SURAH-INTRODUKSJON
4. An-Nisa
(Kvinnene)
Åpenbart i: Medina
Åpenbaringsrekkefølge: 92
Antall vers: 176
4. An-Nisa
(Kvinnene)
Åpenbart i: Medina
Åpenbaringsrekkefølge: 92
Antall vers: 176
Denne surah’en består av flere deler som ble åpenbart ved ulike anledninger, mest sannsynlig mellom slutten av år 3 og begynnelsen av år 5 e.H. Selv om det er vanskelig å tidfeste nøyaktig tidsrom for åpenbaringene, kan man være nokså sikker ved hjelp av testamentene og hendelser i tradisjonene (hadith).
a) Vi vet at instruksene om deling av martyrenes eiendom og beskyttelse av foreldreløses rettigheter ble åpenbart etter slaget ved Uhud, der 70 muslimer ble drept. På grunn av disse dødsfallene måtte spørsmålene ha blitt stilt i Medina, og det kan konkluderes med at vers 1-28 ble åpenbart ved den anledningen.
b) Vi vet også at påbudet om bønn i krigstid ble gitt under en ekspedisjon som ble foretatt i år 4 e.H. Vi kan derfor konkludere med at det var i denne anledningen den delen av vers 102 som inneholder dette påbudet, ble åpenbart.
c) Den siste advarselen til jødene (vers 47) ble gitt før Banu Nadirstammen ble sendt i eksil fra Medina i måneden rabbi-ul-awwal i år 4 e.H., og av det kan det konkluderes at åpenbaringen kom en stund før denne datoen.
d) Tillatelsen til å foreta tayammum (rituell renselse uten vann) med støv når vann ikke er tilgjenglig, ble gitt under Bani-al-Mustaliqekspedisjonen i år 5 e.H. Det er derfor sannsynlig at denne delen av vers 43 ble åpenbart da. Forståelsen av de sosiale og historiske omstendighetene i denne perioden er viktig for å kunne tolke surah An-Nisa i riktig lys. Surah’en omhandler hovedsakelig tre ting som Profeten ? måtte hanskes med i dette tidsrommet:
1) Han måtte tilrettelegge en kulturell, sosial, økonomisk og politisk handlingsplan for å kunne foreta en overordnet utvikling av den islamske staten som hadde blitt etablert i Medina. Denne handlingsplanen erstattet den førislamske praksisen.
2) Profet Muhammad ? måtte holde jøder, hyklere og arabere i sjakk. De brukte alle tenkelige metoder for å motarbeide hans misjon.
3) I tillegg måtte Profeten ? forkynne islam og vinne hjerter blant mennesker som var hans argeste motstandere, derfor ble det åpenbart detaljerte beskrivelser for hvordan det islamske samfunn skulle stå samlet og styrket. Dette er en oppfølging av veiledningen gitt i surah Al-Baqarah. Hvordan man skal løse tvister innad i familien, regler for ekteskapsinngåelse, og ektefellenes rettigheter, blir også åpenbart i denne surah’en. Det samme gjelder kvinnenes rettigheter i samfunnet, erklæringen om foreldreløses rettigheter, lover og regler for deling av eiendom, og instrukser for økonomiske reformer. Grunnlaget for straffeloven blir lagt, alkoholforbudet settes, retningslinjer for renhet og renslighet blir åpenbart, og muslimene lærer hvordan man skal forholde seg overfor Allah og sine medmennesker. Det åpenbares instrukser for å opprettholde disiplin i det muslimske samfunnet, og de moralske og religiøse tilstandene til Bokens folk ble gjengitt som en tankevekker for at muslimene skulle lære av andres feil. Hyklernes oppførsel ble kritisert, og muslimene lærte å se forskjell på dem og de rettroende. For å takle nederlaget etter slaget ved Uhud, ble oppmuntrende vers åpenbart, slik at muslimene skulle styrke motet sitt og motstå fienden. Det ble gitt klare instrukser for oppførsel og holdninger overfor ikke-fiendtlige klaner, og det ble lagt stor vekt på karakterdannelse. Det ble også gitt løsninger på mange av de problemene som oppsto blant muslimene som var spredt rundt blant de ikke-troende arabiske klanene, og muslimene ble bedt om å migrere til Medina. For at det lille samfunnet skulle klare å overleve i Medina var det viktig at muslimene hadde en høy moralsk standard, og de ble ofte kritisert når det ble oppdaget svakhet i moralen. Hovedtemaet i denne surah’en er hvordan muslimene skal te seg for å stå styrket sammen, og familiens stabilitet som samfunnets kjerne blir introdusert.
a) Vi vet at instruksene om deling av martyrenes eiendom og beskyttelse av foreldreløses rettigheter ble åpenbart etter slaget ved Uhud, der 70 muslimer ble drept. På grunn av disse dødsfallene måtte spørsmålene ha blitt stilt i Medina, og det kan konkluderes med at vers 1-28 ble åpenbart ved den anledningen.
b) Vi vet også at påbudet om bønn i krigstid ble gitt under en ekspedisjon som ble foretatt i år 4 e.H. Vi kan derfor konkludere med at det var i denne anledningen den delen av vers 102 som inneholder dette påbudet, ble åpenbart.
c) Den siste advarselen til jødene (vers 47) ble gitt før Banu Nadirstammen ble sendt i eksil fra Medina i måneden rabbi-ul-awwal i år 4 e.H., og av det kan det konkluderes at åpenbaringen kom en stund før denne datoen.
d) Tillatelsen til å foreta tayammum (rituell renselse uten vann) med støv når vann ikke er tilgjenglig, ble gitt under Bani-al-Mustaliqekspedisjonen i år 5 e.H. Det er derfor sannsynlig at denne delen av vers 43 ble åpenbart da. Forståelsen av de sosiale og historiske omstendighetene i denne perioden er viktig for å kunne tolke surah An-Nisa i riktig lys. Surah’en omhandler hovedsakelig tre ting som Profeten ? måtte hanskes med i dette tidsrommet:
1) Han måtte tilrettelegge en kulturell, sosial, økonomisk og politisk handlingsplan for å kunne foreta en overordnet utvikling av den islamske staten som hadde blitt etablert i Medina. Denne handlingsplanen erstattet den førislamske praksisen.
2) Profet Muhammad ? måtte holde jøder, hyklere og arabere i sjakk. De brukte alle tenkelige metoder for å motarbeide hans misjon.
3) I tillegg måtte Profeten ? forkynne islam og vinne hjerter blant mennesker som var hans argeste motstandere, derfor ble det åpenbart detaljerte beskrivelser for hvordan det islamske samfunn skulle stå samlet og styrket. Dette er en oppfølging av veiledningen gitt i surah Al-Baqarah. Hvordan man skal løse tvister innad i familien, regler for ekteskapsinngåelse, og ektefellenes rettigheter, blir også åpenbart i denne surah’en. Det samme gjelder kvinnenes rettigheter i samfunnet, erklæringen om foreldreløses rettigheter, lover og regler for deling av eiendom, og instrukser for økonomiske reformer. Grunnlaget for straffeloven blir lagt, alkoholforbudet settes, retningslinjer for renhet og renslighet blir åpenbart, og muslimene lærer hvordan man skal forholde seg overfor Allah og sine medmennesker. Det åpenbares instrukser for å opprettholde disiplin i det muslimske samfunnet, og de moralske og religiøse tilstandene til Bokens folk ble gjengitt som en tankevekker for at muslimene skulle lære av andres feil. Hyklernes oppførsel ble kritisert, og muslimene lærte å se forskjell på dem og de rettroende. For å takle nederlaget etter slaget ved Uhud, ble oppmuntrende vers åpenbart, slik at muslimene skulle styrke motet sitt og motstå fienden. Det ble gitt klare instrukser for oppførsel og holdninger overfor ikke-fiendtlige klaner, og det ble lagt stor vekt på karakterdannelse. Det ble også gitt løsninger på mange av de problemene som oppsto blant muslimene som var spredt rundt blant de ikke-troende arabiske klanene, og muslimene ble bedt om å migrere til Medina. For at det lille samfunnet skulle klare å overleve i Medina var det viktig at muslimene hadde en høy moralsk standard, og de ble ofte kritisert når det ble oppdaget svakhet i moralen. Hovedtemaet i denne surah’en er hvordan muslimene skal te seg for å stå styrket sammen, og familiens stabilitet som samfunnets kjerne blir introdusert.