Fotnoter til Al Araf

1: Her sies det at Profetenﷺ skal formidle budskapet til folket uten å frykte, og ikke bry seg det minste om hvordan motstanderne kommer til å reagere.

2: På dommens dag kommer ikke noe annet enn den guddommelige sannheten til å ha noen vekt på Allahs rettferdige vektskål. Jo mer sannhet en person har til sin fordel, jo tyngre vil man veie. Ikke noe annet vil ha større betydning.

3: Dette betyr ikke at Satan var en av englene. Når englene, som hadde fått ansvar til å administrere jorden, ble befalt å falle ned på sine ansikter for Adam ؑ, betydde det at alle skapninger som var under englenes administrasjon og kontroll, også skulle falle ned på sine ansikter for Adam ؑ. Av disse skapningene var det kun Satan (Iblis) som nektet å falle ned på sitt ansikt for Adam ؑ.

4: Det arabiske ordet saghir betyr en som inntar en ondsinnet, nedrig og skjendig holdning av egen fri vilje. Satan hadde tilbøyelighet for forfengelighet og arroganse, noe som kun fører til skam og nedverdigelse. Satans degradering var derfor selvpåført. 4.1 I samtlige ayaher om Adam ؑog stilles begge til ansvar for å ha latt seg villede av Satan. Begge angrer og blir tilgitt. Begge er nevnt flere ganger i Koranen. Det finnes ikke en eneste ayah i Koranen som legger skylden for å ha gått imot Allahs befaling utelukkende på Hawwa ؑ(Eva). Ved kun ett tilfelle nevner Koranen heller Adam ؑsom den ansvarlige, se Taha [20:120-122].

5: Dette viser at menneskets følelser av skyhet og beskjedenhet er naturlige og instinktive. Deres første uttrykksform er den naturlige skyheten en føler for å vise sine intime deler for andre. Satans første skritt for å få mennesket vekk fra den naturlige rette vei var derfor å slå mot deres beskjedenhet og å vise deres nakenhet for dem. Dette for å åpne uanstendighetens dør og lokke dem til uanstendighet. Videre viser det at mennesket har en naturlig lengsel etter å nå en høyere status i livet. Det er derfor Satan oppsøkte Adam som en som ønsket ham vel, med lokkemidlet at han skulle lede ham til en høyere og bedre status. Det viser også at den egenskapen som virkelig gjør mennesket overlegent Satan, er at etter at mennesket har begått en syndig handling, angrer det, er skamfullt og søker Allahs tilgivelse. I motsetning til dette ble Satan mer sta og inntok en opprørsk holdning mot Allah etter å ha vært ulydig. På grunn av dette ble Satan degradert og ydmyket.

5: Det er viktig å bemerke at Allah ikke sendte Adam ؑog Hawwa ؑned på jorden som en straff. Det blir forklart i Koranen at Allah godtok deres anger og tilga dem. Å sende de til jorden var en del av planen.

6: Dette referer til den før-islamske arabiske skikken om å gå rundt Kabaen helt naken i anledning av hadj. I dette henseende var deres kvinner enda mer ubeskjedne og skamløse. De anså det de gjorde for å være en religiøs og rett handling.

7: Her innebærer det arabiske ordet zinat en hel og anstendig drakt. Ayahen understreker at når en står foran Allah i tilbedelsen, er det ikke nok å (bare) dekke de deler av kroppen som det er krevd at en skal tildekke i offentlighet. Men man må være fullt og sømmelig påkledd, ut ifra det man har råd til, slik at det tas hensyn til begge formål. Akkurat som en kler seg pent når man skal møte en med høy status, bør en også kle seg pent når man skal tilbe Allah.

8: Det arabiske ordet ithm betyr forsømmelse og svik. Her betyr det en persons syndige forsømmelse og svik ovenfor plikten til å adlyde Herrens befalinger.
9: Her menes; overtredelse av grensene satt av Allah, og inntreden i områdene en ikke har lov til å tre inn i.

