SURAH-INTRODUKSJON
4. An-Nisa
(Kvinnene)
Åpenbart i: Medina
Åpenbaringsrekkefølge: 92
Antall vers: 176
 
Denne surah’en består av flere deler som ble åpenbart ved ulike anledninger, mest sannsynlig mellom slutten av år 3 og begynnelsen av år 5 e.H. Selv om det er vanskelig å tidfeste nøyaktig tidsrom for åpenbaringene, kan man være nokså sikker ved hjelp av testamentene og hendelser i tradisjonene (hadith).
a) Vi vet at instruksene om deling av martyrenes eiendom og beskyttelse av foreldreløses rettigheter ble åpenbart etter slaget ved Uhud, der 70 muslimer ble drept. På grunn av disse dødsfallene måtte spørsmålene ha blitt stilt i Medina, og det kan konkluderes med at vers 1-28 ble åpenbart ved den anledningen.
b) Vi vet også at påbudet om bønn i krigstid ble gitt under en ekspedisjon som ble foretatt i år 4 e.H. Vi kan derfor konkludere med at det var i denne anledningen den delen av vers 102 som inneholder dette påbudet, ble åpenbart. 
c) Den siste advarselen til jødene (vers 47) ble gitt før Banu Nadirstammen ble sendt i eksil fra Medina i måneden rabbi-ul-awwal i år 4 e.H., og av det kan det konkluderes at åpenbaringen kom en stund før denne datoen. 
d) Tillatelsen til å foreta tayammum (rituell renselse uten vann) med støv når vann ikke er tilgjenglig, ble gitt under Bani-al-Mustaliqekspedisjonen i år 5 e.H. Det er derfor sannsynlig at denne delen av vers 43 ble åpenbart da. Forståelsen av de sosiale og historiske omstendighetene i denne perioden er viktig for å kunne tolke surah An-Nisa i riktig lys. Surah’en omhandler hovedsakelig tre ting som Profeten ? måtte hanskes med i dette tidsrommet:
1) Han måtte tilrettelegge en kulturell, sosial, økonomisk og politisk handlingsplan for å kunne foreta en overordnet utvikling av den islamske staten som hadde blitt etablert i Medina. Denne handlingsplanen erstattet den førislamske praksisen.
2) Profet Muhammad ? måtte holde jøder, hyklere og arabere i sjakk. De brukte alle tenkelige metoder for å motarbeide hans misjon.
3) I tillegg måtte Profeten ? forkynne islam og vinne hjerter blant mennesker som var hans argeste motstandere, derfor ble det åpenbart detaljerte beskrivelser for hvordan det islamske samfunn skulle stå samlet og styrket. Dette er en oppfølging av veiledningen gitt i surah Al-Baqarah. Hvordan man skal løse tvister innad i familien, regler for ekteskapsinngåelse, og ektefellenes rettigheter, blir også åpenbart i denne surah’en. Det samme gjelder kvinnenes rettigheter i samfunnet, erklæringen om foreldreløses rettigheter, lover og regler for deling av eiendom, og instrukser for økonomiske reformer. Grunnlaget for straffeloven blir lagt, alkoholforbudet settes, retningslinjer for renhet og renslighet blir åpenbart, og muslimene lærer hvordan man skal forholde seg overfor Allah og sine medmennesker. Det åpenbares instrukser for å opprettholde disiplin i det muslimske samfunnet, og de moralske og religiøse tilstandene til Bokens folk ble gjengitt som en tankevekker for at muslimene skulle lære av andres feil. Hyklernes oppførsel ble kritisert, og muslimene lærte å se forskjell på dem og de rettroende. For å takle nederlaget etter slaget ved Uhud, ble oppmuntrende vers åpenbart, slik at muslimene skulle styrke motet sitt og motstå fienden. Det ble gitt klare instrukser for oppførsel og holdninger overfor ikke-fiendtlige klaner, og det ble lagt stor vekt på karakterdannelse. Det ble også gitt løsninger på mange av de problemene som oppsto blant muslimene som var spredt rundt blant de ikke-troende arabiske klanene, og muslimene ble bedt om å migrere til Medina. For at det lille samfunnet skulle klare å overleve i Medina var det viktig at muslimene hadde en høy moralsk standard, og de ble ofte kritisert når det ble oppdaget svakhet i moralen. Hovedtemaet i denne surah’en er hvordan muslimene skal te seg for å stå styrket sammen, og familiens stabilitet som samfunnets kjerne blir introdusert.
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

An-Nisa

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Mennesker! Frykt Herren deres som skapte dere fra ett vesen, og fra dette skapte Han dets make, og fra de to spredte utallige menn og kvinner seg (over hele jorden). Frykt Allah, i Hans navn krever dere rettigheter, og ta vare på slektskapsbånd. Sannelig våker Allah over dere. 1 Gi de foreldreløse eiendelene sine (tilbake), og bytt ikke det gode (av eiendelene deres) med det dårlige. Sluk ikke eiendelene deres (de foreldreløses) ved å blande dem med deres egne. Dette er sannelig en alvorlig synd. 2 Hvis dere frykter at dere ikke vil klare å behandle de foreldreløse rettferdig, gift dere da med de kvinnene dere synes er passende for dere: To, tre eller fire.1 Om dere frykter at dere ikke vil være i stand til å behandle dem rettferdig, gift dere da (kun) med én,2 eller gift dere med de som er i deres forvaring.3 Dette vil øke sannsynligeten for at dere unngår urett. 3 Gi kvinnene deres brudegaver med glede (anse dette som deres plikt), men hvis de frivillig gir en del av den tilbake, så nyt godt av den. 4 . Ikke gi de med svak forstand styring over eiendelene som Allah har gitt dere for å forsørge dem, men gi dem mat, klær og gode råd. 5 Fortsett å teste de foreldreløse til de når gifteklar alder.4 Hvis dere synes de er mentalt modne, overlever eiendelene deres til dem. Ikke sløs bort eiendelene deres urettmessig eller forhastet, i frykt for at de vil vokse opp (og forlange eiendelene tilbake). Hvis vergen til den foreldreløse er rik, må han vise fullstendig avhold (fra å bruke eiendelene), og hvis han er fattig, må han bruke av det på en rettferdig måte.5 Når dere gir eiendelene deres tilbake til dem, så ha vitner til stede på deres vegne. Allah er tilstrekkelig til å stille dere til regnskap (for handlingene deres). 6 På samme måte som menn har andel i det foreldrene og slektningene deres etterlater seg, har også kvinner andel i det deres foreldre og slektninger etterlater. Om andelen er liten eller stor, er fastsatt (av Allah). 7 Og hvis andre nære slektninger, foreldreløse og fattige er til stede når arven fordeles, gi dem også noe av den og snakk med dem på en vennlig måte. 8 De bør bekymre seg (om fordelingen av de foreldreløses arv) på samme måte som de ville ha bekymret seg om de selv hadde etterlatt seg små og hjelpeløse barn. De bør derfor frykte Allah, og si det som er sant. 9 De som urettmessig sluker de foreldreløses eiendeler, fyller magene sine med ild. Snart skal de brenne i den glødende ilden. 10 Allah befaler dere følgende angående barna deres: Mannens andel er to ganger kvinnens (andel).6 Hvis arvingene består av flere enn to døtre, er deres totale andel to tredjedeler.7 Hvis det bare er én datter, skal hun ha halve arven. Hvis den avdøde har barn, skal hver av den avdødes foreldre ha en sjettedel av arven.8 Hvis den avdøde ikke har barn, og det bare er foreldrene som arver, skal en tredjedel gå til moren. 9 Hvis den avdøde har både søstre og brødre, skal en sjettedel gå til den avdødes mor.10 Disse andelene skal kun gis etter at testamentets betingelser er oppfylt, og all utestående gjeld er betalt.11 Dere vet ikke om det er foreldrene eller barna deres som er mest fordelaktige for dere, men disse andelene er fastsatt av Allah, og sannelig er Han Allvitende, Vis. 11 Dere skal ha halvparten av det konene deres etterlater seg hvis de er barnløse, men hvis de har barn, skal dere ha en fjerdedel av det de har etterlatt seg etter at testamentets betingelser er oppfylt og utestående gjeld er betalt. Hvis dere dør barnløse, skal de (konene deres) ha en fjerdedel av det dere etterlater. Hvis dere derimot har barn, skal de (konene deres) ha en åttendedel av det dere etterlater, etter at testamentets betingelser er oppfylt og utestående gjeld er tilbakebetalt.12 Hvis den avdøde mannen eller kvinnen (hvis arv skal fordeles) ikke har noen direkte arvinger, men har en bror eller søster, skal hver av disse arve en sjettedel. Men om de er flere enn én, skal alle (til sammen) dele en tredjedel av den totale arven13 etter at testamentets betingelser er oppfylt og utestående gjeld er tilbakebetalt, og gitt at testamenteringen ikke påfører harme.14 Dette er befalinger fra Allah. Allah er Allvitende, Overbærende. 12 Dette er grensene Allah har satt. De som adlyder Allah og Hans Budbringer, vil få plass i hagene med rennende bekker, og der vil de forbli for alltid. Dette er den store seieren. 13 Men de som er ulydige mot Allah og Hans Budbringer, og overskrider grensene satt av Ham, skal sendes i ilden hvor de vil forbli for alltid. En ydmykende straff venter dem. 14 Hvis noen av kvinnene deres begår utenomekteskapelig samleie, tilkall fire blant dere til å vitne mot dem. Og hvis fire personer avgir vitnesbyrd (og beviser deres skyld), hold kvinnene innenfor husets vegger enten til de dør eller til Allah åpner en utvei for dem. 15 Straff begge som er skyldige i denne synden. Hvis de angrer og omvender seg, så la dem gå, for Allah aksepterer anger og er Nåderik.15 16 (Og husk at) Allah aksepterer anger bare fra de som begår synd i uvitenhet, og så angrer raskt. Allah vender Seg i nåde mot disse. Allah er Allvitende, Vis. 17 Men anger aksepteres ikke fra de som fortsetter å synde helt til døden nærmer seg, og så sier: “Nå angrer jeg.” Anger aksepteres heller ikke fra de som dør som ikke-troende. For dem har Vi gjort klar en smertefull straff. 18 Troende! Det er ikke tillatt for dere å holde kvinner (av avdøde slektninger) som arv mot disse kvinnenes vilje.16 Det er ikke tillatt å ta tilbake noe av det dere har gitt dem, (dere får ikke legge restriksjoner på dem) med mindre de er skyldig i åpenbar usømmelighet.17 Lev med hustruene deres på en ærefull måte. Hvis dere misliker dem, kan det være at dere misliker noe som Allah har lagt mye godt i for dere. 19 Og hvis dere velger å forlate én kone for å ta en annen, ta ikke tilbake noe av det dere har gitt den første, selv om dere har gitt henne en stor formue. Vil dere ta det tilbake ved å krenke henne og begå en åpenbar feil? 20 Og hvordan kan dere ta det tilbake når dere begge har levd intimt sammen, og de har inngått en høytidelig pakt med dere (om ekteskapet)? 21 Ikke gift dere med kvinner deres fedre har vært gift med, men det som er gjort i fortiden hører til fortiden.18 Dette var sannelig en skamløs handling, en motbydelig ting og en ond skikk.19 22 Forbudt for dere er deres mødre,20 døtre21, søstre,22 tanter på begge foreldres sider, og deres nieser.23 Forbudt for dere er også de som har ammet dere, døtrene24 til de som har ammet dere, og deres svigermødre. Døtrene25 til de kvinnene dere har fullbyrdet ekteskapet med er også forbudt for dere. Disse (stedøtrene) er deres fosterbarn. Men om ekteskapet ikke er fullbyrdet (og dere skilles), har dere ingen skyld (om dere gifter med deres koners døtre). Forbudt for dere er også deres biologiske sønners koner,26 og å ha to søstre som koner (samtidig). 27 Det som er gjort i fortiden tilhører likevel fortiden.28 Allah er sannelig Tilgivende, Nåderik. 23 Forbudt for dere er også gifte kvinner, utenom de kvinnene som er i deres forvaring (som krigsfanger).29 Dette er Allahs bestemmelse, og den er bindende for dere. Det er lovlig for dere å oppsøke alle kvinner unntatt disse, slik at dere kan tilby dem midlene deres og beskytte dem gjennom ekteskapsbånd, men ikke for å misbruke dem til å tilfredsstille egne lyster. Gi dem brudegaven som en forpliktelse for det dere nyter i ekteskapet, men det hviler ingen skyld på dere om dere blir enige om å endre den inngåtte avtalen om brudegave. Sannelig er Allah Allvitende, Vis. 24 Den som ikke har råd til å gifte seg med en fri troende kvinne, kan gifte seg med en av de troende kvinnene som er i deres forvaring; Allah har fullstendig kjennskap til deres tro. Dere tilhører alle det samme fellesskapet. Så gift dere med dem med tillatelse fra vergene deres, og gi dem brudegave på en rettferdig måte så de kan leve et anstendig liv i ekteskapets beskyttelse, og ikke leve i løse forhold eller ha hemmelige kjærlighetsforbindelser. Hvis de blir skyldige i utroskap etter at dere har inngått ekteskap med dem, skal straffen være den halve av det som gjelder for frie kvinner.30 Denne  muligheten er for de av dere som frykter å begå synd (ved å forbli ugifte), men det beste for dere er om dere forblir tålmodige. Allah er Tilgivende, Nåderik. 25 Allah ønsker å gjøre alt dette klart for dere, og rettlede dere til veien som de rettskafne har fulgt i fortiden. Han vil rette Seg mot dere i nåde. Allah er Allvitende, Vis. 26 Sannelig ønsker Allah å vende Seg mot dere i nåde. Men de som følger sine lyster, ønsker at også dere drives bort fra Den rette veien. 27 Allah ønsker å lette byrdene deres, for mennesket ble skapt som et svakt vesen. 28 Troende! Ikke sluk hverandres eiendeler på urett vis; la det snarere være handel med gjensidig enighet.31 Og ikke drep dere selv.32 Sannelig er Allah alltid Nåderik mot dere. 29 Og enhver som gjør dette, ved overtredelse og urett, skal Vi sannelig kaste i ilden. Dette er veldig lett for Allah. 30 Men om dere unngår de store syndene som er blitt forbudt for dere, skal Vi slette deres (trivielle) forseelser (fra regnskapet deres), og bringe dere inn til en ærefull plass. 31 . Ikke begjær det Allah har gitt i rikeligere mengder til noen av dere fremfor andre. Menn får sin andel tilsvarende det de har tjent, og kvinner får sin andel tilsvarende det de har tjent. Be Allah om belønning. Allah vet alt om alle ting. 32 Vi har oppnevnt rettmessige arvinger for det som foreldre og slektninger etterlater. De dere har inngått en pakt med, gi dem deres andel. Allah våker over alle ting.33 33 Menn er beskyttere og forsørgere av kvinner (qawwam)34 fordi Allah har utmerket den ene fremfor den andre (i styrke, fysiske evner og ansvar), og fordi de bruker av eiendelene sine (for å forsørge dem). Derfor er dydige kvinner adlydende, og under Allahs beskyttelse vokter de mennenes rettigheter i deres fravær. Når det gjelder de kvinnene dere forventer opprør fra, forman dem (først), gå ikke til sengs med dem, og så dask dem (hvis de to første alternativene ikke fører frem).35 Hvis de da adlyder dere, så ikke let etter unnskyldninger for å skade dem. Allah er Opphøyd, Stor. 34 Om dere frykter brudd mellom de to (mannen og hans hustru), velg en megler fra mannens slekt og en megler fra kvinnens slekt. Om de begge ønsker å forsones,36 vil Allah bringe frem forsoning mellom dem. Allah er Allvitende, vel underrettet. 35 Adlyd Allah, og ikke sett noen ved Hans side. Gjør godt mot deres foreldre, de som står dere nær, foreldreløse, de i nød, naboer som er i slekt og naboer som er fremmede. Vis også godhet mot deres følgesvenner, 37 veifarende, og mot de som er i deres forvaring. Allah elsker ikke de arrogante og de som skryter, 36 de som er gjerrige og oppfordrer andre til gjerrighet, og skjuler godene Allah har gitt dem av Sin nåde. Vi har gjort klar en ydmykende straff for slike fornektere (av Allahs velsignelse). 37 Allah elsker ikke de som bruker formuene sine bare for å bli lagt merke til av folk, mens de i virkeligheten verken tror på Allah eller den siste dagen. Og den som har valgt Satan til følgesvenn, har sannelig valgt en dårlig følgesvenn for seg selv. 38 Hvilken skade ville det gjort dem om de hadde trodd på Allah og den siste dagen, og gitt almisse av det Allah hadde gitt dem (til livsoppholdet sitt)? Allah har sannelig fullt kjennskap til dem. 39 Allah gjør sannelig ikke urett mot noen, ikke en gang så mye som et støvkorn. Hver gang et menneske gjør noe godt, dobler Allah det og gir en stor belønning av Sin nåde. 40 Tenk hvordan det så vil være når Vi bringer frem vitner fra hvert folk, og bringer deg (Muhammad) som et vitne mot disse folkene. 41 På den dagen vil de som nektet å tro, og de som ikke adlød Budbringeren, ønske at de ble oppslukt av jorden. De vil ikke kunne skjule noe for Allah. 42 Troende! Ikke gå til bønn når dere er beruset,38 inntil dere vet hva dere sier.39 Og heller ikke når dere er urene,40 unntatt når dere er på reise, inntil dere har vasket dere.41 Om dere er syke, på reise, har tilfredsstilt et naturlig behov eller har hatt samkvem med kvinner,42 og deretter ikke kan finne vann, ta så ren jord og stryk den over ansiktet og hendene. 43 Sannelig er Allah Ettergivende, Tilgivende. 43 Har dere ikke sett de som fikk en del av Boken? De valgte villfarelse for seg selv, og ønsker at også dere skal gå bort fra Den rette veien. 44 Allah kjenner fiendene deres best. Allah er tilstrekkelig som Beskytter, og Allah er tilstrekkelig som Hjelper. 45 Blant de som har blitt jøder, finnes det noen som forvrir ordene ut av kontekst.44 De sier: “Vi har hørt, og vil ikke adlyde”45, “Hør oss, måtte du bli døv”46 og “Lytt til oss”. 47 Ondsinnet forvrenger de ordene med tungene sine for å håne Den sanne troen. Det ville sannelig vært bedre og mer redelig av dem om de hadde sagt: “Vi hører og vi adlyder”, og “Hør på oss og se på oss (med godhet).” Men Allah har forbannet dem på grunn av deres mistro. Bare noen få av dem tror. 46 Dere som fikk Boken! Tro på det Vi (nå) har åpenbart, og som bekrefter de åpenbaringene dere allerede besitter. Tro, før vi vrenger ansiktene deres og vender dem bak frem, eller forbanner dem slik Vi forbannet sabbatfolket. Husk at Allahs befaling alltid blir iverksatt. 47 Allah tilgir sannelig ikke at det sidestilles noe med Ham, men Han tilgir enhver annen synd for hvem Han vil. Den som sidestiller noe med Allah, har sannelig skapt en stor løgn og begått en stor synd. 48 Har dere ikke sett de som skryter av sin sjels renhet? Det er heller Allah som skjenker renhet til hvem Han vil. Det blir ikke gjort den minste urett mot dem (om de ikke blir skjenket renhet). 49 Se hvordan de dikter opp løgner om Allah! Dette er i seg selv en åpenbar synd. 50 Har dere ikke sett de som ble gitt en del av Boken? De dyrker overtro48 og falske guder (taghut49). De sier at de ikke-troende50 er bedre veiledet enn de som tror. 51 Slik er de som Allah har forbannet. Og den som Allah forbanner, vil ikke finne noen til å hjelpe seg. 52 Har de noen andel i Allahs herredømme? Hadde det vært slik, ville de ikke gitt folk så mye som en flekk på en daddelkjerne. 53 Misunner de andre for belønningen Allah har gitt dem? Vi ga Ibrahims barn Boken og visdommen, og Vi ga dem et mektig rike. 54 Men noen av dem trodde, mens andre vendte ryggen til. Helvetes flammer er tilstrekkelige (for de som vendte ryggen til).51 55 Sannelig skal Vi kaste de som avviste Våre tegn, i ilden. Og hver gang huden deres brenner opp, skal Vi bytte den slik at de kan føle straffen fullt ut. Allah er sannelig Allmektig, Vis. 56 Og de som tror og gjør gode gjerninger, skal føres inn i hagene med rennende bekker. Der skal de være for evig. Der skal de ha ektefeller med rene sjeler, og der skal Vi huse dem med rikelig skygge. 57 Allah befaler dere å levere tilbake betrodd gods til de rettmessige eierne, og når dere dømmer mellom mennesker, døm med rettferdighet.52 Allah gir dere en utmerket formaning. Allah er Althørende, Altseende. 58 Troende! Adlyd Allah, og adlyd Budbringeren og de med myndighet blant dere. Og hvis dere så er uenige, henvis saken til Allah og Budbringeren om dere virkelig tror på den siste dagen.53 Dette er bedre og mer prisverdig, og gir best resultat. 59 Budbringer, har du ikke sett de som hevder at de tror på Boken som har blitt åpenbart for deg, og på Bøkene før deg? Men til tross for dette henvender de seg til de djevelske makter (taghut) for å få avgjort uenighetene sine, selv om de har blitt bedt om å forkaste dem.54 Satan ønsker å villede dem fra Den rette vei. 60 Når de blir fortalt: “Kom til det som Allah har åpenbart, og kom til Budbringeren”, vil du merke at hyklerne vender seg bort i avsky. 61 Men hva skjer når en ulykke rammer dem på grunn av deres egne ugjerninger? Da kommer de til deg og sverger i Allahs navn, og sier: “Vi ønsket bare å gjøre godt og skape forsoning (mellom partene).” 62 Når det gjelder dem, vet Allah hva som er i hjertene deres. La dem være alene, men forman dem, og snakk til dem med ord som trenger inn i hjertene deres. 63 (Og fortell dem at) De profetene Vi har sendt, har Vi kun sendt for at de skal adlydes (av menneskene) med Allahs tillatelse. Og om de hadde kommet til deg (Profet) når de gjorde urett mot seg selv, og bedt til Allah om tilgivelse, og Budbringeren hadde bedt om tilgivelse for dem, ville de sannelig ha oppdaget at Allah aksepterer anger og er Nåderik. 64 Men nei, ved din Herre! De kan ikke bli sanne troende før de søker din dom i alle saker de er uenige om, og ikke ergrer seg over dommen du feller, og aksepterer den i villig underkastelse. 65 Hadde Vi pålagt dem å ofre livet eller forlate hjemmene sine, ville svært få av dem gjort det. Men om de hadde gjort slik de ble befalt, ville det vært bedre for dem og gjort dem sterkere. 66 Da ville Vi sannelig ha skjenket dem en mektig belønning fra Oss, 67 og ledet dem til Den rette vei. 68 Den som adlyder Allah og Budbringeren, vil være sammen med de Allah har velsignet - profetene, de sannferdige, martyrene og de rettskafne.55 Hvilke utmerkede følgesvenner de vil være! 69 Det er en nådegave fra Allah, og for å kjenne sannheten, er det tilstrekkelig med Allahs kunnskap. 70 Troende! Vær alltid forberedt til kamp (mot fienden). Gjør fremstøt enten i små grupper, eller samlet (slik omstendighetene måtte kreve).56 71 Blant dere er det sannelig slike som slentrer etter (i kamp), og om dere lider tap, sier de: “Allah har sannelig begunstiget meg ettersom jeg ikke var blant dem.” 72 Og om dere får en belønning fra Allah, sier de, som om det ikke var noe vennskap mellom dere: “Hadde jeg bare vært med dem, hadde jeg også fått en stor gevinst.” 73 La de som søker det neste livet i bytte mot dette livet, kjempe på Allahs vei. Vi skal gi stor belønning til den som kjemper på Allahs vei; enten han blir drept eller kommer seirende ut. 74 Hvorfor kjemper dere ikke for Allahs sak, for de hjelpeløse menn, kvinner og barn som ber: “Vår Herre, led oss ut av dette landet hvor folk er undertrykkere, og utpek en beskytter og hjelper fra Deg.” 57 75 De som tror kjemper på Allahs vei, mens de vantro kjemper for de falske guders (taghut) sak. Kjemp derfor mot Satans følgesvenner. Sannelig er Satans planer svake. 76 Har dere ikke sett de som ble fortalt: “Hold dere borte fra kamp, etabler bønnen og betal almissen”? Men når de ble pålagt å kjempe,  fryktet noen av dem sine fiender slik en skal frykte Allah, om ikke mer, og sa: “Vår Herre, hvorfor har Du pålagt oss å kjempe? Hvorfor fikk vi ikke mer tid?” Si til dem: “Det er lite behag i dette livet. Livet som kommer etterpå er mye bedre for de gudfryktige, og det skal ikke gjøres den minste urett mot dere.”58 77 Hvor enn dere måtte være vil døden ta dere, selv om dere befinner dere i sterke tårn. Og når noe godt hender dem, sier de: “Dette er fra Allah.” Og når en ulykke rammer dem, sier de: “Dette er på grunn av deg (Profet).” Si: “Alt er fra Allah.” Hva har skjedd med disse menneskene siden de ikke forstår noe som helst? 78 Alt godt som hender dere er fra Allah. Og all ulykke som rammer dere, skyldes deres egne handlinger. Vi har sendt deg (Muhammad) til menneskeheten som en budbringer, og Allah er tilstrekkelig som Vitne. 79 Den som adlyder Budbringeren, adlyder i virkeligheten Allah. Vi har ikke sendt deg som vokter over de som vender seg bort. 80 De sier (i ditt nærvær): “Vi adlyder deg.” Men når de forlater deg, møtes noen av dem om natten for å planlegge (komplott) mot det du har sagt. Allah noterer alle deres sammensvergelser. La dem derfor være, og sett din lit til Allah. Allah er tilstrekkelig som Vokter. 81 Reflekterer de ikke over Koranen? Hadde den vært fra noen annen enn Allah, hadde de funnet mange motsigelser i den.59 82 Hver gang de hører fredelige eller foruroligende nyheter, sprer de dem. Hvis de heller hadde fortalt det til Profeten eller underrettet de av dem med myndighet, hadde de som var kompetente til å utrede det, fått vite det.60 Var det ikke for Allahs belønning og nåde, (svake som dere var) hadde alle unntatt noen få av dere fulgt Satan. 83 (Profet!) Kjemp på Allahs vei. Du er bare ansvarlig for deg selv. Oppmuntre de troende til kamp, for Allah kan lett dempe makten til de ikke-troende. Allah er mektig i styrke og mektig til å straffe. 84 Den som formidler (støtter) en god sak, skal ha del i sakens gode resultat, og den som formidler (støtter) en ond sak, skal ha del i dens byrde. Allah våker over alle ting. 85 Når noen hilser på dere, hils tilbake på en bedre eller i det minste like bra måte. Allah holder sannelig regnskap på alt. 86 Det finnes ikke andre guder enn Allah. Han kommer sannelig til å samle dere alle på gjenoppstandelsens dag; dagen det ikke kan være noen tvil om (vil komme). Hvem sine ord kan være sannere en Allahs ord? 87 Hvordan har det seg at det finnes to ulike oppfatninger blant dere om hyklerne, selv om Allah har avvist dem på grunn av syndene deres? Ønsker dere å lede dem på rett vei, når Allah lot dem gå på villspor? Og for den som Allah lar gå på villspor, kan dere aldri finne noen vei. 88 De ønsker at dere skal nekte å tro akkurat som de selv nekter å tro, slik at dere alle blir like. Ta dem derfor ikke til allierte som utvandrer på Allahs vei. Men hvis de vender dere ryggen, så grip dem og drep dem hvor enn dere måtte finne dem.61 Ikke ta noen av dem som allierte eller hjelpere. 89 Unntatt (fra denne befalingen er) de som søker tilflukt hos noen dere har en pakt med,62 eller de som kommer til dere fordi de ikke ønsker å sloss mot dere eller sitt eget folk. Hadde Allah villet kunne Han utvilsomt ha gitt dem makt over dere, og da kunne de også ha kjempet mot dere. Hvis de lar dere være og ikke sloss mot dere, og tilbyr dere fred, tillater ikke Allah at dere sloss mot dem. 90 Dere vil også finne andre som ønsker å leve i fred både med dere og sitt eget folk. Men hver gang de har mulighet til å skape ugagn, kaster de seg over den. Hvis slike folk ikke lar dere være, ikke tilbyr dere fred og heller ikke holder seg tilbake fra å skade dere, så grip dem og drep dem hvor enn dere måtte finne dem. Mot slike har Vi gitt dere en klar fullmakt. 91 En troende skal ikke drepe en annen troende, med mindre dette skjer ved et uhell. Den som ved uhell har drept en troende, skal sone ved å sette fri en troende slave63 og i tillegg betale blodpenger til den avdødes arvinger,64 med mindre arvingene ettergir blodpengene. Hvis den drepte tilhørte et fiendtlig folk, men var troende, er soningen å sette fri en troende slave. Hvis den drepte tilhørte et folk (ikke-muslimer) som dere har en pakt med, er soningen å betale blodpenger og sette fri en troende slave.65 Den som ikke kan sette fri en slave, bør faste i to sammenhengende måneder.66 Denne boten er bestemt av Allah.67 Allah er Allvitende, Vis. 92 Gjengjeldelsen for den som dreper en troende med vilje er helvete, hvor vedkommende skal forbli. Han har påkalt Allahs vrede, og Allahs forbannelse er over ham. Allah har forberedt en fryktelig straff for slike. 93 Troende! Når dere er på vei (til kamp) for Allahs sak, vær oppmerksomme og skill mellom venn og fiende. Si ikke til den som møter dere med en fredshilsen: “Du er ikke en troende.” Hvis det er verdslige goder dere søker, er det et rikt bytte for dere hos Allah. Tross alt var dere også slike før, men Allah var nådig mot dere. Vær derfor oppmerksomme, for Allah vet godt hva dere gjør.68 94 De troende som blir igjen hjemme, uten at de lider av sykdom eller uførhet, er ikke likestilt med de som strever på Allahs vei med liv og eiendeler. Allah har opphøyet rangen til de som strever med liv og eiendeler over de som sitter hjemme. Selv om Allah har lovet belønning til alle, er belønningen hos Ham mektigere for de som strever (på Allahs vei) enn for de som sitter hjemme. 95 For dem er det opphøyet rang, tilgivelse og gunst fra Ham. Allah er Tilgivende, Nåderik. 96 Mens englene tok sjelene til de som var opptatt med å gjøre urett mot seg selv, spurte de: “Hvordan var forholdene for dere?” De svarte: “Vi var for svake og hjelpeløse på jorden.” Deretter sa englene: “Var ikke Allahs jord stor nok for dere til å utvandre?”69 Oppholdsstedet for slike mennesker er helvete, det er sannelig et ondt oppholdssted. 97 De mennene, kvinnene og barna som derimot virkelig var for svake til å kunne flykte og ikke visste hvor de skulle gå, 98 kan sannsynligvis få tilgivelse av Allah, for Allah er Barmhjertig,Tilgivende. 99 Den som utvandrer på Allahs vei, vil finne flere tilfluktssteder og rikelig med ressurser på jorden. Og for den som forlater hjemmet sitt og utvandrer for Allahs og Budbringerens sak og dør underveis, har Allah lovet belønning. Allah er sannelig Tilgivende, Nåderik. 100 Når dere reiser rundt på jorden har dere ingen skyld om dere forkorter bønnen,70 (spesielt) hvis dere frykter at de vantro vil skade dere. Sannelig er de vantro deres åpenbare fiender. 101 . (Profet!) Hvis du er blant de troende og skal lede bønnen for dem (i krig), la da en gruppe stå sammen med deg i bønn mens de bærer våpen. Når de er ferdige med å knele i bønn (sajda, og har utført halve bønnen) skal de gå bak, og de som ikke har bedt ennå, skal be sammen med deg mens de er vaktsomme og bærer sine våpen.71  De vantro ser etter anledninger når dere er uoppmerksomme på våpen og utstyr, slik at de kan slå ned på dere med et overraskende angrep. Hvis dere besværes av regn eller sykdom, kan dere legge våpnene deres til side, men vær på vakt. Allah har sannelig klargjort en ydmykende straff for de vantro. 102 Når dere har avsluttet bønnen, husk Allah, stående, sittende og liggende, og utfør den sedvanlige bønnen når dere er trygge. Bønnen er pålagt de troende til angitte tider. 103 Ikke vis svakhet når dere jager disse menneskene. Hvis dere lider, så lider også de på samme måte, men dere kan håpe på noe fra Allah, noe de ikke kan. Allah er Allvitende, Vis. 104 (Profet!) Vi har åpenbart denne Boken for deg med sannheten, slik at du kan dømme mellom mennesker i samsvar med det Allah har vist deg. Så ikke argumenter på vegne av de uærlige, 105 og søk om tilgivelse fra Allah. Allah er sannelig Tilgivende, Nåderik. 106 Ikke forsvar de som er uærlige mot seg selv.72 Allah elsker ikke den som bedrar og synder. 107 De kan skjule (gjerningene sine) for menneskene, men de kan ikke skjule noe for Allah. Han er tilstedeværende selv når de holder sine nattlige møter og sier ting som ikke behager Ham. Allah omslutter alt de gjør. 108 Dere tryglet på vegne av dem i det verdslige livet, men hvem vil trygle for dem foran Allah på gjenoppstandelsens dag, eller hvem vil være deres forsvarer der? 109 Den som gjør noe galt eller pådrar seg skyld og så ber om Allahs tilgivelse, vil finne Allah Tilgivende og Nådig. 110 Den som begår synd, gjør det bare til skade for seg selv. Allah er sannelig Allvitende, Vis. 111 Men den som enten begår en feil eller en synd og legger skylden på en uskyldig person, tillegger seg selv byrden av en falsk anklage og en  åpenbar synd. 112 (Profet!) Var det ikke for Allahs gunst og nåde overfor deg, hadde en gruppe planlagt å villede deg. Men de villedet bare seg selv, og kunne ikke ha skadet deg på noen måte.73 Allah åpenbarte Boken og visdommen til deg, og Han lærte deg det du ikke visste. Allahs gunst har sannelig vært stor overfor deg. 113 De fleste av de hemmelige samtalene deres er blottet for godhet, med mindre man i hemmelighet tilbyr veldedighet, gode handlinger og mekling mellom mennesker. Den som gjør dette for Allah, skal skjenkes en stor belønning av Ham. 114 Men den som, selv etter å ha fått sann veiledning, setter seg imot Profeten og følger en annen vei enn de troendes, skal Vi la følge den veien han selv har valgt. Vi skal sende ham til helvete, et ondt oppholdssted. 115 Det eneste Allah ikke tilgir, er å sidestille andre med Ham. Foruten dette tilgir Han hva som helst, og Han tilgir hvem Han vil. Enhver som sidestiller andre med Allah, har sannelig kommet langt på avveie. 116 Fremfor å tilkalle Ham, tilkaller de gudinner og en opprørsk Satan,74 117 som Allah har lagt Sin forbannelse over. Han sa (til Allah): “Jeg skal ta til meg en bestemt del av Dine tjenere75 118 og villede dem. Jeg skal fylle dem med forfengelige lyster. Jeg skal befale dem slik at de skjærer i ørene til kveget,76 og jeg skal befale dem slik at de ødelegger Allahs skapelse.” 77 Den som tar Satan som alliert fremfor Allah, har sannelig lidd et tydelig tap. 119 Satan gir dem løfter og fyller dem med forfengelige håp, men løftene hans er ikke noe annet enn bedrag. 120 For disse menneskene skal helvete være oppholdssted, og de kan ikke rømme derifra. 121 Men de som tror og gjør godt, skal Vi slippe inn i hagene med rennende bekker. Her skal de bo til evig tid. Dette er Allahs sanne løfte, og hvem sitt ord er sannere enn Allahs? 122 Det er verken deres ønsker eller ønskene til Bokens folk som betyr noe. Den som gjør ondt skal stå til ansvar for sine handlinger, og vil ikke finne noen til å beskytte eller hjelpe seg mot Allah. 123 Enhver som gjør godt og er troende, mann eller kvinne, vil komme til paradiset. De vil ikke lide den minste urett. 124 Og hvem sin levemåte kan være bedre enn den som fullstendig underkaster seg Allah, gjør godt, og utelukkende følger veien som Ibrahim fulgte, den Ibrahim som Allah tok som venn? 125 Alt som er i himlene og på jorden tilhører Allah; Allah omslutter alt. 126 De spør deg om å erklære lover vedrørende kvinner.78 Si: “Allah gir dere lover angående dem, og minner dere på det som ble erklært for dere i Boken. Disse (lovene) er om foreldreløse jenter som dere ikke gir det de har krav på, men ønsker å gifte dere med (av grådighet),79 og om barn som er svake og hjelpeløse.” Allah befaler dere å behandle de foreldreløse med rettferdighet. Allah vet om alt godt dere gjør. 127 Hvis en kvinne80 frykter dårlig behandling eller motvilje fra ektemannen sin, er det ikke noe galt om de kommer til forsoning seg imellom (ved å inngå kompromisser om rettighetene sine),81 for forsoning er bedre. Mennesket er tilbøyelig til grådighet, men om dere gjør godt og er gudfryktige, vet Allah sannelig hva dere gjør. 128 Dere vil ikke være i stand til å behandle hustruene deres med (absolutt) rettferdighet, selv ikke når dere ivrer etter å gjøre det. (For å følge Allahs lov, er det tilstrekkelig) at dere ikke fullstendig heller mot én (av deres koner), mens dere lar de andre være i usikkerhet.82 Om dere handler rett og forblir gudfryktige, er Allah sannelig Tilgivende, Nådig. 129 Men hvis de skilles, vil Allah, av Sin rikdom, gjøre dem uavhengige av hverandre. Sannelig er Allah Gavmild, Vis. 130 Alt som er i himlene og på jorden, tilhører Allah. Vi påla dere, og de som fikk Boken før dere, å være gudfryktige. Men hvis dere ikke tror, husk da at alt som er i himlene og på jorden tilhører Allah. Allah er Selvstendig og mest Vis. 131 Alt som er i himlene og på jorden, tilhører Allah. Allah er tilstrekkelig for hjelp og beskyttelse. 132 Mennesker! Hvis Han vil, har Han full makt til å fjerne dere og bringe inn andre til (å ta) deres plass. 133 Den som ønsker belønning (bare) i denne verden, bør vite at Allah innehar belønningen for både denne verden og den neste. Allah er Althørende, Altseende. 134 Troende! Vær opprettholdere av rettferdighet og bærere av vitnesbyrd om sannheten for Allahs skyld, selv om det går imot dere selv eller imot deres foreldre og slekt. Det har ingen betydning om de involverte er rike eller fattige, for Allah er mer opptatt av deres velbefinnende enn det dere selv er. Følg derfor ikke deres egne lyster på bekostning av rettferdighet. Hvis dere forvrenger sannheten eller vender dere bort fra den, så vit at Allah vet alt dere gjør. 135 Troende! Tro på Allah,83 på Hans Budbringer, på Boken Han har åpenbart til Sin Budbringer, og på bøkene Han har åpenbart før denne. Og enhver som ikke tror på Allah, Hans engler, Hans bøker, Hans budbringere og den siste dagen, har sannelig kommet langt på avveie (kufr)84. 136 . Allah vil verken tilgi eller vise Den rette veien til de som trodde og så gikk bort fra troen, deretter trodde, og igjen gikk bort fra troen, og så ble enda hardere i sin vantro. 137 Gi budskap om en smertefull straff til hyklerne, og 138 til de som tar ikke-troende som sine beskyttere fremfor de troende. Søker de ære hos dem når all ære tilhører Allah alene? 139 I Boken har Allah pålagt dere at når dere hører Hans ord bli forkastet og spottet, skal dere ikke sitte med dem (som spotter) før de endrer samtaleemne, ellers vil dere gjøre samme urett som dem. Vit at Allah vil samle hyklerne og de ikke-troende sammen i helvete. 140 Disse hyklerne holder øye med dere. Om Allah gir dere seier, vil de si: “Var vi ikke med dere?” Og om de ikke-troende skulle få overtak, vil de si (til de andre ikke-troende): “Hadde vi ikke makten til å kjempe mot dere, og likevel beskyttet vi dere fra de troende?” Det er Allah som skal dømme mellom dere på gjenoppstandelsens dag, og Han vil ikke på noen måte la de ikke-troende få overtak over de troende. 141 Se, hyklerne forsøker å lure Allah, men det er Han som utsetter dem for selvbedrag. Når de reiser seg for bønn, reiser de seg motvillig, og bare for å bli sett av folk. De minnes Allah svært lite. 142 De vakler mellom det ene og det andre (tro og mistro) og er verken helt på den ene siden eller den andre. Og man kan ikke finne noen vei for den som Allah lar gå helt på villspor.85 143 Troende! Ikke alliere dere med de ikke-troende fremfor de troende. Ønsker dere å gi Allah et klart bevis på skyld mot dere selv? 144 Sannelig skal hyklerne havne i den dypeste ilden, og dere vil ikke finne noen som kan hjelpe dem. 145 Unntaket er de som angrer og holder fast ved Allah, og som utelukkende tror på Allah. Disse skal regnes blant de troende, og Allah vil sannelig gi de troende en stor belønning. 146 Hvorfor skulle Allah straffe dere hvis dere forblir takknemlige og troende? Allah er Verdsettende86, Allvitende. 147 Allah liker ikke at man uttaler seg ondt åpenlyst, med mindre man har blitt utsatt for urett.87 Allah er Althørende, Allvitende. 148 Hvis dere fortsetter å gjøre det gode, i det skjulte eller i det åpne, eller i det minste tilgir det onde, er Allah Tilgivende (for dette er en av Allahs egenskaper), og Han har all makt til å straffe. 149 Det finnes slike som ikke tror på Allah og Hans budbringere. De forsøker å skille mellom Allah og Hans budbringer, og sier: “Vi tror på noen og fornekter andre,” og deretter søker de en vei imellom (tro og mistro). 150 Disse er i sannhet vantro, og for dem har Vi forberedt en ydmykende straff. 151 De som tror på Allah og Hans budbringere, og ikke gjør noen forskjell mellom dem, skal sannelig få belønning av Oss. Allah er Tilgivende, Nåderik. 152 Bokens folk ber deg nå om å få sendt ned en bok88 til dem fra himmelen. De ba Mosa om enda større ting; de sa: “Vis oss Allah slik at vi kan se Ham med våre egne øyne,” hvoretter et lyn plutselig slo ned på dem på grunn av deres ondskap. Så begynte de å tilbe kalven, til tross for at klare tegn hadde kommet til dem. Vi tilga dem, og ga Mosa klar autoritet. 153 Vi hevet fjellet over dem og tok en pakt fra dem (om å adlyde budene). Deretter beordret Vi dem: “Stig inn knelende.” 89  Vi sa: “Ikke krenk sabbat-loven,” og Vi tok en høytidelig pakt fra dem. 154 Som følge av at de brøt pakten, benektet Allahs åpenbaringer, drepte profetene uten rett, og for at de sa: “Hjertene våre er forseglet” 90 (har de pådratt seg Allahs vrede). Det er egentlig Allah som har forseglet hjertene deres som følge av deres mistro, slik at de knapt tror. 155 De gikk så langt i sin vantro at de ytret falske anklager mot Maryam, 156 og sa: “Vi drepte Messias Isa, Maryams sønn, Allahs budbringer,” 91 mens de i virkeligheten verken hadde drept eller korsfestet ham. Saken ble gjort utydelig for dem,92 og selv de som var uenige, var i tvil. De har ingen bestemt kunnskap om saken, men følger bare antagelser. Sannelig drepte de ham ikke; 157 Allah løftet ham opp til Seg selv. Allah er Allmektig, Vis. 158 Det vil ikke være noen blant Bokens folk som før hans død ikke vil tro på ham,93 og han skal være et vitne overfor dem på dommens dag. 159 Vi forbød dem flere gode ting som tidligere var lovlige for dem,94 på grunn av de urettferdige handlingene til de som ble jøder; fordi de hindret mange fra Allahs Vei, 160 fordi de tok renter som var forbudt for dem og fordi de brukte opp andres eiendeler uten rett. Vi har forberedt en smertefull straff for de ikke-troende blant dem. 161 De av dem som har solid kunnskap og er troende, tror på det som har blitt åpenbart til dem og på det som ble åpenbart før dem. De (troende) som etablerer bønnen, betaler almissen og tror på Allah og på den siste dagen, skal sannelig få en stor belønning av Oss. 162 (Profet) Vi har åpenbart til deg slik Vi åpenbarte til Noh og til profetene etter ham. Og Vi åpenbarte til Ibrahim, Ismail, Ishaq, Jaqoob, Jaqoobs barn, Isa, Aiyoob, Jonos, Haroon, og Soleiman; og til Daood ga Vi Salmene. 163 Vi åpenbarte også til budbringere Vi har fortalt deg om før, og til budbringere Vi ikke har fortalt deg om; og Allah snakket direkte til Mosa. 164 Disse budbringerne ble sendt som bærere av gode nyheter og som formanere, slik at folk ikke skal ha unnskyldninger mot Allah etter at budbringerne er sendt.95 Allah er Allmektig, Vis. 165 Allah bevitner (om folk tror eller ei) at alt Han har åpenbart for deg, har Han åpenbart med Sin kunnskap. Englene bevitner det også, men Allahs vitnesbyrd er tilstrekkelig. 166 De som fornekter denne sannheten og hindrer andre fra Allahs vei, har sannelig kommet langt på villspor. 167 Allah vil ikke tilgi de som fornekter sannheten og de som begår urett. Han vil heller ikke vise dem noen annen vei 168 enn veien til helvete, hvor de skal forbli i all evighet. Dette er ikke vanskelig for Allah. 169 Mennesker! Nå som Budbringeren har kommet til dere med sannheten fra deres Herre, tro på ham; det vil være til det beste for dere. Hvis dere nekter (å tro), vit da at alt som er i himlene og på jorden tilhører Allah. Allah er Allvitende, Vis.96 170 Bokens folk! Ikke overtre grensene i religionen deres,97 og ikke tilskriv Allah annet enn sannheten. Messias Isa, Maryams sønn, var bare Allahs budbringer og Hans ord, sendt til Maryam,98 og en ånd fra Ham.99 Tro så på Allah og Hans budbringere, og ikke si: “(Allah er) Treenighet.”100 Gi opp den påstanden; det vil være det beste for dere. Allah er sannelig kun Én. Det er langt unna Hans storhet at Han skulle ha en sønn.101 Til Ham hører alt som finnes i himlene og på jorden. Allah er tilstrekkelig som Beskytter. 171 Messias foraktet aldri å være Allahs tjener; og det gjør heller ikke englene som er nær Ham. De som forakter å tjene Allah og viser hovmod, skal til slutt samles foran Ham. 172 Han vil gi belønningen i sin helhet til de som var troende og gjorde gode gjerninger, og vil gi dem mer av Sin gunst. De som har vist forakt og arroganse vil få en smertefull straff, og ingen av dem som de forventet støtte og hjelp fra, vil være der. 173 Mennesker! Det har kommet et bevis til dere fra deres Herre, og Vi har sendt ned et klart lys til dere. 174 Allah vil sannelig gi Sin nåde og gunst til de som tror på Ham og holder fast ved Ham, og Han vil vise dem Den rette veien til Seg selv. 175 Folk spør deg om en kjennelse angående kalalah102 (arven etter de som ikke etterlater seg noen klare arvinger). Si: “Allah uttaler følgende kjennelse for dere: Om en mann dør barnløs, men har en søster,103 skal hun ha halvparten av det som er etterlatt. Skulle søsteren dø barnløs (og har en bror), skal han arve etter henne.104 Hvis arvingene er to søstre, skal de ha to tredjedeler av det som er etterlatt, 105 og hvis arvingene er søstre og brødre, skal mannen ha andelen til to kvinner.” Allah gjør (Sine bud) tydelig for dere, så dere ikke havner på villspor. Allah har fullstendig kunnskap om alt. 176

سُوۡرَةُ النساء

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

يٰۤـاَيُّهَا النَّاسُ اتَّقُوۡا رَبَّكُمُ الَّذِىۡ خَلَقَكُمۡ مِّنۡ نَّفۡسٍ وَّاحِدَةٍ وَّخَلَقَ مِنۡهَا زَوۡجَهَا وَبَثَّ مِنۡهُمَا رِجَالًا كَثِيۡرًا وَّنِسَآءً‌ ۚ وَاتَّقُوا اللّٰهَ الَّذِىۡ تَسَآءَلُوۡنَ بِهٖ وَالۡاَرۡحَامَ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ عَلَيۡكُمۡ رَقِيۡبًا 1 وَاٰ تُوا الۡيَتٰمٰٓى اَمۡوَالَهُمۡ‌ وَلَا تَتَبَدَّلُوا الۡخَبِيۡثَ بِالطَّيِّبِ وَلَا تَاۡكُلُوۡۤا اَمۡوَالَهُمۡ‌ اِلٰٓى اَمۡوَالِكُمۡ‌ؕ اِنَّهٗ كَانَ حُوۡبًا كَبِيۡرًا‏‏ 2 وَاِنۡ خِفۡتُمۡ اَلَّا تُقۡسِطُوۡا فِى الۡيَتٰمٰى فَانْكِحُوۡا مَا طَابَ لَـكُمۡ مِّنَ النِّسَآءِ مَثۡنٰى وَثُلٰثَ وَرُبٰعَ‌ ‌ۚ فَاِنۡ خِفۡتُمۡ اَلَّا تَعۡدِلُوۡا فَوَاحِدَةً اَوۡ مَا مَلَـكَتۡ اَيۡمَانُكُمۡ‌ ؕ ذٰ لِكَ اَدۡنٰٓى اَلَّا تَعُوۡلُوۡا ؕ‏ 3 وَاٰ تُوا النِّسَآءَ صَدُقٰتِهِنَّ نِحۡلَةً‌  ؕ فَاِنۡ طِبۡنَ لَـكُمۡ عَنۡ شَىۡءٍ مِّنۡهُ نَفۡسًا فَكُلُوۡهُ هَنِيۡٓــًٔـا مَّرِیۡٓـــٴًﺎ‏ 4 وَلَا تُؤۡتُوا السُّفَهَآءَ اَمۡوَالَـكُمُ الَّتِىۡ جَعَلَ اللّٰهُ لَـكُمۡ قِيٰمًا وَّارۡزُقُوۡهُمۡ فِيۡهَا وَاكۡسُوۡهُمۡ وَقُوۡلُوۡا لَهُمۡ قَوۡلًا مَّعۡرُوۡفًا‏ 5 وَابۡتَلُوا الۡيَتٰمٰى حَتّٰىۤ اِذَا بَلَغُوا النِّكَاحَ‌ ۚ فَاِنۡ اٰنَسۡتُمۡ مِّنۡهُمۡ رُشۡدًا فَادۡفَعُوۡۤا اِلَيۡهِمۡ اَمۡوَالَهُمۡ‌ۚ وَلَا تَاۡكُلُوۡهَاۤ اِسۡرَافًا وَّبِدَارًا اَنۡ يَّكۡبَرُوۡا‌ ؕ وَمَنۡ كَانَ غَنِيًّا فَلۡيَسۡتَعۡفِفۡ‌ ۚ وَمَنۡ كَانَ فَقِيۡرًا فَلۡيَاۡكُلۡ بِالۡمَعۡرُوۡفِ‌ ؕ فَاِذَا دَفَعۡتُمۡ اِلَيۡهِمۡ اَمۡوَالَهُمۡ فَاَشۡهِدُوۡا عَلَيۡهِمۡ‌ ؕ وَكَفٰى بِاللّٰهِ حَسِيۡبًا‏ 6 لِلرِّجَالِ نَصِيۡبٌ مِّمَّا تَرَكَ الۡوَالِدٰنِ وَالۡاَقۡرَبُوۡنَ وَلِلنِّسَآءِ نَصِيۡبٌ مِّمَّا تَرَكَ الۡوَالِدٰنِ وَالۡاَقۡرَبُوۡنَ مِمَّا قَلَّ مِنۡهُ اَوۡ كَثُرَ ‌ؕ نَصِيۡبًا مَّفۡرُوۡضًا‏  7 وَاِذَا حَضَرَ الۡقِسۡمَةَ اُولُوا الۡقُرۡبٰى وَالۡيَتٰمٰى وَالۡمَسٰكِيۡنُ فَارۡزُقُوۡهُمۡ مِّنۡهُ وَقُوۡلُوۡا لَهُمۡ قَوۡلًا مَّعۡرُوۡفًا‏ 8  وَلۡيَخۡشَ الَّذِيۡنَ لَوۡ تَرَكُوۡا مِنۡ خَلۡفِهِمۡ ذُرِّيَّةً ضِعٰفًا خَافُوۡا عَلَيۡهِمۡ فَلۡيَتَّقُوا اللّٰهَ وَلۡيَقُوۡلُوا قَوۡلًا سَدِيۡدًا‏ 9 اِنَّ الَّذِيۡنَ يَاۡكُلُوۡنَ اَمۡوَالَ الۡيَتٰمٰى ظُلۡمًا اِنَّمَا يَاۡكُلُوۡنَ فِىۡ بُطُوۡنِهِمۡ نَارًا‌ ؕ وَسَيَـصۡلَوۡنَ سَعِيۡرًا‏  10 يُوۡصِيۡكُمُ اللّٰهُ فِىۡۤ اَوۡلَادِكُمۡ‌ لِلذَّكَرِ مِثۡلُ حَظِّ الۡاُنۡثَيَيۡنِ‌ ۚ فَاِنۡ كُنَّ نِسَآءً فَوۡقَ اثۡنَتَيۡنِ فَلَهُنَّ ثُلُثَا مَا تَرَكَ‌ ۚ وَاِنۡ كَانَتۡ وَاحِدَةً فَلَهَا النِّصۡفُ‌ ؕ وَلِاَ بَوَيۡهِ لِكُلِّ وَاحِدٍ مِّنۡهُمَا السُّدُسُ مِمَّا تَرَكَ اِنۡ كَانَ لَهٗ وَلَدٌ ۚ فَاِنۡ لَّمۡ يَكُنۡ لَّهٗ وَلَدٌ وَّوَرِثَهٗۤ اَبَوٰهُ فَلِاُمِّهِ الثُّلُثُ‌ ؕ فَاِنۡ كَانَ لَهٗۤ اِخۡوَةٌ فَلِاُمِّهِ السُّدُسُ مِنۡۢ بَعۡدِ وَصِيَّةٍ يُّوۡصِىۡ بِهَاۤ اَوۡ دَيۡنٍ‌ ؕ اٰبَآؤُكُمۡ وَاَبۡنَآؤُكُمۡ ۚ لَا تَدۡرُوۡنَ اَيُّهُمۡ اَقۡرَبُ لَـكُمۡ نَفۡعًا‌ ؕ فَرِيۡضَةً مِّنَ اللّٰهِ ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ عَلِيۡمًا حَكِيۡمًا‏ 11 وَلَـكُمۡ نِصۡفُ مَا تَرَكَ اَزۡوَاجُكُمۡ اِنۡ لَّمۡ يَكُنۡ لَّهُنَّ وَلَدٌ ۚ فَاِنۡ كَانَ لَهُنَّ وَلَدٌ فَلَـكُمُ الرُّبُعُ مِمَّا تَرَكۡنَ‌ مِنۡۢ بَعۡدِ وَصِيَّةٍ يُّوۡصِيۡنَ بِهَاۤ اَوۡ دَ يۡنٍ‌ ؕ وَلَهُنَّ الرُّبُعُ مِمَّا تَرَكۡتُمۡ اِنۡ لَّمۡ يَكُنۡ لَّكُمۡ وَلَدٌ ۚ فَاِنۡ كَانَ لَـكُمۡ وَلَدٌ فَلَهُنَّ الثُّمُنُ مِمَّا تَرَكۡتُمۡ‌ مِّنۡۢ بَعۡدِ وَصِيَّةٍ تُوۡصُوۡنَ بِهَاۤ اَوۡ دَ يۡنٍ‌ ؕ وَاِنۡ كَانَ رَجُلٌ يُّوۡرَثُ كَلٰلَةً اَوِ امۡرَاَةٌ وَّلَهٗۤ اَخٌ اَوۡ اُخۡتٌ فَلِكُلِّ وَاحِدٍ مِّنۡهُمَا السُّدُسُ‌ ۚ فَاِنۡ كَانُوۡۤا اَكۡثَرَ مِنۡ ذٰ لِكَ فَهُمۡ شُرَكَآءُ فِى الثُّلُثِ مِنۡۢ بَعۡدِ وَصِيَّةٍ يُّوۡصٰى بِهَاۤ اَوۡ دَ يۡنٍ ۙ غَيۡرَ مُضَآرٍّ‌ ۚ وَصِيَّةً مِّنَ اللّٰهِ‌ ؕ وَاللّٰهُ عَلِيۡمٌ حَلِيۡمٌ ؕ‏ 12 تِلۡكَ حُدُوۡدُ اللّٰهِ‌ ؕ وَمَنۡ يُّطِعِ اللّٰهَ وَرَسُوۡلَهٗ يُدۡخِلۡهُ جَنّٰتٍ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهَا الۡاَنۡهٰرُ خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَا‌ ؕ وَذٰ لِكَ الۡفَوۡزُ الۡعَظِيۡمُ 13 وَمَنۡ يَّعۡصِ اللّٰهَ وَرَسُوۡلَهٗ وَيَتَعَدَّ حُدُوۡدَهٗ يُدۡخِلۡهُ نَارًا خَالِدًا فِيۡهَا وَلَهٗ عَذَابٌ مُّهِيۡنٌ‏ 14 وَالّٰتِىۡ يَاۡتِيۡنَ الۡفَاحِشَةَ مِنۡ نِّسَآٮِٕكُمۡ فَاسۡتَشۡهِدُوۡا عَلَيۡهِنَّ اَرۡبَعَةً مِّنۡكُمۡ‌ ۚ فَاِنۡ شَهِدُوۡا فَاَمۡسِكُوۡهُنَّ فِى الۡبُيُوۡتِ حَتّٰى يَتَوَفّٰٮهُنَّ الۡمَوۡتُ اَوۡ يَجۡعَلَ اللّٰهُ لَهُنَّ سَبِيۡلًا‏ 15  وَالَّذٰنِ يَاۡتِيٰنِهَا مِنۡكُمۡ فَاٰذُوۡهُمَا‌ ۚ فَاِنۡ تَابَا وَاَصۡلَحَا فَاَعۡرِضُوۡا عَنۡهُمَا‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ تَوَّابًا رَّحِيۡمًا‏ 16  اِنَّمَا التَّوۡبَةُ عَلَى اللّٰهِ لِلَّذِيۡنَ يَعۡمَلُوۡنَ السُّوۡٓءَ بِجَهَالَةٍ ثُمَّ يَتُوۡبُوۡنَ مِنۡ قَرِيۡبٍ فَاُولٰٓٮِٕكَ يَتُوۡبُ اللّٰهُ عَلَيۡهِمۡ‌ؕ وَكَانَ اللّٰهُ عَلِيۡمًا حَكِيۡمًا 17 وَلَيۡسَتِ التَّوۡبَةُ لِلَّذِيۡنَ يَعۡمَلُوۡنَ السَّيِّاٰتِ‌ ۚ حَتّٰۤى اِذَا حَضَرَ اَحَدَهُمُ الۡمَوۡتُ قَالَ اِنِّىۡ تُبۡتُ الۡـــٰٔنَ وَلَا الَّذِيۡنَ يَمُوۡتُوۡنَ وَهُمۡ كُفَّارٌ ‌ؕ اُولٰٓٮِٕكَ اَعۡتَدۡنَا لَهُمۡ عَذَابًا اَ لِيۡمًا 18 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا لَا يَحِلُّ لَـكُمۡ اَنۡ تَرِثُوا النِّسَآءَ كَرۡهًا‌ ؕ وَلَا تَعۡضُلُوۡهُنَّ لِتَذۡهَبُوۡا بِبَعۡضِ مَاۤ اٰتَيۡتُمُوۡهُنَّ اِلَّاۤ اَنۡ يَّاۡتِيۡنَ بِفَاحِشَةٍ مُّبَيِّنَةٍ‌ ۚ وَعَاشِرُوۡهُنَّ بِالۡمَعۡرُوۡفِ‌ ۚ فَاِنۡ كَرِهۡتُمُوۡهُنَّ فَعَسٰۤى اَنۡ تَكۡرَهُوۡا شَيۡــًٔـا وَّيَجۡعَلَ اللّٰهُ فِيۡهِ خَيۡرًا كَثِيۡرًا 19 وَاِنۡ اَرَدتُّمُ اسۡتِبۡدَالَ زَوۡجٍ مَّكَانَ زَوۡجٍ ۙ وَّاٰتَيۡتُمۡ اِحۡدٰٮهُنَّ قِنۡطَارًا فَلَا تَاۡخُذُوۡا مِنۡهُ شَيۡـــًٔا‌ ؕ اَ تَاۡخُذُوۡنَهٗ بُهۡتَانًا وَّاِثۡمًا مُّبِيۡنًا 20 وَ كَيۡفَ تَاۡخُذُوۡنَهٗ وَقَدۡ اَفۡضٰى بَعۡضُكُمۡ اِلٰى بَعۡضٍ وَّاَخَذۡنَ مِنۡكُمۡ مِّيۡثَاقًا غَلِيۡظًا‏ 21 وَلَا تَنۡكِحُوۡا مَا نَكَحَ اٰبَآؤُكُمۡ مِّنَ النِّسَآءِ اِلَّا مَا قَدۡ سَلَفَ‌ ؕ اِنَّهٗ كَانَ فَاحِشَةً وَّمَقۡتًا ؕ وَسَآءَ سَبِيۡلًا‏ 22  حُرِّمَتۡ عَلَيۡكُمۡ اُمَّهٰتُكُمۡ وَبَنٰتُكُمۡ وَاَخَوٰتُكُمۡ وَعَمّٰتُكُمۡ وَخٰلٰتُكُمۡ وَبَنٰتُ الۡاٰخِ وَبَنٰتُ الۡاُخۡتِ وَاُمَّهٰتُكُمُ الّٰتِىۡۤ اَرۡضَعۡنَكُمۡ وَاَخَوٰتُكُمۡ مِّنَ الرَّضَاعَةِ وَ اُمَّهٰتُ نِسَآٮِٕكُمۡ وَرَبَآٮِٕبُكُمُ الّٰتِىۡ فِىۡ حُجُوۡرِكُمۡ مِّنۡ نِّسَآٮِٕكُمُ الّٰتِىۡ دَخَلۡتُمۡ بِهِنَّ فَاِنۡ لَّمۡ تَكُوۡنُوۡا دَخَلۡتُمۡ بِهِنَّ فَلَا جُنَاحَ عَلَيۡكُمۡ وَحَلَاۤٮِٕلُ اَبۡنَآٮِٕكُمُ الَّذِيۡنَ مِنۡ اَصۡلَابِكُمۡۙ وَاَنۡ تَجۡمَعُوۡا بَيۡنَ الۡاُخۡتَيۡنِ اِلَّا مَا قَدۡ سَلَفَ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ غَفُوۡرًا رَّحِيۡمًا ۙ‏ 23 وَّالۡمُحۡصَنٰتُ مِنَ النِّسَآءِ اِلَّا مَا مَلَـكَتۡ اَيۡمَانُكُمۡ‌ۚ كِتٰبَ اللّٰهِ عَلَيۡكُمۡ‌ۚ وَاُحِلَّ لَـكُمۡ مَّا وَرَآءَ ذٰ لِكُمۡ اَنۡ تَبۡتَـغُوۡا بِاَمۡوَالِكُمۡ مُّحۡصِنِيۡنَ غَيۡرَ مُسَافِحِيۡنَ‌ ؕ فَمَا اسۡتَمۡتَعۡتُمۡ بِهٖ مِنۡهُنَّ فَاٰ تُوۡهُنَّ اُجُوۡرَهُنَّ فَرِيۡضَةً‌ ؕ وَلَا جُنَاحَ عَلَيۡكُمۡ فِيۡمَا تَرٰضَيۡـتُمۡ بِهٖ مِنۡۢ بَعۡدِ الۡـفَرِيۡضَةِ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ عَلِيۡمًا حَكِيۡمًا‏ 24  وَمَنۡ لَّمۡ يَسۡتَطِعۡ مِنۡكُمۡ طَوۡلًا اَنۡ يَّنۡكِحَ الۡمُحۡصَنٰتِ الۡمُؤۡمِنٰتِ فَمِنۡ مَّا مَلَـكَتۡ اَيۡمَانُكُمۡ مِّنۡ فَتَيٰـتِكُمُ الۡمُؤۡمِنٰتِ‌ ؕ وَاللّٰهُ اَعۡلَمُ بِاِيۡمَانِكُمۡ‌ ؕ بَعۡضُكُمۡ مِّنۡۢ بَعۡضٍ‌ ۚ فَانْكِحُوۡهُنَّ بِاِذۡنِ اَهۡلِهِنَّ وَاٰ تُوۡهُنَّ اُجُوۡرَهُنَّ بِالۡمَعۡرُوۡفِ مُحۡصَنٰتٍ غَيۡرَ مُسٰفِحٰتٍ وَّلَا مُتَّخِذٰتِ اَخۡدَانٍ‌ ؕ فَاِذَاۤ اُحۡصِنَّ فَاِنۡ اَ تَيۡنَ بِفَاحِشَةٍ فَعَلَيۡهِنَّ نِصۡفُ مَا عَلَى الۡمُحۡصَنٰتِ مِنَ الۡعَذَابِ‌ ؕ ذٰ لِكَ لِمَنۡ خَشِىَ الۡعَنَتَ مِنۡكُمۡ‌ ؕ وَاَنۡ تَصۡبِرُوۡا خَيۡرٌ لَّكُمۡ‌ ؕ وَاللّٰهُ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ‏ 25  يُرِيۡدُ اللّٰهُ لِيُبَيِّنَ لَـكُمۡ وَيَهۡدِيَكُمۡ سُنَنَ الَّذِيۡنَ مِنۡ قَبۡلِكُمۡ وَيَتُوۡبَ عَلَيۡكُمۡ‌ ؕ وَاللّٰهُ عَلِيۡمٌ حَكِيۡمٌ‏ 26 وَاللّٰهُ يُرِيۡدُ اَنۡ يَّتُوۡبَ عَلَيۡكُمۡ وَيُرِيۡدُ الَّذِيۡنَ يَتَّبِعُوۡنَ الشَّهَوٰتِ اَنۡ تَمِيۡلُوۡا مَيۡلًا عَظِيۡمًا‏ 27  يُرِيۡدُ اللّٰهُ اَنۡ يُّخَفِّفَ عَنۡكُمۡ‌ۚ وَخُلِقَ الۡاِنۡسَانُ ضَعِيۡفًا 28 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا لَا تَاۡكُلُوۡۤا اَمۡوَالَـكُمۡ بَيۡنَكُمۡ بِالۡبَاطِلِ اِلَّاۤ اَنۡ تَكُوۡنَ تِجَارَةً عَنۡ تَرَاضٍ مِّنۡكُمۡ‌ وَلَا تَقۡتُلُوۡۤا اَنۡـفُسَكُمۡ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ بِكُمۡ رَحِيۡمًا‏ 29 وَمَنۡ يَّفۡعَلۡ ذٰ لِكَ عُدۡوَانًا وَّظُلۡمًا فَسَوۡفَ نُصۡلِيۡهِ نَارًا‌ ؕ وَكَانَ ذٰ لِكَ عَلَى اللّٰهِ يَسِيۡرًا‏ 30 اِنۡ تَجۡتَنِبُوۡا كَبٰٓٮِٕرَ مَا تُنۡهَوۡنَ عَنۡهُ نُكَفِّرۡ عَنۡكُمۡ سَيِّاٰتِكُمۡ وَنُدۡخِلۡـكُمۡ مُّدۡخَلًا كَرِيۡمًا‏ 31 وَلَا تَتَمَنَّوۡا مَا فَضَّلَ اللّٰهُ بِهٖ بَعۡضَكُمۡ عَلٰى بَعۡضٍ‌ ؕ لِلرِّجَالِ نَصِيۡبٌ مِّمَّا اكۡتَسَبُوۡا ؕ‌ وَلِلنِّسَآءِ نَصِيۡبٌ مِّمَّا اكۡتَسَبۡنَ‌ ؕ وَسۡئَـلُوا اللّٰهَ مِنۡ فَضۡلِهٖ ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ بِكُلِّ شَىۡءٍ عَلِيۡمًا‏ 32 وَلِكُلٍّ جَعَلۡنَا مَوَالِىَ مِمَّا تَرَكَ الۡوَالِدٰنِ وَالۡاَقۡرَبُوۡنَ‌ ؕ وَالَّذِيۡنَ عَقَدَتۡ اَيۡمَانُكُمۡ فَاٰ تُوۡهُمۡ نَصِيۡبَهُمۡ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ شَهِيۡدًا ۙ‏ 33 اَلرِّجَالُ قَوَّامُوۡنَ عَلَى النِّسَآءِ بِمَا فَضَّلَ اللّٰهُ بَعۡضَهُمۡ عَلٰى بَعۡضٍ وَّبِمَاۤ اَنۡفَقُوۡا مِنۡ اَمۡوَالِهِمۡ‌ ؕ فَالصّٰلِحٰتُ قٰنِتٰتٌ حٰفِظٰتٌ لِّلۡغَيۡبِ بِمَا حَفِظَ اللّٰهُ‌ ؕ وَالّٰتِىۡ تَخَافُوۡنَ نُشُوۡزَهُنَّ فَعِظُوۡهُنَّ وَاهۡجُرُوۡهُنَّ فِى الۡمَضَاجِعِ وَاضۡرِبُوۡهُنَّ‌ ۚ فَاِنۡ اَطَعۡنَكُمۡ فَلَا تَبۡغُوۡا عَلَيۡهِنَّ سَبِيۡلًا‌ ؕاِنَّ اللّٰهَ كَانَ عَلِيًّا كَبِيۡرًا‏ 34 وَاِنۡ خِفۡتُمۡ شِقَاقَ بَيۡنِهِمَا فَابۡعَثُوۡا حَكَمًا مِّنۡ اَهۡلِهٖ وَحَكَمًا مِّنۡ اَهۡلِهَا‌ ۚ اِنۡ يُّرِيۡدَاۤ اِصۡلَاحًا يُّوَفِّـقِ اللّٰهُ بَيۡنَهُمَا‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ عَلِيۡمًا خَبِيۡرًا‏ 35  وَاعۡبُدُوا اللّٰهَ وَلَا تُشۡرِكُوۡا بِهٖ شَيۡــًٔـا‌ ؕ وَّبِالۡوَالِدَيۡنِ اِحۡسَانًا وَّبِذِى الۡقُرۡبٰى وَالۡيَتٰمٰى وَ الۡمَسٰكِيۡنِ وَالۡجَـارِ ذِى الۡقُرۡبٰى وَالۡجَـارِ الۡجُـنُبِ وَالصَّاحِبِ بِالۡجَـنۡۢبِ وَابۡنِ السَّبِيۡلِ ۙ وَمَا مَلَـكَتۡ اَيۡمَانُكُمۡ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ لَا يُحِبُّ مَنۡ كَانَ مُخۡتَالًا فَخُوۡرَا ۙ‏ 36 اۨلَّذِيۡنَ يَـبۡخَلُوۡنَ وَيَاۡمُرُوۡنَ النَّاسَ بِالۡبُخۡلِ وَيَكۡتُمُوۡنَ مَاۤ اٰتٰٮهُمُ اللّٰهُ مِنۡ فَضۡلِهٖ‌ ؕ وَ اَعۡتَدۡنَا لِلۡكٰفِرِيۡنَ عَذَابًا مُّهِيۡنًا‌ ۚ‏ 37 وَالَّذِيۡنَ يُنۡفِقُوۡنَ اَمۡوَالَهُمۡ رِئَآءَ النَّاسِ وَلَا يُؤۡمِنُوۡنَ بِاللّٰهِ وَلَا بِالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ‌ؕ وَمَنۡ يَّكُنِ الشَّيۡطٰنُ لَهٗ قَرِيۡنًا فَسَآءَ قَرِيۡنًا‏ 38 وَمَاذَا عَلَيۡهِمۡ لَوۡ اٰمَنُوۡا بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ وَاَنۡفَقُوۡا مِمَّا رَزَقَهُمُ اللّٰهُ‌ ؕ وَكَانَ اللّٰهُ بِهِمۡ عَلِيۡمًا 39 اِنَّ اللّٰهَ لَا يَظۡلِمُ مِثۡقَالَ ذَرَّةٍ‌ ۚ وَاِنۡ تَكُ حَسَنَةً يُّضٰعِفۡهَا وَيُؤۡتِ مِنۡ لَّدُنۡهُ اَجۡرًا عَظِيۡمًاؔ‏ 40 فَكَيۡـفَ اِذَا جِئۡـنَا مِنۡ كُلِّ اُمَّةٍ ۭ بِشَهِيۡدٍ وَّجِئۡـنَا بِكَ عَلٰى هٰٓؤُلَاۤءِ شَهِيۡدًا ؕ‏ 41 يَوۡمَٮِٕذٍ يَّوَدُّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا وَعَصَوُا الرَّسُوۡلَ لَوۡ تُسَوّٰى بِهِمُ الۡاَرۡضُ ؕ وَلَا يَكۡتُمُوۡنَ اللّٰهَ حَدِيۡـثًا‏ 42  يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا لَا تَقۡرَبُوا الصَّلٰوةَ وَاَنۡـتُمۡ سُكَارٰى حَتّٰى تَعۡلَمُوۡا مَا تَقُوۡلُوۡنَ وَلَا جُنُبًا اِلَّا عَابِرِىۡ سَبِيۡلٍ حَتّٰى تَغۡتَسِلُوۡا‌ ؕ وَاِنۡ كُنۡتُمۡ مَّرۡضٰۤى اَوۡ عَلٰى سَفَرٍ اَوۡ جَآءَ اَحَدٌ مِّنۡكُمۡ مِّنَ الۡغَآٮِٕطِ اَوۡ لٰمَسۡتُمُ النِّسَآءَ فَلَمۡ تَجِدُوۡا مَآءً فَتَيَمَّمُوۡا صَعِيۡدًا طَيِّبًا فَامۡسَحُوۡا بِوُجُوۡهِكُمۡ وَاَيۡدِيۡكُمۡ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ عَفُوًّا غَفُوۡرًا‏ 43 اَلَمۡ تَرَ اِلَى الَّذِيۡنَ اُوۡتُوۡا نَصِيۡبًا مِّنَ الۡكِتٰبِ يَشۡتَرُوۡنَ الضَّلٰلَةَ وَيُرِيۡدُوۡنَ اَنۡ تَضِلُّوا السَّبِيۡلَ ؕ‏ 44 وَاللّٰهُ اَعۡلَمُ بِاَعۡدَآٮِٕكُمۡ‌ؕ وَكَفٰى بِاللّٰهِ وَلِيًّا وَّكَفٰى بِاللّٰهِ نَصِيۡرًا‏ 45  مِنَ الَّذِيۡنَ هَادُوۡا يُحَرِّفُوۡنَ الۡـكَلِمَ عَنۡ مَّوَاضِعِهٖ وَ يَقُوۡلُوۡنَ سَمِعۡنَا وَعَصَيۡنَا وَاسۡمَعۡ غَيۡرَ مُسۡمَعٍ وَّرَاعِنَا لَـيًّۢا بِاَ لۡسِنَتِهِمۡ وَطَعۡنًا فِىۡ الدِّيۡنِ‌ ؕ وَلَوۡ اَنَّهُمۡ قَالُوۡا سَمِعۡنَا وَاَطَعۡنَا وَاسۡمَعۡ وَانْظُرۡنَا لَـكَانَ خَيۡرًا لَّهُمۡ وَاَقۡوَمَ ۙ وَ لٰـكِنۡ لَّعَنَهُمُ اللّٰهُ بِكُفۡرِهِمۡ فَلَا يُؤۡمِنُوۡنَ اِلَّا قَلِيۡلًا 46 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اُوۡتُوا الۡكِتٰبَ اٰمِنُوۡا بِمَا نَزَّلۡنَا مُصَدِّقًا لِّمَا مَعَكُمۡ مِّنۡ قَبۡلِ اَنۡ نَّـطۡمِسَ وُجُوۡهًا فَنَرُدَّهَا عَلٰٓى اَدۡبَارِهَاۤ اَوۡ نَلۡعَنَهُمۡ كَمَا لَعَنَّاۤ اَصۡحٰبَ السَّبۡتِ‌ؕ وَكَانَ اَمۡرُ اللّٰهِ مَفۡعُوۡلًا‏ 47 اِنَّ اللّٰهَ لَا يَغۡفِرُ اَنۡ يُّشۡرَكَ بِهٖ وَيَغۡفِرُ مَا دُوۡنَ ذٰ لِكَ لِمَنۡ يَّشَآءُ‌ ۚ وَمَنۡ يُّشۡرِكۡ بِاللّٰهِ فَقَدِ افۡتَـرٰۤى اِثۡمًا عَظِيۡمًا‏ 48 اَلَمۡ تَرَ اِلَى الَّذِيۡنَ يُزَكُّوۡنَ اَنۡفُسَهُمۡ‌ ؕ بَلِ اللّٰهُ يُزَكِّىۡ مَنۡ يَّشَآءُ وَلَا يُظۡلَمُوۡنَ فَتِيۡلًا‏ 49 اُنْظُرۡ كَيۡفَ يَفۡتَرُوۡنَ عَلَى اللّٰهِ الۡـكَذِبَ‌ؕ وَكَفٰى بِهٖۤ اِثۡمًا مُّبِيۡنًا 50 اَلَمۡ تَرَ اِلَى الَّذِيۡنَ اُوۡتُوۡا نَصِيۡبًا مِّنَ الۡكِتٰبِ يُؤۡمِنُوۡنَ بِالۡجِبۡتِ وَالطَّاغُوۡتِ وَيَقُوۡلُوۡنَ لِلَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا هٰٓؤُلَۤاءِ اَهۡدٰى مِنَ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا سَبِيۡلًا‏ 51 اُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ لَعَنَهُمُ اللّٰهُ‌ ؕ وَمَنۡ يَّلۡعَنِ اللّٰهُ فَلَنۡ تَجِدَ لَهٗ نَصِيۡرًا ؕ‏ 52 اَمۡ لَهُمۡ نَصِيۡبٌ مِّنَ الۡمُلۡكِ فَاِذًا لَّا يُؤۡتُوۡنَ النَّاسَ نَقِيۡرًا ۙ‏ 53 اَمۡ يَحۡسُدُوۡنَ النَّاسَ عَلٰى مَاۤ اٰتٰٮهُمُ اللّٰهُ مِنۡ فَضۡلِهٖ‌ۚ فَقَدۡ اٰتَيۡنَاۤ اٰلَ اِبۡرٰهِيۡمَ الۡـكِتٰبَ وَالۡحِكۡمَةَ وَاٰتَيۡنٰهُمۡ مُّلۡكًا عَظِيۡمًا‏ 54  فَمِنۡهُمۡ مَّنۡ اٰمَنَ بِهٖ وَمِنۡهُمۡ مَّنۡ صَدَّ عَنۡهُ‌ ؕ وَكَفٰى بِجَهَـنَّمَ سَعِيۡرًا 55 اِنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا بِاٰيٰتِنَا سَوۡفَ نُصۡلِيۡهِمۡ نَارًا ؕ كُلَّمَا نَضِجَتۡ جُلُوۡدُهُمۡ بَدَّلۡنٰهُمۡ جُلُوۡدًا غَيۡرَهَا لِيَذُوۡقُوا الۡعَذَابَ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ عَزِيۡزًا حَكِيۡمًا‏ 56 وَالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ سَنُدۡخِلُهُمۡ جَنّٰتٍ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهَا الۡاَنۡهٰرُ خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَاۤ اَبَدًا‌ ؕ لَـهُمۡ فِيۡهَاۤ اَزۡوَاجٌ مُّطَهَّرَةٌ  وَّنُدۡخِلُهُمۡ ظِلًّا ظَلِيۡلًا‏ 57 اِنَّ اللّٰهَ يَاۡمُرُكُمۡ اَنۡ تُؤَدُّوا الۡاَمٰنٰتِ اِلٰٓى اَهۡلِهَا ۙ وَاِذَا حَكَمۡتُمۡ بَيۡنَ النَّاسِ اَنۡ تَحۡكُمُوۡا بِالۡعَدۡلِ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ نِعِمَّا يَعِظُكُمۡ بِهٖ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ سَمِيۡعًۢا بَصِيۡرًا‏ 58 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡۤا اَطِيۡـعُوا اللّٰهَ وَاَطِيۡـعُوا الرَّسُوۡلَ وَاُولِى الۡاَمۡرِ مِنۡكُمۡ‌ۚ فَاِنۡ تَنَازَعۡتُمۡ فِىۡ شَىۡءٍ فَرُدُّوۡهُ اِلَى اللّٰهِ وَالرَّسُوۡلِ اِنۡ كُنۡـتُمۡ تُؤۡمِنُوۡنَ بِاللّٰهِ وَالۡيَـوۡمِ الۡاٰخِرِ‌ ؕ ذٰ لِكَ خَيۡرٌ وَّاَحۡسَنُ تَاۡوِيۡلًا‏ 59 اَلَمۡ تَرَ اِلَى الَّذِيۡنَ يَزۡعُمُوۡنَ اَنَّهُمۡ اٰمَنُوۡا بِمَاۤ اُنۡزِلَ اِلَيۡكَ وَمَاۤ اُنۡزِلَ مِنۡ قَبۡلِكَ يُرِيۡدُوۡنَ اَنۡ يَّتَحَاكَمُوۡۤا اِلَى الطَّاغُوۡتِ وَقَدۡ اُمِرُوۡۤا اَنۡ يَّكۡفُرُوۡا بِهٖ ؕ وَيُرِيۡدُ الشَّيۡـطٰنُ اَنۡ يُّضِلَّهُمۡ ضَلٰلًاۢ بَعِيۡدًا‏ 60 وَاِذَا قِيۡلَ لَهُمۡ تَعَالَوۡا اِلٰى مَاۤ اَنۡزَلَ اللّٰهُ وَاِلَى الرَّسُوۡلِ رَاَيۡتَ الۡمُنٰفِقِيۡنَ يَصُدُّوۡنَ عَنۡكَ صُدُوۡدًا‌ ۚ‏ 61 فَكَيۡفَ اِذَاۤ اَصَابَتۡهُمۡ مُّصِيۡبَةٌ ۢ بِمَا قَدَّمَتۡ اَيۡدِيۡهِمۡ ثُمَّ جَآءُوۡكَ يَحۡلِفُوۡنَ‌ۖ بِاللّٰهِ اِنۡ اَرَدۡنَاۤ اِلَّاۤ اِحۡسَانًـا وَّتَوۡفِيۡقًا‏ 62 اُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ يَعۡلَمُ اللّٰهُ مَا فِىۡ قُلُوۡبِهِمۡ فَاَعۡرِضۡ عَنۡهُمۡ وَعِظۡهُمۡ وَقُلْ لَّهُمۡ فِىۡۤ اَنۡفُسِهِمۡ قَوۡلًاۢ بَلِيۡغًا‏ 63 وَمَاۤ اَرۡسَلۡنَا مِنۡ رَّسُوۡلٍ اِلَّا لِـيُـطَاعَ بِاِذۡنِ اللّٰهِ ‌ؕ وَلَوۡ اَنَّهُمۡ اِذْ ظَّلَمُوۡۤا اَنۡفُسَهُمۡ جَآءُوۡكَ فَاسۡتَغۡفَرُوا اللّٰهَ وَاسۡتَغۡفَرَ لَـهُمُ الرَّسُوۡلُ لَوَجَدُوا اللّٰهَ تَوَّابًا رَّحِيۡمًا‏ 64 فَلَا وَرَبِّكَ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ حَتّٰى يُحَكِّمُوۡكَ فِيۡمَا شَجَرَ بَيۡنَهُمۡ ثُمَّ لَا يَجِدُوۡا فِىۡۤ اَنۡفُسِهِمۡ حَرَجًا مِّمَّا قَضَيۡتَ وَيُسَلِّمُوۡا تَسۡلِيۡمًا‏ 65 وَلَوۡ اَنَّا كَتَبۡنَا عَلَيۡهِمۡ اَنِ اقۡتُلُوۡۤا اَنۡفُسَكُمۡ اَوِ اخۡرُجُوۡا مِنۡ دِيَارِكُمۡ مَّا فَعَلُوۡهُ اِلَّا قَلِيۡلٌ مِّنۡهُمۡ‌ ؕ وَلَوۡ اَنَّهُمۡ فَعَلُوۡا مَا يُوۡعَظُوۡنَ بِهٖ لَـكَانَ خَيۡرًا لَّهُمۡ وَاَشَدَّ تَثۡبِيۡتًا ۙ‏ 66 وَّاِذًا لَّاٰتَيۡنٰهُمۡ مِّنۡ لَّدُنَّاۤ اَجۡرًا عَظِيۡمًا ۙ‏ 67  وَّلَهَدَيۡنٰهُمۡ صِرَاطًا مُّسۡتَقِيۡمًا‏ 68 وَمَنۡ يُّطِعِ اللّٰهَ وَالرَّسُوۡلَ فَاُولٰٓٮِٕكَ مَعَ الَّذِيۡنَ اَنۡعَمَ اللّٰهُ عَلَيۡهِمۡ مِّنَ النَّبِيّٖنَ وَالصِّدِّيۡقِيۡنَ وَالشُّهَدَآءِ وَالصّٰلِحِيۡنَ‌ ۚ وَحَسُنَ اُولٰٓٮِٕكَ رَفِيۡقًا ؕ‏ 69 ذٰ لِكَ الۡـفَضۡلُ مِنَ اللّٰهِ‌ ؕ وَكَفٰى بِاللّٰهِ عَلِيۡمًا‏ 70 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا خُذُوۡا حِذۡرَكُمۡ فَانْفِرُوۡا ثُبَاتٍ اَوِ انْفِرُوۡا جَمِيۡعًا‏ 71 وَاِنَّ مِنۡكُمۡ لَمَنۡ لَّيُبَطِّئَنَّ‌ۚ فَاِنۡ اَصَابَتۡكُمۡ مُّصِيۡبَةٌ قَالَ قَدۡ اَنۡعَمَ اللّٰهُ عَلَىَّ اِذۡ لَمۡ اَكُنۡ مَّعَهُمۡ شَهِيۡدًا‏ 72 وَلَٮِٕنۡ اَصَابَكُمۡ فَضۡلٌ مِّنَ اللّٰهِ لَيَـقُوۡلَنَّ كَاَنۡ لَّمۡ تَكُنۡۢ بَيۡنَكُمۡ وَبَيۡنَهٗ مَوَدَّةٌ يّٰلَيۡتَنِىۡ كُنۡتُ مَعَهُمۡ فَاَ فُوۡزَ فَوۡزًا عَظِيۡمًا‏ 73 فَلۡيُقَاتِلۡ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ الَّذِيۡنَ يَشۡرُوۡنَ الۡحَيٰوةَ الدُّنۡيَا بِالۡاٰخِرَةِ‌ ؕ وَمَنۡ يُّقَاتِلۡ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ فَيُقۡتَلۡ اَوۡ يَغۡلِبۡ فَسَوۡفَ نُـؤۡتِيۡهِ اَجۡرًا عَظِيۡمًا‏ 74 وَمَا لَـكُمۡ لَا تُقَاتِلُوۡنَ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ وَالۡمُسۡتَضۡعَفِيۡنَ مِنَ الرِّجَالِ وَالنِّسَآءِ وَالۡوِلۡدَانِ الَّذِيۡنَ يَقُوۡلُوۡنَ رَبَّنَاۤ اَخۡرِجۡنَا مِنۡ هٰذِهِ الۡـقَرۡيَةِ الظَّالِمِ اَهۡلُهَا‌ ۚ وَاجۡعَلْ لَّـنَا مِنۡ لَّدُنۡكَ وَلِيًّا ۙۚ وَّاجۡعَلْ لَّـنَا مِنۡ لَّدُنۡكَ نَصِيۡرًا ؕ‏ 75 اَلَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا يُقَاتِلُوۡنَ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ‌‌ ۚ وَالَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا يُقَاتِلُوۡنَ فِىۡ سَبِيۡلِ الطَّاغُوۡتِ فَقَاتِلُوۡۤا اَوۡلِيَآءَ الشَّيۡطٰنِ‌ۚ اِنَّ كَيۡدَ الشَّيۡطٰنِ كَانَ ضَعِيۡفًا‏ 76 اَلَمۡ تَرَ اِلَى الَّذِيۡنَ قِيۡلَ لَهُمۡ كُفُّوۡۤا اَيۡدِيَكُمۡ وَاَقِيۡمُوا الصَّلٰوةَ وَاٰ تُوا الزَّكٰوةَ ۚ فَلَمَّا كُتِبَ عَلَيۡهِمُ الۡقِتَالُ اِذَا فَرِيۡقٌ مِّنۡهُمۡ يَخۡشَوۡنَ النَّاسَ كَخَشۡيَةِ اللّٰهِ اَوۡ اَشَدَّ خَشۡيَةً‌ ۚ وَقَالُوۡا رَبَّنَا لِمَ كَتَبۡتَ عَلَيۡنَا الۡقِتَالَ ۚ لَوۡلَاۤ اَخَّرۡتَنَاۤ اِلٰٓى اَجَلٍ قَرِيۡبٍ‌ ؕ قُلۡ مَتَاعُ الدُّنۡيَا قَلِيۡلٌ‌ ۚ وَالۡاٰخِرَةُ خَيۡرٌ لِّمَنِ اتَّقٰى وَلَا تُظۡلَمُوۡنَ فَتِيۡلًا‏ 77 اَيۡنَ مَا تَكُوۡنُوۡا يُدۡرِكْكُّمُ الۡمَوۡتُ وَلَوۡ كُنۡتُمۡ فِىۡ بُرُوۡجٍ مُّشَيَّدَةٍ‌ ؕ وَاِنۡ تُصِبۡهُمۡ حَسَنَةٌ يَّقُوۡلُوۡا هٰذِهٖ مِنۡ عِنۡدِ اللّٰهِ‌ ۚ وَاِنۡ تُصِبۡهُمۡ سَيِّئَةٌ يَّقُوۡلُوۡا هٰذِهٖ مِنۡ عِنۡدِكَ‌ ؕ قُلۡ كُلٌّ مِّنۡ عِنۡدِ اللّٰهِ‌ ؕ فَمَالِ ھٰٓؤُلَۤاءِ الۡقَوۡمِ لَا يَكَادُوۡنَ يَفۡقَهُوۡنَ حَدِيۡثًا‏ 78 مَاۤ اَصَابَكَ مِنۡ حَسَنَةٍ فَمِنَ اللّٰهِ‌ وَمَاۤ اَصَابَكَ مِنۡ سَيِّئَةٍ فَمِنۡ نَّـفۡسِكَ‌ ؕ وَاَرۡسَلۡنٰكَ لِلنَّاسِ رَسُوۡلًا‌ ؕ وَكَفٰى بِاللّٰهِ شَهِيۡدًا‏ 79 مَنۡ يُّطِعِ الرَّسُوۡلَ فَقَدۡ اَطَاعَ اللّٰهَ ‌ۚ وَمَنۡ تَوَلّٰى فَمَاۤ اَرۡسَلۡنٰكَ عَلَيۡهِمۡ حَفِيۡظًا ؕ‏ 80  وَيَقُوۡلُوۡنَ طَاعَةٌ فَاِذَا بَرَزُوۡا مِنۡ عِنۡدِكَ بَيَّتَ طَآٮِٕفَةٌ مِّنۡهُمۡ غَيۡرَ الَّذِىۡ تَقُوۡلُ‌ ؕ وَاللّٰهُ يَكۡتُبُ مَا يُبَيِّتُوۡنَ‌ ۚ فَاَعۡرِضۡ عَنۡهُمۡ وَتَوَكَّلۡ عَلَى اللّٰهِ‌ ؕ وَكَفٰى بِاللّٰهِ وَكِيۡلًا‏ 81 اَفَلَا يَتَدَبَّرُوۡنَ الۡقُرۡاٰنَ‌ؕ وَلَوۡ كَانَ مِنۡ عِنۡدِ غَيۡرِ اللّٰهِ لَوَجَدُوۡا فِيۡهِ اخۡتِلَافًا كَثِيۡرًا‏ 82 وَاِذَا جَآءَهُمۡ اَمۡرٌ مِّنَ الۡاَمۡنِ اَوِ الۡخَـوۡفِ اَذَاعُوۡا بِهٖ‌ ۚ وَلَوۡ رَدُّوۡهُ اِلَى الرَّسُوۡلِ وَاِلٰٓى اُولِى الۡاَمۡرِ مِنۡهُمۡ لَعَلِمَهُ الَّذِيۡنَ يَسۡتَنۡۢبِطُوۡنَهٗ مِنۡهُمۡ‌ؕ وَلَوۡلَا فَضۡلُ اللّٰهِ عَلَيۡكُمۡ وَرَحۡمَتُهٗ لَاتَّبَعۡتُمُ الشَّيۡطٰنَ اِلَّا قَلِيۡلًا‏ 83 فَقَاتِلۡ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ‌ ۚ لَا تُكَلَّفُ اِلَّا نَـفۡسَكَ‌ وَحَرِّضِ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‌ ۚ عَسَے اللّٰهُ اَنۡ يَّكُفَّ بَاۡسَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا‌ ؕ وَاللّٰهُ اَشَدُّ بَاۡسًا وَّاَشَدُّ تَـنۡكِيۡلًا‏ 84 مَنۡ يَّشۡفَعۡ شَفَاعَةً حَسَنَةً يَّكُنۡ لَّهٗ نَصِيۡبٌ مِّنۡهَا‌ ۚ وَمَنۡ يَّشۡفَعۡ شَفَاعَةً سَيِّئَةً يَّكُنۡ لَّهٗ كِفۡلٌ مِّنۡهَا‌ ؕ وَكَانَ اللّٰهُ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ مُّقِيۡتًا‏ 85 وَاِذَا حُيِّيۡتُمۡ بِتَحِيَّةٍ فَحَيُّوۡا بِاَحۡسَنَ مِنۡهَاۤ اَوۡ رُدُّوۡهَا‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ حَسِيۡبًا‏ 86 اللّٰهُ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَ‌ؕ لَيَجۡمَعَنَّكُمۡ اِلٰى يَوۡمِ الۡقِيٰمَةِ لَا رَيۡبَ فِيۡهِ‌ؕ وَمَنۡ اَصۡدَقُ مِنَ اللّٰهِ حَدِيۡثًا‏ 87  فَمَا لَـكُمۡ فِىۡ الۡمُنٰفِقِيۡنَ فِئَـتَيۡنِ وَاللّٰهُ اَرۡكَسَهُمۡ بِمَا كَسَبُوۡا‌ؕ اَ تُرِيۡدُوۡنَ اَنۡ تَهۡدُوۡا مَنۡ اَضَلَّ اللّٰهُ‌ ؕ وَمَنۡ يُّضۡلِلِ اللّٰهُ فَلَنۡ تَجِدَ لَهٗ سَبِيۡلًا‏ 88 وَدُّوۡا لَوۡ تَكۡفُرُوۡنَ كَمَا كَفَرُوۡا فَتَكُوۡنُوۡنَ سَوَآءً‌ فَلَا تَتَّخِذُوۡا مِنۡهُمۡ اَوۡلِيَآءَ حَتّٰى يُهَاجِرُوۡا فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ‌ ؕ فَاِنۡ تَوَلَّوۡا فَخُذُوۡهُمۡ وَاقۡتُلُوۡهُمۡ حَيۡثُ وَجَدتُّمُوۡهُمۡ‌ وَلَا تَتَّخِذُوۡا مِنۡهُمۡ وَلِيًّا وَّلَا نَصِيۡرًا ۙ‏ 89  اِلَّا الَّذِيۡنَ يَصِلُوۡنَ اِلٰى قَوۡمٍۢ بَيۡنَكُمۡ وَبَيۡنَهُمۡ مِّيۡثَاقٌ اَوۡ جَآءُوۡكُمۡ حَصِرَتۡ صُدُوۡرُهُمۡ اَنۡ يُّقَاتِلُوۡكُمۡ اَوۡ يُقَاتِلُوۡا قَوۡمَهُمۡ‌ ؕ وَلَوۡ شَآءَ اللّٰهُ لَسَلَّطَهُمۡ عَلَيۡكُمۡ فَلَقٰتَلُوۡكُمۡ‌‌ ۚ فَاِنِ اعۡتَزَلُوۡكُمۡ فَلَمۡ يُقَاتِلُوۡكُمۡ وَاَلۡقَوۡا اِلَيۡكُمُ السَّلَمَ ۙ فَمَا جَعَلَ اللّٰهُ لَـكُمۡ عَلَيۡهِمۡ سَبِيۡلًا 90 سَتَجِدُوۡنَ اٰخَرِيۡنَ يُرِيۡدُوۡنَ اَنۡ يَّاۡمَنُوۡكُمۡ وَيَاۡمَنُوۡا قَوۡمَهُمۡ ؕ كُلَّمَا رُدُّوۡۤا اِلَى الۡفِتۡنَةِ اُرۡكِسُوۡا فِيۡهَا‌‌ ۚ فَاِنۡ لَّمۡ يَعۡتَزِلُوۡكُمۡ وَيُلۡقُوۡۤا اِلَيۡكُمُ السَّلَمَ وَيَكُفُّوۡۤا اَيۡدِيَهُمۡ فَخُذُوۡهُمۡ وَاقۡتُلُوۡهُمۡ حَيۡثُ ثَقِفۡتُمُوۡهُمۡ‌ ؕ وَاُولٰٓٮِٕكُمۡ جَعَلۡنَا لَـكُمۡ عَلَيۡهِمۡ سُلۡطٰنًا مُّبِيۡنًا‏ 91 وَمَا كَانَ لِمُؤۡمِنٍ اَنۡ يَّقۡتُلَ مُؤۡمِنًا اِلَّا خَطَـــًٔا‌ ۚ وَمَنۡ قَتَلَ مُؤۡمِنًا خَطَـــًٔا فَتَحۡرِيۡرُ رَقَبَةٍ مُّؤۡمِنَةٍ وَّدِيَةٌ مُّسَلَّمَةٌ اِلٰٓى اَهۡلِهٖۤ اِلَّاۤ اَنۡ يَّصَّدَّقُوۡا‌ ؕ فَاِنۡ كَانَ مِنۡ قَوۡمٍ عَدُوٍّ لَّـكُمۡ وَهُوَ مُؤۡمِنٌ فَتَحۡرِيۡرُ رَقَبَةٍ مُّؤۡمِنَةٍ‌ ؕ وَاِنۡ كَانَ مِنۡ قَوۡمٍۢ بَيۡنَكُمۡ وَبَيۡنَهُمۡ مِّيۡثَاقٌ فَدِيَةٌ مُّسَلَّمَةٌ اِلٰٓى اَهۡلِهٖ وَ تَحۡرِيۡرُ رَقَبَةٍ مُّؤۡمِنَةٍ‌ ۚ فَمَنۡ لَّمۡ يَجِدۡ فَصِيَامُ شَهۡرَيۡنِ مُتَتَابِعَيۡنِ تَوۡبَةً مِّنَ اللّٰهِ‌ ؕ وَكَانَ اللّٰهُ عَلِيۡمًا حَكِيۡمًا‏ 92 وَمَنۡ يَّقۡتُلۡ مُؤۡمِنًا مُّتَعَمِّدًا فَجَزَآؤُهٗ جَهَـنَّمُ خَالِدًا فِيۡهَا وَغَضِبَ اللّٰهُ عَلَيۡهِ وَلَعَنَهٗ وَاَعَدَّ لَهٗ عَذَابًا عَظِيۡمًا‏ 93 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡۤا اِذَا ضَرَبۡتُمۡ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ فَتَبَـيَّـنُوۡا وَلَا تَقُوۡلُوۡا لِمَنۡ اَ لۡقٰٓى اِلَيۡكُمُ السَّلٰمَ لَسۡتَ مُؤۡمِنًا‌ ۚ تَبۡـتَـغُوۡنَ عَرَضَ الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا فَعِنۡدَ اللّٰهِ مَغَانِمُ كَثِيۡرَةٌ‌ ؕ كَذٰلِكَ كُنۡتُمۡ مِّنۡ قَبۡلُ فَمَنَّ اللّٰهُ عَلَيۡكُمۡ فَتَبَـيَّـنُوۡا‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ خَبِيۡرًا‏ 94 لَا يَسۡتَوِى الۡقَاعِدُوۡنَ مِنَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ غَيۡرُ اُولِى الضَّرَرِ وَالۡمُجَاهِدُوۡنَ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ بِاَمۡوَالِهِمۡ وَاَنۡفُسِهِمۡ‌ ؕ فَضَّلَ اللّٰهُ الۡمُجٰهِدِيۡنَ بِاَمۡوَالِهِمۡ وَاَنۡفُسِهِمۡ عَلَى الۡقٰعِدِيۡنَ دَرَجَةً‌  ؕ وَكُلًّا وَّعَدَ اللّٰهُ الۡحُسۡنٰى‌ؕ وَفَضَّلَ اللّٰهُ الۡمُجٰهِدِيۡنَ عَلَى الۡقٰعِدِيۡنَ اَجۡرًا عَظِيۡمًا ۙ‏ 95  دَرَجٰتٍ مِّنۡهُ وَمَغۡفِرَةً وَّرَحۡمَةً‌ ؕ وَكَانَ اللّٰهُ غَفُوۡرًا رَّحِيۡمًا‏ 96 اِنَّ الَّذِيۡنَ تَوَفّٰٮهُمُ الۡمَلٰٓٮِٕكَةُ ظَالِمِىۡۤ اَنۡفُسِهِمۡ قَالُوۡا فِيۡمَ كُنۡتُمۡ‌ؕ قَالُوۡا كُنَّا مُسۡتَضۡعَفِيۡنَ فِىۡ الۡاَرۡضِ‌ؕ قَالُوۡۤا اَلَمۡ تَكُنۡ اَرۡضُ اللّٰهِ وَاسِعَةً فَتُهَاجِرُوۡا فِيۡهَا‌ؕ فَاُولٰٓٮِٕكَ مَاۡوٰٮهُمۡ جَهَـنَّمُ‌ؕ وَسَآءَتۡ مَصِيۡرًا ۙ‏ 97 اِلَّا الۡمُسۡتَضۡعَفِيۡنَ مِنَ الرِّجَالِ وَالنِّسَآءِ وَالۡوِلۡدَانِ لَا يَسۡتَطِيۡعُوۡنَ حِيۡلَةً وَّلَا يَهۡتَدُوۡنَ سَبِيۡلًا ۙ‏ 98 فَاُولٰٓٮِٕكَ عَسَى اللّٰهُ اَنۡ يَّعۡفُوَ عَنۡهُمۡ‌ؕ وَكَانَ اللّٰهُ عَفُوًّا غَفُوۡرًا‏ 99 وَمَنۡ يُّهَاجِرۡ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ يَجِدۡ فِى الۡاَرۡضِ مُرٰغَمًا كَثِيۡرًا وَّسَعَةً‌ ؕ وَمَنۡ يَّخۡرُجۡ مِنۡۢ بَيۡتِهٖ مُهَاجِرًا اِلَى اللّٰهِ وَرَسُوۡلِهٖ ثُمَّ يُدۡرِكۡهُ الۡمَوۡتُ فَقَدۡ وَقَعَ اَجۡرُهٗ عَلَى اللّٰهِ‌ ؕ وَكَانَ اللّٰهُ غَفُوۡرًا رَّحِيۡمًا‏ 100 وَاِذَا ضَرَبۡتُمۡ فِى الۡاَرۡضِ فَلَيۡسَ عَلَيۡكُمۡ جُنَاحٌ اَنۡ تَقۡصُرُوۡا مِنَ الصَّلٰوةِ ‌ۖ اِنۡ خِفۡتُمۡ اَنۡ يَّفۡتِنَكُمُ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا‌ ؕ اِنَّ الۡـكٰفِرِيۡنَ كَانُوۡا لَـكُمۡ عَدُوًّا مُّبِيۡنًا‏  101 وَاِذَا كُنۡتَ فِيۡهِمۡ فَاَقَمۡتَ لَهُمُ الصَّلٰوةَ فَلۡتَقُمۡ طَآٮِٕفَةٌ مِّنۡهُمۡ مَّعَكَ وَلۡيَاۡخُذُوۡۤا اَسۡلِحَتَهُمۡ فَاِذَا سَجَدُوۡا فَلۡيَكُوۡنُوۡا مِنۡ وَّرَآٮِٕكُمۡ وَلۡتَاۡتِ طَآٮِٕفَةٌ اُخۡرٰى لَمۡ يُصَلُّوۡا فَلۡيُصَلُّوۡا مَعَكَ وَلۡيَاۡخُذُوۡا حِذۡرَهُمۡ وَاَسۡلِحَتَهُمۡ‌ ۚ وَدَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا لَوۡ تَغۡفُلُوۡنَ عَنۡ اَسۡلِحَتِكُمۡ وَاَمۡتِعَتِكُمۡ فَيَمِيۡلُوۡنَ عَلَيۡكُمۡ مَّيۡلَةً وَّاحِدَةً‌ ؕ وَلَا جُنَاحَ عَلَيۡكُمۡ اِنۡ كَانَ بِكُمۡ اَ ذًى مِّنۡ مَّطَرٍ اَوۡ كُنۡـتُمۡ مَّرۡضٰۤى اَنۡ تَضَعُوۡۤا اَسۡلِحَتَكُمۡ‌ ۚ وَ خُذُوۡا حِذۡرَكُمۡ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ اَعَدَّ لِلۡكٰفِرِيۡنَ عَذَابًا مُّهِيۡنًا‏ 102  فَاِذَا قَضَيۡتُمُ الصَّلٰوةَ فَاذۡكُرُوا اللّٰهَ قِيَامًا وَّقُعُوۡدًا وَّعَلٰى جُنُوۡبِكُمۡ ۚؕ فَاِذَا اطۡمَاۡنَنۡتُمۡ فَاَقِيۡمُوا الصَّلٰوةَ‌ ۚ اِنَّ الصَّلٰوةَ كَانَتۡ عَلَى الۡمُؤۡمِنِيۡنَ كِتٰبًا مَّوۡقُوۡتًا‏  103  وَلَا تَهِنُوۡا فِى ابۡتِغَآءِ الۡقَوۡمِ‌ ؕ اِنۡ تَكُوۡنُوۡا تَاۡلَمُوۡنَ فَاِنَّهُمۡ يَاۡلَمُوۡنَ كَمَا تَاۡلَمُوۡنَ‌ ۚ وَتَرۡجُوۡنَ مِنَ اللّٰهِ مَا لَا يَرۡجُوۡنَ‌ ؕ وَ كَانَ اللّٰهُ عَلِيۡمًا حَكِيۡمًا‏  104 اِنَّاۤ اَنۡزَلۡنَاۤ اِلَيۡكَ الۡكِتٰبَ بِالۡحَـقِّ لِتَحۡكُمَ بَيۡنَ النَّاسِ بِمَاۤ اَرٰٮكَ اللّٰهُ‌ ؕ وَلَا تَكُنۡ لِّـلۡخَآٮِٕنِيۡنَ خَصِيۡمًا ۙ‏ 105   وَّاسۡتَغۡفِرِ اللّٰهَ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ كَانَ غَفُوۡرًا رَّحِيۡمًا‌ ۚ‏  106  وَلَا تُجَادِلۡ عَنِ الَّذِيۡنَ يَخۡتَانُوۡنَ اَنۡفُسَهُمۡ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ لَا يُحِبُّ مَنۡ كَانَ خَوَّانًا اَثِيۡمًا ۙ‌ ۚ‏  107  يَّسۡتَخۡفُوۡنَ مِنَ النَّاسِ وَلَا يَسۡتَخۡفُوۡنَ مِنَ اللّٰهِ وَهُوَ مَعَهُمۡ اِذۡ يُبَيِّتُوۡنَ مَا لَا يَرۡضٰى مِنَ الۡقَوۡلِ‌ؕ وَكَانَ اللّٰهُ بِمَا يَعۡمَلُوۡنَ مُحِيۡطًا‏ 108 هٰۤاَنۡتُمۡ هٰٓؤُلَۤاءِ جَادَلۡـتُمۡ عَنۡهُمۡ فِى الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا فَمَنۡ يُّجَادِلُ اللّٰهَ عَنۡهُمۡ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ اَمۡ مَّنۡ يَّكُوۡنُ عَلَيۡهِمۡ وَكِيۡلًا‏ 109 وَ مَنۡ يَّعۡمَلۡ سُوۡٓءًا اَوۡ يَظۡلِمۡ نَفۡسَهٗ ثُمَّ يَسۡتَغۡفِرِ اللّٰهَ يَجِدِ اللّٰهَ غَفُوۡرًا رَّحِيۡمًا‏  110  وَمَنۡ يَّكۡسِبۡ اِثۡمًا فَاِنَّمَا يَكۡسِبُهٗ عَلٰى نَفۡسِهٖ‌ؕ وَكَانَ اللّٰهُ عَلِيۡمًا حَكِيۡمًا‏ 111 وَمَنۡ يَّكۡسِبۡ خَطِيۡٓـــَٔةً اَوۡ اِثۡمًا ثُمَّ يَرۡمِ بِهٖ بَرِيۡٓــًٔـا فَقَدِ احۡتَمَلَ بُهۡتَانًا وَّاِثۡمًا مُّبِيۡنًا‏  112 وَلَوۡلَا فَضۡلُ اللّٰهِ عَلَيۡكَ وَرَحۡمَتُهٗ لَهَمَّتۡ طَّآٮِٕفَةٌ مِّنۡهُمۡ اَنۡ يُّضِلُّوۡكَ ؕ وَمَا يُضِلُّوۡنَ اِلَّاۤ اَنۡفُسَهُمۡ‌ وَمَا يَضُرُّوۡنَكَ مِنۡ شَىۡءٍ ‌ؕ وَاَنۡزَلَ اللّٰهُ عَلَيۡكَ الۡكِتٰبَ وَالۡحِكۡمَةَ وَعَلَّمَكَ مَا لَمۡ تَكُنۡ تَعۡلَمُ‌ؕ وَكَانَ فَضۡلُ اللّٰهِ عَلَيۡكَ عَظِيۡمًا‏ 113 لَا خَيۡرَ فِىۡ كَثِيۡرٍ مِّنۡ نَّجۡوٰٮهُمۡ اِلَّا مَنۡ اَمَرَ بِصَدَقَةٍ اَوۡ مَعۡرُوۡفٍ اَوۡ اِصۡلَاحٍۢ بَيۡنَ النَّاسِ‌ ؕ وَمَن يَّفۡعَلۡ ذٰ لِكَ ابۡتِغَآءَ مَرۡضَاتِ اللّٰهِ فَسَوۡفَ نُـؤۡتِيۡهِ اَجۡرًا عَظِيۡمًا 114 وَمَنۡ يُّشَاقِقِ الرَّسُوۡلَ مِنۡۢ بَعۡدِ مَا تَبَيَّنَ لَـهُ الۡهُدٰى وَ يَـتَّبِعۡ غَيۡرَ سَبِيۡلِ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ نُوَلِّهٖ مَا تَوَلّٰى وَنُصۡلِهٖ جَهَـنَّمَ‌ ؕ وَسَآءَتۡ مَصِيۡرًا‏  115 اِنَّ اللّٰهَ لَا يَغۡفِرُ اَنۡ يُّشۡرَكَ بِهٖ وَيَغۡفِرُ مَا دُوۡنَ ذٰ لِكَ لِمَنۡ يَّشَآءُ‌ ؕ وَمَنۡ يُّشۡرِكۡ بِاللّٰهِ فَقَدۡ ضَلَّ ضَلٰلًاۢ بَعِيۡدًا‏ 116 اِنۡ يَّدۡعُوۡنَ مِنۡ دُوۡنِهٖۤ اِلَّاۤ اِنٰـثًـا‌ ۚ وَاِنۡ يَّدۡعُوۡنَ اِلَّا شَيۡـطٰنًا مَّرِيۡدًا ۙ‏ 117  لَّـعَنَهُ اللّٰهُ‌ ۘ وَقَالَ لَاَ تَّخِذَنَّ مِنۡ عِبَادِكَ نَصِيۡبًا مَّفۡرُوۡضًا ۙ‏  118 وَّلَاُضِلَّـنَّهُمۡ وَلَاُمَنِّيَنَّهُمۡ وَلَاٰمُرَنَّهُمۡ فَلَيُبَـتِّكُنَّ اٰذَانَ الۡاَنۡعَامِ وَلَاٰمُرَنَّهُمۡ فَلَيُغَيِّرُنَّ خَلۡقَ اللّٰهِ‌ؕ وَمَنۡ يَّتَّخِذِ الشَّيۡطٰنَ وَلِيًّا مِّنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ فَقَدۡ خَسِرَ خُسۡرَانًا مُّبِيۡنًا ؕ‏ 119 يَعِدُهُمۡ وَيُمَنِّيۡهِمۡ‌ ؕ وَمَا يَعِدُهُمُ الشَّيۡـطٰنُ اِلَّا غُرُوۡرًا‏  120  اُولٰٓٮِٕكَ مَاۡوٰٮهُمۡ جَهَـنَّمُ وَلَا يَجِدُوۡنَ عَنۡهَا مَحِيۡصًا 121 وَالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ سَنُدۡخِلُهُمۡ جَنّٰتٍ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهَا الۡاَنۡهٰرُ خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَاۤ اَبَدًا‌ ؕ وَعۡدَ اللّٰهِ حَقًّا‌ ؕ وَمَنۡ اَصۡدَقُ مِنَ اللّٰهِ قِيۡلًا 122 لَـيۡسَ بِاَمَانِيِّكُمۡ وَلَاۤ اَمَانِىِّ اَهۡلِ الۡـكِتٰبِ‌ؕ مَنۡ يَّعۡمَلۡ سُوۡٓءًا يُّجۡزَ بِهٖۙ وَ لَا يَجِدۡ لَهٗ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ وَلِيًّا وَّلَا نَصِيۡرًا 123 وَمَنۡ يَّعۡمَلۡ مِنَ الصّٰلِحٰتِ مِنۡ ذَكَرٍ اَوۡ اُنۡثٰى وَهُوَ مُؤۡمِنٌ فَاُولٰٓٮِٕكَ يَدۡخُلُوۡنَ الۡجَـنَّةَ وَلَا يُظۡلَمُوۡنَ نَقِيۡرًا 124 وَمَنۡ اَحۡسَنُ دِيۡنًا مِّمَّنۡ اَسۡلَمَ وَجۡهَهٗ لِلّٰهِ وَهُوَ مُحۡسِنٌ وَّاتَّبَعَ مِلَّةَ اِبۡرٰهِيۡمَ حَنِيۡفًا‌ ؕ وَاتَّخَذَ اللّٰهُ اِبۡرٰهِيۡمَ خَلِيۡلًا‏ 125 وَلِلّٰهِ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَمَا فِى الۡاَرۡضِ‌ؕ وَكَانَ اللّٰهُ بِكُلِّ شَىۡءٍ مُّحِيۡـطًا‏  126 وَيَسۡتَفۡتُوۡنَكَ فِى النِّسَآءِ ‌ؕ قُلِ اللّٰهُ يُفۡتِيۡكُمۡ فِيۡهِنَّ ۙ وَمَا يُتۡلٰى عَلَيۡكُمۡ فِى الۡكِتٰبِ فِىۡ يَتٰمَى النِّسَآءِ الّٰتِىۡ لَا تُؤۡتُوۡنَهُنَّ مَا كُتِبَ لَهُنَّ وَتَرۡغَبُوۡنَ اَنۡ تَـنۡكِحُوۡهُنَّ وَالۡمُسۡتَضۡعَفِيۡنَ مِنَ الۡوِلۡدَانِ ۙ وَاَنۡ تَقُوۡمُوۡا لِلۡيَتٰمٰى بِالۡقِسۡطِ‌ ؕ وَمَا تَفۡعَلُوۡا مِنۡ خَيۡرٍ فَاِنَّ اللّٰهَ كَانَ بِهٖ عَلِيۡمًا‏ 127 وَاِنِ امۡرَاَةٌ خَافَتۡ مِنۡۢ بَعۡلِهَا نُشُوۡزًا اَوۡ اِعۡرَاضًا فَلَا جُنَاحَ عَلَيۡهِمَاۤ اَنۡ يُّصۡلِحَا بَيۡنَهُمَا صُلۡحًا‌ ؕ وَالصُّلۡحُ خَيۡرٌ‌ ؕ وَاُحۡضِرَتِ الۡاَنۡفُسُ الشُّحَّ‌ ؕ وَاِنۡ تُحۡسِنُوۡا وَتَتَّقُوۡا فَاِنَّ اللّٰهَ كَانَ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ خَبِيۡرًا 128 وَلَنۡ تَسۡتَطِيۡعُوۡۤا اَنۡ تَعۡدِلُوۡا بَيۡنَ النِّسَآءِ وَلَوۡ حَرَصۡتُمۡ‌ فَلَا تَمِيۡلُوۡا كُلَّ الۡمَيۡلِ فَتَذَرُوۡهَا كَالۡمُعَلَّقَةِ‌ ؕ وَاِنۡ تُصۡلِحُوۡا وَتَتَّقُوۡا فَاِنَّ اللّٰهَ كَانَ غَفُوۡرًا رَّحِيۡمًا‏ 129  وَاِنۡ يَّتَفَرَّقَا يُغۡنِ اللّٰهُ كُلًّا مِّنۡ سَعَتِهٖ‌ ؕ وَكَانَ اللّٰهُ وَاسِعًا حَكِيۡمًا‏ 130 وَلِلّٰهِ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَمَا فِى الۡاَرۡضِ ‌ؕ وَلَـقَدۡ وَصَّيۡنَا الَّذِيۡنَ اُوۡتُوا الۡكِتٰبَ مِنۡ قَبۡلِكُمۡ وَاِيَّاكُمۡ اَنِ اتَّقُوا اللّٰهَ‌ ؕ وَاِنۡ تَكۡفُرُوۡا فَاِنَّ لِلّٰهِ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَمَا فِى الۡاَرۡضِ‌ؕ وَكَانَ اللّٰهُ غَنِيًّا حَمِيۡدًا‏ 131 وَلِلّٰهِ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَمَا فِى الۡاَرۡضِ ‌ؕ وَكَفٰى بِاللّٰهِ وَكِيۡلًا‏  132 اِنۡ يَّشَاۡ يُذۡهِبۡكُمۡ اَيُّهَا النَّاسُ وَيَاۡتِ بِاٰخَرِيۡنَ‌ؕ وَكَانَ اللّٰهُ عَلٰى ذٰلِكَ قَدِيۡرًا 133 مَنۡ كَانَ يُرِيۡدُ ثَوَابَ الدُّنۡيَا فَعِنۡدَ اللّٰهِ ثَوَابُ الدُّنۡيَا وَالۡاٰخِرَةِ‌ ؕ وَكَانَ اللّٰهُ سَمِيۡعًاۢ بَصِيۡرًا‏  134  يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا كُوۡنُوۡا قَوَّامِيۡنَ بِالۡقِسۡطِ شُهَدَآءَ لِلّٰهِ وَلَوۡ عَلٰٓى اَنۡفُسِكُمۡ اَوِ الۡوَالِدَيۡنِ وَالۡاَقۡرَبِيۡنَ‌ ؕ اِنۡ يَّكُنۡ غَنِيًّا اَوۡ فَقِيۡرًا فَاللّٰهُ اَوۡلٰى بِهِمَا‌ فَلَا تَتَّبِعُوا الۡهَوٰٓى اَنۡ تَعۡدِلُوۡا ‌ۚ وَاِنۡ تَلۡوٗۤا اَوۡ تُعۡرِضُوۡا فَاِنَّ اللّٰهَ كَانَ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ خَبِيۡرًا‏ 135 يٰۤاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡۤا اٰمِنُوۡا بِاللّٰهِ وَرَسُوۡلِهٖ وَالۡكِتٰبِ الَّذِىۡ نَزَّلَ عَلٰى رَسُوۡلِهٖ وَالۡكِتٰبِ الَّذِىۡۤ اَنۡزَلَ مِنۡ قَبۡلُ‌ؕ وَمَنۡ يَّكۡفُرۡ بِاللّٰهِ وَمَلٰٓٮِٕكَتِهٖ وَكُتُبِهٖ وَرُسُلِهٖ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ فَقَدۡ ضَلَّ ضَلٰلًاۢ بَعِيۡدًا‏ 136 اِنَّ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا ثُمَّ كَفَرُوۡا ثُمَّ اٰمَنُوۡا ثُمَّ كَفَرُوۡا ثُمَّ ازۡدَادُوۡا كُفۡرًا لَّمۡ يَكُنِ اللّٰهُ لِيَـغۡفِرَ لَهُمۡ وَلَا لِيَـهۡدِيَهُمۡ سَبِيۡلًا ؕ‏  137  بَشِّرِ الۡمُنٰفِقِيۡنَ بِاَنَّ لَهُمۡ عَذَابًا اَلِيۡمًاۙ‏ 138  ۨالَّذِيۡنَ يَتَّخِذُوۡنَ الۡـكٰفِرِيۡنَ اَوۡلِيَآءَ مِنۡ دُوۡنِ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‌ ؕ اَيَبۡتَغُوۡنَ عِنۡدَهُمُ الۡعِزَّةَ فَاِنَّ الۡعِزَّةَ لِلّٰهِ جَمِيۡعًا ؕ‏  139  وَقَدۡ نَزَّلَ عَلَيۡكُمۡ فِى الۡـكِتٰبِ اَنۡ اِذَا سَمِعۡتُمۡ اٰيٰتِ اللّٰهِ يُكۡفَرُ بِهَا وَيُسۡتَهۡزَاُبِهَا فَلَا تَقۡعُدُوۡا مَعَهُمۡ حَتّٰى يَخُوۡضُوۡا فِىۡ حَدِيۡثٍ غَيۡرِهٖۤ‌ ‌ ۖ اِنَّكُمۡ اِذًا مِّثۡلُهُمۡ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ جَامِعُ‌‌‌الۡمُنٰفِقِيۡنَ وَالۡكٰفِرِيۡنَ فِىۡ جَهَـنَّمَ جَمِيۡعَاۨ ۙ‏  140 الَّذِيۡنَ يَتَرَ بَّصُوۡنَ بِكُمۡ‌ ۚ فَاِنۡ كَانَ لَـكُمۡ فَتۡحٌ مِّنَ اللّٰهِ قَالُـوۡۤا اَلَمۡ نَـكُنۡ مَّعَكُمۡ ‌ ۖ وَاِنۡ كَانَ لِلۡكٰفِرِيۡنَ نَصِيۡبٌۙ قَالُـوۡۤا اَلَمۡ نَسۡتَحۡوِذۡ عَلَيۡكُمۡ وَنَمۡنَعۡكُمۡ مِّنَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‌ ؕ فَاللّٰهُ يَحۡكُمُ بَيۡنَكُمۡ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ ‌ؕ وَلَنۡ يَّجۡعَلَ اللّٰهُ لِلۡكٰفِرِيۡنَ عَلَى الۡمُؤۡمِنِيۡنَ سَبِيۡلًا‏  141 اِنَّ الۡمُنٰفِقِيۡنَ يُخٰدِعُوۡنَ اللّٰهَ وَهُوَ خَادِعُوْهُمۡ‌ ۚ وَاِذَا قَامُوۡۤا اِلَى الصَّلٰوةِ قَامُوۡا كُسَالٰى ۙ يُرَآءُوۡنَ النَّاسَ وَلَا يَذۡكُرُوۡنَ اللّٰهَ اِلَّا قَلِيۡلًا ۙ‏ 142 مُّذَبۡذَبِيۡنَ بَيۡنَ ‌ ۖ ذٰ لِكَ لَاۤ اِلٰى هٰٓؤُلَاۤءِ وَلَاۤ اِلٰى هٰٓؤُلَاۤءِ‌ ؕ وَمَنۡ يُّضۡلِلِ اللّٰهُ فَلَنۡ تَجِدَ لَهٗ سَبِيۡلًا‏  143 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا لَا تَتَّخِذُوا الۡكٰفِرِيۡنَ اَوۡلِيَآءَ مِنۡ دُوۡنِ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‌ ؕ اَ تُرِيۡدُوۡنَ اَنۡ تَجۡعَلُوۡا لِلّٰهِ عَلَيۡكُمۡ سُلۡطٰنًا مُّبِيۡنًا‏  144 اِنَّ الۡمُنٰفِقِيۡنَ فِى الدَّرۡكِ الۡاَسۡفَلِ مِنَ النَّارِ‌ ۚ وَلَنۡ تَجِدَ لَهُمۡ نَصِيۡرًا ۙ‏  145 اِلَّا الَّذِيۡنَ تَابُوۡا وَاَصۡلَحُوۡا وَاعۡتَصَمُوۡا بِاللّٰهِ وَاَخۡلَصُوۡا دِيۡنَهُمۡ لِلّٰهِ فَاُولٰٓٮِٕكَ مَعَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‌ ؕ وَسَوۡفَ يُـؤۡتِ اللّٰهُ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ اَجۡرًا عَظِيۡمًا‏ 146 مَا يَفۡعَلُ اللّٰهُ بِعَذَابِكُمۡ اِنۡ شَكَرۡتُمۡ وَاٰمَنۡتُمۡ‌ ؕ وَكَانَ اللّٰهُ شَاكِرًا عَلِيۡمًا‏ 147 لَا يُحِبُّ اللّٰهُ الۡجَــهۡرَ بِالسُّوۡٓءِ مِنَ الۡقَوۡلِ اِلَّا مَنۡ ظُلِمَ‌ؕ وَكَانَ اللّٰهُ سَمِيۡعًا عَلِيۡمًا‏ 148 اِنۡ تُبۡدُوۡا خَيۡرًا اَوۡ تُخۡفُوۡهُ اَوۡ تَعۡفُوۡا عَنۡ سُوۡٓءٍ فَاِنَّ اللّٰهَ كَانَ عَفُوًّا قَدِيۡرًا‏ 149 اِنَّ الَّذِيۡنَ يَكۡفُرُوۡنَ بِاللّٰهِ وَرُسُلِهٖ وَيُرِيۡدُوۡنَ اَنۡ يُّفَرِّقُوۡا بَيۡنَ اللّٰهِ وَرُسُلِهٖ وَيَقُوۡلُوۡنَ نُؤۡمِنُ بِبَعۡضٍ وَّنَكۡفُرُ بِبَعۡضٍۙ وَّيُرِيۡدُوۡنَ اَنۡ يَّتَّخِذُوۡا بَيۡنَ ذٰ لِكَ سَبِيۡلًا ۙ‏ 150 اُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡـكٰفِرُوۡنَ حَقًّا‌ ۚ وَ اَعۡتَدۡنَا لِلۡكٰفِرِيۡنَ عَذَابًا مُّهِيۡنًا‏  151 وَالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا بِاللّٰهِ وَرُسُلِهٖ وَلَمۡ يُفَرِّقُوۡا بَيۡنَ اَحَدٍ مِّنۡهُمۡ اُولٰٓٮِٕكَ سَوۡفَ يُؤۡتِيۡهِمۡ اُجُوۡرَهُمۡ ‌ؕ وَكَانَ اللّٰهُ غَفُوۡرًا رَّحِيۡمًا‏  152  يَسۡــَٔـلُكَ اَهۡلُ الۡـكِتٰبِ اَنۡ تُنَزِّلَ عَلَيۡهِمۡ كِتٰبًا مِّنَ السَّمَآءِ‌ فَقَدۡ سَاَ لُوۡا مُوۡسٰٓى اَكۡبَرَ مِنۡ ذٰ لِكَ فَقَالُوۡۤا اَرِنَا اللّٰهَ جَهۡرَةً فَاَخَذَتۡهُمُ الصّٰعِقَةُ بِظُلۡمِهِمۡ‌‌ ۚ ثُمَّ اتَّخَذُوا الۡعِجۡلَ مِنۡۢ بَعۡدِ مَا جَآءَتۡهُمُ الۡبَيِّنٰتُ فَعَفَوۡنَا عَنۡ ذٰ لِكَ‌‌‌‌ ۚ وَاٰتَيۡنَا مُوۡسٰى سُلۡطٰنًا مُّبِيۡنًا‏  153  وَرَفَعۡنَا فَوۡقَهُمُ الطُّوۡرَ بِمِيۡثَاقِهِمۡ وَقُلۡنَا لَهُمُ ادۡخُلُوا الۡبَابَ سُجَّدًا وَّقُلۡنَا لَهُمۡ لَا تَعۡدُوۡا فِى السَّبۡتِ وَاَخَذۡنَا مِنۡهُمۡ مِّيۡثَاقًا غَلِيۡظًا‏ 154 فَبِمَا نَقۡضِهِمۡ مِّيۡثَاقَهُمۡ وَكُفۡرِهِمۡ بِاٰيٰتِ اللّٰهِ وَقَتۡلِهِمُ الۡاَنۡۢبِيَآءَ بِغَيۡرِ حَقٍّ وَّقَوۡلِهِمۡ قُلُوۡبُنَا غُلۡفٌ ؕ بَلۡ طَبَعَ اللّٰهُ عَلَيۡهَا بِكُفۡرِهِمۡ فَلَا يُؤۡمِنُوۡنَ اِلَّا قَلِيۡلًا 155 وَّبِكُفۡرِهِمۡ وَقَوۡلِهِمۡ عَلٰى مَرۡيَمَ بُهۡتَانًـا عَظِيۡمًا ۙ‏ 156 وَّقَوۡلِهِمۡ اِنَّا قَتَلۡنَا الۡمَسِيۡحَ عِيۡسَى ابۡنَ مَرۡيَمَ رَسُوۡلَ اللّٰهِ‌ ۚ وَمَا قَتَلُوۡهُ وَمَا صَلَبُوۡهُ وَلٰـكِنۡ شُبِّهَ لَهُمۡ‌ ؕ وَاِنَّ الَّذِيۡنَ اخۡتَلَـفُوۡا فِيۡهِ لَفِىۡ شَكٍّ مِّنۡهُ‌ ؕ مَا لَهُمۡ بِهٖ مِنۡ عِلۡمٍ اِلَّا اتِّبَاعَ الظَّنِّ‌ ۚ وَمَا قَتَلُوۡهُ يَقِيۡنًا ۢ ۙ‏ 157 بَلْ رَّفَعَهُ اللّٰهُ اِلَيۡهِ‌ ؕ وَكَانَ اللّٰهُ عَزِيۡزًا حَكِيۡمًا‏ 158 وَاِنۡ مِّنۡ اَهۡلِ الۡكِتٰبِ اِلَّا لَيُـؤۡمِنَنَّ بِهٖ قَبۡلَ مَوۡتِهٖ‌ ۚ وَيَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ يَكُوۡنُ عَلَيۡهِمۡ شَهِيۡدًا‌ ۚ‏ 159 فَبِظُلۡمٍ مِّنَ الَّذِيۡنَ هَادُوۡا حَرَّمۡنَا عَلَيۡهِمۡ طَيِّبٰتٍ اُحِلَّتۡ لَهُمۡ وَبِصَدِّهِمۡ عَنۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ كَثِيۡرًا ۙ‏ 160 وَّاَخۡذِهِمُ الرِّبٰوا وَقَدۡ نُهُوۡا عَنۡهُ وَاَكۡلِـهِمۡ اَمۡوَالَ النَّاسِ بِالۡبَاطِلِ‌ ؕ وَاَعۡتَدۡنَـا لِلۡـكٰفِرِيۡنَ مِنۡهُمۡ عَذَابًا اَ لِيۡمًا‏ 161 لٰـكِنِ الرّٰسِخُوۡنَ فِى الۡعِلۡمِ مِنۡهُمۡ وَالۡمُؤۡمِنُوۡنَ يُـؤۡمِنُوۡنَ بِمَاۤ اُنۡزِلَ اِلَيۡكَ وَمَاۤ اُنۡزِلَ مِنۡ قَبۡلِكَ‌ وَالۡمُقِيۡمِيۡنَ الصَّلٰوةَ‌ وَالۡمُؤۡتُوۡنَ الزَّكٰوةَ وَ الۡمُؤۡمِنُوۡنَ بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ ؕ اُولٰٓٮِٕكَ سَنُؤۡتِيۡهِمۡ اَجۡرًا عَظِيۡمًا 162 اِنَّاۤ اَوۡحَيۡنَاۤ اِلَيۡكَ كَمَاۤ اَوۡحَيۡنَاۤ اِلٰى نُوۡحٍ وَّالنَّبِيّٖنَ مِنۡۢ بَعۡدِهٖ‌ ۚ وَاَوۡحَيۡنَاۤ اِلٰٓى اِبۡرٰهِيۡمَ وَاِسۡمٰعِيۡلَ وَاِسۡحٰقَ وَيَعۡقُوۡبَ وَالۡاَسۡبَاطِ وَعِيۡسٰى وَاَيُّوۡبَ وَيُوۡنُسَ وَهٰرُوۡنَ وَسُلَيۡمٰنَ‌ ۚ وَاٰتَيۡنَا دَاوٗدَ زَبُوۡرًا‌ ۚ‏ 163 وَرُسُلًا قَدۡ قَصَصۡنٰهُمۡ عَلَيۡكَ مِنۡ قَبۡلُ وَرُسُلًا لَّمۡ نَقۡصُصۡهُمۡ عَلَيۡكَ‌ ؕ وَكَلَّمَ اللّٰهُ مُوۡسٰى تَكۡلِيۡمًا ‌ۚ‏ 164 رُسُلًا مُّبَشِّرِيۡنَ وَمُنۡذِرِيۡنَ لِئَلَّا يَكُوۡنَ لِلنَّاسِ عَلَى اللّٰهِ حُجَّةٌ ۢ بَعۡدَ الرُّسُلِ‌ ؕ وَكَانَ اللّٰهُ عَزِيۡزًا حَكِيۡمًا‏ 165  لٰـكِنِ اللّٰهُ يَشۡهَدُ بِمَاۤ اَنۡزَلَ اِلَيۡكَ‌ اَنۡزَلَهٗ بِعِلۡمِهٖ‌ ۚ وَالۡمَلٰٓٮِٕكَةُ يَشۡهَدُوۡنَ‌ ؕ وَكَفٰى بِاللّٰهِ شَهِيۡدًا ؕ‏ 166 اِنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا وَ صَدُّوۡا عَنۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ قَدۡ ضَلُّوۡا ضَلٰلًاۢ بَعِيۡدًا 167 اِنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا وَظَلَمُوۡا لَمۡ يَكُنِ اللّٰهُ لِيَـغۡفِرَ لَهُمۡ وَلَا لِيَـهۡدِيَهُمۡ طَرِيۡقًا ۙ‏ 168 اِلَّا طَرِيۡقَ جَهَـنَّمَ خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَاۤ اَبَدًا‌ ؕ وَكَانَ ذٰ لِكَ عَلَى اللّٰهِ يَسِيۡرًا‏ 169 يٰۤـاَيُّهَا النَّاسُ قَدۡ جَآءَكُمُ الرَّسُوۡلُ بِالۡحَـقِّ مِنۡ رَّبِّكُمۡ فَاٰمِنُوۡا خَيۡرًا لَّـكُمۡ‌ ؕ وَاِنۡ تَكۡفُرُوۡا فَاِنَّ لِلّٰهِ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ‌ ؕ وَكَانَ اللّٰهُ عَلِيۡمًا حَكِيۡمًا‏ 170 يٰۤـاَهۡلَ الۡكِتٰبِ لَا تَغۡلُوۡا فِىۡ دِيۡـنِكُمۡوَلَا تَقُوۡلُوۡا عَلَى اللّٰهِ اِلَّا الۡحَـقَّ‌ ؕ اِنَّمَا الۡمَسِيۡحُ عِيۡسَى ابۡنُ مَرۡيَمَ رَسُوۡلُ اللّٰهِ وَكَلِمَتُهٗ‌ ۚ اَ لۡقٰٮهَاۤ اِلٰى مَرۡيَمَ وَرُوۡحٌ مِّنۡهُ‌ فَاٰمِنُوۡا بِاللّٰهِ وَرُسُلِهٖ‌ ‌ۚ وَلَا تَقُوۡلُوۡا ثَلٰثَةٌ‌ ؕ اِنْتَهُوۡا خَيۡرًا لَّـكُمۡ‌ ؕ اِنَّمَا اللّٰهُ اِلٰـهٌ وَّاحِدٌ‌ ؕ سُبۡحٰنَهٗۤ اَنۡ يَّكُوۡنَ لَهٗ وَلَدٌ‌ ۘ لَهٗ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَمَا فِى الۡاَرۡضِ‌ؕ وَكَفٰى بِاللّٰهِ وَكِيۡلًا‏ 171 لَنۡ يَّسۡتَـنۡكِفَ الۡمَسِيۡحُ اَنۡ يَّكُوۡنَ عَبۡدًا لِّـلَّـهِ وَلَا الۡمَلٰٓٮِٕكَةُ الۡمُقَرَّبُوۡنَ‌ؕ وَمَنۡ يَّسۡتَـنۡكِفۡ عَنۡ عِبَادَ تِهٖ وَيَسۡتَكۡبِرۡ فَسَيَحۡشُرُهُمۡ اِلَيۡهِ جَمِيۡعًا‏ 172 فَاَمَّا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ فَيُوَفِّيۡهِمۡ اُجُوۡرَهُمۡ وَ يَزِيۡدُهُمۡ مِّنۡ فَضۡلِهٖ‌ۚ وَاَمَّا الَّذِيۡنَ اسۡتَـنۡكَفُوۡا وَاسۡتَكۡبَرُوۡا فَيُعَذِّبُهُمۡ عَذَابًا اَ لِيۡمًا  ۙ وَّلَا يَجِدُوۡنَ لَهُمۡ مِّنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ وَلِيًّا وَّلَا نَصِيۡرًا‏ 173  يٰۤـاَيُّهَا النَّاسُ قَدۡ جَآءَكُمۡ بُرۡهَانٌ مِّنۡ رَّبِّكُمۡ وَاَنۡزَلۡنَاۤ اِلَيۡكُمۡ نُوۡرًا مُّبِيۡنًا‏ 174 فَاَمَّا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا بِاللّٰهِ وَاعۡتَصَمُوۡا بِهٖ فَسَيُدۡخِلُهُمۡ فِىۡ رَحۡمَةٍ مِّنۡهُ وَفَضۡلٍۙ وَّيَهۡدِيۡهِمۡ اِلَيۡهِ صِرَاطًا مُّسۡتَقِيۡمًا ؕ‏ 175 يَسۡتَفۡتُوۡنَكَ ؕ قُلِ اللّٰهُ يُفۡتِيۡكُمۡ فِى الۡـكَلٰلَةِ‌ ؕ اِنِ امۡرُؤٌا هَلَكَ لَـيۡسَ لَهٗ وَلَدٌ وَّلَهٗۤ اُخۡتٌ فَلَهَا نِصۡفُ مَا تَرَكَ‌ ۚ وَهُوَ يَرِثُهَاۤ اِنۡ لَّمۡ يَكُنۡ لَّهَا وَلَدٌ‌  ؕ فَاِنۡ كَانَـتَا اثۡنَتَيۡنِ فَلَهُمَا الثُّلُثٰنِ مِمَّا تَرَكَ‌ ؕ وَاِنۡ كَانُوۡۤا اِخۡوَةً رِّجَالًا وَّنِسَآءً فَلِلذَّكَرِ مِثۡلُ حَظِّ الۡاُنۡثَيَيۡنِ‌ ؕ يُبَيِّنُ اللّٰهُ لَـكُمۡ اَنۡ تَضِلُّوۡا‌ ؕ وَاللّٰهُ بِكُلِّ شَىۡءٍ عَلِيۡمٌ‏ 176

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx