Fotnoter til Hod

1: Begrepet «guddommelig befaling» er en oversettelse av det arabiske ordet kitab. På arabisk brukes ordet ikke bare om bok eller skrift, men også om befaling eller påbud. Ordet er blitt brukt flere steder i Koranen med denne betydningen.

2: I tiden bestemt for mennesket her på jorden vil Allah velsigne det med Sin gunst, sikre dets velstand, og gi fred og ro i sinnet slik at mennesket kan leve et respektabelt og ærefullt liv.
3: Jo høyere et menneske stiger i moral og gode gjerninger, desto høyere rang vil Allah gi personen. Enhver person som viser seg verdig en belønning, dvs. den som hjelper de trengende fysisk, økonomisk eller med et godt ord, blir belønnet av Allah.

4: De ikke-troende i Mekka vendte seg bort og prøvde å skjule seg fra Profetenﷺ hver gang de så ham. De prøvde sitt ytterste for å unngå å komme ansikt til ansikt med Profetenﷺ.

5: Vi kan ikke med sikkerhet si hva som menes med ordet «vann». Det kan ha samme betydning som vann slik vi kjenner det, eller det kan ha blitt brukt som et symbol på en flytende materie før den ble forandret til sin nåværende form. Det er også vanskelig å si hva som menes når det sies: «Tronen hans hvilte på vann.» Det kan bety: «Hans kongedømme var over vann (eller en flytende materie)».
6: Skapelsens hensikt er å sette menneskeheten på prøve.
7: De ikke-troende mente at det ikke vil være mulig for mennesket å gjenoppstå etter sin død. De påsto at de troende ble forhekset til å tro på det umulige.

8: "Et klart vitnesbyrd" i denne ayahen referer til Koranen, inklusivt Koranens mirakuløse egenskaper, som er tilstrekkelig som bevis på at dette er Allahs bok. Det refereres til Mosas bok fordi den inneholdt profetier om profeten Muhammadﷺ og Koranen.

9: Å dikte en løgn om Allah kan bety flere ting. Generelt vil det gjelde å si noe om Allah som ikke er sant. Dette kan også innebære å sidestille andre med Allah, eller å komme med usanne påstander om profetene eller skapelsen.
10: Dette vil bli sagt når de som diktet opp løgner om Allah blir framstilt for sin Herre på dommens dag.

11: På grunn av trass, urostifting og mangel på rettferdighet fra Nohs ؑfolk, besluttet Allah å ikke lede dem til Den rette vei. Han lot dem gå seg vill på de onde veiene de selv hadde valgt. Når Allah har tatt en slik beslutning, kan ingen lede dem til Den rette vei.

12: Dette viser hvor lett mennesker blir lurt når de kun ser overfladisk på hendelser. Noh ؑbygde arken på land, langt borte fra vann. Han ble spottet og gjort narr av fordi folk trodde han hadde blitt gal og senil. De kunne ikke forestille seg at båten virkelig ville flyte om noen dager. Men Noh ؑhadde kjennskap til virkeligheten og visste at det ville bli behov for båten i nær fremtid.

13: Ulike fortolkninger foreligger om denne ayahen og bruken av ordet «ovn». Ordet som er brukt i den arabiske teksten er at-tannur (en spesiell ovn). Floden startet fra at-tannur, og under denne begynte vann å fosse ut. Det begynte å regne kraftig, og samtidig begynte kilder å strømme ut overalt.
14: Her sies det at Noh ؑikke skulle ta om bord i båten de som var blitt merket som vantro i hans familie.

15: Judi-fjellet ligger nordøst for Ibn Umar øya i Kurdistan, og har det samme navnet i dag.

16: Nohs ؑsønn var ikke troende og hørte ikke på Allahs ord. Allah lærer Noh ؑat kriteriet for å bli reddet ikke er å være i slekt med noen, men å være troende og rettskaffen.

17: Her beskrives det at Noh ؑangrer etter at han ba Allah om noe han ikke visste var galt å be om.

18: Profeten Muhammadﷺ blir fortalt at han og hans følgesvenner til slutt vil lykkes, på samme måte som Noh ؑog hans følgesvenner gjorde. Profetenﷺ blir anmodet om å ikke miste motet på grunn av motgangen han og hans følgesvenner møtte. De skulle utføre sine oppgaver med tålmodighet og standhaftighet.

19: De ikke-troende antok at Hood ؑvar blitt rammet av galskap på grunn av blasfemi mot en av avgudene deres. De respekterte ham tidligere, men nå utsatte de ham for mishandling og steining.

20: Denne ayahen var rettet mot en stor misforståelse som fantes blant flergudsdyrkerne. Deres lærde villedet folk til å tro at Allah levde langt borte og var utilnærmelig. Det var derfor ikke mulig å oversende sine bønner til Ham og få svar, med mindre man ba om hjelp fra hellige skapninger som hadde adgang til Ham. Denne misforståelsen skapte alle slags guder og talsmenn mellom mennesket og Allah. Profeten Saleh ؑavviste denne falske antakelsen i sitt klare svar hvor han forteller at Allah er nær alle, og Han besvarer bønner. Det er derfor feil å anta at Han er langt borte fra folk, og at man ikke kan få svar på sine bønner ved å påkalle Ham direkte. Hver og en kan føle at Han er nær. Man kan hviske til Ham og man kan fremsette sine bønner direkte for Ham. Allah svarer på bønnene til alle sine tjenere.

21: Dette viser at englene hadde kommet til profeten Ibrahim ؑi menneskelig form uten å røpe sin identitet. Derfor tok profeten Ibrahim dem for å være fremmede og sørget straks for et måltid for dem.

22: Da profeten Ibrahim ؑså at gjestene ikke forsynte seg, ble han grepet av frykt fordi det var vanlig blant arabere å ikke akseptere gjestfrihet hos sine fiender. Han trodde derfor at hans gjester hadde kommet med fiendtlige hensikter.

23: Dette utsagnet betydde ikke at Sarah ؑtok nyheten som en ulykke, men dette var ord som ble brukt når noen ble overrasket.

24: Ordet «argumentere» som forekommer her viser at forholdet mellom Ibrahim ؑog Herren var preget av kjærlighet og nærhet. Ayahen viser hvordan Ibrahim ؑba til Herren om at den pinefulle straffen skulle bli tilbakeholdt fra Lots ؑfolk. Herren svarte at disse menneskene var helt uten godhet og deres forbrytelser hadde gått over alle grenser, så de kunne derfor ikke bli vist noen tilbakeholdenhet. Men Ibrahim ؑba igjen om at Allah skulle gi dem noe ekstra tid. Selv om bare lite godt var igjen hos dem, kunne det kanskje bære frukter.

25: Disse englene hadde kommet til profeten Lot ؑi form av vakre og velskapte gutter, og han var ikke klar over at de var engler. Derfor ble han bekymret og sorgfull, for han visste hvor ondt og skamløst folket hans var blitt.

26: Dette betyr ikke at profeten Lot ؑtilbød døtrene sine til dem. Med ordet «døtre» sikter Profeten ؑtil nasjonens kvinner og forteller at disse er «renere for dem.» Det som menes er at de skulle tilfredsstille begjærene sine på en naturlig og lovlig måte.

27: Hver stein var merket for å forårsake sin bestemte del av ødeleggelsen eller å treffe en bestemt forbryter.

28: Hvordan kunne profeten Shoaib ؑvære utakknemlig og erklære at de ikke-troendes avvik var i overenstemmelse med sannheten, når Herren hadde gitt ham kunnskap om sannheten og livets goder.

29: Her sies det at episoden med Lots ؑfolk skjedde i et tilgrensende område og i forholdsvis nær fortid, ca. 500-600 år tidligere.

30: Ordene «himlene» og «jorden» er enten brukt metaforisk, eller så sikter de til en annen himmel og jord enn den som eksisterer før dommens dag. Meningen er uansett at dette er en evigvarende tilstand, så sant Allah ikke bestemmer noe annet.