10: Her sies det at alle mennesker, både gode og dårlige, skal bo i verden for en bestemt tidsperiode som er foreskrevet dem. Her vil de få sin andel av verdslige gleder og sorg. 10.1 Koranen omtaler også andre åndsvesener enn mennesket! Englene er blant annet slike åndsvesener og fører ut Allahs vilje. Djinnene er også åndsvesener, som vi vanligvis ikke ser. De har fri vilje.

11: Det vil si én straff for å være ulydig mot Allah og den andre straffen for å villede andre. Én straff for ens egne forbrytelser og den andre for å etterlate sine synders inspirasjon til etterfølgelse for andre.

12: Menneskene på høydene (al-araf) vil være de som verken var gode nok til å få adgang til paradiset, eller onde nok til å dømmes til helvete. Derfor kommer de til å forbli ventende på høydene mellom paradiset og helvete, og lengte etter å få tillatelse til å komme inn i paradiset ved Allahs nåde.

13: «Dager» kan bety det sedvanlige døgnet med 24 timer, som på jorden, eller det kan bety en lengre tidsperiode.
14: Det er ikke mulig for oss å begripe hva som egentlig menes med at «Allah tar plass på Sin trone». Det er et av uttrykkene i Koranen som vi ikke klarer å forstå og hvis betydning ikke kan bli fastsatt.
15: Allah er ikke bare universenes Skaper, Han er også den som regjerer og hersker over dem. Han har verken overgitt Sin skapelse i andres hender, eller gjort noen del av den selvstendig, slik at den kan fungere som den vil.
16: «Velsignet er Allah» betyr at Hans gode egenskaper er utallige og at Hans godhet er grenseløs.

17: Dette betyr at en ikke skal ødelegge den menneskelige moralen og den rette livsførselen etter at denne har blitt fastsatt av Allahs profeter gjennom tusenvis av år.

18: Profeten Nohs ؑfolk bodde i landet som nå kalles Irak.

19: Ad-folket bodde i Ahqaf, som ligger mellom Hijaz, Jemen og Jamamah. Herfra spredte de seg til de vestlige kystområder i Jemen, og dominerte områdene fra Oman, Hadramaut og Irak.

20: Ordet «ala» er brukt i den arabiske teksten for å henvise til Allahs gavmildhet, makt, velsignelser og Hans strålende egenskaper.

21: De hadde utpekt regnguder, vindguder og guder for rikdom og helse. Men ingen av disse gudene var herre over alle gudene. Disse betegnelsene var kun ord uten innhold. Alle argumenter for disse gudsbetegnelsene var kun meningsløs støy.

22: Folket i Thamood bodde i den nordvestre delen av Arabia, som også den dag i dag heter al-Hijr. Deres hovedstad var Madain Saleh, et sted mellom Medina og Tabuk; dette er gamle dagers al-Hijr. Her kan en fremdeles se noen av Thamoods monumenter som de har hugget ut av fjellene.
23: Fra de detaljene om denne historien som finnes i Koranen, ser man at Thamood-folket selv spurte profeten Saleh ؑom å gi bevis for sine påstander om å være Allahs Budbringer. Saleh ؑsvarte på dette ved å peke mot hunn-kamelen.

24: Selv om hunn-kamelen ble drept av et individ, ble hele nasjonen antatt å være skyldig ettersom de støttet drapsmannen. Han var kun et redskap for å gjennomføre folkets felles ønske. Hele nasjonen ble derfor holdt skyldig.

25: Profeten Lot ؑvar nevøen til profeten Ibrahim ؑ. Allah skjenket profetskapet til ham og ga ham oppgaven å reformere det misledede folket. Disse bodde enten nær Dødehavet eller et sted som i dag er dekket av hav.

26: “Regnet” som er beskrevet i ayahen henviser ikke til vanlig regn, men til regn av stein som falt ned på dem, slik det også er beskrevet andre steder i Koranen.

27: Madian-området lå nordvest for Hijaz og sør for Palestina, på kysten av Rødehavet og Aqababukten. En del av området strakte seg også til den nordlige grensen til Sinaihalvøya. Madian-folket var handelsmenn og deres bebyggelser lå på handelsrutene fra Jemen til Mekka, og Yanbu til Syria langs Rødehavskysten, og fra Irak til Egypt.
28: Dette viser tydelig at disse menneskene selv påsto at de var troende.

