Fotnoter til Al-Kahf
Surah 18 · fra Abul A'ala Maududis Tafhim-ul-Qur'an
Vers 6
1: Folket i Quraish kom til Profetenﷺ og spurte ham om 3 ting: om folket i hulen, om Zulkarnain ؑ, og om sjelen. Profetenﷺ svarte dem at han ville svare dem dagen etter. Men Profetenﷺ fikk ikke noen åpenbaring og dette plagde ham og gjorde ham veldig trist. Det gikk 15 dager før Surah Al-Kahf ble åpenbart som ga han svar på de tre spørsmålene.
↩ Tilbake til vers 6
Vers 9
2: Her refereres det til noen unge menn som hadde søkt tilflukt i en hule for å beskytte sin tro. Det ble senere satt opp en gravstein med inskripsjon ved tilfluktsstedet.
↩ Tilbake til vers 9
Vers 13
3: Ifølge kristne tradisjoner var disse unge mennene blant profeten Isas ؑtidligste følgere. De ble forfulgt av romerne, som på den tiden var ikke-troende og fiendtlige mot de som trodde på den Ene, sanne Gud.
↩ Tilbake til vers 13
Vers 16
4: Ifølge kristen tradisjon søkte de unge mennene tilflukt for å slippe å bli utsatt for steining og bli tvunget til å frafalle troen.
↩ Tilbake til vers 16
Vers 17
5: Hulen lå i en slik posisjon at sollyset ikke kom inn i hulen og ingen så at de lå der.
↩ Tilbake til vers 17
Vers 21
6: Da en av disse dro til byen for å kjøpe mat hadde verden endret seg totalt. Romerriket var for lengst blitt kristnet. Endringer i språk, kultur, sivilisasjon og klesmote var tydelige. På samme måte tilhørte mannen en periode som var rundt tre hundre år gammel. Hans oppførsel, klær og språk var gammeldagse. Da han ga fra seg mynten fra Decius’ tid, ble butikkeieren sjokkert. Ved nærmere undersøkelse ble det klart at den unge mannen var en av Isasؑ følgere som hadde flyktet for å redde sin tro. Nyheten spredte seg raskt blant de kristne i byen. Et stort antall mennesker og offentlige tjenestemenn dro til hulen. Da mennene i hulen forsto at de hadde våknet opp etter flere hundre år, hilste de på sine trosvenner. Deretter la de seg ned og trakk sine siste åndedrag.
7: En av gruppene mente at hulens folk burde få ligge i den stillingen de var i, og at det burde bygges en mur foran hulen slik at den ble avstengt. De mente at det ikke var riktig å gjøre videre undersøkelser om dem, for deres Herre visste best hvem de var, hva deres status var og hva slags behandling de fortjente å få.
8: Dette skjedde fordi mange kristne på den tiden var påvirket av polyteistiske ideer.
↩ Tilbake til vers 21
7: En av gruppene mente at hulens folk burde få ligge i den stillingen de var i, og at det burde bygges en mur foran hulen slik at den ble avstengt. De mente at det ikke var riktig å gjøre videre undersøkelser om dem, for deres Herre visste best hvem de var, hva deres status var og hva slags behandling de fortjente å få.
8: Dette skjedde fordi mange kristne på den tiden var påvirket av polyteistiske ideer.
Vers 22
9: Da Koranen ble åpenbart fantes det ulike historier blant kristne om menneskene i hulen og det var ingen enstemmig versjon med alle detaljene om hendelsen.
↩ Tilbake til vers 22
Vers 23
10: På dette punktet blir Profetenﷺ og de troende påminnet om at de ikke kategorisk skal si «dette skal jeg gjøre i morgen», for ingen, utenom Allah, vet hva morgendagen bringer. Dette kan også sees i sammenheng med at Profetenﷺ hadde sagt til Quraish at han skulle besvare spørsmålene deres dagen etter, uten at han visste om han ville få noen åpenbaring fra Allah.
↩ Tilbake til vers 23
Vers 28
11: Det som sies her er at man ikke skal adlyde, underkaste seg eller følge befalingen til en person som er likegyldig med hensyn til Allah. Her betyr uttrykket «adlyd» alt dette, og det er blitt brukt på den bredeste og mest omfattende måten.
↩ Tilbake til vers 28
Vers 31
12: I oldtiden var det vanlig for konger å ha på seg gullarmbånd. Dette nevnes i sammenheng med paradisets folk for å understreke at de troende kommer til å kle seg i flotte antrekk som et hederstegn. Selv de som hadde svært beskjeden status i verden, kommer til å oppleve æren som var reservert for konger.
↩ Tilbake til vers 31
Vers 39
13: Alt skjer med Allahs vilje, for menneskene har ikke makt til å få ting til å skje etter eget ønske. Uansett hva menneskene gjør, er det alltid med Allahs hjelp og støtte.
↩ Tilbake til vers 39
Vers 50
14: Med dette menes at Iblis (Satan) ikke var en engel (som visse forestiller seg). Han var en djinn. Dette var grunnen til at han kunne være ulydig mot Allahs befaling. Englene er skapt slik at de ikke kan være ulydige ovenfor Allah. I motsetning til dette er både djinn og mennesker skapt med fri vilje, og de har valget mellom tro og mistro.
↩ Tilbake til vers 50
Vers 51
15: I dette verset stilles mennesket følgende spørsmål: «Hvilken rett har djevlene til å bli adlydt og tjent av mennesket? Djevlene hadde ingen rolle i skapelsen av himlene og jorden, snarere er alt, inkludert dem selv, skapt av Allah.
↩ Tilbake til vers 51
Vers 60
16: Det finnes ingen pålitelige kilder som kan si når eller hvor denne hendelsen profeten Mosa ؑforteller om fant sted. Det vites heller ikke hvilke to elver, eller vannmasser det snakkes om. Men om vi ser på detaljene, kan det tenkes at dette var perioden da Mosa ؑlevde i Egypt og konflikten med Farao var aktuell. De to elvene som nevnes kan muligens være den blå og den hvite Nilen som løper sammen der dagens Khartoum befinner seg.
↩ Tilbake til vers 60
Vers 64
17: Det at fisken forsvant ut i vannet på det stedet var tegnet som Mosa ؑså etter. For der skulle Mosa ؑmøte personen han hadde ønske om å møte.
↩ Tilbake til vers 64
Vers 65
18: Ifølge autentiske kilder het denne personen Khidhr.
↩ Tilbake til vers 65
Vers 82
19. Historien med de tre hendelsene er av en slik art som viser at Allah førte Mosa (AS) til Sin skapning, Khidhr, for å forsøke å forklare hvorfor visse hendelser, som er uforståelige for mennesket, forekommer. Dette har blitt omtalt som det ondes problem i moderne religionsfilosofi. Hvordan kan noe som virker ondt for mennesker tillates å finne sted av en God og Allmektig Gud? Det som fremkommer i denne historien er at de tre handlingene som ble utført av Khidhr var i tråd med Allahs egen befaling, selv om de ikke var i tråd med Allahs åpenbarte lover. To av hans handlinger var av en art som aldri er tillatt av Allah. Ingen har rett til å skade noen andres båt eller eiendom, selv om dette skulle være grunnet noen form for åpenbaring (ilham) om at noen skulle konfiskere eller stjele båten på et senere tidspunkt. Ingen har heller rett til å drepe et barn fordi man tror det vil vokse opp som ikke-troende eller være en som overtrer grensene. Men som Khidhr senere forklarer var disse handlingene en del av en større plan som Mosa (AS) ikke var i stand til å forstå. Det at Allah har beskrevet Khidhr som Hans tjener er ikke nok for oss til å anta at han var et menneske. Flere steder i Koranen, blant annet Surah Al-Anbiya 21:26 og Surah Az-Zokhrof 43:19, blir ordet tjener brukt om engler. Det kan derfor antas at Khidhr var en engel som utførte Allahs befaling.
Vers 83
19: Historien med de tre hendelsene er av en slik art som viser at Allah førte Mosa ؑtil Sin skapning, Khidhr, for å forsøke å forklare hvorfor visse hendelser, som er uforståelige for mennesket, forekommer. Dette har blitt omtalt som det ondes problem i moderne religionsfilosofi. Hvordan kan noe som virker ondt for mennesker tillates å finne sted av en God og Allmektig Gud? Det som fremkommer i denne historien er at de tre handlingene som ble utført av Khidhr var i tråd med Allahs egen befaling, selv om de ikke var i tråd med Allahs åpenbarte lover. To av hans handlinger var av en art som aldri er tillatt av Allah. Ingen har rett til å skade noen andres båt eller eiendom, selv om dette skulle være grunnet noen form for åpenbaring (ilham) om at noen skulle konfiskere eller stjele båten på et senere tidspunkt. Ingen har heller rett til å drepe et barn fordi man tror det vil vokse opp som ikke-troende eller være en som overtrer grensene. Men som Khidhr senere forklarer var disse handlingene en del av en større plan som Mosa ؑikke var i stand til å forstå. Det at Allah har beskrevet Khidhr som Hans tjener er ikke nok for oss til å anta at han var et menneske. Flere steder i Koranen, blant annet Surah Al-Anbiya 21:26 og Surah Az-Zokhrof 43:19, blir ordet tjener brukt om engler. Det kan derfor antas at Khidhr var en engel som utførte Allahs befaling.
↩ Tilbake til vers 83
Vers 86
20: Han reiste vestover, helt til han møtte havet.
21: Det vil si at det ved solnedgang virket som om solen sank ned i det mørke havet.
↩ Tilbake til vers 86
21: Det vil si at det ved solnedgang virket som om solen sank ned i det mørke havet.
Vers 90
22: Han reiste så østover, helt til han møtte havet.
↩ Tilbake til vers 90
Vers 94
23: Jadjoodj og Madjoodj var folket som bodde i de nordøstlige områdene i Asia. Fra tid til annen angrep og plyndret de siviliserte områder rundt omkring både i Asia og i Europa. Ifølge Esekiels bok tilhørte områdene Meshech (Moskva) og Tubal dem. Den jødiske historikeren Jesephus identifiserer dem som Skytere som hold til i områdene nord og øst for Svartehavet.
↩ Tilbake til vers 94
Vers 99
24: «På den dagen» refererer til dommedagen. Dhol Qarnain hentydet at dommens dag var en dag som måtte komme fordi Allah hadde bestemt dette. Dette verset henviser til det som ble sagt i vers 98 av Dhol Qarnain.
↩ Tilbake til vers 99