Fotnoter til Al-An-am

1: Perioden det her refereres til er gjenoppstandelsens dag. Da vil mennesker fra alle tidsaldere bli brakt tilbake til livet og kalt til regnskap av sin Herre.

2: Henvisningen er til “nyhetene” om alle seierne som skulle følge etter Profetensﷺ migrasjon til Medina. På tiden da denne åpenbaringen fant sted, hadde verken de vantro eller muslimene noen forestilling om hva slags nyheter de skulle motta.

3: De ikke-troende mente at hvis Muhammadﷺ virkelig var en profet, skulle en engel ha blitt sendt ned fra himmelen for å erklære at han var Allahs Budbringer, og at folk ville bli straffet hvis de ikke fulgte hans budskap.

4: For å bevitne noe, kreves det mer enn gjetting og spekulasjoner. Det kreves kunnskap, og med bakgrunn i dette kan en person si noe med fullstendig overbevisning. Spørsmålet betyr derfor: Hadde de kunnskap om noen annen allmektig enn Allah som fortjente tilbedelse og dyrkelse?

5: Dette betyr ikke at livet i denne verden er uvirkelig eller at mennesker er skapt for fornøyelser og tidsfordriv. Men det betyr at sammenlignet med det virkelige og evigvarende livet og livet etter døden, virker dette midlertidige livet som en fornøyelse og tidsfordriv. En tid som kan sees på som rekreasjon fra alvorlig arbeid, som man trenger før man vender tilbake til det som er viktig. Dessuten er det verdslige livet blitt sammenlignet med fornøyelser og tidsfordriv fordi det er mange ting som kan virke bedragerske i denne verden. Disse tingene kan få de som mangler sunn fornuft og klart syn til å vikle seg inn i misforståelser og gi dem denne falske oppfatningen av virkeligheten.

6: Alle menneskene i Profetensﷺ klan betraktet ham som sannferdig og ærlig helt til han begynte å gjengi åpenbaringene fra Allah for dem. Selv på denne tiden var det ingen som anklaget Muhammadﷺ for falskhet når det gjaldt saker som ikke hadde med religion å gjøre. Selv ikke hans bitreste fiender anklaget ham for å ha fortalt løgner i slike saker. Når de nå beskyldte ham for løgn, var det på bakgrunn av hans status som profet. Ifølge en overlevering fortalt av følgesvennen Ali, erklærte en gang Abu Jahl, som var den bitreste av alle Profetensﷺ fiender, under en samtale med Profetenﷺ: «Vi ser ikke på deg som en løgner, men vi tror ikke på ditt budskap.»

7: Ikke utsett deg for belastning ved å vise dem tegnene som skal overbevise dem om sannheten, og få dem til å akseptere Den sanne tro. Hvis Allah hadde ønsket å samle alle mennesker til sannheten ville han ha gjort alle til troende. Da ville det ikke vært noe formål med å sende profetene.

8: «De som lytter» henviser til de som har en levende samvittighet. De som ikke har lukket sin fornuft og sine hjerter for sannheten på grunn av irrasjonalitet, fordommer og mental ubøyelighet. I motsetning til disse har vi de som beskrives som «døde». De som blindt følger de eldre, velkjente stiene og som ikke kan gå bort fra det de har arvet; selv om deres levemåte er i strid med sannheten.

9: Ordet «ayah» som normalt oversettes til vers, betyr også «tegn». Her henvises det til et håndgripelig mirakel. Formålet med dette verset er å poengtere at årsaken til å ikke vise et mirakuløst tegn ikke er Allahs maktesløshet. Sannheten som menneskene, grunnet umodenhet, ikke klarer å forstå, er en annen.

10: Allah lar menneskene havne på villspor ved å ikke la de som dyrker sin uvitenhet se Hans tegn. Sannheten er at om en partisk person – en som ikke verner om sannheten– skulle se Allahs tegn, ville han kanskje fremdeles ikke kunne forstå disse. De tingene som fører til misforståelser og forvirring vil sannsynligvis fortsette å gjøre sannheten fremmed for ham. Allahs sanne veiledning består i å gi sannhetssøkeren mulighet til å dra nytte av kilden til denne sanne kunnskapen, slik at han stadig oppdager nye tegn. Til slutt fører dette ham til sannheten.

11: Dette er et tegn som mange kan finne hos seg selv. Når en ulykke rammer dem eller døden kommer nær med all sin redsel og all sin gru, da ser de ingen annen beskytter enn Allah.

12: Mangler fotnote

13: De rike og stolte menneskene i samfunnet ble satt på prøve ved at islams velsignelser først ble skjenket til de fattige og til menneskene i de lavere samfunnslag.

14: Det var mange blant de troende som hadde begått grufulle synder i uvitenhetens dager. Nå etter at de hadde tatt imot islams budskap, refset islams motstandere dem for deres synder og forbrytelser i fortiden, selv om deres liv hadde blitt fullstendig forandret. I denne ayahen ber Allah Profetenﷺ om å trøste slike troende med forsikringen om at Allah tilgir og behandler med mildhet dem som angrer og forbedrer seg, og ikke straffer en troende for hans tidligere villfarelser og synder. 14.1 En Klar Bok referer til Skriften som er sikret hos Allah. Denne inneholder informasjon om alt og alle hendelser som har vært og vil komme.

15: Han alene har myndighet og makt når det gjelder deres medgang og motgang. Det er derfor dere vender dere til Ham ufrivillig når dere ikke finner noen andre muligheter for hjelp. I nærvær av disse klare tegn har dere likestilt, uten noe grunnlag, andre i Hans guddommelighet. Dere lever av Hans omsorg, men betrakter andre som deres forsørgere. Dere får hjelp ved Hans nåde når dere er i nød, men setter andre som deres hjelpere og beskyttere. I virkeligheten er dere Hans tjenere, men dere dyrker andre som deres guder. Det er Han som redder dere fra nød, og det er Han som dere ydmykt påkaller når en ulykke rammer dere, og likevel stiller dere opp andre som deres redningsmenn, og ofrer til dem når Han har fjernet deres plager.

16: Det er ikke en profets plikt å få folk til å se det de ikke ønsker å se, eller å få dem til å forstå det de ikke ønsker å forstå. Profetenﷺ er heller ikke ansvarlig for å bringe en straff over dem hvis de ikke forstår.

17: Mange steder i Koranen forekommer det at Allah har skapt jorden og himlene i «all sannhet.» Dette har svært sammensatte betydninger: Det betyr at jorden og himlene ikke er blitt skapt uten grunn. Det er ikke som et leketøy som et barn kan leke med for fornøyelsens skyld, og ødelegge det når barnet er blitt lei av det. I virkeligheten er denne verden en alvorlig sak og dens skapelse er grunnet på stor visdom og en stor plan. Den vil gå under på den tid som er bestemt for dette. Deretter vil den gjenoppstå, og Skaperen vil stille alle til regnskap. Allah har bygget universene på en guddommelig sannhet. Alt er basert på rettferdige, riktige og visdomsbaserte lover, og det er ingen plass hvor urettferdighet og falskhet kan slå rot og bære frukter. Imidlertid kan Allah noen ganger tillate at dyrkere av falskhet får anledning til å gjøre sitt verste for å lykkes med falskhet, urettferdighet og synd. Dette gjør Han for å vise at alle deres anstrengelser til slutt skal slå feil, og i sluttoppgjøret vil de se at alle deres anstrengelser har vært fullstendig mislykket. Det er Allah som er Skaperen av universene, og styrer over det med sin egen rett. Her utøver Han autoritet i kraft av å være dets skaper og ingen annen har noen rett til å bestemme her.
18: Det arabiske ordet «ghaib» betyr alt som er skjult og utenfor menneskets kunnskap. Det arabiske ordet «shahadah», i motsetning til «ghaib», betyr det som er gjort synlig og kjent for mennesket.

19: Her beskrives tankegangen til profeten Ibrahimؑ som ledet ham til en viktig oppfatning av hvordan virkeligheten var. Det forteller hvordan en rettenkende person, som var født og formet i omgivelser belastet av mye avgudsdyrkelse, lyktes i å oppdage sannheten ved å gjøre de riktige observasjonene av naturfenomenene, og reflektere over dem.

20: Ordet som er brukt i Koranen er tazakkur. Det beskriver tilstanden til noen som har vært hensynsløs og glemsom, og plutselig vekkes til klarhet og forstår det en tidligere ikke evnet.

21: Her nevnes det at profetene (fred være med dem alle) har blitt gitt tre ting: 1. De har fått en veiledning gjennom Boken. 2. De har fått visdom (hukm) til å forstå og anvende veiledningen i praksis. 3. De har profetskapet og muligheten til å veilede menneskeheten.

22: Åpenbaringen av Toraen til Mosa ؑblir her brukt som et bevis for jødene. Jødene trodde selv at Toraen hadde kommet gjennom en åpenbaring. Jødenes anerkjennelse av at Toraen ble gitt til Mosa ؑble en motsigelse av deres standpunkt om at Allah aldri åpenbarte noe til menneskene. Deres tro på Toraen beviste at åpenbaringer til mennesker er mulig, og at det faktisk hadde funnet sted.

23: Den som gjør at frøet åpner seg under jordoverflaten og får det til å vokse som en plante over jorden, er ingen annen enn Allah.
24: Her menes det at Allah styrer alt liv. For eksempel: Allah får et dødt frø til å spire og bli en levende plante, og deretter skaper han et dødt frø i den levende planten. På denne måten bringer Allah det levende fra det døde, og det døde fra det levende.

25: Med «tegn» menes alt som støtter at det kun finnes én Allah, det vil si at ingen andre deler Allahs egenskaper eller autoritet, og at ingen kan påberope seg noen av Allahs egenskaper.

26: Grunnet menneskets kreativitet og overtroiske disposisjon har det ofte sidestilt andre skapelser med Allah. Mennesket har for eksempel trodd at det finnes en guddom for regn, en annen for vegetasjon; en gud for rikdom og en annen for helse osv. Slikt finnes blant flere polyteistiske trosretninger.

27: Selv om dette utsagnet er fra Allah, blir det uttrykt gjennom Profetenﷺ. Dette ligner det vi ser i surah Al-Fatihah [1]. Utsagnet, «jeg er ikke deres vokter» sier at Profetensﷺ oppgave er begrenset til å bringe det rette budskapet til andre, og deretter er det opp til den enkelte å forstå sannheten, eller å holde sine øyne lukket. Det er ikke krevd at Profetenﷺ skal tvinge de som holder sine øyne lukket, til å se det de ikke ønsker å se.

28: Disse ordene er rettet mot muslimene. Grunnet deres rastløse ønske om å se folk omfavne islam, ønsket de at et mirakel skulle finne sted slik at deres villedede brødre skulle ledes mot Den sanne tro.

29: Ayahene 110-113 formidler at Allahs lov ikke forestiller at mennesket får veiledning på samme måte som et tre gir frukter eller som hår vokser på hodet. Allah har sendt mennesket på jorden for å sette dem på prøve, og gitt dem frihet til å velge mellom den rette og den gale veien. Hvis en person velger den gale veien, tvinger ikke Allah personen til Den rette vei.

30: Her er det implisert at Profetenﷺ snakker til muslimene.

31: Det finnes mennesker som har fått en virkelig forståelse av livet og klart gjenkjenner Den rette vei blant utallige krokete veier. Spørsmålet som stilles her er: Hvordan kan man forvente at et slikt menneske vil leve på samme måte som den som mangler forståelse og famler i mørket av uvitenhet?

32: Denne setningen viser tydelig at Allah innsnevrer brystet til de som motsetter seg islams budskap, og Han viser ikke dem veiledning.

33: De ville prøve å redusere den delen som var øremerket Allah ved hjelp av knep. Dette for å øke andelen som var satt av for deres andre guder. De ville for eksempel ikke bry seg hvis frukt eller korn, som var bestemt for Allah, tilfeldigvis kom over på den andre siden. Men hvis noe skulle komme over fra deres andre guders andel til Allahs andel, da ville de legge det tilbake. Hvis de dessuten ble nødt til å bruke det fordelte kornet, ville de ta av den delen som var øremerket Allah. De ville kvie seg for å ta av delen til deres andre guder i frykt for at en ulykke skulle ramme dem.

34: Her blir ordet medguder (sjuraka) brukt i en annen betydning enn antydet i ayah 136. Der betydde det: «De som ble assosiert med Allah, og som ble dyrket og likestilt med Ham i ofringer.» Men her betyr det: «De av deres venner blant mennesker og djevler, som gjorde drap på egne barn lovlig og ærverdig for dem.» Det var tre former for barnedrap som rådet blant araberne, og alle tre er blitt fordømt i Koranen: De drepte sine døtre for å unngå vanæren av å ha en svigersønn. Eller de fryktet at døtrene kunne falle i fiendens hender under stammekriger. Eller de kunne bli årsak til vanære for dem på annen måte. De drepte sine barn av økonomiske årsaker slik at byrden av å skaffe levebrød for dem ikke skulle bli utålelig. De ofret sine barn på alteret for sine guder for å behage dem.
35: De hedenske araberne trodde de fulgte religionen til profetene Ibrahim ؑog Ismail ؑ. De innbilte seg at religionen de fulgte var Allahs religion, enda den var blitt sterkt endret i de senere århundrer av deres stammehøvdinger, klanledere og andre som hadde tilføyd forskjellige lærdommer, ritualer og praksiser til den opprinnelige religionen. De senere generasjonene tok disse som en del av den opprinnelige religionen, noe som gjorde hele religionen tvilsom.

36: Deres hud og hår ble brukt for å lage soveplasser og gulvbelegg.

37: Dette betyr ikke at andre ting ikke er blitt gjort forbudt i islam. Det betyr at de forbudte ting er de som Allah har gjort ulovlig, ikke de som mennesker selv har gjort ulovlig for seg. For videre forklaring, se fotnotene 2 og 9, Al-Maidah [5:1] og [5:4] i bind II.

38: Se Al-Imran [3:93] og An-Nisa [4:160].

39: De vil fremføre den samme unnskyldningen for å rettferdiggjøre sine forbrytelser og dårlig oppførsel, slik som forbryterne og synderne hadde gjort tidligere. De sier: «Det er Allahs vilje at vi skulle sette andre ved siden av Allah, og gjøre visse ting ulovlig; for hvis Allah ikke hadde ønsket det, kunne vi ikke ha begått slike handlinger. Når vi har gjort alt dette i samsvar med Allahs vilje, gjør vi det riktige. Men hvis det ikke er riktig, ligger skylden for det på Allah og ikke på oss. Vi er bundet av Allahs vilje til å gjøre det vi gjør fordi noe annet enn dette er utenfor vår makt.»

40: Deres utsagn «hadde Allah ønsket det, ville vi ikke ha assosiert andre med Allah» er ikke riktig. Riktig utsagn ville være: «Hadde Allah ønsket det, ville Han ha vist dere all veiledning.» Med andre ord: «Dere akter ikke å velge Den rette vei, men dere ønsker at Allah skulle ha gjort dere rettskafne ved fødselen, slik som englene. Hadde Allah ønsket det, hadde Han gjort dette, men dette er ikke Hans vilje. Derfor vil Allah la dere gå vill på den gale vei som dere selv har valgt å følge.»

41: Hvis de forstår det alvorlige ansvaret i å avlegge vitneprov, og forstår at man bare bør vitne om det man har kunnskap om, vil de aldri vitne om dette. Men hvis disse menneskene ikke forstår ansvaret av å avlegge vitneprov, og vitner falskt uten skam i Allahs navn, bør du ikke forene deg med dem.

42: Grensene som er satt av deres Herre er ikke de som dere har pålagt dere selv, men de som er beskrevet videre i verset.
43: Ordet favahisj (skamløse handlinger eller usømmeligheter) brukes om alle de handlinger hvis skamløshet er helt åpenbar. Koranen erklærer utroskap, sodomi, baktalelse, ekteskap med fars hustru for «usømmeligheter». Foruten disse er også, tyveri, drikking og tigging blitt tatt med i tradisjonene som usømmeligheter. På samme måte er også alle andre skamløse handlinger usømmelige, og (den guddommelige befalingen) er at de verken må begås åpent eller i hemmelighet. 43.1 Det er viktig å merke seg at i islam er det ikke tillatt å ta loven i egne hender under noen omstendigheter. Begge parter har krav på en rettferdig og forsvarlig rettergang gjennom det statlige rettssystemet. Selv om Koranen nevner dødsstraff som høyeste straff for drap, sier Allah at det er bedre å tilgi, se An-Nahl [16:26] og Al-Maidah [5:45].

44: «Pakt med Allah»: Den høytidelige pakten som naturlig blir satt i kraft mellom mennesket og Allah, og mellom menneskene så snart et nytt menneske blir født i et samfunn på Allahs jord.

45: Dette betyr at menneskene skal leve et ansvarsfullt liv og være overbevist om at de en gang må vise seg for sin Herre og avlegge regnskap for sine handlinger.

46: «Klare tegn» vil si tegnene for oppstandelsens dag, eller tegn for en forestående pinefull straffedom, eller et annet tegn som fullstendig vil røpe den guddommelige virkeligheten slik at det ikke blir etterlatt noen tvil. Deretter vil det ikke være noen behov for å sette mennesker på prøve.

47: Bokstavelig betydning av det arabiske ordet «nosok», er dyreofring. Men i alminnelighet brukes det om alle former og ritualer i forbindelse med gudsdyrkelse.

48: Her presiseres det at enhver er ansvarlig for sine egne gjerninger, og ingen er ansvarlig for andres gjerninger.

49: Det betyr at Allah har gitt noen mennesker bredt forvaltningsansvar, mens andre har fått begrenset forvaltningsansvar. Noen har fått makt til å bruke flere midler, mens andre har fått makt over færre midler. Noen har fått bedre evne til å utføre noe enn andre. Noen har fått viktigere oppgaver enn andre. Og noen har fått ansvar for andre mennesker. Alt dette er en prøvelse og alle skal bli dømt etter hvor godt de har oppfylt sitt ansvar ut ifra sin evne.