Navn: Denne surah har navnet sitt fra det niende verset (ayah) som handler om mennene i hulen (Ashab al-Kahf).
 
Åpenbaringsperioden: Surah’en ble åpenbart i Mekka mellom det femte og tiende året etter den første åpenbaringen til Budbringeren Muhammad ﷺ. På grunn av økt forfølgelse og undertrykkelse fra Quraish, migrerte en større gruppe muslimer til Habsja (i Abessinia). Imens ble resten av muslimene værende med Budbringeren Muhammad ﷺ og hans slekt som var fordrevet til Abu Talib-dalen (She’eb Abi Talib), hvor de gjennomgikk en sosial og økonomisk boikott. Under forfølgelsen av datidens muslimer, kom åpenbaringen om historien til mennene i hulen. Dette var for å styrke håpet deres gjennom kunnskap om hva som hadde skjedd med de troende tidligere da de forsøkte å beskytte troen sin ved å flykte.
 
Emner: Denne surah gir også svar på tre spørsmål de vantro i Mekka stilte Budbringeren Muhammad ﷺ etter råd fra Bokens folk. Hvem var mennene i hulen? Hva er sannheten bak fortellingen om Khidhr? Og hva er historien til Zulqarnain. Alle disse tre historiske beretningene var relatert til den jødeo-kristne historie, og hadde dermed verken historisk eller geografisk tilknytning til folket i Hidjaz (området hovedsakelig rundt Mekka og Medina).  De kjente mer til lokale historiske hendelser. Allah besvarer dermed disse spørsmålene for å gjøre det tydelig at Budbringeren ﷺ ikke kaller til en ny religion, men den samme troen som ble gitt til Ibrahim , Mosa  og Isa .
  1. Mennene i hulen (Ashaab al-Kahf): Det fortelles om disse fordi de fulgte den samme tro om Allahs Enhet (monoteismen) som Koranen inviterer til. De troende lærer at selv om de vantros undertrykkelse er overveldende stor, og det tyranniske samfunnet føles som et kvelertak, så skal man ikke bukke under for urettferdigheten, men stole fullt og holdent på Allah ved å vise standhaftighet og utholdenhet. Historien om mennene i hulen er også en påminnelse om gjenoppstandelsen og livet etter døden.
  2. Fortellingen om de to hagene er i virkeligheten en beskrivelse og demonstrasjon på to væremåter. Den ene er om lovprisingen av og takknemligheten overfor Allah for alle belønningene og velsignelsene Han har gitt, og den andre om neglisjeringen av og utakknemligheten overfor Allah. De velstående rådes til å ikke vise hovmod over denne kortvarige livsnytelsen, men fokusere på og ønske velkommen gode gjerninger som gir solid varighet til også livet etter døden.
  3. Mosa og Khidr-beretningen gir lærdom om, og et begrenset innblikk, i de interne og komplekse prosessene i Allahs skjulte meninger og vilje. Fordi dette ikke er synlig for oss, blir vi forundret og stiller spørsmål om hva som har skjedd, hvorfor det skjedde eller hvor forferdelig dette var. Derimot, hvis man kunne løfte sløret og få innblikk i den indre virkeligheten, ville man forstått det som skjer. Selv om noen hendelser virker feil eller merkelig, ligger det en vesentlig mening bak alt.
  4. Beretningen om Zulqarnain: Han var en stor erobrer og hersker som rådet over en mektig samling av ressurser og rikdommer, men allikevel bøyde hodet sitt for Herren. Han bygde en solid og ugjennomtrengelig mur for å gi trygghet til ett folk, men gjorde det klart at man skal fremdeles legge all sin lit til Allah, og ikke til muren.
På slutten gjentar Allah sannheten og viktigheten av Sin Enhet (tauhid) og livet etter døden, og at det er til sitt eget beste å holde fast ved disse sannhetene, for ellers vil det ikke være noen tvil om fortapelsen i både denne verden og i livet etter døden.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Al-Kahf

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

All lovprising er for Allah som har åpenbart Boken, som er uten forvridninger, til sin tjener. 1 Boken har klar tale for å varsle folk om en hard straff fra Ham. For de troende som gjør gode gjerninger, gis det glade budskapet om en god belønning (paradiset),  2 der de vil bo for alltid. 3 Den advarer også de som påstår at Allah har en sønn, 4 noe verken de eller deres forfedre har noen kunnskap om. Ordene som kommer ut av munnene deres, er forferdelige. De sier ikke annet enn løgn. 5 (Muhammad) Du vil kanskje la sorgen over at de ikke tror på dette budskapet ta livet ditt.1 6 Sannelig har Vi gjort alt som er på jorden til pryd for den, slik at Vi kan sette folk på prøve for å se hvem som har best gjerninger. 7 Men til slutt skal vi forvandle alt dette til et øde. 8 Tror du at mennene av hulen og inskripsjonen2 var noe underlig blant Våre tegn? 9 Da disse unge mennene søkte tilflukt i hulen og sa: «Vår Herre! Skjenk oss Din nåde og hjelp oss i denne situasjonen», 10 dysset Vi dem i søvn i hulen for noen år.  11 Og så vekket Vi dem slik at Vi kunne se hvilken av de to gruppene som best kunne fortelle hvor lenge de hadde oppholdt seg der.  12 Vi forteller deg deres sanne historie. De var en gruppe unge menn3 som hadde tro på sin Herre, og Vi ga dem ytterligere veiledning 13  og styrket deres hjerter da de sto opp og erklærte: «Vår Herre er Herren over himlene og jorden. Vi skal ikke påkalle noen annen gud enn Ham, for da ville vi ha sagt noe fullstendig galt. 14  Disse menneskene, vårt folk, har tatt til seg andre guder enn Ham. Hvorfor fremlegger de ikke noen klare bevis for at de virkelig er guder? Hvem er mer urettferdig enn den som dikter opp løgn om Allah?  15  Og nå som dere har tatt avstand fra dem og alt det de tilber utenom Allah, søk tilflukt i hulen. Deres Herre vil strekke Sin nåde til dere og sørge for midler for deres sak.» 4   16  Hadde du sett dem i hulen, ville du ved soloppgang ha sett at solen beveget seg bort fra hulen deres mot høyre, og ved solnedgang beveget den seg bort fra dem mot venstre, mens de lå på en romslig plass inne i hulen.5 Dette er et av Allahs tegn. Den som Allah veileder er ledet rett. Og for den som Allah lar gå i villfarelse, vil du ikke finne noen beskyttende veileder.  17  Du ville ha trodd de var våkne, selv om de sov. Vi fikk dem til å snu seg til høyre og til venstre, og hunden deres satt med sine fremre bein utstrakt ved inngangen til hulen. Hadde du sett dem ville du ha flyktet, og du ville ha blitt full av frykt over synet av dem. 18  Og Vi vekket dem på mirakuløst vis slik at de kunne stille hverandre spørsmål. En av dem spurte: «Hvor lenge har dere vært her (i denne tilstanden)?» De andre svarte: «Vi har vært her én dag, eller noe mindre enn det.» Så sa de: «Herren vet best hvor lenge vi har vært her. La oss nå sende en av oss til byen med denne sølvmynten og se hvem som har den beste maten, og så kjøpe noen forsyninger derfra. Han må være forsiktig slik at han ikke røper tilholdsstedet vårt. 19 Dersom de får tak i oss, kommer de til å steine oss til døde eller tvinge oss til å følge deres tro; og da vil vi aldri lykkes.»  20 Slik gjorde Vi historien deres kjent for folket i byen6 så de kunne vite at Allahs løfte er sant, og at det ikke er noen tvil om at den endelige timen vil komme. Men (i stedet for å ta lærdom fra dette) kranglet de med hverandre om dem. Noen sa: «Reis en vegg over dem. Kun Herren vet best om dem.»7 Men de som til slutt vant frem i saken sa: «Vi skal bygge et sted for tilbedelse over dem.»8 21 Noen kommer til å si: «De var tre og hunden deres var den fjerde», og andre kommer til å si: «De var fem, og hunden deres var den sjette». Alt dette er kun gjetninger om det skjulte, og noen kommer også til å si: «De var sju, og hunden deres var den åttende.»9 Si: «Min Herre vet best hvor mange de var. De færreste vet deres riktige antall. Så ikke diskuter deres antall, hold dere til det som er klart og ikke spør noen om dem.» 22 Og aldri si om noe: «Jeg skal gjøre dette i morgen»10 23 uten (å si): «hvis Allah vil». Og skulle du glemme deg (og komme med et slikt utsagn), husk så din Herre og si: «Jeg håper min Herre vil veilede meg til det som er nærmere det rettskafne enn dette.» 24 (Noen sa) De var inne i hulen i tre hundre år, mens (andre) la til ytterlige ni år.  25 (Profet) Si: «Allah vet best hvor lenge de oppholdt seg der, for bare Han vet om alt som er skjult i himlene og på jorden. Så godt Han ser, så godt Han hører! Skapningene har ingen annen veileder enn Ham, og Han tillater ingen å ta del i Sin autoritet.»  26  (Profet) Resiter til dem fra din Herres bok det som har blitt åpenbart til deg, hvis ord ingen kan endre, og (dersom du endrer Hans ord) vil du ikke finne noe ly fra Ham. 27  Vær tilfreds med de som påkaller sin Herre morgen og kveld for å oppnå Hans gunst, og ikke overse dem i søken av denne verdens pomp og prakt. Ikke adlyd den11 hvis hjerte Vi har gjort likegyldig i å komme Oss i hu, som kun adlyder sine egne lyster, og hvis handlinger overskrider grensene. 28  Og si: «Dette er sannheten fra deres Herre. Den som vil tro får tro, og den som vil fornekte får fornekte. Vi har forberedt en ild for synderne hvis vegger vil omringe dem. Hvis de ber om vann, vil de bli servert en drikk som kokende olje, som vil forbrenne ansiktene deres. For en forferdelig drikk, og for et ondt bosted!  