Fotnoter til Al-Hadj
Surah 22 · fra Abul A'ala Maududis Tafhim-ul-Qur'an
Vers 15
1: Det er mange forskjellige tolkninger av dette verset. Her refereres til en som tror, men er på grensen. Det forklares at han kan gjøre hva som helst for å forandre Allahs avgjørelser, men han vil se at ingenting kan lykkes. Dette er naturligvis en metafor og ikke en bokstavelig beskrivelse.
↩ Tilbake til vers 15
Vers 19
2: Antall grupper som strides om Allah er mange. Dette verset deler disse gruppene i to kategorier. Den ene består av de som aksepterer profetenes lære og innehar riktig holdning når det gjelder å tjene Allah. Den andre gruppen består av de som ikke aksepterer profetenes lære, forkaster sannheten og omfavner mistro.
↩ Tilbake til vers 19
Vers 25
3: Her refereres det til at de ikke-troende som forhindret Profetenﷺ og hans følge fra å utføre den store pilegrimsreisen (hadj) og den lille pilegrimsreisen (umrah).
↩ Tilbake til vers 25
Vers 30
4: Denne setningen peker på to ting; den første er at kamelene, som de ikke-troende hadde erklært for å være hellige og dermed ulovlige å slakte av forskjellige grunner (ref. 5:103), ikke er hellige i islam, og dermed lovlig for muslimer å slakte. Den andre er at selv om det er forbudt å drive jakt under ihram-tilstand så er det ikke forbudt å slakte dyr for å spise. Ihram er en tilstand av rituell renhet under pilegrimsreise.
↩ Tilbake til vers 30
Vers 31
5: Ordet himmelen i dette verset er en metafor for den naturlige tilstanden et menneske er i når det ikke tjener noen andre enn Allah. I motsatt tilfelle, når en person omfavner andre doktriner, faller han fra den naturlige tilstanden og havner i følgende to situasjoner: A. Vedkommende blir tilbøyelig til å bli misledet av andre krefter som i dette verset representeres av fugler. De går løs på ham for å dra ham etter seg. B. Den andre situasjon er at vedkommende rives mellom sine egne lyster, følelser og fantasier. Dette er sammenlignet med vinden som feier ham frem og tilbake.
↩ Tilbake til vers 31
Vers 33
6: Offerdyr er et av Allahs symboler. Arabere hadde en oppfatning om at man ikke skulle ri på offerdyret, ikke bruke det til transport og heller ikke drikke dets melk mens man var på pilegrimsferden. Dette verset tillater bruken av offerdyret etter behov helt til de kommer frem til Allahs hus.
↩ Tilbake til vers 33
Vers 34
7: Dette verset stadfester to grunnleggende sannheter. Den første er at ofring alltid har vært en del av tilbedelse i alle guddommelige lover. Den andre sannheten er at det som teller er at ofring kun skal være for Allahs skyld. Detaljene rundt når, hvor og hvordan ofringen skal finne sted er mindre viktige. Mens detaljer rundt ofring har variert gjennom tid, land og samfunn, har fellesnevneren alltid vært hensikten bak ofringen, og ofringens ånd.
↩ Tilbake til vers 34
Vers 36
8: Her presiseres det at Allahs navn skal påkalles når dyrene blir slaktet.
9: Utrykket «når de faller på sine sider» betyr at dyrene er ferdigslaktet og døde.
↩ Tilbake til vers 36
9: Utrykket «når de faller på sine sider» betyr at dyrene er ferdigslaktet og døde.
Vers 37
10: Her presiseres det at mennesker må anerkjenne Allahs storhet og herredømme i all oppriktighet, og det må reflekteres i våre handlinger. Her finner vi igjen henvisningen til hensikten med den rituelle slaktingen av dyr. Ofring er gjort obligatorisk for at en skal vise takknemlighet overfor Allah for at han har skapt og underlagt dyrene for menneskene. Det skal også minne menneskene på at det er i virkeligheten Allah som kontrollerer disse dyrene, og ikke mennesket.
↩ Tilbake til vers 37
Vers 39
11: Denne surahen inneholder det aller første verset som gir muslimer tillatelse til å kjempe for å forsvare seg. Dette verset gir kun tillatelse, mens senere ble muslimene beordret til å kjempe i slike tilfeller.
↩ Tilbake til vers 39
Vers 40
12: Det blir gjentatt gang på gang i Koranen at de som kaller mennesker til monoteismen og strever for å fremme rettferdighet i stedet for urettferdighet, er Allahs hjelpere.
↩ Tilbake til vers 40
Vers 47
13: Det er meningsløst å tro at konsekvensene av å adlyde eller nekte å adlyde Allahs befalinger, kan bli opplevd eller observert umiddelbart. Hvis et folk er advart om at en bestemt atferd vil være katastrofal, vil det på samme måte være meningsløst for dem å svare at de har hatt denne atferden i mange år uten at de er rammet av noen katastrofe. Det går ikke dager, måneder eller år, men århundrer før konsekvenser av folkets handlinger kommer frem.
↩ Tilbake til vers 47
Vers 67
14: Allah sendte tilbedelsesmåter gjennom sine tidligere profeter, og på samme måte har Allah sendt en tilbedelsesmåte gjennom profeten Muhammadﷺ. Her blir mennesker fortalt at man ikke skal strides om dette, og at Allah skal dømme mellom de uenighetene man har.
↩ Tilbake til vers 67