Fotnoter til Josof
Surah 12 · fra Abul A'ala Maududis Tafhim-ul-Qur'an
Vers 2
1: Ordet Koran kommer av det arabiske verbet qara’a og betyr «han leser». Denne boken har fått navnet Koranen, og det er meningen at den skal bli lest om og om igjen for å forstå Allahs budskap.
↩ Tilbake til vers 2
Vers 5
2: Profeten Josof ؑhadde ti halvbrødre og en biologisk bror som var yngre. Profeten Jaqoob ؑ, Josofs ؑfar, visste at halvbrødrene var misunnelige på Josof ؑog at de ikke var sannferdige. De nølte ikke med å ta i bruk ufine metoder for å nå målene sine. Jaqoob ؑtenkte derfor at det var passende å advare Josof ؑmot halvbrødrene. Når det gjelder drømmen, var det klart at solen var profeten Jaqoob ؑ, månen var hans kone (profeten Josofs ؑstemor) og de elleve stjernene var hans elleve brødre.
↩ Tilbake til vers 5
Vers 6
3: Med begrepet «dypere forståelse av hendelser og begivenheter» menes ikke bare kunnskap om drømmetydning. Det menes også at Allah ville gi Josof ؑsann forståelse av livets ulike aspekter og innsikt til å nå sannheten om tingenes virkelighet.
↩ Tilbake til vers 6
Vers 8
4: Her henvises det til Benjamin, profeten Josofs ؑbiologiske yngre bror.
↩ Tilbake til vers 8
Vers 19
19: Koranen er her utydelig på hvem som fikk forsyningen lastet. Noen kommentatorer mener det var Josof ؑselv som gjorde dette. Her er det viktig å bemerke at Josof ؑhadde Benjamins ؑsamtykke før begeret ble lagt i sekken. Andre kommentatorer mener at noen andre hadde lagt begeret i brorens sekk.
↩ Tilbake til vers 19
Vers 20
20: Ordet «minister» i denne ayahen oversatt fra det arabiske ordet aziz. Ordets bokstavelige oversettelse er «den mektige». Ettersom Josofs ؑtidligere herre også ble kalt aziz, har enkelte historikere vært av den oppfatning at Josof ؑvar blitt utnevnt til den samme stillingen som hans tidligere herre, og at han også hadde giftet seg med sin herres enke. Men dette finnes det ikke belegg for. Ordet aziz var ikke en spesifikk stilling, men ble brukt generelt om personer i mektige stillinger.
↩ Tilbake til vers 20
Vers 21
21: Det skal bemerkes at Josof ؑikke på noe tidspunkt anklaget broren eller halvbrødrene for tyveri. Det bør igjen presiseres at Josof ؑla begeret i Benjamins ؑsekk med hans samtykke. Han sa kun at han ville gjøre slik som halvbrødrene hadde foreslått, og holde tilbake den han fant begeret hos. Josof ؑfryktet for brorens sikkerhet og ønsket ikke at han skulle dra tilbake sammen med halvbrødrene. Deretter, når halvbrødrene til Josof ؑba ham om å anholde en av de andre brødrene i stedet for Benjamin ؑ, svarte han enkelt at han bare fulgte deres eget forslag.
↩ Tilbake til vers 21
Vers 23
5: Profeten ؑbrukte ordet «Min Herre» om Allah og ikke om personen han var tjener hos.
↩ Tilbake til vers 23
Vers 24
6: Et «klart tegn» fra Allah henviser til en inspirasjon fra Allah som overbeviser Josof ؑom at det er uanstendig og ulovlig å være intim med kvinnen. Argumentet som ble gitt i den foregående ayahen var: «Min Herre har gitt meg et godt bosted (hvordan kan jeg da gjøre noe så ondt)? Folk som gjør slike onde handlinger, lykkes aldri.»
↩ Tilbake til vers 24
Vers 27
7: Poenget med dette utsagnet var at om skjorten var revet fra forsiden, ville det vært et tegn på at Josof ؑhadde tatt initiativet og at kvinnen hadde forsøkt å motsette seg. Men om skjorten var revet fra baksiden, ville det vært bevis på at kvinnen hadde tatt initiativet og at Josof ؑhadde motsatt seg. Et annet poeng i dette utsagnet er at det ikke nevnes noe om tegn til skade på kvinnens antrekk. Hadde Josof ؑvært skyldig i å forgripe seg på kvinnen, ville det vært klare tegn til dette på klærne hennes.
↩ Tilbake til vers 27
Vers 30
8: Ordet «ministeren» er oversatt fra det arabiske ordet Aziz. Dette var ikke en tittel, men ble brukt om personer med viktige og autoritære stillinger i Egypt.
↩ Tilbake til vers 30
Vers 35
9: Dette viser at å fengsle uskyldige personer uten rettferdig rettergang var en akseptert praksis blant herskere.
↩ Tilbake til vers 35
Vers 41
10: Når man betrakter denne ayahen i lys av ayah 23, ser man at Josof ؑbruker begrepet «Min Herre» når han henviser til Allah. Men når han forteller slaven at han vil servere vin til «sin herre», mener han kongen, ettersom slaven anser kongen som sin herre og mester.
↩ Tilbake til vers 41
Vers 43
11: Historien fortsetter videre etter at det er utelatt noen år som Josof ؑtilbragte i fengsel.
↩ Tilbake til vers 43
Vers 46
12: Det arabiske ordet siddiq, som er brukt i den arabiske teksten, betegner den høyeste graden av rettferdighet og sannferdighet en person kan ha. Bruken av ordet i denne konteksten viser hvor høyt denne personen var påvirket av Josofs ؑkarakter.
