SURAH-INTRODUKSJON
6. Al-An-am (Kveget)
Åpenbaringssted: Mekka
Åpenbaringsrekkefølge: 55
Antall vers: 165
 
Navn
Denne surah'en får sitt navn fra versene 136, 138 og 139. De hedenske arabernes overtroiske skikker knyttet til kveg, blir tilbakevist.
Perioden for åpenbaring
I følge en beretning fra hadith av Ibn Abbas, ble hele surah'en åpenbart i sin helhet under en eneste anledning i Mekka. Asma, datteren til Yazid og kusinen til Muadh-bin-Jabl sier, “Under åpenbaringen av denne surah’en, red Profeten (fred være med ham) en hunnkamel, og jeg holdt i reimene. Hunnkamelen begynte å kjenne byrden så tung at det var som om hennes bein ville knuses.” Vi blir også fortalt i andre beretninger at Profeten (fred være med ham) dikterte hele denne surah’en samme natt som den ble åpenbart.
Innholdet viser klart at den må ha blitt åpenbart under den siste perioden av Profetens (fvmh) liv i Mekka. Beretningen om Asma, datteren til Yazid, bekrefter også dette. Siden hun tilhørte Ansar-folket og omfavnet islam etter at Profeten (fvmh) emigrerte til Yasrib (Medina), må besøket hennes hos Profeten (fred være med ham) i Mekka ha skjedd i løpet av hans siste leveår. Før den tid var hans forhold til folket i Yasrib (Medina) ikke så godt at en kvinne hadde kommet helt alene til Mekka.
Omstendighetene ved åpenbaringen
Etter at en fastslår perioden for åpenbaringen, er det enklere å se for seg bakgrunnen til surah'en. Det var gått tolv år siden Profeten (fvmh) begynte å invitere folk til islam. Trakasseringen og forfølgelsen fra Quraish var blitt mer vill og brutal, og flertallet av muslimene måtte forlate sine hjem og emigrere til Habashah (Abessinia). På toppen av dette var to av de største av Profetens (fvmh) støttespillere, Abu Talib (hans onkel) og Khadijah (hans kone) døde. Dermed hadde han kun guddommelig støtte igjen. Til tross for dette fortsatte han med sitt oppdrag mot sine motstandere. Som et resultat av dette, aksepterte på den ene siden alle gode mennesker i Mekka og omkringliggende stammer gradvis islam; på den andre siden, var samfunnet som helhet fastbestemt på å begå ugjerninger og opprettholde fornektelsene. Av denne grunn ble enhver som viste noen som helst form for tilbøyelighet for islam, offer for sjikane og hån, fysisk vold og sosial boikott. I disse tunge tidene så man et glimt av håp i Yasrib, hvor islam spredte seg fritt med hjelp av innsatsen til noen innflytelsesrike folk fra stammene Aus og Khazraj, som hadde omfavnet islam i Mekka. Dette var den spede starten på islams fremmarsj mot suksess. For en tilfeldig tilskuer virket det som at islam kun var en liten bevegelse; den hadde ingen vesentlig støtte annet enn den magre hjelpen fra Profetens (fvmh) egen familie og få andre fattige tilhengere, som kunne gjøre lite for å hjelpe bevegelsen, siden de selv var forfulgt av sitt folk. Dette var omstendighetene da denne surah’en ble åpenbart.
 
Emner
Hovedtemaene i surah'en kan oppsummeres som følger:
1. Tilbakevisning av shirk (avgudsdyrking) og invitasjon til begrepet om tauhid (monoteisme).
2. Forkynnelse av doktrinen om “livet etter døden”, og tilbakevisning av den feilaktige påstanden om at det ikke er noe liv etter det verdslige livet.
3. Tilbakevisning av de utbredte overtroene.
4. Forkynnelse av de fundamentale moralske prinsippene for oppbyggingen av det islamske samfunnet.
5. Svar på innvendinger mot Profetens (fvmh) person og hans oppdrag.
6. Trøst og oppmuntring til Profeten (fvmh) og hans trosfeller, som på daværende tidspunkt var utsatt for angst og fortvilelse over et tilsynelatende mislykket oppdrag.
7. Advarsel, formaning og trussel til de vantro og motstanderne om å gi opp deres apati og arroganse. Det må bemerkes at overnevnte temaer ikke er behandlet punktvis i surah'en, men som deler av en helhetlig diskurs.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Al-An-am

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

All ære er Guds alene, som skapte himlene og jorden, og skapte lyset og mørket. Men de som har fornektet kallet til sannheten, likestiller likevel andre med deres Herre. 1 Det er Han som skapte dere av jord, og fastsatte en periode (for livet). Og det finnes en annen periode1 som Han har bestmt hos Seg. Enda tviler dere! 2 Han er den Ene sanne Gud i himlene og på jorden. Han kjenner til deres gjerninger – både skjulte og åpne – og Han har fullt kjennskap til det gode og det onde dere gjør. 3 Enda vender de seg vekk hver gang et tegn fra deres Herre kommer til dem. 4 De fornekter også sannheten som nå har kommet til dem. Snart vil de få høre nyheter 2 om det de har latterliggjort. 5 Har de ikke sett hvor mange folk Vi har utslettet før dem? Folk som Vi hadde gjort mektigere på jorden enn dere er, og Vi hadde overøst dem med rikelige mengder regn fra himmelen, og fått elvene til å renne ved deres føtter. Og så (da de oppførte seg utakknemlig) utslettet Vi dem for deres synder, og opphøyet andre folk etter dem. 6 Budbringer! Hadde Vi sendt en bok skrevet på pergament ned til deg, og de hadde berørt den med  sine egne hender, ville de som benekter sannheten fremdeles ha sagt: “Dette er intet annet enn ren magi.” 7 De sier også: “Hvorfor har ikke en engel blitt sendt ned til denne Pro-feten?” 3 Hadde Vi sendt ned en engel, ville saken sannelig vært avgjort og ingen frist ville blitt gitt dem. 8 Hadde Vi sendt ned en engel, ville Vi ha sendt ham ned i menneskes skikkelse. Og slik ville Vi ha påført dem samme tvil som de har nå. 9 Mange budbringere er blitt hånet før deg (Muhammad!), men de som gjorde narr av dem ble beseiret av sannheten som de hadde hånet. 10 Si: “Reis omkring på jorden, og se hvordan det endte for de som fornektet sannheten.” 11 Spør dem: “Hvem tilhører alt det som er i himlene og på jorden?” Si: “Alt tilhører Gud.” Han har foreskrevet Seg å utøve nåde (og straffer derfor ikke ulydighet og overtramp umiddelbart). Han vil samle dere alle på gjenoppstandelsens dag, som det ikke finnes noen tvil om vil komme. Men de som har valgt sin egen undergang, kommer ikke til å tro. 12 Og Ham tilhører alt som befinner seg i nattens mørke og i dagens lys. Han er Althørende, Allvitende. 13 Si: “Skal jeg ta noen andre enn Gud som min verge? Gud som er Skaperen av himlene og jorden? Han som forsyner andre, men trenger ikke forsyninger selv?” Si: “Jeg har blitt befalt å være den første (blant dere) til å underkaste meg (Gud) og ikke være en av de som sidestiller andre med Gud.” 14 Si: “Hvis jeg ikke adlyder min Herre, frykter jeg straffen på Den store dagen (dommens dag).” 15 Enhver som blir spart for straff på denne dagen har Gud vist Sin nåde. Det er den høyeste seier. 16 Skulle Gud ramme dere med ulykke, er det ingen andre som kan redde dere utenom Ham, og skulle Han la noe godt komme til dere, så har Han makten til å gjøre alt. 17 Han har den høyeste makt over Sine tjenere. Han er den Vise, den Allvitende. 18 Spør dem: “Hvem sitt vitnesbyrd er mest pålitelig?” Si: “Gud er vitne mellom meg og dere; denne Koranen ble åpenbart til meg, slik at jeg kan advare dere og alle andre den når.” Gir dere virkelig vitnesbyrd om at det finnes andre guder enn Gud? 4 Si: “Jeg kommer aldri til å bevitne dette.” Si: “Han er den Ene Gud og jeg føler avsky over det dere sidestiller med Ham.” 19 De som vi har gitt Boken gjenkjenner denne på samme måte som de gjenkjenner sine egne barn. Men de som har valgt sin egen undergang, vil ikke tro. 20 Og hvem kunne være en større synder enn den som finner på løgner om Gud eller fornekter Hans budskap? Sannelig vil ikke slike syndere oppnå suksess. 21 På den dagen når Vi skal samle dem alle, skal Vi spørre de som sidestilte andre med Gud: “Hvor er nå de dere sidestilte med Gud?” 22 Da vil de ikke kunne gjøre annen ugang enn å si (lyve): “Ved Gud, vår Herre, vi sidestilte ingen andre med Deg.” 23 Se hvordan de vil lyve mot seg selv, og hvordan deres falske guder vil svikte dem! 24 Og blant dem er det noen som tilsynelatende lytter til deg, men Vi har tildekket deres hjerter slik at de ikke forstår; og gjort deres ører tunghørt (slik at de ikke hører). Selv om de skulle se hvert eneste tegn, ville de fremdeles ikke tro på det. Dette til den grad at når de kommer og krangler med deg, sier de som tviler: “Dette er ikke annet enn fabler fra oldtiden.” 25 De forhindrer andre i å omfavne sannheten, og de flykter fra den selv (de tror at de skader deg på denne måten). De legger opp til sin egen undergang, og de innser det ikke. 26 Om du bare kunne se når de skal tvinges til å stå ved ilden! De vil trygle: “Om vi bare kunne bringes tilbake til livet! Da ville vi ikke fornekte tegnene til vår Herre, og vi ville være blant de troende.” 