Fotnoter til An-Nahl

1: Her sies det at Allah har tatt beslutningen, og at iverksettelsen er svært nær. Spørsmålet er hvilken beslutning det er snakk om. I denne sammenhengen kan det virke som om beslutningen gjelder Profeten Muhammadsﷺ utreise fra Mekka, noe han ble befalt å foreta litt senere. En gjennomgang av Koranen viser at en profet blir befalt å forlate sin plass bare når hans folk har nådd den ytterste grensen av fiendtlighet og motvilje mot ham. Etter dette blir de enten innhentet av Allah eller bekjempet av Profetenﷺ og hans følgere.

2: Ånden som er nevnt her er profetskapets ånd. Profeten Muhammadﷺ, som tidligere var et vanlig menneske, får embetet som er selve ånden av det som siden gjenspeiles i alt vedkommende sier og gjør.

3: Dette kan ha to betydninger, som begge kan være gjeldende. Selv om Allah skapte mennesket fra en ubetydelig liten dråpe av sæd, kan han likevel bli svært kranglete når han argumenterer for sine standpunkter, eller bli så arrogant at han argumenterer mot sin Skaper.

4: I tillegg til synlige ting har Allah også skapt mange ting som vi verken ser eller vet om.

5: «Å søke Allahs gavmildhet» betyr å tjene til livsopphold på lovlige måter.

6: Ordene i denne ayahen gjør det ganske klart at avgudene som her blir avvist var mennesker som en eller annen gang hadde levd.

7: Da nyheten om Profeten Muhammadsﷺ kall spredte seg, begynte folk fra andre steder å spørre Mekkas folk om Profetenﷺ og Koranens budskap.

8: Her refereres det til de muslimske utvandrerne som dro til Abyssinia på grunn av de uutholdelige forfølgelsene som de vantro sto bak i Mekka.

9: De som tvilte ble her bedt om å spørre folk med innsikt og kunnskap i de tidligere skriftene om en profet noen gang har vært noe annet enn et menneske.

10: Denne Boken er blitt sendt ned til Profetenﷺ for at han skal vise og forklare dens lærdom og budskap gjennom ord og gjerning. Profetensﷺ liv og lære blir derfor sett på som en belysning og forklaring av Koranen.

11: Her fortelles det at alle Allahs skapninger underkaster seg Ham på hver sin måte. Mens mennesker bøyer seg ned og kneler, er bevegelsene til andre skapningers skygger et tegn på deres underkastelse.

12: Benektelsen av to guder innebærer naturligvis også benektelsen av flere enn to guder.

13: Her sies det at hele universets system kun eksisterer på grunn av dets lydighet overfor Allah.

14: De hedenske araberne hadde flere gudinner enn guder, og de betraktet både gudinnene og englene som Allahs døtre.
15: De ønsket sønner for seg selv.

16: Her forklares det hvordan Allah gir liv til jorden ved å sende regn. Jorden ligger tørr og livløs, men så kommer regntiden, og det døde landet begynner å blomstre av liv. Utallige røtter som hadde ligget livløse under bakken vender plutselig tilbake til livet og får vekstene til å spire og blomstre. Selv etter å ha sett dette år etter år, uttrykker folk tvil når Profetenﷺ forteller at Allah vil bringe alle mennesker tilbake til livet etter deres død.

17: I dette er det en hentydning til at berusende drikke ikke er sunn næring, og dermed forbudt.

18: Det arabiske ordet wahi betyr en tilslørt eller diskré inspirasjon som bare kan fattes av den berørte, altså en befaling.

19: Noen kommentatorer i nyere tid har tolket denne ayahen til å bety at de som Allah har forsynt med mer verdslige goder enn andre må dele disse likt med sine tjenere, ellers vil de bli skyldige i utakknemlighet overfor Allah. I virkeligheten handler denne ayahen om gjendrivelsen av polyteismen og bekreftelsen av Allahs enhet. De samme temaene fortsetter i de etterfølgende ayahene. Sammenhengen viser klart at argumentet er dette: Når dere selv ikke gjør deres slaver og tjenere til deres likemenn i velstand, hvordan kan dere stille Allah og maktesløse slaver (guder) likt i takknemlighet for Hans mange velgjerninger mot dere? Hvordan kan dere tro at disse slavene også er likeverdige med Allah i Hans makt og rettigheter?

20: Når det sies at man tror på falskhet, menes det at man har en oppfatning om at det er visse guder og gudinner, djinner eller helgener som har makt til å skape eller ødelegge ens skjebne.

21: Her sies det at man ikke skal sammenligne Allah med denne verdenens konger og herskere, som man ikke kan nå uten videreformidling fra deres hoff og tjenere. I motsetning til disse kan Allahs tjenere nå Ham uten noen mellomledd.

22: I dette eksemplet er det ikke meningen å sammenligne en slave med et fritt menneske. Slaven er en metafor for de menneskeskapte gudene som verken har makt over seg selv eller andre. Han er eid av en annen, og kan ikke hjelpe verken seg selv eller andre.

23: For å sette denne ayahen i kontekst må ayahen leses i sammenheng med ayahen 73–75. I det første eksemplet blir det fremhevet en forskjell mellom Allah og menneskeskapte avguder på grunnlag av det å være i stand til å gjøre noe uten hjelp og hjelpemidler, eller være fullstendig avhengig av hjelp. Nå i denne ayahen utvides denne forskjellen til noe mer i form av egenskaper som hørsel, syn, tale osv. Med andre ord, forskjellen mellom Allah og disse konstruerte avgudene er ikke kun begrenset til at den ene er en selvstendig og kapabel herre mens den andre er en slave, men også at denne slaven ikke er i stand til å høre eller svare på ditt kall.

24: I Arabia var det vanlig at reisende brukte lær til å lage telt.

25: Dette betyr ikke at de ikke vil få lov til å gi en forklaring for sin oppførsel, men at forbrytelsene deres vil bli godt dokumentert med ugjendrivelige bevis. Da vil det ikke være rom for å bortforklare eller forsvare sin oppførsel.

26: De vil benekte at de visste om, hadde samtykket til eller hadde befalt å bli tilbedt i stedet for Allah.

27: I denne ayahen formaner Allah de troende om å holde seg til rettferdige handlinger. Noen ganger kan det hende mennesker som ellers er overbevist om at den islamske troen er riktig, blir skremt bort av muslimenes dårlige handlinger og tenker at muslimenes moral ikke er bedre enn andres moral.

28: Dette betyr ikke at man kun skal si ordene «Jeg søker Allahs beskyttelse mot Satan, den fordømte». Man bør søke beskyttelse fra hele sitt hjerte slik at man kan oppnå sann veiledning fra Koranen.

29: Tittelen «den hellige ånd» brukes her om engelen Djibril ؑ. Her er tittelen blitt brukt for å presisere at den hellige ånden som bringer åpenbaringene er fri for menneskelige svakheter og mangler, og bringer Allahs budskap intakt.

30: Dette gjelder de muslimene som ble forfulgt og torturert til å oppgi sin tro. Slike troende blir her forsikret om at de vil bli tilgitt av Allah så lenge de er sikre på sin tro i sine hjerter. Men hvis de velvillig går bort fra troen, skal de ikke slippe unna Allahs straff.

31: Denne ayahen gjelder de som fant de troendes vei vanskelig og derfor oppga sin tro og gikk tilbake til vantro.

32: Det kommer ikke klart frem hvilken by det snakkes om i ayah 112 og 113, men ifølge Ibn Abbas er det Mekka det refereres til. Når det gjelder «sult og frykt» som nevnes i ayah 112, kan dette referere til hungersnøden Mekka opplevde en tid etter at Profetenﷺ fikk sitt kall.

33: Denne ayahen viser klart at ingen annen enn Allah har rett til å erklære noe for lovlig eller ulovlig. Den som på bakgrunn av egne ønsker bestemmer at noe er lovlig eller ulovlig, overskrider grensen og knytter dermed en løgn til Allah. Hvis man derimot gjør noe lovlig eller ulovlig mens man holder Allahs befaling som referanse, er dette innenfor grensene.

34: Med begrepet «samfunn» menes det at han alene var som en nasjon. Da det ikke fantes noen andre muslimer, bar han alene islams fane. Den jobben han gjorde, var jobben til en hel nasjon. Han var ikke bare en person, men en institusjon i seg selv.

35: Her fortelles det at de strenge begrensningene man finner i loven om sabbaten hos jødene ikke var tilstede i begynnelsen, men de ble pålagt dem etter utskeielser og fordi de nektet å adlyde Allahs befalinger. For å forstå hva ayahen antyder, må man være kjent med episodene der jødene skjendet sabbaten. I tillegg kan man studere de ayahene i Bibelen der sabbatens retningslinjer og jødenes overtredelser er blitt forklart.