↩ Tilbake til vers 46
Vers 47
13: Den tidligere medfangen spurte Josof ؑ om han kunne tyde drømmen slik at Josofs ؑsanne verdi ville bli kjent for alle. På denne måten ville det også bli anerkjent at det var en stor urett å fengsle en person av Josofs ؑkaliber. Og slik ønsket fangen også å vise at han hadde holdt løftet sitt til Josof ؑ.
↩ Tilbake til vers 47
Vers 56
14: Dette betydde at nå som Egypt var under hans kontroll, kunne han gjøre krav på hvilken som helst del av landet. Han kunne også reise over alt. Ayahen viser hvor stor makt Josof ؑhadde fått i Egypt.
↩ Tilbake til vers 56
Vers 58
15: Her er igjen rundt syv-åtte år blitt utelatt, og historien er gjenopptatt fra tiden da profeten Josofs ؑbrødre kom til Egypt.
↩ Tilbake til vers 58
Vers 60
16: Her må det nevnes at korn var under streng rasjonering i Egypt på grunn av hungersnød. Enhver person hadde kun tilgang til å kjøpe en viss andel korn. Brødrene kom til landet for å skaffe korn, og de søkte naturlig nok også om delene til sin far og den ellevte broren. Dette ga Josof ؑgrunn nok til å få sin biologiske bror bragt til seg. Josof ؑgodtok unnskyldningen for at faren ikke var med siden han var gammel og blind, men han godtok ikke unnskyldningen om at broren ikke kunne være med. Neste gang måtte de ta med broren hvis de ønsket å kjøpe mer korn.
↩ Tilbake til vers 60
Vers 67
17: Jaqoob ؑhadde sannsynligvis fryktet at sønnene kunne bli oppfattet som en mistenkelig gruppe, spesielt i tiden da det var hungersnød.
↩ Tilbake til vers 67
Vers 69
18: På dette tidspunktet kan det hende at Benjamin ؑfortalte Josof ؑom den dårlige behandlingen som han hadde fått av halvbrødrene sine.
↩ Tilbake til vers 69
Vers 70
19. Koranen er her utydelig på hvem som fikk forsyningen lastet. Noen kommentatorer mener det var Josof selv som gjorde dette. Her er det viktig å bemerke at Josof hadde Benjamins samtykke før begeret ble lagt i sekken. Andre kommentatorer mener at noen andre hadde lagt begeret i brorens sekk.
Vers 78
20. Ordet «minister» i dette verset er oversatt fra det arabiske ordet aziz. Ordets bokstavelige oversettelse er «den mektige». Ettersom Josofs tidligere herre også ble kalt aziz, har enkelte historikere vært av den oppfatning at Josof var blitt utnevnt til den samme stillingen som hans tidligere herre, og at han også hadde giftet seg med sin herres enke. Men dette finnes det ikke belegg for. Ordet aziz var ikke en spesifikk stilling, men ble brukt generelt om personer i mektige stillinger.
Vers 79
21. Det skal bemerkes at Josof ikke på noe tidspunkt anklaget broren eller halvbrødrene for tyveri. Det bør igjen presiseres at Josof la begeret i Benjamins sekk med hans samtykke. Han sa kun at han ville gjøre slik som halvbrødrene hadde foreslått, og holde tilbake den han fant begeret hos. Josof fryktet for brorens sikkerhet og ønsket ikke at han skulle dra tilbake sammen med halvbrødrene. Deretter, når halvbrødrene til Josof ba ham om å anholde en av de andre brødrene i stedet for Benjamin, svarte han enkelt at han bare fulgte deres eget forslag.
Vers 83
22: Jaqoob ؑvar ikke overasket over at sønnene anklaget Benjamin ؑfor å ha stjålet begeret. Jaqoob ؑvisste at Benjamin ؑhadde en utmerket karakter, og ikke kunne ha gjort det han ble anklaget for. Brødrene hadde tidligere bedratt faren angående Josof ؑ, og nå følte han at de igjen forsøkte å lure ham angående Benjamin ؑ.
↩ Tilbake til vers 83
Vers 100
23: Bruken av begrepet «å bøye seg» er oversatt fra det arabiske ordet sajdah. Den ordrette oversettelsen av sajdah er kun å bøye seg, og det er slik ordet er brukt i denne ayahen. Det har for øvrig oppstått en del forvirring rundt bruken av ordet sajdah siden det i islam, historisk sett, har blitt brukt om å knele i gudsdyrkelse eller underkastelse ved å legge sine føtter, knær og panne på bakken. Enkelte tolket ayahen dithen at man rettferdiggjorde å knele for konger og helgener på samme måte som man kneler for Allah. De kalte dette en «hilsende sajdah» eller en «respektfull sajdah» til forskjell fra «sajdah i tilbedelse» for Allah. Siden all underkastelse i islam er direkte assosiert med tilbedelse, kom enkelte lærde med en ny forklaring. De hevdet at det kun var «sajdah i tilbedelse» mot mennesker som var forbudt i de tidligere versjonene av Den guddommelige loven. Den underkastelsen som ikke var i tilbedelse, var dermed tillatt også i respekt for personer. Det kan hende det var lov å gjøre «sajdah»mot personer i tidligere lover, men dette er ikke tillatt lenger da det kun er forbeholdt Allah.
↩ Tilbake til vers 100
Vers 111
24: «En detaljert utdypning av alt» refererer til en detaljert beskrivelse av alt som er nødvendig for en persons veiledning. Dette omfatter ikke bokstavelig talt alt, selv om enkelte antar at det inkluderer slikt som detaljkunnskap om skogbruk, medisin, matematikk og all annen viten. De blir forvirret når de ikke finner informasjon om all kunnskap og vitenskap i Koranen, og enkelte er beredt til å gå veldig langt for å bruke skriftene som bevis på alle slike detaljer.
↩ Tilbake til vers 111