29  Og når det gjelder de som tror og gjør godt, skal Vi ikke la deres belønning gå tapt. 30 De skal bo i de evigvarende hagene hvor elvene strømmer. Der vil de smykkes med gullarmbånd12, bli kledd i grønne plagg av silke med rikelig broderi og få hvile på hevede divaner. Så utmerket er deres belønning og for et fint hvilested!» 31 (Mohammad) Legg fram et eksempel for dem. Det var to menn. Til én av dem ga Vi to druegårder, omringet av daddelpalmer og en åker imellom. 32 Begge druegårdene avga rikelig med frukt uten unntak, og Vi fikk en bekk til å renne gjennom dem,  33  slik at eieren hadde rikelig med frukt. Han sa til naboen sin under en samtale: «Jeg har større rikdom enn deg, og jeg er sterkere enn deg i antall.» 34 Så gikk han inn i hagen sin og gjorde urett mot seg selv da han sa: «Jeg tror ikke at alt dette noen gang vil ta slutt.  35 Ei heller tror jeg at gjenoppstandelsens time noensinne skal komme. Og selv om jeg vender tilbake til min Herre, kommer jeg sikkert til å få det bedre enn dette.»  36 Under samtalen med ham, sa naboen: «Fornekter du Han som har skapt deg av jord, deretter av en dråpe sæd, og så formet deg til en komplett mann? 37 For meg er det bare Allah som er min Herre, og jeg sidestiller ingen med min Herre. 38  Hvorfor sa du ikke da du gikk inn i hagen din: ‘Bare det som Allah vil kommer til å skje! Det finnes ingen makt, unntatt hos Allah?’13 Hvis du anser meg som underlegen med hensyn til avkom og velstand,  39 kan det hende at min Herre vil gi meg noe enda bedre enn hagen din og sende en katastrofe fra himlene over din hage, så den blir til en ødemark,  40 eller at vannet til hagen din vil synke dypt ned i jorden slik at du ikke får det opp igjen.» 41  Omsider ble alle avlingene hans ødelagt, og han begynte å vri hendene sine i sorg over tapet på det han hadde brukt da han så at avlingene hadde falt sammen på espaliene, og han sa: «Om jeg bare ikke hadde sidestilt noen med min Herre.» 42  Og det fantes ingen skare som kunne hjelpe ham, unntatt Allah. Ei heller kunne han være til hjelp for seg selv. 43 (Da innså han at) All beskyttelsesmakt hviler hos Allah, den Sanne. Han er den beste til å belønne og den beste til å bestemme tingenes utfall. 44 (Profet) Legg frem et eksempel fra det verdslige liv: Det er som vegetasjonen på jorden som blomstrer frodig når Vi sender vann fra himmelen, men som deretter blir forvandlet til tørre strå som vinden blåser omkring. Det er bare Allah som har makt over alle ting. 45  Rikdom og barn er utsmykning i det verdslige liv. Men det er de gode gjerningene som gir best belønning i din Herres øyne, og er en bedre kilde til håp. 46 På dagen Vi skal sette fjellene i bevegelse og du vil se jorden utjevnet, skal Vi samle alle sammen og ingen skal bli utelatt. 47 Alle vil bli stilt fremfor din Herre, på rekke og rad, og bli fortalt: «Nå har dere sannelig kommet fremfor Oss slik Vi skapte dere første gang, selv om dere trodde at Vi ikke skulle ha et avtalt møte (mellom Oss).» 48 Og så skal et register over alle deres handlinger legges fremfor dem. Og du vil se de skyldige, fulle av frykt for hva det inneholder, si: «Ve over oss! For et register dette er! Det utelater ingenting, smått eller stort, men omfatter alt.» Du vil se at handlingene deres vil konfrontere dem. Din Herre gjør ikke urett mot noen. 49 Og husk da Vi sa til englene: «Bøy dere ned (sajda) for Adam»; alle bøyde seg, unntatt Iblis. Han var en djinn og var ulydig overfor befalingen til Allah. 14 Vil dere da velge ham og hans etterkommere som deres beskyttere fremfor Meg, selv om de er deres åpenbare fiender? For et ondt bytte disse overtrederne har valgt! 50  Jeg tilkalte ikke dem som vitne til skapelsen av himlene og jorden, og heller ikke til deres egen skapelse. Jeg trenger ikke hjelp fra de som villeder folk.15 51  På den dagen vil Herren si: «Tilkall nå alle som dere trodde var Mine partnere.» De vil kalle på dem, men de vil ikke få noen svar på deres kall; og Vi skal skape en grøft av undergang mellom dem, 52  og de skyldige skal se ilden og vite at de skal falle ned i den, og de vil ikke finne noen flukt fra den.» 53  Og sannelig har Vi i Koranen forklart saker til menneskene på ulike måter, ved å benytte alle slags eksempler. Men mennesket er det mest kranglete av alt. 54 Hva forhindret mennesket fra å tro og be om tilgivelse hos sin Herre da veiledningen kom til dem, bortsett fra at de ville vente på å bli rammet av det samme som de tidligere nasjonene, eller at de ville se straffen foran seg? 55 Vi sender budbringere utelukkende for å gi gode nyheter og for å advare. Men de vantro tyr til usannheter for å tilbakevise sannheten og spotte Mine åpenbaringer og advarsler.  56 Hvem er ondere enn den som vender seg bort fra Herrens åpenbaringer når han blir minnet på dem, og glemmer (konsekvensene av) handlingene begått av sine egne hender? Vi har lagt slør over deres hjerter slik at de ikke forstår (Koranens budskap), og gjort dem tunghørte. Om du kaller dem til Den rette veien, vil de ikke bli rettledet. 57 Din Herre er Tilgivende, full av nåde. Hadde Han ønsket å gripe dem for gjerningene deres, hadde Han fremskyndet straffen. Men det er satt en tidsfrist for dem som de ikke kan unnslippe. 58 Og Vi utslettet disse byene da de begikk udåd. Vi hadde bestemt en tid for deres ødeleggelse. 59  (Og fortell dem om historien til Mosa da) Mosa sa til tjeneren sin: «Jeg skal ikke gi opp før jeg når punktet der begge elvene møtes, selv om jeg må fortsette i det uendelige.»16 60 Da de nådde sammenløpet glemte de fisken sin, og den flyktet inn i elven som om det var en tunnel der. 61 Da de hadde kommet et stykke videre, sa Mosa til tjeneren sin: «Hent maten vår. Vi er sannelig slitne av reisen.»  62  Tjeneren sa: «Så du det som skjedde? Da vi hvilte ved steinen glemte jeg fisken og Satan fikk meg til å glemme å si ifra til deg at fisken forsvant inn i elven på en merkelig måte.»  63 Mosa sa: «Det var det vi lette etter.»17 Deretter fulgte de to sine egne fotspor tilbake,  64  og der fant de en av Våre tjenere som var velsignet med Vår nåde og som Vi hadde gitt spesiell kunnskap fra Oss.18 65 Mosa spurte ham: «Kan jeg følge deg slik at du kan lære meg noe av visdommen som du har blitt lært?»  66 Han svarte: «Du vil ikke klare å være tålmodig når du er sammen med meg. 67 For hvordan kan du være tålmodig med noe du ikke forstår?» 68 Mosa sa: «Hvis Allah vil skal du se at jeg er tålmodig, og jeg skal ikke være ulydig mot deg.» 69 Mannen sa: «Greit. Hvis du følger meg, må du ikke spørre meg om noe inntil jeg selv forteller deg om det.» 70 Deretter gikk de to videre til de gikk om bord i en båt. Mannen lagde et hull i båten, hvorpå Mosa sa: «Har du laget et hull i den for å drukne menneskene som er i båten? Du har sannelig begått en forferdelig ugjerning.»  71  Mannen sa: «Sa jeg ikke at du ikke ville klare å være tålmodig sammen med meg?»  72 Mosa sa: «Ikke vær hard mot meg på grunn av forglemmelsen min, og ikke vær streng mot meg.» 73  Deretter gikk de videre helt til de møtte en gutt som mannen drepte. Mosa utbrøt: «Har du drept en uskyldig person uten at han har drept noen? Sannelig har du begått en forferdelig handling.»  74  Mannen svarte: «Sa ikke jeg at du ikke ville klare å være tålmodig sammen med meg?»  75  Mosa sa: «Ikke ta meg med videre hvis jeg stiller flere spørsmål heretter. Da vil du være fullt berettiget.» 76 Deretter gikk de to videre helt til de kom til en landsby hvor de ba folk om mat. Men landsbybeboerne nektet å vise dem gjestfrihet. I landsbyen så de en mur som holdt på å falle, og mannen reparerte den. Mosa sa: «Hvis du ville kunne du ha tatt betalt for dette.» 77 Mannen svarte: «Nå skilles våre veier. Nå skal jeg forklare deg sannheten bak hendelsene som du ikke klarte å være tålmodig om.  78 Når det gjelder båten så tilhørte den noen fattige mennesker som jobbet på elven. Jeg ønsket å skade den fordi området lengre frem tilhørte en konge som beslagla alle båter med makt. 79 Når det gjelder gutten var hans foreldre troende mennesker, og vi visste at han ville plage dem med overtredelser og vantro. 80 Vi ønsket at deres Herre skulle gi dem et mer oppriktig og ømhjertet barn i stedet. 81 Når det gjelder muren tilhørte den to foreldreløse gutter i landsbyen. Under muren lå det en skatt som tilhørte dem. Deres far var en rettferdig mann og din Herre ønsket at de skulle ta ut skatten sin som en nåde fra Ham når de ble voksne. Jeg gjorde ikke noe av dette av min egen vilje. Dette er sannheten bak hendelsene som du ikke klarte å være tålmodig med.» 19 82 (Muhammad) De spør deg om Zulqarnain. Si: «Jeg skal fortelle dere om ham.» 83  Sannelig ga Vi ham makt på jorda, og forsynte ham med alle slags ressurser. 84 Han la ut på vei (vestover), 85 helt til han nådde stedet der solen gikk ned.20 Der så han solen gå ned i mørkt gjørmete vann21 og i nærheten møtte han et folk. Vi sa: «Zulqarnain, du har makten til å straffe dem eller til å behandle dem med vennlighet.» 86 Han (Zulqarnain) sa: «Vi kommer til å straffe den som begår urett. Deretter skal han sendes tilbake til sin Herre som vil straffe ham enda hardere. 87 Men den som tror og handler rettvist vil få en god belønning, og vi kommer til å gi ham lette befalinger.» 88 Så la han ut på (en annen) vei, 89 helt til han nådde stedet der solen står opp.22 Han så solen stå opp over et folk, og Vi hadde ikke gitt dem ly mot sola. 90 Slik var tilstanden til disse menneskene, og Vi vet alt om ham (Zulqarnain). 91 Så la han ut på (enda en) vei, 92  helt til han nådde et sted mellom to fjell. Ved fjellene møtte han et folk som nesten ikke forsto hva han sa. 93  De sa: «Zulqarnain, Jadjoodj og Madjoodj23 sprer ufred i landet. Kan vi betale deg for at du bygger en barriere mellom oss og dem?» 94 Han svarte: «Det min Herre har gitt meg er tilstrekkelig, men hjelp meg med deres arbeidskraft og jeg skal sette opp en barriere mellom dere. 95 Hent jernbarrer.» Etter at han hadde fylt opp mellom de to fjellsidene, sa han: «(Tenn en ild og) bruk blåsebelg.» Da den ble (rød som) ild, sa han: «Hent smeltet kobber som jeg kan helle over den.»  96 Nå kunne Jadjoodj og Madjoodj verken klatre over, eller trenge gjennom den. 97 Zulqarnain sa: «Dette er en nåde fra min Herre. Men når tiden for min Herres løfte kommer, vil Han jevne den med jorden. Min Herres løfte blir alltid oppfylt.» 98  Og på den dagen24 skal Vi la dem vugge som bølger mot hverandre, og trompeten skal blåses. Så skal Vi samle dem alle sammen. 99 Det vil være dagen da Vi skal bringe helvete fremfor de vantro  100  hvis øyne var blitt blinde for Min formaning, og som ikke var villige til å høre. 101  Tror de vantro at de kan ta Mine tjenere som sine beskyttere istedenfor Meg? Sannelig har Vi forberedt Helvete som bosted for slike vantro. 102 Si (Muhammad): «Skal Vi fortelle dere hvem som vil være de største taperne med hensyn til sine handlinger?  103 Det er de hvis anstrengelser i denne verden gikk tapt mens de trodde de gjorde alt rett. 104  Det er de som nektet å tro på sin Herres åpenbaringer og at de skal møte Ham. Dermed har alle deres gjerninger gått til spille, og Vi skal ikke tillegge dem noe vekt på gjenoppstandelsens dag. 105 Helvete er gjengjeldelse for at de nektet å tro og gjorde narr av Mine åpenbaringer og Mine budbringere. 106 Men for de som trodde og gjorde gode gjerninger skal Paradisets hager være bosted;  107 der skal de bo for alltid, og aldri ønske å flytte ifra. 108 Si: «Hvis havet hadde vært blekk for å skrive Herrens ord, ville det utvilsomt ha vært uttømt før Herrens ord hadde tatt slutt, og det ville ikke ha vært tilstrekkelig om Vi så hadde lagt til like mye igjen.» 109  Si (Muhammad): «Jeg er bare et menneske som dere. Jeg har fått åpenbaringen om at deres Herre er den eneste Gud. Enhver som håper å møte sin Herre, må gjøre gode handlinger og ikke sidestille noen ved sin Herre i tilbedelse.» 110

سُوۡرَةُ الکهف

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

اَ لۡحَمۡدُ لِلّٰهِ الَّذِىۡۤ اَنۡزَلَ عَلٰى عَبۡدِهِ الۡكِتٰبَ وَلَمۡ يَجۡعَلْ لَّهٗ عِوَجًا؄  ؕ‏ 1 قَيِّمًا لِّيُنۡذِرَ بَاۡسًا شَدِيۡدًا مِّنۡ لَّدُنۡهُ وَيُبَشِّرَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ الَّذِيۡنَ يَعۡمَلُوۡنَ الصّٰلِحٰتِ اَنَّ لَهُمۡ اَجۡرًا حَسَنًا ۙ‏ 2 مّٰكِثِيۡنَ فِيۡهِ اَبَدًا ۙ‏  3   وَّيُنۡذِرَ الَّذِيۡنَ قَالُوا اتَّخَذَ اللّٰهُ وَلَدًا‏ 4 مَا لَهُمۡ بِهٖ مِنۡ عِلۡمٍ وَّلَا لِاٰبَآٮِٕهِمۡ‌ؕ كَبُرَتۡ كَلِمَةً تَخۡرُجُ مِنۡ اَفۡوَاهِهِمۡ‌ؕ اِنۡ يَّقُوۡلُوۡنَ اِلَّا كَذِبًا‏ 5    فَلَعَلَّكَ بَاخِعٌ نَّـفۡسَكَ عَلٰٓى اٰثَارِهِمۡ اِنۡ لَّمۡ يُؤۡمِنُوۡا بِهٰذَا الۡحَـدِيۡثِ اَسَفًا‏ 6   اِنَّا جَعَلۡنَا مَا عَلَى الۡاَرۡضِ زِيۡنَةً لَّهَا لِنَبۡلُوَهُمۡ اَ يُّهُمۡ اَحۡسَنُ عَمَلًا 7 وَاِنَّا لَجٰعِلُوۡنَ مَا عَلَيۡهَا صَعِيۡدًا جُرُزًا ؕ‏ 8  اَمۡ حَسِبۡتَ اَنَّ اَصۡحٰبَ الۡـكَهۡفِ وَالرَّقِيۡمِۙ كَانُوۡا مِنۡ اٰيٰتِنَا عَجَبًا‏ 9   اِذۡ اَوَى الۡفِتۡيَةُ اِلَى الۡـكَهۡفِ فَقَالُوۡا رَبَّنَاۤ اٰتِنَا مِنۡ لَّدُنۡكَ رَحۡمَةً وَّهَيِّئۡ لَـنَا مِنۡ اَمۡرِنَا رَشَدًا‏ 10 فَضَرَبۡنَا عَلٰٓى اٰذَانِهِمۡ فِى الۡـكَهۡفِ سِنِيۡنَ عَدَدًا ۙ‏ 11   ثُمَّ بَعَثۡنٰهُمۡ لِنَعۡلَمَ اَىُّ الۡحِزۡبَيۡنِ اَحۡصٰى لِمَا لَبِثُوۡۤا اَمَدًا‏ 12   نَحۡنُ نَقُصُّ عَلَيۡكَ نَبَاَهُمۡ بِالۡحَـقِّ‌ؕ اِنَّهُمۡ فِتۡيَةٌ اٰمَنُوۡا بِرَبِّهِمۡ وَزِدۡنٰهُمۡ هُدًى‌ۖ‏ 13   وَّرَبَطۡنَا عَلٰى قُلُوۡبِهِمۡ اِذۡ قَامُوۡا فَقَالُوۡا رَبُّنَا رَبُّ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ لَنۡ نَّدۡعُوَا۫ مِنۡ دُوۡنِهٖۤ اِلٰهًـا‌ لَّـقَدۡ قُلۡنَاۤ اِذًا شَطَطًا‏ 14   هٰٓؤُلَاۤءِ قَوۡمُنَا اتَّخَذُوۡا مِنۡ دُوۡنِهٖۤ اٰلِهَةً‌ ؕ لَوۡ لَا يَاۡتُوۡنَ عَلَيۡهِمۡ بِسُلۡطٰنٍۢ بَيِّنٍ‌ ؕ فَمَنۡ اَظۡلَمُ مِمَّنِ افۡتَـرٰى عَلَى اللّٰهِ كَذِبًا ؕ‏ 15   وَاِذِ اعۡتَزَلۡـتُمُوۡهُمۡ وَمَا يَعۡبُدُوۡنَ اِلَّا اللّٰهَ فَاۡوٗۤا اِلَى الۡـكَهۡفِ يَنۡشُرۡ لَـكُمۡ رَبُّكُمۡ مِّنۡ رَّحۡمَتِهٖ وَيُهَيِّئۡ لَـكُمۡ مِّنۡ اَمۡرِكُمۡ مِّرۡفَقًا‏ 16   وَتَرَى الشَّمۡسَ اِذَا طَلَعَتۡ تَّزٰوَرُ عَنۡ كَهۡفِهِمۡ ذَاتَ الۡيَمِيۡنِ وَاِذَا غَرَبَتۡ تَّقۡرِضُهُمۡ ذَاتَ الشِّمَالِ وَهُمۡ فِىۡ فَجۡوَةٍ مِّنۡهُ‌ ؕ ذٰ لِكَ مِنۡ اٰيٰتِ اللّٰهِ‌ ؕ مَنۡ يَّهۡدِ اللّٰهُ فَهُوَ الۡمُهۡتَدِ ‌ۚ وَمَنۡ يُّضۡلِلۡ فَلَنۡ تَجِدَ لَهٗ وَلِيًّا مُّرۡشِدًا‏ 17   وَ تَحۡسَبُهُمۡ اَيۡقَاظًا وَّهُمۡ رُقُوۡدٌ ‌‌ۖ وَنُـقَلِّبُهُمۡ ذَاتَ الۡيَمِيۡنِ وَ ذَاتَ الشِّمَالِ‌‌ ۖ وَكَلۡبُهُمۡ بَاسِطٌ ذِرَاعَيۡهِ بِالۡوَصِيۡدِ‌ ؕ لَوِ اطَّلَعۡتَ عَلَيۡهِمۡ لَوَلَّيۡتَ مِنۡهُمۡ فِرَارًا وَّلَمُلِئۡتَ مِنۡهُمۡ رُعۡبًا‏ 18 وَكَذٰلِكَ بَعَثۡنٰهُمۡ لِيَتَسَآءَلُوۡا بَيۡنَهُمۡ‌ ؕ قَالَ قَآٮِٕلٌ مِّنۡهُمۡ كَمۡ لَبِثۡتُمۡ ؕ قَالُوۡا لَبِثۡنَا يَوۡمًا اَوۡ بَعۡضَ يَوۡمٍ‌ ؕ قَالُوۡا رَبُّكُمۡ اَعۡلَمُ بِمَا لَبِثۡتُمۡ ؕ فَابۡعَثُوۡۤا اَحَدَكُمۡ بِوَرِقِكُمۡ هٰذِهٖۤ اِلَى الۡمَدِيۡنَةِ فَلۡيَنۡظُرۡ اَيُّهَاۤ اَزۡكٰى طَعَامًا فَلۡيَاۡتِكُمۡ بِرِزۡقٍ مِّنۡهُ وَلۡيَتَلَطَّفۡ وَلَا يُشۡعِرَنَّ بِكُمۡ اَحَدًا‏ 19   اِنَّهُمۡ اِنۡ يَّظۡهَرُوۡا عَلَيۡكُمۡ يَرۡجُمُوۡكُمۡ اَوۡ يُعِيۡدُوۡكُمۡ فِىۡ مِلَّتِهِمۡ وَلَنۡ تُفۡلِحُوۡۤا اِذًا اَبَدًا‏ 20   وَكَذٰلِكَ اَعۡثَرۡنَا عَلَيۡهِمۡ لِيَـعۡلَمُوۡۤا اَنَّ وَعۡدَ اللّٰهِ حَقٌّ وَّاَنَّ السَّاعَةَ لَا رَيۡبَ فِيۡهَا ‌ۚ اِذۡ يَتَـنَازَعُوۡنَ بَيۡنَهُمۡ اَمۡرَهُمۡ‌ فَقَالُوۡا ابۡنُوۡا عَلَيۡهِمۡ بُنۡيَانًـا ‌ ؕ رَبُّهُمۡ اَعۡلَمُ بِهِمۡ‌ؕ قَالَ الَّذِيۡنَ غَلَبُوۡا عَلٰٓى اَمۡرِهِمۡ لَـنَـتَّخِذَنَّ عَلَيۡهِمۡ مَّسۡجِدًا‏ 21   سَيَـقُوۡلُوۡنَ ثَلٰثَةٌ رَّابِعُهُمۡ كَلۡبُهُمۡ‌ۚ وَيَقُوۡلُوۡنَ خَمۡسَةٌ سَادِسُهُمۡ كَلۡبُهُمۡ رَجۡمًۢا بِالۡغَيۡبِ‌ۚ وَيَقُوۡلُوۡنَ سَبۡعَةٌ وَّثَامِنُهُمۡ كَلۡبُهُمۡ‌ؕ قُلْ رَّبِّىۡۤ اَعۡلَمُ بِعِدَّتِهِمۡ مَّا يَعۡلَمُهُمۡ اِلَّا قَلِيۡلٌ  فَلَا تُمَارِ فِيۡهِمۡ اِلَّا مِرَآءً ظَاهِرًا وَّلَا تَسۡتَفۡتِ فِيۡهِمۡ مِّنۡهُمۡ اَحَدًا‏ 22 وَلَا تَقُوۡلَنَّ لِشَاىۡءٍ اِنِّىۡ فَاعِلٌ ذٰ لِكَ غَدًا ۙ‏ 23   اِلَّاۤ اَنۡ يَّشَآءَ اللّٰهُ‌ وَاذۡكُرْ رَّبَّكَ اِذَا نَسِيۡتَ وَقُلۡ عَسٰٓى اَنۡ يَّهۡدِيَنِ رَبِّىۡ لِاَقۡرَبَ مِنۡ هٰذَا رَشَدًا‏ 24   وَلَبِثُوۡا فِىۡ كَهۡفِهِمۡ ثَلٰثَ مِائَةٍ سِنِيۡنَ وَازۡدَادُوۡا تِسۡعًا‏ 25   قُلِ اللّٰهُ اَعۡلَمُ بِمَا لَبِثُوۡا‌ ۚ لَهٗ غَيۡبُ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ‌ ؕ اَبۡصِرۡ بِهٖ وَاَسۡمِعۡ‌ ؕ مَا لَهُمۡ مِّنۡ دُوۡنِهٖ مِنۡ وَّلِىٍّ  وَّلَا يُشۡرِكُ فِىۡ حُكۡمِهٖۤ اَحَدًا‏ 26   وَاتۡلُ مَاۤ اُوۡحِىَ اِلَيۡكَ مِنۡ كِتَابِ رَبِّكَ ‌ؕ لَا مُبَدِّلَ لِكَلِمٰتِهٖ‌ ۚ وَلَنۡ تَجِدَ مِنۡ دُوۡنِهٖ مُلۡتَحَدًا‏ 27   وَاصۡبِرۡ نَـفۡسَكَ مَعَ الَّذِيۡنَ يَدۡعُوۡنَ رَبَّهُمۡ بِالۡغَدٰوةِ وَالۡعَشِىِّ يُرِيۡدُوۡنَ وَجۡهَهٗ‌ وَلَا تَعۡدُ عَيۡنٰكَ عَنۡهُمۡ‌ ۚ تُرِيۡدُ زِيۡنَةَ الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا‌ ۚ وَ لَا تُطِعۡ مَنۡ اَغۡفَلۡنَا قَلۡبَهٗ عَنۡ ذِكۡرِنَا وَاتَّبَعَ هَوٰٮهُ وَكَانَ اَمۡرُهٗ فُرُطًا‏ 28   وَقُلِ الۡحَـقُّ مِنۡ رَّبِّكُمۡ‌ فَمَنۡ شَآءَ فَلۡيُؤۡمِنۡ وَّمَنۡ شَآءَ فَلۡيَكۡفُرۡ ‌ۙاِنَّاۤ اَعۡتَدۡنَا لِلظّٰلِمِيۡنَ نَارًا ۙ اَحَاطَ بِهِمۡ سُرَادِقُهَا‌ ؕ وَاِنۡ يَّسۡتَغِيۡثُوۡا يُغَاثُوۡا بِمَآءٍ كَالۡمُهۡلِ يَشۡوِى الۡوُجُوۡهَ‌ؕ بِئۡسَ الشَّرَابُ وَسَآءَتۡ مُرۡتَفَقًا‏ 29  اِنَّ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ اِنَّا لَا نُضِيۡعُ اَجۡرَ مَنۡ اَحۡسَنَ عَمَلًا‌ ۚ‏ 30   اُولٰۤٮِٕكَ لَهُمۡ جَنّٰتُ عَدۡنٍ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهِمُ الۡاَنۡهٰرُ يُحَلَّوۡنَ فِيۡهَا مِنۡ اَسَاوِرَ مِنۡ ذَهَبٍ وَّ يَلۡبَسُوۡنَ ثِيَابًا خُضۡرًا مِّنۡ سُنۡدُسٍ وَّاِسۡتَبۡرَقٍ مُّتَّكِــِٕيۡنَ فِيۡهَا عَلَى الۡاَرَآٮِٕكِ‌ؕ نِعۡمَ الثَّوَابُ ؕ وَحَسُنَتۡ مُرۡتَفَقًا‏ 31   وَاضۡرِبۡ لَهُمۡ مَّثَلًا رَّجُلَيۡنِ جَعَلۡنَا لِاَحَدِهِمَا جَنَّتَيۡنِ مِنۡ اَعۡنَابٍ وَّحَفَفۡنٰهُمَا بِنَخۡلٍ وَّجَعَلۡنَا بَيۡنَهُمَا زَرۡعًا ؕ‏ 32 كِلۡتَا الۡجَـنَّتَيۡنِ اٰتَتۡ اُكُلَهَا وَلَمۡ تَظۡلِمۡ مِّنۡهُ شَيۡــًٔـا‌ ۙ وَّفَجَّرۡنَا خِلٰـلَهُمَا نَهَرًا ۙ‏ 33   وَكَانَ لَهٗ ثَمَرٌ‌ ۚ فَقَالَ لِصَاحِبِهٖ وَهُوَ يُحَاوِرُهٗۤ اَنَا اَكۡثَرُ مِنۡكَ مَالًا وَّاَعَزُّ نَفَرًا‏ 34   وَدَخَلَ جَنَّتَهٗ وَهُوَ ظَالِمٌ لِّنَفۡسِهٖ‌ ۚ قَالَ مَاۤ اَظُنُّ اَنۡ تَبِيۡدَ هٰذِهٖۤ اَبَدًا ۙ‏ 35   وَّمَاۤ اَظُنُّ السَّاعَةَ قَآٮِٕمَةً  ۙ وَّلَٮِٕنۡ رُّدِدْتُّ اِلٰى رَبِّىۡ لَاَجِدَنَّ خَيۡرًا مِّنۡهَا مُنۡقَلَبًا‏ 36   قَالَ لَهٗ صَاحِبُهٗ وَهُوَ يُحَاوِرُهٗۤ اَكَفَرۡتَ بِالَّذِىۡ خَلَقَكَ مِنۡ تُرَابٍ ثُمَّ مِنۡ نُّـطۡفَةٍ ثُمَّ سَوّٰٮكَ رَجُلًاؕ‏ 37   لّٰـكِنَّا۟ هُوَ اللّٰهُ رَبِّىۡ وَلَاۤ اُشۡرِكُ بِرَبِّىۡۤ اَحَدًا 38 ‏   وَلَوۡلَاۤ اِذۡ دَخَلۡتَ جَنَّتَكَ قُلۡتَ مَا شَآءَ اللّٰهُ ۙ لَا قُوَّةَ اِلَّا بِاللّٰهِ‌ ۚ اِنۡ تَرَنِ اَنَا اَقَلَّ مِنۡكَ مَالًا وَّوَلَدًا‌ ۚ‏ 39   فَعَسٰى رَبِّىۡۤ اَنۡ يُّؤۡتِيَنِ خَيۡرًا مِّنۡ جَنَّتِكَ وَيُرۡسِلَ عَلَيۡهَا حُسۡبَانًا مِّنَ السَّمَآءِ فَتُصۡبِحَ صَعِيۡدًا زَلَـقًا ۙ‏ 40   اَوۡ يُصۡبِحَ مَآؤُهَا غَوۡرًا فَلَنۡ تَسۡتَطِيۡعَ لَهٗ طَلَبًا‏ 41   وَاُحِيۡطَ بِثَمَرِهٖ فَاَصۡبَحَ يُقَلِّبُ كَفَّيۡهِ عَلَىٰ مَاۤ اَنۡفَقَ فِيۡهَا وَهِىَ خَاوِيَةٌ عَلٰى عُرُوۡشِهَا وَيَقُوۡلُ يٰلَيۡتَنِىۡ لَمۡ اُشۡرِكۡ بِرَبِّىۡۤ اَحَدًا‏ 42   وَلَمۡ تَكُنۡ لَّهٗ فِئَةٌ يَّـنۡصُرُوۡنَهٗ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ وَمَا كَانَ مُنۡتَصِرًا ؕ‏ 43   هُنَالِكَ الۡوَلَايَةُ لِلّٰهِ الۡحَـقِّ‌ؕ هُوَ خَيۡرٌ ثَوَابًا وَّخَيۡرٌ عُقۡبًا‏ 44   وَاضۡرِبۡ لَهُمۡ مَّثَلَ الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا كَمَآءٍ اَنۡزَلۡنٰهُ مِنَ السَّمَآءِ فَاخۡتَلَطَ بِهٖ نَبَاتُ الۡاَرۡضِ فَاَصۡبَحَ هَشِيۡمًا تَذۡرُوۡهُ الرِّيٰحُ‌ ؕ وَكَانَ اللّٰهُ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ مُّقۡتَدِرًا‏ 45   اَلۡمَالُ وَ الۡبَـنُوۡنَ زِيۡنَةُ الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا‌ ۚ وَالۡبٰقِيٰتُ الصّٰلِحٰتُ خَيۡرٌ عِنۡدَ رَبِّكَ ثَوَابًا وَّخَيۡرٌ اَمَلًا‏ 46   وَيَوۡمَ نُسَيِّرُ الۡجِبَالَ و تَرَى الۡاَرۡضَ بَارِزَةً  ۙ وَّحَشَرۡنٰهُمۡ فَلَمۡ نُغَادِرۡ مِنۡهُمۡ اَحَدًا‌ ۚ‏  47  وَعُرِضُوۡا عَلٰى رَبِّكَ صَفًّا ؕ لَقَدۡ جِئۡتُمُوۡنَا كَمَا خَلَقۡنٰكُمۡ اَوَّلَ مَرَّةٍ ۢ  بَلۡ زَعَمۡتُمۡ اَ لَّنۡ نَّجۡعَلَ لَـكُمۡ مَّوۡعِدًا‏ 48   وَوُضِعَ الۡكِتٰبُ فَتَرَى الۡمُجۡرِمِيۡنَ مُشۡفِقِيۡنَ مِمَّا فِيۡهِ وَ يَقُوۡلُوۡنَ يٰوَيۡلَـتَـنَا مَالِ هٰذَا الۡـكِتٰبِ لَا يُغَادِرُ صَغِيۡرَةً وَّلَا كَبِيۡرَةً اِلَّاۤ اَحۡصٰٮهَا‌ ۚ وَوَجَدُوۡا مَا عَمِلُوۡا حَاضِرًا‌ ؕ وَ لَا يَظۡلِمُ رَبُّكَ اَحَدًا‏ 49   وَاِذۡ قُلۡنَا لِلۡمَلٰۤٮِٕكَةِ اسۡجُدُوۡا لِاٰدَمَ فَسَجَدُوۡۤا اِلَّاۤ اِبۡلِيۡسَؕ كَانَ مِنَ الۡجِنِّ فَفَسَقَ عَنۡ اَمۡرِ رَبِّهٖؕ اَفَتَـتَّخِذُوۡنَهٗ وَذُرِّيَّتَهٗۤ اَوۡلِيَآءَ مِنۡ دُوۡنِىۡ وَهُمۡ لَـكُمۡ عَدُوٌّ ؕ بِئۡسَ لِلظّٰلِمِيۡنَ بَدَلًا‏ 50   مَّاۤ اَشۡهَدْتُّهُمۡ خَلۡقَ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ وَلَا خَلۡقَ اَنۡفُسِهِمۡ وَمَا كُنۡتُ مُتَّخِذَ الۡمُضِلِّيۡنَ عَضُدًا‏ 51   وَيَوۡمَ يَقُوۡلُ نَادُوۡا شُرَكَآءِىَ الَّذِيۡنَ زَعَمۡتُمۡ فَدَعَوۡهُمۡ فَلَمۡ يَسۡتَجِيۡبُوۡا لَهُمۡ وَجَعَلۡنَا بَيۡنَهُمۡ مَّوۡبِقًا‏ 52   وَرَاَ الۡمُجۡرِمُوۡنَ النَّارَ فَظَنُّوۡۤا اَنَّهُمۡ مُّوَاقِعُوۡهَا وَ لَمۡ يَجِدُوۡا عَنۡهَا مَصۡرِفًا‏ 53   وَلَقَدۡ صَرَّفۡنَا فِىۡ هٰذَا الۡقُرۡاٰنِ لِلنَّاسِ مِنۡ كُلِّ مَثَلٍ‌ ؕ وَكَانَ الۡاِنۡسَانُ اَكۡثَرَ شَىۡءٍ جَدَلًا‏ 54   وَمَا مَنَعَ النَّاسَ اَنۡ يُّؤۡمِنُوۡۤا اِذۡ جَآءَهُمُ الۡهُدٰى وَيَسۡتَغۡفِرُوۡا رَبَّهُمۡ اِلَّاۤ اَنۡ تَاۡتِيَهُمۡ سُنَّةُ الۡاَوَّلِيۡنَ اَوۡ يَاۡتِيَهُمُ الۡعَذَابُ قُبُلًا‏ 55   وَمَا نُرۡسِلُ الۡمُرۡسَلِيۡنَ اِلَّا مُبَشِّرِيۡنَ وَمُنۡذِرِيۡنَ‌ ۚ وَيُجَادِلُ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا بِالۡبَاطِلِ لِـيُدۡحِضُوۡا بِهِ الۡحَـقَّ‌ وَاتَّخَذُوۡۤا اٰيٰتِىۡ وَمَاۤ اُنۡذِرُوۡا هُزُوًا‏ 56   وَمَنۡ اَظۡلَمُ مِمَّنۡ ذُكِّرَ بِاٰيٰتِ رَبِّهٖ فَاَعۡرَضَ عَنۡهَا وَنَسِىَ مَا قَدَّمَتۡ يَدٰهُ‌ ؕ اِنَّا جَعَلۡنَا عَلٰى قُلُوۡبِهِمۡ اَكِنَّةً اَنۡ يَّفۡقَهُوۡهُ وَفِىۡۤ اٰذَانِهِمۡ وَقۡرًا‌ ؕ وَاِنۡ تَدۡعُهُمۡ اِلَى الۡهُدٰى فَلَنۡ يَّهۡتَدُوۡۤا اِذًا اَبَدًا‏ 57   وَرَبُّكَ الۡغَفُوۡرُ ذُوۡ الرَّحۡمَةِ‌ ؕ لَوۡ يُؤَاخِذُهُمۡ بِمَا كَسَبُوۡا لَعَجَّلَ لَهُمُ الۡعَذَابَ‌ ؕ بَلْ لَّهُمۡ مَّوۡعِدٌ لَّنۡ يَّجِدُوۡا مِنۡ دُوۡنِهٖ مَوۡٮِٕلًا‏ 58   وَتِلۡكَ الۡقُرٰٓى اَهۡلَكۡنٰهُمۡ لَمَّا ظَلَمُوۡا وَجَعَلۡنَا لِمَهۡلِكِهِمۡ مَّوۡعِدًا‏ 59  وَاِذۡ قَالَ مُوۡسٰى لِفَتٰٮهُ لَاۤ اَبۡرَحُ حَتّٰۤى اَبۡلُغَ مَجۡمَعَ الۡبَحۡرَيۡنِ اَوۡ اَمۡضِىَ حُقُبًا‏ 60   فَلَمَّا بَلَغَا مَجۡمَعَ بَيۡنِهِمَا نَسِيَا حُوۡتَهُمَا فَاتَّخَذَ سَبِيۡلَهٗ فِى الۡبَحۡرِ سَرَبًا‏ 61   فَلَمَّا جَاوَزَا قَالَ لِفَتٰٮهُ اٰتِنَا غَدَآءَنَا لَقَدۡ لَقِيۡنَا مِنۡ سَفَرِنَا هٰذَا نَصَبًا‏ 62   قَالَ اَرَءَيۡتَ اِذۡ اَوَيۡنَاۤ اِلَى الصَّخۡرَةِ فَاِنِّىۡ نَسِيۡتُ الۡحُوۡتَ وَ مَاۤ اَنۡسٰٮنِيۡهُ اِلَّا الشَّيۡطٰنُ اَنۡ اَذۡكُرَهٗ‌ ‌ۚ وَاتَّخَذَ سَبِيۡلَهٗ فِىۡ الۡبَحۡر‌ِ ‌ۖ عَجَبًا‏ 63   قَالَ ذٰ لِكَ مَا كُنَّا نَبۡغِ ‌‌ۖ  فَارۡتَدَّا عَلٰٓى اٰثَارِهِمَا قَصَصًا ۙ‏ 64   فَوَجَدَا عَبۡدًا مِّنۡ عِبَادِنَاۤ اٰتَيۡنٰهُ رَحۡمَةً مِّنۡ عِنۡدِنَا وَعَلَّمۡنٰهُ مِنۡ لَّدُنَّا عِلۡمًا 65 ‏  قَالَ لَهٗ مُوۡسٰى هَلۡ اَتَّبِعُكَ عَلٰٓى اَنۡ تُعَلِّمَنِ مِمَّا عُلِّمۡتَ رُشۡدًا 66 ‏   قَالَ اِنَّكَ لَنۡ تَسۡتَطِيۡعَ مَعِىَ صَبۡرًا‏ 67   وَكَيۡفَ تَصۡبِرُ عَلٰى مَا لَمۡ تُحِطۡ بِهٖ خُبۡرًا‏ 68  قَالَ سَتَجِدُنِىۡۤ اِنۡ شَآءَ اللّٰهُ صَابِرًا وَّلَاۤ اَعۡصِىۡ لَكَ اَمۡرًا‏ 69   قَالَ فَاِنِ اتَّبَعۡتَنِىۡ فَلَا تَسۡـَٔـلۡنِىۡ عَنۡ شَىۡءٍ حَتّٰٓى اُحۡدِثَ لَـكَ مِنۡهُ ذِكۡرًا‏ 70  فَانْطَلَقَا حَتّٰۤى اِذَا رَكِبَا فِى السَّفِيۡنَةِ خَرَقَهَا‌ ؕ قَالَ اَخَرَقۡتَهَا لِتُغۡرِقَ اَهۡلَهَا‌ ۚ لَقَدۡ جِئۡتَ شَيۡــًٔـا اِمۡرًا‏ 71   قَالَ اَلَمۡ اَقُلۡ اِنَّكَ لَنۡ تَسۡتَطِيۡعَ مَعِىَ صَبۡرًا 72 ‏   قَالَ لَا تُؤَاخِذۡنِىۡ بِمَا نَسِيۡتُ وَلَا تُرۡهِقۡنِىۡ مِنۡ اَمۡرِىۡ عُسۡرًا‏ 73   فَانْطَلَقَاحَتّٰۤى اِذَا لَقِيَا غُلٰمًا فَقَتَلَهٗ ۙ قَالَ اَقَتَلۡتَ نَـفۡسًا زَكِيَّةً ۢ بِغَيۡرِ نَـفۡسٍ ؕ لَـقَدۡ جِئۡتَ شَيۡــًٔـا نُّـكۡرًا‏ 74   قَالَ اَ لَمۡ اَ قُلْ لَّكَ اِنَّكَ لَنۡ تَسۡتَطِيۡعَ مَعِىَ صَبۡرًا 75 ‏  قَالَ اِنۡ سَاَ لۡـتُكَ عَنۡ شَىۡءٍۢ بَعۡدَهَا فَلَا تُصٰحِبۡنِىۡ‌ ۚ قَدۡ بَلَـغۡتَ مِنۡ لَّدُنِّىۡ عُذۡرًا‏ 76   فَانْطَلَقَا حَتّٰۤى اِذَاۤ اَتَيَاۤ اَهۡلَ قَرۡيَةِ  ۨاسۡتَطۡعَمَاۤ اَهۡلَهَا فَاَبَوۡا اَنۡ يُّضَيِّفُوۡهُمَا فَوَجَدَا فِيۡهَا جِدَارًا يُّرِيۡدُ اَنۡ يَّـنۡقَضَّ فَاَقَامَهٗ‌ ؕ قَالَ لَوۡ شِئۡتَ لَـتَّخَذۡتَ عَلَيۡهِ اَجۡرًا‏ 77   قَالَ هٰذَا فِرَاقُ بَيۡنِىۡ وَبَيۡنِكَ‌‌ ۚ سَاُنَـبِّئُكَ بِتَاۡوِيۡلِ مَا لَمۡ تَسۡتَطِعْ عَّلَيۡهِ صَبۡرًا‏ 78   اَمَّا السَّفِيۡنَةُ فَكَانَتۡ لِمَسٰكِيۡنَ يَعۡمَلُوۡنَ فِى الۡبَحۡرِ فَاَرَدْتُّ اَنۡ اَعِيۡبَهَا وَكَانَ وَرَآءَهُمۡ مَّلِكٌ يَّاۡخُذُ كُلَّ سَفِيۡنَةٍ غَصۡبًا‏ 79 وَاَمَّا الۡغُلٰمُ فَكَانَ اَبَوٰهُ مُؤۡمِنَيۡنِ فَخَشِيۡنَاۤ اَنۡ يُّرۡهِقَهُمَا طُغۡيَانًا وَّكُفۡرًا‌ۚ‏ 80 فَاَرَدۡنَاۤ اَنۡ يُّبۡدِلَهُمَا رَبُّهُمَا خَيۡرًا مِّنۡهُ زَكٰوةً وَّاَقۡرَبَ رُحۡمًا 81    وَاَمَّا الۡجِدَارُ فَكَانَ لِغُلٰمَيۡنِ يَتِيۡمَيۡنِ فِى الۡمَدِيۡنَةِ وَكَانَ تَحۡتَهٗ كَنۡزٌ لَّهُمَا وَكَانَ اَبُوۡهُمَا صَالِحًـا ۚ فَاَرَادَ رَبُّكَ اَنۡ يَّبۡلُغَاۤ اَشُدَّهُمَا وَيَسۡتَخۡرِجَا كَنۡزَهُمَا ۖ  رَحۡمَةً مِّنۡ رَّبِّكَ‌‌ ۚ وَمَا فَعَلۡتُهٗ عَنۡ اَمۡرِىۡ‌ ؕ ذٰ لِكَ تَاۡوِيۡلُ مَا لَمۡ تَسۡطِعْ عَّلَيۡهِ صَبۡرًا ؕ 82 ‏ وَيَسۡـــَٔلُوۡنَكَ عَنۡ ذِى الۡقَرۡنَيۡنِ‌ ؕ قُلۡ سَاَ تۡلُوۡا عَلَيۡكُمۡ مِّنۡهُ ذِكۡرًا ؕ‏ 83   اِنَّا مَكَّنَّا لَهٗ فِى الۡاَرۡضِ وَاٰتَيۡنٰهُ مِنۡ كُلِّ شَىۡءٍ سَبَبًا ۙ‏ 84   فَاَ تۡبَعَ سَبَبًا‏ 85   حَتّٰٓى اِذَا بَلَغَ مَغۡرِبَ الشَّمۡسِ وَجَدَهَا تَغۡرُبُ فِىۡ عَيۡنٍ حَمِئَةٍ وَّوَجَدَ عِنۡدَهَا قَوۡمًا ؕ ‌قُلۡنَا يٰذَا الۡقَرۡنَيۡنِ اِمَّاۤ اَنۡ تُعَذِّبَ وَاِمَّاۤ اَنۡ تَتَّخِذَ فِيۡهِمۡ حُسۡنًا‏ 86  قَالَ اَمَّا مَنۡ ظَلَمَ فَسَوۡفَ نُعَذِّبُهٗ ثُمَّ يُرَدُّ اِلٰى رَبِّهٖ فَيُعَذِّبُهٗ عَذَابًا نُّكۡرًا‏ 87  وَاَمَّا مَنۡ اٰمَنَ وَعَمِلَ صَالِحًـا فَلَهٗ جَزَآءَ  ۨالۡحُسۡنٰى‌ ۚ وَسَنَقُوۡلُ لَهٗ مِنۡ اَمۡرِنَا يُسۡرًا ؕ‏ 88   ثُمَّ اَتۡبَعَ سَبَبًا 89 حَتّٰٓى اِذَابَلَغَ مَطۡلِعَ الشَّمۡسِ وَجَدَهَا تَطۡلُعُ عَلٰى قَوۡمٍ لَّمۡ نَجۡعَلْ لَّهُمۡ مِّنۡ دُوۡنِهَا سِتۡرًا ۙ‏ 90 ‏ كَذٰلِكَؕ وَقَدۡ اَحَطۡنَا بِمَا لَدَيۡهِ خُبۡرًا 91 ‏ ثُمَّ اَتۡبَعَ سَبَبًا‏ 92   حَتّٰٓى اِذَا بَلَغَ بَيۡنَ السَّدَّيۡنِ وَجَدَ مِنۡ دُوۡنِهِمَا قَوۡمًا ۙ لَّا يَكَادُوۡنَ يَفۡقَهُوۡنَ قَوۡلًا‏ 93   قَالُوۡا يٰذَا الۡقَرۡنَيۡنِ اِنَّ يَاۡجُوۡجَ وَمَاۡجُوۡجَ مُفۡسِدُوۡنَ فِى الۡاَرۡضِ فَهَلۡ نَجۡعَلُ لَكَ خَرۡجًا عَلٰٓى اَنۡ تَجۡعَلَ بَيۡنَـنَا وَبَيۡنَهُمۡ سَدًّا‏ 94 قَالَ مَا مَكَّنِّىۡ فِيۡهِ رَبِّىۡ خَيۡرٌ فَاَعِيۡنُوۡنِىۡ بِقُوَّةٍ اَجۡعَلۡ بَيۡنَكُمۡ وَبَيۡنَهُمۡ رَدۡمًا ۙ‏ 95    اٰتُوۡنِىۡ زُبَرَ الۡحَدِيۡدِ‌ ؕ حَتّٰٓى اِذَا سَاوٰى بَيۡنَ الصَّدَفَيۡنِ قَالَ انْـفُخُوۡا‌ ؕ حَتّٰٓى اِذَا جَعَلَهٗ نَارًا ۙ قَالَ اٰتُوۡنِىۡۤ اُفۡرِغۡ عَلَيۡهِ قِطۡرًا ؕ‏ 96   فَمَا اسۡطَاعُوۡۤا اَنۡ يَّظۡهَرُوۡهُ وَمَا اسۡتَطَاعُوۡا لَهٗ نَـقۡبًا‏ 97  قَالَ هٰذَا رَحۡمَةٌ مِّنۡ رَّبِّىۡ‌ ۚ فَاِذَا جَآءَ وَعۡدُ رَبِّىۡ جَعَلَهٗ دَكَّآءَ‌ ۚ وَكَانَ وَعۡدُ رَبِّىۡ حَقًّا ؕ‏ 98 وَتَرَكۡنَا بَعۡضَهُمۡ يَوۡمَٮِٕذٍ يَّمُوۡجُ فِىۡ بَعۡضٍ‌ وَّنُفِخَ فِى الصُّوۡرِ فَجَمَعۡنٰهُمۡ جَمۡعًا ۙ‏ 99  وَّعَرَضۡنَا جَهَـنَّمَ يَوۡمَٮِٕذٍ لِّـلۡكٰفِرِيۡنَ عَرۡضَا ۙ‏ 100 اۨلَّذِيۡنَ كَانَتۡ اَعۡيُنُهُمۡ فِىۡ غِطَآءٍ عَنۡ ذِكۡرِىۡ وَكَانُوۡا لَا يَسۡتَطِيۡعُوۡنَ سَمۡعًا‏ 101 اَفَحَسِبَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡۤا اَنۡ يَّتَّخِذُوۡا عِبَادِىۡ مِنۡ دُوۡنِىۡۤ اَوۡلِيَآءَ‌ ؕ اِنَّاۤ اَعۡتَدۡنَا جَهَـنَّمَ لِلۡكٰفِرِيۡنَ نُزُلًا‏ 102  قُلۡ هَلۡ نُـنَبِّئُكُمۡ بِالۡاَخۡسَرِيۡنَ اَعۡمَالًا ؕ‏ 103 اَ لَّذِيۡنَ ضَلَّ سَعۡيُهُمۡ فِى الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا وَهُمۡ يَحۡسَبُوۡنَ اَنَّهُمۡ يُحۡسِنُوۡنَ صُنۡعًا‏ 104 اُولٰۤٮِٕكَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا بِاٰيٰتِ رَبِّهِمۡ وَلِقَآٮِٕهٖ فَحَبِطَتۡ اَعۡمَالُهُمۡ فَلَا نُقِيۡمُ لَهُمۡ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ وَزۡنًـا‏ 105  ذٰلِكَ جَزَآؤُهُمۡ جَهَنَّمُ بِمَا كَفَرُوۡا وَاتَّخَذُوۡۤا اٰيٰتِىۡ وَرُسُلِىۡ هُزُوًا‏ 106  اِنَّ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ كَانَتۡ لَهُمۡ جَنّٰتُ الۡفِرۡدَوۡسِ نُزُلًا ۙ‏ 107  خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَا لَا يَـبۡغُوۡنَ عَنۡهَا حِوَلًا‏ 108  قُلْ لَّوۡ كَانَ الۡبَحۡرُ مِدَادًا لِّـكَلِمٰتِ رَبِّىۡ لَـنَفِدَ الۡبَحۡرُ قَبۡلَ اَنۡ تَـنۡفَدَ كَلِمٰتُ رَبِّىۡ وَلَوۡ جِئۡنَا بِمِثۡلِهٖ مَدَدًا‏ 109 قُلۡ اِنَّمَاۤ اَنَا بَشَرٌ مِّثۡلُكُمۡ يُوۡحٰٓى اِلَىَّ اَنَّمَاۤ اِلٰهُكُمۡ اِلٰـهٌ وَّاحِدٌ‌  ۚ فَمَنۡ كَانَ يَرۡجُوۡالِقَآءَ رَبِّهٖ فَلۡيَـعۡمَلۡ عَمَلًا صَالِحًـاوَّلَايُشۡرِكۡ بِعِبَادَةِ رَبِّهٖۤ اَحَدًا‏ 110

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx