Navn: Az-Zokhrof (gull)
Surah’en har fått navnet sitt etter det arabiske ordet “Zokhrof” som forekommer i ayah 35. Gull er et dyrt og viktig metall på jorden, og de ikke-troendes mål i livet er å samle opp så mye gull som mulig. Men de troende blir fortalt at å adlyde og behage Allah er mye mer verdt enn gull. ‘Gull’ i denne sammenheng kan også assosieres med materialisme.
 
Introduksjon:
Ayah’en ble åpenbart i Mekka. Hoved temaet er å avvise troen til polyteistene som trodde at englene var døtrene til Allah. For å rettferdiggjøre sin tro, argumenterte de med at deres forfedre trodde på dette. De ble så fortalt at det er feil å følge forfedre blindt når det gjelder troen. De ble da også spurt hvorfor de ikke kunne følge troen til profeten Ibrahim      ؑ som åpent fordømte polyteismen, hvis det var slik at de fulgte etter troen til de som levde før.
Mange av polyteistenes innvendinger mot profeten Muhammad ﷺ blir også besvart i surah’en. En av innvendingene var om hvorfor ikke Allah valgte som sendebud en som allerede var leder, eller en velstående mann. De får til svar at lederskap eller rikdom ikke spiller noen rolle når det gjelder menneskets kvalitet eller nærhet til Allah. Om Allah gir gull og sølv og annen rikdom til de vantro, betyr det ikke at de har nærhet til Allah, fordi de verdslige godene er lite verdt i forhold til godene i livet Heretter. Det er videre forklart i ayah’en at Allah forsyner verdslige midler etter Sin egen visdom og rettferd, og at det er et system til det. Også historien om profeten Mosa      ؑ og farao beskrives i korte trekk i ayah’en i denne sammenheng.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Az-Zokhrof

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Ha. Mim. 1 Ved den klare Boken. 2 Sannelig har Vi gjort den til en Koran på arabisk slik at dere kan forstå.1 3 Sannelig er Den nedskrevet i den opprinnelige Boken hos Oss;2 opphøyet og full av visdom. 4 Skal Vi slutte å sende denne formaningen til dere fordi dere er et overtredende folk? 5 Vi sendte mange profeter til tidligere samfunn, 6 men likevel kom det aldri en profet til dem uten at de hånet ham. 7 Vi utslettet dem fullstendig, selv om de var mye mektigere enn disse. Eksempler på slike samfunn finnes i fortiden. 8 Men om du skulle spørre dem: «Hvem har skapt himlene og jorden?», kommer de til å svare: «Den Allmektige, den Allvitende har skapt dem.» 9 Han er den som gjorde denne jorden til en vugge (et trygt sted) for dere, og skapte stier i den slik at dere kan finne veien til deres bestemmelsessted. 