SURAH-INTRODUKSJON
11. Hood (Hod)
Åpenbaringssted: Mekka
Åpenbaringsrekkefølge: 52
Antall vers: 123
 
Surah’en har fått sitt navn etter Profeten Hood. Hans historie fortelles i vers 50-60. 
 
Tidsrom for åpenbaring
Denne surah’en ble sannsynligvis åpenbart rett etter surah Jonos.
 
Emne
Surah Hood har det samme emnet som surah Jonos, det vil si påminnelse, advarsel og invitasjon til budskapet. Forskjellen ligger i at advarslene er i et enda mer bestemt ordlag.
Fra Profetens tradisjoner fortelles det at innholdet i disse versene gjorde et veldig sterkt inntrykk på Profeten. Profeten og hans følgesvenner var i denne perioden offer for forfølgelse fra Quraishstammen, som hele tiden var bestemt på å gjøre det mest mulig vanskelig for den nye bevegelsen. Muhammad var engstelig for at tidsfristen som var gitt av Allah for folk til å endre seg snart ville løpe ut, og tiden da Allah bestemmer seg for å straffe dem snart kunne komme.
Budskap: Surah’ens budskap er at folk skal gi avkall på sin mistro og akseptere Allahs budskap. De skal adlyde Allahs Sendebud og leve sitt liv i den tro at de vil bli stilt til regnskap i livet etter døden for sine handlinger i dette livet.
Påminnelsen: Folk blir minnet om hvordan Allah straffet tidligere nasjoner gjennom historiene til de tidligere profetene og deres folk. Hensikten er å advare folk mot å følge samme vei og påkalle Allahs straff.
Advarselen: Allahs straff kan komme snart hvis de ikke aksepterer Allahs budskap. Det vil ikke hjelpe å angre når straffen er kommet. Da vil ingen bli spart fra straffen. Ikke en gang profetenes nærmeste slektninger.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Hod

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Alif-Lam-Ra. Dette er en guddommelig befaling1, hvis innhold er fastsatt og bestemt i detalj av den Vise, den Allvitende; 1 slik at dere ikke skal dyrke noen andre enn Allah. (Profet, si:) «Jeg er en advarer og en forkynner av gode nyheter til dere fra Ham. 2  Så be deres Herre om tilgivelse og vend dere til Ham i anger. Da vil Han gi dere gode levekår for en bestemt tid2, og gi av Sin godhet til enhver som gjør godt.3 Men hvis dere vender dere bort, frykter jeg en smertefull straff for dere på en fryktinngytende dag. 3 Til Allah skal dere alle vende tilbake, og Han har makt til å gjøre alt.» 4 Se! De vender seg bort for å gjemme seg fra ham.4 Selv når de dekker seg med klær, vet Allah godt hva de skjuler og hva de viser. Han kjenner hemmelighetene som er skjult i folks hjerter. 5 Det finnes ikke et eneste levende vesen på jorden som ikke er avhengig av Allah for sitt livsopphold. Han vet hvor det befinner seg og hvor dets endelige hvilested kommer til å være. Alt dette står oppført i en klar Bok. 6 Og det er Han som skapte himlene og jorden over seks perioder, mens tronen Hans hvilte på vann5, slik at Han kunne prøve dere for å se hvem av dere som gjør de beste gjerningene.6 (Muhammad) Hvis du forteller dem: «Dere kommer til å bli reist opp fra døden», vil de som ikke tror utbryte: «Dette er ren trolldom.7» 7 Og om Vi utsetter straffen en bestemt tid, sier de: «Hva forhindrer den (fra å komme nå)?» Sannelig, når straffens dag kommer skal ingen være i stand til å avverge den, og det de gjør narr av kommer til å omringe dem. 8 Hvis Vi noen gang viser mennesket barmhjertigheten Vår og så trekker den tilbake, blir han fortvilet og utakknemlig. 9  Og hvis Vi viser ham gunst etter at han har vært utsatt for elendighet, sier han: «Alle sorgene mine er borte», og han blir jublende og selvgod. 10 Men dette gjelder ikke de som er tålmodige og gjør gode gjerninger. De skal få Allahs tilgivelse og rikelig med belønning 11 Profet, ikke la det skje at du unnlater å resitere noe av det som har blitt åpenbart deg. Og ikke la det belaste deg når de sier: «Hvorfor har ingen skatt blitt sendt ned til ham?» eller: «Hvorfor har ingen engel kommet sammen med ham?». Du er bare en som advarer, mens Allah har alt i Sin makt. 12  Hvis de sier: «Han har selv diktet opp denne Boken», si til dem: «Hvis det er slik, skap da ti vers som ligner disse. Og be hvem som helst (av deres guder) om hjelp, unntatt Allah. Gjør det hvis dere er sannferdige. 13  Hvis de (gudene deres) ikke svarer når dere roper om hjelp, skal dere vite at denne Boken har blitt åpenbart med Allahs kunnskap, og at det ikke finnes noen sann gud utenom Ham. Vil dere da underkaste dere (denne sannheten)?» 14  Til de som bare ønsker det jordiske livet og dets gleder, vil Vi gi full belønning for deres gjerninger her (i dette livet), og ingenting vil bli trukket fra fortjenesten deres. 15 Disse kommer ikke til å få annet enn ild i livet etter døden. (Der vil de få vite at) Gjerningene deres i livet har vært verdiløse, og alt de har gjort har vært helt forgjeves. 16 (Kan disse være lik) De som hadde et klart vitnesbyrd fra sin Herre, et vitnesbyrd som også forkynnes av et vitne fra Ham, og som før dette ble bekreftet av Boken til Mosa som var en veiledning og en velsignelse. Slike mennesker vil sannelig tro. Og ilden vil være det lovede stedet for gruppene som fornekter dette. Så la det ikke være noen tvil, for dette er sannheten fra deres Herre, men de fleste mennesker tror ikke.8 17 Hvem er mer urettferdig enn den som dikter opp en løgn om Allah? 9 Slike mennesker vil bli ført foran sin Herre, og vitnene kommer til å si: «Dette er de som løy om sin Herre.» 10 Allahs forbannelse hviler over de urettferdige, 18 de som hindrer folk fra Allahs vei og forsøker å gjøre den vanskelig, og som ikke tror på livet etter døden. 19 De hadde ingen makt til å hindre Allahs plan på jorden, og de hadde ingen hjelpere mot Allah. Straffen deres vil bli fordoblet. De kunne verken høre eller se. 20 Disse forårsaket sitt eget tap, og alt det de hadde diktet opp sviktet dem. 21 De kommer utvilsomt til å være de største taperne i livet etter døden. 22 De som var troende og gjorde gode gjerninger, og som viet livet fullstendig til sin Herre, er paradisets folk, og der skal de forbli i all evighet. 23 Begge disse gruppene kan sammenlignes slik: Den ene er blind og døv, og den andre kan se og høre. Kan disse være like? Vil dere da ikke ta lærdom? 24 (Slik var omstendighetene da) Vi sendte Noh til folket sitt. (Han sa:) «Jeg er sendt til dere for å gi dere en klar advarsel; 25 dere skal ikke tilbe andre enn Allah, ellers frykter jeg for straffen deres på en smertefull dag.» 26 Lederne blant folket hans som nektet å tro på ham, svarte: «Vi anser deg som et vanlig menneske som oss selv. Det er bare de usleste blant oss som følger deg, og de gjør det uten å tenke. Vi ser ingenting i deg som gjør deg bedre enn oss, og vi tror heller at du er en løgner.» 27 Noh sa: «Mitt folk! Om jeg baserer meg på et klart bevis fra min Herre, som har velsignet meg med sin nåde, noe dere er blinde for – hvordan kan vi da påtvinge dere dette når dere er uvillige? 28 Mitt folk! Jeg ber ikke om noen belønning fra dere, min belønning er hos Allah. Jeg kommer ikke til å drive bort de som tror. Det er bestemt at de skal møte sin Herre, men jeg ser at dere oppfører dere som et uvitende folk. 29 Mitt folk! Hvis jeg skulle drive bort de troende, hvem skal da beskytte meg fra Allahs straff? Forstår dere ikke engang dette? 30 Jeg sier ikke til dere at jeg har skatter fra Allah, og jeg har heller ikke kunnskap om det skjulte. Jeg påstår ikke at jeg er en engel, og jeg sier heller ikke om de dere forakter at Allah ikke kommer til å skjenke dem noe godt. Allah vet best hva som er i hjertene deres. Hvis jeg sier noe slikt, vil jeg være en av overtrederne.» 31  De sa: «Noh, du har kranglet med oss, og krangelen har vart lenge nok. Hvis du snakker sant, bring nå straffen du truer oss med.» 32 Noh svarte: «Bare Allah vil bringe den (straffen) over dere hvis Han vil, og dere har ikke makt til å forhindre den. 33 Selv om jeg ønsker å gi dere gode råd, kommer det ikke til å hjelpe dere hvis Allah har bestemt at Han vil la dere gå i villfarelse.11 Han er deres Herre, og til Ham skal dere vende tilbake.» 34 Sier de (ikke-troende i Mekka) at han (Muhammad) har diktet opp alt dette selv? Si til dem: «Hvis jeg har funnet på dette selv skal skylden for det falle på meg, men jeg er ikke ansvarlig for forbrytelsene dere begår.» 35 Det ble åpenbart til Noh at ingen flere av hans folk kommer til å tro, unntatt de som allerede tror. Så vær ikke sorgfulle over hva de gjør, 36 men bygg arken under Vårt åsyn i samsvar med Vår åpenbaring. Og ikke be Meg tilgi de som har handlet ondt, for de er dømt til å drukne. 37  Mens Noh bygde arken, gjorde lederne av folket hans narr av ham hver gang de passerte. Noh sa: «Hvis dere ler av oss, så ler også vi av dere. 38 Snart vil dere få vite hvem som kommer til å bli møtt av en ydmykende straff og hvem som kommer til å bli påført en uendelig lidelse.»12 39  Slik var det inntil Vår befaling kom og vannet strømmet ut av ovnen 13. Da sa Vi: «Ta med ett par av hver dyreart. Ta også med din egen familie om bord, unntatt de som allerede er utpekt (som uverdige 14), og ta også med de som tror.» Men det var bare noen få som trodde sammen med Noh. 40 Noh sa: «Gå om bord i arken. I Allahs navn vil den fare og stoppe. Min Herre er sannelig svært Tilgivende, Nåderik.» 41  Arken drev med dem om bord blant bølger høye som fjell. Noh ropte til sønnen sin, som var et stykke unna: «Min sønn! Kom om bord med oss og ikke vær sammen med de som ikke tror.» 42 Sønnen svarte: «Jeg klatrer opp på et fjell, og det vil beskytte meg mot vannmassene.» Noh sa: «Ingen kan redde noen fra Allahs dom i dag, unntatt de Han vil vise nåde mot.» Så kom en bølge mellom dem, og han (sønnen) var blant de som druknet. 43 Og befalingen ble gitt; «Jord! Svelg vannet ditt! Himmel! Slutt å regne!» Deretter sank vannet ned i jorden. Befalingen ble utført, og arken la seg til hvile på Judi-fjellet 15. Og det ble erklært: «Bort med de som gjør urett!» 44 Noh ropte til sin Herre: «Min Herre! Sønnen min er av min familie. Sannelig er ditt løfte sant, og Du er den beste av de som dømmer.» 45 Noh fikk svar: «Noh! Han er ikke av din familie, hans handlinger er uriktige.16 Så ikke be meg om noe som du ikke har kjennskap til. Jeg formaner deg at du ikke oppfører deg som de uvitende.» 46 Noh sa: «Min Herre! Beskytt meg fra å be Deg om noe jeg ikke har kjennskap til.17 Hvis Du ikke tilgir meg og ikke viser meg nåde vil jeg være blant taperne.» 47 Det ble sagt: «Noh, gå i land. Måtte Vår fred og velsignelse være over deg og folket som er med deg. Men det finnes også folk som Vi vil la nyte livet en viss tid, og deretter skal en pinefull straff fra Oss ramme dem.» 48 (Muhammad!) Vi åpenbarer til deg hendelser som er ukjente. Verken du eller folket ditt visste om dette før nå. Så vær tålmodig. Enden vil være god for de gudfryktige.18 49 Og til Ad (-folket) sendte Vi deres bror, Hood. Han sa: «Mitt folk! Tjen Allah. Dere har ingen annen gud enn Ham. Dere har bare diktet opp løgner (om andre guder ved siden av Ham). 50 Mitt folk! Jeg ber dere ikke om noen belønning for dette. Belønningen min er hos Han som har skapt meg. Bruker dere ikke fornuft? 51 Og mitt folk, be deres Herre om tilgivelse og vend dere til Ham i anger. Han vil åpne himmelens porter for dere, og gjøre dere enda sterkere. Ikke vend dere bort som de skyldige.» 52 De sa: «Hood! Du har ikke gitt oss noe klart bevis, og vi vil ikke gi opp gudene våre bare fordi du sier det. Vi kommer ikke til å tro på deg. 53  Alt vi kan si er at noen av gudene våre har rammet deg med noe ondt.19» Hood svarte: «Jeg tar Allah som vitne, og dere burde også være vitne til at jeg ikke har noe å gjøre med at dere sidestiller 54  andre med Allah. Gå sammen og gjør deres ytterste mot meg, og ikke gi meg noe pusterom. 55 Jeg har full tillit til Allah, som er min Herre, og også deres Herre. Det finnes ingen levende skapning som Han ikke holder i luggen. Min Herres vei er sannelig rett. 56 hvis dere så vender dere bort (fra sannheten), vit da at jeg har overbrakt budskapet som jeg ble sendt hit med. Min Herre vil la et annet samfunn ta deres plass, og dere vil ikke være i stand til å skade Ham. Min Herre vokter alt.» 57 Og da dommen Vår falt, reddet Vi Hood og de som trodde med ham med vår barmhjertighet. Vi reddet dem fra en smertefull straff. 58  Slik var Ad-folket, de fornektet åpenbaringene fra sin Herre, var ulydige mot Hans budbringer og fulgte enhver tyrann som var sannhetens fiende. 59 De ble fordømt i denne verden, og det kommer de også til å bli på dommens dag. Se! Ad-folket trodde ikke på sin Herre! Se! Borte ble Ad, Hoods folk. 60  Og til Thamod-folket sendte vi deres bror, Saleh. Han sa: «Mitt folk, tjen Allah; dere har ingen gud utenom Ham. Han skapte dere fra jorden og gjorde den til deres oppholdssted. Så be om Hans tilgivelse og vend dere til Ham angrende. Sannelig er min Herre nær, og besvarer bønn.»20 61 De sa: «Saleh! Hittil har du vært en av oss som vi hadde høye forventninger til. Vil du nå forby oss å tilbe det våre forfedre tilba? Vi er i sterk tvil om det du kaller oss til.» 62 Saleh sa: «Mitt folk! Har dere tenkt over dette? Hvis jeg hadde et klart bevis fra min Herre og Han også velsignet meg med Sin nåde; hvem vil da redde meg fra Allahs straff hvis jeg deretter blir ulydig mot Ham? Dere kan ikke tilføre meg noe annet enn tap. 63 Mitt folk! Denne hunnkamelen fra Allah er et tegn for dere. Så la den få beite fritt på Allahs jord og ikke skad den, ellers vil en straff ramme dere i nær fremtid.» 64 Men de slaktet den. Så advarte Saleh dem: «Nyt livet i hjemmene deres i tre dager til. Dette er et løfte som ikke vil bli brutt.» 65 Og da dommen Vår falt, reddet Vi med Vår nåde Saleh og de somdelte hans tro fra ydmykelsen den dagen. Sannelig er deres Herre Sterk og Mektig. 66 Og et kraftig smell tok de som gjorde urett, og de ble liggende livløse i sine hjem, 67 som om de aldri hadde bodd der. Thamod-folket fornektet sin Herre! Sannelig ble Thamod tilintetgjort. 68  Sannelig kom budbringerne (englene) Våre til Ibrahim med gode nyheter. De hilste på ham og sa: «Fred være med deg.» Ibrahim svarte tilbake: «Fred være med dere også», og ikke lenge etter serverte han dem en stekt kalv.21 69 Da han så at de ikke forsynte seg, ble han mistenksom og grepet av frykt.22 De sa: «Ikke vær redd. Vi har blitt sendt til Lots folk.» 70  Ibrahims kone sto i nærheten, og da hun hørte dette smilte hun (og ble lettet). Vi ga henne den gode nyheten om (fødselen til) Ishaq, og etter Ishaq, (fødselen til) Jaqoob. 71 Hun sa: «Ve meg!23 Skal jeg føde barn nå som jeg er en gammel kvinne, og min mann også er gammel? Dette er veldig underlig.» 72 De sa: «Undres du over Allahs befaling? Husets folk! Allahs nåde og Hans velsignelse er over dere. Sannelig er Han Prisverdig, Majestetisk.» 73  Da frykten hos Ibrahim forsvant, og han hadde fått den gledelige nyheten (om en sønn), begynte han å argumentere med Oss om Lots folk.24 74 Ibrahim var sannelig mild, medfølende, og en som alltid vendte seg til Oss. 75 (Så sa englene Våre til ham:) «Ibrahim, avstå fra dette. Din Herres dom har sannelig kommet, og en straff som ikke kan avverges skal ramme dem.» 76 Og da englene Våre kom til Lot, ble han svært engstelig og urolig på grunn av deres ankomst, og han sa: «Dette er en forferdelig dag!»25 77 og folket hans kom løpende til huset hans (straks de fikk høre om de besøkende), for de var allerede vant til å gjøre avskyelige handlinger. Lot sa til dem: «Mitt folk, her er døtrene mine som er renere for dere.26 Så frykt Allah og ikke bring skam over meg når det gjelder mine gjester. Er det ikke et eneste rettledet menneske blant dere?» 78 De svarte: «Du vet utmerket at vi ikke er interessert i døtrene dine, og du vet også hva vi vil.»   79 Lot sa: «Jeg skulle ønske at jeg hadde makt til å sette dere på plass, eller at jeg kunne søke beskyttelse hos noe mektig.» 80 Da sa englene: «Lot, vi er engler sendt fra din Herre. Ditt folk kan ikke skade deg på noen måte, så reis herfra med familien din om natten, alle unntatt din kone. Og ingen av dere må snu dere for å se bakover. Det som skal ramme dem (som blir igjen), kommer også til å ramme henne. Om morgenen vil deres bestemte time komme. Er ikke morgenen nær?» 81 Og da Vår befaling kom, vendte Vi byen opp ned og lot teglstein regne ned på den i flere lag, 82 (hver stein) merket 27 av din Herre. Og en slik katastrofe er ikke langt unna de som gjør ondt. 83 Og Vi sendte deres bror Shoaib til Madian-folket. Han sa: «Mitt folk, tjen Allah, dere har ingen annen guddom enn Ham. Ikke juks på mål og vekt. Jeg ser at dere er velstående nå, men jeg frykter at det vil komme en dag der straffen vil omringe dere. 84 Mitt folk, gi riktig mål og vekt med rettferdighet; ikke bedra andre for deres verdier, og ikke spre elendighet på jorden. 85 Fortjenesten som Allah gir, er bedre for dere om dere er troende. Jeg er uansett ikke vokteren deres.» 86 De svarte: «Shoaib! Lærer din bønn deg at vi skal gi opp alle de guddommene som forfedrene våre dyrket eller at vi skal slutte å bruke rikdommen vår slik vi selv ønsker? Du er visst den eneste gavmilde og rettledede personen igjen.» 87  Shoaib sa: «Mitt folk! Tenk om jeg følger et klart bevis fra min Herre, og Han også har gitt meg gode vilkår (hvordan kan jeg da være utakknemlig mot Ham?).28 Og jeg ønsker slett ikke å utføre de onde handlingene som jeg forbyr dere. Det eneste jeg ønsker er å forbedre dere så langt jeg makter. Og for dette er jeg helt og holdent avhengig av Allahs hjelp. Jeg har satt all min lit til Ham, og jeg vender meg alltid til Ham. 88 Mitt folk, ikke la motstanden deres mot meg føre dere til undergang, slik at dere blir rammet av samme straff som folkene til Noh, Hood og Saleh. Og Lots folk er ikke langt fra dere.29 89 Søk deres Herres tilgivelse, og vend dere til Ham i anger. Min Herre er sannelig Nådig og Elskende.» 90 De svarte: «Shoaib! Vi forstår ikke mye av det du sier. Vi ser at du faktisk er maktesløs blant oss. Hadde det ikke vært for slekten din, ville vi ha steinet deg til døde for lenge siden, for du er ikke sterk nok til å rå over oss.» 91 Shoaib sa: «Mitt folk! Er slekten min mektigere for dere enn Allah, slik at dere ignorerer Ham (og har mer frykt for dem enn Allah)? Sannelig omfatter Allah alt dere gjør. 92 Mitt folk, fortsett med det dere gjør, og jeg vil også fortsette (med det jeg gjør). Snart får dere vite hvem som vil bli rammet av en fornedrende straff, og hvem som er løgneren. Så vent, og jeg skal også vente med dere.» 93 Og da dommen Vår falt, reddet Vi Shoaib og de troende med ham av Vår nåde. De urettferdige ble tatt av det fryktelige smellet (av Allahs straff), slik at de ble liggende livløse i sine hjem, 94 som om de aldri hadde levd der. Så, borte ble Madian-folket slik som Thamud-folket ble fjernet. 95 Vi sendte Mosa med Våre budskap og en klar myndighet. 96 overfor farao og hans adelsmenn. Men de fulgte befalingen fra farao selv om faraos befaling ikke var riktig. 97 Han kommer til å gå foran sitt folk på gjenoppstandelsens dag, og lede dem til ilden. For et fryktelig endested å bli ledet til. 98 De ble forfulgt av forbannelse i denne verden, og vil også bli det på gjenoppstandelsens dag. For en forferdelig belønning å få. 99 Dette er historiene til noen byer som Vi forteller deg. Noen av dem står fremdeles, mens andre er jevnet med jorden. 100  Vi gjorde ikke urett mot dem, men de gjorde urett mot seg selv. Gudene deres, som de påkalte i stedet for Allah, kunne ikke være til noen hjelp for dem da din Herres dom falt. De (deres medguder) økte ikke annet enn ødeleggelsen deres. 101 Slik er Herrens grep når Han tar tak om en syndig by. Grepet Hans er fryktelig og smertefullt. 102 Sannelig er det i dette et tegn for dem som frykter straffen i livet etter døden. Det vil komme en dag da alle mennesker skal bli samlet; en dag som vil bli bevitnet av alle. 103  Vi skal ikke utsette den utover den fastsatte tiden. 104 Og når dagen kommer, vil ingen våge å si et ord uten Allahs tillatelse. Da skal noen mennesker være fordømte og noen velsignede. 105 De fordømte kommer til å havne i helvete. Der skal de stønne og pese, 106 og der skal de forbli så lenge himlene og jorden består, med mindre din Herre vil noe annet.30 Sannelig gjør din Herre hva Han vil. 107 Og de velsignede skal leve i paradiset så lenge himlene og jorden består, med mindre din Herre vil noe annet. De skal nyte en evigvarende velsignelse. 108 (Profet!) Ikke vær i tvil om hvem de tilber, for de tilber dem som deres fedre tilba tidligere. Og Vi skal (tross dette) gi dem deres fulle del, uten at noe blir trukket fra.   109 Og sannelig ga Vi Mosa Boken tidligere, og det oppsto uenigheter om den (på samme måte som det er uenigheter om hvordan denne Boken er blitt åpenbart til deg). Hvis en beslutning ikke hadde blitt tatt på forhånd av din Herre, ville en dom falt for lenge siden angående deres uenighet. De er sannelig i tvil og usikkerhet angående dette. 110  Og sannelig skal din Herre gjengjelde alle fullt og helt for handlingene deres. For han vet utvilsomt om alt de gjør. 111 (Muhammad!) Forbli derfor standhaftig i å følge Den rette vei, og la også de som har vendt tilbake med deg (til tro og lydighet) følge Den rette vei, slik du ble befalt. Og overtre ikke grensene (til Allahs tilbedelse), for sannelig ser Han alt dere gjør. 112 Ikke hell mot de urettferdige, ellers vil ilden gripe dere. Dere har ingen beskyttere unntatt Allah, og dere får ikke hjelp fra noe hold. 113 Oppretthold bønnen ved begynnelsen og slutten på dagen og i nattens første timer. Sannheten er at de gode gjerningene fjerner de dårlige. Dette er en påminnelse for de som husker Allah. 114 Og vær tålmodig, for Allah lar aldri belønningen gå tapt for de som gjør godt. 115  Hvorfor var det ingen rettferdige mennesker som kunne hindre andre fra å skape ugagn på jorden blant de tidligere generasjonene? Og om slike mennesker fantes, var de kun noen få, og vi reddet dem fra sitt folk, mens synderne fortsatte å løpe etter fornøyelsene de hadde blitt tildelt, og ble fortapt i synd. 116  Deres Herre er ikke slik at Han urettmessig tilintetgjør menneskelige bosetninger mens beboerne er på rett vei. 117 Hadde din Herre ønsket, ville Han sannelig ha skapt hele menneskeheten som ett samfunn. Men de vil ikke slutte å være uenige. 118 Dette gjelder alle, bortsett fra de Allah har skjenket Sin nåde. Og det er for dette (utøvelsen av fri vilje) at Gud har skapt dem. Og din Herres ord skal bli oppfylt: «Sannelig vil Jeg fylle helvete med både djinn og mennesker.» 119  (Muhammad!) Vi forteller disse historiene om budbringere til deg, slik at Vi kan styrke ditt hjerte. I disse historiene har du fått kunnskap om sannheten, og de troende har fått formaning og en sterk påminnelse. 120 Og si til de som ikke tror: «Gjør som dere vil, og vi gjør som vi vil. 121 Og vent til alt ender, vi venter også.» 122 Alt som er skjult i himlene og på jorden er i Allahs makt, og alle saker skal tilbake til Ham. Så (Profet) tilbe Ham, og sett all din lit til Ham. Din Herre er ikke uvitende om det dere gjør. 123

سُوۡرَةُ هُود

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

الٓرٰ‌ كِتٰبٌ اُحۡكِمَتۡ اٰيٰـتُهٗ ثُمَّ فُصِّلَتۡ مِنۡ لَّدُنۡ حَكِيۡمٍ خَبِيۡرٍۙ‏  1 اَلَّا تَعۡبُدُوۡۤا اِلَّا اللّٰهَ‌ ؕ اِنَّنِىۡ لَـكُمۡ مِّنۡهُ نَذِيۡرٌ وَّبَشِيۡرٌ ۙ 2 وَّاَنِ اسۡتَغۡفِرُوۡا رَبَّكُمۡ ثُمَّ تُوۡبُوۡۤا اِلَيۡهِ يُمَتِّعۡكُمۡ مَّتَاعًا حَسَنًا اِلٰٓى اَجَلٍ مُّسَمًّى وَ يُؤۡتِ كُلَّ ذِىۡ فَضۡلٍ فَضۡلَهٗ ‌ؕ وَاِنۡ تَوَلَّوۡا فَاِنِّىۡۤ اَخَافُ عَلَيۡكُمۡ عَذَابَ يَوۡمٍ كَبِيۡرٍ 3 اِلَى اللّٰهِ مَرۡجِعُكُمۡ‌ۚ وَهُوَ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ قَدِيۡرٌ‏ 4 اَلَاۤ اِنَّهُمۡ يَثۡنُوۡنَ صُدُوۡرَهُمۡ لِيَسۡتَخۡفُوۡا مِنۡهُ‌ؕ اَلَا حِيۡنَ يَسۡتَغۡشُوۡنَ ثِيَابَهُمۡۙ يَعۡلَمُ مَا يُسِرُّوۡنَ وَمَا يُعۡلِنُوۡنَ‌ۚ اِنَّهٗ عَلِيۡمٌۢ بِذَاتِ الصُّدُوۡرِ‏  5 وَمَا مِنۡ دَآ بَّةٍ فِى الۡاَرۡضِ اِلَّا عَلَى اللّٰهِ رِزۡقُهَا وَ يَعۡلَمُ مُسۡتَقَرَّهَا وَمُسۡتَوۡدَعَهَا‌ؕ كُلٌّ فِىۡ كِتٰبٍ مُّبِيۡ 6  وَ هُوَ الَّذِىۡ خَلَقَ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضَ فِىۡ سِتَّةِ اَ يَّامٍ وَّكَانَ عَرۡشُهٗ عَلَى الۡمَآءِ لِيَبۡلُوَكُمۡ اَيُّكُمۡ اَحۡسَنُ عَمَلًا ؕ وَلَٮِٕنۡ قُلۡتَ اِنَّكُمۡ مَّبۡعُوۡثُوۡنَ مِنۡۢ بَعۡدِ الۡمَوۡتِ لَيَـقُوۡلَنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡۤا اِنۡ هٰذَاۤ اِلَّا سِحۡرٌ مُّبِيۡنٌ‏ 7 وَلَٮِٕنۡ اَخَّرۡنَا عَنۡهُمُ الۡعَذَابَ اِلٰٓى اُمَّةٍ مَّعۡدُوۡدَةٍ لَّيَـقُوۡلُنَّ مَا يَحۡبِسُهٗؕ اَلَا يَوۡمَ يَاۡتِيۡهِمۡ لَـيۡسَ مَصۡرُوۡفًا عَنۡهُمۡ وَحَاقَ بِهِمۡ مَّا كَانُوۡا بِهٖ يَسۡتَهۡزِءُوۡنَ‏  8 وَلَٮِٕنۡ اَذَقۡنَا الۡاِنۡسَانَ مِنَّا رَحۡمَةً ثُمَّ نَزَعۡنٰهَا مِنۡهُ‌ۚ اِنَّهٗ لَيَـــُٔوۡسٌ كَفُوۡرٌ 9 وَلَٮِٕنۡ اَذَقۡنٰهُ نَـعۡمَآءَ بَعۡدَ ضَرَّآءَ مَسَّتۡهُ لَيَـقُوۡلَنَّ ذَهَبَ السَّيِّاٰتُ عَنِّىۡ‌ ؕ اِنَّهٗ لَـفَرِحٌ فَخُوۡرٌۙ‏ 10 اِلَّا الَّذِيۡنَ صَبَرُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِؕ اُولٰٓٮِٕكَ لَهُمۡ مَّغۡفِرَةٌ وَّاَجۡرٌ كَبِيۡرٌ 11 فَلَعَلَّكَ تَارِكٌۢ بَعۡضَ مَا يُوۡحٰٓى اِلَيۡكَ وَضَآٮِٕقٌ ۢ بِهٖ صَدۡرُكَ اَنۡ يَّقُوۡلُوۡا لَوۡلَاۤ اُنۡزِلَ عَلَيۡهِ كَنۡزٌ اَوۡ جَآءَ مَعَهٗ مَلَكٌ‌ ؕ اِنَّمَاۤ اَنۡتَ نَذِيۡرٌ‌ ؕ وَاللّٰهُ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ وَّكِيۡلٌ ؕ‏ 12   اَمۡ يَقُوۡلُوۡنَ افۡتَـرٰٮهُ‌ ؕ قُلۡ فَاۡتُوۡا بِعَشۡرِ سُوَرٍ مِّثۡلِهٖ مُفۡتَرَيٰتٍ وَّ ادۡعُوۡا مَنِ اسۡتَطَعۡتُمۡ مِّنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ اِنۡ كُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ 13 فَاِلَّمۡ يَسۡتَجِيۡبُوۡا لَـكُمۡ فَاعۡلَمُوۡۤا اَنَّمَاۤ اُنۡزِلَ بِعِلۡمِ اللّٰهِ وَاَنۡ لَّاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَ‌ۚ فَهَلۡ اَنۡتُمۡ مُّسۡلِمُوۡنَ 14 مَنۡ كَانَ يُرِيۡدُ الۡحَيٰوةَ الدُّنۡيَا وَ زِيۡنَتَهَا نُوَفِّ اِلَيۡهِمۡ اَعۡمَالَهُمۡ فِيۡهَا وَهُمۡ فِيۡهَا لَا يُبۡخَسُوۡنَ 15 اُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ لَـيۡسَ لَهُمۡ فِىۡ الۡاٰخِرَةِ اِلَّا النَّارُ‌ ‌ۖ  وَحَبِطَ مَا صَنَعُوۡا فِيۡهَا وَبٰطِلٌ مَّا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ 16  اَفَمَنۡ كَانَ عَلٰى بَيِّنَةٍ مِّنۡ رَّبِّهٖ وَيَتۡلُوۡهُ شَاهِدٌ مِّنۡهُ وَمِنۡ قَبۡلِهٖ كِتٰبُ مُوۡسٰٓى اِمَامًا وَّرَحۡمَةً‌  ؕ اُولٰٓٮِٕكَ يُؤۡمِنُوۡنَ بِهٖ‌ ؕ وَمَنۡ يَّكۡفُرۡ بِهٖ مِنَ الۡاَحۡزَابِ فَالنَّارُ مَوۡعِدُهٗ‌ ۚ فَلَا تَكُ فِىۡ مِرۡيَةٍ مِّنۡهُ‌ اِنَّهُ الۡحَـقُّ مِنۡ رَّبِّكَ وَلٰـكِنَّ اَكۡثَرَ النَّاسِ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ 17 ‏   وَمَنۡ اَظۡلَمُ مِمَّنِ افۡتَـرٰى عَلَى اللّٰهِ كَذِبًا‌ ؕ اُولٰٓٮِٕكَ يُعۡرَضُوۡنَ عَلٰى رَبِّهِمۡ وَ يَقُوۡلُ الۡاَشۡهَادُ هٰٓؤُلَاۤءِ الَّذِيۡنَ كَذَبُوۡا عَلٰى رَبِّهِمۡ‌ ۚ اَلَا لَـعۡنَةُ اللّٰهِ عَلَى الظّٰلِمِيۡنَۙ‏ 18 الَّذِيۡنَ يَصُدُّوۡنَ عَنۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ وَيَبۡغُوۡنَهَا عِوَجًا ؕ وَهُمۡ بِالۡاٰخِرَةِ هُمۡ كٰفِرُوۡنَ‏ 19 اُولٰٓٮِٕكَ لَمۡ يَكُوۡنُوۡا مُعۡجِزِيۡنَ فِى الۡاَرۡضِ وَمَا كَانَ لَهُمۡ مِّنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ مِنۡ اَوۡلِيَآءَ‌ ۘ يُضٰعَفُ لَهُمُ الۡعَذَابُ‌ ؕ مَا كَانُوۡا يَسۡتَطِيۡعُوۡنَ السَّمۡعَ وَمَا كَانُوۡا يُبۡصِرُوۡنَ 20  اُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ خَسِرُوۡۤا اَنۡفُسَهُمۡ وَضَلَّ عَنۡهُمۡ مَّا كَانُوۡا يَفۡتَرُوۡنَ 21 لَا جَرَمَ اَ نَّهُمۡ فِى الۡاٰخِرَةِ هُمُ الۡاَخۡسَرُوۡنَ 22 اِنَّ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ وَاَخۡبَـتُوۡۤا اِلٰى رَبِّهِمۡۙ اُولٰٓٮِٕكَ اَصۡحٰبُ الۡجَـنَّةِ‌ؕ هُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ 23 مَثَلُ الۡفَرِيۡقَيۡنِ كَالۡاَعۡمٰى وَالۡاَصَمِّ وَالۡبَـصِيۡرِ وَالسَّمِيۡعِ‌ ؕ هَلۡ يَسۡتَوِيٰنِ مَثَلًا‌ ؕ اَفَلَا تَذَكَّرُوۡنَ 24   وَلَقَدۡ اَرۡسَلۡنَا نُوۡحًا اِلٰى قَوۡمِهٖۤ اِنِّىۡ لَـكُمۡ نَذِيۡرٌ مُّبِيۡنٌۙ‏ 25 اَنۡ لَّا تَعۡبُدُوۡۤا اِلَّا اللّٰهَ‌ؕ اِنِّىۡۤ اَخَافُ عَلَيۡكُمۡ عَذَابَ يَوۡمٍ اَلِيۡمٍ 26 فَقَالَ الۡمَلَاُ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا مِنۡ قَوۡمِهٖ مَا نَرٰٮكَ اِلَّا بَشَرًا مِّثۡلَنَا وَمَا نَرٰٮكَ اتَّبَعَكَ اِلَّا الَّذِيۡنَ هُمۡ اَرَاذِلُــنَا بَادِىَ الرَّاۡىِ‌ۚ وَمَا نَرٰى لَـكُمۡ عَلَيۡنَا مِنۡ فَضۡلٍۢ بَلۡ نَظُنُّكُمۡ كٰذِبِيۡنَ 27 قَالَ يٰقَوۡمِ اَرَءَيۡتُمْ اِنۡ كُنۡتُ عَلٰى بَيِّنَةٍ مِّنۡ رَّبِّىۡ وَاٰتٰٮنِىۡ رَحۡمَةً مِّنۡ عِنۡدِهٖ فَعُمِّيَتۡ عَلَيۡكُمۡؕ اَنُلۡزِمُكُمُوۡهَا وَاَنۡـتُمۡ لَـهَا كٰرِهُوۡنَ 28 وَيٰقَوۡمِ لَاۤ اَسۡـــَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مَالًا ؕاِنۡ اَجۡرِىَ اِلَّا عَلَى اللّٰهِ‌ وَمَاۤ اَنَا بِطَارِدِ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا‌ ؕ اِنَّهُمۡ مُّلٰقُوۡا رَبِّهِمۡ وَلٰـكِنِّىۡۤ اَرٰٮكُمۡ قَوۡمًا تَجۡهَلُوۡنَ 29 وَيٰقَوۡمِ مَنۡ يَّـنۡصُرُنِىۡ مِنَ اللّٰهِ اِنۡ طَرَدتُّهُمۡ‌ؕ اَفَلَا تَذَكَّرُوۡنَ‏ 30 وَلَاۤ اَقُوۡلُ لَـكُمۡ عِنۡدِىۡ خَزَآٮِٕنُ اللّٰهِ وَلَاۤ اَعۡلَمُ الۡغَيۡبَ وَلَاۤ اَقُوۡلُ اِنِّىۡ مَلَكٌ وَّلَاۤ اَقُوۡلُ لِلَّذِيۡنَ تَزۡدَرِىۡۤ اَعۡيُنُكُمۡ لَنۡ يُّؤۡتِيَهُمُ اللّٰهُ خَيۡرًا‌ ؕ اَللّٰهُ اَعۡلَمُ بِمَا فِىۡۤ اَنۡفُسِهِمۡ‌ ۖۚ اِنِّىۡۤ اِذًا لَّمِنَ الظّٰلِمِيۡنَ‏ 31 قَالُوۡا يٰـنُوۡحُ قَدۡ جَادَلۡتَـنَا فَاَكۡثَرۡتَ جِدَالَـنَا فَاۡتِنَا بِمَا تَعِدُنَاۤ اِنۡ كُنۡتَ مِنَ الصّٰدِقِيۡنَ 32 قَالَ اِنَّمَا يَاۡتِيۡكُمۡ بِهِ اللّٰهُ اِنۡ شَآءَ وَمَاۤ اَنۡتُمۡ بِمُعۡجِزِيۡنَ 33 وَلَا يَنۡفَعُكُمۡ نُصۡحِىۡۤ اِنۡ اَرَدْتُّ اَنۡ اَنۡصَحَ لَكُمۡ اِنۡ كَانَ اللّٰهُ يُرِيۡدُ اَنۡ يُّغۡوِيَكُمۡ‌ؕ هُوَ رَبُّكُمۡ وَاِلَيۡهِ تُرۡجَعُوۡنَ 34 اَمۡ يَقُوۡلُوۡنَ افۡتَـرٰٮهُ‌ ؕ قُلۡ اِنِ افۡتَرَيۡتُهٗ فَعَلَىَّ اِجۡرَامِىۡ وَاَنَا بَرِىۡٓءٌ مِّمَّا تُجۡرِمُوۡنَ‏ 35  وَاُوۡحِىَ اِلٰى نُوۡحٍ اَنَّهٗ لَنۡ يُّؤۡمِنَ مِنۡ قَوۡمِكَ اِلَّا مَنۡ قَدۡ اٰمَنَ فَلَا تَبۡتَٮِٕسۡ بِمَا كَانُوۡا يَفۡعَلُوۡنَ‌ ۖ ‌ ۚ‏ 36 وَاصۡنَعِ الۡفُلۡكَ بِاَعۡيُنِنَا وَوَحۡيِنَا وَلَا تُخَاطِبۡنِىۡ فِى الَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡا‌ ۚ اِنَّهُمۡ مُّغۡرَقُوۡنَ 37 وَيَصۡنَعُ الۡفُلۡكَ وَكُلَّمَا مَرَّ عَلَيۡهِ مَلَاٌ مِّنۡ قَوۡمِهٖ سَخِرُوۡا مِنۡهُ‌ؕ قَالَ اِنۡ تَسۡخَرُوۡا مِنَّا فَاِنَّا نَسۡخَرُ مِنۡكُمۡ كَمَا تَسۡخَرُوۡنَؕ‏ 38 فَسَوۡفَ تَعۡلَمُوۡنَۙ مَنۡ يَّاۡتِيۡهِ عَذَابٌ يُّخۡزِيۡهِ وَيَحِلُّ عَلَيۡهِ عَذَابٌ مُّقِيۡمٌ‏ 39 حَتّٰۤى اِذَا جَآءَ اَمۡرُنَا وَفَارَ التَّنُّوۡرُۙ قُلۡنَا احۡمِلۡ فِيۡهَا مِنۡ كُلٍّ زَوۡجَيۡنِ اثۡنَيۡنِ وَاَهۡلَكَ اِلَّا مَنۡ سَبَقَ عَلَيۡهِ الۡقَوۡلُ وَمَنۡ اٰمَنَ‌ؕ وَمَاۤ اٰمَنَ مَعَهٗۤ اِلَّا قَلِيۡلٌ 40 وَقَالَ ارۡكَبُوۡا فِيۡهَا بِسۡمِ اللّٰهِ مَجْرٖؔٮٰھَا وَمُرۡسٰٮهَا ‌ؕ اِنَّ رَبِّىۡ لَـغَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ 41   وَهِىَ تَجۡرِىۡ بِهِمۡ فِىۡ مَوۡجٍ كَالۡجِبَالِ وَنَادٰى نُوۡحُ اۨبۡنَهٗ وَكَانَ فِىۡ مَعۡزِلٍ يّٰبُنَىَّ ارۡكَبْ مَّعَنَا وَلَا تَكُنۡ مَّعَ الۡكٰفِرِيۡنَ 42 قَالَ سَاٰوِىۡۤ اِلٰى جَبَلٍ يَّعۡصِمُنِىۡ مِنَ الۡمَآءِ‌ؕ قَالَ لَا عَاصِمَ الۡيَوۡمَ مِنۡ اَمۡرِ اللّٰهِ اِلَّا مَنۡ رَّحِمَ‌ۚ وَحَالَ بَيۡنَهُمَا الۡمَوۡجُ فَكَانَ مِنَ الۡمُغۡرَقِيۡنَ 43 ‏ وَقِيۡلَ يٰۤاَرۡضُ ابۡلَعِىۡ مَآءَكِ وَيٰسَمَآءُ اَقۡلِعِىۡ وَغِيۡضَ الۡمَآءُ وَقُضِىَ الۡاَمۡرُ وَاسۡتَوَتۡ عَلَى الۡجُوۡدِىِّ‌ وَقِيۡلَ بُعۡدًا لِّـلۡقَوۡمِ الظّٰلِمِيۡنَ 44 وَنَادٰى نُوۡحٌ رَّبَّهٗ فَقَالَ رَبِّ اِنَّ ابۡنِىۡ مِنۡ اَهۡلِىۡ وَاِنَّ وَعۡدَكَ الۡحَـقُّ وَاَنۡتَ اَحۡكَمُ الۡحٰكِمِيۡنَ 45 قَالَ يٰـنُوۡحُ اِنَّهٗ لَـيۡسَ مِنۡ اَهۡلِكَ ‌ۚاِنَّهٗ عَمَلٌ غَيۡرُ صَالِحٍ ‌‌ۖ فَلَا تَسۡــَٔــلۡنِ مَا لَـيۡسَ لَـكَ بِهٖ عِلۡمٌ‌ ؕ اِنِّىۡۤ اَعِظُكَ اَنۡ تَكُوۡنَ مِنَ الۡجٰهِلِيۡنَ‏ 46 قَالَ رَبِّ اِنِّىۡۤ اَعُوۡذُ بِكَ اَنۡ اَسۡــَٔلَكَ مَا لَـيۡسَ لِىۡ بِهٖ عِلۡمٌ‌ؕ وَاِلَّا تَغۡفِرۡ لِىۡ وَتَرۡحَمۡنِىۡۤ اَكُنۡ مِّنَ الۡخٰسِرِيۡنَ 47 قِيۡلَ يٰـنُوۡحُ اهۡبِطۡ بِسَلٰمٍ مِّنَّا وَبَرَكٰتٍ عَلَيۡكَ وَعَلٰٓى اُمَمٍ مِّمَّنۡ مَّعَكَ‌ؕ وَاُمَمٌ سَنُمَتِّعُهُمۡ ثُمَّ يَمَسُّهُمۡ مِّنَّا عَذَابٌ اَلِيۡمٌ 48 تِلۡكَ مِنۡ اَنۡۢبَآءِ الۡغَيۡبِ نُوۡحِيۡهَاۤ اِلَيۡكَ‌ۚ مَا كُنۡتَ تَعۡلَمُهَاۤ اَنۡتَ وَلَا قَوۡمُكَ مِنۡ قَبۡلِ هٰذَا‌ ‌ۛؕ فَاصۡبِرۡ‌ ‌ۛؕ اِنَّ الۡعَاقِبَةَ لِلۡمُتَّقِيۡنَ‏ 49 وَاِلٰى عَادٍ اَخَاهُمۡ هُوۡدًا‌ ؕ قَالَ يٰقَوۡمِ اعۡبُدُوا اللّٰهَ مَا لَـكُمۡ مِّنۡ اِلٰهٍ غَيۡرُهٗ‌ ؕ اِنۡ اَنۡتُمۡ اِلَّا مُفۡتَرُوۡنَ‏ 50 يٰقَوۡمِ لَاۤ اَسۡـــَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ اَجۡرًا‌ ؕ اِنۡ اَجۡرِىَ اِلَّا عَلَى الَّذِىۡ فَطَرَنِىۡ ؕ اَفَلَا تَعۡقِلُوۡنَ‏ 51 وَيٰقَوۡمِ اسۡتَغۡفِرُوۡا رَبَّكُمۡ ثُمَّ تُوۡبُوۡۤا اِلَيۡهِ يُرۡسِلِ السَّمَآءَ عَلَيۡكُمۡ مِّدۡرَارًا وَّيَزِدۡكُمۡ قُوَّةً اِلٰى قُوَّتِكُمۡ وَلَا تَتَوَلَّوۡا مُجۡرِمِيۡنَ 52 قَالُوۡا يٰهُوۡدُ مَا جِئۡتَـنَا بِبَيِّنَةٍ وَّمَا نَحۡنُ بِتٰـرِكِىۡۤ اٰلِهَـتِنَا عَنۡ قَوۡلِكَ وَمَا نَحۡنُ لَـكَ بِمُؤۡمِنِيۡنَ‏ 53  اِنۡ نَّقُوۡلُ اِلَّا اعۡتَـرٰٮكَ بَعۡضُ اٰلِهَتِنَا بِسُوۡٓءٍ‌ ؕ قَالَ اِنِّىۡۤ اُشۡهِدُ اللّٰهَ وَاشۡهَدُوۡۤا اَنِّىۡ بَرِىۡٓءٌ مِّمَّا تُشۡرِكُوۡنَ ۙ‏ 54 مِنۡ دُوۡنِهٖ‌ فَكِيۡدُوۡنِىۡ جَمِيۡعًا ثُمَّ لَا تُنۡظِرُوۡنِ 55 اِنِّىۡ تَوَكَّلۡتُ عَلَى اللّٰهِ رَبِّىۡ وَرَبِّكُمۡ ‌ؕ مَا مِنۡ دَآبَّةٍ اِلَّا هُوَ اٰخِذٌ ۢ بِنَاصِيَتِهَا ؕ اِنَّ رَبِّىۡ عَلٰى صِرَاطٍ مُّسۡتَقِيۡمٍ 56 فَاِنۡ تَوَلَّوۡا فَقَدۡ اَبۡلَغۡتُكُمۡ مَّاۤ اُرۡسِلۡتُ بِهٖۤ اِلَيۡكُمۡ‌ ؕ وَيَسۡتَخۡلِفُ رَبِّىۡ قَوۡمًا غَيۡرَكُمۡۚ وَلَا تَضُرُّوۡنَهٗ شَيۡـــًٔا‌ ؕ اِنَّ رَبِّىۡ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ حَفِيۡظٌ‏ 57 وَ لَمَّا جَآءَ اَمۡرُنَا نَجَّيۡنَا هُوۡدًا وَّالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا مَعَهٗ بِرَحۡمَةٍ مِّنَّا ۚ وَ نَجَّيۡنٰهُمۡ مِّنۡ عَذَابٍ غَلِيۡظٍ 58 وَتِلۡكَ عَادٌ‌ جَحَدُوۡا بِاٰيٰتِ رَبِّهِمۡ وَعَصَوۡا رُسُلَهٗ وَاتَّبَعُوۡۤا اَمۡرَ كُلِّ جَبَّارٍ عَنِيۡدٍ 59 وَاُتۡبِعُوۡا فِىۡ هٰذِهِ الدُّنۡيَا لَعۡنَةً وَّيَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ‌ؕ اَلَاۤ اِنَّ عَادًا كَفَرُوۡا رَبَّهُمۡ‌ؕ اَلَا بُعۡدًا لِّعَادٍ قَوۡمِ هُوۡدٍ‏ 60 ‌وَاِلٰى ثَمُوۡدَ اَخَاهُمۡ صٰلِحًا‌ۘ قَالَ يٰقَوۡمِ اعۡبُدُوا اللّٰهَ مَا لَـكُمۡ مِّنۡ اِلٰهٍ غَيۡرُهٗ‌ ؕ هُوَ اَنۡشَاَكُمۡ مِّنَ الۡاَرۡضِ وَاسۡتَعۡمَرَكُمۡ فِيۡهَا فَاسۡتَغۡفِرُوۡهُ ثُمَّ تُوۡبُوۡۤا اِلَيۡهِ‌ ؕ اِنَّ رَبِّىۡ قَرِيۡبٌ مُّجِيۡبٌ 61 قَالُوۡا يٰصٰلِحُ قَدۡ كُنۡتَ فِيۡنَا مَرۡجُوًّا قَبۡلَ هٰذَآ‌ اَتَـنۡهٰٮنَاۤ اَنۡ نَّـعۡبُدَ مَا يَعۡبُدُ اٰبَآؤُنَا وَاِنَّنَا لَفِىۡ شَكٍّ مِّمَّا تَدۡعُوۡنَاۤ اِلَيۡهِ مُرِيۡبٍ‏ 62 قَالَ يٰقَوۡمِ اَرَءَيۡتُمۡ اِنۡ كُنۡتُ عَلٰى بَيِّنَةٍ مِّنۡ رَّبِّىۡ وَاٰتٰٮنِىۡ مِنۡهُ رَحۡمَةً فَمَنۡ يَّـنۡصُرُنِىۡ مِنَ اللّٰهِ اِنۡ عَصَيۡتُهٗ‌ فَمَا تَزِيۡدُوۡنَنِىۡ غَيۡرَ تَخۡسِيۡرٍ 63 وَيٰقَوۡمِ هٰذِهٖ نَاقَةُ اللّٰهِ لَـكُمۡ اٰيَةً فَذَرُوۡهَا تَاۡكُلۡ فِىۡۤ اَرۡضِ اللّٰهِ وَلَا تَمَسُّوۡهَا بِسُوۡٓءٍ فَيَاۡخُذَكُمۡ عَذَابٌ قَرِيۡبٌ 64 فَعَقَرُوۡهَا فَقَالَ تَمَتَّعُوۡا فِىۡ دَارِكُمۡ ثَلٰثَةَ اَ يَّامٍ ‌ؕذٰ لِكَ وَعۡدٌ غَيۡرُ مَكۡذُوۡبٍ 65 فَلَمَّا جَآءَ اَمۡرُنَا نَجَّيۡنَا صٰلِحًـا وَّالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا مَعَهٗ بِرَحۡمَةٍ مِّنَّا وَمِنۡ خِزۡىِ يَوۡمِٮِٕذٍ‌ؕ اِنَّ رَبَّكَ هُوَ الۡقَوِىُّ الۡعَزِيۡزُ 66 وَاَخَذَ الَّذِيۡنَ ظَلَمُوا الصَّيۡحَةُ فَاَصۡبَحُوۡا فِىۡ دِيَارِهِمۡ جٰثِمِيۡنَۙ 67 كَاَنۡ لَّمۡ يَغۡنَوۡا فِيۡهَا‌ ؕ اَلَاۤ اِنَّ ثَمُوۡدَا۟ كَفَرُوۡا رَبَّهُمۡ‌ؕ اَلَا بُعۡدًا لِّـثَمُوۡدَ‏ 68 وَلَقَدۡ جَآءَتۡ رُسُلُنَاۤ اِبۡرٰهِيۡمَ بِالۡبُشۡرٰى قَالُوۡا سَلٰمًا‌ ؕ قَالَ سَلٰمٌ‌ فَمَا لَبِثَ اَنۡ جَآءَ بِعِجۡلٍ حَنِيۡذٍ‏ 69 فَلَمَّا رَاٰۤ اَيۡدِيَهُمۡ لَا تَصِلُ اِلَيۡهِ نَـكِرَهُمۡ وَاَوۡجَسَ مِنۡهُمۡ خِيۡفَةً‌  ؕ قَالُوۡا لَا تَخَفۡ اِنَّاۤ اُرۡسِلۡنَاۤ اِلٰى قَوۡمِ لُوۡطٍ ؕ‏ 70 وَامۡرَاَ تُهٗ قَآٮِٕمَةٌ فَضَحِكَتۡ فَبَشَّرۡنٰهَا بِاِسۡحٰقَ ۙ وَمِنۡ وَّرَآءِ اِسۡحٰقَ يَعۡقُوۡبَ‏ 71 قَالَتۡ يٰوَيۡلَتٰٓى ءَاَلِدُ وَاَنَا عَجُوۡزٌ وَّهٰذَا بَعۡلِىۡ شَيۡخًا ‌ؕ اِنَّ هٰذَا لَشَىۡءٌ عَجِيۡبٌ 72 قَالُوۡۤا اَتَعۡجَبِيۡنَ مِنۡ اَمۡرِ اللّٰهِ‌ رَحۡمَتُ اللّٰهِ وَبَرَكٰتُهٗ عَلَيۡكُمۡ اَهۡلَ الۡبَيۡتِ‌ؕ اِنَّهٗ حَمِيۡدٌ مَّجِيۡدٌ‏ 73 فَلَمَّا ذَهَبَ عَنۡ اِبۡرٰهِيۡمَ الرَّوۡعُ وَجَآءَتۡهُ الۡبُشۡرٰى يُجَادِلُــنَا فِىۡ قَوۡمِ لُوۡطٍؕ‏ 74 اِنَّ اِبۡرٰهِيۡمَ لَحَـلِيۡمٌ اَوَّاهٌ مُّنِيۡبٌ 75 ‏ يٰۤـاِبۡرٰهِيۡمُ اَعۡرِضۡ عَنۡ هٰذَا ۚ اِنَّهٗ قَدۡ جَآءَ اَمۡرُ رَبِّكَ‌ ۚ وَاِنَّهُمۡ اٰتِيۡهِمۡ عَذَابٌ غَيۡرُ مَرۡدُوۡدٍ‏ 76 وَلَمَّا جَآءَتۡ رُسُلُـنَا لُوۡطًا سِىۡٓءَ بِهِمۡ وَضَاقَ بِهِمۡ ذَرۡعًا وَّقَالَ هٰذَا يَوۡمٌ عَصِيۡبٌ‏ 77 وَجَآءَهٗ قَوۡمُهٗ يُهۡرَعُوۡنَ اِلَيۡهِ ؕ وَمِنۡ قَبۡلُ كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ السَّيِّاٰتِ ‌ؕ قَالَ يٰقَوۡمِ هٰٓؤُلَاۤءِ بَنٰتِىۡ هُنَّ اَطۡهَرُ لَـكُمۡ‌ ۚ فَاتَّقُوۡا اللّٰهَ وَلَا تُخۡزُوۡنِ فِىۡ ضَيۡفِىۡ ؕ اَلَيۡسَ مِنۡكُمۡ رَجُلٌ رَّشِيۡدٌ‏ 78 قَالُوۡا لَقَدۡ عَلِمۡتَ مَا لَـنَا فِىۡ بَنٰتِكَ مِنۡ حَقٍّ‌ ۚ وَاِنَّكَ لَـتَعۡلَمُ مَا نُرِيۡدُ 79 قَالَ لَوۡ اَنَّ لِىۡ بِكُمۡ قُوَّةً اَوۡ اٰوِىۡۤ اِلٰى رُكۡنٍ شَدِيۡدٍ 80 قَالُوۡا يٰلُوۡطُ اِنَّا رُسُلُ رَبِّكَ لَنۡ يَّصِلُوۡۤا اِلَيۡكَ‌ فَاَسۡرِ بِاَهۡلِكَ بِقِطۡعٍ مِّنَ الَّيۡلِ وَلَا يَلۡتَفِتۡ مِنۡكُمۡ اَحَدٌ اِلَّا امۡرَاَتَكَ‌ؕ اِنَّهٗ مُصِيۡبُهَا مَاۤ اَصَابَهُمۡ‌ؕ اِنَّ مَوۡعِدَهُمُ الصُّبۡحُ‌ؕ اَلَيۡسَ الصُّبۡحُ بِقَرِيۡبٍ‏ 81 فَلَمَّا جَآءَ اَمۡرُنَا جَعَلۡنَا عَالِيَهَا سَافِلَهَا وَاَمۡطَرۡنَا عَلَيۡهَا حِجَارَةً مِّنۡ سِجِّيۡلٍۙ  مَّنۡضُوۡدٍۙ‏ 82 مُّسَوَّمَةً عِنۡدَ رَبِّكَ‌ؕ وَ مَا هِىَ مِنَ الظّٰلِمِيۡنَ بِبَعِيۡدٍ 83 وَاِلٰى مَدۡيَنَ اَخَاهُمۡ شُعَيۡبًا‌ ؕ قَالَ يٰقَوۡمِ اعۡبُدُوا اللّٰهَ مَا لَـكُمۡ مِّنۡ اِلٰهٍ غَيۡرُهٗ ‌ؕ وَلَا تَـنۡقُصُوا الۡمِكۡيَالَ وَالۡمِيۡزَانَ‌ اِنِّىۡۤ اَرٰٮكُمۡ بِخَيۡرٍ وَّاِنِّىۡۤ اَخَافُ عَلَيۡكُمۡ عَذَابَ يَوۡمٍ مُّحِيۡطٍ‏ 84 وَيٰقَوۡمِ اَوۡفُوا الۡمِكۡيَالَ وَالۡمِيۡزَانَ بِالۡقِسۡطِ‌ وَلَا تَبۡخَسُوا النَّاسَ اَشۡيَآءَهُمۡ وَلَا تَعۡثَوۡا فِى الۡاَرۡضِ مُفۡسِدِيۡنَ 85 بَقِيَّتُ اللّٰهِ خَيۡرٌ لَّـكُمۡ اِنۡ كُنۡتُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ  ۚ وَمَاۤ اَنَا عَلَيۡكُمۡ بِحَفِيۡظٍ 86   قَالُوۡا يٰشُعَيۡبُ اَصَلٰوتُكَ تَاۡمُرُكَ اَنۡ نَّتۡرُكَ مَا يَعۡبُدُ اٰبَآؤُنَاۤ اَوۡ اَنۡ نَّـفۡعَلَ فِىۡۤ اَمۡوَالِنَا مَا نَشٰٓؤُا‌ ؕ اِنَّكَ لَاَنۡتَ الۡحَـلِيۡمُ الرَّشِيۡدُ 87 قَالَ يٰقَوۡمِ اَرَءَيۡتُمۡ اِنۡ كُنۡتُ عَلٰى بَيِّنَةٍ مِّنۡ رَّبِّىۡ وَرَزَقَنِىۡ مِنۡهُ رِزۡقًا حَسَنًا‌ ؕ وَمَاۤ اُرِيۡدُ اَنۡ اُخَالِفَكُمۡ اِلٰى مَاۤ اَنۡهٰٮكُمۡ عَنۡهُ‌ ؕ اِنۡ اُرِيۡدُ اِلَّا الۡاِصۡلَاحَ مَا اسۡتَطَعۡتُ‌ ؕ وَمَا تَوۡفِيۡقِىۡۤ اِلَّا بِاللّٰهِ‌ ؕ عَلَيۡهِ تَوَكَّلۡتُ وَاِلَيۡهِ اُنِيۡبُ 88 وَيٰقَوۡمِ لَا يَجۡرِمَنَّكُمۡ شِقَاقِىۡۤ اَنۡ يُّصِيۡبَكُمۡ مِّثۡلُ مَاۤ اَصَابَ قَوۡمَ نُوۡحٍ اَوۡ قَوۡمَ هُوۡدٍ اَوۡ قَوۡمَ صٰلِحٍ‌ؕ وَمَا قَوۡمُ لُوۡطٍ مِّنۡكُمۡ بِبَعِيۡدٍ‏ 89 وَاسۡتَغۡفِرُوۡا رَبَّكُمۡ ثُمَّ تُوۡبُوۡۤا اِلَيۡهِ‌ؕ اِنَّ رَبِّىۡ رَحِيۡمٌ وَّدُوۡدٌ 90 ‏ قَالُوۡا يٰشُعَيۡبُ مَا نَفۡقَهُ كَثِيۡرًا مِّمَّا تَقُوۡلُ وَاِنَّا لَـنَرٰٮكَ فِيۡنَا ضَعِيۡفًا‌ ۚ وَلَوۡلَا رَهۡطُكَ لَرَجَمۡنٰكَ‌ وَمَاۤ اَنۡتَ عَلَيۡنَا بِعَزِيۡزٍ 91 قَالَ يٰقَوۡمِ اَرَهۡطِىۡۤ اَعَزُّ عَلَيۡكُمۡ مِّنَ اللّٰهِ ؕ وَ اتَّخَذۡتُمُوۡهُ وَرَآءَكُمۡ ظِهۡرِيًّا‌ ؕ اِنَّ رَبِّىۡ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ مُحِيۡطٌ 92 وَيٰقَوۡمِ اعۡمَلُوۡا عَلٰى مَكَانَتِكُمۡ اِنِّىۡ عَامِلٌ‌ ؕ سَوۡفَ تَعۡلَمُوۡنَ ۙ مَنۡ يَّاۡتِيۡهِ عَذَابٌ يُّخۡزِيۡهِ وَمَنۡ هُوَ كَاذِبٌ‌ ؕ وَارۡتَقِبُوۡۤا اِنِّىۡ مَعَكُمۡ رَقِيۡبٌ 93 وَلَمَّا جَآءَ اَمۡرُنَا نَجَّيۡنَا شُعَيۡبًا وَّالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا مَعَهٗ بِرَحۡمَةٍ مِّنَّا ۚ وَاَخَذَتِ الَّذِيۡنَ ظَلَمُوا الصَّيۡحَةُ فَاَصۡبَحُوۡا فِىۡ دِيَارِهِمۡ جٰثِمِيۡنَۙ‏ 94 كَاَنۡ لَّمۡ يَغۡنَوۡا فِيۡهَا‌ ؕ اَلَا بُعۡدًا لِّمَدۡيَنَ كَمَا بَعِدَتۡ ثَمُوۡدُ‏ 95 وَلَقَدۡ اَرۡسَلۡنَا مُوۡسٰى بِاٰيٰتِنَا وَسُلۡطٰنٍ مُّبِيۡنٍۙ‏ 96 اِلٰى فِرۡعَوۡنَ وَمَلَا۟ ٮِٕهٖ فَاتَّبَعُوۡۤا اَمۡرَ فِرۡعَوۡنَ‌ۚ وَمَاۤ اَمۡرُ فِرۡعَوۡنَ بِرَشِيۡدٍ 97 يَقۡدُمُ قَوۡمَهٗ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ فَاَوۡرَدَهُمُ النَّارَ‌ؕ وَبِئۡسَ الۡوِرۡدُ الۡمَوۡرُوۡدُ‏ 98 وَاُتۡبِعُوۡا فِىۡ هٰذِهٖ لَـعۡنَةً وَّيَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ‌ ؕ بِئۡسَ الرِّفۡدُ الۡمَرۡفُوۡدُ‏ 99  ذٰ لِكَ مِنۡ اَنۡۢبَآءِ الۡـقُرٰى نَقُصُّهٗ عَلَيۡكَ‌ مِنۡهَا قَآٮِٕمٌ وَّحَصِيۡدٌ 100 وَمَا ظَلَمۡنٰهُمۡ وَلٰـكِنۡ ظَلَمُوۡۤا اَنۡفُسَهُمۡ‌ فَمَاۤ اَغۡنَتۡ عَنۡهُمۡ اٰلِهَتُهُمُ الَّتِىۡ يَدۡعُوۡنَ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ مِنۡ شَىۡءٍ لَّمَّا جَآءَ اَمۡرُ رَبِّكَؕ ‌ وَمَا زَادُوۡهُمۡ غَيۡرَ تَتۡبِيۡبٍ‏ 101 وَكَذٰلِكَ اَخۡذُ رَبِّكَ اِذَاۤ اَخَذَ الۡقُرٰى وَهِىَ ظَالِمَةٌ‌ ؕ اِنَّ اَخۡذَهٗۤ اَلِيۡمٌ شَدِيۡدٌ 102 اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاٰيَةً لِّمَنۡ خَافَ عَذَابَ الۡاٰخِرَةِ‌ ؕ ذٰ لِكَ يَوۡمٌ مَّجۡمُوۡعٌ  ۙ  لَّهُ النَّاسُ وَذٰ لِكَ يَوۡمٌ مَّشۡهُوۡدٌ‏ 103 وَمَا نُؤَخِّرُهٗۤ اِلَّا لِاَجَلٍ مَّعۡدُوۡدٍؕ‏ 104 يَوۡمَ يَاۡتِ لَا تَكَلَّمُ نَفۡسٌ اِلَّا بِاِذۡنِهٖ‌ۚ فَمِنۡهُمۡ شَقِىٌّ وَّسَعِيۡدٌ 105 فَاَمَّا الَّذِيۡنَ شَقُوۡا فَفِى النَّارِ لَهُمۡ فِيۡهَا زَفِيۡرٌ وَّشَهِيۡقٌ ۙ‏ 106 خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَا مَا دَامَتِ السَّمٰوٰتُ وَالۡاَرۡضُ اِلَّا مَا شَآءَ رَبُّكَ‌ ؕ اِنَّ رَبَّكَ فَعَّالٌ لِّمَا يُرِيۡدُ‏ 107 وَاَمَّا الَّذِيۡنَ سُعِدُوۡا فَفِى الۡجَـنَّةِ خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَا مَا دَامَتِ السَّمٰوٰتُ وَالۡاَرۡضُ اِلَّا مَا شَآءَ رَبُّكَ‌ ؕ عَطَآءً غَيۡرَ مَجۡذُوۡذٍ 108 فَلَا تَكُ فِىۡ مِرۡيَةٍ مِّمَّا يَعۡبُدُ هٰٓؤُلَاۤءِ ‌ؕ مَا يَعۡبُدُوۡنَ اِلَّا كَمَا يَعۡبُدُ اٰبَآؤُهُمۡ مِّنۡ قَبۡلُ‌ؕ وَاِنَّا لَمُوَفُّوۡهُمۡ نَصِيۡبَهُمۡ غَيۡرَ مَنۡقُوۡصٍ‏ 109 وَلَقَدۡ اٰتَيۡنَا مُوۡسَى الۡكِتٰبَ فَاخۡتُلِفَ فِيۡهِ‌ ؕ وَ لَوۡلَا كَلِمَةٌ سَبَقَتۡ مِنۡ رَّبِّكَ لَـقُضِىَ بَيۡنَهُمۡ‌ ؕ وَاِنَّهُمۡ لَفِىۡ شَكٍّ مِّنۡهُ مُرِيۡبٍ 110 وَاِنَّ كُلًّا لَّمَّا لَيُوَفِّيَنَّهُمۡ رَبُّكَ اَعۡمَالَهُمۡ‌ ؕ اِنَّهٗ بِمَا يَعۡمَلُوۡنَ خَبِيۡرٌ 111 فَاسۡتَقِمۡ كَمَاۤ اُمِرۡتَ وَمَنۡ تَابَ مَعَكَ وَلَا تَطۡغَوۡا‌ ؕ اِنَّهٗ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ بَصِيۡرٌ 112 وَلَا تَرۡكَنُوۡۤا اِلَى الَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡا فَتَمَسَّكُمُ النَّارُۙ وَمَا لَـكُمۡ مِّنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ مِنۡ اَوۡلِيَآءَ ثُمَّ لَا تُنۡصَرُوۡنَ‏ 113 وَاَقِمِ الصَّلٰوةَ طَرَفَىِ النَّهَارِ وَزُلَـفًا مِّنَ الَّيۡلِ‌ ؕ اِنَّ الۡحَسَنٰتِ يُذۡهِبۡنَ السَّيِّاٰتِ ‌ؕ ذٰ لِكَ ذِكۡرٰى لِلذّٰكِرِيۡنَ ‌ۚ‏ 114 وَاصۡبِرۡ فَاِنَّ اللّٰهَ لَا يُضِيۡعُ اَجۡرَ الۡمُحۡسِنِيۡنَ 115 فَلَوۡ لَا كَانَ مِنَ الۡقُرُوۡنِ مِنۡ قَبۡلِكُمۡ اُولُوۡا بَقِيَّةٍ يَّـنۡهَوۡنَ عَنِ الۡفَسَادِ فِى الۡاَرۡضِ اِلَّا قَلِيۡلًا مِّمَّنۡ اَنۡجَيۡنَا مِنۡهُمۡ‌ ۚ وَاتَّبَعَ الَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡا مَاۤ اُتۡرِفُوۡا فِيۡهِ وَكَانُوۡا مُجۡرِمِيۡنَ‏ 116 وَمَا كَانَ رَبُّكَ لِيُهۡلِكَ الۡقُرٰى بِظُلۡمٍ وَّاَهۡلُهَا مُصۡلِحُوۡنَ 117 ‏ وَلَوۡ شَآءَ رَبُّكَ لَجَـعَلَ النَّاسَ اُمَّةً وَّاحِدَةً‌ وَّلَا يَزَالُوۡنَ مُخۡتَلِفِيۡنَۙ‏ 118  اِلَّا مَنۡ رَّحِمَ رَبُّكَ‌ ؕ وَلِذٰلِكَ خَلَقَهُمۡ‌ ؕ وَتَمَّتۡ كَلِمَةُ رَبِّكَ لَاَمۡلَـئَنَّ جَهَـنَّمَ مِنَ الۡجِنَّةِ وَالنَّاسِ اَجۡمَعِيۡنَ‏ 119 وَكُلًّا نَّقُصُّ عَلَيۡكَ مِنۡ اَنۡۢبَآءِ الرُّسُلِ مَا نُثَبِّتُ بِهٖ فُؤَادَكَ‌ ۚ وَجَآءَكَ فِىۡ هٰذِهِ الۡحَـقُّ وَمَوۡعِظَةٌ وَّذِكۡرٰى لِلۡمُؤۡمِنِيۡنَ 120 وَقُلْ لِّـلَّذِيۡنَ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ اعۡمَلُوۡا عَلٰى مَكَانَتِكُمۡؕ اِنَّا عٰمِلُوۡنَۙ‏ 121 وَانْـتَظِرُوۡا‌ ۚ اِنَّا مُنۡتَظِرُوۡنَ 122 وَلِلّٰهِ غَيۡبُ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ وَاِلَيۡهِ يُرۡجَعُ الۡاَمۡرُ كُلُّهٗ فَاعۡبُدۡهُ وَتَوَكَّلۡ عَلَيۡهِ‌ؕ وَمَا رَبُّكَ بِغَافِلٍ عَمَّا تَعۡمَلُوۡنَ‏ 123

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx