Fotnoter til At-Tor

1: «Din Herres straff» referer her til straffen i det neste livet for de som benektet sannheten. Fem besvergelser forutgår utsagnet om at det neste livet skal komme, og disse bevitner livet etter døden: (1) Ved fjellet Sinai hvor en undertrykt nasjon ble løftet opp mens en undertrykkende nasjon, fylt av ondskap, gikk til grunne. Dette indikerer klart at Allahs rike ikke er lovløst og urettferdig. (2) Skriftene på pergament fra gammel tid, vitner om at profetene som kom i løpet av forskjellige epoker, poengterte at livet etter døden finnes på vegne av Allah. (3) «Det mye besøkte huset» referer til Kaba'en som opprinnelig ble bygget i det øde, sandfylte, Mekka. Allah har gjort det fullt av folk, langt fra å være øde. Dette beviser at profeter ikke deltar i grunnløs prat. Etter å ha reist denne helligdommen, inviterte Profeten Ibrahim ؑfolk til å komme til den på pilegrimsreise. Ingen kunne ha forestilt seg at verden ville se slike store grupper med folk strømme mot dette ene stedet i tusenvis av år. (4) «Ved det forhøyede taket», refererer til himmelen. (5) «Ved havet med dens bølger» referer til havene. Alle disse er klare tegn på Guds makt, tegn som klart viser at deres Skaper har makten til å få livet etter døden til å komme.

2: Dette utsagnet er om drikken som vil bli servert i paradis. Denne drikken vil ikke forårsake beruselse. De som drikker den, vil ikke miste kontroll over seg selv, og de vil ikke bryte ut i meningsløs eller vulgær prat. De vil heller ikke ty til krenkende tale eller starte en krangel med andre.

3: De troende vil beskrive livet som et liv levd i bevisstheten om at de er ansvarlige overfor Allah. De var alltid årvåkne for å ikke gjøre noe som ville føre til Allahs vrede. Det er betydningsfullt at de levde «blant sine familier i frykt». At de levde med sine familier, er nevnt her av en spesiell grunn. Hovedgrunnen til at noen lever et liv i synd er at de er drevet av ønsket om å gi gode midler til sin umiddelbare familie.

4: De tidligere ayahene i denne suren skildrer en scene av livet etter døden. Herfra går diskursen over til å irettesette staheten som Mekkas vantro motsto Profetens ﷺbudskap med. Tilsynelatende er den tidligere ayahen adressert til Profetenﷺ, men egentlig er dens sanne hensikt å tilbakevise de vantros forestillinger om ham, nemlig at han var en spåmann eller gal.

5: Gjennom disse setningene kommer urimeligheten i motstanderens argumenter frem. Quraish mente selv at de var intelligente folk, men hvilken visdom hadde de som fikk dem til å kalle Profetenﷺ en dikter, når han ikke var en dikter, eller å karakterisere han som gal når et helt samfunn anerkjente ham til å være enestående vis. Hanﷺ ble også kalt en spåmann når han ikke var i nærheten av spådom. Hadde de brukt rasjonelle kriterier for å dømme han, ville de ha kommet frem til sannheten om at han var en profet sendt av Allah.

6: De vantro i Mekka innrømte at Allah var deres Skaper, i tillegg til å være Skaperen av hele Universet. Men når de ble bedt om å tilbe den Eneste, Sanne Allah, ble de rasende. Denne motsigelsen demonstrerer at de var usikre i sin tro.

7: Motstanderne som benektet Profetensﷺ lære, ble spurt om de selv hadde noen pålitelige midler for å kjenne til virkeligheten. Hadde noen av dem reist til de høyere riker og fått vite av Allah at deres tro var sann? Og hvis de trodde på dette, la dem ta i betraktning det merkelige faktum at de mente Allah hadde døtre, mens de anså døtre som vanære for seg selv.

8: Dette utsagnet kan ha mange betydninger, og alle kan være gjeldende: (1) Når de troende står opp fra en forsamling, skal de lovprise sin Herre slik at de kan avslutte en forsamling på godt vis. (2) Når de står opp etter søvn, er det anbefalt å lovprise Herren. (3) Når man begynner sine bønner, skal man starte bønnen med å lovprise Allah. (4) Når man inviterer noen til islam, skal dette startes med å lovprise Herren.

9: Dette referer til fajr-bønnen