SURAH-INTRODUKSJON
7. Al-Araf (Høydene)
Åpenbaringssted: Mekka
Åpenbaringsrekkefølge: 39
Antall vers: 206
7. Al-Araf (Høydene)
Åpenbaringssted: Mekka
Åpenbaringsrekkefølge: 39
Antall vers: 206
Navn
Denne surah'en får navnet sitt fra vers 46, der ordet araf forekommer.
Denne surah'en får navnet sitt fra vers 46, der ordet araf forekommer.
Perioden for åpenbaring Innholdet i denne surah'en, og måten advarslene i den er fremsatt, påviser tydelig at perioden for åpenbaringen av surah Al-Araf er omtrent den samme som for Al-An-am. Det vil si, det siste leveåret til Profeten(fvmh) i Mekka. Men det kan ikke stadfestes nøyaktig hvilke av disse to surah'ene som ble åpenbart først. Siden begge har den samme historiske bakgrunnen, bør leseren beholde den samme oppfatningen som i foranledningen til Al-An-am.
Emne
Det prinsipielle temaet til denne surah'en, “invitasjon til det Guddommelige budskapet sendt ned til Muhammad (fred være med ham)”, er fremsatt som en advarsel. Dette fordi Budbringeren (fvmh) hadde tilbrakt lang tid på å advare folk i Mekka, uten å ha noen større innvirkning på dem. De hadde vendt det døve øret til hans budskap og blitt så hardnakkede og antagonistiske at Budbringeren (fvmh) skulle bli befalt å forlate dem og rette sin oppmerksomhet mot andre mennesker. Dette er grunnen til at de blir strengt oppfordret til å akseptere budskapet, men samtidig advares de i sterkeste ordlag om konsekvensene av de gale holdningene tidligere tiders folk hadde mot sine budbringere. Den siste delen av denne henvendelsen retter seg mot Bokens folk, som Profeten (fvmh) skulle komme i kontakt med etter å ha forlatt Mekka. Dette betydde at tiden for emigrasjon kom nærmere, og “invitasjonen” skulle nå utvides til menneskeheten generelt og ikke lenger begrenses spesifikt til hans eget folk, slik som tidligere. Under åpenbaringens henvendelse til jødene har konsekvensene av deres hyklerske opptreden ovenfor sine profeter også blitt poengtert i klartekst. De bekjente sin tro til profeten Moses (fred være med ham), men i praksis motsatte de seg hans lære, var ulydige mot ham og tilba falskhet. Som en følge av dette ble de påført forsmedelse og vanære.
Det prinsipielle temaet til denne surah'en, “invitasjon til det Guddommelige budskapet sendt ned til Muhammad (fred være med ham)”, er fremsatt som en advarsel. Dette fordi Budbringeren (fvmh) hadde tilbrakt lang tid på å advare folk i Mekka, uten å ha noen større innvirkning på dem. De hadde vendt det døve øret til hans budskap og blitt så hardnakkede og antagonistiske at Budbringeren (fvmh) skulle bli befalt å forlate dem og rette sin oppmerksomhet mot andre mennesker. Dette er grunnen til at de blir strengt oppfordret til å akseptere budskapet, men samtidig advares de i sterkeste ordlag om konsekvensene av de gale holdningene tidligere tiders folk hadde mot sine budbringere. Den siste delen av denne henvendelsen retter seg mot Bokens folk, som Profeten (fvmh) skulle komme i kontakt med etter å ha forlatt Mekka. Dette betydde at tiden for emigrasjon kom nærmere, og “invitasjonen” skulle nå utvides til menneskeheten generelt og ikke lenger begrenses spesifikt til hans eget folk, slik som tidligere. Under åpenbaringens henvendelse til jødene har konsekvensene av deres hyklerske opptreden ovenfor sine profeter også blitt poengtert i klartekst. De bekjente sin tro til profeten Moses (fred være med ham), men i praksis motsatte de seg hans lære, var ulydige mot ham og tilba falskhet. Som en følge av dette ble de påført forsmedelse og vanære.
Mot slutten av surah'en gis det instruksjoner til Profeten (fvmh og hans følgesvenner om å formidle islam med visdom. Blant det viktigste er at de skal vise tålmodighet og være tilbakeholdne dersom de blir utsatt for provokasjoner fra sine motstandere. Først og fremst blir de advart mot å la en stressende situasjon lede dem mot feilgrep som skader deres sak.