SURAH-INTRODUKSJON
5. Al-Maidah
(Det dekkede bord)
5. Al-Maidah
(Det dekkede bord)
Åpenbaringssted: Medina
Åpenbaringsrekkefølge: 112
Antall vers: 120
Åpenbaringsrekkefølge: 112
Antall vers: 120
Navn
Denne surah’en får navnet sitt fra versnummer 112 der ordet maidah er nevnt. I likhet med mange andre surah, har navnet ingen spesiell betydning for temaet i denne surah’en, men brukes kun for å gi et unikt navn.
Denne surah’en får navnet sitt fra versnummer 112 der ordet maidah er nevnt. I likhet med mange andre surah, har navnet ingen spesiell betydning for temaet i denne surah’en, men brukes kun for å gi et unikt navn.
Tidsrom for åpenbaring
Temaene i denne surah’en indikerer at den ble åpenbart etter Hudaibiyah- traktaten, på slutten av år 6 e.H., eller i begynnelsen av år 7 e.H. som også bekreftes av hadith. Denne surah’en problemene som oppstod ved denne traktaten. Profeten Muhammad (fred være med ham) dro til Medina med 1400 muslimer i måneden dhul-qada i år 6 e.H. for å foreta umrah (en frivillig og enklere variant av Hadj (pilgrimsferden)), men ble forhindret av et fiendtlig Quraish-folk. Å hindre folk i å foreta pilegrimsreiser til Mekka var stikk i strid med de eldgamle religiøse tradisjonene i Arabia. Etter en rekke harde forhandlinger ble det inngått en avtale i Hudaibiyah, som viste til en enighet om at muslimene kunne foreta umrah året etter. Dette var en meget passende anledning til å lære muslimene den rette måten å foreta pilgrimsferden til Mekka med sann islamsk verdighet, og samtidig pålegge at de ikke burde hindre de ikke-troende i å foreta sin pilegrimsreise som en gjengjeldelse for deres udåd [d.v.s. før Hudaibiyah-traktaten ble til]. Dette er grunnen til at de innledende versene omhandler saker forbundet med pilgrimsferden til Mekka, og samme temaet blir gjentatt i versene 101-104. De øvrige emnene i surah’en hører tilsynelatende til den samme perioden. Flyten i emnet viser at hele surah’en mest sannsynlig var åpenbart i sin helhet. Det kan også være mulig at enkelte av disse versene ble åpenbart på et senere tidspunkt og satt inn i surah’en der de var ment å passe inn. Det finnes ikke tegn noen steder i surah’en som tilsier at den ble åpenbart ved mer enn en anledning. Omstendigheter for åpenbaringen Denne surah’en ble åpenbart for å imøtekomme behovene under de skiftende omstendighetene som nå var forskjellige fra de som var tilstede ved åpenbaringen av surah Al-Imran og surah An-Nisa. Da disse to surah'ene ble åpenbart, hadde sjokket over tilbakeslaget ved Uhud gjort områdene omkring Medina farlige for muslimene. Men nå var islam blitt en usårbar makt og den islamske staten var blitt utvidet til Najd mot øst, Rødehavet i vest, Syria i nord og Mekka i sør. Tilbakeslaget som muslimene led ved Uhud hadde ikke svekket deres besluttsomhet, snarere motivert dem enda mer til å handle. Som et resultat av deres pågangsmot og usammenlignbar selvoppofrelse, ble makten til de omkringliggende klanene svekket. Den jødiske trusselen, som alltid hadde hengt over Medina, ble helt borte, og jødene i andre deler av Hijaz hadde nå blitt bidragsytere til staten Medina. Siste forsøket fra Quraish på å undertrykke islam ble avverget ved Vollgrav- slaget (der en vollgrav ble bygget rundt Medina som en strategi for å hindre fienden i å rykke inn). Etter denne hendelsen ble det helt klart for araberne at den islamske bevegelsen ikke kunne stoppes. Islam var nå ikke bare en trosbekjennelse, som regjerte over hjertene og sinnene til folket, men også en stat som preget livet til alle individer som bodde innenfor statens grenser. Dette gjorde det mulig for muslimene å leve sine liv uforstyrret og uten hinder, i tråd med sin tro. En annen utvikling fant også sted i denne perioden. Den muslimske sivilisasjonen hadde utviklet seg i henhold til de islamske prinsippene og det islamske synet. Denne sivilisasjonen var klart forskjellig fra andre sivilisasjoner på alle områder, og skilte muslimene tydelig fra ikke-muslimer i moralske, sosiale og kulturellespørsmål. Moskeer ble bygget i alle områdene i den islamske staten. Den regelmessige ordningen rundt den kollektive bønnen var blitt etablert, og imamer (ledere) for hvert boområde og klan var blitt utnevnt. Den islamske sivilretten og straffeloven hadde blitt formulert i detalj, og ble håndhevet via de islamske domstolene. Nye og reformerte metoder for handel og økonomi hadde erstattet de gamle. Islams lover for arv, ekteskap og skilsmisse, kjønnsroller, straff for utroskap og lignende, hadde forvandlet det sosiale livet til muslimene til en særpreget form. Deres sosialeatferd, talemåte, klesstil, levemåte, kultur, osv. hadde endret seg og tatt en helt egen definitiv form. I kjølvannet av alle disse endringene, kunne ikke de ikke-troende forvente at muslimene noensinne ville vende tilbake til sine gamle levemåter. Før Hudaibiyah-traktaten var muslimene så opptatt med å forsvare seg mot ikke-muslimer fra Quraishstammen, at de ikke fikk noen tid til å forkynne sitt budskap. Denne hindringen ble fjernet etter Hudaibiyah- traktaten, som tilsynelatende var et tilbakeslag, men i ettertid viste seg å være en stor seier. Dette gav muslimene ikke bare fred i sitt eget territorium, men også pusterom til å spre det islamske budskap i de omkringliggende områdene. Profeten Muhammad (fred være med ham) sendte brev til herskerne i Iran, Egypt, det romerske imperiet og til lederne i Arabia, og inviterte dem til islam. Samtidig spredte islamske misjonærer seg blant klanene og stammene, for å invitere dem til islam. Dette var omstendighetene rundt den tiden da surah Al-Maidah ble åpenbart.
Temaene i denne surah’en indikerer at den ble åpenbart etter Hudaibiyah- traktaten, på slutten av år 6 e.H., eller i begynnelsen av år 7 e.H. som også bekreftes av hadith. Denne surah’en problemene som oppstod ved denne traktaten. Profeten Muhammad (fred være med ham) dro til Medina med 1400 muslimer i måneden dhul-qada i år 6 e.H. for å foreta umrah (en frivillig og enklere variant av Hadj (pilgrimsferden)), men ble forhindret av et fiendtlig Quraish-folk. Å hindre folk i å foreta pilegrimsreiser til Mekka var stikk i strid med de eldgamle religiøse tradisjonene i Arabia. Etter en rekke harde forhandlinger ble det inngått en avtale i Hudaibiyah, som viste til en enighet om at muslimene kunne foreta umrah året etter. Dette var en meget passende anledning til å lære muslimene den rette måten å foreta pilgrimsferden til Mekka med sann islamsk verdighet, og samtidig pålegge at de ikke burde hindre de ikke-troende i å foreta sin pilegrimsreise som en gjengjeldelse for deres udåd [d.v.s. før Hudaibiyah-traktaten ble til]. Dette er grunnen til at de innledende versene omhandler saker forbundet med pilgrimsferden til Mekka, og samme temaet blir gjentatt i versene 101-104. De øvrige emnene i surah’en hører tilsynelatende til den samme perioden. Flyten i emnet viser at hele surah’en mest sannsynlig var åpenbart i sin helhet. Det kan også være mulig at enkelte av disse versene ble åpenbart på et senere tidspunkt og satt inn i surah’en der de var ment å passe inn. Det finnes ikke tegn noen steder i surah’en som tilsier at den ble åpenbart ved mer enn en anledning. Omstendigheter for åpenbaringen Denne surah’en ble åpenbart for å imøtekomme behovene under de skiftende omstendighetene som nå var forskjellige fra de som var tilstede ved åpenbaringen av surah Al-Imran og surah An-Nisa. Da disse to surah'ene ble åpenbart, hadde sjokket over tilbakeslaget ved Uhud gjort områdene omkring Medina farlige for muslimene. Men nå var islam blitt en usårbar makt og den islamske staten var blitt utvidet til Najd mot øst, Rødehavet i vest, Syria i nord og Mekka i sør. Tilbakeslaget som muslimene led ved Uhud hadde ikke svekket deres besluttsomhet, snarere motivert dem enda mer til å handle. Som et resultat av deres pågangsmot og usammenlignbar selvoppofrelse, ble makten til de omkringliggende klanene svekket. Den jødiske trusselen, som alltid hadde hengt over Medina, ble helt borte, og jødene i andre deler av Hijaz hadde nå blitt bidragsytere til staten Medina. Siste forsøket fra Quraish på å undertrykke islam ble avverget ved Vollgrav- slaget (der en vollgrav ble bygget rundt Medina som en strategi for å hindre fienden i å rykke inn). Etter denne hendelsen ble det helt klart for araberne at den islamske bevegelsen ikke kunne stoppes. Islam var nå ikke bare en trosbekjennelse, som regjerte over hjertene og sinnene til folket, men også en stat som preget livet til alle individer som bodde innenfor statens grenser. Dette gjorde det mulig for muslimene å leve sine liv uforstyrret og uten hinder, i tråd med sin tro. En annen utvikling fant også sted i denne perioden. Den muslimske sivilisasjonen hadde utviklet seg i henhold til de islamske prinsippene og det islamske synet. Denne sivilisasjonen var klart forskjellig fra andre sivilisasjoner på alle områder, og skilte muslimene tydelig fra ikke-muslimer i moralske, sosiale og kulturellespørsmål. Moskeer ble bygget i alle områdene i den islamske staten. Den regelmessige ordningen rundt den kollektive bønnen var blitt etablert, og imamer (ledere) for hvert boområde og klan var blitt utnevnt. Den islamske sivilretten og straffeloven hadde blitt formulert i detalj, og ble håndhevet via de islamske domstolene. Nye og reformerte metoder for handel og økonomi hadde erstattet de gamle. Islams lover for arv, ekteskap og skilsmisse, kjønnsroller, straff for utroskap og lignende, hadde forvandlet det sosiale livet til muslimene til en særpreget form. Deres sosialeatferd, talemåte, klesstil, levemåte, kultur, osv. hadde endret seg og tatt en helt egen definitiv form. I kjølvannet av alle disse endringene, kunne ikke de ikke-troende forvente at muslimene noensinne ville vende tilbake til sine gamle levemåter. Før Hudaibiyah-traktaten var muslimene så opptatt med å forsvare seg mot ikke-muslimer fra Quraishstammen, at de ikke fikk noen tid til å forkynne sitt budskap. Denne hindringen ble fjernet etter Hudaibiyah- traktaten, som tilsynelatende var et tilbakeslag, men i ettertid viste seg å være en stor seier. Dette gav muslimene ikke bare fred i sitt eget territorium, men også pusterom til å spre det islamske budskap i de omkringliggende områdene. Profeten Muhammad (fred være med ham) sendte brev til herskerne i Iran, Egypt, det romerske imperiet og til lederne i Arabia, og inviterte dem til islam. Samtidig spredte islamske misjonærer seg blant klanene og stammene, for å invitere dem til islam. Dette var omstendighetene rundt den tiden da surah Al-Maidah ble åpenbart.
Emner
Den omhandler følgende tre hovedemner:
1. Flere befalinger og instruksjoner om det religiøse, kulturelle, og politiske livet til muslimene
I denne forbindelse ble en kode for de seremonielle reglene vedrørende
pilegrimsreise (hadj) foreskrvet; påleggelse om å opprettholde en streng respekt for Guds tegn; enhver forstyrrelse eller hindring av noen som helst form mot de reisende til Kaba’en var forbudt. Klare regler og forskrifter for hva som var tillatt og ikke tillatt med hensyn til mat ble foreskrevet, og selvpålagte, tåpelige begrensninger fra den før-islamske tiden ble forkastet. Det ble gitt tillatelse til å spise maten til Bokens folk og å gifte seg med deres kvinner. Bokens folk er de folkenesom fikk bøkene før Koranen ble åpenbart til profeten Muhammed (fvmh). Hovedsaklig gjelder dette jødene og kristne. Det ble foreskrevet regler og forskrifter for utførelse av wudhu (rituell vasking før bønnen), dusjing og renselse, og tayammum (rituell vasking av kroppen med sand eller støv, når vann ikke er tilgjengelig). Straff for opprør, forstyrrelse av freden og tyveri ble spesifisert. Rusmidler og pengespill ble totalt forbudt. Soning for å bryte ed eller løfte og mye mer ble tilføyd til loven om vitnesbyrd.
Den omhandler følgende tre hovedemner:
1. Flere befalinger og instruksjoner om det religiøse, kulturelle, og politiske livet til muslimene
I denne forbindelse ble en kode for de seremonielle reglene vedrørende
pilegrimsreise (hadj) foreskrvet; påleggelse om å opprettholde en streng respekt for Guds tegn; enhver forstyrrelse eller hindring av noen som helst form mot de reisende til Kaba’en var forbudt. Klare regler og forskrifter for hva som var tillatt og ikke tillatt med hensyn til mat ble foreskrevet, og selvpålagte, tåpelige begrensninger fra den før-islamske tiden ble forkastet. Det ble gitt tillatelse til å spise maten til Bokens folk og å gifte seg med deres kvinner. Bokens folk er de folkenesom fikk bøkene før Koranen ble åpenbart til profeten Muhammed (fvmh). Hovedsaklig gjelder dette jødene og kristne. Det ble foreskrevet regler og forskrifter for utførelse av wudhu (rituell vasking før bønnen), dusjing og renselse, og tayammum (rituell vasking av kroppen med sand eller støv, når vann ikke er tilgjengelig). Straff for opprør, forstyrrelse av freden og tyveri ble spesifisert. Rusmidler og pengespill ble totalt forbudt. Soning for å bryte ed eller løfte og mye mer ble tilføyd til loven om vitnesbyrd.
2. Advarsel til muslimene
Nå som muslimene hadde blitt en regjerende enhet, var det fare for at makten ville gjøre dem korrupt. Under denne tiden med stor prøvelse, har Gud advart dem om og om igjen om å holde seg til rettferdighet og å vokte seg mot den urettferdige oppførselen til deres forgjengere – Bokens folk. De blir pålagt å holde fast ved pakten om lydighet til Gud og Hans sendebud, og strengt følge påbudene og forbudene for å redde seg mot de vonde konsekvensene som fulgte jødene og kristne da de gjorde lovbrudd. De har blitt instruert om å holde seg til den hellige Koranens lære i alle aspekter av deres gjøremål og advart mot hyklerske holdninger.
Nå som muslimene hadde blitt en regjerende enhet, var det fare for at makten ville gjøre dem korrupt. Under denne tiden med stor prøvelse, har Gud advart dem om og om igjen om å holde seg til rettferdighet og å vokte seg mot den urettferdige oppførselen til deres forgjengere – Bokens folk. De blir pålagt å holde fast ved pakten om lydighet til Gud og Hans sendebud, og strengt følge påbudene og forbudene for å redde seg mot de vonde konsekvensene som fulgte jødene og kristne da de gjorde lovbrudd. De har blitt instruert om å holde seg til den hellige Koranens lære i alle aspekter av deres gjøremål og advart mot hyklerske holdninger.
3. Advarsel til jødene og kristne
Ettersom makten til jødene var blitt fullstendig svekket og omtrent alle deres bebyggelser i nordlige Arabia lå under muslimenes herredømme, blir de advart mot sine urettferdige holdninger og invitert til å følge Den rette vei. Samtidig gis også en detaljert invitasjon til de kristne. Feilene i deres tro har blitt tydelig poengtert, og de blir formanet til å akseptere veiledningen til Profeten (fred være med ham). Det kan understrekes her at det ikke blir sendt en direkte invitasjon til Majusi- befolkningen og det hedenske samfunnet i tilstøtende land fordi det ikke var behov for en separat invitasjon for dem, siden deres tilstand allerede var dekket ved å nevne avgudsdyrkerne i Arabia. Konsolidering av det islamske samfunnet Videreført fra instruksjonene om konsolideringen av det islamske samfunnet gitt i surah An-Nisa, harmuslimene blitt bedt om å overholde og utføre alle sine plikter. Ytterligere reguleringer er blitt foreskrevet for å trene muslimene til dette. De har også spesielt blitt advart som ledere, om å være på vakt mot maktkorrupsjon, og de veiledes til å følge pakten gitt i Koranen. De har også blitt formanet til å lære av feilene til deres forfedre, jødene og kristne, som på sin side blir bedt om å gi slipp på sine feilaktige holdninger rettet mot den sanne veien og akseptere veiledningen forkynt av profeten Muhammad (fred være med ham).
Ettersom makten til jødene var blitt fullstendig svekket og omtrent alle deres bebyggelser i nordlige Arabia lå under muslimenes herredømme, blir de advart mot sine urettferdige holdninger og invitert til å følge Den rette vei. Samtidig gis også en detaljert invitasjon til de kristne. Feilene i deres tro har blitt tydelig poengtert, og de blir formanet til å akseptere veiledningen til Profeten (fred være med ham). Det kan understrekes her at det ikke blir sendt en direkte invitasjon til Majusi- befolkningen og det hedenske samfunnet i tilstøtende land fordi det ikke var behov for en separat invitasjon for dem, siden deres tilstand allerede var dekket ved å nevne avgudsdyrkerne i Arabia. Konsolidering av det islamske samfunnet Videreført fra instruksjonene om konsolideringen av det islamske samfunnet gitt i surah An-Nisa, harmuslimene blitt bedt om å overholde og utføre alle sine plikter. Ytterligere reguleringer er blitt foreskrevet for å trene muslimene til dette. De har også spesielt blitt advart som ledere, om å være på vakt mot maktkorrupsjon, og de veiledes til å følge pakten gitt i Koranen. De har også blitt formanet til å lære av feilene til deres forfedre, jødene og kristne, som på sin side blir bedt om å gi slipp på sine feilaktige holdninger rettet mot den sanne veien og akseptere veiledningen forkynt av profeten Muhammad (fred være med ham).