Fotnoter til Al-Qamar
Surah 54 · fra Abul A'ala Maududis Tafhim-ul-Qur'an
Vers 1
1: Delingen av månen var et tegn på at dommens dag nærmet seg, og som nå kunne finne sted når som helst. Ifølge denne ayahen hadde månen faktisk blitt splittet. De som hadde bevitnet hendelsen sa at månen delte seg for en kort periode etter sin oppgang, på den fjortende dagen av måne-kalenderen. De to delene ble raskt forent. Noen lærde mener at månen ble delt etter en gest gjort av Profeten ﷺ, men dette er det ingen tydelige bevis på. Det er heller ingen bevis for at dette skjedde som en respons på de vantros krav på et mirakel.
↩ Tilbake til vers 1
Vers 13
2: Dette referer til arken som ble bygget av Profeten Noh ؑetter Allahs befaling.
↩ Tilbake til vers 13
Vers 17
3: Det finnes forskjellige måter å formane et folk på. Én måte er å utsette en opprørsk nasjon for en katastrofe, slik at de og andre kan ta lærdom fra denne katastrofen. Dette har skjedd med flere opprørske nasjoner. Et annet middel for å formane er gjennom Koranen. Denne leder mennesker til Den rette vei gjennom overbevisende argumenter og eksempler fra tidligere nasjoner. I denne ayahen blir folk oppfordret til å ta lærdom av Koranen fordi dens formaning er lett. Alternativet er Allahs vrede, noe alle bør frykte.
↩ Tilbake til vers 17
Vers 28
4: Bakgrunnen for denne ayahen er Thamod-folkets ønske om et mirakel fra Profeten Saleh ؑ. De ønsket seg en spesifikk hunn-kamel, og om denne kom til dem ville de tro på Allah. Allah ga dem dette tegnet, men Thamod-folket nektet fortsatt å tro. Allah satte folket så på en prøvelse ved å be dem dele på vannet, hvor de måtte drikke etter tur, slik ayahen beskriver. Folket ble instruert om å ikke hente vann, og heller ikke ta med kvegene deres til vannkilden de dagene det var hunn-kamelens tur. Dette ble for mye for dem, og de endte opp med å drepe hunn-kamelen.
↩ Tilbake til vers 28
Vers 31
5: Kveg farer som regel i områder som er inngjerdet. Slike gjerder var ofte laget av tømmer og kvister og biter av busker. Buskene av gjerdet tørket gradvis opp og visnet med tiden. Dessuten tråkket kveg og andre dyr som kom og gikk på gjerdet og forvandler buskene til støv. Thamud-folkets rester blir her sammenlignet med de nedtrampede kvistene og buskene som ofte ligger strødd rundt på gårder.
↩ Tilbake til vers 31
Vers 43
6: Spørsmålet «er deres vantro bedre enn dem?» er adressert til Quraysh-folket. De hadde blitt fortalt at andre nasjoner hadde blitt tilintetgjort av Allah i fortiden, fordi de ikke trodde, fornektet sannheten, og ikke viste tegn til endring. Nå, hvis oppførselen til de vantro i Mekka ikke skiller seg fra oppførselen til tidligere nasjoner, hva får dem til å tro at de ikke vil bli utsatt for den samme straffen som rammet de tidligere arrogante nasjonene?
↩ Tilbake til vers 43
Vers 49
7: Ingenting i verden er skapt uten hensikt, tvert imot er alt skapt i henhold til en bestemt plan (taqdir). I tråd med denne planen blir alt til på et bestemt tidspunkt, den antar formen som er ment for den, den utvikler seg, den fortsetter å eksistere, og så kommer den til en ende på et bestemt tidspunkt.
↩ Tilbake til vers 49