Fotnoter til An-Nadjm

1: Det er når det blir lyst om morgenen og den siste stjernen blir usynlig.

2: «Deres følgesvenn» refererer her til Profetenﷺ. Han ble referert til slik fordi han ikke var ukjent for folket i Mekka. Han ble født blant dem, tilbrakte sin barndom og ungdom blant dem, og ble voksen foran øynene deres. Poenget er at folket i Mekka kjente ham godt, og det skulle være soleklart at han verken var forvillet eller villedet.

3: Uttrykket «begavet med stor visdom» referer her til engelen Djibril og ikke Allah.

4: Dette betyr at etter at han dukket opp i horisonten, fortsatte Djibril å komme nærmere Profetenﷺ til han sto i luften over ham. Så lente han seg mot Profetenﷺ og kom enda nærmere ham.

5: Profetenﷺ hadde observert alt dette i dagslys. Han var helt våken, og hans øyne var åpne. Det falt ham ikke inn at hans observasjon kunne være en illusjon eller en hallusinasjon. Han tenkte heller ikke at figuren han så var en djinn eller satan. Hans hjerte trodde fullt på at hans observasjon var sann. Han hadde ingen tvil om at han hadde sett Djibril; han hadde heller ikke den minste tvil om at budskapet han hadde mottatt kunne være noe annet enn det Allah hadde åpenbart for ham.

6: Det arabiske uttrykket «sidrat al-muntaha» betyr «lotustreet på den borteste grensen». Det er vanskelig for mennesker å forstå hva slags tre som finnes på den borteste grensen, borte fra den fysiske verden. Alt dette er universets hemmeligheter, utenfor menneskets oppfatningsevne. Dette er Allahs egen beskrivelse av treet for mennesker.

7: Historikere har diskutert om Profetenﷺ faktisk hadde sett Allah ved noen av disse tilfellene, men denne ayahen bekrefter at Profetenﷺ så Allahs tegn, og ikke Allah. Den Profetenﷺ møtte ved denne anledningen, var den samme som han hadde møtt tidligere. Hadde Profetenﷺ sett Allah ved noen av disse anledningene, ville hendelsen vært for viktig til å ikke bli nevnt kategorisk.

8: I denne ayahen blir de vantro oppfordret til å reflektere over troen de så hardt holdt fast ved. De var vant til å fordømme læren til Profetenﷺ som falsk og feilaktig. Det var nå opp til dem å tenke om de ikke skadet seg selv ved å være motstandere av personen som viste dem Den rette veien.

9: De vantro hevdet at deres gudinner var Allahs døtre, samtidig som de selv så på fødselen av døtre som skam, og kun ønsket sønner for seg selv. Her blir de retorisk spurt hvorfor de tildeler døtre til Allah, når de ikke ønsker seg dette selv?

10: De ikke-troende var kun opptatt av det verdslige livet, og alle deres bestrebelser gikk til å tilegne seg kunnskap som kunne hjelpe dem å oppfylle sine egne ønsker og begjær. Her blir Profetenﷺ bedt om å ikke bruke sin tid på dem.

11: Dette referer til Walid ibn Mughirah, en av de mest fremtredende høvdingene av Quraish. Han var i utgangspunktet tilbøyelig til å godta Profetensﷺ invitasjon til islam, men da en av vennene hans, som var en polyteist, oppdaget dette argumenterte han sterkt mot at Walid skulle forlate sine forfedres tro. Vennen sa til Walid at hvis han er redd for straffen i det neste livet, så kunne han sone straffen istedenfor Walid mot at han betaler en sum. Walid godtok dette tilbudet, og valgte deretter å ikke omfavne islam. Walid betalte vennen noe av summen de hadde blitt enige om, men nektet å betale resten.

12: Ayahene som følger (38-55) inneholder kjernen av læren nedfelt i skriftene til profetene Mosa ؑ og Ibrahim ؑ.

13: Dette gir noen grunnleggende punkter på hvordan mennesket skal bli belønnet i det neste livet. Hver person vil høste fruktene av sine egne gjerninger. En tydelig konsekvens av denne ayahen er at en person ikke vil motta frukten av noen andres gjerninger. En annen konsekvens er at man ikke vil motta noe i det neste livet med mindre man har noen gode handlinger til sin fordel.

14: Kilden til glede og sorg ligger hos Allah. Lykke og ulykke hviler hos Ham. Ingen andre enn Han har noen makt til å skape menneskets skjebne.

15: Sirius, (hundestjernen), er den lyseste stjernen på himmelen. Folket i Egypt og Arabia trodde denne stjernen påvirket folks skjebner, derfor ble Sirius akseptert som en av deres guddommer.

16: «De veltede byene» refererer til bosetningene til Lots ؑfolk. Når det gjelder utrykket: «dekket dem med det Han dekket dem med» refererer det til Dødehavet. Vannet dekker fremdeles disse byene den dag i dag.