29: Frykten for å bli ruinert har ikke kun blitt funnet hos lederne i profeten Shoaib ؑsin stamme. Folk som vender seg bort fra sannhet, ærlighet og rettferdighet, uavhengig av tid og sted, har alltid ment at ærlighet fører til store tap. Folk med slike holdninger har i alle tidsaldre trodd at handel, politikk og andre verdslige mål ikke kan blomstre så sant de ikke tyr til uærlighet og umoralsk handel. Sannheten, vil ifølge disse, være slutten for deres materielle velstand.

30: Etter å ha fortalt de enkelte historiene om hvordan de ulike nasjonene svarte på budskapet fra sine profeter, forteller Koranen nå om den generelle fremgangsmåten som har blitt brukt til alle tider. Før en budbringer ble utvalgt, påførte først Allah folket motgang og katastrofer, slik at de skulle bli tilbøyelige til å lytte til budskapet. Det ble forventet at de skulle bli ydmyke overfor sin Herre. Men når dette ikke var nok til å få dem til å akseptere den guddommelige sannheten, ble de fristet med rikdom og fremgang, og dette skulle bli begynnelsen på deres ende. Når de ble overlesset med rikdom og luksus, til tross for at de nektet å ta imot de moralske formaningene fra sin profet, trodde de at det ikke var noen gud som kunne kalle dem til regnskap og straffe dem. Dette gjorde dem arrogante og forfengelige, og de ble derfor straffet av Allah.

31: Ordet «makr» i den arabiske teksten innebærer en plan som er skjult for den som den retter seg mot. Dette helt til den uten forvarsel slår til, mens den som blir slått, helt til da, har en illusjon om at alt er bra.

32: Ordet farao betyr «solgudens avkom». De gamle egypterne kalte solen «ra», som de dyrket som den øverste gud. Farao ble oppkalt etter den. Dette var ikke navnet til noe menneske, men en tittel for de egyptiske konger. Akkurat som titlene «tsar» og «khosro», henholdsvis for de russiske og persiske kongene.

33: At profeten Mosa ؑpåsto at han var profet, innebar at han siktet til å gjennomføre en fullstendig revolusjon i det dominerende samfunnssystemet. Noe som også uunngåelig inkluderte det politiske systemet. Dette fordi universenes Herres representant ikke kom for å leve som en annens undersått. Han kom for å være sitt folks leder og beskytter. Det ville dermed være i strid med hans posisjon som budbringer å godta en ikke troendes rett til å regjere. Det er derfor at så snart Mosa ؑhevdet at han var profet, begynte farao og hans hoff å frykte at en politisk, økonomisk, og sosial revolusjon kunne bryte ut, og forutså at om Mosa ؑlyktes med sitt oppdrag, ville de miste sin politiske makt.

34: Slik vendte Allah opp ned rollene til hoffet og farao. Hoffet og farao samlet alle landets beste magikere for å demonstrere offentlig at Mosa ؑbare var en magiker. Eller i beste fall forsøke å skape tvil blant offentligheten om at han faktisk var profet. Men etter deres nederlag i konkurransen, godtok faraos egne magikere enstemmig at det Mosa ؑhadde demonstrert var en demonstrasjon av makten til Allah, og at ingen magi ville kunne lykkes mot dette.

35: Da farao så at rollene var blitt snudd, lagde han en ny plan. Han erklærte at konkurransen var en konspirasjon som Mosa ؑog magikerne hadde planlagt mot ham. Deretter truet han magikerne med ekstrem fysisk tortur og død, slik at de skulle tilstå at hans anklager var sanne. Men også denne planen vendte seg mot ham. Magikerne, som ble underkastet all slags ekstrem tortur, visste at deres tro på den guddommelige sannheten, slik Mosa ؑhadde vist at den var, ikke var et resultat av noen konspirasjon, men var basert på ekte bekjennelse av sannheten. I denne sammenhengen er det også verdt å merke seg at på kort tid hadde deres tro frembrakt en vidunderlig forandring i magikernes karakter. De samme magikerne som hadde forlatt sine hjem for å hjelpe og støtte sine forfedres religion, hadde få øyeblikk tidligere ydmykt bedt farao om å gi dem belønning om de vant kampen den aktuelle dagen. De var nå fylt av den tro som følger av den sanne tros overbevisning. Deres kjærlighet til den guddommelige sannheten haddegjort dem så dristige og modige at de nå fornektet den samme kongens makt og evner, som de tidligere ydmykt bøyde seg for og tigget om belønning. Nå var de til og med forberedt på å gjennomgå den verste tortur, som han truet dem med. De var ikke forberedt på å gi opp den guddommelige sannheten, som de nå hadde blitt overbevist om var rett.

36: Det bør bemerkes at en tid med undertrykkelse mot jødene var blitt innledet før Mosa ؑfødsel. Dette var den andre perioden med undertrykkelse av jødene som startet da Mosa ؑble utnevnt som profet. Det som var felles for to periodene var at israelittenes sønner ble drept, og deres døtre spart, slik at deres etniske gruppe skulle bli utryddet, og de skulle bli utvannet av andre etniske grupper.

37: Noen mennesker har i senere tid lagt spesiell vekt på ordene; «jorden tilhører Allah» i denne ayahen, men ignorerer «Han gir den til de av Sine tjenere Han velger».

38: Allah gjorde israelittene til Palestinas arvinger. Ordene: «Landet som Allah hadde velsignet», som forekommer forskjellige steder i Koranen er blitt brukt om Palestina og Syria.

39: Selv om israelittene var muslimer, hadde de ennå ikke vært i stand til å frigjøre seg fra de uheldige virkninger av avgudsdyrkelse, som hadde blitt presset på dem i løpet av deres lange opphold i Egypt.

40: Dette var den andre manifestasjon på at de var under innflytelse av den egyptiske tradisjonen under utvandringen. De var så fortryllet av egypternes dyrking og tilbedelse av kuen, at så snart Profetenؑ gikk opp Sinai-fjellet, laget de selv en kunstig kalv for gudsdyrkelse.

41: Mosaؑ ble tilkalt sammen med sytti ledere til Sinai-fjellet, slik at de skulle stille seg foran sin Herre og bønnfalle om tilgivelse på vegne av sine stammer, og for å fornye pakten med Allah.

42: Her er ordet «ummi-profet» blitt brukt fra jødisk terminologi. Jødene kalte alle ikke-jødiske for ummi som betyr hedning. I denne sammenheng var deres nasjonale og etniske stolthet så sterk at de ikke klarte å se på hedninger som likeverdige. Tanken på å godta en «hedning» som deres profet, var totalt utelukket. Koranen gjengir deres tro om at de ikke kommer til å bli stilt til regnskap for deres oppførsel mot ikke-jødene. Se også Al-Imran [3:75] i bind I. Det er derfor Allah her har brukt deres eget ord ummi, og sagt at deres frelse nå fullstendig avhenger av å følge denne «ummi-profeten.» Hvis jødene følger og adlyder Profetenﷺ, kommer de til å fortjene Allahs nåde, ellers kommer de til å bli fordømt til den samme vrede som de har vært offer for i århundrer.
43: Israelittene hadde begrenset sine liv med unødvendige restriksjoner. De hadde pålagt seg selv disse på grunn av deres skriftlærdes ordkløveri, deres religiøse lederes overdrevne askese, og folkets introduksjon av overtroiske og selvlagde lover og regler. Ved å lette deres unødvendige byrder og restriksjoner frigjorde Profetenﷺ dem fra deres selvpålagte lenker.

44: Forskerne mener at stedet som det her refereres til var Eilat, Eilath eller Eloth. Dagens israelske stat har laget en havn ved navnet Elat her. I nærheten ligger også Jordans berømte havn Aqabah.

45: Dette viser at det var tre slags mennesker i byen: 1. De som åpenlyst og dristig brøt guddommelige befalinger. 2. De som ikke selv brøt befalingene, men som stilltiende så på at andre brøt dem. Disse fortalte formanerne at det var nytteløst å gi rettledning til lovbryterne. 3. De som på grunn av sitt religiøse engasjement påbyr det gode og forbyr det onde, i håp om at lovbryterne skulle ta til fornuften og vende tilbake til Den rette vei. Hvis lovbryterne ikke vendte tilbake, ville de i det minste være i stand til å erklære overfor sin Herre at de hadde oppfylt sin plikt til å formane de onde. Når Allahs straff rammet dem, var det kun de i den tredje kategorien som ble spart. For disse hadde vist gudsbevissthet og utført sine plikter ovenfor Allah. De andre to gruppene ble regnet med blant de onde, og ble straffet i samsvar med sine forbrytelser. Kun de som oppriktig hadde kjempet mot Allahs lov, ble straffet.

46: Dette kan oversettes på to måter. Enten det som står skrevet i teksten, eller slik: “Bare for de gudsbevisste er livet etter døden bedre.”

47: Som vi lærer fra atskillige tradisjoner hendte dette da Adamؑ ble skapt. Ved den anledning ble englene samlet, og bedt om å falle ned på sine ansikter foran ham. Menneskets forvalteransvar på jorden ble også forkynt. På samme vis ble hele menneskeheten, som kommer til å bli født frem til dommens dag, frembrakt på ett og samme tidspunkt. Alle ble gitt bevissthet og ble fremstilt foran sin Herre for å forkynne at Herren alene er deres Herre.

48: “Tegn” henviser her til den iboende kunnskapen om sannheten som mennesket har i sitt hjerte. Denne fører til erkjennelse av sannheten.

49: Kommentatorene har anvendt denne lignelsen på forskjellige mennesker i tiden til Profeten ﷺ og tidligere historie. Identiteten til menneskene det gjelder, er for øvrig ikke nevnt. Imidlertid angår lignelsen ethvert menneske som har en slik karakter. Allah har sammenlignet dette med en hund, hvis alltid hengende tunge og siklende munn, viser til dens umettelige grådighet og begjær. Med lignelsen kan det trekkes paralleller til ordtaket om at et menneske som er blendet av verdslig begjær, betegnes som «en av verdens hunder».

50: Dette viser til at Allah har velsignet alle mennesker med syn, hørsel og fornuft. Men onde mennesker bruker ikke disse på en riktig måte, og på grunn av sine onde handlinger fortjener disse helvetes straff.

51: «De vakreste navn» er navn som gir uttrykk for Allahs storhet, overhøyhet, hellighet og renhet, og Hans absolutt perfekte egenskaper. Det er å avvike fra sannheten å gi Ham navn som er under Hans verdighet, som er imot den ærbødighet som er Hans rett, som tilskriver Ham feil og defekter, eller som uttrykker en feilaktig troserklæring om Hans hellige og opphøyde vesen.

52: Ordet «følgesvenn» henviser her til profeten Muhammadﷺ. Han blir her referert som følgesvenn til folket i Mekka. Han ble født i Mekka og vokste opp blant Mekkas folk. Før han erklærte åpenbaringen, kjente alle ham som et godt, fornuftig og ærlig menneske. Etter at han begynte å videreformidle Allahs budskap, begynte folk å si at han var gal. Han ble anklaget for dette kun på grunn av budskapet han formidlet. Mekkas folk blir derfor anmodet om å reflektere over det han formidler, og prøve å finne noe som er uforenelig med fornuft, eller er meningsløst og irrasjonelt.

53: Allah har absolutt makt over menneskets skapelsesprosess. Ingen har makt til å endre det Allah skaper. Før et barn blir født, ber både monoteister og polyteister om at Allah skal gi dem et velskapt barn. Men når et velskapt barn blir født, takker man derimot falske helgener, guder eller gudinner. Av og til blir slike navn gitt til barnet som viser takknemlighet til andre enn Allah, og de anser også barnet som en gave fra noen andre enn Allah.

54: Hvilken makt har avgudene som blir dyrket av polyteistene? De kan verken veilede andre, følge noen andre, eller svare på kallene til sine følgere.

55: Her er befalingen at den som resiterer denne ayahen eller hører den bli resitert, faller ned på sitt ansikt i tilbedelse «sajdah». Det er 14 slike ayaher i Koranen.