Fotnoter til Aal Imran

1: Ayahene som er nevnt her (muhkam-ayahene), er de ayahene i Koranen som har klart og tydelig språk, og de har ikke rom for tvetydigheter eller flere tolkninger. Slike ayaher danner Bokens kjerne. Det er disse ayahene som oppfyller den sanne hensikten bak Koranens åpenbaring, og de inviterer hele verden til islam. De inneholder formaninger og instruksjoner, tilbakevisning av feilaktige doktriner, så vel som belysning av Den rette veien. De inneholder også fundamentene til Den sanne troen, og omfatter lærdom relatert til tro, tilbedelse og moral, og obligatoriske plikter og forbud.
2: Dette kan forårsake et unødvendig problem: Hvordan kan folk tro på de flertydige ayahene når innholdet deres ikke kan bli forstått? Sannheten er at gjennom å studere Koranens klare og tydelige ayaher, vil en fornuftig person tro på at den er Allahs Bok. Når en person er overbevist, vil det ikke være rom for fantasifulle tolkninger av de flertydige ayahene, og det vil heller ikke være rom for bekymring.

3: Den faktiske forskjellen mellom de to hærene var omtrent tre til én, men et raskt overblikk var nok til å anslå at de vantros hær var omtrent dobbelt så stor som de troendes hær.

4: Hvis en troende faller i hendene på islams fiender og er redd for dårlig behandling og egenrådighet fra deres side, kan han skjule troen sin og bo sammen med dem som om han er en av dem. Om de får vite om troen hans, kan han late som om han er deres venn for å redde livet sitt. Hvis han føler sterk frykt, er det til og med tillatt for ham å midlertidig frasi seg troen sin, dersom han ikke føler seg så sterk at han kan tåle motstanden deres.
5: Hvis dere i den ytterste nød blir tvunget til å skjule troen deres på grunn av fare for livet, kan dere redde liv og eiendom, forutsatt at dere ikke på noen måte skader det islamske samfunnets interesser, eller muslimers liv og eiendom. Men samtidig må dere være på vakt mot å bli et verktøy i hendene på de vantro, og dermed styrke de onde kreftene mot islam og tjene de vantro. Dette vil kunne gjøre dem i stand til å herske over muslimene.

6: Imran ؑvar faren til Mosa ؑog Haroon ؑ, og er nevnt i Bibelen som Amram.

7: Hvis «Imrans kvinne» er tolket som hustruen til Imran, må denne Imran være forskjellig fra den Imran som nettopp ble nevnt. Imran ville da i stedet være Maryams ؑfar. Hvis dette uttrykket tolkes til å bety «en kvinne av Imrans hus», ville det bety at moren til Maryam ؑtilhørte den stammen.

8: Et «bud fra Allah» betegner her Isa. Fødselen hans fant sted som resultat av et ekstraordinært bud fra Allah, og på en uvanlig måte. Derfor er han betegnet som «et bud» eller «ord» fra Allah.

9: Her blir det lagt vekt på at Allah ville gi Zakariya ؑen sønn, til tross for hans høye alder og hans kones ufruktbarhet.

10: De trakk lodd for å bestemme hvem som skulle være Maryams ؑ verge, som moren hadde viet til Allahs tjeneste.

11: Slik ble det bekreftet at et barn skulle bli født av Maryam ؑ, til tross for at ingen mann hadde rørt henne.

12: Det Isa ؑønsket å poengtere, var at han ville avskaffe de forbudte endringene som hadde gjennomsyret den opprinnelige hellige loven, sharia. Disse endringene var et resultat av overtroen til de uvitende borgerne, ordkløveriet til de lovkyndige, og overdrivelsene til de verdensfornektende pietistene deres. Han gjorde det også klart at for å bestemme hva som er lovlig og ulovlig, ville han bli veiledet av Allahs bud og ikke av menneskenes oppfinnelser.

13: Det arabiske ordet hawari (disiplene) betyr omtrent det samme som ordet ansar (hjelpere) i de islamske beretningene.
14: Det vil si at de er hans allierte i å veilede mennesker til Allahs vei.

15: Det arabiske uttrykket som er brukt er mutawaffika. Ordet stammer fra ordet tawaffa som betyr «å ta og motta», og «å gripe sjelen». Dette er dog ikke begrepets bokstavelige, men metaforiske betydning. Her betyr det «å kalle tilbake fra oppdraget». Allah tilbakekalte Isa ؑfordi Israilittene hadde fornektet ham til tross for de tydelige tegnene han hadde brakt med seg. De hadde vært ulydige mot Allah i flere århundrer, og deres moralske forfall fortsatte til tross for de mange advarslene og formaningene som ble gitt dem. De hadde drept flere profeter, den ene etter den andre, og hadde blitt så dristige at de krevde blodet til enhver god mann som våget å invitere dem til Den rette veien. For å gi dem en siste sjanse til å vende seg mot sannheten, utnevnte Allah to store profeter blant dem, Isa ؑog Yahya ؑ, på én og samme tid. Disse profetene kom med så tydelige tegn på at de hadde blitt utnevnt av Allah, at bare mennesker som var fullstendig fordervet, fordomsfulle overfor sannheten og det å følge Den rette veien, fornektet dem. I tillegg mistet Israilittene også sin siste sjanse, ettersom de avslo invitasjonen og fikk hodet til en stor profet, Yahya ؑ, åpenlyst avhogd etter ønske fra en danserinne. I tillegg konspirerte fariseerne (en filosofisk gren av jødedommen) og juristene deres, og forsøkte å få Isa ؑdødsdømt av den romerske styresmakten. Slik hadde de vist seg å være så egenrådige at det var nytteløst å gi Israilittene flere sjanser. Allah tilbakekalte så Sin profet, Isa ؑ, og ga dem et liv i vanære og skam frem til gjenoppstandelsens dag.

16: Dette betyr at dersom ens mirakuløse fødsel er nok grunnlag for å være Allahs sønn, er Adam ؑ i så fall bedre berettiget til det siden han ble skapt uten både far og mor, mens Isa ؑble født bare uten far.

17: Det arabiske ordet hanif (som er ordet som beskriver Ibrahim ؑ) beskriver noen som vender seg bort fra alle andre retninger for så å følge en bestemt kurs. Denne fornuften er forsøkt formidlet gjennom uttrykket «en muslim, fullstendig hengiven (i troen).»

18: En annen oversettelse kan være: «som dere selv bekrefter», men i begge tilfeller er betydningen den samme. Profetensﷺ fromme liv, de overveldende virkningene hans på følgesvennene sine, og budskapet i Koranen, er alle vitnesbyrd om Allah. Ingen som var fortrolig med Profetensﷺ liv og de guddommelige skriftene kunne på noen måte benekte hans verdighet som profet.

19: Dette betyr at alle profetene har blitt bedt om å avlegge ed – og en profets ed er også bindende for hans følge – de var blitt utnevnt for å skulle støtte hver eneste profet Allah sendte for å forkynne og etablere Hans religion. Det er viktig å poengtere at profetene før Muhammadﷺ måtte avlegge denne eden, og det er grunnen til at hver eneste profet har fortalt sine etterfølgere om andre profeters ankomst i fremtiden, og bedt dem om å støtte disse profetene når de kommer. Det er viktig å bemerke at det ikke er noen utsagn, verken i Koranen eller i hadith (fortellinger om hva profet Muhammadﷺ sa og gjorde), om at profeten Muhammadﷺ ble bedt om å avlegge noen slik ed. Profetenﷺ informerte heller ikke etterfølgerne sine om noen fremtidige profeter, eller om å tro på fremtidige profetskap. Tvert imot har han blitt erklært khatam al-nabiyin (profetenes segl) av Koranen. Dette betyr den siste av profetene. En rekke beretninger fra Profetenﷺ bekrefter at han kategorisk deklarerte at ingen profet vil komme etter ham.

20: Disse sannhetens motstandere var ikke bare tilfreds med å fornekte kallet til sannheten, men de stod i heftig opposisjon og fiendtlighet til den. De sparte ikke på noen krefter for å hindre menneskene fra å følge Allahs vei. De sådde tvil, spredte misnøye, skapte mistillit og konspirerte for å gjøre Profetensﷺ oppdrag mislykket.

21: De jødiske lærde fant ikke noe grunnlag for å kritisere de fundamentale lærdommene til profet Muhammadﷺ, siden det ikke var noen forskjell mellom hans og de tidligere profetenes lærdom i emner som angikk religionens kjerne. De protesterte mot detaljene i den religiøse loven. Én protest var mot at Profetenﷺ hadde erklært en rekke ting lovlige som var regnet som ulovlige i de gamle profetenes tid. Det som har blitt sagt her, er for å tilbakevise denne innvendingen. Jødene hadde også innvendinger mot at bønneretningen ble endret fra Jerusalem til Kaba (i Mekka). Ayahene som følger, tar opp denne innvendingen.

22: Her legges det vekt på at det er flere klare tegn som beviser at Mekkas helligdom får Allahs velsignelse, og er valgt av Ham som Sin helligdom. Selv om den befinner seg midt i store ørkensletter, har Allah sørget for at beboerne har tilfredsstillende levekår. Selv om resten av Arabia ble kastet inn i kaos og uro i omtrent 2500 år, regjerte fred og ro både i og ved Kaba. Takket være Kaba fikk hele den arabiske halvøya fred i de fire hellige månedene, når mennesker dro på pilegrimsferd. Knapt et halvt århundre før åpenbaringen av disse ayahene, så menneskene hvordan den abessinske erobreren, Abrahah, falt som offer for Allahs straff da han angrep Mekka for å ødelegge Kaba. På tiden da Koranen ble åpenbart, var denne hendelsen kjent for alle i Arabia. Den var friskt i minnet, og mange øyenvitner levde fremdeles.

23: Uttrykket «båndet til Allah» i ayahen referer til «religionen til Allah.» Ordet «bånd» (habl) brukes fordi religionen etablerer et bånd mellom mennesket og Allah, og samler alle de troende.

24: «Bokens folk» referer i dette tilfellet til Israils barn.

25: Da Profetenﷺ ble skadet i slaget ved Uhud, ytret han noen ord mot de vantro: «Hvordan kan et folk som skader sin egen profet oppnå frelse?» Disse ayahene er svar på dette.

26: Dette henviser til slaget ved Badr. Hensikten er å påpeke overfor muslimene at hvis de vantro ikke ble demoralisert av tilbakeslaget de led ved Badr, så bør heller ikke muslimene bli motløse av tilbakeslaget ved Uhud.
27: De eksakte arabiske ordene i denne ayahen, «wayattakhizha minkum shuhada», kan tolkes på to måter. Én betydning kan være at Allah ønsket å velge noen av dem så Han kunne skjenke dem æren av martyrdøden. Den andre betydningen kan være at ut fra blandingen av sanne troendeog hyklere som samfunnet besto av på den tiden, ønsket Allah å sile ut de som virkelig var Hans vitner for hele menneskeheten, altså de som var i stand til å oppfylle ansvaret med å fullføre oppdraget som var gitt dem.

28: Da muslimene plutselig ble angrepet fra to sider i slaget ved Uhud og forvirring spredte seg i alle ledd, begynte noen mennesker å rømme i retning Medina, mens andre klatret opp til Uhud-fjellet. Det var knapt et dusin igjen av Profetensﷺ følge, og de sto rundt ham. Selv i dette kritiske øyeblikket sto Profetenﷺ ubevegelig som en klippe på sin post og ropte til dem som hadde flyktet: «Allahs tjenere, kom til meg! Allahs tjenere, kom til meg!»

29: Dette var et merkelig fenomen der noen av de muslimske soldatene opplevde en følelse avtrygghet, og ble overmannet av søvnighet. Abu Telha, som selv deltok i slaget, sa at de ble så overmannet av søvnighet at sverdene begynte å falle ut av hendene deres.

30: Etter slaget ved Uhud, da Quraish-stammen hadde tilbakelagt en stor del av avstanden på sin marsj mot Mekka, skjønte de at de hadde mistet en ypperlig sjanse til å knuse Muhammads ﷺ makt. Følgelig stanset de opp og holdt krigsråd. Selv om de var tilbøyelige til å velge å vende tilbake til Medina og gå til et nytt angrep, kunne de ikke ta mot til seg, og vendte derfor tilbake til Mekka. På samme tid forventet Profetenﷺ et angrep fra fienden, og samlet muslimene allerede dagen etter slaget og sa: «La oss følge hæren til Quraish.» Selv om situasjonen fremdeles var kritisk, deltok de sanne troende villig. De marsjerte med Profetenﷺ til Hamra al-Asad, et sted 13 kilometer fra Medina. Denne ayahen referer til disse trofaste tjenere av Allah.

31: Dette referer til de fryktelige ryktene som var blitt spredt i Medina mens Profetenﷺ og hans følge vendte tilbake fra Uhud. Abu Sufyan hadde utfordret muslimene til kamp i Badr det påfølgende året, men da tiden nærmet seg, mistet han motet til å møte muslimene. For å redde ansikt, sendte han en spion til Medina for å skremme muslimene, ved å spre rykter om at Quraish-stammen gjorde forberedelser til å samle en stor hær som kunne overvinne hvilken som helst hær i Arabia. Denne planen skapte noe panikk blant muslimene, men da Profetenﷺ erklærte følgende: «Hvis ingen annen er villig til å gå, er jeg villig til å dra alene for å kjempe mot Quraish», meldte 1500 frivillige seg til å følge ham. Han ankom Badr sammen med dem, men Abu Sufyan holdt ikke avtalen om slaget. Muslimene oppholdt seg i Badr i åtte dager, og utførte lønnsom handelsvirksomhet med et handelsselskap der.

32: Her menes det at Allah ikke tyr til åpenbaringer for å fortelle om en bestemt person er en sann troende eller en hykler.

33: Jødene sa disse ordene ved åpenbaringen av surah Al-Baqarah [2:245]. Der ble det sagt: «Hvem av dere vil gi Allah et godt lån, som Han vil tilbakebetale flerdobbelt?» De spottet denne appellen ved å si: «Å ja, Allah har blitt fattig, og nå tigger han tjenerne sine om lån.»