Al Araf

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Alif-Lám-Mím-Sád. 1 Dette er en Bok som er blitt åpenbart til deg; (Muhammad!) La ikke ditt hjerte bli tynget av dette¹ – slik at du med denne (Boken) kan advare (de ikke-troende) og formane de troende. 2 Mennesker! Følg det som er blitt sendt dere fra deres Herre, og følg ingen andre enn Ham. Men dere lar dere sjelden formane. 3 Hvor mange byer har Vi ødelagt (på grunn av deres opprør)! Vår straff kom uventet over dem om natten, eller da de hvilte middag. 4 Og da Vår straff kom over dem, kunne de ikke si annet enn: “Vi har sannelig syndet.” 5 Vi skal stille til regnskap alle som Vi har sendt Våre budbringere til. Vi skal også spørre budbringerne (i hvilken grad de overleverte budskapet, og hvordan folk tok det imot). 6  Så skal Vi med viten fortelle dem (alle deres gjerninger), for Vi var aldri fraværende. 7 Veiingen (av menneskenes gjerninger) på Den dagen vil være Den sanne veiingen.² De, hvis vektskåler er tunge, vil være suksessfulle. 8 Og de, hvis vektskåler er lette, vil være fortapte, for det er de som har vært urettferdige mot Våre befalinger. 9  Vi satte dere på jorden, utrustet dere med myndighet, og sørget for deres levebrød. Likevel viser dere liten takknemlighet. 10 Vi påbegynte deres skapelse, og så formet Vi dere, og så sa Vi til englene: “Falle ned på deres ansikter for Adam.” Alle falt ned på sine ansikter, unntatt Iblis (Satan), som ikke sluttet seg til de som falt ned på sine ansikter.³ 11 Gud sa: “Hva hindret deg i å falle ned på ditt ansikt da Jeg befalte deg å gjøre det?” Han sa: “Jeg er bedre enn ham. Du skapte meg av ild, og ham av leire.” 12 Gud sa: “Kom deg ned herfra! Det passer seg ikke for deg å være hovmodig her. Du skal være blant de ydmyke.”⁴ 13 Satan sa: “Gi meg frist til den dagen de skal gjenoppstå.” 14 Gud svarte: “Du får fristen.” 15  Satan sa: “Siden Du har fått meg på villspor, skal også jeg legge meg i bakhold for de som er på Din rette vei. 16 Så vil jeg angripe dem forfra og bakfra, og fra høyre og venstre, og Du vil ikke finne de fleste av dem takknemlige (til Deg).” 17 Gud sa: “Gå herifra! - foraktet og ustøtt. Jeg skal fylle helvete med deg, og alle som følger deg. 18 Adam! Lev du og din ektemake i paradiset. Spis hva dere vil (av dens frukter), hvor enn dere vil, men gå ikke nær dette treet, ellers vil dere bli slike som gjør galt.” 19 Men Satan fristet dem slik at han synliggjorde noe som hadde vært skjult for dem, deres nakenhet. Han sa: “Deres Herre har forbudt dere å nærme dere dette treet for å forhindre dere fra å bli engler, eller udødelige.” 20 Og han sverget til dem begge: “Sannelig vil jeg dere vel.” 21 Slik forførte Satan dem begge^4.1 ved svik. Og da de smakte på (frukten fra) treet, ble deres nakenhet synlig for dem. Begge begynte så å dekke seg til med løv fra Haven. Og deres Herre spurte dem: “Forbød Jeg dere ikke å gå nær dette treet, og advarte Jeg dere ikke om at Satan var deres åpenbare fiende?” 22 Begge brøt ut: “(Vår) Herre! Vi har syndet mot oss selv. Hvis Du ikke tilgir oss og ikke viser oss nåde, vil vi sannelig være blant taperne.”⁵ 23 Gud sa: “Gå ned; dere er hverandres fiender (mennesker og Satan). På jorden skal dere bo for en fastsatt tid, og der vil dere finne deres levebrød.” ^5.1 24 “Der skal dere leve, og der skal dere dø, og derfra skal dere til slutt bli brakt frem.” 25 Barn av Adam! Vi har gitt dere klær for å dekke deres nakenhet, og som beskyttelse og pryd for deres kropper. Men den beste bekledningen er gudfryktighet. Dette er et av Guds tegn, kanskje vil folk ta lærdom av dette. 26 Barn av Adam! La ikke Satan bedra dere slik som han bedro deres (første) foreldre ut av paradiset, da han kledde av dem deres uskyld, for å synliggjøre for dem deres nakenhet. Han og hans medhjelpere ser dere fra et sted der dere ikke kan se dem. Vi har latt disse djevlene bli formyndere til dem som ikke tror. 27 Og når slike folk begår en skammelig handling, sier de: “Vi fant våre forfedre gjøre det samme, og Gud har befalt oss å gjøre dette.”⁶ Si: “Gud påbyr aldri en skammelig handling. Tillegger dere Gud det dere ikke vet noe om?” 28 Si til dem (Muhammad): “Min Herre pålegger rettferdighet, og at dere retter dere mot Ham i tilbedelsen i riktig retning, og ber kun til Ham med oppriktighet. Dere skal bli skapt igjen, slik som dere er blitt skapt nå. 29 Han har ledet noen på Den rette vei, og noen har gått vill fordi de tok djevlene, i stedet for Gud, som ledere. Og de tror at de er på Den rette vei.” 30 Barn av Adam! Bruk anstendig klesdrakt når dere ber,⁷ og spis og drikk, men sløs ikke. Gud liker ikke de som går over grensene. 31 Si: “Hvem har forbudt dere bekledning som Gud har skapt for Sine skapninger, eller de rene ting som Gud har skjenket?” Si: “Disse er for nytelse til de troende i denne verden, og skal være utelukkende for dem på gjenoppstandelsens dag.” Slik forklarer Vi Våre vers tydelig for de som har kunnskap. 32 Si til dem (Muhammad): “Min Herre har forbudt følgende: uanstendige handlinger, (både) i det skjulte og i det åpne; alle typer av synd⁸; urett overtredelse⁹; å sidestille andre med Gud, noe Han ikke har tillatt; og at dere tillegger Gud det dere ikke vet noe om.” 33 Enhver nasjon har en bestemt tidsfrist; når deres tid har kommet, kan de verken utsette den, eller fremskynde den. 34 Barn av Adam! Hvis budbringere kommer til dere, fra blant dere selv, og resiterer til dere Mine vers; da skal de som skyr unna ulydighet og forbedrer seg, ikke ha noe å frykte, ei heller skal de sørge. 35 Og de som benekter Våre vers, og vender seg vekk fra dem i arroganse, de skal bli helvetes borgere, og der skal de forbli. 36 Hvem er mer urettferdig enn den som tilskriver Gud selvoppdiktet løgn, eller fornekter Hans vers? De vil få sin andel¹⁰ ut ifra det som er foreskrevet dem. Dette inntil Våre utsendte engler kommer til dem for å ta deres sjeler. De (englene) vil spørre: “Hvor er nå de guddommene som dere påkalte istedenfor Gud?” De (urettferdige) vil svare: “De har forsvunnet og forlatt oss.” Og de vil vitne mot seg selv at de nektet å tro. 37 Gud vil si: “Tre inn i ilden, i selskapet med grupper av mennesker og djinner^10.1 som levde før dere.” Hver gang en ny gruppe trer inn, vil den forbanne den gruppen som gikk før den. Når alle er samlet der, vil hver av dem si om sine forgjengere: “Vår Herre! Disse villedet oss, så gi dem den dobbelte av ildens straff." Han vil si: “Hver og en vil få dobbel straff; dog dere vet det ikke.”_¹¹ 38 Så vil de foregående av dem si til de etterfølgende: “Dere var på ingen måte bedre enn oss; smak dermed denne straffen for deres gjerninger.” 39 Sannelig vil ikke portene til himmelen åpne seg for de som fornektet Våre vers og vendte seg bort fra dem i arroganse. For disse er det like umulig å komme til paradiset som det er for en kamel å passere gjennom et nåløye. Slik gjengjelder Vi de skyldige. 40 Helvete skal være deres seng, og helvete skal også være deres tildekke. Slik belønner Vi de som handler urett. 41 Men de som tror og gjør gode gjerninger – Vi legger ikke større byrde på dem enn det de er i stand til å bære – de fortjener paradiset, og der skal de være i all evighet. 42 Og Vi skal rense deres hjerter for all bitterhet og nag (mot hverandre), og bekker skal renne under dem. De vil si: “Æret være Gud, som har ledet oss til dette. Vi kunne ikke ha funnet veien, hvis ikke Gud hadde veiledet oss. Sannelig brakte vår Herres Budbringer sannhet.” Da vil de høre en stemme: “Dette er paradiset som dere har arvet som en belønning for deres gode gjerninger.” 43 Menneskene i paradiset vil rope til menneskene i helvete: “Vi har funnet alle vår Herres løfter til oss å være sanne. Har dere også funnet deres Herres løfter å være sanne?” “Ja”, vil de svare. En opproper blant dem skal rope: “Guds forbannelse være over forbryterne, 44 de som forhindret andre fra Guds vei og forsøkte å gjøre den kronglete, og nektet å tro på det hinsidige.” 45 Mellom de to gruppene vil det være en barriere, og på høydene vil det være mennesker som gjenkjenner alle ved deres spesielle kjennetegn. De vil rope til menneskene i paradiset: “Fred være med dere.” Disse vil ikke ha fått adgang til paradiset enda, men vil ha forhåpninger om det.¹² 46 Når de vender blikket ned til menneskene i helvete vil de si; “Vår Herre! Send oss ikke blant disse forbryterne!” 47  Menneskene på høydene vil gjenkjenne noen fremstående mennesker (i helvete) ved deres kjennetegn og rope til dem: “Verken deres store grupper, de store eiendeler dere samlet eller deres stolthet, har vært til nytte for dere i dag. 48 Er ikke disse (menneskene i paradiset), de samme menneskene som dere sverget på at Gud ikke ville vise barmhjertighet?” Til disse er det blitt sagt: “Gå inn i paradiset. Dere skal verken ha frykt eller sorg.” 49 Ildens folk kommer til å rope til de som er i paradiset: “Øs vann over oss eller kast til oss noe av det Gud har gitt dere.” De vil svare: “Gud har forbudt begge deler for de som har fornektet sannheten, 50 som har gjort sin religion til lek og underholdning, og som er blitt forledet av livet i denne verden.” (Gud vil si:) I dag skal Vi glemme dem på samme måte som de glemte møtet med Oss på denne dagen, og (de) fortsatte å fornekte Våre åpenbaringer. 51 Sannelig har Vi bragt til dem en Bok med et innhold som Vi frembragte med kunnskap; en veiledning og en nåde for de som tror. 52 Venter de på oppfyllelsen av dens (Bokens) advarsler? På dagen da advarselen oppfylles, vil de som benektet den si: “Vår Herres budbringere brakte virkelig sannheten. Har vi nå noen talsmenn, som kan tale vår sak? Eller kan vi bli sendt tilbake til livet, slik at vi kan handle annerledes enn det vi gjorde før?” De har tapt alt, og deres oppdiktede løgner har sveket dem. 53 Deres Herre er sannelig ingen annen enn Gud, som skapte himlene og jorden i løpet av seks dager¹³, og så tok Han plass på Sin trone¹⁴. Han får nattens mørke til å senke seg over dagen, og dagen til å følge (hurtig etter) natten; Han skapte solen, månen og stjernene, alle underlagt Hans befaling¹⁵. Vær oppmerksom! Han er Herre over skapelsen, og Hans er styringsmakten. Velsignet er Gud¹⁶, universenes Herre! 54 Påkall din Herre med ydmykhet og i det skjulte. Sannelig liker Han ikke overtredere. 55 Og ikke skap uro på jorden etter at det har blitt opprettet orden,¹⁷ og påkall Ham med frykt og lengsel. Sannelig er Guds nåde nær de som gjør godt. 56 Det er Han som sender vindene som glade budskap i forkant av sin barmhjertighet. Og når de har ført frem en sky, driver Vi den over livløst tørt land, så sender Vi ned regn fra den og frembringer frukter av alle slag. Slik lar Vi det døde gjenoppstå, slik at dere kan lære. 57 Når det gjelder den gode jorden, kommer vekstene frem i overflod ved dens Herres befaling. Men fra den dårlige jorden, kommer det bare frem dårlige vekster. Slik fremstiller Vi Våre tegn på forskjellige måter for takknemlige mennesker. 58 Sannelig sendte vi Noah til sitt folk,¹⁸ og han sa: “Mitt folk! Tjen Gud, dere har ingen gud utenom Ham. Sannelig frykter jeg en grusom straff for dere på den fryktelige dag.” 59 De fremstående blant hans folk svarte: “Vi ser at du åpenbart tar feil.” 60 Noah sa: “Mitt folk! Jeg tar ikke feil, men jeg er en Budbringer fra universenes Herre. 61 Jeg formidler dere min Herres budskap, gir dere pålitelige råd, og jeg har fått vite av Gud det dere ikke vet. 62 Er dere forundret over at en påminnelse fra deres Herre har kommet gjennom en mann blant dere selv; for at han skal kunne advare dere, slik at dere skal kunne unngå det onde og bli vist nåde? 63 Men de beskyldte ham for løgn. Til slutt reddet Vi Noah og de som var med ham i arken, og druknet de som hadde avvist Våre åpenbaringer. De var sannelig et forblindet folk. 64 Og til folket Ad sendte Vi deres bror Hod.¹⁹ Han sa: “Mitt folk! Tjen Gud, dere har ingen annen gud enn Ham. Vil dere da ikke avstå fra onde handlinger?” 65 De ikke-troende blant lederne av hans folk sa: “Sannelig ser vi at du har mistet forstanden og (vi) betrakter deg som en løgner.” 66 Han svarte: “Mitt folk! Jeg har ikke mistet forstanden. Jeg er en Budbringer fra universenes Herre. 67 Jeg bringer dere min Herres budskap, og gir dere pålitelige råd. 68 Er dere forundret over at en påminnelse fra deres Herre har kommet gjennom en mann blant dere selv; for at han skal kunne advare dere? Husk at deres Herre gjorde dere til arvtagere etter Noahs folk, og økte deres makt. Husk Guds vidunderlige gavmildhet²⁰; slik at dere kan oppnå suksess.” 69 De sa: “Har du kommet til oss for at vi skal dyrke Gud alene, og svikte alle som våre forfedre har dyrket? La så straffen, som du har truet oss med, ramme oss, hvis du er sannferdig.” 70 Hod advarte dem: “Sannelig har Guds mishag og vrede kommet over dere. Vil dere krangle med meg om navn som dere og deres forfedre har oppdiktet,²¹ uten Guds godkjennelse? Vent (da), og jeg skal vente sammen med dere.” 71 Så reddet Vi Hod og hans følgesvenner med Vår nåde, og utryddet de som fornektet Våre tegn og ikke ville tro. 72 Til Thamud sendte vi deres bror Salih.²² Han sa til dem: “Mitt folk! Tjen Gud, dere har ingen annen gud enn Ham. Det har sannelig kommet et klart bevis til dere fra deres Herre. Denne hunn-kamelen til Gud er et guddommelig tegn til dere.²³ La henne så få være i fred for å beite på Guds jord, og rør henne ikke med onde hensikter, for da vil en pinefull straff ramme dere. 73 Og husk da Han gjorde dere til Ads etterfølgere og ga dere makt på jorden. Dere bygger slott på dens sletter og hugger ut boliger i dens fjell. Husk derfor Guds vidunderlige gavmildhet, og skap ikke uro på jorden.” 74 De hovmodige lederne blant hans folk sa til de troende blant de undertrykte: “Vet dere med sikkerhet at Salih er Guds sendebud?” De svarte: “Sannelig tror vi på budskapet som er blitt sendt med ham.” 75 De hovmodige sa: “Sannelig fornekter vi det dere tror på.” 76 Så drepte de kamelen og var ulydige mot sin Herres befaling,²⁴ og sa: “Salih! La straffen som du truet oss med komme over oss, om du virkelig er en Budbringer (fra Gud).” 77 De ble så rammet av en fryktelig katastrofe, slik at de ble liggende utstrakte (livløse) i sine hjem. 78 Salih sa, mens han forlot deres landsby: “Mitt folk! Jeg overbragte dere min Herres budskap og ga dere gode råd. Men dere liker ikke de som vil dere vel.” 79 Vi sendte også Lot²⁵ (som Guds Budbringer) til sitt folk, og husk da han sa til dem: “Innser dere at dere begår en uanstendighet som intet annet folk i verden har begått før dere? 80 Dere går i begjær til menn i stedet for kvinner. Sannelig er dere et folk som overskrider alle grenser.” 81 Deres eneste svar var: “Driv dem ut av byen, for de later som om de er rene (for synd).” 82 Da reddet Vi Lot og hans familie, unntatt hans hustru, som var av de gjenværende. 83 Og Vi lot det regne (steiner) over dem.²⁶ Se hva slutten ble for disse synderne! 84 Og til Madian²⁷ sendte Vi deres bror Shoaib. Han sa: “Mitt folk! Tilbe Gud. Dere har ingen annen gud enn Ham. Klar veiledning er kommet til dere fra deres Herre. Så vær rettferdig når det gjelder vekt og mål, og snyt ikke folk for deres eiendeler. Og skap ikke uro på jorden, etter at den er blitt satt i orden. Dette er til deres eget beste, om dere virkelig er troende.²⁸ 85 Og legg dere ikke i bakhold over alt (i livet), for å skremme og hindre troende fra Guds vei, og ikke gjør veien kronglete for dem. Husk da dere var få, så gjorde Han dere tallrike, og husk hvordan slutten ble for de som skapte ugagn. 86 Og hvis det er noen blant dere som tror på budskapet som jeg er blitt sendt med, mens andre ikke tror, vær tålmodig til Gud dømmer mellom oss. Han er Den beste til å dømme.” 87 De hovmodige lederne av hans folk sa til ham: “Shoaib! Vi skal sannelig bannlyse deg og dine trosfeller fra vår by, med mindre dere vender tilbake til vår tro.” Shoaib svarte: “Hva! Selv om vi avskyr det (deres tro)? 88 Vi ville være skyldige i å tilskrive en løgn mot Gud, hvis vi vender tilbake til deres tro etter at Gud har reddet oss fra den. Det er heller ikke mulig for oss å vende tilbake, med mindre Gud, Vår Herre, vil det. Og vår Herre har kunnskap om alt. Vi stoler på Gud. Vår Herre! Døm rettferdig mellom oss og vårt folk, for Du gir Den beste dommen.” 89 De ikke-troende lederne av hans folk sa: “Hvis dere følger Shoaib, vil dere bli fullstendig ruinert.”²⁹ 90 Deretter ble de rammet av en fryktelig katastrofe, og de ble liggende (livløse) i sine hjem. 91 De som anklaget Shoaib for løgn - det ble som om at de aldri hadde levd der. De som hadde anklaget Shoaib for løgn, ble fortapt. 92 Shoaib forlot så sitt folk og sa: “Mitt folk! Sannelig formidlet jeg min Herres budskap til dere, og ga dere oppriktige råd. Hvordan kan jeg da sørge over et folk som nektet å godta sannheten?” 93 Vi har aldri sendt en profet til et sted uten først å ha utsatt dets folk for motgang og nød, slik at de kunne bli ydmyke. 94  Deretter endret vi deres nød til fremgang, slik at de ble velstående og sa: “Våre forfedre opplevde også gode og dårlige tider.” Så rammet Vi dem plutselig (med Vår straff), før de ante det.³⁰ 95 Hadde folket i de byene trodd og vært gudfryktige, ville Vi sannelig åpnet for dem velsignelser fra himlene og jorden. Men de fornektet (sine profeter), og Vi rammet dem for deres gjerninger. 96 Føler folket i disse byene seg sikre på at Vår straff ikke vil ramme dem om natten mens de sover? 97 Eller føler de seg sikre på at Vår straff ikke vil ramme dem på dagtid, mens de er opptatt med sine fornøyelser? 98 Føler de seg fryktløse overfor Guds plan? Bare de som er dømt til fortapelse føler seg fryktløse overfor Guds plan.³¹ 99 Har de, som arver jorden etter de tidligere generasjoner, ikke lært at om Vi vil, kan Vi straffe (også) dem for deres synder? (Men de tar ikke lærdom av historien) Så Vi forsegler deres hjerter slik at de ikke hører. 100 Til de samfunnene hvis historier Vi forteller dere, kom deres budbringere med klare tegn. Men de ville ikke tro på det som de hadde avvist før. Slik forsegler Gud hjertene til de som fornekter sannheten. 101 Hos de fleste av dem fant Vi ingen troskap mot den inngåtte pakten, men snarere fant Vi de fleste av dem som overtredere. 102 Etter dem sendte Vi Moses med Vårt budskap til farao³² og lederne av hans folk. Men også de behandlet Våre tegn med urett. Se hva som hendte med de som skapte ugagn! 103 Moses sa: “Farao! Jeg er Budbringer fra universenes Herre. 104  Det påhviler meg ikke å si annet enn sannheten om Gud. Jeg er kommet til dere med et klart bevis fra deres Herre om profetskap. La nå Israels barn bli med meg.” 105 Farao sa: “Hvis du har med deg et tegn, så vis det, om du er sannferdig!” 106 Så kastet Moses sin stav, og den forvandlet seg med det samme til en slange. 107 Så trakk han frem sin hånd, og den var skinnende foran alle tilskuerne. 108 Til dette sa lederne av faraos folk (til hverandre): “Sannelig er denne mannen en dyktig magiker. 109 Han akter å drive dere ut av deres land.³³ Hva foreslår dere at vi skal gjøre?” 110 Så sa de (til farao): “La Moses og hans bror vente en stund, og send utsendinger til alle byene 111  for å hente enhver dyktig magiker.” 112 Magikerne kom til farao og sa: “Får vi belønning hvis vi vinner?” 113 Farao svarte: “Ja visst, og dere vil være blant de som står meg nær.” 114 Så sa de til Moses: “Skal du (først) kaste din stav, eller skal vi kaste?” 115 Moses sa: “Dere kan kaste (først).” Når de så kastet (sine staver), forhekset de tilskuernes øyne og satte dem i skrekk. De skapte fantastisk tryllekunst. 116 Så beordret Vi Moses: “Kast din stav.” Og med det samme fortærte den alle deres falskheter. 117 Slik kom sannheten frem, og alt de hadde skapt viste seg å være falskt. 118 Farao og hans følge ble beseiret og ydmyket, 119 og trollmennene falt ned på sine ansikter (i tilbedelsen for Gud), 120 mens de sa: “Vi tror på universenes Herre, 121 Herren til Moses og Aron.”³⁴ 122 Farao sa: “Hva? Tror dere på Ham, før dere har fått min tillatelse? Sannelig er dette noe dere har konspirert for å drive hovedstadens herskere fra makten. Men dere skal få se, 123 jeg skal hugge av deres hender og føtter på motsatte sider, og deretter korsfeste dere alle.” 124 De svarte: “Vi skal sannelig vende tilbake til vår Herre. 125 Vil du straffe oss, bare fordi vi trodde på vår Herres tegn da de kom til oss? Vår Herre, gi oss tålmodighet, og sørg for at vi dør som de som underkastet seg.”³⁵ 126 Lederne av faraos folk sa til han: “Vil du la Moses og hans folk være, slik at de kan spre uro i ditt land, og svikte deg og dine guder?” Farao svarte: “Vi skal drepe deres sønner og skåne deres kvinner, slik at vi forsterker vår makt over dem.”³⁶ 127 Moses sa til sitt folk: “Søk hjelp hos Gud og vær tålmodige. Jorden tilhører Gud og Han gir den til de av Sine tjenere Han velger.³⁷ Den siste seieren vil tilhøre de gudfryktige.” 128 Moses’ folk svarte: “Vi var undertrykte før du kom til oss, og vi er fremdeles undertrykte etter at du har kommet til oss.” Moses svarte: “Deres Herre vil snart tilintetgjøre deres fiende og la dere overta landet. Så vil Han se hvordan dere oppfører dere.” 129 Vi utsatte faraos folk for harde tider og dårlige avlinger, slik at de kunne komme til fornuft. 130 Men når de hadde gode tider sa de: “Dette har vi fortjent!” Og i dårlige tider tilskrev de sin elendighet til Moses og de som fulgte ham. Deres elendighet var i sannhet bestemt av Gud, men de fleste av dem visste det ikke. 131 De sa til Moses: “Uansett hvilke tegn du viser for å fortrylle oss, kommer vi ikke til å tro deg.” 132 Da sendte Vi over dem oversvømmelse, gresshopper, lus, frosker og blod. Alle disse var tydelige tegn, men de forble hovmodige. De var et syndig folk. 133 Hver gang en straff rammet dem, sa de: “Moses! Be for oss til din Herre i kraft av den høye stillingen du har fått av Ham. Hvis du får fjernet denne prøvelsen fra oss, vil vi tro på deg, og vi vil la Israels barn gå med deg.” 134 Men da Vi fjernet straffen fra dem, for en periode, en periode som allikevel skulle komme, brøt de sitt løfte med en gang. 135 Så gjengjeldte Vi med Vår straff og druknet dem i havet. Dette fordi de hadde fornektet Våre tegn og viste likegyldighet til dem. 136 Og Vi lot de som hadde vært forfulgt, arve landet som Vi hadde velsignet fra øst til vest.³⁸ Slik ble deres Herres gode løfte til Israels barn oppfylt; for de hadde holdt ut med tålmodighet. Og Vi ødela alt som farao og hans folk hadde laget og bygd. 137 Vi førte Israels barn gjennom havet. På veien videre traff de et folk som viet seg til dyrking av sine avguder. De (Israels barn) sa: “Moses, lag en gud for oss, slik som disse har.”³⁹ Moses sa: “Dere er virkelig et uvitende folk.” 138 Veien som disse folk følger vil føre dem til ødeleggelse, og all deres strev er fullstendig verdiløs. 139 Moses sa videre: “Skulle jeg finne en annen gud for dere enn Gud, når det er Han som har opphøyet dere over alle?” 140 Og husk da Vi reddet dere fra faraos folk som utsatte dere for fryktelige lidelser. De drepte deres sønner og sparte deres kvinner. Det var sannelig en stor prøvelse for dere fra deres Herre. 141 Vi tilkalte Moses for tretti dager (til Sinai-fjellet), og la til ytterligere ti (dager), før perioden fastsatt av hans Herre på førti dager var fullført. Moses sa til sin bror, Aron (før han dro): “Ta min plass blant mitt folk. Vær rettferdig, og følg ikke veien til de som skaper ugagn.” 142 Og da Moses kom til Herren som avtalt, og hans Herre talte til ham, sa han: “Min Herre! Åpenbar Deg for meg, slik at jeg kan se Deg.” Han svarte: “Du kan aldri se Meg. Men se på dette fjellet; bare hvis det forblir på sin plass, vil du være i stand til å se Meg.” Og så snart som hans Herre viste seg for fjellet, ble det knust til minste sandkorn, og Moses falt om og besvimte. Da han kom til seg selv, sa han: “All ære være Deg! Jeg vender meg til Deg i anger, og jeg er den første blant de som tror.” 143 Han sa: “Moses! Jeg har sannelig foretrukket deg fremfor alle i kraft av budskapet gitt til deg, og ved at Jeg snakker med deg. Hold derfor fast ved det Jeg har gitt deg, og vær takknemlig.” 144 Og Vi ga Moses tavlene med alle formaninger, og veiledning angående alle saker. Og Vi sa til ham: “Hold fast ved disse med all din styrke og be ditt folk følge dem etter beste mening. Jeg skal snart vise deg de ondes bosted. 145 Jeg skal vende de som oppfører seg arrogant vekk fra Mine vers. Selv om de ser alle tegn, vil de ikke tro på dem, og selv om de ser Den rette vei, vil de ikke følge den. Men hvis de ser den gale vei, vil de velge den som sin vei. Dette fordi de fornektet Våre tegn og viste likegyldighet. 146 Gjerningene til de som forkaster Våre tegn og benekter møtet med dommens dag, er forgjeves. Skal de bli belønnet med noe annet enn det som er i tråd med deres handlinger?”    147 Og i Moses’ fravær hadde hans folk laget en kalv av sine smykker som lagde en rautende lyd. Forstod de ikke at den verken kunne snakke eller gi dem veiledning? Og likevel ble den gjenstand for tilbedelse. De gjorde sannelig feil.⁴⁰ 148 Da de angret og innså at de hadde gjort feil, sa de: “Hvis vår Herre ikke viser oss nåde og tilgir oss, vil vi være blant taperne.” 149 Og da Moses kom tilbake til sitt folk, fylt av vrede og sorg, sa han: “Det er en ond vei dere har fulgt i mitt fravær. Kunne dere ikke ha ventet i tålmodighet på deres Herres befaling?” Og han kastet ned tavlene (lovene) og grep sin bror ved hans hår og dro ham til seg. Aron sa: “Min mors sønn, folket overmannet meg og var nær ved å ta mitt liv. Så la ikke fienden le av meg, og ikke regn meg blant disse urettmessige folk.” 150 Så sa Moses: “Herre, tilgi meg og min bror, og ta oss inn i Din nåde. Du er den mest Nådige av alle.” 151 (Som svar til dette sa Gud:) “Guds vrede vil med sikkerhet ramme de som dyrket kalven, og de vil bli fornedret i dette livet. Slik straffer Vi de som oppfinner løgner. 152 Men de som gjør ondt, og senere angrer og tror, de skal sannelig, etter at de har angret og blitt troende, finne sin Herre Tilgivende og Nåderik.” 153 Da sinnet til Moses hadde lagt seg, tok han opp tavlene igjen – hvis tekst besto av veiledning og nåde for de som frykter sin Herre. 154 Moses valgte ut sytti menn av sitt folk (til å følge ham) til Vårt møte.⁴¹ Da et voldsomt skjelv grep dem, sa Moses: “Min Herre, om Du hadde villet, kunne du ha ødelagt dem og meg for lenge siden. Vil Du ødelegge oss alle for det som noen vettløse blant oss gjorde? Dette er kun en prøvelse fra Deg, hvorved Du lar fare vill eller veileder de Du ønsker. Du alene er vår Beskytter. Tilgi oss og vær barmhjertig mot oss. Du er Den beste til å tilgi. 155 Foreskriv det gode for oss i denne verden og i det hinsidige, for vi har vendt oss til Deg.” Han svarte: “Jeg straffer hvem Jeg vil, men Min nåde omfavner alt. Jeg vil foreskrive nåde for de som avstår fra ulydighet, betaler almisse, og tror på Mitt budskap.” 156 (I dag er denne nåden for) De som følger denne ummi (ulærte) profeten⁴², som de finner nevnt i Toraen og i Evangeliet, han pålegger dem det som er godt og forbyr dem det som er ondt. Han gjør rene ting lovlige for dem og forbyr det som er urent. Han fjerner deres byrder, og frigjør dem fra de lenker som bandt dem.⁴³ Så de som tror på ham, støtter og hjelper ham, og følger lyset som er blitt sendt med ham, de skal være suksessrike. 157 Si (Muhammad)! “Mennesker! Jeg er Budbringer til dere alle fra Gud, hvis herredømme omfatter himlene og jorden. Det er ingen annen gud enn Ham. Det er Han som skaper liv og gir død. Så tro på Gud og på hans ummi-profet – som tror på Gud og Hans befalinger. Følg Ham, slik at dere kan bli veiledet.” 158 Blant Moses’ folk var det en gruppe som ledet andre og etablerte rettferdighet i lys av sannheten. 159 Vi delte dem i tolv stammer som hver gjorde et samfunn. Da hans folk ba Moses om vann, instruerte Vi ham: “Slå klippen med din stav.” Da sprang tolv kilder frem fra klippen og hvert samfunn valgte et drikkested for seg. Vi lot skyene skygge over dem, og Vi sendte ned til dem manna og vaktler (og sa), “spis av de rene tingene Vi har forsynt dere med.” De rammet ikke Oss, men de rammet seg selv (med det de gjorde senere). 160 Husk når det ble sagt til dem: “Bo i denne byen og spis rikelig av det dere ønsker, fall ned med deres ansikter (for Gud) ved inngangen og si: ‘Vi angrer’ (hittatun). Vi skal tilgi deres synder og gi ytterligere belønning til de som gjør godt.” 161 Men synderne blant dem byttet ordet som ble fortalt dem (hittatun), med et annet ord. Vi sendte derfor ned en straff over dem fra himmelen for deres ugjerninger. 162 Og spør Moses’ folk om byen som lå ved sjøen.⁴⁴ Om hvordan dets folk ikke overholdt sabbaten da fiskene kom til vannets overflate foran dem på sabbat-dagene, mens den ikke ville komme på de andre dagene. Slik satte Vi dem på prøve, grunnet deres ulydighet. 163  Husk når en gruppe blant dem sa: “Hvorfor advarer dere et folk som Gud skal ødelegge eller straffe hardt?” De sa: “Vi advarer dem slik at vi kan unnskylde oss overfor Herren (at vi har utført vår plikt), og i håp om at de vil være på vakt mot ulydighet.” 164 Til slutt, da de hadde gått helt bort fra formaningene som de hadde blitt minnet om, reddet vi de som forbød det onde. Og vi rammet synderne med en fryktelig straff for deres ugjerninger. 165 Og da de fortsatte å overskride alle forbud, sa Vi: ”Bli foraktede aper.”⁴⁵ 166 Og husk da deres Herre erklærte at Han til dommens dag kontinuerlig vil sette herskere over dem som vil undertrykke dem på en grusom måte. Sannelig er deres Herre rask til å straffe, og samtidig er Han Tilgivende, Nåderik. 167 Vi delte dem i mange samfunn og spredte dem utover jorden. Noen var rettferdige – andre ikke. Vi satte dem på prøve med gode tider og dårlige tider, slik at de kunne vende tilbake (til Den rette vei). 168 Etterhvert ble de etterfulgt av et (ondt) folk som arvet skriftene, men holdt seg opptatt med å skaffe seg verdslige goder, og de sa: “Vi skal nok bli tilgitt.” Og når de fikk muligheten til å skaffe seg flere (verdslige) goder, var de snare til å benytte seg av den. Inngikk de ikke Bokens pakt, om at de ikke skulle tilskrive Gud annet enn sannheten? De har lest det som står i Boken, og de vet at det hinsidiges bosted er bedre for de som er gudfryktige.⁴⁶ Vil dere ikke forstå? 169 De som holder fast ved Boken og etablerer bønnen – Vi skal ikke la belønningen til slike rettskafne mennesker gå tapt. 170 Og (husk) da Vi reiste fjellet over dem, og spredte det over dem som en paraply, og de trodde det skulle falle over dem. (Så sa Vi til dem:) “Hold fast ved Boken Vi har gitt dere, og husk det som står i Den – kanskje dere da vil bli gudfryktige.” 171 Påminn dem (profet), da deres Herre frembrakte avkom fra lendene til Adams barn, og gjorde dem til vitner over seg selv, og spurte: “Er Jeg ikke deres Herre?” “Sannelig bevitner vi at Du er vår Herre.”⁴⁷ Vi gjorde dette slik at dere på gjenoppstandelsens dag ikke kan si: “Vi var uvitende om dette.” 172 Eller at dere heller ikke kan si: “Det var våre forfedre som begynte å sidestille andre med Gud. Vi var bare etterkommere som fulgte dem. Vil Du ødelegge oss for det de urettferdige gjorde?” 173 Slik forklarer Vi Våre tegn⁴⁸ i detalj, slik at de skal vende tilbake (til Den rette vei). 174 Muhammad! Fortell dem historien om mannen som Vi hadde gitt kunnskap om Våre vers, men som vendte seg bort fra dem. Så fulgte Satan ham til han ble en av de som gikk på villspor. 175 Hadde Vi villet (det), kunne Vi ha opphøyet ham med disse åpenbaringene, men han klynget seg til det verdslige liv, og fulgte sine egne lyster. Han kan sammenlignes med hunden som lar tungen henge ut, uansett om du jager den vekk eller lar den være i fred.⁴⁹ Slik er lignelsen til de som forkaster Våre vers. Fortell dem disse historiene, kanskje vil de reflektere over dem. 176 Ondt er eksempelet til de som forkaster Våre tegn, og gjør urett mot seg selv. 177 Bare den som Gud veileder, er riktig veiledet; og den som Gud lar fare vill, vil være fortapt. 178 Og Vi har sannelig skapt mange djinner og mennesker (som om de var) for helvete. De har hjerter, men forstår ikke med dem. De har øyne, men ser ikke med dem. De har ører, men hører ikke med dem. De er som dyr, nei, enda verre, for de er oppslukt av likegyldighet.⁵⁰ 179 Og til Gud tilhører de vakreste navn, så kall Ham med disse, og sky unna de som forvrenger Hans navn. De skal bli gjengjeldt for sine gjerninger.⁵¹ 180 Og blant dem Vi har skapt, finnes det en gruppe som veileder folk med sannheten og øver rettferdighet i henhold til den. 181 Når det gjelder de som fornekter Våre tegn; de skal vi lede gradvis mot sin undergang, uten at de forstår det. 182 Jeg gir dem spillerom, for min plan kan ikke hindres. 183 Reflekterer de ikke? Deres følgesvenn⁵² (profeten Muhammad) er ikke rammet av galskap; han er kun en advarer! 184 Har de ikke fundert over organiseringen av himlene og jorden, og alt Gud har skapt? Og (har de ikke tenkt på) at deres liv kanskje nærmer seg slutten? Etter denne advarselen fra Profeten, hvilket annet budskap vil de så tro på? 185 Det finnes ingen veiledning for de som Gud lar fare vill. Han lar dem famle blindt i deres opprør. 186 De spør deg angående Den siste timen, og når denne vil komme. Si: “Kunnskapen om denne er ene og alene hos min Herre; ingen andre enn Ham kan avsløre den. Det vil være en tung tid for himlene og jorden, og den vil komme over dere uten forvarsel.” De spør deg som om du var ivrig til å finne ut om dette. Si til dem: “Kunnskapen om dette ligger kun hos Gud.” Men de fleste er intetanende om denne sannheten. 187 Fortell dem (Muhammad): “Jeg har ingen makt til å oppnå fordeler eller avverge skade utenom det Gud vil. Hadde jeg hatt kunnskapen om det skjulte, ville jeg ha tatt til meg mange goder, og intet ondt ville hendt meg. Jeg er kun en advarer, og en formilder av glade nyheter til de som tror.” 188 Det er Han – Gud – som har skapt dere fra en eneste skapning. Og fra samme arten skapte Han dennes make, slik at han kunne finne ro i henne. Og når han besvangrer henne, bærer hun en lett byrde og går rundt med den. Når hun så blir tung, ber de til sin Herre: “Hvis Du gir oss et velskapt barn, vil vi sannelig vise takknemlighet.” 189 Men når Han skjenker dem et velskapt barn, setter de andre ved Ham i det som Gud har gitt dem.⁵³ Gud er opphøyet over det de sidestiller med Ham. 190 Sidestiller de Gud med de som ikke kan skape noe, og som selv blir skapt? 191 Og de har ingen makt til å hjelpe andre, og de har ingen makt til å hjelpe seg selv. 192 Og hvis du kaller dem til Den sanne veiledning, vil de ikke følge deg. Det er likegyldig om du kaller dem til Den sanne veiledning eller forblir taus.⁵⁴ 193 Sannelig, de dere påkaller ved siden av Gud er bare Guds skapninger, slik som dere selv. Så påkall dem og se om de besvarer deres kall, hvis dere snakker sant! 194 Har de føtter som de kan gå med? Har de hender som de kan gripe med? Har de øyne som de kan se med? Har de ører som de kan høre med? (Muhammad) Si til dem: “Påkall alle som dere setter ved siden av Gud, og konspirer mot meg, og ikke gi meg noe pusterom! 195 Min beskytter er Gud, som har åpenbart Boken. Han beskytter de rettferdige. 196 De dere påkaller utenom Gud kan verken hjelpe dere eller seg selv. 197 Om du kaller dem til Den rette vei, kommer de ikke til å høre. Og du merker som om de ser på deg, men de ser ingen ting.” 198 Profet! Vis tilgivelse, påby det som er godt og unngå de uvitende. 199 Om Satan skulle hisse deg opp, søk beskyttelse hos Gud. Han er Althørende, Allvitende. 200 Sannelig, når de gudfryktige berøres av onde tanker fra Satan blir de straks forsiktige, og ser deretter klart – Den rette vei. 201 Når det gjelder deres brødre (under Satans innflytelse), blir de dratt lengre ned i synd (av Satan), og (djevlene) er utrettelige i sine anstrengelser. 202 Profet! Når du ikke viser dem noen tegn (mirakel), sier de: “Hvorfor har du ikke valgt et tegn til deg selv?” Si til dem: “Jeg følger kun det som er åpenbart til meg av min Herre. Det inneholder innsikt i sannheten fra Herren, og er veiledning og nåde for folk som tror 203 Så når Koranen blir resitert, lytt med oppmerksomhet og vær stille, slik at dere blir kanskje vist nåde.” 204 Profet! Påkall din Herre i ditt hjerte med ydmykhet og ærefrykt, med lav stemme, om morgenen og kvelden. Og vær ikke blant de likegyldige. 205 De som er nær din Herre, vender aldri av hovmod bort fra å tjene Ham. Og de lovpriser Ham og faller ned på sine ansikter for Ham.⁵⁵   206