُوۡنَ 68  مَا كَانَ لِىَ مِنۡ عِلۡمٍۢ بِالۡمَلَاِ الۡاَعۡلٰٓى اِذۡ يَخۡتَصِمُوۡنَ 69 اِنۡ يُّوۡحٰۤى اِلَىَّ اِلَّاۤ اَنَّمَاۤ اَنَا۟ نَذِيۡرٌ مُّبِيۡنٌ‏ 70 اِذۡ قَالَ رَبُّكَ لِلۡمَلٰٓٮِٕكَةِ اِنِّىۡ خَالِـقٌ ۢ بَشَرًا مِّنۡ طِيۡنٍ‏ 71 فَاِذَا سَوَّيۡتُهٗ وَنَفَخۡتُ فِيۡهِ مِنۡ رُّوۡحِىۡ فَقَعُوۡا لَهٗ سٰجِدِيۡنَ‏ 72 فَسَجَدَ الۡمَلٰٓٮِٕكَةُ كُلُّهُمۡ اَجۡمَعُوۡنَۙ‏ 73 اِلَّاۤ اِبۡلِيۡسَؕ اِسۡتَكۡبَرَ وَكَانَ مِنَ الۡكٰفِرِيۡنَ 74  قَالَ يٰۤـاِبۡلِيۡسُ مَا مَنَعَكَ اَنۡ تَسۡجُدَ لِمَا خَلَقۡتُ بِيَدَىَّ‌ ؕ اَسۡتَكۡبَرۡتَ اَمۡ كُنۡتَ مِنَ الۡعَالِيۡنَ‏   75 قَالَ اَنَا خَيۡرٌ مِّنۡهُ‌ ؕ خَلَقۡتَنِىۡ مِنۡ نَّارٍ وَّخَلَقۡتَهٗ مِنۡ طِيۡنٍ‏ 76 قَالَ فَاخۡرُجۡ مِنۡهَا فَاِنَّكَ رَجِيۡمٌ  ۖ‌ ۚ‏ 77 وَّاِنَّ عَلَيۡكَ لَعۡنَتِىۡۤ اِلٰى يَوۡمِ الدِّيۡنِ‏   78 قَالَ رَبِّ فَاَنۡظِرۡنِىۡۤ اِلٰى يَوۡمِ يُبۡعَثُوۡنَ‏ 79  قَالَ فَاِنَّكَ مِنَ الۡمُنۡظَرِيۡنَۙ‏ 80 اِلٰى يَوۡمِ الۡوَقۡتِ الۡمَعۡلُوۡمِ   81 قَالَ فَبِعِزَّتِكَ لَاُغۡوِيَنَّهُمۡ اَجۡمَعِيۡنَۙ‏ 82 اِلَّا عِبَادَكَ مِنۡهُمُ الۡمُخۡلَصِيۡنَ 83 قَالَ فَالۡحَقُّ  وَالۡحَقَّ اَ قُوۡلُ‌ ۚ‏ 84 لَاَمۡلَئَنَّ جَهَنَّمَ مِنۡكَ وَمِمَّنۡ تَبِعَكَ مِنۡهُمۡ اَجۡمَعِيۡنَ 85 قُلۡ مَاۤ اَسۡـَٔــلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ اَجۡرٍ وَّمَاۤ اَنَا مِنَ الۡمُتَكَلِّفِيۡنَ‏ 86 اِنۡ هُوَ اِلَّا ذِكۡرٌ لِّلۡعٰلَمِيۡنَ‏ 87  وَلَتَعۡلَمُنَّ نَبَاَهٗ بَعۡدَ حِيۡنِ‏ 88

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx