SURAH-INTRODUKSJON
10. Jonos (Jonas)
Åpenbaringssted: Mekka
Åpenbaringsrekkefølge: 51
Antall vers: 109
 
Denne surah’en får sitt navn fra vers 98 hvor det refereres til profeten Jonos (Jonas).
Tidspunkt for åpenbaring
Surah’en ble åpenbart i Mekka, og mest sannsynlig rett før profeten Muhammad emigrerte til Medina.
 
Emne
Surah’en handler om invitasjon til budskapet, samt påminnelse og advarsel.
Temaer
Følgende temaer er tatt opp:
1. Bevis på Allahs énhet (tauhid) og livet etter døden.
2. De misforståelsene som var en hindring for å akseptere læren om Allahs énhet og livet etter døden, blir tatt opp.
3. Tvil og innvendinger om Muhammads profetskap og det budskapet han formidler blir besvart.
4. Beskrivelser av livet etter døden blir gitt for å advare folk.
5. Det blir fortalt at livet i denne verden kun er en prøvelse, og tiden som er gitt er inntil døden inntreffer. Derfor bør man gjøre sitt beste for å oppnå sann kunnskap. Dette er den eneste anledningen til å akseptere budskapet som har blitt formidlet gjennom Muhammad og å ta imot veiledningen fra Koranen, som blir åpenbart til ham.
6. Det fortelles om straffen som de som nektet å tro på profeten Noh fikk, og straffen den mektige farao fikk da han prøvde å utslette Mosa og hans følge. Det fortelles også om da Allah benådet folket til profeten Jonos, som omfavnet budskapet etter at profeten Jonos hadde mistet alt håp med dem, bedt Allah om å straffe dem, og forlatt området i påvente av straffen.
7. Til slutt erklæres at Allah ikke tvinger noen til å tro. Allahs åpenbaringer kan ikke endres etter de vantros ønsker. De som følger det som er åpenbart vil få belønning, mens de som nekter vil forårsake sin egen undergang.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Jonos

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Alif-Lam-Ra. Dette er vers tilhørende Boken som er full av visdom og kunnskap. 1  Virker det merkelig for folk at Vi har åpenbart til en mann blant dem selv: for å advare (de likegyldige mennesker) og gi de troende den gode nyheten om at de kommer til å få ære og høy rang hos sin Herre. De som benektet sannheten, sa: «Det er opplagt at denne mannen er en trollmann1.» 2 Sannelig! Deres Herre er Allah, som skapte himlene og jorden i seks perioder. Så etablerte Han seg på tronen og styrer alt i universene. Ingen kan gå i forbønn for andre uten Hans tillatelse. Slik er Allah, deres Herre, så dyrk Ham. Vil dere da ikke ta til fornuft? 3 Dere skal alle vende tilbake til Ham. Dette er Allahs løfte som sannelig kommer til å oppfylles. Det er sannelig Han som skaper alt, og Han kommer til å gjenskape alle slik at Han kan gi rettferdig belønning til de som tror og gjør gode gjerninger. Mens de som ikke tror, skal få drikke kokende vann og gjennomgå en pinefull straff for sin forkastelse av den Guddommelige sannheten. 4 Det er Han som ga solen evnen til å skinne og månen lys. Han forordnet månens faser presist, slik at dere kan beregne år og tid ut fra dette. Allah har ikke skapt alt dette uten hensikt. Han gjør sine tegn tydelige for de som har kunnskap. 5 I vekslingen mellom natt og dag, og i alt Allah har skapt i himlene og på jorden, er det tegn for de som ønsker å bli skånet (mot uriktige tanker og handlinger).2 6 De som ikke forventer å møte Oss, de som er fornøyde og tilfredse med det verdslige livet og de som ignorerer Våre tegn, kommer sannelig til å 7 få sin endelige bopel i ilden som gjengjeldelse for sine ugjerninger. 8 De som tror (på sannhetene åpenbart i Boken) og gjør gode gjerninger, kommer sannelig til å bli ledet til Den rette vei av sin Herre på grunn av sin tro. Elver vil renne ved føttene deres i hagene fulle av velsignelser. 9 Der vil de rope ut: «Ære være Deg, vår Herre», og deres hilsen vil være: «Fred», og det de sier vil alltid ende med: «All lovprisning er for Allah, universenes Herre.» 10  Hadde Allah vært like rask til å gjengjelde (menneskenes synder) som de er til å be om verdslige goder, ville deres tid for lengst ha løpt ut. Vi lar de som ikke forventer å møte Oss, forville seg i sitt opprør. 11  (Mennesket er slik at) Når en prøvelse kommer over ham, roper han på Oss, liggende, sittende eller stående. Men straks Vi fjerner prøvelsen, oppfører han seg som om han aldri hadde ropt på Oss i den vanskelige tiden. Og slik virker overtredernes ugjerninger rimelige for dem selv. 12  Vi tilintetgjorde (mektige) nasjoner3 før dere da de overtrådte grensene og nektet å tro da deres budbringere kom til dem med klare tegn. Slik gjengjelder Vi forbryternes udåder. 13  Nå har Vi utnevnt dere som etterfølgere av dem på jorden, for å se hvordan dere oppfører dere. 14 Og når Våre klare åpenbaringer resiteres for dem, sier de som ikke forventer å møte Oss: «Bring oss en annen Koran, eller gjør endringer i denne.» (Muhammad!) Si til dem: «Jeg kan ikke gjøre endringer i denne av egen vilje. Jeg følger bare det som blir åpenbart for meg. Skulle jeg være ulydig mot min Herre, frykter jeg straffen på den fryktinngytende dagen.» 