Fotnoter til Az-Zokhrof

1: Meningen bak å ta en ed ved Koranen er å bekrefte at det er Allah som er forfatteren av Koranen, og ikke profeten Muhammadﷺ. Ved å sverge ved Koranen i dette verset gis budskapet at dette er en åpen Bok, og at den skal leses med et åpent sinn. Dens tematikk, lærdom og språk er alle klare bevis på at kun Allah, universenes Herre, kan stå bak en slik bok.

2: Det arabiske uttrykket «umm al-kitab» betyr den «originale boken» som er den primære kilden til alle bøkene sendt ned til profetene.

3: Dette verset er en del av en serie vers der Allah tilbakeviser polyteistene som tilskrev Allah barn ved å si at englene var hans døtre. Likevel foretrakk de å ha sønner selv fordi de så ned på jentebarn. I dette verset brukes deres egne fordommer og tankegods mot dem. På den tiden var jentebarn uønsket, og ansett som svake og forsvarsløse, som ikke var i stand til å tale for seg. Når dette var tankegodset, hvorfor tilskrev de da slike jentebarn for sin Herre? Dette er en retorisk teknikk som ofte brukes i Koranen for å avsløre selvmotsigende synspunkter.

4: Flergudsdyrkerne begrunnet sin villfarelse med at Gud hadde forutbestemt dette for dem. De unnskyldte seg ved å bruke slike argumenter. I det neste verset blir deres antagelser tilbakevist.

5: Denne begivenheten er nevnt her for å vekke de vantro i klanen Quraish. Ordene som Profeten Ibrahim ؑ etterlot var ment for å veilede hans etterkommere tilbake til Den rette veien når de avvek fra den. Poenget i utsagnet er at da de vantro i Quraish bestemte seg for å følge i sine forfedres fotspor, valgte de ikke å følge de gode (forfedrene), slik som profeten Ibrahim ؑ og Ismail ؑ. I stedet valgte de å følge de som var villfarne.

6: Her understrekes det at ingen person kan ha større hell enn å skulle bli valgt av Allah til å motta Hans Bok. Ei heller kan en nasjon ha større hell enn at en budbringer skulle bli valgt av Allah iblant dens folk og at Hans Bok skulle bli sendt til dem på deres eget språk. Hvis Quraish og det arabiske folk ikke forsto hvilken stor ære som ble gitt dem og de var utakknemlige, skal det komme en tid når de skal bli kalt til regnskap for dette.

7: «Spør andre budbringere» betyr at de skulle se i Bøkene som ble gitt til dem tidligere og finne ut om det de trodde på var riktig.

8: Denne korte setningen illustrerer en stor sannhet. Når en person oppfører seg spottende i verden og leker med bedrageri og lureri, spiller på folks samvittighet, nådeløst undertrykker og tramper på de som nekter å selge sin samvittighet, og lykkes med hensiktene sine og får verdslig makt bekrefter det for ham at hans villfarelse er den riktige veien. Slik får han folk til å følge seg som kveg som kan bli drevet i hvilken som helst retning.

9: Det ble nevnt i vers 45 at folk skulle spørre de andre budbringerne som ble sendt før Muhammad ﷺ om Allah hadde valgt andre guder å bli tilbedt unntatt Ham selv. Når dette ble presentert for folket av Mekka, protesterte en person: «Er det ikke slik at de kristne tror at sønnen til Maryam ﷺ er Allahs sønn, og tilber ham av den grunn? Hva er da galt med våre guder?» Når dette ble sagt begynte folkemengden å bråke og de krevde et svar på dette.

10: Dette verset kan også tolkes på følgende måte: Profeten Isas ؑ liv er kilden til kunnskap om oppstandelsen. Profeten Isas ؑ fødsel var på mirakuløst vis uten en far. Han lagde en fugl av leire som han blåste liv i, og han kunne bringe de døde tilbake til live. Alt dette gjorde han med Allahs tillatelse. Dette verset peker på hvorfor mennesker tror det er umulig for Allah å gjenopplive mennesker fra døden, når Han kan skape et barn uten en far som kunne puste liv i figurer av leire og bringe de døde tilbake til live?

11: Profeten Isa ؑsa hverken at han var Gud eller Guds sønn. Han ba heller aldri noen om å tilbe ham. Derimot kalte han folket til akkurat det samme budskapet som tidligere profeter og Profeten Muhammadﷺ kalte til; å tjene og tilbe den Ene Sanne Gud.

12: Folk gikk til ytterpunktene i å både støtte og motsette seg Profeten Isa ؑ. De som var imot ham gikk så langt som å beskylde ham for blasfemi og stemplet ham som falsk. De som støttet ham, overdrev til det punkt, at de opphøyde ham til en guddom.

13: Malik referer her til vokteren av helvete.

14: Vokterens uttalelse: «Vi brakte dere sannheten» er som at en tjenestemanns skulle sagt «Vi» på vegne av sin regjering.

15: Her refereres det til en plan som lederne av Quraish la for å drepe Profetenﷺ.

16: Avgudsdyrkerne trodde at de gudene de selv lagde hadde makt til å gå i forbønn hos Allah. De innbilte seg at disse avgudene hadde såpass sterk innflytelse på Allah, at de kunne sikre dem tilgivelse. Slike folk bør tenke seg om det de påstår er basert på sikker kunnskap eller antagelser.

17:

18: I dette verset er påstanden som Profetenﷺ sverger ved «Å Herre, dette er et folk som ikke vil tro» tatt opp. Det er bemerkelsesverdig at de vantro innrømmer at det er Allah som skapte dem, men til tross for dette insisterte de på å tilbe Allahs skapninger istedenfor Allah.