27 Nei! De vil kun si dette fordi sannheten de skjulte, vil bli åpenbart for dem. Hvis de ble sendt tilbake, ville de falle tilbake til det de var forbudt (så denne bønnen deres vil også være en løgn), for de er løgnere. 28 De sier: “Det finnes ikke noe annet liv enn livet på denne jorden, og vi skal ikke gjenreises fra døden.” 29 Om du bare kunne se når de må stå foran sin Herre. Han vil si: “Er ikke dette sannheten?” Da vil de svare: “Ja, sannelig, ved vår Herre.” Deretter vil Han si: “Smak da straffen for at dere har fornektet sannheten.” 30 Tapere er de som mener at det er løgn at de vil møte Gud. Når den tiden plutselig kommer, vil de si: “Ve oss for at vi forsømte dette.” De vil bære byrden (av sine synder) på sine rygger. Hvor ond er byrden de bærer! 31 Livet på denne jorden er intet annet enn lek og tidsfordriv 5, og livet i det hinsidige er langt bedre for de som søker å unngå sin undergang. Vil dere da ikke forstå? 32 (Muhammad!) Sannelig vet Vi at det de sier, gjør deg trist. I virkeligheten er det ikke deg de beskylder for løgn, men det er Guds budskap disse synderne fornekter.6 33 Budbringere før deg har blitt fornektet. De holdt tålmodig ut mot dette og sin forfølgelse, helt til Vår hjelp nådde dem. Ingen har makt til å endre Guds ord. Sannelig har du blitt informert om (noen av) de tidligere budbringerne. 34 Hvis det er for tungt for deg at de vender seg vekk, søk da – om du kan – enten en vei ned i jorden, eller en stige opp til himlene, og forsøk å bringe dem noen tegn (mirakel). Hadde Gud villet det, hadde Han samlet dem alle til Den sanne veiledning. 7 Vær da ikke blant de uvitende. 35 Kun de som lytter 8, kan svare på sannhetens kall. Når det gjelder de døde, vil Gud gjenopplive dem og de vil vende tilbake til Ham. 36 Og de sa: “Hvorfor er ikke noe tegn (mirakel) blitt sendt ned til ham fra hans Herre?” Si: “Sannelig har Gud makt til å sende ned tegn 9, men de fleste av dem vet det ikke.” 37 Det finnes ingen dyr som går på jorden, eller fugler som flyr med sine vinger, som ikke utgjør et samfunn som dere. Vi har ikke utelatt noe i Boken. Tilslutt vil de alle bli samlet hos sin Herre. 38 De som fornekter Koranens vers er døve og stumme, og de farer ville i mørket. Gud lar hvem Han vil vandre på villspor, og leder hvem Han vil til Den rette vei. 10 39 Si: “Tenk nøye og svar: hvis en straff fra Gud eller den siste timen plutselig rammer dere, roper dere da til noen andre enn Gud? Svar, hvis dere taler sant.” 40 Nei! Da er det til Ham alene dere roper. Og hvis Han så vil, fjerner han nøden som dere påkalte Ham for, og dere glemmer de dere sidestilte med Gud. 11 41 Og visst sendte Vi budbringere til folk før deg, og Vi påførte folket motgang og nød så de kunne bli ydmyke (foran Oss). 42 Men hvorfor viste de ikke ydmykhet da lidelse fra Oss kom over dem? Deres hjerter hadde hardnet, og Satan fikk deres gjerninger til å virke riktige for dem. 43 Og da de glemte Våre formaninger, åpnet Vi portene til all slags rikdom og velstand for dem. Og mens de frydet seg over det de hadde fått, grep Vi dem plutselig, og de ble kastet ut i den ytterste fortvilelse. 44 Slik ble de gjenværende av disse forbryterne fjernet. Priset være Gud, universenes Herre. 45 (Muhammad) Si til dem: “Har dere tenkt, hvis Gud skulle ta bort deres hørsel og deres syn, og forsegle deres hjerter 12, finnes det da noen annen guddom enn Gud, som kan gjenopprette deres tilstand?” Se hvordan Vi fremlegger Våre tegn i forskjellige former, og likevel vender de seg bort. 46 Si: “Tenk dere hvis Guds straff kommer over dere, plutselig eller åpenlyst. Vil da noen andre enn de som begikk onde handlinger bli tilintetgjort?” 47 Vi sender budbringere kun for å gi det gode budskap, og for å advare. Så den som tror og forbedrer seg, trenger ikke å frykte eller sørge. 48 Men de som derimot fornekter budskapet, de vil bli straffet for sine overtredelser. 49 (Muhammad) Si: “Jeg sier ikke til dere at jeg har Guds skatter. Jeg har heller ikke kjennskap til det som er utenfor menneskenes oppfatning. Jeg sier heller ikke at jeg er en engel. Jeg følger bare det som er åpenbart til meg.” Spør dem: “Kan de blinde og de seende være like? Tenker dere da ikke over dette?” 50 Advar med dette (budskapet) de som frykter at de skal bli samlet hos sin Herre, at det ikke vil være noen annen beskytter eller forbeder for dem utenom Gud. Da vil de kanskje bli gudfryktige. 51 Og driv ikke vekk de som påkaller sin Herres navn om morgenen og om kvelden for å søke Hans velbehag. Du er ikke ansvarlig for deres regnskap, og de er ikke ansvarlige for ditt. Om du fortsatt driver dem vekk, vil du være blant de urettferdige. 52 Således har vi satt noen på prøve gjennom andre, 13 slik at de skal si: “Er det disse blant oss som Gud har valgt å begunstige?” Vet ikke Gud best hvem som er takknemlige? 53 Og når de som tror på Våre tegn kommer til deg, si til dem: “Fred være med dere.” Deres Herre har foreskrevet seg selv barmhjertighet. Så hvis noen av dere handler galt i uvitenhet, og deretter angrer og gjør rett, så er Han Tilgivende, Nåderik. 14 54 Således klargjør Vi Våre tegn, slik at syndernes vei blir gjort tydelig. 55 Si (Muhammad): “Jeg har forbud mot å tilbe de dere påkaller istedenfor Gud.” Si: “Jeg følger ikke deres lyster. Om jeg skulle gjøre dette, ville jeg havne på avveie og ikke være blant de rettledede.” 56 Si: “Jeg står fast ved et klart bevis fra min Herre, mens dere fornekter det. Det dere ønsker å fremskynde er ikke i min makt. Avgjørelsen ligger hos Gud alene. Han erklærer sannheten og er Den beste dommeren.” 57 Si: “Hvis det dere ønsket fremskyndet, var i min makt, da ville saken mellom oss allerede vært avgjort.” Men Gud vet best hvordan de som gjør urett skal dømmes. 58 Han har nøkkelen til det som er usett, og ingen kjenner til dette utenom Ham. Han vet hva som er på land og hva som er i havet. Ikke et løvblad faller uten at Han vet om det, og det finnes ikke et korn i jordens mørke, eller noe vått eller tørt, som ikke har blitt nedskrevet i en Klar Bok. 14.1 59 Han tilbakekaller deres sjeler om natten (under søvn), og vet hva dere gjør om dagen. Og Han vekker dere hver dag slik at tiden Han har fastsatt for dere skal bli fullbyrdet. Deretter vil dere vende tilbake til Ham, og da vil Han la dere få vite hva dere har bedrevet. 60 Han har all makt over sine tjenere, og sender voktere over dem. Dette helt til døden nærmer seg og Hans utsendte engler tar den døendes sjel. De forsømmer ikke sine oppgaver. 61 Deretter blir de brakt til Gud, deres sanne Beskytter. Dommen er Hans alene. Han er rask til å stille noen til regnskap. 62 Spør dem (Muhammad): “Hvem redder dere fra farene i mørket, på land og hav? Og hvem er det dere påkaller i ydmykhet, og stille i deres hjerter?” Til hvem ber dere: “Om Han bare redder oss fra denne elendigheten, så skal vi sannelig være takknemlige?” 63 Si: “Det er Gud alene som redder dere fra dette, og fra enhver nød, og likevel sidestiller dere andre med Gud. 15 64 Si: “Han har makt til å sende straff til dere ovenfra, eller fra under deres føtter, eller splitte dere opp i fiendtlige grupper, slik at dere kan smake hverandres vold. Se hvordan Vi fremsetter Våre tegn på ulike måter, slik at de kanskje vil forstå sannheten.” 65 Ditt folk har benektet dette, selv om det er sannheten. Si: “Jeg er ikke ansvarlig overfor dere. 16 66 Enhver hendelse har sin bestemte tid, og snart vil dere vite (utfallet).” 67 Når du ser de som spotter Våre vers, vend deg vekk fra dem, til de begynner å snakke om noe annet. Skulle Satan noen gang få deg til å glemme dette, så forbli ikke i disse syndernes selskap etter at du husker det. 68 De gudfryktige bærer ikke ansvar for andres gjerninger. De har kun en plikt – å formane dem. Kanskje de da vil avstå fra ondskap. 69 Unngå de som har gjort sin religion til spill og tidsfordriv, og som er blitt forført av det verdslige liv. Men fortsett å advare (med Koranen), slik at ingen blir offer for sine ugjerninger. For det vil ikke være noen beskytter eller noen som kan be om ettergivenhet fremfor Gud. Og selv om de tilbyr alt de kan for å slippe unna, vil det ikke bli akseptert. Slike mennesker blir tatt for gjerninger de selv har begått. For dem venter kokende vann å drikke, og en smertefull straff for deres mistro. 70 Spør dem (Muhammad): “Skal vi (troende) påkalle andre enn Gud, som verken kan være til vår fordel eller skade oss, og slik vende oss bort, etter at Gud har veiledet oss?” (Skal vi gjøre dette) Lik den som de onde har lurt og forvirret på jorden, selv om han har venner som kaller ham til sann veiledning, og sier: “Kom til oss.” Si: “Sannelig er Guds veiledning Den ene sanne veiledning, og vi har blitt befalt å underkaste oss hele universenes Herre. 71 og etablere bønn og vise gudfryktighet.” Det er hos Ham dere alle skal samles. 72 Og det er Han som har skapt himlene og jorden i all sannhet 17; og på den bestemte dagen vil Han si: “(La det) bli (gjenoppstandelse)”, og det vil bli. Hans ord er sannheten, og det vil være Hans herredømme på dagen da hornet blåses. Han vet det som er skjult, og det som er synlig. 18 Han er den Vise, den Bevisste. 73 Og husk da Abraham sa til sin far, Azar: “Tar du avguder som guder? Jeg ser at du og ditt folk er i tydelig villfarelse.” 74 Og slik viste vi Abraham himlenes og jordens rike, slik at han kunne bli en av de med sterk tro. 75 Og da natten kom, så han en stjerne og sa: “Dette er min Herre.” Men da den gikk ned, sa han: “Jeg elsker ikke ting som går ned.” 76 Da han deretter så månen, sa han: “Dette er min Herre!” Men da den gikk ned, sa han: “Hvis ikke min Herre hadde veiledet meg, ville jeg vært blant de villedede.” 77 Da han så soloppgangen, sa han: “Dette er min Herre. Dette er det største av alt.” Men da den også gikk ned, sa han: “Mitt folk! Jeg vil ikke ha noe å gjøre med de dere sidestiller med Gud.19 78 Jeg har vendt meg fullstendig i hengivenhet til den som skapte himlene og jorden. Jeg er sannelig ikke blant de som sidestiller andre med Gud.” 79 Hans folk kranglet med ham, og da svarte Abraham: “Krangler dere med meg angående Gud som har veiledet meg til Den rette vei? Jeg frykter ikke de dere sidestiller med Gud. Kun det min Herre ønsker, vil skje. Min Herres visdom omfatter alt. Vil dere da ikke ta lærdom? 20 80 Hvorfor skal jeg frykte de dere sidestiller med Gud, når dere ikke frykter det å sidestille noen med Gud - noe Han ikke har gitt dere tillatelse til. Hvilken av de to gruppene har da mer rett til å få være i fred? Fortell meg dette, hvis dere vet.” 81 Fred er for de som tror og ikke lar troen bli forurenset av urett. Det er de som er blitt ledet på Den rette vei. 82 Dette var Vårt argument, som Vi ga til Abraham mot hans folk. Vi opphøyer hvem Vi vil. Sannelig er deres Herre Vis og Allvitende. 83 Og Vi ga ham Isak og Jakob, og Vi veiledet dem på Den rette vei, slik som Vi veiledet Noah tidligere. Og av hans etterkommere (veiledet Vi) David, Salomo, Job, Josef, Moses og Aron. Slik belønner Vi de som gjør godt. 84 (Blant hans etterkommere veiledet Vi) Sakarias, Johannes, Jesus og Elias. Alle var blant de rettferdige. 85 Og Ismael og Elisa, Jonas og Lot, alle satte vi høyere enn folkene. 86 På samme måte valgte Vi noen av deres forfedre, deres avkom og deres brødre for Vår sak, og ledet dem til Den rette vei. 87 Dette er Guds veiledning, og med den veileder Han de Han vil av Sine tjenere. Men hadde de satt andre ved siden av Gud, ville alle deres gjerninger vært forgjeves. 88 Disse ga Vi (den hellige) Boken og visdommen, og (Vi) gjorde dem til profeter. 21 Og hvis de (deres etterkommere) nå nekter å tro på dette, så vil Vi betro budskapet til et folk som ikke fornekter det. 89 (Muhammad!) Disse (profetene) var rettledet av Gud. Følg så deres vei og si: “Jeg ber dere ikke om noen belønning (for å formidle dette budskapet). Det er bare en formaning til hele menneskeheten.” 90 De verdsatte ikke Gud da de sa: “Gud har ikke åpenbart noen ting til noe menneske.” Spør dem: “Hvem åpenbarte Boken som Moses brakte, som et lys og en veiledning, og som dere oppbevarer i flere deler? Dere viser noen deler av den, men gjemmer det meste – selv om det var gjennom denne dere lærte det som verken dere eller deres forfedre visste.” 22 Svar: “Gud (åpenbarte denne)”, og lot dem deretter være for å leke med sine argumenter. 91 Dette er også en Bok (som den tidligere Boken) som Vi har åpenbart. Den er full av velsignelser og bekrefter det som ble åpenbart før, slik at du kan advare folket i den sentrale byen (Mekka) og folket i områdene rundt den. De som tror på det hinsidige tror på Boken, og de er påpasselige med sine bønner. 92 Hvem er ondere enn den som dikter en løgn om Gud, og sier: “Jeg har fått en åpenbaring”, når intet har blitt åpenbart for ham – eller den som sier: “Jeg skal lage noe som er likt det Gud har åpenbart.” Hvis du bare kunne se de ondes angst ved døden, og når englene strekker ut sine hender (og sier): “Gi fra dere deres sjeler! I dag skal dere få ydmykelsens straff for å ha løyet om Gud og for deres hovmod overfor Hans ord.” 93 (Og Gud vil si): “Nå har dere kommet til Oss alene, slik som da Vi skapte dere i begynnelsen. Dere har lagt igjen alt Vi velsignet dere med i verden. Vi ser ingen forbedere ved deres side, som dere trodde skulle bestemme deres skjebne sammen med Gud. Dere har nå blitt avskåret fra hverandre, og alle de dere trodde på (som dere satte ved siden av Gud), har forsvunnet. 94 Det er sannelig Gud som får kornet og fruktkjernen til å spire. 23 Han bringer frem det levende fra det døde, og det døde fra det levende.24 Slik er Gud. Hvorfor går dere da mot villfarelse? 95 Det er Han som lar morgenen gry og det er han som har bestemt natten for hvile – og solen og månen for beregning av tid. Alt dette er bestemt av Gud, den Allmektige, den Allvitende. 96 Det er Han som har skapt stjernene, slik at dere kan finne veien i mørket på land, og på hav. Vi har sannelig gjort Våre tegn 25 klare for de med kunnskap. 97 Det er Han som skapte dere fra ett enkelt vesen, og det er han som har bestemt et bosted for dere (i livet) og en hvileplass (etter døden). Vi har sannelig gjort Våre tegn klare for de som kan forstå. 98 Det er Han som har sendt ned vann fra himmelen, og således frembrakt alle slags planter. Og fra dette har Vi brakt frem grønne vekster, og korn fra disse - og fra palmetreets slire dadler tett i tett, hengende ned med tyngde. Og Vi har brakt frem druer, oliven og granatepler. Alle ligner hverandre, men er samtidig ulike. Se deres frukt når de bærer frukter og modnes! Det er sannelig tegn i alt dette for de som tror. 99 Likevel sidestiller noen djinn med Gud, selv om det er Han som har skapt dem. I uvitenhet tillegger de Ham sønner og døtre. Han er hellig og opphøyet over det de tilskriver Ham. 100 Han er Skaperen av himlene og jorden. Hvordan kan Han ha en sønn, når Han ikke har noen make? 26 Han har skapt alt, og Han vet om alt. 101 Slik er Gud, deres Herre. Det er ingen annen gud enn Ham – Skaperen av alt. Tjen Ham alene. Han har omsorg for alle ting. 102 Synet kan ikke iaktta Ham, men Han kan iaktta alles syn. Han er den Uutgrunnelige, den Allvitende. 103 Klar innsikt er kommet til dere fra deres Herre. Så den som velger å se, gjør det til eget beste; og den som velger å forbli blind, gjør det til egen skade. Og (si) jeg er ikke vokter over dere.27 104 Slik legger Vi frem Våre vers på forskjellige måter, så de (ikke-troende) vil si: “Dette har du lært (fra noen)”, og Vi gjør dette slik at sannheten blir klar for de som har kunnskap. 105 (Muhammad) Fortsett å følge åpenbaringen som er kommet til deg fra din Herre. Det er ingen annen gud enn Ham, og vend deg bort fra de som setter andre ved siden av Gud. 106 Hvis Gud hadde villet, hadde ikke de satt andre guder ved siden av Ham. Vi har ikke oppnevnt deg som en våker over dem, og du er heller ikke deres beskytter. 107 (Troende!) Tal ikke nedsettende om dem de påkaller utenom Gud, ellers vil de som motsvar tale nedsettende om Gud i sin uvitenhet. Vi har latt ethvert folk tro at deres handlinger er gode. Så skal de vende tilbake til sin Herre, og da vil Han fortelle dem sannheten om det de gjorde. 108 De sverger ved Gud med sine høytidelige eder at hvis et tegn kommer til dem, vil de sannelig tro på det. Si: “Bare Gud har makt over tegn.” Hva vil få dere (muslimer) til å forstå at selv om det skulle komme et tegn (til dem), ville de likevel ikke tro?28 109 Og Vi vender deres hjerter og øyne bort fra sannheten, på samme måte som de nektet å tro i første omgang. Så lar Vi dem snuble blindt i deres eget opprør. 110 Selv om Vi hadde sendt ned engler og de døde hadde talt til dem, og selv om Vi hadde samlet alle ting foran deres øyne, så hadde de likevel ikke trodd – med mindre det var Guds vilje at de skulle tro. De fleste av dem lever i ekstrem uvitenhet. 111 Og likeledes har Vi gitt hver profet fiender blant mennesker og djinn. De inspirerer hverandre med lokkende taler, kun for å villede. Hadde det vært deres Herres vilje, ville de ikke ha gjort dette. Så la dem være i fred med det de oppdikter, 112 Slik at hjertene til de som ikke tror på etterlivet, kan vende seg mot dette bedraget; la dem bli fornøyde med dette og få det onde de søker.29 113 Skal jeg se til andre enn Gud for en dom, når det er Han som har åpenbart Boken til dere i detalj?30 Og de som Vi ga Boken (før dere), vet at den (Boken) har blitt åpenbart av deres Herre i sannhet. Vær da ikke blant de tvilende. 