15 Si til dem: «Hvis Allah hadde ønsket det, ville jeg ikke ha resitert Koranen for dere, og Allah ville heller ikke ha latt dere vite om den. Jeg har tilbragt hele livet mitt blant dere før dette. Bruker dere ikke fornuft?»4 16 Hvem gjør større urett enn den som dikter opp en løgn og tilskriver den Allah, eller fornekter Hans tegn? De skyldige vil sannelig ikke få noen fremgang. 17 I tillegg til Allah tilber de dem som verken kan skade dem eller være til deres fordel, og de sier: «Disse kommer til å gå i forbønn for oss hos Allah.» Si til dem (Muhammad): «Forteller dere Allah om noe i himlene eller på jorden som Han ikke vet om?»5 Han er hellig og høyt hevet over det de sidestiller med Ham. 18 Alle menneskene var en gang ett eneste samfunn, men så ble de uenige (og formet ulike trosretninger og ritualer). Hadde ikke deres Herre allerede bestemt det, ville en avgjørende dom ha blitt avsagt for uenighetene deres.6 19 De sier: «Hvorfor ble ikke noe tegn sendt ned til Profeten fra hans Herre?» Fortell (slike mennesker): «Det som er i det skjulte, tilhører Allah. Så vent, og jeg venter med dere.» 20 Ikke lenge etter at Vi har vist barmhjertighet overfor et folk som har hatt motgang, begynner de å konspirere mot Våre tegn.7 Si til dem: «Allah er raskere til å planlegge (mottrekk). Englene Våre registrerer alle deres konspirasjoner.» 21 Det er Han som gjør at dere kan reise til lands og til havs. Og når dere har gått ombord i båtene, satt seil med gunstig vind og passasjerene gleder seg over en behagelig ferd, oppstår det plutselig en voldsom storm. Bølge etter bølge slår over dem fra alle sider, og passasjerene tror de er omringet fra alle kanter. Da roper de alle ut til Allah i full og oppriktig tro: «Hvis Du redder oss fra dette, vil vi sannelig være takknemlige.» 22 Men ikke lenge etter at Han redder dem, begår de overtredelser på jorden og blir urettferdige. Mennesker! Overtredelsene dere begår kommer bare til å skade dere selv. Dette er livets flyktige gleder (nyt dem mens dere kan). Men til slutt vil dere komme tilbake til Oss, og Vi skal fortelle dere hva dere gjorde. 23 Eksemplet på livet i denne verden (som har forført dere til forsømmelsen av Våre tegn) er som vannet Vi sender ned fra himmelen. Vannet fører til overflod av vegetasjoner på jorden som gir mat til mennesker og kveg. Men når jorden blomstrer på sitt beste og er pyntet med avlinger, og eierne tror de har full kontroll over åkrene sine, kommer Vår befaling om natten eller om dagen, og Vi ødelegger det som om det ikke var noe der dagen før. Slik gjør Vi Våre tegn klare for folk som reflekterer. 24 Men Allah tilkaller dere til fredens hus8 og veileder den Han vil til Den rette vei. 25 For de som gjør godt, er det en god belønning og enda mer; verken sorg eller fornedrelse vil dekke ansiktene deres. De er paradisets folk, og der skal de forbli 26 De som gjør onde handlinger vil bli gjengjeldt i samsvar med handlingene sine. Ydmykelsen skal bre seg over dem, og ingen vil kunne beskytte dem fra Allah. Mørket kommer til å dekke ansiktene deres, som om de var tilslørt av nattens dype mørke. Dette er ildens folk, og i den skal de være. 27 Og dagen Vi skal samle dem alle, kommer Vi til å si til avgudsdyrkerne: «Vent, både dere og deres avguder.» Så skal Vi fjerne fremmedhetens slør mellom dem.9 Avgudene vil si: «Det var ikke oss dere dyrket. 28 Allahs vitnesbyrd er tilstrekkelig mellom dere og oss om at vi var fullstendig uvitende om at dere dyrket oss.» 29 Da kommer alle til å smake gjengjeldelsen av sine tidligere handlinger. Alle vil bli sendt tilbake til Allah, deres sanne Herre, og alle løgnene de hadde diktet opp, kommer til å forsvinne. 30 Spør dem: «Hvem forsyner dere med livsopphold fra himmelen og jorden? Hvem har herredømme over hørselen og synet deres? Hvem bringer frem det levende fra det døde og det døde fra det levende? Hvem styrer alt i universene?» De vil sannelig si: «Allah.» Si: «Vil dere da ikke avstå (fra å gå imot sannheten)? 31 Da er jo Allah deres sanne Herre. Og hva annet blir igjen etter sannhet enn villfarelse? Hvordan vendes dere bort?10» 32 Slik oppfylles Herrens ord om overtrederne, at de ikke vil tro. 33 Spør dem: «Er det noen av deres avguder som skaper alt, og så gjentar det?» Fortell dem: «Det er Allah som skaper alt, og Han gjentar det: Hvordan blir dere da villedet?» 34 Spør dem: «Er det noen av avgudene deres som kan veilede dere til sannheten?» Si: «Det er Allah alene som veileder til sannheten.» Så hvem er mer verdig til å bli fulgt? Den som veileder til sannheten eller den som ikke kan finne Den rette veien selv, med mindre han selv blir veiledet av andre? Hva er galt med dere? For noen gale avgjørelser dere tar! 35 De fleste av dem følger kun antagelser,11 men antagelser kan ikke erstatte sannheten. Allah er velvitende om det de gjør. 36 Og denne Koranen er ikke slik at den kan skapes uten Allahs åpenbaringer og kunnskap. Den er en bekreftelse av tidligere åpenbaringer og en detaljert utdypning av Boken12. Den er uten tvil fra universenes Herre. 37 Sier de at Budbringeren selv har skapt Koranen? Si: «Hvis dere er sannferdige så bring frem ett eneste vers lik disse, og tilkall alle dere kan unntatt Allah for å hjelpe dere.» 38 Sannheten er at de fornektet det de ikke forsto og det endelige utfallet var ikke åpenbart for dem. På samme måte fornektet deres forfedre sannheten ved å si at den var falsk. Se hvordan det så gikk med de som gjorde urett. 39 Blant dem kommer noen til å tro, mens andre ikke vil det, og deres Herre kjenner godt de som skaper ugagn. 40 Og hvis de avviser deg som falsk, si: «Handlingene mine er for meg, og handlingene deres er for dere. Dere kommer ikke til å bli stilt til ansvar for mine handlinger, og jeg kommer ikke til å bli stilt til ansvar for deres.» 13 41 Blant dem er det noen som (tilsynelatende) hører på deg, men vil du få døve14 til å høre selv om de ikke forstår noen ting? 42 Og blant dem er det noen som ser mot deg. Men vil du vise de blinde veien selv om de ikke kan se noen ting? 43 Sannelig gjør ikke Allah urett mot mennesker; de gjør urett mot seg selv. 44 Den dagen Han samler alle menneskene, kommer de til å føle det som om de bare hadde levd en time for å bli kjent med hverandre. (Da vil de innse at) De som fornektet sannheten om å møte Allah var fullstendige tapere, og var ikke på Den rette vei. 45 Enten Vi lar deg se noe av straffen som Vi har truet dem med (mens du lever), eller om Vi kaller deg tilbake til Oss (før straffen rammer dem), skal de uansett vende tilbake til Oss. Allah er vitne til alt de gjør. 46 En budbringer er sendt til hvert folk,15 og etter at budbringeren deres er kommet, blir de dømt rettferdig, og det blir ikke gjort den minste urett. 47 De spør: «Når kommer dette til å skje, hvis det du truer oss med er sant?» 48 Fortell dem: «Jeg har ikke engang makt til å skade eller gagne meg selv, bortsett fra det Allah ønsker. Hvert folk har en bestemt tid. Og når tiden tar slutt, kan den verken bli utsatt eller fremskyndet én eneste time.» 49 Fortell dem: «Har dere tenkt over (hva dere vil gjøre) om Hans straff plutselig rammer dere om natten eller om dagen? Så hvorfor ønsker forbryterne å fremskynde dens ankomst? 50 Er det først når straffen rammer dere at dere vil tro på den? (Og når straffen vil overraske dere) Vil dere ønske å unnslippe den, selv om dere selv ønsket å fremskynde den?» 51 Da vil det bli sagt til overtrederne: «Smak nå den evigvarende straffen. Kan dere bli belønnet for annet enn deres gjerninger?» 52 De spør deg om det du sier er sant. Si: «Ja, ved min Herre, det er helt sant, og dere har ikke makt til å avverge straffen.» 53 Hvis enhver som gjør urett eide alt som er på jorden, ville de byttet det for å unnslippe straffen. Når de innser straffen, vil de føle en intens anger i hjertene sine. Men de vil bli dømt med full rettferdighet, og ingen urett vil bli gjort mot dem. 54 Alt som er i himlene og på jorden tilhører sannelig Allah. Og Allahs løfte er sant, men de fleste vet ikke det. 55 Det er Han som gir liv og død, og til Ham skal dere alle vende tilbake. 56 Mennesker! Nå har det kommet formaning til dere fra Herren. Den er en helbredelse for sykdommene i hjertene deres og en veiledning og nåde for de som tror. 57 Fortell dem (Profet): «Det er Allahs nåde og gavmildhet at Han har sendt denne (Boken) til deg. De bør glede seg over dette. Den er bedre enn alt de samler.» 58 Si: «Har dere noen gang tenkt over at dere av eget velbefinnende har erklært noe lovlig og noe ulovlig av alt det Allah har sendt for deres livsopphold16?»17 Spør dem: «Har Allah gitt dere tillatelse til dette, eller tilskriver dere Allah noe falskt?»18 59 Hvordan tror de som tilskriver Allah løgner at de vil bli behandlet på dommens dag? Allah er gavmild mot mennesker, men de fleste av dem er utakknemlige. 60 (Profet!) Uansett hva du gjør, om du resiterer fra Koranen eller hva enn dere (mennesker) gjør, er Vi vitne til alt dere er opptatt med. Ikke en gang den minste ting i himmelen eller på jorden, verken mindre eller større enn den, er skjult fra din Herre eller utelatt i en klar Bok. 61 Allahs venner har sannelig ingenting å frykte, og de skal heller ikke sørge. 62 De som tror og er gudfryktige 63 for dem er det glade budskap både i denne verden og i det neste livet. Allahs ord vil ikke endres. Dette er den største seieren. 64 (Profet!) Ikke la motstandernes ytringer gjøre deg trist. Sannelig er all ære for Allah. Han er Althørende, Allvitende. 65 Alle skapninger i himlene og på jorden tilhører sannelig Allah. De som påkaller andre ved siden av Allah, følger kun antagelser og gjetninger. 66 Det er Allah alene som har skapt natten slik at dere kan hvile, og skapt dagen som gir lys. I dette er det sannelig tegn for de som lytter (til Budbringerens kall). 67 De sier: «Allah har en sønn.» Ære være Ham. Han har ingen behov! Alt i himmelen og på jorden tilhører Ham. Har dere noen bevis som underbygger dette (at Allah har en sønn)? Tilskriver dere Allah noe dere ikke har noen kunnskap om? 68 Fortell dem (Muhammad): «De som dikter opp en løgn om Allah, kommer sannelig aldri til å lykkes. 69 De kan nyte livet i denne verden, men til slutt skal de komme tilbake til Oss, og da skal Vi la dem smake den harde straffen for deres mistro.» 70 Fortell dem historien om Noh da han sa til folket sitt: «Mitt folk! Hvis det er uoverkommelig for dere at jeg lever blant dere og forsøker å vekke dere fra uvitenheten ved å resitere Allahs åpenbaringer, så vit at jeg har lagt all min lit til Allah. Så legg en plan sammen med de dere sidestiller med Allah, uten å la noen del (av planen) være oversett. Sett den så til verks mot meg, og ikke gi meg noe spillerom. 71 Dere vendte dere bort fra min formaning (hvordan skadet dere da meg?). Jeg ba ikke om noen belønning fra dere, for min belønning er hos Allah, og jeg er beordret til å være av de som fullstendig underkaster seg (Ham).» 72 Men de fornektet ham (Noh) og kalte ham en løgner. Så reddet Vi ham og de som var sammen med ham i arken, og Vi gjorde dem til etterfølgere (som ledere i landet) og druknet alle de som kalte Våre vers for løgn. Se hva enden ble for de som hadde blitt advart (og fremdeles ikke trodde). 73 Etter Noh sendte Vi flere budbringere til hvert sitt folk. Budbringerne bragte klare tegn til sitt folk, men de ville ikke tro på det de tidligere hadde benektet. Slik forsegler Vi hjertene til de som overtrer. 74 Og etter dem sendte Vi Mosa og Haroon med Våre tegn til farao og hans ledere. Men de var arrogante. De var et ondt folk. 75 Og da sannheten kom til dem fra Oss, sa de: «Sannelig er dette ren trolldom.» 76 Mosa sa: «Sier dere dette om sannheten selv om den har kommet til dere? Er dette trolldom? Dere kaller dette trolldom selv om trollmenn aldri lykkes.»19 77 De svarte: «Har dere kommet for å vende oss bort fra våre forfedres vei, slik at dere to kan overta makten i landet? Vi skal aldri akseptere det dere to sier.» 78 Farao sa (til sine menn): «Bring hver eneste dyktige trollmann til meg.» 79 Og da trollmennene kom, sa Mosa til dem: «Kast det dere ønsker å kaste.» 80 Da de hadde kastet (sine staver og tau), sa Mosa: «Det dere har kastet er ren trolldom. Allah vil sannelig gjøre det til intet. Sannelig lar ikke Allah arbeidet til de som gjør urett bli vellykket. 81 Allah beviser sannheten med Sine ord, uansett hvor mye de skyldige måtte avsky det.» 82 Ingen trodde på Mosa, bortsett fra noen få unge blant hans folk,20 fordi de fryktet at farao og deres egne ledere skulle forfølge dem. Sannelig var farao mektig i landet og han var blant de som brøt alle grensene21 83 Mosa sa: «Mitt folk! Hvis dere tror på Allah og virkelig har underkastet dere (Ham), sett så all deres lit til Ham.» 84 De svarte: «Vi setter all vår lit til Allah. Vår Herre! Gjør oss ikke til en prøvelse for undertrykkerne, 85 og befri oss gjennom Din nåde fra de vantro.» 22 86 Og Vi ledet Mosa og hans bror (og sa): «Skaff noen hus i Egypt for ditt folk, gjør husene deres til bønneretning for dem å be i, etabler bønnen,23 og gi glade budskap til de troende.» 87 Mosa ba: «Vår Herre! Du skjenket farao og hans adel prakt og rikdom i livet på jorden. Vår Herre! Har Du gjort dette for at de skal kunne lede mennesker bort fra Din vei? Vår Herre! Tilintetgjør rikdommene deres, og herd hjertene deres slik at de ikke kan tro inntil de møter den smertefulle straffen.»24 88 Allah svarte: «Bønnen til dere begge har blitt akseptert. Så vær standhaftig, og ikke følg veien til de uvitende.» 89 Så ledet Vi Israels barn over havet, og farao og hans hær fulgte etter med intensjon om vold og urettferdighet, inntil farao holdt på å drukne og ropte: «Nå tror jeg på at det ikke finnes noen annen gud enn Han som Israels barn tror på, og jeg er også av de som underkaster seg Allah.» 90 (Da kom svaret:) «Nå tror du! Men tidligere var du ulydig og en av de som skapte ugagn. 91 Nå vil Vi kun bevare ditt lik slik at du kan være en advarsel for de som kommer etter deg; selv om mange mennesker er likegyldige overfor Våre advarsler.» 92 Vi bosatte Israels barn i et velsignet land og forsynte dem med alle slags gode ting. Det var ingen uenigheter blant dem før etter at kunnskapen (om sannheten) kom til dem. På gjenoppstandelsens dag vil din Herre sannelig avsi dom i det de var uenige om. 93 Dersom du nå er i tvil om det Vi har åpenbart deg, spør de som har lest skriften før deg. Dette er sannheten som er kommet til deg fra din Herre. Så bli aldri en av tvilerne, 94 ei heller av de som fornekter Allahs vers, for da vil du være blant taperne.25 95 De som din Herres ord har kommet imot,26 vil sannelig ikke tro i mot 96 selv om hvert eneste tegn kommer til dem, helt til de står ansikt til ansikt med den smertefulle straffen. 97 Har det noen gang skjedd at folket i en by har trodd etter å ha sett Allahs straff, og denne troen har hjulpet dem - unntatt folket til Jonos? Da de aksepterte troen, sparte Vi dem fra en fornedrende straff i denne verden,27 og Vi lot dem nyte livet for en periode. 98 Om din Herre hadde villet, hadde alle på jorden blitt troende. Vil du da tvinge folk til å tro? 99 Ingen kan tro uten Allahs tillatelse, og Allah legger avskyelighet over de som ikke anvender sin forstand. 100 Si til dem: «Se nøye på alt som er i himlene og på jorden.» Men ingen tegn eller advarsler kan være 101  Venter de på å få oppleve de fryktelige dagene som forgjengerne deres opplevde? Si til dem: “Vent - jeg venter også med dere.” 102 Så (når Allahs vrede rammer de onde), redder Vi Våre budbringere og de som tror. Vi har forpliktet Oss til å redde de troende. 103 (Profet!) Si til dem: «Folk! Hvis dere fremdeles er i tvil om min religion, vit at jeg ikke tilber de dere tilber utenom Allah. Jeg tilber kun Allah som forårsaker (alle) deres død. Jeg er blitt befalt om å være en av de som tror, 104 å utelukkende og oppriktig følge den sanne troen,28 og ikke være av de som sidestiller andre med Allah. 105 Påkall ikke andre enn Allah – de som ikke har noen makt til å verken gagne eller skade deg. For hvis du påkaller andre enn Allah, vil du være blant de som gjør urett. 106 Hvis Allah rammer deg med motgang, kan ingen andre enn Allah fjerne den; og dersom Han vil deg noe godt, kan ingen hindre Hans gavmildhet. Han skjenker godhet til de Han vil blant Sine tjenere. Han er Tilgivende, Nåderik.» 107 Si til dem (Muhammad): «Folk! Sannheten har kommet til dere fra deres Herre. De av dere som følger den sanne veiledningen, gjør dette for sitt eget beste. Og for den som avsporer, vil denne avsporingen være til egen skade. Jeg er ingen verge for dere.» 108 Og (Profet) følg det som er åpenbart deg, og forbli tålmodig helt til Allah kommer med Sin dom. Han er Den beste dommeren.» 109

سُوۡرَةُ یُونس

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

الٓر‌ تِلۡكَ اٰيٰتُ الۡكِتٰبِ الۡحَكِيۡمِ‏  1  اَكَانَ لِلنَّاسِ عَجَبًا اَنۡ اَوۡحَيۡنَاۤ اِلٰى رَجُلٍ مِّنۡهُمۡ اَنۡ اَنۡذِرِ النَّاسَ وَبَشِّرِ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡۤا اَنَّ لَهُمۡ قَدَمَ صِدۡقٍ عِنۡدَ رَبِّهِمۡؔ‌ؕ قَالَ الۡكٰفِرُوۡنَ اِنَّ هٰذَا لَسٰحِرٌ مُّبِيۡنٌ‏  2 اِنَّ رَبَّكُمُ اللّٰهُ الَّذِىۡ خَلَقَ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضَ فِىۡ سِتَّةِ اَيَّامٍ ثُمَّ اسۡتَوٰى عَلَى الۡعَرۡشِ‌ يُدَبِّرُ الۡاَمۡرَ‌ؕ مَا مِنۡ شَفِيۡعٍ اِلَّا مِنۡۢ بَعۡدِ اِذۡنِهٖ‌ ؕ ذٰ لِكُمُ اللّٰهُ رَبُّكُمۡ فَاعۡبُدُوۡهُ‌ ؕ اَفَلَا تَذَكَّرُوۡنَ‏  3 اِلَيۡهِ مَرۡجِعُكُمۡ جَمِيۡعًا ‌ؕ وَعۡدَ اللّٰهِ حَقًّا‌ ؕ اِنَّهٗ يَـبۡدَؤُا الۡخَـلۡقَ ثُمَّ يُعِيۡدُهٗ لِيَجۡزِىَ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ بِالۡقِسۡطِ‌ؕ وَالَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا لَهُمۡ شَرَابٌ مِّنۡ حَمِيۡمٍ وَّعَذَابٌ اَلِيۡمٌۢ بِمَا كَانُوۡا يَكۡفُرُوۡنَ‏  4 هُوَ الَّذِىۡ جَعَلَ الشَّمۡسَ ضِيَآءً وَّالۡقَمَرَ نُوۡرًا وَّقَدَّرَهٗ مَنَازِلَ لِتَعۡلَمُوۡا عَدَدَ السِّنِيۡنَ وَالۡحِسَابَ‌ؕ مَا خَلَقَ اللّٰهُ ذٰلِكَ اِلَّا بِالۡحَـقِّ‌ۚ يُفَصِّلُ الۡاٰيٰتِ لِقَوۡمٍ يَّعۡلَمُوۡنَ 5 اِنَّ فِى اخۡتِلَافِ الَّيۡلِ وَالنَّهَارِ وَمَا خَلَقَ اللّٰهُ فِى السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ لَاٰيٰتٍ لِّـقَوۡمٍ يَّتَّقُوۡنَ‏ 6 اِنَّ الَّذِيۡنَ لَا يَرۡجُوۡنَ لِقَآءَنَا وَرَضُوۡا بِالۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا وَاطۡمَاَنُّوۡا بِهَا وَالَّذِيۡنَ هُمۡ عَنۡ اٰيٰتِنَا غٰفِلُوۡنَۙ‏  7  اُولٰٓٮِٕكَ مَاۡوٰٮهُمُ النَّارُ بِمَا كَانُوۡا يَكۡسِبُوۡنَ‏ 8 اِنَّ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَ عَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ يَهۡدِيۡهِمۡ رَبُّهُمۡ بِاِيۡمَانِهِمۡ‌ۚ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهِمُ الۡاَنۡهٰرُ فِىۡ جَنّٰتِ النَّعِيۡمِ 9 دَعۡوٰٮهُمۡ فِيۡهَا سُبۡحٰنَكَ اللّٰهُمَّ وَ تَحِيَّـتُهُمۡ فِيۡهَا سَلٰمٌ‌ۚ وَاٰخِرُ دَعۡوٰٮهُمۡ اَنِ الۡحَمۡدُ لِلّٰهِ رَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَ‏  10 وَلَوۡ يُعَجِّلُ اللّٰهُ لِلنَّاسِ الشَّرَّ اسۡتِعۡجَالَهُمۡ بِالۡخَيۡرِ لَـقُضِىَ اِلَيۡهِمۡ اَجَلُهُمۡ‌ؕ فَنَذَرُ الَّذِيۡنَ لَا يَرۡجُوۡنَ لِقَآءَنَا فِىۡ طُغۡيَانِهِمۡ يَعۡمَهُوۡنَ‏ 11 وَاِذَا مَسَّ الۡاِنۡسَانَ الضُّرُّ دَعَانَا لِجَنۡۢبِهٖۤ اَوۡ قَاعِدًا اَوۡ قَآٮِٕمًا ۚ فَلَمَّا كَشَفۡنَا عَنۡهُ ضُرَّهٗ مَرَّ كَاَنۡ لَّمۡ يَدۡعُنَاۤ اِلٰى ضُرٍّ مَّسَّهٗ‌ؕ كَذٰلِكَ زُيِّنَ لِلۡمُسۡرِفِيۡنَ مَا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ 12 وَلَقَدۡ اَهۡلَـكۡنَا الۡـقُرُوۡنَ مِنۡ قَبۡلِكُمۡ لَمَّا ظَلَمُوۡا ‌ ۙ وَجَآءَتۡهُمۡ رُسُلُهُمۡ بِالۡبَيِّنٰتِ وَمَا كَانُوۡا لِيُـؤۡمِنُوۡا ‌ ؕ كَذٰلِكَ نَجۡزِى الۡقَوۡمَ الۡمُجۡرِمِيۡنَ 13 ثُمَّ جَعَلۡنٰكُمۡ خَلٰٓٮِٕفَ فِى الۡاَرۡضِ مِنۡۢ بَعۡدِهِمۡ لِنَـنۡظُرَ كَيۡفَ تَعۡمَلُوۡنَ‏ 14  وَاِذَا تُتۡلٰى عَلَيۡهِمۡ اٰيَاتُنَا بَيِّنٰتٍ‌ ۙ قَالَ الَّذِيۡنَ لَا يَرۡجُوۡنَ لِقَآءَنَا ائۡتِ بِقُرۡاٰنٍ غَيۡرِ هٰذَاۤ اَوۡ بَدِّلۡهُ‌ ؕ قُلۡ مَا يَكُوۡنُ لِىۡۤ اَنۡ اُبَدِّلَهٗ مِنۡ تِلۡقَآئِ نَـفۡسِىۡ ۚ اِنۡ اَتَّبِعُ اِلَّا مَا يُوۡحٰۤى اِلَىَّ‌ ۚ اِنِّىۡۤ اَخَافُ اِنۡ عَصَيۡتُ رَبِّىۡ عَذَابَ يَوۡمٍ عَظِيۡمٍ 15 قُلْ لَّوۡ شَآءَ اللّٰهُ مَا تَلَوۡتُهٗ عَلَيۡكُمۡ وَلَاۤ اَدۡرٰٮكُمۡ بِهٖ ‌ۖ  فَقَدۡ لَبِثۡتُ فِيۡكُمۡ عُمُرًا مِّنۡ قَبۡلِهٖ ؕ اَفَلَا تَعۡقِلُوۡنَ‏  16 فَمَنۡ اَظۡلَمُ مِمَّنِ افۡتَـرٰى عَلَى اللّٰهِ كَذِبًا اَوۡ كَذَّبَ بِاٰيٰتِهٖ ؕ اِنَّهٗ لَا يُفۡلِحُ الۡمُجۡرِمُوۡنَ‏ 17 وَيَعۡبُدُوۡنَ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ مَا لَا يَضُرُّهُمۡ وَلَا يَنۡفَعُهُمۡ وَيَقُوۡلُوۡنَ هٰٓؤُلَاۤءِ شُفَعَآؤُنَا عِنۡدَ اللّٰهِ‌ؕ قُلۡ اَتُـنَـبِّـــُٔوۡنَ اللّٰهَ بِمَا لَا يَعۡلَمُ فِى السَّمٰوٰتِ وَلَا فِى الۡاَرۡضِ‌ؕ سُبۡحٰنَهٗ وَتَعٰلٰى عَمَّا يُشۡرِكُوۡنَ 18  وَمَا كَانَ النَّاسُ اِلَّاۤ اُمَّةً وَّاحِدَةً فَاخۡتَلَفُوۡا‌ ؕ وَلَوۡلَا كَلِمَةٌ سَبَقَتۡ مِنۡ رَّبِّكَ لَـقُضِىَ بَيۡنَهُمۡ فِيۡمَا فِيۡهِ يَخۡتَلِفُوۡنَ 19 ‌وَيَقُوۡلُوۡنَ لَوۡلَاۤ اُنۡزِلَ عَلَيۡهِ اٰيَةٌ مِّنۡ رَّبِّهٖ‌ ۚ فَقُلۡ اِنَّمَا الۡغَيۡبُ لِلّٰهِ فَانْتَظِرُوۡا‌ ۚ اِنِّىۡ مَعَكُمۡ مِّنَ الۡمُنۡتَظِرِيۡنَ‏ 20 وَاِذَاۤ اَذَقۡنَا النَّاسَ رَحۡمَةً مِّنۡۢ بَعۡدِ ضَرَّآءَ مَسَّتۡهُمۡ اِذَا لَهُمۡ مَّكۡرٌ فِىۡۤ اٰيَاتِنَا‌ ؕ قُلِ اللّٰهُ اَسۡرَعُ مَكۡرًا‌ ؕ اِنَّ رُسُلَنَا يَكۡتُبُوۡنَ مَا تَمۡكُرُوۡنَ‏ 21 هُوَ الَّذِىۡ يُسَيِّرُكُمۡ فِى الۡبَرِّ وَالۡبَحۡرِ‌ؕ حَتّٰۤى اِذَا كُنۡتُمۡ فِى الۡفُلۡكِ ۚ وَ جَرَيۡنَ بِهِمۡ بِرِيۡحٍ طَيِّبَةٍ وَّفَرِحُوۡا بِهَا جَآءَتۡهَا رِيۡحٌ عَاصِفٌ وَّجَآءَهُمُ الۡمَوۡجُ مِنۡ كُلِّ مَكَانٍ وَّظَنُّوۡۤا اَنَّهُمۡ اُحِيۡطَ بِهِمۡ‌ ۙ دَعَوُا اللّٰهَ مُخۡلِصِيۡنَ لَـهُ الدِّيۡنَۙ  لَٮِٕنۡ اَنۡجَيۡتَـنَا مِنۡ هٰذِهٖ لَنَكُوۡنَنَّ مِنَ الشّٰكِرِيۡنَ‏ 22 فَلَمَّاۤ اَنۡجٰٮهُمۡ اِذَا هُمۡ يَبۡغُوۡنَ فِى الۡاَرۡضِ بِغَيۡرِ الۡحَـقِّ‌ ؕ يٰۤـاَ يُّهَا النَّاسُ اِنَّمَا بَغۡيُكُمۡ عَلٰٓى اَنۡفُسِكُمۡ‌ۙ مَّتَاعَ الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا‌ ثُمَّ اِلَـيۡنَا مَرۡجِعُكُمۡ فَنُنَبِّئُكُمۡ بِمَا كُنۡتُمۡ تَعۡمَلُوۡنَ‏ 23  اِنَّمَا مَثَلُ الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا كَمَآءٍ اَنۡزَلۡنٰهُ مِنَ السَّمَآءِ فَاخۡتَلَطَ بِهٖ نَبَاتُ الۡاَرۡضِ مِمَّا يَاۡكُلُ النَّاسُ وَالۡاَنۡعَامُؕ حَتّٰۤى اِذَاۤ اَخَذَتِ الۡاَرۡضُ زُخۡرُفَهَا وَازَّيَّنَتۡ وَظَنَّ اَهۡلُهَاۤ اَنَّهُمۡ قٰدِرُوۡنَ عَلَيۡهَاۤ ۙ اَتٰٮهَاۤ اَمۡرُنَا لَيۡلًا اَوۡ نَهَارًا فَجَعَلۡنٰهَا حَصِيۡدًا كَاَنۡ لَّمۡ تَغۡنَ بِالۡاَمۡسِ‌ ؕ كَذٰلِكَ نُـفَصِّلُ الۡاٰيٰتِ لِقَوۡمٍ يَّتَفَكَّرُوۡنَ 24  وَاللّٰهُ يَدۡعُوۡۤا اِلٰى دَارِ السَّلٰمِؕ وَيَهۡدِىۡ مَنۡ يَّشَآءُ اِلٰى صِرَاطٍ مُّسۡتَقِيۡمٍ‏ 25 لِلَّذِيۡنَ اَحۡسَنُوا الۡحُسۡنٰى وَزِيَادَةٌ ؕ وَلَا يَرۡهَقُ وُجُوۡهَهُمۡ قَتَرٌ وَّلَا ذِلَّـةٌ ‌ ؕ اُولٰٓٮِٕكَ اَصۡحٰبُ الۡجَـنَّةِ‌ ۚ هُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ‏ 26  وَالَّذِيۡنَ كَسَبُوا السَّيِّاٰتِ جَزَآءُ سَيِّئَةٍ ۢ بِمِثۡلِهَا ۙ وَتَرۡهَقُهُمۡ ذِلَّـةٌ  ؕ مَا لَهُمۡ مِّنَ اللّٰهِ مِنۡ عَاصِمٍ‌‌ ۚ كَاَنَّمَاۤ اُغۡشِيَتۡ وُجُوۡهُهُمۡ قِطَعًا مِّنَ الَّيۡلِ مُظۡلِمًا ‌ؕ اُولٰٓٮِٕكَ اَصۡحٰبُ النَّارِ‌ ؕ هُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ‏ 27  وَيَوۡمَ نَحۡشُرُهُمۡ جَمِيۡعًا ثُمَّ نَقُوۡلُ لِلَّذِيۡنَ اَشۡرَكُوۡا مَكَانَكُمۡ اَنۡتُمۡ وَشُرَكَآؤُكُمۡ‌ۚ فَزَيَّلۡنَا بَيۡنَهُمۡ‌ وَقَالَ شُرَكَآؤُهُمۡ مَّا كُنۡتُمۡ اِيَّانَا تَعۡبُدُوۡنَ 28  فَكَفٰى بِاللّٰهِ شَهِيۡدًۢا بَيۡنَـنَا وَبَيۡنَكُمۡ اِنۡ كُنَّا عَنۡ عِبَادَتِكُمۡ لَغٰفِلِيۡنَ‏ 29  هُنَالِكَ تَبۡلُوۡا كُلُّ نَفۡسٍ مَّاۤ اَسۡلَفَتۡ‌ وَرُدُّوۡۤا اِلَى اللّٰهِ مَوۡلٰٮهُمُ الۡحَـقِّ‌ وَضَلَّ عَنۡهُمۡ مَّا كَانُوۡا يَفۡتَرُوۡنَ‏ 30  قُلۡ مَنۡ يَّرۡزُقُكُمۡ مِّنَ السَّمَآءِ وَالۡاَرۡضِ اَمَّنۡ يَّمۡلِكُ السَّمۡعَ وَالۡاَبۡصَارَ وَ مَنۡ يُّخۡرِجُ الۡحَـىَّ مِنَ الۡمَيِّتِ وَيُخۡرِجُ الۡمَيِّتَ مِنَ الۡحَـىِّ وَمَنۡ يُّدَبِّرُ الۡاَمۡرَ‌ؕ فَسَيَـقُوۡلُوۡنَ اللّٰهُ‌ۚ فَقُلۡ اَفَلَا تَتَّقُوۡنَ‏ 31  فَذٰلِكُمُ اللّٰهُ رَبُّكُمُ الۡحَـقُّ ‌ ۚ فَمَاذَا بَعۡدَ الۡحَـقِّ اِلَّا الضَّلٰلُ‌‌ ۚ فَاَنّٰى تُصۡرَفُوۡنَ‏ 32  كَذٰلِكَ حَقَّتۡ كَلِمَتُ رَبِّكَ عَلَى الَّذِيۡنَ فَسَقُوۡۤا اَنَّهُمۡ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ 33  قُلۡ هَلۡ مِنۡ شُرَكَآٮِٕكُمۡ مَّنۡ يَّبۡدَؤُا الۡخَـلۡقَ ثُمَّ يُعِيۡدُهٗ‌ ؕ قُلِ اللّٰهُ يَـبۡدَؤُا الۡخَـلۡقَ ثُمَّ يُعِيۡدُهٗ‌ؕ فَاَنّٰى تُؤۡفَكُوۡنَ‏ 34  قُلۡ هَلۡ مِنۡ شُرَكَآٮِٕكُمۡ مَّنۡ يَّهۡدِىۡۤ اِلَى الۡحَـقِّ‌ؕ قُلِ اللّٰهُ يَهۡدِىۡ لِلۡحَقِّ‌ؕ اَفَمَنۡ يَّهۡدِىۡۤ اِلَى الۡحَقِّ اَحَقُّ اَنۡ يُّتَّبَعَ اَمَّنۡ لَّا يَهِدِّىۡۤ اِلَّاۤ اَنۡ يُّهۡدٰى‌ۚ فَمَا لَكُمۡ كَيۡفَ تَحۡكُمُوۡنَ 35  وَمَا يَتَّبِعُ اَكۡثَرُهُمۡ اِلَّا ظَنًّا ؕاِنَّ الظَّنَّ لَا يُغۡنِىۡ مِنَ الۡحَـقِّ شَيۡــًٔا‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ عَلِيۡمٌۢ بِمَا يَفۡعَلُوۡنَ 36 وَمَا كَانَ هٰذَا الۡقُرۡاٰنُ اَنۡ يُّفۡتَـرٰى مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ وَلٰـكِنۡ تَصۡدِيۡقَ الَّذِىۡ بَيۡنَ يَدَيۡهِ وَتَفۡصِيۡلَ الۡكِتٰبِ لَا رَيۡبَ فِيۡهِ مِنۡ رَّبِّ الۡعٰلَمِيۡنَ‏ 37 اَمۡ يَقُوۡلُوۡنَ افۡتَـرٰٮهُ‌ ؕ قُلۡ فَاۡتُوۡا بِسُوۡرَةٍ مِّثۡلِهٖ وَادۡعُوۡا مَنِ اسۡتَطَعۡتُمۡ مِّنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ اِنۡ كُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ 38  بَلۡ كَذَّبُوۡا بِمَا لَمۡ يُحِيۡطُوۡا بِعِلۡمِهٖ وَلَمَّا يَاۡتِهِمۡ تَاۡوِيۡلُهٗ ‌ؕ كَذٰلِكَ كَذَّبَ الَّذِيۡنَ مِنۡ قَبۡلِهِمۡ‌ فَانْظُرۡ كَيۡفَ كَانَ عَاقِبَةُ الظّٰلِمِيۡنَ 39 وَ مِنۡهُمۡ مَّنۡ يُّؤۡمِنُ بِهٖ وَمِنۡهُمۡ مَّنۡ لَّا يُؤۡمِنُ بِهٖ‌ؕ وَرَبُّكَ اَعۡلَمُ بِالۡمُفۡسِدِيۡنَ‏ 40 وَاِنۡ كَذَّبُوۡكَ فَقُلْ لِّىۡ عَمَلِىۡ وَلَـكُمۡ عَمَلُكُمۡ‌ۚ اَنۡـتُمۡ بَرِيۡٓــُٔوۡنَ مِمَّاۤ اَعۡمَلُ وَاَنَا بَرِىۡٓءٌ مِّمَّا تَعۡمَلُوۡنَ‏ 41 وَمِنۡهُمۡ مَّنۡ يَّسۡتَمِعُوۡنَ اِلَيۡكَ‌ؕ اَفَاَنۡتَ تُسۡمِعُ الصُّمَّ وَلَوۡ كَانُوۡا لَا يَعۡقِلُوۡنَ 42  وَمِنۡهُمۡ مَّنۡ يَّنۡظُرُ اِلَيۡكَ‌ ؕ اَفَاَنۡتَ تَهۡدِى الۡعُمۡىَ وَ لَوۡ كَانُوۡا لَا يُبۡصِرُوۡنَ‏  43  اِنَّ اللّٰهَ لَا يَظۡلِمُ النَّاسَ شَيۡــًٔا وَّلٰـكِنَّ النَّاسَ اَنۡفُسَهُمۡ يَظۡلِمُوۡنَ 44  وَيَوۡمَ يَحۡشُرُهُمۡ كَاَنۡ لَّمۡ يَلۡبَثُوۡۤا اِلَّا سَاعَةً مِّنَ النَّهَارِ يَتَعَارَفُوۡنَ بَيۡنَهُمۡ‌ؕ قَدۡ خَسِرَ الَّذِيۡنَ كَذَّبُوۡا بِلِقَآءِ اللّٰهِ وَمَا كَانُوۡا مُهۡتَدِيۡنَ 45  وَاِمَّا نُرِيَـنَّكَ بَعۡضَ الَّذِىۡ نَعِدُهُمۡ اَوۡ نَـتَوَفَّيَنَّكَ فَاِلَيۡنَا مَرۡجِعُهُمۡ ثُمَّ اللّٰهُ شَهِيۡدٌ عَلٰى مَا يَفۡعَلُوۡنَ‏ 46  وَلِكُلِّ اُمَّةٍ رَّسُوۡلٌ‌ ۚ فَاِذَا جَآءَ رَسُوۡلُهُمۡ قُضِىَ بَيۡنَهُمۡ بِالۡقِسۡطِ وَهُمۡ لَا يُظۡلَمُوۡنَ 47  وَيَقُوۡلُوۡنَ مَتٰى هٰذَا الۡوَعۡدُ اِنۡ كُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ‏ 48  قُلْ لَّاۤ اَمۡلِكُ لِنَفۡسِىۡ ضَرًّا وَّلَا نَفۡعًا اِلَّا مَا شَآءَ اللّٰهُؕ لِكُلِّ اُمَّةٍ اَجَلٌ‌ؕ اِذَا جَآءَ اَجَلُهُمۡ فَلَا يَسۡتَـاخِرُوۡنَ سَاعَةً‌ وَّلَا يَسۡتَقۡدِمُوۡنَ 49  قُلۡ اَرَءَيۡتُمۡ اِنۡ اَتٰٮكُمۡ عَذَابُهٗ بَيَاتًا اَوۡ نَهَارًا مَّاذَا يَسۡتَعۡجِلُ مِنۡهُ الۡمُجۡرِمُوۡنَ‏ 50 اَثُمَّ اِذَا مَا وَقَعَ اٰمَنۡتُمۡ بِهٖؕ اٰۤلْــٴٰـنَ وَقَدۡ كُنۡتُمۡ بِهٖ تَسۡتَعۡجِلُوۡنَ 51  ثُمَّ قِيۡلَ لِلَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡا ذُوۡقُوۡا عَذَابَ الۡخُـلۡدِ‌ۚ هَلۡ تُجۡزَوۡنَ اِلَّا بِمَا كُنۡتُمۡ تَكۡسِبُوۡنَ 52  وَيَسۡتَنۡۢبِـُٔوۡنَكَ اَحَقٌّ هُوَ‌ ؕؔ قُلۡ اِىۡ وَرَبِّىۡۤ اِنَّهٗ لَحَقٌّ ؔ‌ؕ وَمَاۤ اَنۡتُمۡ بِمُعۡجِزِيۡنَ‏ 53  وَلَوۡ اَنَّ لِكُلِّ نَفۡسٍ ظَلَمَتۡ مَا فِى الۡاَرۡضِ لَافۡتَدَتۡ بِهٖ‌ؕ وَاَسَرُّوا النَّدَامَةَ لَمَّا رَاَوُا الۡعَذَابَ‌ۚ وَقُضِىَ بَيۡنَهُمۡ بِالۡقِسۡطِ‌ وَهُمۡ لَا يُظۡلَمُوۡنَ 54  اَلَاۤ اِنَّ لِلّٰهِ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِؕ اَلَاۤ اِنَّ وَعۡدَ اللّٰهِ حَقٌّ وَّلٰـكِنَّ اَكۡثَرَهُمۡ لَا يَعۡلَمُوۡنَ‏ 55  هُوَ يُحۡىٖ وَيُمِيۡتُ وَاِلَيۡهِ تُرۡجَعُوۡنَ‏ 56  يٰۤاَيُّهَا النَّاسُ قَدۡ جَآءَتۡكُمۡ مَّوۡعِظَةٌ مِّنۡ رَّبِّكُمۡ وَشِفَآءٌ لِّمَا فِى الصُّدُوۡرِۙ  وَهُدًى وَّرَحۡمَةٌ لِّـلۡمُؤۡمِنِيۡنَ‏ 57  قُلۡ بِفَضۡلِ اللّٰهِ وَبِرَحۡمَتِهٖ فَبِذٰلِكَ فَلۡيَـفۡرَحُوۡا ؕ هُوَ خَيۡرٌ مِّمَّا يَجۡمَعُوۡنَ‏ 58  قُلۡ اَرَءَيۡتُمۡ مَّاۤ اَنۡزَلَ اللّٰهُ لَـكُمۡ مِّنۡ رِّزۡقٍ فَجَعَلۡتُمۡ مِّنۡهُ حَرَامًا وَّحَلٰلًا ؕ قُلۡ آٰللّٰهُ اَذِنَ لَـكُمۡ‌ اَمۡ عَلَى اللّٰهِ تَفۡتَرُوۡنَ‏ 59 وَمَا ظَنُّ الَّذِيۡنَ يَفۡتَرُوۡنَ عَلَى اللّٰهِ الۡكَذِبَ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ لَذُوۡ فَضۡلٍ عَلَى النَّاسِ وَلٰـكِنَّ اَكۡثَرَهُمۡ لَا يَشۡكُرُوۡنَ‏ 60  وَمَا تَكُوۡنُ فِىۡ شَاۡنٍ وَّمَا تَتۡلُوۡا مِنۡهُ مِنۡ قُرۡاٰنٍ وَّلَا تَعۡمَلُوۡنَ مِنۡ عَمَلٍ اِلَّا كُنَّا عَلَيۡكُمۡ شُهُوۡدًا اِذۡ تُفِيۡضُوۡنَ فِيۡهِ‌ؕ وَمَا يَعۡزُبُ عَنۡ رَّبِّكَ مِنۡ مِّثۡقَالِ ذَرَّةٍ فِى الۡاَرۡضِ وَلَا فِى السَّمَآءِ وَلَاۤ اَصۡغَرَ مِنۡ ذٰ لِكَ وَلَاۤ اَكۡبَرَ اِلَّا فِىۡ كِتٰبٍ مُّبِيۡنٍ‏ 61 اَلَاۤ اِنَّ اَوۡلِيَآءَ اللّٰهِ لَا خَوۡفٌ عَلَيۡهِمۡ وَلَا هُمۡ يَحۡزَنُوۡنَ ۖ ۚ‏ 62 الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَكَانُوۡا يَتَّقُوۡنَؕ‏ 63 لَهُمُ الۡبُشۡرٰى فِى الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا وَفِى الۡاٰخِرَةِ‌ؕ لَا تَبۡدِيۡلَ لِـكَلِمٰتِ اللّٰهِ‌ؕ ذٰلِكَ هُوَ الۡفَوۡزُ الۡعَظِيۡمُؕ‏ 64  وَلَا يَحۡزُنۡكَ قَوۡلُهُمۡ‌ۘ اِنَّ الۡعِزَّةَ لِلّٰهِ جَمِيۡعًا‌ ؕ هُوَ السَّمِيۡعُ الۡعَلِيۡمُ 65  اَلَاۤ اِنَّ لِلّٰهِ مَنۡ فِى السَّمٰوٰتِ وَمَنۡ فِى الۡاَرۡضِ‌ؕ وَمَا يَتَّبِعُ الَّذِيۡنَ يَدۡعُوۡنَ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ شُرَكَآءَ‌ ؕ اِنۡ يَّتَّبِعُوۡنَ اِلَّا الظَّنَّ وَاِنۡ هُمۡ اِلَّا يَخۡرُصُوۡنَ‏ 66 هُوَ الَّذِىۡ جَعَلَ لَـكُمُ الَّيۡلَ لِتَسۡكُنُوۡا فِيۡهِ وَالنَّهَارَ مُبۡصِرًا‌ ؕ اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاٰيٰتٍ لِّـقَوۡمٍ يَّسۡمَعُوۡنَ‏ 67  قَالُوۡا اتَّخَذَ اللّٰهُ وَلَدًا‌ سُبۡحٰنَهٗ‌ ؕ هُوَ الۡـغَنِىُّ‌ ؕ لَهٗ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَمَا فِى الۡاَرۡضِ ‌ؕ اِنۡ عِنۡدَكُمۡ مِّنۡ سُلۡطٰنٍۢ بِهٰذَا ؕ اَتَقُوۡلُوۡنَ عَلَى اللّٰهِ مَا لَا تَعۡلَمُوۡنَ 68  قُلۡ اِنَّ الَّذِيۡنَ يَفۡتَرُوۡنَ عَلَى اللّٰهِ الۡـكَذِبَ لَا يُفۡلِحُوۡنَؕ 69  مَتَاعٌ فِى الدُّنۡيَا ثُمَّ اِلَيۡنَا مَرۡجِعُهُمۡ ثُمَّ نُذِيۡقُهُمُ الۡعَذَابَ الشَّدِيۡدَ بِمَا كَانُوۡا يَكۡفُرُوۡنَ‏ 70  وَاتۡلُ عَلَيۡهِمۡ نَبَاَ نُوۡحٍ‌ۘ اِذۡ قَالَ لِقَوۡمِهٖ يٰقَوۡمِ اِنۡ كَانَ كَبُرَ عَلَيۡكُمۡ مَّقَامِىۡ وَتَذۡكِيۡرِىۡ بِاٰيٰتِ اللّٰهِ فَعَلَى اللّٰهِ تَوَكَّلۡتُ فَاَجۡمِعُوۡۤا اَمۡرَكُمۡ وَشُرَكَآءَكُمۡ ثُمَّ لَا يَكُنۡ اَمۡرُكُمۡ عَلَيۡكُمۡ غُمَّةً ثُمَّ اقۡضُوۡۤا اِلَىَّ وَ لَا تُنۡظِرُوۡنِ 71 فَاِنۡ تَوَلَّـيۡتُمۡ فَمَا سَاَلۡـتُكُمۡ مِّنۡ اَجۡرٍ‌ؕاِنۡ اَجۡرِىَ اِلَّا عَلَى اللّٰهِ‌ۙ وَاُمِرۡتُ اَنۡ اَكُوۡنَ مِنَ الۡمُسۡلِمِيۡنَ‏ 72  فَكَذَّبُوۡهُ فَنَجَّيۡنٰهُ وَمَنۡ مَّعَهٗ فِى الۡـفُلۡكِ وَجَعَلۡنٰهُمۡ خَلٰٓٮِٕفَ وَاَغۡرَقۡنَا الَّذِيۡنَ كَذَّبُوۡا بِاٰيٰتِنَا‌ ۚ فَانْظُرۡ كَيۡفَ كَانَ عَاقِبَةُ الۡمُنۡذَرِيۡنَ‏ 73 ثُمَّ بَعَثۡنَا مِنۡۢ بَعۡدِهٖ رُسُلًا اِلٰى قَوۡمِهِمۡ فَجَآءُوۡهُمۡ بِالۡبَيِّنٰتِ فَمَا كَانُوۡا لِيُؤۡمِنُوۡا بِمَا كَذَّبُوۡا بِهٖ مِنۡ قَبۡلُ‌ ؕ كَذٰلِكَ نَطۡبَعُ عَلٰى قُلُوۡبِ الۡمُعۡتَدِيۡنَ 74 ثُمَّ بَعَثۡنَا مِنۡۢ بَعۡدِهِمۡ مُّوۡسٰى وَهٰرُوۡنَ اِلٰى فِرۡعَوۡنَ وَمَلَاِ۫ ٮِٕهٖ بِاٰيٰتِنَا فَاسۡتَكۡبَرُوۡا وَكَانُوۡا قَوۡمًا مُّجۡرِمِيۡنَ‏ 75  فَلَمَّا جَآءَهُمُ الۡحَـقُّ مِنۡ عِنۡدِنَا قَالُوۡۤا اِنَّ هٰذَا لَسِحۡرٌ مُّبِيۡنٌ‏ 76  قَالَ مُوۡسٰٓى اَتَقُوۡلُوۡنَ لِلۡحَقِّ لَمَّا جَآءَكُمۡ‌ ؕ اَسِحۡرٌ هٰذَا ؕ وَلَا يُفۡلِحُ السَّاحِرُوۡنَ‏ 77 قَالُـوۡۤا اَجِئۡتَـنَا لِتَلۡفِتَـنَا عَمَّا وَجَدۡنَا عَلَيۡهِ اٰبَآءَنَا وَتَكُوۡنَ لَكُمَا الۡكِبۡرِيَآءُ فِى الۡاَرۡضِؕ وَمَا نَحۡنُ لَـكُمَا بِمُؤۡمِنِيۡنَ‏ 78  وَقَالَ فِرۡعَوۡنُ ائۡتُوۡنِىۡ بِكُلِّ سٰحِرٍ عَلِيۡمٍ 79  فَلَمَّا جَآءَ السَّحَرَةُ قَالَ لَهُمۡ مُّوۡسٰۤى اَلۡقُوۡا مَاۤ اَنۡتُمۡ مُّلۡقُوۡنَ‏ 80  فَلَمَّاۤ اَلۡقَوۡا قَالَ مُوۡسٰى مَا جِئۡتُمۡ بِهِۙ السِّحۡرُ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ سَيُبۡطِلُهٗ ؕ اِنَّ اللّٰهَ لَا يُصۡلِحُ عَمَلَ الۡمُفۡسِدِيۡنَ 81  وَيُحِقُّ اللّٰهُ الۡحَـقَّ بِكَلِمٰتِهٖ وَلَوۡ كَرِهَ الۡمُجۡرِمُوۡنَ‏ 82  فَمَاۤ اٰمَنَ لِمُوۡسٰٓى اِلَّا ذُرِّيَّةٌ مِّنۡ قَوۡمِهٖ عَلٰى خَوۡفٍ مِّنۡ فِرۡعَوۡنَ وَمَلَا۟ ٮِٕهِمۡ اَنۡ يَّفۡتِنَهُمۡ‌ ؕ وَاِنَّ فِرۡعَوۡنَ لَعَالٍ فِى الۡاَرۡضِ‌ ۚ وَاِنَّهٗ لَمِنَ الۡمُسۡرِفِيۡنَ‏ 83  وَقَالَ مُوۡسٰى يٰقَوۡمِ اِنۡ كُنۡتُمۡ اٰمَنۡتُمۡ بِاللّٰهِ فَعَلَيۡهِ تَوَكَّلُوۡاۤ اِنۡ كُنۡتُمۡ مُّسۡلِمِيۡنَ 84 فَقَالُوۡا عَلَى اللّٰهِ تَوَكَّلۡنَا‌ ۚ رَبَّنَا لَا تَجۡعَلۡنَا فِتۡنَةً لِّـلۡقَوۡمِ الظّٰلِمِيۡنَۙ‏ 85 وَنَجِّنَا بِرَحۡمَتِكَ مِنَ الۡقَوۡمِ الۡكٰفِرِيۡنَ 86  وَاَوۡحَيۡنَاۤ اِلَىٰ مُوۡسٰى وَاَخِيۡهِ اَنۡ تَبَوَّاٰ لِقَوۡمِكُمَا بِمِصۡرَ بُيُوۡتًا وَّاجۡعَلُوۡا بُيُوۡتَكُمۡ قِبۡلَةً وَّاَقِيۡمُوا الصَّلٰوةَ‌ ؕ وَبَشِّرِ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‏ 87 ‌وَقَالَ مُوۡسٰى رَبَّنَاۤ اِنَّكَ اٰتَيۡتَ فِرۡعَوۡنَ وَمَلَاَهٗ زِيۡنَةً وَّاَمۡوَالًا فِى الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا ۙ رَبَّنَا لِيُضِلُّوۡا عَنۡ سَبِيۡلِكَ‌ۚ رَبَّنَا اطۡمِسۡ عَلٰٓى اَمۡوَالِهِمۡ وَاشۡدُدۡ عَلٰى قُلُوۡبِهِمۡ فَلَا يُؤۡمِنُوۡا حَتّٰى يَرَوُا الۡعَذَابَ الۡاَ لِيۡمَ 88  قَالَ قَدۡ اُجِيۡبَتۡ دَّعۡوَتُكُمَا فَاسۡتَقِيۡمَا وَلَا تَتَّبِعٰٓنِّ سَبِيۡلَ الَّذِيۡنَ لَا يَعۡلَمُوۡنَ 89  وَجَاوَزۡنَا بِبَنِىۡۤ اِسۡرَآءِيۡلَ الۡبَحۡرَ فَاَتۡبـَعَهُمۡ فِرۡعَوۡنُ وَجُنُوۡدُهٗ بَغۡيًا وَّعَدۡوًا‌ ؕ حَتّٰۤى اِذَاۤ اَدۡرَكَهُ الۡغَرَقُ قَالَ اٰمَنۡتُ اَنَّهٗ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا الَّذِىۡۤ اٰمَنَتۡ بِهٖ بَنُوۡۤا اِسۡرَآءِيۡلَ وَ اَنَا مِنَ الۡمُسۡلِمِيۡنَ‏ 90  آٰلۡــٰٔنَ وَقَدۡ عَصَيۡتَ قَبۡلُ وَكُنۡتَ مِنَ الۡمُفۡسِدِيۡنَ‏ 91  فَالۡيَوۡمَ نُـنَجِّيۡكَ بِبَدَنِكَ لِتَكُوۡنَ لِمَنۡ خَلۡفَكَ اٰيَةً  ؕ وَاِنَّ كَثِيۡرًا مِّنَ النَّاسِ عَنۡ اٰيٰتِنَا لَغٰفِلُوۡنَ‏ 92  وَلَقَدۡ بَوَّاۡنَا بَنِىۡۤ اِسۡرَآءِيۡلَ مُبَوَّاَ صِدۡقٍ وَّرَزَقۡنٰهُمۡ مِّنَ الطَّيِّبٰتِ‌ۚ فَمَا اخۡتَلَفُوۡا حَتّٰى جَآءَهُمُ الۡعِلۡمُ‌ؕ اِنَّ رَبَّكَ يَقۡضِىۡ بَيۡنَهُمۡ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ فِيۡمَا كَانُوۡا فِيۡهِ يَخۡتَلِفُوۡنَ‏ 93  فَاِنۡ كُنۡتَ فِىۡ شَكٍّ مِّمَّاۤ اَنۡزَلۡنَاۤ اِلَيۡكَ فَسۡــَٔلِ الَّذِيۡنَ يَقۡرَءُوۡنَ الۡكِتٰبَ مِنۡ قَبۡلِكَ‌ۚ لَقَدۡ جَآءَكَ الۡحَقُّ مِنۡ رَّبِّكَ فَلَا تَكُوۡنَنَّ مِنَ الۡمُمۡتَرِيۡنَۙ‏ 94  وَلَا تَكُوۡنَنَّ مِنَ الَّذِيۡنَ كَذَّبُوۡا بِاٰيٰتِ اللّٰهِ فَتَكُوۡنَ مِنَ الۡخٰسِرِيۡنَ‏ 95  اِنَّ الَّذِيۡنَ حَقَّتۡ عَلَيۡهِمۡ كَلِمَتُ رَبِّكَ لَا يُؤۡمِنُوۡنَۙ‏ 96  وَلَوۡ جَآءَتۡهُمۡ كُلُّ اٰيَةٍ حَتّٰى يَرَوُا الۡعَذَابَ الۡاَ لِيۡمَ 97  فَلَوۡلَا كَانَتۡ قَرۡيَةٌ اٰمَنَتۡ فَنَفَعَهَاۤ اِيۡمَانُهَاۤ اِلَّا قَوۡمَ يُوۡنُسَ ۚؕ لَمَّاۤ اٰمَنُوۡا كَشَفۡنَا عَنۡهُمۡ عَذَابَ الۡخِزۡىِ فِى الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا وَمَتَّعۡنٰهُمۡ اِلٰى حِيۡنٍ‏ 98  وَلَوۡ شَآءَ رَبُّكَ لَاٰمَنَ مَنۡ فِى الۡاَرۡضِ كُلُّهُمۡ جَمِيۡعًا‌ ؕ اَفَاَنۡتَ تُكۡرِهُ النَّاسَ حَتّٰى يَكُوۡنُوۡا مُؤۡمِنِيۡنَ 99  وَمَا كَانَ لِنَفۡسٍ اَنۡ تُؤۡمِنَ اِلَّا بِاِذۡنِ اللّٰهِ‌ؕ وَيَجۡعَلُ الرِّجۡسَ عَلَى الَّذِيۡنَ لَا يَعۡقِلُوۡنَ‏ 100  قُلِ انْظُرُوۡا مَاذَا فِى السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ ‌ؕ وَمَا تُغۡنِى الۡاٰيٰتُ وَالنُّذُرُ عَنۡ قَوۡمٍ لَّا يُؤۡمِنُوۡنَ‏ 101  فَهَلۡ يَنۡتَظِرُوۡنَ اِلَّا مِثۡلَ اَيَّامِ الَّذِيۡنَ خَلَوۡا مِنۡ قَبۡلِهِمۡ‌ؕ قُلۡ فَانْتَظِرُوۡۤا اِنِّىۡ مَعَكُمۡ مِّنَ الۡمُنۡتَظِرِيۡنَ‏ 102 ثُمَّ نُنَجِّىۡ رُسُلَنَا وَالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا‌ كَذٰلِكَ‌ۚ حَقًّا عَلَيۡنَا نُـنۡجِ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‏ 103  قُلۡ يٰۤاَيُّهَا النَّاسُ اِنۡ كُنۡتُمۡ فِىۡ شَكٍّ مِّنۡ دِيۡنِىۡ فَلَاۤ اَعۡبُدُ الَّذِيۡنَ تَعۡبُدُوۡنَ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ وَلٰـكِنۡ اَعۡبُدُ اللّٰهَ الَّذِىۡ يَتَوَفّٰٮكُمۡ‌ ۖۚ‌ وَاُمِرۡتُ اَنۡ اَكُوۡنَ مِنَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَۙ 104 وَأَنۡ أَقِمۡ وَجۡهَكَ لِلدِّينِ حَنِيفً۬ا وَلَا تَكُونَنَّ مِنَ ٱلۡمُشۡرِكِينَ 105  وَلَا تَدۡعُ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ مَا لَا يَنۡفَعُكَ وَ لَا يَضُرُّكَ‌ۚ فَاِنۡ فَعَلۡتَ فَاِنَّكَ اِذًا مِّنَ الظّٰلِمِيۡنَ 106  وَاِنۡ يَّمۡسَسۡكَ اللّٰهُ بِضُرٍّ فَلَا كَاشِفَ لَهٗۤ اِلَّا هُوَ ‌ۚ وَاِنۡ يُّرِدۡكَ بِخَيۡرٍ فَلَا رَآدَّ لِفَضۡلِهٖ‌ ؕ يُصِيۡبُ بِهٖ مَنۡ يَّشَآءُ مِنۡ عِبَادِهٖ‌ ؕ وَهُوَ الۡغَفُوۡرُ الرَّحِيۡمُ 107  قُلۡ يٰۤاَيُّهَا النَّاسُ قَدۡ جَآءَكُمُ الۡحَـقُّ مِنۡ رَّبِّكُمۡ‌ۚ فَمَنِ اهۡتَدٰى فَاِنَّمَا يَهۡتَدِىۡ لِنَفۡسِهٖ‌ۚ وَمَنۡ ضَلَّ فَاِنَّمَا يَضِلُّ عَلَيۡهَا‌ۚ وَمَاۤ اَنَا عَلَيۡكُمۡ بِوَكِيۡلٍؕ‏ 108  وَاتَّبِعۡ مَا يُوۡحٰۤى اِلَيۡكَ وَاصۡبِرۡ حَتّٰى يَحۡكُمَ اللّٰهُ‌‌ ۖۚ وَهُوَ خَيۡرُ الۡحٰكِمِيۡنَ‏ 109

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx