Fotnoter til Jonos

1: De kalte Profetenﷺ en trollmann fordi enhver som aksepterte islam, ble veldig imponert av Allahs ord (Koranen). Profetensﷺ budskap gjorde så sterkt inntrykk at de troende fortsatte å tro, selv om det kunne medføre fare for deres egne liv. De var forberedt på å isolere seg fra omverdenen og tåle all slags nød for troens skyld.

2: De som vil kunne dra nytte av Allahs tegn er de som frigjør seg fra fordommer og søker kunnskap ved hjelp av de egenskapene Allah har gitt dem, og de som oppriktig forsøker å unngå synd og å følge Den rette vei.

3: Når det sies at en bestemt nasjon ble tilintetgjort, betyr det ikke nødvendigvis at samfunnet ble totalt utryddet. Det kan antyde andre former for ødeleggelse, som for eksempel tap av nasjonens makt, ødeleggelse av sivilisasjonen og dens identitet, eller at samfunnet blir oppløst og assimilert i andre samfunn.

4: Profetenﷺ var ikke fremmed for folket i Mekka. Han ble født i Mekka og levde sitt liv blant dem fra barndommen til voksen alder. Folket i Mekka kjente livet, karakteren og moralen hans godt. Hvordan kunne de da virkelig beskylde ham for å ha diktet opp Koranen og si at han lyver om at den har blitt åpenbart ham fra Allah.

5: Ayahen sier at det ikke finnes noen talsmann i himlene eller på jorden som vil snakke til Allah på vegne av de ikke-troende.

6: Her poengteres det at saken ville blitt avgjort med en gang hvis Allah ikke hadde bestemt at dommen skulle bli gitt på gjenoppstandelsens dag.

7: De ikke-troende ble satt på prøve av Allah for å få dem til å innse at ingen av avgudene deres hadde makt til å redde dem fra denne motgangen. Makten til dette var bare hos Allah. Men med en gang motgangen ble borte, vendte de tilbake til vantro og berømmet sine avguder for å ha reddet dem fra prøvelsene.

8: Her sies det at Allah kaller mennesket til veien som fører til «fredens hus» i livet etter døden. Uttrykket dar-as-salam betyr «fredens hus» (paradiset), og de som lever der vil være uten frykt for ulykke, tap, sorg eller bekymringer.

9: Med «avgud» menes alt som sidestilles Allah, det være seg mennesker eller avbildninger/statuer. I denne ayahen sies det at avgudsdyrkerne vil forstå hvem de tilba som guder, og de falske gudene vil også se hvem som tilba dem.

10: Spørsmålet som stilles er «Hvordan vendes dere bort?» og ikke «Hvordan vender dere dere bort?» Dette viser at det måtte være noen som vendte menneskene bort fra Den rette vei. Derfor blir folket fortalt at de ikke blindt må følge de som villeder dem. De må bruke sin fornuft og reflektere.

11: Mange av de som utformet religionenes filosofier og lover, grunnla dem ikke på kunnskap, men kun på antagelser og gjetninger. De som fulgte disse religionene og deres verdslige ledere, gjorde dette kun ut fra formodningen om at deres ledere var mektige mennesker og derfor måtte ha rett. Derfor hadde deres forfedre og allmennheten fulgt dem.

12: Med «Boken» menes det her de samlede prinsippene og læresetningene i åpenbaringene fra Allah.

13: Siden enhver er ansvarlig for sine egne handlinger, har det ingen hensikt å delta i unødvendige diskusjoner. Hvis Profetenﷺ virkelig hadde funnet opp det han sa, ville han ha tatt konsekvensene av sine gale handlinger. På den andre siden, hvis hans motstandere benektet sannheten, kom ikke deres handlinger til å skade Profetenﷺ, men kun dem selv.

14: I denne sammenhengen menes det med ordet «døve» de som ikke har evnen til å lytte til det fornuftige. Dyr har også evnen til å høre, men den virkelige måten å høre på er når oppmerksomheten er rettet mot betydningen av det som blir sagt, og man er åpen for å godta det som er fornuftig.

15: Her er det arabiske ordet ummah oversatt til ordet «folk». Ordet ummah blir brukt både om de som mottar budskapet direkte fra en av Allahs profeter, og om de som har mottatt budskapet uten å ha en profet blant seg. Alle muslimer som lever etter profeten Muhammadsﷺ tid, blir ansett som en del av hans ummah. Derfor sier ayahen «En budbringer er sendt til hvert folk» og ikke «En budbringer er blant hvert folk.»

16: Det arabiske ordet rizq, oversatt til ordet «livsopphold», betyr ikke bare føde. Ordet brukes om alt som Allah har gitt mennesket, det være seg næring, eiendeler eller andre velsignelser.
17: Mennesker har tatt seg friheten til å bestemme hva som er lovlig og ulovlig, men i virkeligheten er det kun Forsørgeren av livsoppholdet som har rett til å sette grensene og bestemme lovene.
18: «Å tilskrive Allah noe falskt» kan blant annet bety: * Å påstå at Allah ikke har rett til å lage lover og fastsette regler for mennesket. * At en person tilskriver Allah det som han selv har gjort lovlig og ulovlig, men som han ikke kan finne noe belegg for i Allahs åpenbaringer. * At mennesker ut ifra egne ønsker gjør det lovlige ulovlig, og det ulovlige lovlig.

19: Mosas ؑmirakel ble kalt «trolldom» på grunn av den tydelige likheten mellom mirakler og trolldom. Men det er ikke tatt hensyn til de klare og markerte forskjellene mellom det som er karakteristisk for profetene og trollmennene. Har man noen gang sett en trollmann vise seg foran en tyrann og tale modig og fryktløst til ham slik som Mosa ؑgjorde? Han advarte farao om hans feil og inviterte ham til Den rette vei og gudsdyrkelse.

20: Under den fryktelige tiden da man ble utsatt for forfølgelser og andre grusomheter, var det kun et fåtall unge menn og kvinner som hadde mot til å anerkjenne Mosa ؑsom sin leder. Deres fedre og mødre, og de eldre i samfunnet turte ikke å følge og støtte sannhetens vei. For dem så den ut til å være full av farer og risikoer. De eldre fulgte det som var hensiktsmessig og lettvint og forsøkte å ta motet fra sine ungdommer ved å skremme dem med faraos vrede.
21: «Å bryte alle grenser» vil her si at de ikke nølte med å anvende de mest ondsinnede metodene for å nå sine mål.

22: Dette svaret ble gitt av «de unge» som hadde fulgt og adlydt profeten Mosa ؑ, ikke av israelittene som samfunn.

23: Utføringen av den rituelle bønnen (salah) hadde opphørt blant israelittene og de egyptiske troende som resultat av forfølgelse og undertrykking. Dette førte til at de ble splittet og ødela sin religiøse ånd. Derfor ble profeten Mosa ؑbefalt å gjenopprette systemet og bygge eller anskaffe noen hus i Egypt for å utføre fellesbønn. Å gjøre disse husene til bønneretning betyr at de skulle brukes for gudsdyrkelse og møter. Folket skulle heretter utføre bønn i fellesskap i stedet for å be hver for seg i sine hjem.

24: Dette var bønnen til profeten Mosa ؑi hans siste tid i Egypt da farao og adelen hans, selv etter å ha sett alle tegnene, strittet imot sannheten.

25: Selv om disse ordene ble gitt til Profetenﷺ, var de rettet mot de som tvilte på hans budskap. Det refereres til Bokens folk ettersom araberne var ukjent med de tidligere skriftene. Det fantes noen lærde blant Bokens folk som kjente de tidligere skriftene. De kunne bevitne at Koranens budskap var det samme som alle tidligere profeter hadde formidlet.

26: Dette viser at Allah ikke velsigner med tro de som ikke selv søker sannheten. Dette er de som lukker sine hjerter mot sannheten på grunn av fordommer, og som er helt fortapte i kjærlighet til denne verden og ikke tenker på livet etter døden.

27: Kommentatorene har forklart at Allah tilga assyrerne etter at de hadde sett den kommende straffen og begynt å tro. Dette var et unntak fordi profeten Jonos ؑhadde forlatt dem uten Allahs tillatelse etter å ha advart dem.