114 Deres Herres ord er fullkomment i sannhet og rettferdighet; ingen kan endre Hans ord. Han er Althørende, Allvitende. 115 (Muhammad!) Hvis du adlyder flertallet av de som bor på jorden, så vil de lede deg bort fra Guds vei. De følger bare sine formodninger og antagelser. 116 Deres Herre vet best hvem som er på avveie, og (Han vet) hvem som er på Den rette vei. 117 Hvis dere tror på Guds ord, spis (kjøttet) av det som Guds navn har blitt påkalt over. 118 Hvorfor spiser dere ikke av det som Guds navn har blitt påkalt over, selv om Han har forklart klart og tydelig hva som er forbudt for dere, gitt at dere ikke er tvunget? Mange sier misvisende ting uten kunnskap, basert på sine lyster. Men deres Herre vet godt hvem som er overtredere. 119 Hold dere unna synd, både åpenlyst og i det skjulte. De som synder vil sannelig få gjengjeldelse for alt de har gjort. 120 Ikke spis av dyr som Guds navn ikke er blitt påkalt over (når det blir slaktet), for det er en overtredelse. De onde sår tvil og innvendinger i hjertene til sine venner, slik at de krangler med dere. Men hvis dere adlyder dem, vil dere selv være blant de som sidestiller andre med Gud. 121 Kan den som var død, og som vi oppreiste til liv, og ga et lys så han kunne vandre på Den rette vei blant menneskene – være lik den som er omgitt av et mørke hvorfra han aldri kommer ut?31 Slik har de ikke-troendes handlinger blitt fremstilt fordelaktige for dem. 122 Slik har Vi fått de største synderne i hver by til å konspirere; men i virkeligheten konspirerer de kun til egen skade, men de forstår det ikke. 123 Når et budskap fra Gud kommer til dem, sier de: “Vi vil ikke tro før vi blir gitt det samme som ble gitt til Guds budbringere.” Gud vet best hvem Han skal sende sitt budskap til. Snart skal disse onde møte ydmykelse og streng straff fra Gud for alle deres onde planer. 124 Den som Gud ønsker å veilede, åpner Han hans bryst for islam, og den som Gud vil la fare vill, gjør Han hans bryst så trangt og stramt, at det føles som om han klatrer mot himmelen (ved tanken på å akseptere islam). Således legger Gud avsky (mot islam) hos de som ikke tror.32 125 Denne veien er deres Herres rette vei, hvis tegn Vi har gjort klare til de som tar lærdom av formaningen. 126 For disse vil det være, som gjengjeld for alt de har gjort, et fredelig oppholdssted hos deres Herre – deres Beskytter. 127 Dagen da Han vil samle dem alle sammen, vil Han si (til djinnene): “Forsamling av djinn, dere har forført en god del mennesker.” Da vil deres partnere blant menneskene si: “Vår Herre! Sannelig dro vi nytte av hverandre, men nå er tiden Du hadde bestemt for oss slutt.” Så vil Gud si: “Ilden vil nå være deres oppholdssted, og der vil dere forbli.” Bare de Gud ønsker, vil bli reddet fra ilden. Sannelig er deres Herre Vis, Allvitende. 128 Således lar vi de urettferdige slutte seg til hverandre (i det hinsidige), på grunn av deres handlinger (på jorden). 129 (Gud vil også spørre dem): “Forsamling av djinner og mennesker! Kom det ikke budbringere fra deres egne, som ga dere Mine vers og advarsler om denne (domme-) dagen?” De vil svare: “Ja, vi vitner mot oss selv.” De har blitt villedet av livet i denne verden, og de vil vitne mot seg selv at de nektet å tro. 130 (De vil bli bedt om å bevitne dette for å bevise at:) Det er ikke deres Herres vei å ødelegge de urettferdiges byer når deres beboere ikke har blitt advart. 131 Alle blir gradert i henhold til sine gjerninger. Deres Herre er ikke uvitende om hva folk gjør. 132 Deres Herre er Selvtilstrekkelig, Nåderik. Om Han så ønsker, kan Han fjerne og erstatte dere med de Han vil, slik som Han lot dere stå frem etter andre folk. 133 Det dere har blitt lovet vil sannelig komme; og dere har ikke evne til å hindre det. 134 Si (Muhammad): “Folk! Dere får gjøre det dere kan, og jeg skal gjøre det jeg kan. Snart vil vi vite til hvem sin fordel avgjørelsen faller. De urettferdige vil sannelig ikke lykkes.” 135 De tilskriver Gud en del av avlingen og buskapen som Han har skapt. Så hevder de ut ifra eget forgodtbefinnende: “Denne andelen er for Gud – og denne er for partnerne (til Gud) som vi har skapt.” Andelen av det som har blitt avsatt partnerne (til Gud) når ikke Gud, mens andelen som var avsatt Gud når partnerne som de har tilskrevet (Gud).33 Onde er deres beslutninger! 136 På samme måte har gudene til flergudsdyrkerne gjort det fristende for dem å drepe sine egne barn – dette for å ødelegge dem og forvirre dem i sin tro.34 Hadde Gud ønsket det, ville de ikke ha gjort dette. La dem så forbli ved sine oppdiktninger.35 137 De sier: “Disse dyrene og avlingene er helliggjort; ingen kan spise av disse unntatt de vi vil.” De pålegger disse forbudene etter egne ønsker. De forbyr å sitte på eller belaste visse kveg, og på visse kveg påkaller de ikke Guds navn. Alt dette er oppdiktninger om Gud, og Han vil straffe dem for alt de har tilskrevet Ham. 138 De sier: “Det som er i livmoren til visse kveg, er kun for våre menn, og det er forbudt for våre kvinner; men om det er dødfødt, da kan alle dele det.” Snart vil Han gjengjelde for alt de (i falskhet) har tilskrevet Gud. Han er Vis, Allvitende. 139 Visst er de tapere, de som slaktet sine barn i dumdristighet og uvitenhet, og forbød livsoppholdet som Gud hadde gitt dem, og i falskhet tilskrev dette Gud. De har gått på avveie og er sannelig ikke blant de som er ledet på Den rette vei. 140 Det er Han som har skapt hagene, med trær og klatreplanter med daddelpalmer, og med avlinger av flere slag, alle med forskjellig smak, og (Han har skapt) oliven og granatepler. Noe er likt og noe er ulikt. Spis av deres frukter når de er modne og gi bort (noe som almisse) i Guds navn når dere høster. Og sløs ikke, for Han liker ikke de som sløser. 141 Blant dyr (har han skapt) noen for last og noen for slakt; hvis kjøtt dere spiser og hud og hår dere sprer på bakken36. Spis av det som Gud har gitt dere, og følg ikke i Satans fotspor, for han er deres åpenbare fiende. 142 Ta åtte dyr i par, to par sauer, to par geiter. Spør dem nå: “Er det hanndyrene Han har forbudt, eller hunndyrene, eller (har han forbudt) det som er i livmorene? Fortell meg dette basert på kunnskap, hvis dere snakker sant.” 143 Og likedeles, ta et par kameler og et par storfe: “Er det de to hanndyrene, eller hunndyrene Han har forbudt, eller er det det som måtte være i livmorene? Var dere tilstede da Gud foreskrev dere dette?” Hvem er da mer urettferdig enn den som dikter opp løgn om Guds ord for å villede folk uten kunnskap. Gud rettleder sannelig ikke slike urettferdige. 144 Si (til dem, Muhammad): “Jeg finner ikke i det som er blitt åpenbart meg noe forbudt å spise, bortsett fra selvdøde dyr, blod som er strømmet ut, eller svinekjøtt fordi det er (erklært) urent, eller det som er blitt vanhelliget ved å ha blitt ofret i andre enn Guds navn.37 Men hvis noen er tvunget av nød (til å spise dette), uten å ha ønske om å være ulydig, og uten å overskride grensene, (vil han finne at) Herren er Tilgivende, Nåderik.” 145 For de som fulgte jødisk tro, forbød Vi alle dyr med klør og fettet av storfe og sau. Bortsett fra det fettet som sitter på ryggen og på innvollene, eller det fettet som sitter fast på knoklene. Dette var straff for deres opprør.38 Og dette er sannheten. 146 Så hvis de sier at du lyver, svar da: “Deres Herres barmhjertighet kjenner ingen grenser, men ingen kan avverge Hans straff mot de skyldige.” 147 De som sidestiller andre med Gud vil sikkert si: “Hvis Gud hadde villet det slik, ville verken vi eller våre forfedre ha sidestilt andre med Gud, heller ikke ville vi ha erklært noe som forbudt.” På samme måte fornektet de som hadde levd før dem den guddommelige sannheten, helt til de fikk smake Vår straff. Spør dem: “Har dere noen sikker kunnskap som dere kan legge frem for oss? Sannheten er at dere ikke følger annet enn formodninger og dere gjør ikke annet enn å gjette!”39 148 Si til dem: “Guds argumenter er de avgjørende (ikke deres). Om Han hadde villet, kunne Han ha veiledet dere alle til sannheten.”40 149 Si til dem: “Frembring de som kan bevitne at Gud forbød dette.” Hvis de så vitner, skal du ikke vitne med dem.41 Du skal heller ikke følge begjæret til de som kaller Våre ord for løgn, som ikke tror på det hinsidige og som sidestiller andre med deres Herre. 150 Si til dem (Muhammad): “Kom, la meg resitere det som deres Herre har forbudt:42 At dere ikke sidestiller noe med Ham; at dere er gode mot deres foreldre; og at dere ikke dreper deres barn på grunn av frykt for fattigdom – Vi forsørger dere og vil forsørge deres barn; at dere ikke går i nærheten av det som er skamfullt, verken åpenlyst eller i det skjulte.43 At dere ikke tar menneskeliv som er gjort hellig av Gud, med mindre det er i tråd med lov og rett.43.1 Han har pålagt dere dette slik at dere kan forstå. 151 Og gå ikke nær den foreldreløses eiendeler, foruten om med den beste hensikt inntil han når voksen alder (og kan forvalte sine egne midler). Og vær rettferdig med mål og vekt. Vi bebyrder ingen med mer enn det de er i stand til å bære. Og når du taler, vær rettferdig, selv om det gjelder de som står deg nær. Og hold pakten med Gud.44 Dette har Han pålagt dere, slik at dere kan ta lærdom. 152 Dette er Min vei, veien som er Den rette. Følg denne, og følg ikke noen annen vei, for disse vil avspore deg fra Hans vei. Dette har Han pålagt dere, slik at dere skal bli gudfryktige.” 153 Videre ga Vi Moses Boken og fullførte Guds velsignelse over de rettferdige og gjorde alt klart og tydelig – en veiledning og en nåde, slik at de kan tro på et møte med sin Herre.45 154 På samme måte åpenbarte vi denne Boken, en velsignet Bok. Følg den da, og bli gudfryktig; slik at dere kan bli vist nåde. 155 Dere kan ikke lenger si at Boken bare ble åpenbart til to grupper før dere, og at dere ikke hadde kjennskap til det de lærte. 156 Dere kan heller ikke hevde følgende: “Hadde Boken blitt åpenbart for oss, hadde vi vært bedre veiledet enn dem.” Det har sannelig kommet klare bevis fra deres Herre, og veiledning og nåde. Hvem er da mest urettferdig enn de som fornekter Guds tegn og vender seg bort fra dem? Vi skal snart gjengjelde de som vendte seg bort fra Våre tegn med en hard straff, fordi de vendte seg bort. 157 Venter de på at englene skal dukke opp foran dem, eller at deres Herre skal komme til syne, eller at et klart tegn fra deres Herre skal komme til dem?46 Når noen klare tegn fra deres Herre viser seg, vil ikke deres tro være til noen nytte med mindre de trodde fra før, eller ikke hadde tjent noen belønning gjennom sin tro. Si: “Fortsett å vente, vi venter også.” 158 Du har sannelig ikke noe å gjøre med de som har splittet sin religion og er blitt til sekter. Gud skal dømme dem, og Han vil fortelle dem hva de har gjort. 159 Den som kommer (til Gud) med en god gjerning skal få igjen ti ganger så mye. Og den som kommer (til Gud) med en ond gjerning, vil bli gjengjeldt med like mye (ikke noe mer). Det skal ikke bli gjort urett mot noen. 160 Si: “Min Herre har ledet meg til Den rette vei, den riktige religionen, som Abraham fulgte i hengivenhet mot Gud, og han var ikke blant dem som sidestilte andre med Gud. 161 Si og erklær: “Sannelig er min bønn og alle mine handlinger i gudsdyrkelsen, 47 mitt liv og min død, for Gud; universenes Herre. 162 Det er ingen ved Hans side. Dette er jeg blitt pålagt, og jeg er den første til å underkaste meg Gud.” 163 Si: “Skal jeg søke en annen Herre enn Gud når Han er Herren over alle ting?” Enhver tjener til eget regnskap det han gjør, og ingen skal bære en annens byrde.48 Så skal dere vende tilbake til deres Herre, og da vil Han la dere vite sannheten om det dere var uenige om. 164 Det er Han som har valgt dere til å være forvaltere på jorden, og har opphøyet noen av dere over andre i rang for at Han kan prøve dere gjennom det Han har gitt dere. 49 Deres Herre er rask til å straffe, og Han er (like fullt) Tilgivende, Nåderik. 165

سُوۡرَةُ الاٴنعَام

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

اَلۡحَمۡدُ لِلّٰهِ الَّذِىۡ خَلَقَ السَّمٰوٰتِ  وَالۡاَرۡضَ  وَجَعَلَ الظُّلُمٰتِ  وَالنُّوۡرَ  ؕ ثُمَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا بِرَبِّهِمۡ  يَعۡدِلُوۡنَ 1 هُوَ الَّذِىۡ خَلَقَكُمۡ مِّنۡ طِيۡنٍ ثُمَّ قَضٰۤى اَجَلًا  ؕ وَاَجَلٌ مُّسَمًّى عِنۡدَهٗ‌ ثُمَّ اَنۡـتُمۡ تَمۡتَرُوۡنَ 2 وَهُوَ اللّٰهُ فِى السَّمٰوٰتِ وَفِى الۡاَرۡضِ‌ؕ يَعۡلَمُ سِرَّكُمۡ وَ جَهۡرَكُمۡ وَيَعۡلَمُ مَا تَكۡسِبُوۡنَ 3 وَمَا تَاۡتِيۡهِمۡ مِّنۡ اٰيَةٍ مِّنۡ اٰيٰتِ رَبِّهِمۡ اِلَّا كَانُوۡا عَنۡهَا مُعۡرِضِيۡنَ 4 فَقَدۡ كَذَّبُوۡا بِالۡحَـقِّ لَـمَّا جَآءَهُمۡ‌ؕ فَسَوۡفَ يَاۡتِيۡهِمۡ اَنۢۡـبٰٓـؤُا مَا كَانُوۡا بِهٖ يَسۡتَهۡزِءُوۡنَ‏ 5  اَلَمۡ يَرَوۡا كَمۡ اَهۡلَـكۡنَا مِنۡ قَبۡلِهِمۡ مِّنۡ قَرۡنٍ مَّكَّنّٰهُمۡ فِى الۡاَرۡضِ مَا لَمۡ نُمَكِّنۡ لَّـكُمۡ وَاَرۡسَلۡنَا السَّمَآءَ عَلَيۡهِمۡ مِّدۡرَارًا وَّجَعَلۡنَا الۡاَنۡهٰرَ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهِمۡ فَاَهۡلَكۡنٰهُمۡ بِذُنُوۡبِهِمۡ وَاَنۡشَاۡنَا مِنۡۢ بَعۡدِهِمۡ قَرۡنًا اٰخَرِيۡنَ‏ 6 وَلَوۡ نَزَّلۡنَا عَلَيۡكَ كِتٰبًا فِىۡ قِرۡطَاسٍ فَلَمَسُوۡهُ بِاَيۡدِيۡهِمۡ لَقَالَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡۤا اِنۡ هٰذَاۤ اِلَّا سِحۡرٌ مُّبِيۡنٌ‏ 7 وَقَالُوۡا لَوۡلَاۤ اُنۡزِلَ عَلَيۡهِ مَلَكٌ‌ ؕ وَلَوۡ اَنۡزَلۡـنَا مَلَـكًا لَّـقُضِىَ الۡاَمۡرُ ثُمَّ لَا يُنۡظَرُوۡنَ‏ 8 وَلَوۡ جَعَلۡنٰهُ مَلَـكًا لَّـجَـعَلۡنٰهُ رَجُلًا وَّلَـلَبَسۡنَا عَلَيۡهِمۡ مَّا يَلۡبِسُوۡنَ 9 وَلَـقَدِ اسۡتُهۡزِئَ بِرُسُلٍ مِّنۡ قَبۡلِكَ فَحَاقَ بِالَّذِيۡنَ سَخِرُوۡا مِنۡهُمۡ مَّا كَانُوۡا بِهٖ يَسۡتَهۡزِءُوۡنَ 10 قُلۡ سِيۡرُوۡا فِى الۡاَرۡضِ ثُمَّ انْظُرُوۡا كَيۡفَ كَانَ عَاقِبَةُ الۡمُكَذِّبِيۡنَ 11 قُلْ لِّمَنۡ مَّا فِى السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ‌ؕ قُلْ لِّلّٰهِ‌ؕ كَتَبَ عَلٰى نَفۡسِهِ الرَّحۡمَةَ ‌ ؕ لَيَجۡمَعَنَّكُمۡ اِلٰى يَوۡمِ الۡقِيٰمَةِ لَا رَيۡبَ فِيۡهِ‌ ؕ اَلَّذِيۡنَ خَسِرُوۡۤا اَنۡفُسَهُمۡ فَهُمۡ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ 12 وَلَهٗ مَا سَكَنَ فِى الَّيۡلِ وَالنَّهَارِ‌ؕ وَهُوَ السَّمِيۡعُ الۡعَلِيۡمُ 13 قُلۡ اَغَيۡرَ اللّٰهِ اَتَّخِذُ وَلِيًّا فَاطِرِ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ وَهُوَ يُطۡعِمُ وَلَا يُطۡعَمُ‌ؕ قُلۡ اِنِّىۡۤ اُمِرۡتُ اَنۡ اَكُوۡنَ اَوَّلَ مَنۡ اَسۡلَمَ‌ وَلَا تَكُوۡنَنَّ مِنَ الۡمُشۡرِكِيۡنَ 14 قُلۡ اِنِّىۡۤ اَخَافُ اِنۡ عَصَيۡتُ رَبِّىۡ عَذَابَ يَوۡمٍ عَظِيۡمٍ 15 مَنۡ يُّصۡرَفۡ عَنۡهُ يَوۡمَٮِٕذٍ فَقَدۡ رَحِمَهٗ‌ؕ وَ ذٰ لِكَ الۡـفَوۡزُ الۡمُبِيۡنُ 16 وَاِنۡ يَّمۡسَسۡكَ اللّٰهُ بِضُرٍّ فَلَا كَاشِفَ لَهٗۤ اِلَّا هُوَ‌ؕ وَاِنۡ يَّمۡسَسۡكَ بِخَيۡرٍ فَهُوَ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ قَدِيۡرٌ 17 وَهُوَ الۡقَاهِرُ فَوۡقَ عِبَادِهٖ‌ ؕ وَهُوَ الۡحَكِيۡمُ الۡخَبِيۡرُ 18 قُلۡ اَىُّ شَىۡءٍ اَكۡبَرُ شَهَادَةً  ؕ قُلِ اللّٰهُ ‌ۙ شَهِيۡدٌ ۢ بَيۡنِىۡ وَبَيۡنَكُمۡ‌ وَاُوۡحِىَ اِلَىَّ هٰذَا الۡـقُرۡاٰنُ لِاُنۡذِرَكُمۡ بِهٖ وَمَنۡۢ بَلَغَ‌ ؕ اَٮِٕنَّكُمۡ لَـتَشۡهَدُوۡنَ اَنَّ مَعَ اللّٰهِ اٰلِهَةً اُخۡرٰى‌ؕ قُلْ لَّاۤ اَشۡهَدُ‌ ۚ قُلۡ اِنَّمَا هُوَ اِلٰـهٌ وَّاحِدٌ وَّاِنَّنِىۡ بَرِىۡٓءٌ مِّمَّا تُشۡرِكُوۡنَ 19 اَ لَّذِيۡنَ اٰتَيۡنٰهُمُ الۡـكِتٰبَ يَعۡرِفُوۡنَهٗ كَمَا يَعۡرِفُوۡنَ اَبۡنَآءَهُمُ‌ۘ اَ لَّذِيۡنَ خَسِرُوۡۤا اَنۡفُسَهُمۡ فَهُمۡ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ‏ 20 وَمَنۡ اَظۡلَمُ مِمَّنِ افۡتَرٰى عَلَى اللّٰهِ كَذِبًا اَوۡ كَذَّبَ بِاٰيٰتِهٖؕ اِنَّهٗ لَا يُفۡلِحُ الظّٰلِمُوۡنَ 21 وَيَوۡمَ نَحۡشُرُهُمۡ جَمِيۡعًا ثُمَّ نَقُوۡلُ لِلَّذِيۡنَ اَشۡرَكُوۡۤا اَيۡنَ شُرَكَآؤُكُمُ الَّذِيۡنَ كُنۡتُمۡ تَزۡعُمُوۡنَ‏ 22  ثُمَّ لَمۡ تَكُنۡ فِتۡـنَـتُهُمۡ اِلَّاۤ اَنۡ قَالُوۡا وَاللّٰهِ رَبِّنَا مَا كُنَّا مُشۡرِكِيۡنَ‏ 23 اُنْظُرۡ كَيۡفَ كَذَبُوۡا عَلٰٓى اَنۡفُسِهِمۡ‌ وَضَلَّ عَنۡهُمۡ مَّا كَانُوۡا يَفۡتَرُوۡنَ‏ 24 وَمِنۡهُمۡ مَّنۡ يَّسۡتَمِعُ اِلَيۡكَ‌‌ ۚ وَجَعَلۡنَا عَلٰى قُلُوۡبِهِمۡ اَكِنَّةً اَنۡ يَّفۡقَهُوۡهُ وَفِىۡۤ اٰذَانِهِمۡ وَقۡرًا ‌ؕ وَاِنۡ يَّرَوۡا كُلَّ اٰيَةٍ لَّا يُؤۡمِنُوۡا بِهَا‌ ؕ حَتّٰۤى اِذَا جَآءُوۡكَ يُجَادِلُوۡنَكَ يَقُوۡلُ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡۤا اِنۡ هٰذَاۤ اِلَّاۤ اَسَاطِيۡرُ الۡاَوَّلِيۡنَ‏ 25 وَهُمۡ يَنۡهَوۡنَ عَنۡهُ وَيَنۡــَٔوۡنَ عَنۡهُ‌ۚ وَاِنۡ يُّهۡلِكُوۡنَ اِلَّاۤ اَنۡفُسَهُمۡ وَمَا يَشۡعُرُوۡنَ‏ 26 وَلَوۡ تَرٰٓى اِذۡ وُقِفُوۡا عَلَى النَّارِ فَقَالُوۡا يٰلَيۡتَنَا نُرَدُّ وَلَا نُكَذِّبَ بِاٰيٰتِ رَبِّنَا وَنَكُوۡنَ مِنَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ 27 بَلۡ بَدَا لَهُمۡ مَّا كَانُوۡا يُخۡفُوۡنَ مِنۡ قَبۡلُ‌ؕ وَلَوۡ رُدُّوۡا لَعَادُوۡا لِمَا نُهُوۡا عَنۡهُ وَاِنَّهُمۡ لَـكٰذِبُوۡنَ 28 وَقَالُوۡۤا اِنۡ هِىَ اِلَّا حَيَاتُنَا الدُّنۡيَا وَمَا نَحۡنُ بِمَبۡعُوۡثِيۡنَ 29 وَلَوۡ تَرٰٓى اِذۡ وُقِفُوۡا عَلٰى رَبِّهِمۡ‌ ؕ قَالَ اَلَـيۡسَ هٰذَا بِالۡحَـقِّ‌ ؕ قَالُوۡا بَلٰى وَرَبِّنَا‌ ؕ قَالَ فَذُوۡقُوا الۡعَذَابَ بِمَا كُنۡتُمۡ تَكۡفُرُوۡنَ 30 قَدۡ خَسِرَ الَّذِيۡنَ كَذَّبُوۡا بِلِقَآءِ اللّٰهِ‌ؕ حَتّٰٓى اِذَا جَآءَتۡهُمُ السَّاعَةُ بَغۡتَةً قَالُوۡا يٰحَسۡرَتَنَا عَلٰى مَا فَرَّطۡنَا فِيۡهَا ۙ وَهُمۡ يَحۡمِلُوۡنَ اَوۡزَارَهُمۡ عَلٰى ظُهُوۡرِهِمۡ‌ؕ اَلَا سَآءَ مَا يَزِرُوۡنَ‏ 31 وَ مَا الۡحَيٰوةُ الدُّنۡيَاۤ اِلَّا لَعِبٌ وَّلَهۡوٌ‌ ؕ وَلَـلدَّارُ الۡاٰخِرَةُ خَيۡرٌ لِّـلَّذِيۡنَ يَتَّقُوۡنَ‌ؕ اَفَلَا تَعۡقِلُوۡنَ‏ 32 قَدۡ نَـعۡلَمُ اِنَّهٗ لَيَحۡزُنُكَ الَّذِىۡ يَقُوۡلُوۡنَ‌ فَاِنَّهُمۡ لَا يُكَذِّبُوۡنَكَ وَلٰـكِنَّ الظّٰلِمِيۡنَ بِاٰيٰتِ اللّٰهِ يَجۡحَدُوۡنَ‏ 33 وَلَقَدۡ كُذِّبَتۡ رُسُلٌ مِّنۡ قَبۡلِكَ فَصَبَرُوۡا عَلٰى مَا كُذِّبُوۡا وَاُوۡذُوۡا حَتّٰٓى اَتٰٮهُمۡ نَصۡرُنَا‌ ۚ وَلَا مُبَدِّلَ لِكَلِمٰتِ اللّٰهِ‌ ۚ وَلَقَدۡ جَآءَكَ مِنۡ نَّبَاِى الۡمُرۡسَلِيۡنَ 34 وَاِنۡ كَانَ كَبُرَ عَلَيۡكَ اِعۡرَاضُهُمۡ فَاِنِ اسۡتَطَعۡتَ اَنۡ تَبۡتَغِىَ نَفَقًا فِى الۡاَرۡضِ اَوۡ سُلَّمًا فِى السَّمَآءِ فَتَاۡتِيَهُمۡ بِاٰيَةٍ‌ ؕ وَلَوۡ شَآءَ اللّٰهُ لَجَمَعَهُمۡ عَلَى الۡهُدٰى فَلَا تَكُوۡنَنَّ مِنَ الۡجٰهِلِيۡنَ 35  اِنَّمَا يَسۡتَجِيۡبُ الَّذِيۡنَ يَسۡمَعُوۡنَ‌ ؕؔ وَالۡمَوۡتٰى يَـبۡعَثُهُمُ اللّٰهُ ثُمَّ اِلَيۡهِ يُرۡجَعُوۡنَؔ‏ 36 وَ قَالُوۡا لَوۡلَا نُزِّلَ عَلَيۡهِ اٰيَةٌ مِّنۡ رَّبِّهٖ‌ؕ قُلۡ اِنَّ اللّٰهَ قَادِرٌ عَلٰٓى اَنۡ يُّنَزِّلَ اٰيَةً وَّلٰـكِنَّ اَكۡثَرَهُمۡ لَا يَعۡلَمُوۡنَ‏ 37 وَمَا مِنۡ دَآبَّةٍ فِى الۡاَرۡضِ وَلَا طٰۤٮِٕرٍ يَّطِيۡرُ بِجَنَاحَيۡهِ اِلَّاۤ اُمَمٌ اَمۡثَالُـكُمۡ‌ؕ مَا فَرَّطۡنَا فِى الۡـكِتٰبِ مِنۡ شَىۡءٍ‌ ثُمَّ اِلٰى رَبِّهِمۡ يُحۡشَرُوۡنَ‏ 38 وَالَّذِيۡنَ كَذَّبُوۡا بِاٰيٰتِنَا صُمٌّ وَّبُكۡمٌ فِى الظُّلُمٰتِ‌ؕ مَنۡ يَّشَاِ اللّٰهُ يُضۡلِلۡهُ ؕ وَمَنۡ يَّشَاۡ يَجۡعَلۡهُ عَلٰى صِرَاطٍ مُّسۡتَقِيۡمٍ 39 قُلۡ اَرَءَيۡتَكُمۡ اِنۡ اَتٰٮكُمۡ عَذَابُ اللّٰهِ اَوۡ اَ تَتۡكُمُ السَّاعَةُ اَغَيۡرَ اللّٰهِ تَدۡعُوۡنَ‌ۚ اِنۡ كُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ‏ 40 بَلۡ اِيَّاهُ تَدۡعُوۡنَ فَيَكۡشِفُ مَا تَدۡعُوۡنَ اِلَيۡهِ اِنۡ شَآءَ وَتَنۡسَوۡنَ مَا تُشۡرِكُوۡنَ 41 وَلَقَدۡ اَرۡسَلۡنَاۤ اِلٰٓى اُمَمٍ مِّنۡ قَبۡلِكَ فَاَخَذۡنٰهُمۡ بِالۡبَاۡسَآءِ وَالضَّرَّآءِ لَعَلَّهُمۡ يَتَضَرَّعُوۡنَ 42 فَلَوۡلَاۤ اِذۡ جَآءَهُمۡ بَاۡسُنَا تَضَرَّعُوۡا وَلٰـكِنۡ قَسَتۡ قُلُوۡبُهُمۡ وَزَيَّنَ لَهُمُ الشَّيۡطٰنُ مَا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ 43 فَلَمَّا نَسُوۡا مَا ذُكِّرُوۡا بِهٖ فَتَحۡنَا عَلَيۡهِمۡ اَبۡوَابَ كُلِّ شَىۡءٍ ؕ حَتّٰٓى اِذَا فَرِحُوۡا بِمَاۤ اُوۡتُوۡۤا اَخَذۡنٰهُمۡ بَغۡتَةً فَاِذَا هُمۡ مُّبۡلِسُوۡنَ‏ 44 فَقُطِعَ دَابِرُ الۡقَوۡمِ الَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡا‌ ؕ وَالۡحَمۡدُ لِلّٰهِ رَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَ‏ 45 ﴿۴۵﴾  قُلۡ اَرَءَيۡتُمۡ اِنۡ اَخَذَ اللّٰهُ سَمۡعَكُمۡ وَ اَبۡصَارَكُمۡ وَخَتَمَ عَلٰى قُلُوۡبِكُمۡ مَّنۡ اِلٰـهٌ غَيۡرُ اللّٰهِ يَاۡتِيۡكُمۡ بِهؕ اُنْظُرۡ كَيۡفَ نُصَرِّفُ الۡاٰيٰتِ ثُمَّ هُمۡ يَصۡدِفُوۡنَ 46 قُلۡ اَرَءَيۡتَكُمۡ اِنۡ اَتٰٮكُمۡ عَذَابُ اللّٰهِ بَغۡتَةً اَوۡ جَهۡرَةً هَلۡ يُهۡلَكُ اِلَّا الۡقَوۡمُ الظّٰلِمُوۡنَ 47 وَمَا نُرۡسِلُ الۡمُرۡسَلِيۡنَ اِلَّا مُبَشِّرِيۡنَ وَمُنۡذِرِيۡنَ‌ۚ فَمَنۡ اٰمَنَ وَاَصۡلَحَ فَلَا خَوۡفٌ عَلَيۡهِمۡ وَلَا هُمۡ يَحۡزَنُوۡنَ 48 وَالَّذِيۡنَ كَذَّبُوۡا بِاٰيٰتِنَا يَمَسُّهُمُ الۡعَذَابُ بِمَا كَانُوۡا يَفۡسُقُوۡنَ 49 قُلْ لَّاۤ اَقُوۡلُ لَـكُمۡ عِنۡدِىۡ خَزَآٮِٕنُ اللّٰهِ وَلَاۤ اَعۡلَمُ الۡغَيۡبَ وَلَاۤ اَقُوۡلُ لَـكُمۡ اِنِّىۡ مَلَكٌ‌ ۚ اِنۡ اَتَّبِعُ اِلَّا مَا يُوۡحٰٓى اِلَىَّ‌ ؕ قُلۡ هَلۡ يَسۡتَوِى الۡاَعۡمٰى وَالۡبَصِيۡرُ‌ ؕ اَفَلَا تَتَفَكَّرُوۡنَ 50 وَاَنۡذِرۡ بِهِ الَّذِيۡنَ يَخَافُوۡنَ اَنۡ يُّحۡشَرُوۡۤا اِلٰى رَبِّهِمۡ‌ لَـيۡسَ لَهُمۡ مِّنۡ دُوۡنِهٖ وَلِىٌّ وَّلَا شَفِيۡعٌ لَّعَلَّهُمۡ يَتَّقُوۡنَ 51 وَلَا تَطۡرُدِ الَّذِيۡنَ يَدۡعُوۡنَ رَبَّهُمۡ بِالۡغَدٰوةِ وَالۡعَشِىِّ يُرِيۡدُوۡنَ وَجۡهَهٗ‌ ؕ مَا عَلَيۡكَ مِنۡ حِسَابِهِمۡ مِّنۡ شَىۡءٍ وَّمَا مِنۡ حِسَابِكَ عَلَيۡهِمۡ مِّنۡ شَىۡءٍ فَتَطۡرُدَهُمۡ فَتَكُوۡنَ مِنَ الظّٰلِمِيۡنَ 52 وَكَذٰلِكَ فَتَـنَّا بَعۡضَهُمۡ بِبَـعۡضٍ لِّيَـقُوۡلُـوۡۤا اَهٰٓؤُلَآءِ مَنَّ اللّٰهُ عَلَيۡهِمۡ مِّنۡۢ بَيۡنِنَا ؕ اَلَـيۡسَ اللّٰهُ بِاَعۡلَمَ بِالشّٰكِرِيۡنَ‏ 53 وَاِذَا جَآءَكَ الَّذِيۡنَ يُؤۡمِنُوۡنَ بِاٰيٰتِنَا فَقُلۡ سَلَمٌ عَلَيۡكُمۡ‌ كَتَبَ رَبُّكُمۡ عَلٰى نَفۡسِهِ الرَّحۡمَةَ‌ ۙ اَنَّهٗ مَنۡ عَمِلَ مِنۡكُمۡ سُوۡٓءًۢا بِجَهَالَةٍ ثُمَّ تَابَ مِنۡۢ بَعۡدِهٖ وَاَصۡلَحَۙ فَاَنَّهٗ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ 54 وَكَذٰلِكَ نُفَصِّلُ الۡاٰيٰتِ وَلِتَسۡتَبِيۡنَ سَبِيۡلُ الۡمُجۡرِمِيۡنَ 55 قُلۡ اِنِّىۡ نُهِيۡتُ اَنۡ اَعۡبُدَ الَّذِيۡنَ تَدۡعُوۡنَ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ‌ؕ قُلْ لَّاۤ اَ تَّبِعُ اَهۡوَآءَكُمۡ‌ۙ قَدۡ ضَلَلۡتُ اِذًا وَّمَاۤ اَنَا مِنَ الۡمُهۡتَدِيۡنَ 56 قُلۡ اِنِّىۡ عَلٰى بَيِّنَةٍ مِّنۡ رَّبِّىۡ وَكَذَّبۡتُمۡ بِهٖ‌ؕ مَا عِنۡدِىۡ مَا تَسۡتَعۡجِلُوۡنَ بِهٖؕ اِنِ الۡحُكۡمُ اِلَّا لِلّٰهِ‌ؕ يَقُصُّ الۡحَـقَّ‌ وَهُوَ خَيۡرُ الۡفٰصِلِيۡنَ 57 قُلْ لَّوۡ اَنَّ عِنۡدِىۡ مَا تَسۡتَعۡجِلُوۡنَ بِهٖ لَقُضِىَ الۡاَمۡرُ بَيۡنِىۡ وَبَيۡنَكُمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ اَعۡلَمُ بِالظّٰلِمِيۡنَ 58 وَعِنۡدَهٗ مَفَاتِحُ الۡغَيۡبِ لَا يَعۡلَمُهَاۤ اِلَّا هُوَ‌ؕ وَيَعۡلَمُ مَا فِى الۡبَرِّ وَالۡبَحۡرِ‌ؕ وَمَا تَسۡقُطُ مِنۡ وَّرَقَةٍ اِلَّا يَعۡلَمُهَا وَلَا حَبَّةٍ فِىۡ ظُلُمٰتِ الۡاَرۡضِ وَلَا رَطۡبٍ وَّلَا يَابِسٍ اِلَّا فِىۡ كِتٰبٍ مُّبِيۡنٍ 59 وَهُوَ الَّذِىۡ يَتَوَفّٰٮكُمۡ بِالَّيۡلِ وَ يَعۡلَمُ مَا جَرَحۡتُمۡ بِالنَّهَارِ ثُمَّ يَـبۡعَثُكُمۡ فِيۡهِ لِيُقۡضٰٓى اَجَلٌ مُّسَمًّى‌ۚ ثُمَّ اِلَيۡهِ مَرۡجِعُكُمۡ ثُمَّ يُنَبِّئُكُمۡ بِمَا كُنۡتُمۡ تَعۡمَلُوۡنَ 60 وَهُوَ الۡقَاهِرُ فَوۡقَ عِبَادِهٖ‌ وَيُرۡسِلُ عَلَيۡكُمۡ حَفَظَةً  ؕ حَتّٰٓى اِذَا جَآءَ اَحَدَكُمُ الۡمَوۡتُ تَوَفَّتۡهُ رُسُلُـنَا وَهُمۡ لَا يُفَرِّطُوۡنَ 61 ثُمَّ رُدُّوۡۤا اِلَى اللّٰهِ مَوۡلٰٮهُمُ الۡحَـقِّ‌ؕ اَلَا لَهُ الۡحُكۡمُ وَهُوَ اَسۡرَعُ الۡحَاسِبِيۡنَ‏ 62 قُلۡ مَنۡ يُّنَجِّيۡكُمۡ مِّنۡ ظُلُمٰتِ الۡبَرِّ وَالۡبَحۡرِ تَدۡعُوۡنَهٗ تَضَرُّعًا وَّخُفۡيَةً ۚ لَٮِٕنۡ اَنۡجٰٮنَا مِنۡ هٰذِهٖ لَـنَكُوۡنَنَّ مِنَ الشّٰكِرِيۡنَ‏ 63 قُلِ اللّٰهُ يُنَجِّيۡكُمۡ مِّنۡهَا وَمِنۡ كُلِّ كَرۡبٍ ثُمَّ اَنۡـتُمۡ تُشۡرِكُوۡنَ 64 قُلۡ هُوَ الۡقَادِرُ عَلٰٓى اَنۡ يَّبۡعَثَ عَلَيۡكُمۡ عَذَابًا مِّنۡ فَوۡقِكُمۡ اَوۡ مِنۡ تَحۡتِ اَرۡجُلِكُمۡ اَوۡ يَلۡبِسَكُمۡ شِيَـعًا وَّيُذِيۡقَ بَعۡضَكُمۡ بَاۡسَ بَعۡضٍ‌ؕ اُنْظُرۡ كَيۡفَ نُصَرِّفُ الۡاٰيٰتِ لَعَلَّهُمۡ يَفۡقَهُوۡنَ‏ 65 وَكَذَّبَ بِهٖ قَوۡمُكَ وَهُوَ الۡحَـقُّ‌ ؕ قُلْ لَّسۡتُ عَلَيۡكُمۡ بِوَكِيۡلٍؕ‏ 66  لِّـكُلِّ نَبَاٍ مُّسۡتَقَرٌّ‌ وَّسَوۡفَ تَعۡلَمُوۡنَ‏  67 وَاِذَا رَاَيۡتَ الَّذِيۡنَ يَخُوۡضُوۡنَ فِىۡۤ اٰيٰتِنَا فَاَعۡرِضۡ عَنۡهُمۡ حَتّٰى يَخُوۡضُوۡا فِىۡ حَدِيۡثٍ غَيۡرِهٖ‌ ؕ وَاِمَّا يُنۡسِيَنَّكَ الشَّيۡطٰنُ فَلَا تَقۡعُدۡ بَعۡدَ الذِّكۡرٰى مَعَ الۡقَوۡمِ الظّٰلِمِيۡنَ 68 وَمَا عَلَى الَّذِيۡنَ يَتَّقُوۡنَ مِنۡ حِسَابِهِمۡ مِّنۡ شَىۡءٍ وَّلٰـكِنۡ ذِكۡرٰى لَعَلَّهُمۡ يَتَّقُوۡنَ 69 وَذَرِ الَّذِيۡنَ اتَّخَذُوۡا دِيۡنَهُمۡ لَعِبًا وَّلَهۡوًا وَّغَرَّتۡهُمُ الۡحَيٰوةُ الدُّنۡيَا‌ وَ ذَكِّرۡ بِهٖۤ اَنۡ تُبۡسَلَ نَفۡسٌ ۢ بِمَا كَسَبَتۡ‌ۖ لَـيۡسَ لَهَا مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ وَلِىٌّ وَّلَا شَفِيۡعٌ‌ ۚ وَاِنۡ تَعۡدِلۡ كُلَّ عَدۡلٍ لَّا يُؤۡخَذۡ مِنۡهَا‌ ؕ اُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ اُبۡسِلُوۡا بِمَا كَسَبُوۡا‌ ۚ لَهُمۡ شَرَابٌ مِّنۡ حَمِيۡمٍ وَّعَذَابٌ اَ لِيۡمٌۢ بِمَا كَانُوۡا يَكۡفُرُوۡنَ 70 قُلۡ اَنَدۡعُوۡا مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ مَا لَا يَنۡفَعُنَا وَلَا يَضُرُّنَا وَنُرَدُّ عَلٰٓى اَعۡقَابِنَا بَعۡدَ اِذۡ هَدٰٮنَا اللّٰهُ كَالَّذِى اسۡتَهۡوَتۡهُ الشَّيٰطِيۡنُ فِى الۡاَرۡضِ حَيۡرَانَ لَـهٗۤ اَصۡحٰبٌ يَّدۡعُوۡنَهٗۤ اِلَى الۡهُدَى ائۡتِنَا ‌ؕ قُلۡ اِنَّ هُدَى اللّٰهِ هُوَ الۡهُدٰى‌ؕ وَاُمِرۡنَا لِنُسۡلِمَ لِرَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَۙ‏ 71 وَاَنۡ اَقِيۡمُوا الصَّلٰوةَ وَ اتَّقُوۡهُ‌ ؕ وَهُوَ الَّذِىۡۤ اِلَيۡهِ تُحۡشَرُوۡنَ 72 وَهُوَ الَّذِىۡ خَلَقَ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضَ بِالۡحَـقِّ‌ؕ وَيَوۡمَ يَقُوۡلُ كُنۡ فَيَكُوۡنُؕ  قَوۡلُهُ الۡحَـقُّ‌ ؕ وَلَهُ الۡمُلۡكُ يَوۡمَ يُنۡفَخُ فِى الصُّوۡرِ‌ ؕ عٰلِمُ الۡغَيۡبِ وَ الشَّهَادَةِ‌ ؕ وَهُوَ الۡحَكِيۡمُ الۡخَبِيۡرُ 73 وَاِذۡ قَالَ اِبۡرٰهِيۡمُ لِاَبِيۡهِ اٰزَرَ اَتَتَّخِذُ اَصۡنَامًا اٰلِهَةً ‌ ۚ اِنِّىۡۤ اَرٰٮكَ وَقَوۡمَكَ فِىۡ ضَلٰلٍ مُّبِيۡنٍ‏ 74 وَكَذٰلِكَ نُرِىۡۤ اِبۡرٰهِيۡمَ مَلَـكُوۡتَ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ وَلِيَكُوۡنَ مِنَ الۡمُوۡقِـنِيۡنَ‏ 75 فَلَمَّا جَنَّ عَلَيۡهِ الَّيۡلُ رَاٰ كَوۡكَبًا ‌ۚ قَالَ هٰذَا رَبِّىۡ‌ ۚ فَلَمَّاۤ اَفَلَ قَالَ لَاۤ اُحِبُّ الۡاٰفِلِيۡنَ‏ 76 فَلَمَّا رَاَالۡقَمَرَ بَازِغًا قَالَ هٰذَا رَبِّىۡ ‌ۚ فَلَمَّاۤ اَفَلَ قَالَ لَٮِٕنۡ لَّمۡ يَهۡدِنِىۡ رَبِّىۡ لَاَ كُوۡنَنَّ مِنَ الۡقَوۡمِ الضَّآ لِّيۡنَ‏ 77 فَلَمَّا رَاٰ الشَّمۡسَ بَازِغَةً قَالَ هٰذَا رَبِّىۡ هٰذَاۤ اَكۡبَرُ‌ۚ فَلَمَّاۤ اَفَلَتۡ قَالَ يٰقَوۡمِ اِنِّىۡ بَرِىۡٓءٌ مِّمَّا تُشۡرِكُوۡنَ‏ 78 اِنِّىۡ وَجَّهۡتُ وَجۡهِىَ لِلَّذِىۡ فَطَرَ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضَ حَنِيۡفًا‌ وَّمَاۤ اَنَا مِنَ الۡمُشۡرِكِيۡنَ‌ۚ‏ 79 وَحَآجَّهٗ قَوۡمُهٗ ‌ؕ قَالَ اَتُحَآجُّٓونِّىۡ فِى اللّٰهِ وَقَدۡ هَدٰٮنِ‌ؕ وَلَاۤ اَخَافُ مَا تُشۡرِكُوۡنَ بِهٖۤ اِلَّاۤ اَنۡ يَّشَآءَ رَبِّىۡ شَيۡـًٔـا ‌ؕ وَسِعَ رَبِّىۡ كُلَّ شَىۡءٍ عِلۡمًا‌ؕ اَفَلَا تَتَذَكَّرُوۡنَ 80 وَكَيۡفَ اَخَافُ مَاۤ اَشۡرَكۡتُمۡ وَلَا تَخَافُوۡنَ اَنَّكُمۡ اَشۡرَكۡتُمۡ بِاللّٰهِ مَا لَمۡ يُنَزِّلۡ بِهٖ عَلَيۡكُمۡ سُلۡطٰنًا ‌ؕ فَاَىُّ الۡفَرِيۡقَيۡنِ اَحَقُّ بِالۡاَمۡنِ‌ۚ اِنۡ كُنۡتُمۡ تَعۡلَمُوۡنَ‌ 81 اَلَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَلَمۡ يَلۡبِسُوۡۤا اِيۡمَانَهُمۡ بِظُلۡمٍ اُولٰۤٮِٕكَ لَهُمُ الۡاَمۡنُ وَهُمۡ مُّهۡتَدُوۡنَ 82 وَتِلۡكَ حُجَّتُنَاۤ اٰتَيۡنٰهَاۤ اِبۡرٰهِيۡمَ عَلٰى قَوۡمِهٖ‌ؕ نَرۡفَعُ دَرَجٰتٍ مَّنۡ نَّشَآءُ ‌ؕ اِنَّ رَبَّكَ حَكِيۡمٌ عَلِيۡمٌ‏ 83  وَوَهَبۡنَا لَهٗۤ اِسۡحٰقَ وَيَعۡقُوۡبَ‌ؕ كُلًّا هَدَيۡنَا ‌ۚ وَنُوۡحًا هَدَيۡنَا مِنۡ قَبۡلُ‌ وَمِنۡ ذُرِّيَّتِهٖ دَاوٗدَ وَسُلَيۡمٰنَ وَاَيُّوۡبَ وَيُوۡسُفَ وَمُوۡسٰى وَ هٰرُوۡنَ‌ؕ وَكَذٰلِكَ نَجۡزِى الۡمُحۡسِنِيۡنَۙ‏ 84 وَزَكَرِيَّا وَيَحۡيٰى وَعِيۡسٰى وَاِلۡيَاسَ‌ؕ كُلٌّ مِّنَ الصّٰلِحِيۡنَۙ‏ 85 وَاِسۡمٰعِيۡلَ وَالۡيَسَعَ وَيُوۡنُسَ وَلُوۡطًا‌ ؕ وَكُلًّا فَضَّلۡنَا عَلَى الۡعٰلَمِيۡنَۙ‏ 86 وَمِنۡ اٰبَآٮِٕهِمۡ وَذُرِّيّٰتِهِمۡ وَاِخۡوَانِهِمۡ‌ۚ وَاجۡتَبَيۡنٰهُمۡ وَهَدَيۡنٰهُمۡ اِلٰى صِرَاطٍ مُّسۡتَقِيۡمٍ‏ 87 ذٰ لِكَ هُدَى اللّٰهِ يَهۡدِىۡ بِهٖ مَنۡ يَّشَآءُ مِنۡ عِبَادِهٖ‌ؕ وَلَوۡ اَشۡرَكُوۡا لَحَبِطَ عَنۡهُمۡ مَّا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ 88 اُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ اٰتَيۡنٰهُمُ الۡـكِتٰبَ وَالۡحُكۡمَ وَالنُّبُوَّةَ‌ ؕ فَاِنۡ يَّكۡفُرۡ بِهَا هٰٓؤُلَۤاءِ فَقَدۡ وَكَّلۡنَا بِهَا قَوۡمًا لَّيۡسُوۡا بِهَا بِكٰفِرِيۡنَ 89 اُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ هَدَى اللّٰهُ‌ فَبِهُدٰٮهُمُ اقۡتَدِهۡ ‌ؕ قُلْ لَّاۤ اَسۡــَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ اَجۡرًا‌ ؕ اِنۡ هُوَ اِلَّا ذِكۡرٰى لِلۡعٰلَمِيۡنَ 90 وَمَا قَدَرُوا اللّٰهَ حَقَّ قَدۡرِهٖۤ اِذۡ قَالُوۡا مَاۤ اَنۡزَلَ اللّٰهُ عَلٰى بَشَرٍ مِّنۡ شَىۡءٍ ؕ قُلۡ مَنۡ اَنۡزَلَ الۡـكِتٰبَ الَّذِىۡ جَآءَ بِهٖ مُوۡسٰى نُوۡرًا وَّ هُدًى لِّلنَّاسِ‌ تَجۡعَلُوۡنَهٗ قَرَاطِيۡسَ تُبۡدُوۡنَهَا وَتُخۡفُوۡنَ كَثِيۡرًا‌ ۚ وَعُلِّمۡتُمۡ مَّا لَمۡ تَعۡلَمُوۡۤا اَنۡتُمۡ وَلَاۤ اٰبَآؤُكُمۡ‌ؕ قُلِ اللّٰهُ‌ۙ ثُمَّ ذَرۡهُمۡ فِىۡ خَوۡضِهِمۡ يَلۡعَبُوۡنَ 91 وَهٰذَا كِتٰبٌ اَنۡزَلۡنٰهُ مُبٰرَكٌ مُّصَدِّقُ الَّذِىۡ بَيۡنَ يَدَيۡهِ وَلِتُنۡذِرَ اُمَّ الۡقُرٰى وَمَنۡ حَوۡلَهَا‌ ؕ وَالَّذِيۡنَ يُؤۡمِنُوۡنَ بِالۡاٰخِرَةِ يُؤۡمِنُوۡنَ بِهٖ‌ وَهُمۡ عَلٰى صَلَاتِهِمۡ يُحَافِظُوۡنَ‏ 92 وَمَنۡ اَظۡلَمُ مِمَّنِ افۡتَـرٰى عَلَى اللّٰهِ كَذِبًا اَوۡ قَالَ اُوۡحِىَ اِلَىَّ وَلَمۡ يُوۡحَ اِلَيۡهِ شَىۡءٌ وَّمَنۡ قَالَ سَاُنۡزِلُ مِثۡلَ مَاۤ اَنۡزَلَ اللّٰهُ‌ؕ وَلَوۡ تَرٰٓى اِذِ الظّٰلِمُوۡنَ فِىۡ غَمَرٰتِ الۡمَوۡتِ وَالۡمَلٰٓٮِٕكَةُ بَاسِطُوۡۤا اَيۡدِيۡهِمۡ‌ۚ اَخۡرِجُوۡۤا اَنۡفُسَكُمُ‌ؕ اَلۡيَوۡمَ تُجۡزَوۡنَ عَذَابَ الۡهُوۡنِ بِمَا كُنۡتُمۡ تَقُوۡلُوۡنَ عَلَى اللّٰهِ غَيۡرَ الۡحَـقِّ وَكُنۡتُمۡ عَنۡ اٰيٰتِهٖ تَسۡتَكۡبِرُوۡنَ‏ 93 وَلَقَدۡ جِئۡتُمُوۡنَا فُرَادٰى كَمَا خَلَقۡنٰكُمۡ اَوَّلَ مَرَّةٍ وَّتَرَكۡتُمۡ مَّا خَوَّلۡنٰكُمۡ وَرَآءَ ظُهُوۡرِكُمۡ‌ۚ وَمَا نَرٰى مَعَكُمۡ شُفَعَآءَكُمُ الَّذِيۡنَ زَعَمۡتُمۡ اَنَّهُمۡ فِيۡكُمۡ شُرَكٰٓؤُا‌ ؕ لَقَدْ تَّقَطَّعَ بَيۡنَكُمۡ وَضَلَّ عَنۡكُمۡ مَّا كُنۡتُمۡ تَزۡعُمُوۡنَ 94 اِنَّ اللّٰهَ فَالِقُ الۡحَبِّ وَالنَّوٰى‌ؕ يُخۡرِجُ الۡحَىَّ مِنَ الۡمَيِّتِ وَمُخۡرِجُ الۡمَيِّتِ مِنَ الۡحَىِّ ‌ؕ ذٰ لِكُمُ اللّٰهُ‌ فَاَنّٰى تُؤۡفَكُوۡنَ‏ 95 فَالِقُ الۡاِصۡبَاحِ‌ۚ وَ جَعَلَ الَّيۡلَ سَكَنًا وَّالشَّمۡسَ وَالۡقَمَرَ حُسۡبَانًا‌ ؕ ذٰلِكَ تَقۡدِيۡرُ الۡعَزِيۡزِ الۡعَلِيۡمِ 96 وَهُوَ الَّذِىۡ جَعَلَ لَـكُمُ النُّجُوۡمَ لِتَهۡتَدُوۡا بِهَا فِىۡ ظُلُمٰتِ الۡبَرِّ وَالۡبَحۡرِ‌ؕ قَدۡ فَصَّلۡنَا الۡاٰيٰتِ لِقَوۡمٍ يَّعۡلَمُوۡنَ‏ 97 وَ هُوَ الَّذِىۡۤ اَنۡشَاَكُمۡ مِّنۡ نَّفۡسٍ وَّاحِدَةٍ فَمُسۡتَقَرٌّ وَّمُسۡتَوۡدَعٌ‌ ؕ قَدۡ فَصَّلۡنَا الۡاٰيٰتِ لِقَوۡمٍ يَّفۡقَهُوۡنَ‏ 98 وَهُوَ الَّذِىۡۤ اَنۡزَلَ مِنَ السَّمَآءِ مَآءً‌ ۚ فَاَخۡرَجۡنَا بِهٖ نَبَاتَ كُلِّ شَىۡءٍ فَاَخۡرَجۡنَا مِنۡهُ خَضِرًا نُّخۡرِجُ مِنۡهُ حَبًّا مُّتَرَاكِبًا‌ ۚ وَمِنَ النَّخۡلِ مِنۡ طَلۡعِهَا قِنۡوَانٌ دَانِيَةٌ وَّجَنّٰتٍ مِّنۡ اَعۡنَابٍ وَّالزَّيۡتُوۡنَ وَالرُّمَّانَ مُشۡتَبِهًا وَّغَيۡرَ مُتَشَابِهٍ‌ ؕ اُنْظُرُوۡۤا اِلٰى ثَمَرِهٖۤ اِذَاۤ اَثۡمَرَ وَيَنۡعِهٖ ؕ اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكُمۡ لَاٰيٰتٍ لِّقَوۡمٍ يُّؤۡمِنُوۡنَ‏ 99 وَجَعَلُوۡا لِلّٰهِ شُرَكَآءَ الۡجِنَّ وَخَلَقَهُمۡ‌ وَخَرَقُوۡا لَهٗ بَنِيۡنَ وَبَنٰتٍۢ بِغَيۡرِ عِلۡمٍ‌ؕ سُبۡحٰنَهٗ وَتَعٰلٰى عَمَّا يَصِفُوۡنَ 100 بَدِيۡعُ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ‌ؕ اَنّٰى يَكُوۡنُ لَهٗ وَلَدٌ وَّلَمۡ تَكُنۡ لَّهٗ صَاحِبَةٌ‌ ؕ وَخَلَقَ كُلَّ شَىۡءٍ‌ ۚ وَهُوَ بِكُلِّ شَىۡءٍ عَلِيۡمٌ‏ 101 ذٰ لِكُمُ اللّٰهُ رَبُّكُمۡ‌ۚ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَ‌ۚ خَالِقُ كُلِّ شَىۡءٍ فَاعۡبُدُوۡهُ‌ۚ وَهُوَ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ وَّكِيۡلٌ‏ 102 لَا تُدۡرِكُهُ الۡاَبۡصَارُ وَهُوَ يُدۡرِكُ الۡاَبۡصَارَ‌ۚ وَهُوَ اللَّطِيۡفُ الۡخَبِيۡرُ‏ 103 قَدۡ جَآءَكُمۡ بَصَآٮِٕرُ مِنۡ رَّبِّكُمۡ‌ۚ فَمَنۡ اَبۡصَرَ فَلِنَفۡسِهٖ‌ ۚ وَمَنۡ عَمِىَ فَعَلَيۡهَا‌ ؕ وَمَاۤ اَنَا عَلَيۡكُمۡ بِحَفِيۡظٍ‏ 104 وَكَذٰلِكَ نُصَرِّفُ الۡاٰيٰتِ وَلِيَقُوۡلُوۡا دَرَسۡتَ وَلِنُبَيِّنَهٗ لِقَوۡمٍ يَّعۡلَمُوۡنَ‏ 105 اِتَّبِعۡ مَاۤ اُوۡحِىَ اِلَيۡكَ مِنۡ رَّبِّكَ‌‌ۚ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَ‌ۚ وَاَعۡرِضۡ عَنِ الۡمُشۡرِكِيۡنَ‏ 106 وَلَوۡ شَآءَ اللّٰهُ مَاۤ اَشۡرَكُوۡا ‌ؕ وَمَا جَعَلۡنٰكَ عَلَيۡهِمۡ حَفِيۡظًا‌ ۚ وَمَاۤ اَنۡتَ عَلَيۡهِمۡ بِوَكِيۡلٍ 107 وَلَا تَسُبُّوا الَّذِيۡنَ يَدۡعُوۡنَ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ فَيَسُبُّوا اللّٰهَ عَدۡوًاۢ بِغَيۡرِ عِلۡمٍ ‌ؕ كَذٰلِكَ زَيَّنَّا لِكُلِّ اُمَّةٍ عَمَلَهُمۡ ثُمَّ اِلٰى رَبِّهِمۡ مَّرۡجِعُهُمۡ فَيُنَبِّئُهُمۡ بِمَا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ‏ 108 وَاَقۡسَمُوۡا بِاللّٰهِ جَهۡدَ اَيۡمَانِهِمۡ لَٮِٕنۡ جَآءَتۡهُمۡ اٰيَةٌ لَّيُؤۡمِنُنَّ بِهَا‌ ؕ قُلۡ اِنَّمَا الۡاٰيٰتُ عِنۡدَ اللّٰهِ‌ وَمَا يُشۡعِرُكُمۙۡ اَنَّهَاۤ اِذَا جَآءَتۡ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ‏ 109 وَنُقَلِّبُ اَفۡـــِٕدَتَهُمۡ وَاَبۡصَارَهُمۡ كَمَا لَمۡ يُؤۡمِنُوۡا بِهٖۤ اَوَّلَ مَرَّةٍ وَّنَذَرُهُمۡ فِىۡ طُغۡيَانِهِمۡ يَعۡمَهُوۡنَ 110 وَلَوۡ اَنَّـنَا نَزَّلۡنَاۤ اِلَيۡهِمُ الۡمَلٰٓٮِٕكَةَ وَكَلَّمَهُمُ الۡمَوۡتٰى وَ حَشَرۡنَا عَلَيۡهِمۡ كُلَّ شَىۡءٍ قُبُلًا مَّا كَانُوۡا لِيُؤۡمِنُوۡۤا اِلَّاۤ اَنۡ يَّشَآءَ اللّٰهُ وَلٰـكِنَّ اَكۡثَرَهُمۡ يَجۡهَلُوۡنَ 111 وَكَذٰلِكَ جَعَلۡنَا لِكُلِّ نَبِىٍّ عَدُوًّا شَيٰطِيۡنَ الۡاِنۡسِ وَالۡجِنِّ يُوۡحِىۡ بَعۡضُهُمۡ اِلٰى بَعۡضٍ زُخۡرُفَ الۡقَوۡلِ غُرُوۡرًا‌ ؕ وَلَوۡ شَآءَ رَبُّكَ مَا فَعَلُوۡهُ‌ فَذَرۡهُمۡ وَمَا يَفۡتَرُوۡنَ 112 وَلِتَصۡغٰٓى اِلَيۡهِ اَفۡـِٕدَةُ الَّذِيۡنَ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ بِالۡاٰخِرَةِ وَلِيَرۡضَوۡهُ وَلِيَقۡتَرِفُوۡا مَا هُمۡ مُّقۡتَرِفُوۡنَ‏ 113 اَفَغَيۡرَ اللّٰهِ اَبۡتَغِىۡ حَكَمًا وَّهُوَ الَّذِىۡۤ اَنۡزَلَ اِلَيۡكُمُ الۡـكِتٰبَ مُفَصَّلاً‌ ؕ وَالَّذِيۡنَ اٰتَيۡنٰهُمُ الۡـكِتٰبَ يَعۡلَمُوۡنَ اَنَّهٗ مُنَزَّلٌ مِّنۡ رَّبِّكَ بِالۡحَـقِّ‌ فَلَا تَكُوۡنَنَّ مِنَ الۡمُمۡتَرِيۡنَ‏ 114 وَتَمَّتۡ كَلِمَتُ رَبِّكَ صِدۡقًا وَّعَدۡلاً  ؕ لَا مُبَدِّلَ لِكَلِمٰتِهٖ‌ ۚ وَهُوَ السَّمِيۡعُ الۡعَلِيۡمُ‏ 115 وَاِنۡ تُطِعۡ اَكۡثَرَ مَنۡ فِى الۡاَرۡضِ يُضِلُّوۡكَ عَنۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ‌ؕ اِنۡ يَّتَّبِعُوۡنَ اِلَّا الظَّنَّ وَاِنۡ هُمۡ اِلَّا يَخۡرُصُوۡنَ‏ 116 اِنَّ رَبَّكَ هُوَ اَعۡلَمُ مَنۡ يَّضِلُّ عَنۡ سَبِيۡلِهٖ‌ۚ وَهُوَ اَعۡلَمُ بِالۡمُهۡتَدِيۡنَ‏ 117 فَـكُلُوۡا مِمَّا ذُكِرَ اسۡمُ اللّٰهِ عَلَيۡهِ اِنۡ كُنۡتُمۡ بِاٰيٰتِهٖ مُؤۡمِنِيۡنَ‏ 118 وَمَا لَـكُمۡ اَلَّا تَاۡكُلُوۡا مِمَّا ذُكِرَ اسۡمُ اللّٰهِ عَلَيۡهِ وَقَدۡ فَصَّلَ لَـكُمۡ مَّا حَرَّمَ عَلَيۡكُمۡ اِلَّا مَا اضۡطُرِرۡتُمۡ اِلَيۡهِؕ وَاِنَّ كَثِيۡرًا لَّيُضِلُّوۡنَ بِاَهۡوَآٮِٕهِمۡ بِغَيۡرِ عِلۡمٍ‌ؕ اِنَّ رَبَّكَ هُوَ اَعۡلَمُ بِالۡمُعۡتَدِيۡنَ‏ 119 وَذَرُوۡا ظَاهِرَ الۡاِثۡمِ وَبَاطِنَهٗ‌ؕ اِنَّ الَّذِيۡنَ یَکْسِبُوۡنَ الۡاِثۡمَ سَيُجۡزَوۡنَ بِمَا كَانُوۡا يَقۡتَرِفُوۡنَ‏ 120 وَلَا تَاۡكُلُوۡا مِمَّا لَمۡ يُذۡكَرِ اسۡمُ اللّٰهِ عَلَيۡهِ وَاِنَّهٗ لَفِسۡقٌ ؕ وَاِنَّ الشَّيٰطِيۡنَ لَيُوۡحُوۡنَ اِلٰٓى اَوۡلِيٰٓـٮِٕـهِمۡ لِيُجَادِلُوۡكُمۡ‌ ۚ وَاِنۡ اَطَعۡتُمُوۡهُمۡ اِنَّكُمۡ لَمُشۡرِكُوۡنَ 121 اَوَمَنۡ كَانَ مَيۡتًا فَاَحۡيَيۡنٰهُ وَجَعَلۡنَا لَهٗ نُوۡرًا يَّمۡشِىۡ بِهٖ فِى النَّاسِ كَمَنۡ مَّثَلُهٗ فِى الظُّلُمٰتِ لَـيۡسَ بِخَارِجٍ مِّنۡهَا‌ ؕ كَذٰلِكَ زُيِّنَ لِلۡكٰفِرِيۡنَ مَا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ‏ 122 وَكَذٰلِكَ جَعَلۡنَا فِىۡ كُلِّ قَرۡيَةٍ اَكٰبِرَ مُجۡرِمِيۡهَا لِيَمۡكُرُوۡا فِيۡهَا‌ ؕ وَمَا يَمۡكُرُوۡنَ اِلَّا بِاَنۡفُسِهِمۡ وَمَا يَشۡعُرُوۡنَ‏ 123 وَاِذَا جَآءَتۡهُمۡ اٰيَةٌ قَالُوۡا لَنۡ نُّـؤۡمِنَ حَتّٰى نُؤۡتٰى مِثۡلَ مَاۤ اُوۡتِىَ رُسُلُ اللّٰهِؔ‌ۘؕ اَللّٰهُ اَعۡلَمُ حَيۡثُ يَجۡعَلُ رِسٰلَـتَهٗ‌ ؕ سَيُصِيۡبُ الَّذِيۡنَ اَجۡرَمُوۡا صَغَارٌ عِنۡدَ اللّٰهِ وَعَذَابٌ شَدِيۡدٌۢ بِمَا كَانُوۡا يَمۡكُرُوۡنَ‏ 124 فَمَنۡ يُّرِدِ اللّٰهُ اَنۡ يَّهۡدِيَهٗ يَشۡرَحۡ صَدۡرَهٗ لِلۡاِسۡلَامِ‌ۚ وَمَنۡ يُّرِدۡ اَنۡ يُّضِلَّهٗ يَجۡعَلۡ صَدۡرَهٗ ضَيِّقًا حَرَجًا كَاَنَّمَا يَصَّعَّدُ فِى السَّمَآءِ‌ؕ كَذٰلِكَ يَجۡعَلُ اللّٰهُ الرِّجۡسَ عَلَى الَّذِيۡنَ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ‏ 125 وَهٰذَا صِرَاطُ رَبِّكَ مُسۡتَقِيۡمًا‌ ؕ قَدۡ فَصَّلۡنَا الۡاٰيٰتِ لِقَوۡمٍ يَّذَّكَّرُوۡنَ‏ 126 لَهُمۡ دَارُ السَّلٰمِ عِنۡدَ رَبِّهِمۡ‌ وَهُوَ وَلِيُّهُمۡ بِمَا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ‏ 127 وَيَوۡمَ يَحۡشُرُهُمۡ جَمِيۡعًا‌ ۚ يٰمَعۡشَرَ الۡجِنِّ قَدِ اسۡتَكۡثَرۡتُمۡ مِّنَ الۡاِنۡسِ‌ۚ وَقَالَ اَوۡلِيٰٓـئُهُمۡ مِّنَ الۡاِنۡسِ رَبَّنَا اسۡتَمۡتَعَ بَعۡضُنَا بِبَعۡضٍ وَّبَلَغۡنَاۤ اَجَلَـنَا الَّذِىۡۤ اَجَّلۡتَ لَـنَا‌‌ ؕ قَالَ النَّارُ مَثۡوٰٮكُمۡ خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَاۤ اِلَّا مَا شَآءَ اللّٰهُؕ اِنَّ رَبَّكَ حَكِيۡمٌ عَلِيۡمٌ‏ 128 وَكَذٰلِكَ نُوَلِّىۡ بَعۡضَ الظّٰلِمِيۡنَ بَعۡضًاۢ بِمَا كَانُوۡا يَكۡسِبُوۡنَ 129 يٰمَعۡشَرَ الۡجِنِّ وَالۡاِنۡسِ اَلَمۡ يَاۡتِكُمۡ رُسُلٌ مِّنۡكُمۡ يَقُصُّوۡنَ عَلَيۡكُمۡ اٰيٰتِىۡ وَيُنۡذِرُوۡنَكُمۡ لِقَآءَ يَوۡمِكُمۡ هٰذَا‌ ؕ قَالُوۡا شَهِدۡنَا عَلٰٓى اَنۡفُسِنَا‌ وَغَرَّتۡهُمُ الۡحَيٰوةُ الدُّنۡيَا وَشَهِدُوۡا عَلٰٓى اَنۡفُسِهِمۡ اَنَّهُمۡ كَانُوۡا كٰفِرِيۡنَ‏ 130 ذٰ لِكَ اَنۡ لَّمۡ يَكُنۡ رَّبُّكَ مُهۡلِكَ الۡقُرٰى بِظُلۡمٍ وَّاَهۡلُهَا غٰفِلُوۡنَ 131 وَلِكُلٍّ دَرَجٰتٌ مِّمَّا عَمِلُوۡا‌ ؕ وَمَا رَبُّكَ بِغَافِلٍ عَمَّا يَعۡمَلُوۡنَ‏ 132 وَرَبُّكَ الۡغَنِىُّ ذُو الرَّحۡمَةِ ‌ؕ اِنۡ يَّشَاۡ يُذۡهِبۡكُمۡ وَيَسۡتَخۡلِفۡ مِنۡۢ بَعۡدِكُمۡ مَّا يَشَآءُ كَمَاۤ اَنۡشَاَكُمۡ مِّنۡ ذُرِّيَّةِ قَوۡمٍ اٰخَرِيۡنَ 133 اِنَّ مَا تُوۡعَدُوۡنَ لَاٰتٍ‌ ۙوَّمَاۤ اَنۡـتُمۡ بِمُعۡجِزِيۡنَ‏ 134  قُلۡ يٰقَوۡمِ اعۡمَلُوۡا عَلٰى مَكَانَتِكُمۡ اِنِّىۡ عَامِلٌ‌ۚ فَسَوۡفَ تَعۡلَمُوۡنَۙ مَنۡ تَكُوۡنُ لَهٗ عَاقِبَةُ الدَّارِ‌ؕ اِنَّهٗ لَا يُفۡلِحُ الظّٰلِمُوۡنَ‏ 135  وَجَعَلُوۡا لِلّٰهِ مِمَّا ذَرَاَ مِنَ الۡحَـرۡثِ وَالۡاَنۡعَامِ نَصِيۡبًا فَقَالُوۡا هٰذَا لِلّٰهِ بِزَعۡمِهِمۡ وَهٰذَا لِشُرَكَآٮِٕنَا‌ ۚ فَمَا كَانَ لِشُرَكَآٮِٕهِمۡ فَلَا يَصِلُ اِلَى اللّٰهِ‌ ۚ وَمَا كَانَ لِلّٰهِ فَهُوَ يَصِلُ اِلٰى شُرَكَآٮِٕهِمۡ‌ ؕ سَآءَ مَا يَحۡكُمُوۡنَ‏ 136 وَكَذٰلِكَ زَيَّنَ لِكَثِيۡرٍ مِّنَ الۡمُشۡرِكِيۡنَ قَـتۡلَ اَوۡلَادِهِمۡ شُرَكَآؤُهُمۡ لِيُرۡدُوۡهُمۡ وَلِيَلۡبِسُوۡا عَلَيۡهِمۡ دِيۡنَهُمۡ‌ ۚ وَلَوۡ شَآءَ اللّٰهُ مَا فَعَلُوۡهُ ‌ؕ فَذَرۡهُمۡ وَمَا يَفۡتَرُوۡنَ‏ 137 وَقَالُوۡا هٰذِهٖۤ اَنۡعَامٌ وَّحَرۡثٌ حِجۡرٌ ‌ۖ لَّا يَطۡعَمُهَاۤ اِلَّا مَنۡ نَّشَآءُ بِزَعۡمِهِمۡ وَاَنۡعَامٌ حُرِّمَتۡ ظُهُوۡرُهَا وَاَنۡعَامٌ لَّا يَذۡكُرُوۡنَ اسۡمَ اللّٰهِ عَلَيۡهَا افۡتِرَآءً عَلَيۡهِ ‌ؕ سَيَجۡزِيۡهِمۡ بِمَا كَانُوۡا يَفۡتَرُوۡنَ‏ 138 وَقَالُوۡا مَا فِىۡ بُطُوۡنِ هٰذِهِ الۡاَنۡعَامِ خَالِصَةٌ لِّذُكُوۡرِنَا وَمُحَرَّمٌ عَلٰٓى اَزۡوَاجِنَا ‌ۚ وَاِنۡ يَّكُنۡ مَّيۡتَةً فَهُمۡ فِيۡهِ شُرَكَآءُ ‌ؕ سَيَجۡزِيۡهِمۡ وَصۡفَهُمۡ‌ ؕ اِنَّهٗ حَكِيۡمٌ عَلِيۡمٌ‏ 139 قَدۡ خَسِرَ الَّذِيۡنَ قَتَلُوۡۤا اَوۡلَادَهُمۡ سَفَهًۢا بِغَيۡرِ عِلۡمٍ وَّحَرَّمُوۡا مَا رَزَقَهُمُ اللّٰهُ افۡتِرَآءً عَلَى اللّٰهِ‌ؕ قَدۡ ضَلُّوۡا وَمَا كَانُوۡا مُهۡتَدِيۡنَ 140 وَهُوَ الَّذِىۡۤ اَنۡشَاَ جَنّٰتٍ مَّعۡرُوۡشٰتٍ وَّغَيۡرَ مَعۡرُوۡشٰتٍ وَّالنَّخۡلَ وَالزَّرۡعَ مُخۡتَلِفًا اُكُلُهٗ وَالزَّيۡتُوۡنَ وَالرُّمَّانَ مُتَشَابِهًا وَّغَيۡرَ مُتَشَابِهٍ ‌ؕ كُلُوۡا مِنۡ ثَمَرِهٖۤ اِذَاۤ اَثۡمَرَ وَاٰتُوۡا حَقَّهٗ يَوۡمَ حَصَادِهٖ‌ ‌ۖ وَلَا تُسۡرِفُوۡا‌ ؕ اِنَّهٗ لَا يُحِبُّ الۡمُسۡرِفِيۡنَ‏ 141 وَ مِنَ الۡاَنۡعَامِ حَمُوۡلَةً وَّفَرۡشًا‌ ؕ كُلُوۡا مِمَّا رَزَقَكُمُ اللّٰهُ وَ لَا تَتَّبِعُوۡا خُطُوٰتِ الشَّيۡطٰنِ‌ ؕ اِنَّهٗ لَـكُمۡ عَدُوٌّ مُّبِيۡنٌ ۙ 142 ثَمٰنِيَةَ اَزۡوَاجٍ‌ ۚ مِنَ الضَّاۡنِ اثۡنَيۡنِ وَمِنَ الۡمَعۡزِ اثۡنَيۡنِ‌ ؕ قُلۡ ءٰٓالذَّكَرَيۡنِ حَرَّمَ اَمِ الۡاُنۡثَيَيۡنِ اَمَّا اشۡتَمَلَتۡ عَلَيۡهِ اَرۡحَامُ الۡاُنۡثَيَيۡنِ‌ ؕ نَـبِّــُٔــوۡنِىۡ بِعِلۡمٍ اِنۡ كُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ ۙ 143 وَمِنَ الۡاِبِلِ اثۡنَيۡنِ وَمِنَ الۡبَقَرِ اثۡنَيۡنِ‌ ؕ قُلۡ ءٰٓالذَّكَرَيۡنِ حَرَّمَ اَمِ الۡاُنۡثَيَيۡنِ اَمَّا اشۡتَمَلَتۡ عَلَيۡهِ اَرۡحَامُ الۡاُنۡثَيَيۡنِ‌ ؕ اَمۡ كُنۡتُمۡ شُهَدَآءَ اِذۡ وَصّٰٮكُمُ اللّٰهُ بِهٰذَا‌ ۚ فَمَنۡ اَظۡلَمُ مِمَّنِ افۡتَـرٰى عَلَى اللّٰهِ كَذِبًا لِّيُضِلَّ النَّاسَ بِغَيۡرِ عِلۡمٍ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ لَا يَهۡدِى الۡقَوۡمَ الظّٰلِمِيۡنَ 144 قُل لَّاۤ اَجِدُ فِىۡ مَاۤ اُوۡحِىَ اِلَىَّ مُحَرَّمًا عَلٰى طَاعِمٍ يَّطۡعَمُهٗۤ اِلَّاۤ اَنۡ يَّكُوۡنَ مَيۡتَةً اَوۡ دَمًا مَّسۡفُوۡحًا اَوۡ لَحۡمَ خِنۡزِيۡرٍ فَاِنَّهٗ رِجۡسٌ اَوۡ فِسۡقًا اُهِلَّ لِغَيۡرِ اللّٰهِ بِهٖ‌‌ۚ فَمَنِ اضۡطُرَّ غَيۡرَ بَاغٍ وَّلَا عَادٍ فَاِنَّ رَبَّكَ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ‏ 145 وَعَلَى الَّذِيۡنَ هَادُوۡا حَرَّمۡنَا كُلَّ ذِىۡ ظُفُرٍ‌‌ ۚ وَمِنَ الۡبَقَرِ وَالۡغَـنَمِ حَرَّمۡنَا عَلَيۡهِمۡ شُحُوۡمَهُمَاۤ اِلَّا مَا حَمَلَتۡ ظُهُوۡرُهُمَاۤ اَوِ الۡحَـوَايَاۤ اَوۡ مَا اخۡتَلَطَ بِعَظۡمٍ‌ ؕ ذٰ لِكَ جَزَيۡنٰهُمۡ بِبَـغۡيِهِمۡ‌‌ ۖ وَاِنَّا لَصٰدِقُوۡنَ‏ 146 فَاِنۡ كَذَّبُوۡكَ فَقُلْ رَّبُّكُمۡ ذُوۡ رَحۡمَةٍ وَّاسِعَةٍ‌ ۚ وَلَا يُرَدُّ بَاۡسُهٗ عَنِ الۡقَوۡمِ الۡمُجۡرِمِيۡنَ 147 سَيَـقُوۡلُ الَّذِيۡنَ اَشۡرَكُوۡا لَوۡ شَآءَ اللّٰهُ مَاۤ اَشۡرَكۡنَا وَلَاۤ اٰبَآؤُنَا وَلَا حَرَّمۡنَا مِنۡ شَىۡءٍ‌ ؕ كَذٰلِكَ كَذَّبَ الَّذِيۡنَ مِنۡ قَبۡلِهِمۡ حَتّٰى ذَاقُوۡا بَاۡسَنَا‌ ؕ قُلۡ هَلۡ عِنۡدَكُمۡ مِّنۡ عِلۡمٍ فَتُخۡرِجُوۡهُ لَـنَا ؕ اِنۡ تَتَّبِعُوۡنَ اِلَّا الظَّنَّ وَاِنۡ اَنۡـتُمۡ اِلَّا تَخۡرُصُوۡنَ‏ 148 قُلۡ فَلِلّٰهِ الۡحُجَّةُ الۡبَالِغَةُ‌ ۚ فَلَوۡ شَآءَ لَهَدٰٮكُمۡ اَجۡمَعِيۡنَ‏ 149 قُلۡ هَلُمَّ شُهَدَآءَكُمُ الَّذِيۡنَ يَشۡهَدُوۡنَ اَنَّ اللّٰهَ حَرَّمَ هٰذَا ‌ۚ فَاِنۡ شَهِدُوۡا فَلَا تَشۡهَدۡ مَعَهُمۡ‌‌ ۚ وَلَا تَتَّبِعۡ اَهۡوَآءَ الَّذِيۡنَ كَذَّبُوۡا بِاٰيٰتِنَا وَالَّذِيۡنَ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ بِالۡاٰخِرَةِ وَهُمۡ بِرَبِّهِمۡ يَعۡدِلُوۡنَ 150 قُلۡ تَعَالَوۡا اَتۡلُ مَا حَرَّمَ رَبُّكُمۡ عَلَيۡكُمۡ‌ اَلَّا تُشۡرِكُوۡا بِهٖ شَيۡـًٔـــا وَّبِالۡوَالِدَيۡنِ اِحۡسَانًا‌ ۚ وَلَا تَقۡتُلُوۡۤا اَوۡلَادَكُمۡ مِّنۡ اِمۡلَاقٍ‌ؕ نَحۡنُ نَرۡزُقُكُمۡ وَاِيَّاهُمۡ‌ ۚ وَلَا تَقۡرَبُوا الۡفَوَاحِشَ مَا ظَهَرَ مِنۡهَا وَمَا بَطَنَ‌ ۚ وَلَا تَقۡتُلُوا النَّفۡسَ الَّتِىۡ حَرَّمَ اللّٰهُ اِلَّا بِالۡحَـقِّ‌ ؕ ذٰ لِكُمۡ وَصّٰٮكُمۡ بِهٖ لَعَلَّكُمۡ تَعۡقِلُوۡنَ‏ 151 وَلَا تَقۡرَبُوۡا مَالَ الۡيَتِيۡمِ اِلَّا بِالَّتِىۡ هِىَ اَحۡسَنُ حَتّٰى يَبۡلُغَ اَشُدَّهٗ‌ ۚ وَاَوۡفُوۡا الۡكَيۡلَ وَالۡمِيۡزَانَ بِالۡقِسۡطِ‌ ۚ لَا نُـكَلِّفُ نَفۡسًا اِلَّا وُسۡعَهَا‌ ۚ وَاِذَا قُلۡتُمۡ فَاعۡدِلُوۡا وَلَوۡ كَانَ ذَا قُرۡبٰى‌‌ ۚ وَبِعَهۡدِ اللّٰهِ اَوۡفُوۡا‌ ؕ ذٰ لِكُمۡ وَصّٰٮكُمۡ بِهٖ لَعَلَّكُمۡ تَذَكَّرُوۡنَ ۙ 152 وَاَنَّ هٰذَا صِرَاطِىۡ مُسۡتَقِيۡمًا فَاتَّبِعُوۡهُ‌ ۚ وَلَا تَتَّبِعُوۡا السُّبُلَ فَتَفَرَّقَ بِكُمۡ عَنۡ سَبِيۡلِهٖ‌ ؕ ذٰ لِكُمۡ وَصّٰٮكُمۡ بِهٖ لَعَلَّكُمۡ تَتَّقُوۡنَ‏ 153 ثُمَّ اٰتَيۡنَا مُوۡسَى الۡـكِتٰبَ تَمَامًا عَلَى الَّذِىۡۤ اَحۡسَنَ وَتَفۡصِيۡلاً لِّـكُلِّ شَىۡءٍ وَّهُدًى وَرَحۡمَةً لَّعَلَّهُمۡ بِلِقَآءِ رَبِّهِمۡ يُؤۡمِنُوۡنَ 154 وَهٰذَا كِتٰبٌ اَنۡزَلۡنٰهُ مُبٰرَكٌ فَاتَّبِعُوۡهُ وَاتَّقُوۡا لَعَلَّكُمۡ تُرۡحَمُوۡنَۙ 155 اَنۡ تَقُوۡلُـوۡۤا اِنَّمَاۤ اُنۡزِلَ الۡـكِتٰبُ عَلٰى طَآٮِٕفَتَيۡنِ مِنۡ قَبۡلِنَا وَاِنۡ كُنَّا عَنۡ دِرَاسَتِهِمۡ لَغٰفِلِيۡنَۙ 156 اَوۡ تَقُوۡلُوۡا لَوۡ اَنَّاۤ اُنۡزِلَ عَلَيۡنَا الۡـكِتٰبُ لَـكُنَّاۤ اَهۡدٰى مِنۡهُمۡ‌ ۚ فَقَدۡ جَآءَكُمۡ بَيِّنَةٌ مِّنۡ رَّبِّكُمۡ وَهُدًى وَرَحۡمَةٌ‌  ۚ فَمَنۡ اَظۡلَمُ مِمَّنۡ كَذَّبَ بِاٰيٰتِ اللّٰهِ وَصَدَفَ عَنۡهَا‌ ؕ سَنَجۡزِى الَّذِيۡنَ يَصۡدِفُوۡنَ عَنۡ اٰيٰتِنَا سُوۡٓءَ الۡعَذَابِ بِمَا كَانُوۡا يَصۡدِفُوۡنَ‏ 157 هَلۡ يَنۡظُرُوۡنَ اِلَّاۤ اَنۡ تَاۡتِيَهُمُ الۡمَلٰۤٮِٕكَةُ اَوۡ يَاۡتِىَ رَبُّكَ اَوۡ يَاۡتِىَ بَعۡضُ اٰيٰتِ رَبِّكَ ؕ يَوۡمَ يَاۡتِىۡ بَعۡضُ اٰيٰتِ رَبِّكَ لَا يَنۡفَعُ نَفۡسًا اِيۡمَانُهَا لَمۡ تَكُنۡ اٰمَنَتۡ مِنۡ قَبۡلُ اَوۡ كَسَبَتۡ فِىۡۤ اِيۡمَانِهَا خَيۡرًا‌ ؕ قُلِ انْتَظِرُوۡۤا اِنَّا مُنۡتَظِرُوۡنَ‏ 158 اِنَّ الَّذِيۡنَ فَرَّقُوۡا دِيۡنَهُمۡ وَكَانُوۡا شِيَـعًا لَّسۡتَ مِنۡهُمۡ فِىۡ شَىۡءٍ‌ ؕ اِنَّمَاۤ اَمۡرُهُمۡ اِلَى اللّٰهِ ثُمَّ يُنَـبِّـئُـهُمۡ بِمَا كَانُوۡا يَفۡعَلُوۡنَ‏ 159 مَنۡ جَآءَ بِالۡحَسَنَةِ فَلَهٗ عَشۡرُ اَمۡثَالِهَا‌ ۚ وَمَنۡ جَآءَ بِالسَّيِّئَةِ فَلَا يُجۡزٰٓى اِلَّا مِثۡلَهَا وَهُمۡ لَا يُظۡلَمُوۡنَ‏ 160 قُلۡ اِنَّنِىۡ هَدٰٮنِىۡ رَبِّىۡۤ اِلٰى صِرَاطٍ مُّسۡتَقِيۡمٍۚ دِيۡنًا قِيَمًا مِّلَّةَ اِبۡرٰهِيۡمَ حَنِيۡفًا‌ ۚ وَمَا كَانَ مِنَ الۡمُشۡرِكِيۡنَ‏ 161  قُلۡ اِنَّ صَلَاتِىۡ وَنُسُكِىۡ وَ مَحۡيَاىَ وَمَمَاتِىۡ لِلّٰهِ رَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَۙ‏ 162 لَا شَرِيۡكَ لَهٗ‌ۚ وَبِذٰلِكَ اُمِرۡتُ وَاَنَا اَوَّلُ الۡمُسۡلِمِيۡنَ‏ 163 قُلۡ اَغَيۡرَ اللّٰهِ اَبۡغِىۡ رَبًّا وَّهُوَ رَبُّ كُلِّ شَىۡءٍ‌ ؕ وَلَا تَكۡسِبُ كُلُّ نَـفۡسٍ اِلَّا عَلَيۡهَا‌ۚ وَلَا تَزِرُ وَازِرَةٌ وِّزۡرَ اُخۡرٰى‌ ۚ ثُمَّ اِلٰى رَبِّكُمۡ مَّرۡجِعُكُمۡ فَيُنَبِّئُكُمۡ بِمَا كُنۡـتُمۡ فِيۡهِ تَخۡتَلِفُوۡنَ‏ 164 وَهُوَ الَّذِىۡ جَعَلَـكُمۡ خَلٰٓٮِٕفَ الۡاَرۡضِ وَرَفَعَ بَعۡضَكُمۡ فَوۡقَ بَعۡضٍ دَرَجٰتٍ لِّيَبۡلُوَكُمۡ فِىۡ مَاۤ اٰتٰٮكُمۡ‌ؕ اِنَّ رَبَّكَ سَرِيۡعُ الۡعِقَابِ  ۖ وَاِنَّهٗ لَـغَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ 165

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx