Fotnoter til Ar-Rahman
Surah 55 · fra Abul A'ala Maududis Tafhim-ul-Qur'an
Vers 6
1: Det vil si at hele universet er bundet i lydighet mot Allah. Ingenting, ikke engang solen og månen, og heller ikke stjernene og trærne kan avvike det minste fra dette.
↩ Tilbake til vers 6
Vers 7
2: De fleste lærde har tolket det arabiske ordet mizan (balanse), brukt i denne ayahen, til å bety rettferd. Når det gjelder uttrykket «innført balanse» så har det blitt tolket slik at Allah har skapt hele universet basert på balanse og rettferdighet. Hvis denne balansen, som holder orden i universet og er selveste grunnlaget til livet, blir forstyrret vil dette ha katastrofale konsekvenser for alt liv på jorden.
↩ Tilbake til vers 7
Vers 9
3: I denne ayahen legges det vekt på at siden mennesket lever i et balansert univers som er basert på rettferdighet, så burde også mennesket følge rettferdighet i sine dagligdagse gjøremål.
↩ Tilbake til vers 9
Vers 13
4: Det arabiske ordet som brukes her er ala. Dette ordet og ayahen gjentas flere ganger i denne surahen. Ordet kan ha forskjellige meninger i henhold til konteksten, og vi har derfor oversatt det i henhold til konteksten det forekommer i.
↩ Tilbake til vers 13
Vers 17
5: Uttrykket «Herren av de to østene og Herren av de to vestene» kan bety solens to oppgangspunkter og nedgangspunkter på den korteste og den lengste dagen i året, henholdsvis i vinter og i sommer. En annen mulig betydning kan være at man kontinuerlige har soloppganger og solnedganger samtidig på de forskjellige stedene i verden. Solen går ned ett sted, mens den kommer opp et annet sted.
↩ Tilbake til vers 17
Vers 29
6: Alt i universet er avhengig av Allah, og alt fra det minste til det største bestemmes av Allah. Hvert øyeblikk blir det skapt nytt liv, i nye former og egenskaper, ulik alt som er skapt tidligere. Det være seg insekter, dyr, planter, mennesker, planeter, stjerner osv. Alt det vidunderlige som kontinuerlig finner sted i universet, bevitner Allahs prakt.
↩ Tilbake til vers 29
Vers 31
7: Det arabiske ordet thaqal betyr byrden på et transportmiddel. Thaqalan er i den doble formen og betyr derfor «to lastende byrder». Her brukes dette ordet for å betegne djinner og mennesker som begge er laster på jorden. I denne ayahen advares mennesker og djinner som overtrer og er ulydige overfor Herren om at Han vil rette oppmerksomheten mot dem og ta dem til regnskap.
8: Denne ayahen skal ikke forstås slik at Allah var for opptatt av andre oppgaver til å stille sine uaktsomme tjenere til regnskap. Snarere betyr det at Allah har satt et bestemt tidspunkt for å kalle mennesker til deres endelige regnskap, og at denne tiden ennå ikke har kommet.
↩ Tilbake til vers 31
8: Denne ayahen skal ikke forstås slik at Allah var for opptatt av andre oppgaver til å stille sine uaktsomme tjenere til regnskap. Snarere betyr det at Allah har satt et bestemt tidspunkt for å kalle mennesker til deres endelige regnskap, og at denne tiden ennå ikke har kommet.
Vers 33
9: Uttrykket «himmelens og jordens grenser» i denne ayahen betyr grensene til Allahs rike. I ayahen blir overtrederne retorisk oppfordret til å rømme Allahs rike, hvis de ønsker å slippe unna Allahs grep. Hensikten er å understreke at dette ligger utenfor menneskets makt. Når tiden for regnskapet, som de blir advart om, inntreffer, vil de bli grepet hvor enn de måtte være.
↩ Tilbake til vers 33
Vers 37
10: Dette referer til dommens dag.
↩ Tilbake til vers 37
Vers 56
11: Dette indikerer at i likhet med rettferdige mennesker vil også rettskafne djinner havne i paradiset og få kvinnelige partnere av sin egen art.
↩ Tilbake til vers 56