Fotnoter til Al-Momtahina

1: Kommentatorer til Koranen er enige om at disse versene ble åpenbart på tiden da brevet til Hatib ibn Abi Baltaah som var adressert til lederne i Mekka ble fanget opp av de troende. Brevet inneholdt informasjon om Profetens ﷺforberedelser til å sette i gang et angrep på Mekka etter at de ikke-troende hadde brutt avtalen i Hudaibiya.

2: Hatib ibn Abi Baltaah hadde skrevet dette brevet for å sikre at medlemmene av hans familie i Mekka forble trygge i tilfelle krig. Det ble derfor påpekt: «På oppstandelsens dag vil verken deres slektninger eller barn være til nytte for dere.»
3: Dette betyr at alle verdslige forhold, alle bånd og vennskap vil bli brutt, og hver og en vil alene stå til ansvar for sine handlinger.

4: En annen oversettelse av dette verset kan være: «Vår Herre, ikke la oss bli en prøvelse for de vantro.» På denne måten vil de vantro bli sterkere i sin mistro og tro at de er på den rette veien.

5: Etter å ha bedt muslimene om å ta avstand fra sine ikke-troende slektninger, blir de nå fortalt at det kan komme en tid da de samme slektningene kan omfavne islam. Hvis det skjer, kan det anstrengte forholdet erstattes av vennskap.

6: Ifølge Hudaibiyah-traktaten skulle muslimske menn som flyktet fra Mekka til Medina sendes tilbake til Mekka med henvisning til traktatens vilkår. Senere begynte også muslimske kvinner å flykte til Medina. De vantro krevde at også de skulle bli sendt tilbake med henvisning til avtalen. På dette stadiet oppstod spørsmålet om traktaten også gjaldt kvinner. Allah svarer i dette verset på spørsmålet. Befalingen som gis er at hvis disse kvinnene virkelig var muslimer, og det ble bekreftet at de hadde flyktet for troens skyld, så skulle de ikke sendes tilbake. Denne befalingen ble gitt fordi avtalen inneholdt ordet rajul (mann), noe som kun forpliktet muslimene å sende tilbake mennene, men ikke kvinnene.

7: Dette verset ble åpenbart i tiden før overtagelsen av Mekka. Etter overtagelsen kom mange av mennene fra Quraish-stammen til Profeten ﷺfor å avlegge troskaps-eden. Profeten ﷺtok ed fra mennene på Şafa-berget, mens Umar ble utnevnt for å ta ed fra kvinnene på vegne av ham.
8: Det arabiske ordet buhtan, som er brukt her innebærer to spesifikke typer anklager: (1) at en kvinne skal beskylde en annen kvinne for å ha hatt et ulovlig forhold til noen og deretter spre slike rykter; og (2) at en kvinne skal føde et barn av en annen enn mannen sin, og forsikre den sistnevnte at barnet var hans.
9: Denne uttalelsen har et viktig rettsprinsipp. Lydighet til Profeten ﷺer begrenset til «det som er rett». Dette til tross for at det ikke var noen tvil om at Profeten ﷺville be noen gjøre noe som var galt. Det fremgår av dette at ingen skal adlyde noen som er i strid med Allahs lover, og selv når lydighet til Profeten ﷺer begrenset til det som er rett, er det ingen som kan adlydes ubetinget. Videre blir kvinnene bedt om å avstå fra syndige handlinger som var utberedt blant kvinner på den tiden.