10 Han er den som sender ned vann fra himmelen i en bestemt mengde, og ved det gjenoppliver død jord. På samme måte skal dere bli reist opp (fra jorden). 11 Han er den som skapte alle parene, og ga dere skip og dyr for reise. 12 Så når dere sitter på dem, husk deres Herres gunst og si: «Ære være Ham som har underlagt dette oss, for vi hadde ikke styrken til å få kontroll over disse. 13 Til slutt skal vi vende tilbake til vår Herre.» 14 Likevel har de (ikke-troende) gjort noen av Hans tjenere til en del av Ham. Mennesket er sannelig åpenbart utakknemlig. 15 Har Allah, av det Han har skapt, valgt døtre for Seg og sønner for dere? 16 Men når noen av dem får den gode nyheten om fødselen av en slik (pike), som de tilskriver den Barmhjertige, mørkner ansiktene deres og de kveles av sorg. 17 Tilskriver de Allah den som blir oppfostret i smykker, og ikke kan uttrykke seg klart i argumentasjon?3 18 De hevder at englene, som er Allahs tjenere, er kvinner. Har de bevitnet hvordan deres kropper er skapt? Deres vitnesbyrd skal bli skrevet ned, og de skal bli stilt til regnskap. 19 De sier: «Hadde den Barmhjertige villet, hadde vi aldri tilbedt disse (avgudene).» 4 Men de har ingen kunnskap om saken og kommer bare med antagelser. 20 Eller har Vi sendt ned en bok til dem tidligere som har gitt dem autoritet (til å tilbe englene)? 21 Nei, de hevder ganske enkelt: «Vi fant forfedrene våre på en vei, og vi følger i deres fotspor.» 22 Og på samme måte, hver gang Vi sendte en advarer til en by før deg, sa de velstående i byen: «Vi fant forfedrene våre på en vei, og vi følger i deres fotspor.» 23 Hver profet spurte dem: «(Vil dere fortsette med dette) selv om jeg skulle vise dere en vei som er bedre enn veien til forfedrene deres?» De svarte: «Vi tror ikke på religionen du er blitt sendt med.» 24 Så rammet Vi dem med gjengjeldelse. Se hva enden ble for de som fornektet. 25 Husk da Ibrahim sa til sin far og sitt folk: «Jeg har ikke noe å gjøre med de dere tilber, 26 bortsett fra Han som skapte meg, og sannelig er det Han som vil rettlede meg.» 27 Og Ibrahim etterlot disse ordene for å bevares blant sine etterkommere, slik at de skulle vende tilbake til det.5 28 (Selv da de begynte å tilbe andre enn Allah, ødela Vi dem ikke) I stedet ga Vi dem og deres forfedre goder til livets opphold, helt til sannheten og en budbringer kom til dem og gjorde ting klart og tydelig for dem. 29 Men da sannheten kom til dem sa de: «Dette er bare trolldom, og vi tror ikke på det.» 30 De sier: «Hvorfor ble ikke denne Koranen sendt ned til en mektig mann fra (en av) de to byene (Mekka og Taif)?» 31 Er det de som deler ut Herrens barmhjertighet? Det er Vi som har delt ut levebrød blant dem i dette verdslige livet. Vi har hevet noen over andre i rang slik at de kan benytte seg av hverandres tjenester. Din Herres barmhjertighet er bedre enn det de (de mektige) hamstrer. 32 Hadde det ikke vært en fare for at alle mennesker skulle bli en eneste nasjon (av fornektere), hadde Vi sørget for at de som benekter den Barmhjertige fikk hustakene sine, trappene som de stiger opp med, 33 husdørene sine, og divanene som de lener seg tilbake på 34 bli laget av sølv og gull. Sannelig er alt dette bare det verdslige livets gleder. Men det neste livet med din Herre er bare for de som har frykt for Allah. 35 Den som er forsømmelig i å huske den Barmhjertige, tilskriver Vi en satan som ledsager. 36 Disse satanene hindrer dem fra den rette veien, mens de fortsatt anser seg selv som rettledet. 37 Men når han kommer til Oss, vil han si (til sin satan): «Jeg skulle ønske avstanden mellom meg og deg hadde vært lik avstanden mellom øst og vest. For en forferdelig ledsager du viste deg å være.» 38 (Da vil det bli sagt til dem:) «Etter at dere har begått ugjerningene, vil det ikke hjelpe dere det minste at dere er flere om straffen.» 39 (Profet!) Kan du få de døve til å høre, eller vise den rette veien til de blinde eller en som åpenbart er på villspor? 40 Vi skal gjengjelde dem uansett om Vi tar deg bort fra verden (før Vi gjør det) 41 eller om Vi lar deg se enden som Vi har lovet dem (mens du lever). Vi har full makt over dem. 42 Så hold fast ved det som er blitt åpenbart deg. Sannelig er du på Den rette vei. 43 Sannheten er at denne Boken er en stor ære for deg og ditt folk, og snart vil dere bli kalt til regnskap angående dette.6 44 Spør alle budbringerne, som Vi sendte før deg, om Vi hadde utnevnt noen guddommer ved siden av den Barmhjertige for å bli tilbedt.7 45 Vi sendte Mosa med Våre tegn til farao og hans adel, og han sa til dem: «Jeg er et sendebud fra universenes Herre.» 46 Men da han viste dem Våre tegn, brøt de ut i latter. 47 Hvert tegn Vi viste dem var større enn det foregående, og så grep Vi dem med vår straff slik at de kunne vende seg. 48 (Hver gang de møtte en lidelse) Sa de: «Magiker, be til Herren din for oss i lys av din særstilling hos Ham. Vi vil sannelig komme til Den rette vei.» 49 Men hver gang Vi tok bort lidelsen fra dem, gikk de tilbake på sine ord. 50 Og farao sa til sitt folk: «Mitt folk, er det ikke jeg som har herredømme over Egypt, og renner ikke disse elvene under meg? Ser dere ikke det? 51 Er jeg bedre, eller denne foraktelige mannen som knapt klarer å uttrykke seg? 52 Hvorfor ble han ikke gitt armbånd av gull, eller hvorfor kom ikke et følge av engler med ham som ledsagere?» 53 Han villedet sitt folk, og de adlød ham. Sannelig var de et syndig folk.8 54 Så da de pådro seg Vår vrede, gjengjeldte Vi dem og druknet dem alle, 55 og gjorde dem til historie, en lærdom for etterkommerne. 56 Så snart Maryams sønn ble nevnt som et eksempel, begynte ditt folk å bråke, 57 og de sa: «Hvem er bedre, våre guder eller han?»9 De sa dette bare av stridslyst. De er et kranglevorent folk. 58 Han (Maryams sønn) var ikke noe annet enn en tjener (av Oss), en som Vi tildelte Vår gunst og som Vi gjorde til et eksempel for Israels barn. 59 Om Vi ville, kunne Vi ha latt deres barn bli engler, slik at de kunne bli deres etterkommere på jorden. 60 Sannelig er han (Isa) et tegn på timen (dommens dag). Så vær ikke i tvil om det10 og følg Meg. Dette er Den rette vei. 61 La ikke Satan hindre dere (fra å tro på timen), for sannelig er han deres åpenbare fiende. 62 Da Isa kom med klare tegn, sa han: «Jeg har kommet til dere med visdom for å klargjøre en del ting for dere som dere er uenige om. Så ha frykt for Allah og følg meg. 63 Sannelig er Allah min Herre og deres Herre, så tilbe Ham. Det er Den rette vei.»11 64 Men de forskjellige gruppene falt i uenighet med hverandre.12 Ve over synderne for straffen av en grusom dag. 65 Venter de på noe annet enn at den siste timen plutselig skal komme over dem, uten at de engang oppfatter det? 66 På den dagen skal alle venner bli hverandres fiender, unntatt de gudfryktige. 67 (Det vil bli sagt til de gudfryktige): «Mine tjenere, i dag har dere ingenting å frykte eller sørge over, 68 dere som trodde på Våre vers og hadde underkastet dere (Oss). 69 Tre henrykt inn i paradiset, både dere og ektefellene deres.» 70 Tallerkener og kopper av gull skal sendes rundt blant dem, og alt de måtte ønske seg og alt deres øyner kan glede seg over skal være der. (Det skal bli sagt til dem): «Her skal dere bli for all tid. 71 Dette er paradiset som dere skal arve i kraft av deres gjerninger (i livet på jorden). 72 Her skal dere ha rikelig med frukt som dere kan spise av.» 73 Men forbryterne skal forbli i helvetes straff. 74 Straffen deres vil aldri bli lettet, og der skal de forbli i full fortvilelse. 75 Det er ikke Vi som gjorde urett mot dem, snarere er det de som gjorde urett mot seg selv. 76 De skal rope: «Malik13, la din Herre gjøre slutt på oss.» Han vil svare: «Slik skal dere forbli. 77 Vi brakte dere sannheten, men de fleste av dere var motvillige til sannheten.»14 78 Har de besluttet å lage en plan?15 Da skal også Vi ta en beslutning. 79 Eller tror de at Vi ikke hører deres hemmelige samtaler og det de hvisker? Jo, det gjør Vi, og de som bringer Vårt budskap (englene) er med dem og skriver alt ned. 80 Si til dem: «Hvis den Barmhjertige virkelig hadde hatt en sønn, ville jeg vært den første til å tilbe ham.» 81 Høyt hevet er himlenes og jordens Herre, tronens Herre, over det de tilskriver Ham. 82 Så la dem hengi seg til forfengelighetene sine og underholde seg selv inntil de møter deres dag, som de er blitt advart mot. 83 Det er Han som er Allah i himmelen, og Allah på jorden. Han er den Vise, den Allvitende. 84 Velsignet er Han, som har herredømmet over himlene og jorden og alt som er mellom dem. Hos Ham er kunnskapen om timen, og til Ham skal dere alle bli sendt tilbake. 85 Dem de påkaller i stedet for Allah har ingen makt til å gå i forbønn. Bare de som vitner om sannheten basert på kunnskap (kan gå i forbønn).16 86 Hvis du spør dem: «Hvem skapte dere?» Vil de sannelig svare: «Allah.»17 Hvordan blir de da villedet? 87 Budbringeren bevitner: «Herre, dette er et folk som ikke vil tro!»18 88 Her kommer norsk oversettelse 89

سُوۡرَةُ الزّخرُف

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

حٰمٓ ‌ ۛ‌ۚ‏ 1 وَالۡكِتٰبِ الۡمُبِيۡنِ ‌ ۛ‌ۙ‏ 2 اِنَّا جَعَلۡنٰهُ قُرۡءٰنًا عَرَبِيًّا لَّعَلَّكُمۡ تَعۡقِلُوۡنَ‌ۚ‏ 3 وَاِنَّهٗ فِىۡۤ اُمِّ الۡكِتٰبِ لَدَيۡنَا لَعَلِىٌّ حَكِيۡمٌؕ‏ 4 اَفَنَضۡرِبُ عَنۡكُمُ الذِّكۡرَ صَفۡحًا اَنۡ كُنۡتُمۡ قَوۡمًا مُّسۡرِفِيۡنَ‏ 5 وَكَمۡ اَرۡسَلۡنَا مِنۡ نَّبِىٍّ فِى الۡاَوَّلِيۡنَ‏ 6 وَمَا يَاۡتِيۡهِمۡ مِّنۡ نَّبِىٍّ اِلَّا كَانُوۡا بِهٖ يَسۡتَهۡزِءُوۡنَ‏ 7 فَاَهۡلَـكۡنَاۤ اَشَدَّ مِنۡهُمۡ بَطۡشًا وَّمَضٰى مَثَلُ الۡاَوَّلِيۡنَ‏ 8 وَلَٮِٕنۡ سَاَلۡتَهُمۡ مَّنۡ خَلَقَ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضَ لَيَقُوۡلُنَّ خَلَقَهُنَّ الۡعَزِيۡزُ الۡعَلِيۡمُۙ‏ 9 الَّذِىۡ جَعَلَ لَـكُمُ الۡاَرۡضَ مَهۡدًا وَّ جَعَلَ لَكُمۡ فِيۡهَا سُبُلًا لَّعَلَّكُمۡ تَهۡتَدُوۡنَ‌ۚ‏ 10 وَالَّذِىۡ نَزَّلَ مِنَ السَّمَآءِ مَآءًۢ بِقَدَرٍ‌ۚ فَاَنۡشَرۡنَا بِهٖ بَلۡدَةً مَّيۡتًا‌ ۚ كَذٰلِكَ تُخۡرَجُوۡنَ‏ 11 وَالَّذِىۡ خَلَقَ الۡاَزۡوَاجَ كُلَّهَا وَجَعَلَ لَكُمۡ مِّنَ الۡفُلۡكِ وَالۡاَنۡعَامِ مَا تَرۡكَبُوۡنَۙ‏ 12 لِتَسۡتَوٗا عَلٰى ظُهُوۡرِهٖ ثُمَّ تَذۡكُرُوۡا نِعۡمَةَ رَبِّكُمۡ اِذَا اسۡتَوَيۡتُمۡ عَلَيۡهِ وَتَقُوۡلُوۡا سُبۡحٰنَ الَّذِىۡ سَخَّرَ لَنَا هٰذَا وَمَا كُنَّا لَهٗ مُقۡرِنِيۡنَۙ‏ 13 وَاِنَّاۤ اِلٰى رَبِّنَا لَمُنۡقَلِبُوۡنَ‏ 14 وَجَعَلُوۡا لَهٗ مِنۡ عِبَادِهٖ جُزۡءًا‌ ؕ اِنَّ الۡاِنۡسَانَ لَـكَفُوۡرٌ مُّبِيۡنٌ ؕ‏ 15  اَمِ اتَّخَذَ مِمَّا يَخۡلُقُ بَنٰتٍ وَّاَصۡفٰٮكُمۡ بِالۡبَنِيۡنَ 16 وَاِذَا بُشِّرَ اَحَدُهُمۡ بِمَا ضَرَبَ لِلرَّحۡمٰنِ مَثَلًا ظَلَّ وَجۡهُهٗ مُسۡوَدًّا وَّهُوَ كَظِيۡمٌ‏ 17 اَوَمَنۡ يُّنَشَّؤُا فِى الۡحِلۡيَةِ وَهُوَ فِى الۡخِصَامِ غَيۡرُ مُبِيۡنٍ‏ 18 وَجَعَلُوا الۡمَلٰٓٮِٕكَةَ الَّذِيۡنَ هُمۡ عِبَادُ الرَّحۡمٰنِ اِنَاثًا‌ ؕ اَشَهِدُوۡا خَلۡقَهُمۡ‌ ؕ سَتُكۡتَبُ شَهَادَتُهُمۡ وَيُسۡـَٔــلُوۡنَ‏ 19 وَقَالُوۡا لَوۡ شَآءَ الرَّحۡمٰنُ مَا عَبَدۡنٰهُمۡ‌ؕ مَا لَهُمۡ بِذٰلِكَ مِنۡ عِلۡمٍ‌ اِنۡ هُمۡ اِلَّا يَخۡرُصُوۡنَؕ‏ 20 اَمۡ اٰتَيۡنٰهُمۡ كِتٰبًا مِّنۡ قَبۡلِهٖ فَهُمۡ بِهٖ مُسۡتَمۡسِكُوۡنَ‏ 21 بَلۡ قَالُـوۡۤا اِنَّا وَجَدۡنَاۤ اٰبَآءَنَا عَلٰٓى اُمَّةٍ وَّاِنَّا عَلٰٓى اٰثٰرِهِمۡ مُّهۡتَدُوۡنَ‏ 22 وَكَذٰلِكَ مَاۤ اَرۡسَلۡنَا مِنۡ قَبۡلِكَ فِىۡ قَرۡيَةٍ مِّنۡ نَّذِيۡرٍ اِلَّا قَالَ مُتۡرَفُوۡهَاۤ اِنَّا وَجَدۡنَاۤ اٰبَآءَنَا عَلٰٓى اُمَّةٍ وَّاِنَّا عَلٰٓى اٰثٰرِهِمۡ مُّقۡتَدُوۡنَ 23 قٰلَ اَوَلَوۡ جِئۡتُكُمۡ بِاَهۡدٰى مِمَّا وَجَدْتُّمۡ عَلَيۡهِ اٰبَآءَكُمۡ‌ ؕ قَالُوۡۤا اِنَّا بِمَاۤ اُرۡسِلۡـتُمۡ بِهٖ كٰفِرُوۡنَ‏ 24 فَانْتَقَمۡنَا مِنۡهُمۡ‌ فَانْظُرۡ كَيۡفَ كَانَ عَاقِبَةُ الۡمُكَذِّبِيۡنَ‏ 25 وَاِذۡ قَالَ اِبۡرٰهِيۡمُ لِاَبِيۡهِ وَقَوۡمِهٖۤ اِنَّنِىۡ بَرَآءٌ مِّمَّا تَعۡبُدُوۡنَۙ‏ 26 اِلَّا الَّذِىۡ فَطَرَنِىۡ فَاِنَّهٗ سَيَهۡدِيۡنِ‏ 27 وَ جَعَلَهَا كَلِمَةًۢ بَاقِيَةً فِىۡ عَقِبِهٖ لَعَلَّهُمۡ يَرۡجِعُوۡنَ‏ 28 بَلۡ مَتَّعۡتُ هٰٓؤُلَاۤءِ وَاٰبَآءَهُمۡ حَتّٰى جَآءَهُمُ الۡحَقُّ وَرَسُوۡلٌ مُّبِيۡنٌ‏ 29 وَلَمَّا جَآءَهُمُ الۡحَقُّ قَالُوۡا هٰذَا سِحۡرٌ وَّاِنَّا بِهٖ كٰفِرُوۡنَ‏ 30 وَقَالُوۡا لَوۡلَا نُزِّلَ هٰذَا الۡقُرۡاٰنُ عَلٰى رَجُلٍ مِّنَ الۡقَرۡيَتَيۡنِ عَظِيۡمٍ‏  31 اَهُمۡ يَقۡسِمُوۡنَ رَحۡمَتَ رَبِّكَ‌ ؕ نَحۡنُ قَسَمۡنَا بَيۡنَهُمۡ مَّعِيۡشَتَهُمۡ فِى الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا وَرَفَعۡنَا بَعۡضَهُمۡ فَوۡقَ بَعۡضٍ دَرَجٰتٍ لِّيَـتَّخِذَ بَعۡضُهُمۡ بَعۡضًا سُخۡرِيًّا‌ ؕ وَرَحۡمَتُ رَبِّكَ خَيۡرٌ مِّمَّا يَجۡمَعُوۡنَ‏ 32 وَلَوۡلَاۤ اَنۡ يَّكُوۡنَ النَّاسُ اُمَّةً وَّاحِدَةً لَّجَـعَلۡنَا لِمَنۡ يَّكۡفُرُ بِالرَّحۡمٰنِ لِبُيُوۡتِهِمۡ سُقُفًا مِّنۡ فِضَّةٍ وَّمَعَارِجَ عَلَيۡهَا يَظۡهَرُوۡنَۙ‏ 33 وَلِبُيُوۡتِهِمۡ اَبۡوَابًا وَّسُرُرًا عَلَيۡهَا يَتَّكِــُٔوۡنَۙ‏ 34 وَزُخۡرُفًا‌ ؕ وَاِنۡ كُلُّ ذٰ لِكَ لَمَّا مَتَاعُ الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا‌ ؕ وَالۡاٰخِرَةُ عِنۡدَ رَبِّكَ لِلۡمُتَّقِيۡنَ‏ 35 وَمَنۡ يَّعۡشُ عَنۡ ذِكۡرِ الرَّحۡمٰنِ نُقَيِّضۡ لَهٗ شَيۡطٰنًا فَهُوَ لَهٗ قَرِيۡنٌ 36 وَاِنَّهُمۡ لَيَصُدُّوۡنَهُمۡ عَنِ السَّبِيۡلِ وَيَحۡسَبُوۡنَ اَنَّهُمۡ مُّهۡتَدُوۡنَ 37 حَتّٰٓى اِذَا جَآءَنَا قَالَ يٰلَيۡتَ بَيۡنِىۡ وَبَيۡنَكَ بُعۡدَ الۡمَشۡرِقَيۡنِ فَبِئۡسَ الۡقَرِيۡنُ‏ 38 وَلَنۡ يَّنۡفَعَكُمُ الۡيَوۡمَ اِذْ ظَّلَمۡتُمۡ اَنَّكُمۡ فِى الۡعَذَابِ مُشۡتَرِكُوۡنَ‏ 39 اَفَاَنۡتَ تُسۡمِعُ الصُّمَّ اَوۡ تَهۡدِى الۡعُمۡىَ وَمَنۡ كَانَ فِىۡ ضَلٰلٍ مُّبِيۡنٍ‏ 40 فَاِمَّا نَذۡهَبَنَّ بِكَ فَاِنَّا مِنۡهُمۡ مُّنۡتَقِمُوۡنَۙ‏ 41 اَوۡ نُرِيَنَّكَ الَّذِىۡ وَعَدۡنٰهُمۡ فَاِنَّا عَلَيۡهِمۡ مُّقۡتَدِرُوۡنَ 42 فَاسۡتَمۡسِكۡ بِالَّذِىۡۤ اُوۡحِىَ اِلَيۡكَ‌ ۚ اِنَّكَ عَلٰى صِرَاطٍ مُّسۡتَقِيۡمٍ‏ 43 وَاِنَّهٗ لَذِكۡرٌ لَّكَ وَلِقَوۡمِكَ‌ ۚ وَسَوۡفَ تُسۡـَٔـلُوۡنَ‏ 44 وَسۡـــَٔلۡ مَنۡ اَرۡسَلۡنَا مِنۡ قَبۡلِكَ مِنۡ رُّسُلِنَاۤ اَجَعَلۡنَا مِنۡ دُوۡنِ الرَّحۡمٰنِ اٰلِهَةً يُّعۡبَدُوۡنَ‏ 45  وَلَقَدۡ اَرۡسَلۡنَا مُوۡسٰى بِاٰيٰتِنَاۤ اِلٰى فِرۡعَوۡنَ وَمَلَا۫ٮِٕه فَقَالَ اِنِّىۡ رَسُوۡلُ رَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَ‏ 46 فَلَمَّا جَآءَهُمۡ بِاٰيٰتِنَاۤ اِذَا هُمۡ مِّنۡهَا يَضۡحَكُوۡنَ‏ 47 وَمَا نُرِيۡهِمۡ مِّنۡ اٰيَةٍ اِلَّا هِىَ اَكۡبَرُ مِنۡ اُخۡتِهَا‌ وَ اَخَذۡنٰهُمۡ بِالۡعَذَابِ لَعَلَّهُمۡ يَرۡجِعُوۡنَ‏ 48 وَقَالُوۡا يٰۤاَيُّهَ السَّاحِرُ ادۡعُ لَنَا رَبَّكَ بِمَا عَهِدَ عِنۡدَكَ‌ۚ اِنَّنَا لَمُهۡتَدُوۡنَ‏ 49 فَلَمَّا كَشَفۡنَا عَنۡهُمُ الۡعَذَابَ اِذَا هُمۡ يَنۡكُثُوۡنَ‏ 50 وَنَادٰى فِرۡعَوۡنُ فِىۡ قَوۡمِهٖ قَالَ يٰقَوۡمِ اَلَيۡسَ لِىۡ مُلۡكُ مِصۡرَ وَهٰذِهِ الۡاَنۡهٰرُ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِىۡ‌ۚ اَفَلَا تُبۡصِرُوۡنَؕ‏ 51 اَمۡ اَنَا خَيۡرٌ مِّنۡ هٰذَا الَّذِىۡ هُوَ مَهِيۡنٌ ۙ وَّلَا يَكَادُ يُبِيۡنُ‏ 52 فَلَوۡلَاۤ اُلۡقِىَ عَلَيۡهِ اَسۡوِرَةٌ مِّنۡ ذَهَبٍ اَوۡ جَآءَ مَعَهُ الۡمَلٰٓٮِٕكَةُ مُقۡتَرِنِيۡنَ‏ 53 فَاسۡتَخَفَّ قَوۡمَهٗ فَاَطَاعُوۡهُ‌ؕ اِنَّهُمۡ كَانُوۡا قَوۡمًا فٰسِقِيۡنَ‏ 54 فَلَمَّاۤ اٰسَفُوۡنَا انْتَقَمۡنَا مِنۡهُمۡ فَاَغۡرَقۡنٰهُمۡ اَجۡمَعِيۡنَۙ‏ 55 فَجَعَلۡنٰهُمۡ سَلَفًا وَّمَثَلًا لِّلۡاٰخِرِيۡنَ‏ 56 وَلَمَّا ضُرِبَ ابۡنُ مَرۡيَمَ مَثَلًا اِذَا قَوۡمُكَ مِنۡهُ يَصِدُّوۡنَ 57 وَقَالُـوۡٓا ءَاٰلِهَتُنَا خَيۡرٌ اَمۡ هُوَ‌ؕ مَا ضَرَبُوۡهُ لَكَ اِلَّا جَدَلًا ؕ بَلۡ هُمۡ قَوۡمٌ خَصِمُوۡنَ‏ 58 اِنۡ هُوَ اِلَّا عَبۡدٌ اَنۡعَمۡنَا عَلَيۡهِ وَجَعَلۡنٰهُ مَثَلًا لِّبَنِىۡۤ اِسۡرَآءِيۡلَؕ‏ 59 وَلَوۡ نَشَآءُ لَجَـعَلۡنَا مِنۡكُمۡ مَّلٰٓٮِٕكَةً فِى الۡاَرۡضِ يَخۡلُفُوۡنَ‏ 60 وَاِنَّهٗ لَعِلۡمٌ لِّلسَّاعَةِ فَلَا تَمۡتَرُنَّ بِهَا وَاتَّبِعُوۡنِ‌ؕ هٰذَا صِرَاطٌ مُّسۡتَقِيۡمٌ‏ 61 وَلَا يَصُدَّنَّكُمُ الشَّيۡطٰنُ‌ ۚ اِنَّهٗ لَكُمۡ عَدُوٌّ مُّبِيۡنٌ‏ 62 وَ لَمَّا جَآءَ عِيۡسٰى بِالۡبَيِّنٰتِ قَالَ قَدۡ جِئۡتُكُمۡ بِالۡحِكۡمَةِ وَلِاُبَيِّنَ لَكُمۡ بَعۡضَ الَّذِىۡ تَخۡتَلِفُوۡنَ فِيۡهِ‌ ۚ فَاتَّقُوا اللّٰهَ وَاَطِيۡعُوۡنِ‏ 63 اِنَّ اللّٰهَ هُوَ رَبِّىۡ وَرَبُّكُمۡ فَاعۡبُدُوۡهُ‌ؕ هٰذَا صِرَاطٌ مُّسۡتَقِيۡمٌ‏ 64 فَاخۡتَلَفَ الۡاَحۡزَابُ مِنۡۢ بَيۡنِهِمۡ‌ۚ فَوَيۡلٌ لِّلَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡا مِنۡ عَذَابِ يَوۡمٍ اَلِيۡمٍ‏ 65 هَلۡ يَنۡظُرُوۡنَ اِلَّا السَّاعَةَ اَنۡ تَاۡتِيَهُمۡ بَغۡتَةً وَّهُمۡ لَا يَشۡعُرُوۡنَ 66  اَلۡاَخِلَّاۤءُ يَوۡمَٮِٕذٍۢ بَعۡضُهُمۡ لِبَعۡضٍ عَدُوٌّ اِلَّا الۡمُتَّقِيۡنَ ؕ ‏ 67 يٰعِبَادِ لَا خَوۡفٌ عَلَيۡكُمُ الۡيَوۡمَ وَلَاۤ اَنۡتُمۡ تَحۡزَنُوۡنَ‌ۚ‏ 68 اَلَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا بِاٰيٰتِنَا وَكَانُوۡا مُسۡلِمِيۡنَ‌ۚ‏ 69 اُدۡخُلُوا الۡجَنَّةَ اَنۡتُمۡ وَاَزۡوَاجُكُمۡ تُحۡبَرُوۡنَ‌‏ 70 يُطَافُ عَلَيۡهِمۡ بِصِحَافٍ مِّنۡ ذَهَبٍ وَّاَكۡوَابٍ‌ۚ وَفِيۡهَا مَا تَشۡتَهِيۡهِ الۡاَنۡفُسُ وَتَلَذُّ الۡاَعۡيُنُ‌ۚ وَاَنۡتُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ‌ۚ‏ 71 وَتِلۡكَ الۡجَنَّةُ الَّتِىۡۤ اُوۡرِثۡتُمُوۡهَا بِمَا كُنۡتُمۡ تَعۡمَلُوۡنَ 72 لَكُمۡ فِيۡهَا فَاكِهَةٌ كَثِيۡرَةٌ مِّنۡهَا تَاۡكُلُوۡنَ‏ 73 اِنَّ الۡمُجۡرِمِيۡنَ فِىۡ عَذَابِ جَهَنَّمَ خٰلِدُوۡنَ ۚ ۖ‏ 74 لَا يُفَتَّرُ عَنۡهُمۡ وَهُمۡ فِيۡهِ مُبۡلِسُوۡنَ‌ۚ‏ 75 وَمَا ظَلَمۡنٰهُمۡ وَ لٰـكِنۡ كَانُوۡا هُمُ الظّٰلِمِيۡنَ 76 وَنَادَوۡا يٰمٰلِكُ لِيَقۡضِ عَلَيۡنَا رَبُّكَ‌ؕ قَالَ اِنَّكُمۡ مّٰكِثُوۡنَ 77 لَقَدۡ جِئۡنٰكُمۡ بِالۡحَـقِّ وَلٰـكِنَّ اَكۡثَرَكُمۡ لِلۡحَقِّ كٰرِهُوۡنَ‏ 78 اَمۡ اَبۡرَمُوۡۤا اَمۡرًا فَاِنَّا مُبۡرِمُوۡنَ‌ۚ‏ 79 اَمۡ يَحۡسَبُوۡنَ اَنَّا لَا نَسۡمَعُ سِرَّهُمۡ وَنَجۡوٰٮهُمۡ‌ؕ بَلٰى وَرُسُلُنَا لَدَيۡهِمۡ يَكۡتُبُوۡنَ‏ 80 قُلۡ اِنۡ كَانَ لِلرَّحۡمٰنِ وَلَدٌ  ۖ فَاَنَا اَوَّلُ الۡعٰبِدِيۡنَ 81 سُبۡحٰنَ رَبِّ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ رَبِّ الۡعَرۡشِ عَمَّا يَصِفُوۡنَ 82 فَذَرۡهُمۡ يَخُوۡضُوۡا وَيَلۡعَبُوۡا حَتّٰى يُلٰقُوۡا يَوۡمَهُمُ الَّذِىۡ يُوۡعَدُوۡنَ 83 وَهُوَ الَّذِىۡ فِى السَّمَآءِ اِلٰـهٌ وَّفِى الۡاَرۡضِ اِلٰـهٌ‌ ؕ وَهُوَ الۡحَكِيۡمُ الۡعَلِيۡمُ‏ 84 وَتَبٰـرَكَ الَّذِىۡ لَهٗ مُلۡكُ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَا‌ ۚ وَعِنۡدَهٗ عِلۡمُ السَّاعَةِ‌ ۚ وَاِلَيۡهِ تُرۡجَعُوۡنَ‏ 85 وَلَا يَمۡلِكُ الَّذِيۡنَ يَدۡعُوۡنَ مِنۡ دُوۡنِهِ الشَّفَاعَةَ اِلَّا مَنۡ شَهِدَ بِالۡحَـقِّ وَهُمۡ يَعۡلَمُوۡنَ 86 وَلَٮِٕنۡ سَاَلۡـتَهُمۡ مَّنۡ خَلَقَهُمۡ لَيَقُوۡلُنَّ اللّٰهُ‌ فَاَنّٰى يُؤۡفَكُوۡنَۙ‏ 87 وَقِيۡلِهٖ يٰرَبِّ اِنَّ هٰٓؤُلَاۤءِ قَوۡمٌ لَّا يُؤۡمِنُوۡنَ‌ۘ‏ 88 فَاصۡفَحۡ عَنۡهُمۡ وَقُلۡ سَلٰمٌ‌ؕ فَسَوۡفَ يَعۡلَمُوۡنَ‏ 89

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx