SURAH-INTRODUKSJON
3. Al-e-Imran (Imrans familie)
Åpenbart i: Medina
Åpenbaringsrekkefølge: 89
Antall vers: 200
 
Denne surah’en har sitt navn fra vers 30. Den kan deles inn i fire deler, og selv om disse delene ble åpenbart ved forskjellige anledninger, har de en sammenheng som gjør det vanskelig å forstå dem uten å se dem under ett.
1. del: Vers 1-32, mest sannsynlig åpenbart etter slaget ved Badr.
2. del: Vers 33-63, åpenbart i år 9 e.H. i forbindelse med besøk av en delegasjon av kristne fra Najran.
3. del: Vers 64-120, åpenbart rett etter den første delen (vers 1-32).
4. del: Vers 121-200, åpenbart etter slaget ved Uhud.
Denne surah’en er etterfølgeren til surah Al-Baqarah, og den fortsetter å invitere Bokens folk (jøder og kristne) til Den rette vei. I surah’en er invitasjonen rettet mot de kristne, med budskap om at de skal gi opp sine feilaktige handlinger og akseptere Koranens veiledning. Samtidig blir muslimene bedt om å ta vare på de verdiene som gjør dem i stand til å videreformidle kunnskapen om den guddommelige veiledningen. Jøder og kristne frarådes å følge eldgamle skikker, tradisjoner og ritualer som ikke er i tråd med det opprinnelige budskapet. Muhammad ? forteller at han forkynner det samme som deres tidligere profeter gjorde, og henviser dem til deres egne skrifter. Den andre gruppen, muslimene, blir erklært som de sanne, og skal være eksemplariske i å videreformidle sannheten. Det muslimske samfunnet får ansvaret for å rettlede menneskene, og for å klare oppgaven gis de den nødvendige kunnskapen gjennom Koranen. Muslimene blir advart mot å gå i de samme fellene som de andre trossamfunnene gikk i, og får åpenbart instrukser om reformerende tiltak. Muslimene fikk også veiledning i hvordan de skulle hanskes med hyklerne som gjorde livet vanskelig for dem, og blir advart mot de svakhetene som kom frem i slaget ved Uhud.
 
Bakgrunn
De troende ble møtt med alle slags lidelser og prøvelser, noe de på forhånd hadde blitt informert om i surah Al-Baqarah. Selv om de hadde vunnet slaget ved Badr, var de ikke ute av faresonen. Denne seieren hadde fått mange mektige stater til å ta dem på alvor, og hele det arabiske hedenske samfunnet ble fort deres fiender. Muslimene følte dette intense hatet mot seg fra alle kanter, og mange trodde det skulle bli slutten på den islamske bevegelsen i Medina. På dette tidspunktet var ikke Medina noe annet enn en liten stat, og under disse omstendighetene begynte økonomien der å bli svekket. Den ble ytterligere forverret av at stadig flere muslimer flyktet fra Mekka til Medina. I tillegg var det problemer med at de jødiske stammene rundt Medina ignorerte alle paktene de hadde inngått med Profeten ? etter hans migrasjon fra Mekka. Til tross for deres religiøse fellestrekk med muslimene, sympatiserte jødene med hedningene i slaget ved Badr. Etter dette slaget oppfordret jødene åpenlyst Quraish-stammen og andre arabiske klaner til å angripe muslimene. På denne måten tilsidesatte de jødiske klanene flere hundre års sameksistens med befolkningen i Medina. Da jødenes gjentatte brudd på paktene ble for mye for Profeten ?, gikk han og troppene hans til angrep på Bani-Qainuqa-klanen. Denne klanen var den verste av alle de jødiske klanene, og hadde sammensverget seg med hyklerne i Medina og de hedenske arabiske klanene om å omringe Medina og de troende. Dette slaget var meget fryktinngytende, og Profetens ? liv
var i fare hele tiden. Følgesvennene hans pleide å sove i rustningene sine, og holde vakt om nettene. De ble fort urolige når Profeten ? var ute av syne, selv i korte øyeblikk. Denne oppførselen fra jødene ga Quraish i Mekka påskudd til å ta igjen for tapet i slaget ved Badr. Ett år senere marsjerte 3000 soldater mot Medina, og slaget foregikk ved foten av Uhud-fjellet. Profeten ? hadde møtt de 3000 soldatene med 1000 av sine egne fra Medina, og blant disse 1000 var det 300 hyklere som forlot rekkene og vendte tilbake. Blant de gjenværende var det fortsatt en del hyklere til stede, og de gjorde sitt ytterste for at Profeten ? og hæren hans skulle få det verst mulig. Dette var det første synlige tegnet på at det fantes et stort antall sabotører blant de troende, og at disse var villige til å inngå en sammensvergelse med fienden for å skade sine egne. Selv om hyklerne hadde en stor rolle i muslimenes tap i slaget ved Uhud, bidro også muslimenes egne svakheter til det. På dette tidspunktet var muslimenes fysiske og moralske utholdenhet nesten oppbrukt. Samfunnet deres var nytt, med en ny ideologi og liten erfaring i kamp. Under slaget ved Uhud ble det klart hvilke svakheter dette samfunnet hadde, og muslimene ble veiledet i hvordan disse skulle forebygges og overvinnes. Derfor er slaget ved Uhud forklart nøye i Koranen, og en så detaljert gjengivelse er uvanlig i forhold til andre slag.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Aal Imran

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Alif-Lam-Mim. 1 Allah, det finnes ingen gud unntatt Ham, den Eviglevende, den Selveksisterende, Opprettholderen av fullstendig orden i universet. 2 Han har åpenbart denne Boken til dere, som fremsetter sannheten og bekrefter de tidligere bøkene. Han åpenbarte Toraen og Evangeliet. 3 før dette for å veilede menneskeheten, og Han har også åpenbart Kriteriet (for å skille mellom rett og galt). En hard straff er i vente for de som fornekter Allahs åpenbaringer. Allah er den Allmektige; Han er gjengjeldelsens Herre.  4 Ingenting på jorden og i himlene er skjult for Allah.  5 Det er Han som former dere i livmoren, slik Han vil. Det finnes ingen gud unntatt Ham; den Allmektige, den Vise. 6 Det er Han som har åpenbart Boken til dere. I Boken finnes to typer åpenbaringer: den ene typen er helt klar og utvetydig,1 og det er disse som er Bokens kjerne. Den andre typen er tvetydig. De (mennesker) som har vranghet i hjertene sine, er alltid ute etter det tvetydige. De søker ugagn og prøver å gi slike vers vilkårlige tolkninger, men ingen unntatt Allah kjenner deres sanne betydning. De som derimot er godt forankret i kunnskap, sier: “Vi tror på det, alt sammen er fra vår Herre.”2 Ingen utleder sann formaning fra noe, unntatt de med forstand. 7 De ber til Allah: “Vår Herre! Ikke la hjertene våre fare vill etter at Du har ledet oss på Den rette vei, og skjenk oss Din nåde, for Du er den sjenerøse Giveren.” 8  “Vår Herre! Du vil sannelig samle hele menneskeheten en dag. En dag, som det ikke finnes noen tvil om (vil komme). Sannelig! Allah, Du bryter ikke Ditt løfte.”  9 Når det gjelder de vantro, vil verken velstanden eller etterkommerne deres kunne hjelpe dem det minste mot Allah. De vil bli brensel for ilden 10 (og få samme skjebne) som faraos folk og de før dem. De fornektet åpenbaringene Våre, så Allah grep dem for syndene deres. Allah er sannelig streng i straffen. 11 Si til de som nekter å tro: “Dere skal snart bli overmannet og drevet mot helvete, et forferdelig hvilested!” 12  For dere er det et lærerikt tegn i de to gruppene som møtte hverandre i kamp (ved Badr): Én gruppe kjempende på Allahs vei, den andre gruppen vantro. Dere så med egne øyne at gruppen med vantro var dobbelt så stor som de troendes gruppe.3 Men (resultatet av striden beviste at) Allah styrker med Sin hjelp hvem Han vil. I dette er det sannelig lærdom for alle som har forstand. 13 Tiltrekkende kvinner, barn, hauger av gull og sølv, rasehester, buskap og åkerland har blitt gjort tiltalende for folk. Dette er gledene i livet i denne verden, (men) det beste bosted er hos Allah. 14 Si: “Skal jeg fortelle dere om ting som er bedre enn disse? For de som frykter Allah finnes det hager med rennende bekker hos Herren deres. Der skal de oppholde seg til evig tid, ha ærbare ektefeller, og nyte Allahs velsignelser.” Allah følger nøye med på Sine tjeneres oppførsel. 15 De er disse som ber: “Vår Herre! Vi tror sannelig, så tilgi oss våre synder og redd oss fra ildens straff.” 16 Disse menneskene er standhaftige, sannferdige, lydige, rause (på Allahs vei), og de ber om Allahs tilgivelse før daggry. 17 Allah bevitner Selv at det ikke finnes noen gud utenom Ham, og det samme gjør englene. Og de som har kunnskap, bevitner i sannhet og rettferdighet at det ikke finnes noen gud utenom Ham, den Allmektige, den Vise. 18 Allahs sanne religion er islam. Bokens folk skapte mange ulike retninger i stedet for å følge Den sanne veien til islam. Dette gjorde de også etter at kunnskapen om sannheten hadde nådd dem, og kun for å begå overtredelser mot hverandre. De som nekter å følge Allahs bud og veiledning, skal vite at Allah er rask til å gjengjelde. 19 Men hvis de strider med deg, fortell dem: “Jeg har underkastet meg Allah, og det samme har de som følger meg.” Og spør Bokens folk, og de som er uten hellig bok: “Har dere også underkastet dere (Allah)?” Hvis de har underkastet seg, er de sannelig på Den rette vei. Men hvis de vender bort fra underkastelse til Allah, er din oppgave kun å overbringe budskapet. Allah ser handlingene til Sine tjenere. 20 De som nekter å følge forskriftene til Allah, som urettmessig dreper profeter, og dreper de som kjemper for rettferdighet; gi dem budskapet om en sørgelig straff. 21 Gjerningene til disse menneskene har vært forgjeves, både i denne og i den kommende verdenen. De har ingen som kan hjelpe dem. 22 Har dere ikke lagt merke til de som ble gitt en del av Boken? Hver gang deres lærde blir tilkalt til Allahs Bok for at de skal avgjøre seg imellom, vil en gruppe blant dem vike unna i motvilje. 23 Dette er fordi de sier: “Ilden i helvete vil ikke røre oss mer enn noen få dager.” De falske antagelsene deres har villedet dem i troen. 24 Hvordan vil det gå med dem når Vi skal samle dem på dagen som utvilsomt vil komme, når alle mennesker skal få fullt oppgjør for det de har fortjent, og ingen skal bli urettferdig behandlet? 25 Si: “Allah! Herre over alt herredømme! Du skjenker herredømme til den Du vil, og tar herredømme fra den Du vil, Du opphøyer den Du vil, og ydmyker den Du vil. I Din hånd er alt det gode. Sannelig er Du Allmektig. 26 Du får natten til å gli over til dagen, og dagen til å gli over til natten. Du bringer frem liv fra det døde, og bringer døden til det levende, og Du gir til livsopphold i ubegrensede mengder til de Du ønsker.”  27 De troende kan ikke ta de vantro til beskyttere fremfor de troende. Enhver som gjør dette, har intet å gjøre med Allah, med mindre vedkommende gjør det for å beskytte seg selv fra ugjerningene deres.4 Allah advarer dere om å vokte dere for Ham, for det er til Allah dere skal vende tilbake.5 28 Si: “Om dere skjuler det som er i hjertene deres eller røper det, så vet Allah om det. Allah vet alt som er i himlene og på jorden, og Han har makt over alt.” 29 Dagen nærmer seg da hver sjel skal bli konfrontert med det gode og det onde den har gjort. Den vil da ønske at det var stor avstand mellom den selv og dagen! Allah advarer dere om å vokte dere for Ham; Han er svært mild mot Sine tjenere.   30 (Profet!) Fortell folk: “Om dere virkelig elsker Allah, følg meg, og Allah vil elske dere og tilgi syndene deres. Allah er Tilgivende, Nåderik.” 31 Si: “Adlyd Allah og Hans Budbringer.” Hvis de vender bort fra innbydelsen din, så husk at Allah ikke elsker de som nekter å adlyde Ham og Hans Budbringer. 32 Sannelig valgte Allah Adam og Noh, og etterkommerne til Ibrahim og Imran,6 over hele menneskeheten (til Sitt budbringerskap) 33 – de var ett folk, og av samme slekt. Allah er Althørende, Allvitende. 34 (Han hørte også) da Imrans kvinne7 sa: “Herre! Jeg lover at barnet i livmoren min skal bli viet til Din tjeneste. Ta imot dette fra meg. Sannelig er Du alene Althørende, Allvitende.” 35  Men da hun fødte et pikebarn, sa hun: “Herre! Jeg har født et pikebarn” – og Allah visste godt hva hun hadde født – “og et guttebarn er ikke det samme som et pikebarn. Jeg har kalt henne Maryam, og overgir henne og hennes etterkommere til Deg for beskyttelse fra Satan, den forbannede.” 36 Deretter tok Herren nådig imot jentebarnet (Maryam) og sørget for en god oppvekst for henne, og plasserte henne i Zakariya sin omsorg. Hver gang Zakariya besøkte henne i helligdommen, fant han henne forsynt med mat. Han spurte henne: “Maryam, hvordan kom dette til deg?” Hun sa: “Det er fra Allah. Allah gir i overflod til hvem Han vil.” 37 Så ba Zakariya til sin Herre: “Herre! Gi meg av Din nåde gaven av et prektig barn, for sannelig hører Du alle bønner.”  38 Mens han sto bedende i helligdommen, ropte englene til ham: “Allah gir deg gode nyheter om Yahya som skal bekrefte et bud fra Allah8. Han skal være fremragende blant mennesker, fullstendig ærbar, og en profet blant de rettskafne.”  39 Zakariya sa: “Min Herre! Hvordan skal jeg få en sønn når jeg har blitt gammel og min kone er ufruktbar?” Han svarte: “Slik skal det bli,9 Allah gjør det Han vil.” 40 Zakariya sa: “Min Herre! Gi meg et tegn.” Engelen sa: “Tegnet ditt skal være at du ikke skal snakke med noen på tre dager, unntatt med gestikuleringer. Husk din Herre og pris Hans ære dag og natt.” 41 Så kom tiden da englene sa: “Maryam! Se, Allah har valgt deg og gjort deg from, og opphøyet deg over alle kvinner i verden. 42 Maryam! Forbli trofast mot din Herre, knel (sajda) og bøy deg i bønn (ruku) sammen med de som bøyer seg (for Ham).” 43  (Muhammad!) Beretningene Vi åpenbarer er skjulte for deg, for du var ikke der sammen med dem da de trakk lodd med pennene sine om hvem som skulle ha omsorg for Maryam,10 og du var heller ikke med dem da de kranglet med hverandre om det. 44 Og da englene sa: “Maryam! Allah gir deg de gode nyhetene om et bud fra Ham; Hans navn skal være Messias, Isa, sønn av Maryam. Han vil bli høyt æret i denne verden og i den neste, og skal være en av de som står Allah nær. 45 Han skal snakke til mennesker både fra vuggen og når han er voksen, og han skal sannelig være blant de rettskafne.” 46 Hun sa: “Min Herre! Hvordan skal jeg få en sønn når ingen mann har rørt meg?” Engelen svarte: “Slik skal det bli.11 Allah skaper det Han vil. Når Han bestemmer noe, sier Han bare: 'Bli', og det blir. 47 Og Han vil lære ham Boken, Visdommen, Toraen, Evangeliet,   48  og han vil bli budbringer for Israels barn.” (Og da han kom til dem, sa han:) “Jeg har kommet til dere med tegn fra deres Herre. Jeg lager en fugl av leire foran dere, og så blåser jeg på den. Med Allahs vilje skal den bli til en levende fugl. Jeg helbreder også de blinde og spedalske, og med Allahs vilje skal jeg bringe de døde til live. Jeg skal også fortelle dere hva dere har spist, og hva dere oppbevarer i hjemmene deres. Sannelig er dette tegn for dere, hvis dere er sanne troende. 49 Og jeg har kommet for å bekrefte sannheten av det som er igjen av Toraen, og for å gjøre lovlig noen av de tingene som har vært ulovlige for dere.12 Jeg har kommet til dere med tegn fra deres Herre; så frykt Allah og adlyd meg. 50 Sannelig er Allah min Herre og deres Herre, så tjen Ham alene. Dette er Den rette veien.” 51 Og da Isa ble klar over deres tilbøyelighet til vantro, spurte han: “Hvem vil være hjelperne mine på Allahs vei?” Disiplene13 svarte: “Vi er Allahs hjelpere14. Vi tror på Allah, og vær vårt vitne til at vi har underkastet oss Allah alene. 52 Vår Herre! Vi tror på budet Du har åpenbart og vi adlyder Budbringeren. Gjør oss da til en av de som vitner (om sannheten).” 53 Deretter la de planer (mot Messias), og Allah besvarte planene deres med Sine egne planer. Allah er den beste planleggeren. 54 (Og det var en del av Hans plan) da Allah sa: “Isa! Jeg vil kalle deg tilbake15 og løfte deg til Meg. Jeg vil rense deg fra (miljøet til) de ikke-troende, og Jeg vil gi dine etterfølgere overtak over de vantro, helt til gjenoppstandelsens dag. Så skal dere vende tilbake til Meg, og Jeg skal dømme i det dere var uenige om. 55 Når det gjelder de som nektet å tro, skal Jeg gi dem en forferdelig straff i denne verden og i den neste, og de vil ikke finne noen som kan hjelpe dem.” 56  Men de som tror og utfører gode gjerninger, vil Han belønne fullt ut. Allah elsker ikke de som gjør urett. 57 Det Vi resiterer til dere, består av tegn og visdomsord. 58 I Allahs øyne er skapelsen av Isa sammenlignbar med skapelsen av Adam, som Han skapte av jord og sa: “Bli”, og han ble.16 59 Dette er sannheten fra deres Herre; vær da ikke blant dem som tviler. 60 Etter at denne kunnskapen har kommet til dere, si til enhver som argumenterer med dere angående dette: “Kom! La oss samle våre sønner, våre kvinner og oss selv, og la dere samle deres sønner, deres kvinner og dere selv, og la oss så be sammen og påkalle Allahs forbannelse over de som lyver.” 61 Dette er den sanne beretningen (om Isa). Det finnes ingen annen gud enn Allah. Og sannelig er Allah Allmektig, Vis. 62 Og hvis de vender seg bort, kjenner Allah sannelig de som skaper ugagn. 63 Si: “Bokens folk! Kom, la oss enes om det som er felles for dere og oss: At vi ikke skal tjene andre enn Allah, at vi ikke sidestiller noen med Ham, og at ingen av oss tar andre herrer enn Allah.” Og hvis de vender seg bort (fra å akseptere dette kallet), fortell dem: “Vær vitne til at vi er blant de som tilber og underkaster seg Allah alene.” 64 Bokens folk! Hvorfor krangler dere med oss om Ibrahim, når Toraen og Evangeliet ikke ble åpenbart før etter Ibrahims tid? Har dere da ikke forstand? 65 Det er dere som allerede har kranglet mye om saker dere har kunnskap om; hvorfor krangler dere nå om saker dere ikke vet noe om? Allah vet, men dere vet ikke. 66 Ibrahim var verken jøde eller kristen; han var en muslim, fullstendig hengiven (i troen)17. Og han var sannelig ikke blant de som sidestilte andre med Allah. 67 De som kan hevde å være nærmest Ibrahim, er de som fulgte ham (i hans tid og senere), og (de som nå følger) denne profeten og tror på ham. Allah er Beskytteren av de som tror. 68 En gruppe blant Bokens folk vil gjerne lede dere på avveie. Sannheten er at de bare leder seg selv på avveie, men de innser det ikke. 69 Bokens folk! Hvorfor fornekter dere Allahs åpenbaringer, når dere selv har bevitnet dem?18 70  Bokens folk! Hvorfor blander dere sannheten med falskhet, og hvorfor skjuler dere bevisst sannheten? 71 En gruppe blant Bokens folk sier: “Tro om morgenen på det som har blitt åpenbart til de som tror, og så fornekt det om kvelden. Kanskje de da vender seg bort (fra sin tro).” 72 De sier også seg imellom: “Ikke følg noen andre enn egne trosfeller.” (Profet) Si til dem: “Den sanne veiledningen er den som kommer fra Allah. Det er Hans velvilje at han gir andre det dere ble gitt tidligere, eller at Han gir dem bevis mot dere som kan legges frem for deres Herre.” Si: “Gavmildhet og nåde tilhører Allah, og Han kan skjenke det til de Han ønsker, for Han er Altomfattende, Allvitende. 73 Han velger ut hvem Han vil for Sin nåde. Allah besitter rikelig med gavmildhet.” 74 Blant Bokens folk finnes det slike som, om du betror dem en gullskatt, vil de gi den tilbake. Og blant dem finnes det også slike som, om du så bare betror dem en eneste mynt, ikke vil gi den tilbake uten at du maser på dem. Det er fordi de sier: “Vi kommer ikke til å bli stilt til ansvar for det vi kan ha gjort mot ikke-jødene (ummi’ene).” Slik forteller de bevisst en løgn om Allah. 75 Men Allah elsker bare de som oppfyller sin pakt og frykter Ham. Sannelig elsker Allah de gudfryktige. 76 Det finnes ingen andel i det kommende livet for de som bryter sin pakt og sine løfter til Allah for en triviell fortjeneste. På gjenoppstandelsens dag vil Allah verken snakke med dem eller se på dem, og Han vil heller ikke rense dem (for syndene deres). En smertefull straff venter dem. 77 Det finnes en gruppe blant dem som forvrenger ordene med tungene sine mens de resiterer Boken, for å få dere til å tro at det de leser er en del av den, mens det i virkeligheten ikke er det. De sier: “Dette er fra Allah,” mens det i virkeligheten ikke er fra Ham. Velvitende knytter de en løgn til Allah. 78 Det passer seg ikke for et menneske at Allah skulle skjenke ham Boken, visdom og profetskap, og vedkommende så skulle si: “Tjen meg i stedet for Allah.” Han ville heller si: “Mennesker, bli forpliktet til Allah i tråd med befalingene i Boken som dere studerer og lærer bort.” 79  Han vil aldri pålegge dere å ta englene eller profetene som deres herrer. Er det tenkelig at Profeten vil pålegge dere å akseptere mistro, etter at dere har underkastet dere Allah? 80 Husk da Allah inngikk en pakt med profetene: “Dette er Boken og visdommen jeg har skjenket dere. Så når en profet kommer til dere og bekrefter det dere allerede innehar (av Allahs lære), skal dere tro på ham og hjelpe ham.”19 Så spurte Allah: “Er dere enige og aksepterer paktens byrde?” De svarte: “Vi aksepterer.” Deretter sa Allah: “Vær dermed vitne; og Jeg skal være vitne sammen med dere. 81 De som da bryter denne pakten, vil være overtredere.  82 Søker de nå en annen religion enn den som er foreskrevet av Allah, til tross for at alt som finnes mellom himlene og jorden, frivillig eller ufrivillig, er underkastet Ham? Og til Ham skal alle vende tilbake. 83 Si: “Vi tror på Allah og det som har blitt åpenbart til oss. Vi tror også på det som ble åpenbart til Ibrahim, Ismail, Ishaq, Jaqoob og hans etterkommere, og det som Allah åpenbarte til Mosa, Isa og de andre profetene. Vi skiller ikke mellom noen av dem, og vi underkaster oss Ham.” 84  Den som søker en annen vei enn underkastelse til Allah (islam), kommer til å se at den ikke vil bli akseptert, og vedkommende vil være blant taperne i livet etter døden. 85 Hvordan kan Allah veilede et folk som en gang trodde, og som etter å ha mottatt klare tegn og bekreftelse på at Budbringeren var sann, ble vantro? Allah veileder ikke de som gjør urett. 86 Gjengjeldelsen for udåden deres er at de blir under forbannelse fra Allah, englene og menneskeheten. 87 Og slik skal de forbli for evig tid. Deres straff skal ikke lettes, og de skal heller ikke få noe pusterom. 88  Men de som derimot angrer og retter seg, vil innse at Allah sannelig er Tilgivende, Nådig. 89 Angeren fra de som ble vantro etter å ha trodd, og så økte i sin vantro,20 kommer ikke til å bli akseptert. De er fullstendig på avveie. 90 Sannelig vil ikke en gang all verdens gull bli akseptert fra de som mistror og dør som ikke-troende, for at de skal kunne slippe straffen. For slike er det en smertefull straff, og ingen skal komme dem til unnsetning. 91 Dere vil ikke oppnå riktig fromhet før dere gir (for Allahs skyld) av det dere elsker. Allah vet hva dere gir.  92 All slags mat (som er lovlig ifølge loven åpenbart til Muhammad) var også lovlig for barn av Israel,21 men det var visse ting Israel hadde gjort ulovlig for seg selv før Toraen ble åpenbart. Si til dem: “Hent Toraen og les de avsnittene fra den (som underbygger slike forbud) hvis dere er sannferdige.” 93 De som til tross for dette knytter løgner til Allah, er de urettferdige. 94 Si: “Alt Allah har sagt, er sant. Følg så veien til Ibrahim i fullstendig hengivenhet til Allah. Han var ikke blant de som likestilte andre med Allah.” 95 Det første gudshuset som ble oppført for menneskeheten, er uten tvil det som er i Mekka. Det er velsignet og gjort til sentrum for guddommelig veiledning for mennesker fra hele verden. 96 Der finnes klare tegn,22 og Ibrahims tilbedelsessted. Enhver som går inn i det, blir trygg. Alle som har muligheten, har plikt overfor Allah til å foreta pilegrimsreise til dette huset. Men de som nekter å følge Hans befaling, skal vite at Allah ikke er avhengig av noen i hele universet. 97 Si: “Bokens folk! Hvorfor fornekter dere Allahs budskap når Allah vet alt dere gjør?” 98 Si: “Bokens folk! Hvorfor hindrer dere troende i å følge Allahs vei, og hvorfor ønsker dere at de følger feil vei, enda dere selv er vitner til at det er Den rette veien? Allah er ikke uvitende om det dere gjør.” 99 Troende! Om dere adlyder en gruppe av de som ble gitt Boken, vil de føre dere til vantro etter at dere har blitt troende. 100 Hvordan kan dere mistro når Allahs budskap blir resitert for dere, og Hans Budbringer er blant dere? Enhver som holder fast ved Allah, vil sannelig bli ledet til Den rette veien. 101 Troende! Frykt Allah slik Han bør fryktes, og dø ikke uten å være blant de som underkaster seg (Ham). 102 Hold fast ved båndet til Allah,23 og ikke la dere splitte. Husk velsignelsen Allah har skjenket dere. Dere var en gang fiender, så brakte Han hjertene deres sammen slik at dere ble brødre ved Hans velsignelse. Dere sto på kanten til en avgrunn av ild, og Han reddet dere fra den. Slik gjør Allah Sine tegn tydelige for dere, slik at dere kan finne Den rette veien. 103 Og blant dere må det være en gruppe som kaller til det gode, pålegger å gjøre det rette og forbyr det som er galt. Det er de som vil oppnå sann suksess. 104 Ikke vær som de som splittet seg i grupperinger og motsatte seg hverandre,  selv etter at klare tegn hadde kommet til dem. En hard straff venter dem. 105 på dagen da noen ansikter vil stråle og andre vil mørkne. De med mørke ansikter kommer til å bli fortalt: “Falt dere i mistro etter at dere var blitt velsignet med tro? Smak nå på straffen for deres mistro.” 106 Mens de med strålende ansikter vil være omgitt av Allahs nåde, og i den tilstanden skal de forbli. 107 Dette er Allahs åpenbaringer som Vi i all sannhet lar dere høre, og Allah ønsker ikke å gjøre urett mot menneskene på jorden. 108 Alt som er i himlene og på jorden, tilhører Allah, og alt henvises til Allah for avgjørelse. 109 Dere er nå det beste folket, brakt frem for å veilede menneskeheten. Dere påbyr det som er rett og forbyr det som er galt, og tror på Allah. Hadde Bokens folk24 også trodd, ville det ha vært bedre for dem. Noen av dem er troende, men de fleste er overtredere. 110 De vil ikke kunne påføre dere mer enn en ubetydelig skade, og hvis de kjemper mot dere, vil de snu ryggene sine og flykte, og ikke få hjelp fra noe hold. 111 Uansett hvor de er, vil de være omgitt av vanære, unntatt når de er beskyttet av en pakt med Allah eller en pakt med mennesker. De er belastet med byrden av Allahs vrede, og de er nedlesset med fornedrelse. Alt dette fordi de fornektet Allahs åpenbaringer, drepte profetene uten rett, og fordi de var ulydige og gikk over grensen. 112 Dog, alle Bokens folk er ikke like. Blant dem finnes også de som er på rett vei, som resiterer Allahs budskap i nattens våke, og kneler i tilbedelse (sajda). 113 De tror på Allah og den siste dagen, påbyr det som er rett og forbyr det som er galt, og ivrer etter gode gjerninger. Disse er blant de rettskafne. 114 Det gode de gjør, skal ikke være uten belønning. Allah vet godt om de gudfryktige. 115 Og når det gjelder de som benektet sannheten, vil verken deres eiendeler eller barn kunne hjelpe dem mot Allah. De er ildens folk; der skal de forbli. 116 Det de forbruker i dette livet, kan sammenlignes med en kald vind, som blåser over og ødelegger avlingene til et folk som gjorde urett mot seg selv. Det er ikke Allah som gjorde dem urett, derimot gjør de urett mot seg selv. 117 Troende! Ikke betro dere til andre enn de som er av deres egne. De (som ikke er av deres egne) vil utnytte enhver anledning til å skade dere, og sannelig elsker de alt som bekymrer dere. Hatet deres er klart uttrykt i det de sier, og det de skjuler i hjertene sine er enda verre. Nå har Vi gjort Vårt budskap klart for dere, om dere bare kan forstå. 118 Dere er glade i dem, men de er ikke glade i dere selv om dere tror påalle bøkene. Når de møter dere, sier de: “Vi tror”, men når de er for seg selv biter de fingrene i raseri mot dere. Si: “Vær fortapte i deres raseri.” Allah vet godt det som er skjult i hjertene deres. 119 Om noe godt skjer dere, sørger de. Og hvis en ulykke rammer dere,gleder de seg over det. Men hvis dere forblir standhaftige og gudfryktige, vil ikke deres (fienders) planer skade dere. Allah vet alt de gjør. 120 (Budbringer! Påminn muslimene om da) Dere dro av sted fra dereshjem ved daggry (til slagmarken ved Uhud) og plasserte de troende i kampstillinger. Allah er Althørende, Allvitende. 121 Og husk da to grupper blant dere var i ferd med å gi opp, selv om Allah var deres Beskytter. Det er til Allah de troende bør sette sin lit 122 Sannelig hjalp Allah dere ved Badr da dere var svake. Husk derforAllah, så vil dere kanskje være takknemlige. 123 Og husk da du sa til de troende: “Vil det ikke være tilstrekkelig atderes Herre støtter dere ved å sende ned tre tusen engler?” 124 Ja, hvis dere er standhaftige og oppmerksomme overfor Allah, og omfienden plutselig skulle angripe dere, vil deres Herre til og med sende ned fem tusen utpekte engler til å hjelpe dere. 125 Allah har bare fortalt dere dette som en god nyhet slik at hjertene deres kan falle til ro. Hjelp kan bare komme fra Allah, den Allmektige, den Vise. 126 Allah vil sørge for denne støtten til dere slik at Han kan avskjære en del av de vantro, eller ydmyke dem, slik at de trekker seg tilbake i nederlag. 127 Budbringer! Du har ingen medbestemmelsesrett i om Han vil akseptereangeren deres eller straffe dem. For sannelig gjør de urett. 128 Alt som er i himlene og på jorden, tilhører Allah. Han tilgir de Han vil, og straffer de Han vil. Allah er sannelig Tilgivende, Nåderik.25 129 Troende! Ikke ta renter, dobbelt og mangedobbelt, og frykt Allah slik at dere kan oppnå sann suksess. 130 Ha frykt for ilden som venter de som fornekter sannheten, 131 og adlyd Allah og Budbringeren, slik at dere blir vist nåde. 132 Og skynd dere til tilgivelse fra deres Herre og til et paradis så vidstraktsom himlene og jorden, forberedt for de gudfryktige; 133 de som gir av sine eiendeler på Allahs vei i gode og dårlige tider,behersker sitt sinne og tilgir andre. Allah elsker slike velgjørere. 134 Det er de, som når de begår en uanstendig handling eller gjør urett mot seg selv ved å synde, umiddelbart kommer Allah i hu og bønnfaller om tilgivelse for syndene sine. For hvem andre enn Allah kan tilgi syndene? Og de fortsetter ikke å gjøre med vilje det gale de gjorde. 135 De skal belønnes med tilgivelse fra sin Herre, og hager med rennendebekker. Der skal de forbli. Hvor herlig er belønningen til de som gjør gode gjerninger! 136 Mange æraer har passert før dere. Gå da omkring og se hvordan slutten ble for dem som fornektet (forskriftene og budene fra Allah). 137 Dette er en enkel fremstilling for menneskeheten, og en veiledning og formaning for de gudfryktige. 138 Mist derfor ikke motet, og sørg ikke, for hvis dere er troende skal dere sannelig få overtaket. 139 Hvis dere har blitt såret, så har deres motstandere allerede fått et tilsvarende sår.26 Vi skaper slike prøvelser for menneskeheten etter tur, slik at Allah kan se de som virkelig tror,27 og velge ut de av dere som virkelig bevitner (sannheten). For Allah elsker ikke de som gjør urett, 140 og Han lar menneskene gjennomgå prøvelser slik at Han kan skilleut de troende og tilintetgjøre de vantro. 141 Trodde dere at dere ville komme til paradiset når Allah ennå ikkehar sett hvem av dere som strever hardt på Hans vei, og som forblir standhaftige? 142 Tidligere lengtet dere etter døden (på Allahs vei); nå har dere møttden og sett den med deres egne øyne. 143 Muhammad er ikke mer enn en budbringer, og andre budbringere har passert før ham. Hvis han skulle dø eller bli drept, vil dere da snu på hælene deres? Enhver som snur på hælen sin kan ikke på noen måte skade Allah, og Han kommer til å belønne de som forblir takknemlige. 144 Et menneske kan ikke dø uten Allahs vilje, og dødens tidspunkt erforutbestemt. Den som ønsker belønning i denne verden skal motta belønning i denne verden, og den som ønsker belønning i livet etter døden skal få belønningen sin der. Og Vi skal sannelig belønne de som er takknemlige. 145 Mange profeter hadde et stort antall gudfryktige kjempende på sinside. De mistet ikke motet på tross av alt de måtte gjennomgå på Allahs vei. De viste ikke svakhet, og overga seg heller ikke. Allah elsker slike standhaftige. 146 Og alt de sa var dette: “Vår Herre! Tilgi våre synder og overtredelsene i handlingene våre, la føttene våre stå støtt, og hjelp oss mot de som fornekter sannheten.” 147 Så ga Allah dem belønningen i denne verden, så vel som en bedrebelønning i den neste. Allah elsker de som gjør godt. 148 Troende! Hvis dere følger de som fornekter sannheten, kommerde til å få dere til å snu om, og da vil dere være fortapt. 149 Men Allah er deres beskytter, og Han er den beste til å hjelpe. 150 Vi skal skape redsel i hjertene til de som har fornektet sannheten, siden de har sidestilt andre med Allah - noe Han ikke har gitt dem tillatelse til. Ilden er deres oppholdssted, hvilket forferdelig hvile sted det vil være for de som gjorde urett. 151 Sannelig oppfylte Allah sitt løfte (om å hjelpe dere), da dere medHans tillatelse drepte dem (som angrep dere) - inntil dere viste svakhet og ble uenige om det dere gjorde. Så snart Han viste dere det dere så inderlig hadde ønsket, handlet dere mot (Profetens) befaling, fordi noen av dere søkte denne verden, og noen av dere søkte livet etter døden. Så, for å teste dere, vendte Han dere bort (i nederlag) fra fienden. Likevel tilga Han dere, for Allah er gavmild mot de som tror. 152 Husk da dere flyktet uten å se dere tilbake på noen, og Budbringerenropte etter dere bakfra.28 Dette gjengjeldte Allah ved å påføre dere elendighet på elendighet, slik at dere skulle lære å ikke sørge over tap dere måtte lide, eller påkjenninger som kunne ramme dere. Allah vet alt dere gjør. 153 Etter denne sorgen sendte Han en indre fred over noen av dere, slikat dere ble døsige.29 En gruppe som bare brydde seg om seg selv og hadde vrangforestillinger om Allah fra uvitenhetens tid, spurte: “Har vi noen medbestemmelsesrett i denne saken?” Fortell dem: “Sannelig hviler all makt til å ta avgjørelser hos Allah alene.” I virkeligheten skjuler de i hjertene sine det de ikke vil røpe, når de sier: “Hvis vi hadde medbestemmelsesrett, hadde vi ikke blitt slått i hjel her.” Si: “Selv om dere hadde vært i hjemmene deres, ville de av dere som døden var forutbestemt for, (selv) ha gått til de stedene der dere skulle bli drept.” Og alt dette hendte for at Allah skulle sette de hemmelige tankene deres på prøve, og rense hjertene deres for alle urenheter. Allah vet godt hva som er i menneskenes hjerter. 154 De som vendte seg bort på dagen da de to hærene møttes (ved Uhud),gjorde det fordi Satan forledet dem på grunn av noen av deres svakheter. Men Allah har tilgitt dem, Han er Tilgivende, Overbærende. 155 Troende! Ikke oppfør dere som de ikke-troende som sier om sinebrødre som drar på reise eller deltar i kamp (og mister livet): “Hadde de blitt hos oss, hadde de ikke dødd eller blitt drept.” På grunn av slike tanker forårsaker Allah dyp anger i hjertene deres. Det er i sannhet Allah alene som gir liv og død. Allah ser alt dere gjør. 156 Og skulle dere bli drept eller dø på Allahs vei, er sannelig Allahstilgivelse og nåde bedre enn alle godene de (ikke-troende) samler.  157 Om dere skulle dø eller bli drept, kommer dere alle til å bli samlet hos Allah. 158 (Profet!) Det er takket være Allahs nåde at du er mild mot dem. Hadde du vært streng og hardhjertet, ville de ha gått bort fra deg. Så tilgi dem og be for deres tilgivelse, og rådfør deg med dem i viktige saker. Og når du har bestemt deg, sett din lit til Allah. Sannelig, Allah elsker de som stoler på Ham. 159 Hvis Allah hjelper dere, kan ingen overmanne dere. Og hvis Han forlater dere, hvem vil da kunne hjelpe dere? De troende bør sette all sin lit til Allah. 160 Det er ikke tenkelig at en profet bedrar, og den som bedrar skal høste fruktene av bedrageriet sitt på gjenoppstandelses dag. Da skal ethvert menneske få betalt fullt ut det vedkommende har fortjent, og ingen skal lide urett. 161 Kan den som gjør det gode for Allahs velbehag, være lik den som har pådratt seg Allahs vrede og som har sitt siste oppholdssted i helvete? For et forferdelig hvilested! 162 De har svært forskjellig rang i Allahs øyne, og Allah ser hva de gjør. 163 Sannelig viste Allah de troende en stor gunst da Han sendte en Budbringer til dem fra deres egne for å resitere åpenbaringene Sine for dem, gjøre dem fri for synd, og lære dem Boken og visdommen. For tidligere var de i klar villfarelse. 164 Og hvorfor var det slik at da dere led nederlag, spurte dere: “Hvordan kunne dette skje?” Til tross for at fienden (i slaget ved Badr) led det dobbelte ved deres hender av det dere nå har lidd! Profet, si: “Denne ulykken er selvforskyldt.” Sannelig er Allah Allmektig. 165 Det som rammet dere da de to hærene møttes var med Allahs vilje, og det var for at Han skulle merke de troende, 166 og hvem som var hyklere. Da det ble sagt til disse hyklerne: “Kom og kjemp på Allahs vei, eller delta (i det minste) i forsvar (av byen deres),” svarte de: “Hvis vi hadde visst at det skulle bli kamp (i dag), ville vi selvfølgelig ha fulgt etter.” På dette tidspunktet var de nærmere vantro enn tro. De sier noe annet enn det som befinner seg i hjertene deres. Allah vet godt hva de skjuler. 167 Det er disse menneskene som holdt seg borte mens de sa om sine brødre: “Hadde de fulgt oss, hadde de ikke blitt drept.” Si: “Om dere snakker sant, unngå så døden når den kommer til dere.” 168 Anse ikke de som er drept på Allahs vei som døde. Sannelig lever de med sin Herre, og hos sin Herre blir de forsørget. 169 De gleder seg over det Allah har gitt dem av Sin gavmildhet. De er også glade for at verken frykt eller sorg skal ramme de troende som er igjen på jorden, og som ennå ikke er forent med dem. 170 De fryder seg over Allahs gunst og gavmildhet, og over vissheten om at Allah aldri lar de troendes belønning gå tapt. 171 Det er en stor belønning i vente for de som svarte på Allahs og Budbringerens kall etter å ha blitt rammet av skade,30 og som gjorde godt og fryktet Allah. 172 Da folk sa til dem: “En stor hær har samlet seg mot dere, og dere bør frykte den,” forsterket det bare deres tro, og de svarte: “Allah er tilstrekkelig for oss, og for en glimrende Verge Han er!” 173 Med Allahs nåde og gunst kom de tilbake, uten å ha lidd noen skade. De levde etter Allahs behag, og Allahs belønning er stor.31 174 Det var Satan som ville at dere skulle frykte hans allierte. Men frykt ikke dem, frykt Meg, hvis dere virkelig tror. 175 De som har byttet tro mot mistro, kan sannelig ikke skade Allah. For dem skal det være en smertefull straff. 176 La ikke de som løper til mistro gjøre dere sørgmodige; de vil aldri kunne skade Allah det minste. Allah vil ikke gi dem noen del (av paradisets goder) i livet etter døden. En mektig straff venter dem. 177 La ikke de vantro få forestille seg at den utsettelsen vi  gir dem er bra for dem. Vi gir dem utsettelse slik at de kan vokse i ondskap. En ydmykende straff venter dem. 178 Allah vil ikke la de troende forbli i tilstanden de er i nå. Han vil skille de onde fra de gode. Allah vil ikke avsløre for dere det som er utenfor deres forståelse,32 men Han velger blant Sine budbringere den Han vil (for å gi slik kunnskap i fortrolighet). Tro derfor på Allah og Hans budbringere, og hvis dere tror og blir gudfryktige vil en stor belønning være deres. 179 De som er gjerrige med det Allah har gitt dem i Sin nåde, må ikke tro at gjerrigheten deres er bra for dem. Tvert imot er det et onde for dem. Det de var gjerrige med, vil bli en løkke rundt halsen deres på gjenoppstandelsens dag. Jordens og himlenes arv tilhører Allah, og Allah er velvitende om det dere gjør. 180 Allah har hørt uttalelsene til de som sier: “Allah er fattig, og vi er rike.” 33 Vi skal skrive ned det de sier sammen med det at de drepte profetene uten rett. Vi skal si til dem: “Smak nå ildens smerte. 181 Dette er gjengjeldelse for deres egne handlinger. Allah gjør ikke urett mot Sine tjenere.” 182 Til de som sier: “Allah har pålagt oss å ikke akseptere noen som budbringer, med mindre vedkommende bringer frem en offergave som ilden fortærer.” Si: “Andre budbringere kom til dere før meg med klare tegn, også med tegnet dere nå har nevnt. Hvorfor drepte dere dem, hvis det dere sier er sant?” 183 Hvis de nå fornekter deg, fornektet de også budbringere før deg som kom med klare tegn, Skriftene og den opplysende Boken. 184 Alle skal smake døden, og dere skal få det dere fortjener på gjenoppstandelsens dag. Da vil enhver som har blitt skånet for ilden og blitt ført til paradiset, sannelig være vellykket. Livet i denne verden er bare en illusjon av fornøyelse. 185 (Troende!) Dere vil uten tvil bli satt på prøve med tanke på deres eiendommer og liv. Dere vil også uten tvil høre mange støtende ting av de som ble gitt Boken før dere og de som sidestiller andre med Allah. Hvis dere forblir tålmodige og gudfryktige, er dere sannelig standhaftige. 186 Og husk da Allah inngikk en pakt med de som ble gitt Boken:“Dere skal spre Bokens budskap til folk, og ikke skjule det.” Men de kastet Boken bak ryggene sine og solgte den for en ubetydelig fortjeneste. Sannelig er deres handel ond. 187 Tro ikke at de som er stolte over ugjerningene sine, og elsker å bli priset for det de i sannhet ikke har gjort, er trygge fra straffen. En smertefull straff venter dem. 188 Herredømmet over himlene og jorden tilhører Allah, og Allah er Allmektig. 189 Sannelig er det i skapelsen av himlene og jorden, og i vekslingen mellom natt og dag, tegn for mennesker med forstand, 190 som husker Allah mens de står, sitter eller ligger, og reflekterer over skapelsen av himlene og jorden (og sier): “Vår Herre! Du har ikke skapt dette uten mål og mening. Ære være Deg! Spar oss fra ildens straff. 191 Vår Herre! De Du sender i ilden, dem bringer Du virkelig i vanære. Det vil ikke være noen til å hjelpe slike urettferdige. 192 Vår Herre! Sannelig hørte vi en som kalte til troen: 'Tro på deres Herre;' så vi trodde. Vår Herre! Tilgi oss våre synder, og hvisk bort våre onde gjerninger og la oss dø med de sanne fromme. 193 Vår Herre! Oppfyll det Du lovet oss gjennom Dine budbringere, og spar oss fra vanære på gjenoppstandelsens dag. Sannelig går Du aldri tilbake på Ditt løfte.” 194 Deres Herre besvarte bønnen slik: “Jeg vil ikke la arbeidet til noen av dere, verken mann eller kvinne, gå til spille; dere er ett. De som emigrerte og ble drevet ut fra hjemmene sine, og ble forfulgt for Min sak, og som kjempet og ble drept, sannelig skal Jeg slette deres onde gjerninger og sende dem til hagene med rennende bekker.” Dette er Allahs belønning til dem; og Allah har den beste belønningen. 195 Budbringer! Ikke la deg villede av de ikke-troendes aktiviteter i landet. 196 Dette er bare en kortvarig glede; så skal de til helvete; for et ondt hvilested! 197 Men de som frykter sin Herre skal være i paradisets hager med rennende bekker, hvor de skal leve for alltid; en gjestfrihet fra Allah. Og Allahs belønning er best for de sanne fromme. 198 Blant Bokens folk er det noen som tror på Allah, på det som har blitt åpenbart til dere, og på det som ble åpenbart til dem selv. De er ydmyke overfor Allah, og selger ikke Hans åpenbaringer for en ubetydelig fortjeneste. For slike ligger belønningen hos deres Herre. Allah er rask til å gjengjelde. 199 Troende! Vær standhaftige og konkurrer i standhaftighet. Vær faste i troen og frykt Allah slik at dere kan oppnå sann suksess. 200

سُوۡرَةُ آل عمران

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

الٓمّٓ ۚۙ‏ 1 اللّٰهُ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَۙ الۡحَىُّ الۡقَيُّوۡمُؕ‏ 2 نَزَّلَ عَلَيۡكَ الۡـكِتٰبَ بِالۡحَقِّ مُصَدِّقًا لِّمَا بَيۡنَ يَدَيۡهِ وَاَنۡزَلَ التَّوۡرٰٮةَ وَالۡاِنۡجِيۡلَۙ 3 مِنۡ قَبۡلُ هُدًى لِّلنَّاسِ وَاَنۡزَلَ الۡفُرۡقَانَ  ؕ‌ اِنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا بِاٰيٰتِ اللّٰهِ لَهُمۡ عَذَابٌ شَدِيۡدٌ  ‌ؕ وَاللّٰهُ عَزِيۡزٌ ذُو انۡتِقَامٍؕ‏ 4 اِنَّ اللّٰهَ لَا يَخۡفٰى عَلَيۡهِ شَىۡءٌ فِى الۡاَرۡضِ وَلَا فِى السَّمَآءِ 5 هُوَ الَّذِىۡ يُصَوِّرُكُمۡ فِى الۡاَرۡحَامِ كَيۡفَ يَشَآءُ ‌ؕ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَ الۡعَزِيۡزُ الۡحَكِيۡمُ 6  هُوَ الَّذِىۡۤ اَنۡزَلَ عَلَيۡكَ الۡكِتٰبَ مِنۡهُ اٰيٰتٌ مُّحۡكَمٰتٌ هُنَّ اُمُّ الۡكِتٰبِ وَاُخَرُ مُتَشٰبِهٰتٌ‌ؕ فَاَمَّا الَّذِيۡنَ فِىۡ قُلُوۡبِهِمۡ زَيۡغٌ فَيَتَّبِعُوۡنَ مَا تَشَابَهَ مِنۡهُ ابۡتِغَآءَ الۡفِتۡنَةِ وَابۡتِغَآءَ تَاۡوِيۡلِهٖۚؔ وَمَا يَعۡلَمُ تَاۡوِيۡلَهٗۤ اِلَّا اللّٰهُ ؔ‌ۘ وَ الرّٰسِخُوۡنَ فِى الۡعِلۡمِ يَقُوۡلُوۡنَ اٰمَنَّا بِهٖۙ كُلٌّ مِّنۡ عِنۡدِ رَبِّنَا ‌ۚ وَمَا يَذَّكَّرُ اِلَّاۤ اُولُوا الۡاَلۡبَابِ‏ 7 رَبَّنَا لَا تُزِغۡ قُلُوۡبَنَا بَعۡدَ اِذۡ هَدَيۡتَنَا وَهَبۡ لَنَا مِنۡ لَّدُنۡكَ رَحۡمَةً ‌ ۚ اِنَّكَ اَنۡتَ الۡوَهَّابُ 8 رَبَّنَاۤ اِنَّكَ جَامِعُ النَّاسِ لِيَوۡمٍ لَّا رَيۡبَ فِيۡهِ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ لَا يُخۡلِفُ الۡمِيۡعَادَ‏ 9 اِنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا لَنۡ تُغۡنِىَ عَنۡهُمۡ اَمۡوَالُهُمۡ وَلَاۤ اَوۡلَادُهُمۡ مِّنَ اللّٰهِ شَيۡـــًٔا‌ ؕ وَاُولٰٓٮِٕكَ هُمۡ وَقُوۡدُ النَّارِۙ 10  كَدَاۡبِ اٰلِ فِرۡعَوۡنَۙ وَالَّذِيۡنَ مِنۡ قَبۡلِهِمۡ‌ؕ كَذَّبُوۡا بِاٰيٰتِنَا ‌ۚ فَاَخَذَهُمُ اللّٰهُ بِذُنُوۡبِهِمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ شَدِيۡدُ الۡعِقَابِ‏ 11  قُلۡ لِّلَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا سَتُغۡلَبُوۡنَ وَتُحۡشَرُوۡنَ اِلٰى جَهَنَّمَ‌ؕ وَبِئۡسَ الۡمِهَادُ 12 قَدۡ كَانَ لَـكُمۡ اٰيَةٌ فِىۡ فِئَتَيۡنِ الۡتَقَتَا ؕ فِئَةٌ تُقَاتِلُ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ وَاُخۡرٰى كَافِرَةٌ يَّرَوۡنَهُمۡ مِّثۡلَيۡهِمۡ رَاۡىَ الۡعَيۡنِ‌ؕ وَاللّٰهُ يُؤَيِّدُ بِنَصۡرِهٖ مَنۡ يَّشَآءُ  ‌ؕ اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَعِبۡرَةً لِّاُولِى الۡاَبۡصَارِ 13  زُيِّنَ لِلنَّاسِ حُبُّ الشَّهَوٰتِ مِنَ النِّسَآءِ وَالۡبَـنِيۡنَ وَالۡقَنَاطِيۡرِ الۡمُقَنۡطَرَةِ مِنَ الذَّهَبِ وَالۡفِضَّةِ وَالۡخَـيۡلِ الۡمُسَوَّمَةِ وَالۡاَنۡعَامِ وَالۡحَـرۡثِ‌ؕ ذٰ لِكَ مَتَاعُ الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا ‌ۚ وَاللّٰهُ عِنۡدَهٗ حُسۡنُ الۡمَاٰبِ 14  قُلۡ اَؤُنَبِّئُكُمۡ بِخَيۡرٍ مِّنۡ ذٰ لِكُمۡ‌ؕ لِلَّذِيۡنَ اتَّقَوۡا عِنۡدَ رَبِّهِمۡ جَنّٰتٌ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهَا الۡاَنۡهٰرُ خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَا وَاَزۡوَاجٌ مُّطَهَّرَةٌ وَّرِضۡوَانٌ مِّنَ اللّٰهِ‌ؕ وَاللّٰهُ بَصِيۡرٌۢ بِالۡعِبَادِ‌ۚ‏ 15  اَلَّذِيۡنَ يَقُوۡلُوۡنَ رَبَّنَاۤ اِنَّنَاۤ اٰمَنَّا فَاغۡفِرۡ لَنَا ذُنُوۡبَنَا وَقِنَا عَذَابَ النَّارِ 16 اَلصّٰــبِرِيۡنَ وَالصّٰدِقِــيۡنَ وَالۡقٰنِتِــيۡنَ وَالۡمُنۡفِقِيۡنَ وَالۡمُسۡتَغۡفِرِيۡنَ بِالۡاَسۡحَارِ 17 شَهِدَ اللّٰهُ اَنَّهٗ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَۙ وَالۡمَلٰٓٮِٕكَةُ وَاُولُوا الۡعِلۡمِ قَآٮِٕمًا ۢ بِالۡقِسۡطِ‌ؕ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَ الۡعَزِيۡزُ الۡحَكِيۡمُؕ‏ 18 اِنَّ الدِّيۡنَ عِنۡدَ اللّٰهِ الۡاِسۡلَامُ وَمَا اخۡتَلَفَ الَّذِيۡنَ اُوۡتُوا الۡكِتٰبَ اِلَّا مِنۡۢ بَعۡدِ مَا جَآءَهُمُ الۡعِلۡمُ بَغۡيًا ۢ بَيۡنَهُمۡ‌ؕ وَمَنۡ يَّكۡفُرۡ بِاٰيٰتِ اللّٰهِ فَاِنَّ اللّٰهَ سَرِيۡعُ الۡحِسَابِ 19 فَاِنۡ حَآجُّوۡكَ فَقُلۡ اَسۡلَمۡتُ وَجۡهِىَ لِلّٰهِ وَمَنِ اتَّبَعَنِ‌ؕ وَقُل لِّلَّذِيۡنَ اُوۡتُوا الۡكِتٰبَ وَالۡاُمِّيّٖنَ ءَاَسۡلَمۡتُمۡ‌ؕ فَاِنۡ اَسۡلَمُوۡا فَقَدِ اهۡتَدَوْا ‌ۚ وَاِنۡ تَوَلَّوۡا فَاِنَّمَا عَلَيۡكَ الۡبَلٰغُ ‌ ؕ وَاللّٰهُ بَصِيۡرٌۢ بِالۡعِبَادِ‏ 20 اِنَّ الَّذِيۡنَ يَكۡفُرُوۡنَ بِاٰيٰتِ اللّٰهِ وَيَقۡتُلُوۡنَ النَّبِيّٖنَ بِغَيۡرِ حَقٍّۙ وَّيَقۡتُلُوۡنَ الَّذِيۡنَ يَاۡمُرُوۡنَ بِالۡقِسۡطِ مِنَ النَّاسِۙ فَبَشِّرۡهُمۡ بِعَذَابٍ اَ لِيۡمٍ‏ 21 اُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ حَبِطَتۡ اَعۡمَالُهُمۡ فِى الدُّنۡيَا وَالۡاٰخِرَةِ وَمَا لَهُمۡ مِّنۡ نّٰصِرِيۡنَ‏ 22  اَلَمۡ تَرَ اِلَى الَّذِيۡنَ اُوۡتُوۡا نَصِيۡبًا مِّنَ الۡكِتٰبِ يُدۡعَوۡنَ اِلٰى كِتٰبِ اللّٰهِ لِيَحۡكُمَ بَيۡنَهُمۡ ثُمَّ يَتَوَلّٰى فَرِيۡقٌ مِّنۡهُمۡ وَهُمۡ مُّعۡرِضُوۡنَ 23 ذٰ لِكَ بِاَنَّهُمۡ قَالُوۡا لَنۡ تَمَسَّنَا النَّارُ اِلَّاۤ اَيَّامًا مَّعۡدُوۡدٰتٍ‌ وَغَرَّهُمۡ فِىۡ دِيۡنِهِمۡ مَّا كَانُوۡا يَفۡتَرُوۡنَ 24 فَكَيۡفَ اِذَا جَمَعۡنٰهُمۡ لِيَوۡمٍ لَّا رَيۡبَ فِيۡهِ وَوُفِّيَتۡ كُلُّ نَفۡسٍ مَّا كَسَبَتۡ وَهُمۡ لَا يُظۡلَمُوۡنَ‏ 25 قُلِ اللّٰهُمَّ مٰلِكَ الۡمُلۡكِ تُؤۡتِى الۡمُلۡكَ مَنۡ تَشَآءُ وَتَنۡزِعُ الۡمُلۡكَ مِمَّنۡ تَشَآءُ وَتُعِزُّ مَنۡ تَشَآءُ وَتُذِلُّ مَنۡ تَشَآءُ‌ ؕ بِيَدِكَ الۡخَيۡرُ‌ؕ اِنَّكَ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ قَدِيۡرٌ‏ 26 تُوۡلِجُ الَّيۡلَ فِى النَّهَارِ وَتُوۡلِجُ النَّهَارَ فِى الَّيۡلِ‌ وَتُخۡرِجُ الۡحَـىَّ مِنَ الۡمَيِّتِ وَتُخۡرِجُ الۡمَيِّتَ مِنَ الۡحَـىِّ‌ وَتَرۡزُقُ مَنۡ تَشَآءُ بِغَيۡرِ حِسَابٍ‏ 27  لَا يَتَّخِذِ الۡمُؤۡمِنُوۡنَ الۡكٰفِرِيۡنَ اَوۡلِيَآءَ مِنۡ دُوۡنِ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‌ۚ وَمَنۡ يَّفۡعَلۡ ذٰ لِكَ فَلَيۡسَ مِنَ اللّٰهِ فِىۡ شَىۡءٍ اِلَّاۤ اَنۡ تَتَّقُوۡا مِنۡهُمۡ تُقٰٮةً  ؕ وَيُحَذِّرُكُمُ اللّٰهُ نَفۡسَهٗ‌ ؕوَاِلَى اللّٰهِ الۡمَصِيۡرُ 28 قُلۡ اِنۡ تُخۡفُوۡا مَا فِىۡ صُدُوۡرِكُمۡ اَوۡ تُبۡدُوۡهُ يَعۡلَمۡهُ اللّٰهُ‌ؕ وَيَعۡلَمُ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَمَا فِى الۡاَرۡضِؕ‌ وَاللّٰهُ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ قَدِيۡرٌ‏ 29  يَوۡمَ تَجِدُ كُلُّ نَفۡسٍ مَّا عَمِلَتۡ مِنۡ خَيۡرٍ مُّحۡضَرًا ۖۚ ۛ وَّمَا عَمِلَتۡ مِنۡ سُوۡٓءٍ ۚۛ  تَوَدُّ لَوۡ اَنَّ بَيۡنَهَا وَبَيۡنَهٗۤ اَمَدًاۢ بَعِيۡدًا ‌ؕ وَيُحَذِّرُكُمُ اللّٰهُ نَفۡسَهٗ‌ؕ وَاللّٰهُ رَءُوۡفٌۢ بِالۡعِبَادِ ‏ 30  قُلۡ اِنۡ كُنۡتُمۡ تُحِبُّوۡنَ اللّٰهَ فَاتَّبِعُوۡنِىۡ يُحۡبِبۡكُمُ اللّٰهُ وَيَغۡفِرۡ لَـكُمۡ ذُنُوۡبَكُمۡؕ‌ وَاللّٰهُ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ 31  قُلۡ اَطِيۡعُوا اللّٰهَ وَالرَّسُوۡلَ‌‌ ۚ فَاِنۡ تَوَلَّوۡا فَاِنَّ اللّٰهَ لَا يُحِبُّ الۡكٰفِرِيۡنَ‏ 32  اِنَّ اللّٰهَ اصۡطَفٰۤى اٰدَمَ وَنُوۡحًا وَّاٰلَ اِبۡرٰهِيۡمَ وَاٰلَ عِمۡرٰنَ عَلَى الۡعٰلَمِيۡنَۙ‏ 33  ذُرِّيَّةًۢ بَعۡضُهَا مِنۡۢ بَعۡضٍ‌ؕ وَاللّٰهُ سَمِيۡعٌ عَلِيۡمٌ‌ۚ‏ 34  اِذۡ قَالَتِ امۡرَاَتُ عِمۡرٰنَ رَبِّ اِنِّىۡ نَذَرۡتُ لَـكَ مَا فِىۡ بَطۡنِىۡ مُحَرَّرًا فَتَقَبَّلۡ مِنِّىۡ ۚ اِنَّكَ اَنۡتَ السَّمِيۡعُ الۡعَلِيۡمُ 35 فَلَمَّا وَضَعَتۡهَا قَالَتۡ رَبِّ اِنِّىۡ وَضَعۡتُهَاۤ اُنۡثٰىؕ وَاللّٰهُ اَعۡلَمُ بِمَا وَضَعَتۡؕ وَ لَيۡسَ الذَّكَرُ كَالۡاُنۡثٰى‌‌ۚ وَاِنِّىۡ سَمَّيۡتُهَا مَرۡيَمَ وَاِنِّىۡۤ اُعِيۡذُهَا بِكَ وَذُرِّيَّتَهَا مِنَ الشَّيۡطٰنِ الرَّجِيۡمِ 36 فَتَقَبَّلَهَا رَبُّهَا بِقَبُوۡلٍ حَسَنٍ وَّاَنۡۢبَتَهَا نَبَاتًا حَسَنًا ۙ وَّكَفَّلَهَا زَكَرِيَّا ‌ؕ كُلَّمَا دَخَلَ عَلَيۡهَا زَكَرِيَّا الۡمِحۡرَابَۙ وَجَدَ عِنۡدَهَا رِزۡقًا ‌ۚ‌ قَالَ يٰمَرۡيَمُ اَنّٰى لَـكِ هٰذَا ؕ‌ قَالَتۡ هُوَ مِنۡ عِنۡدِ اللّٰهِ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ يَرۡزُقُ مَنۡ يَّشَآءُ بِغَيۡرِ حِسَابٍ 37 هُنَالِكَ دَعَا زَكَرِيَّا رَبَّهٗ‌ ‌ۚ قَالَ رَبِّ هَبۡ لِىۡ مِنۡ لَّدُنۡكَ ذُرِّيَّةً طَيِّبَةً‌ ‌ ۚ اِنَّكَ سَمِيۡعُ الدُّعَآءِ‏ 38 فَنَادَتۡهُ الۡمَلٰٓٮِٕكَةُ وَهُوَ قَآٮِٕمٌ يُّصَلِّىۡ فِى الۡمِحۡرَابِۙ اَنَّ اللّٰهَ يُبَشِّرُكَ بِيَحۡيٰى مُصَدِّقًۢا بِكَلِمَةٍ مِّنَ اللّٰهِ وَسَيِّدًا وَّحَصُوۡرًا وَّنَبِيًّا مِّنَ الصّٰلِحِيۡنَ‏ 39  قَالَ رَبِّ اَنّٰى يَكُوۡنُ لِىۡ غُلٰمٌ وَّقَدۡ بَلَغَنِىَ الۡكِبَرُ وَامۡرَاَتِىۡ عَاقِرٌ‌ؕ قَالَ كَذٰلِكَ اللّٰهُ يَفۡعَلُ مَا يَشَآءُ 40  قَالَ رَبِّ اجۡعَلۡ لِّىۡۤ اٰيَةً ‌ؕ قَالَ اٰيَتُكَ اَلَّا تُكَلِّمَ النَّاسَ ثَلٰثَةَ اَيَّامٍ اِلَّا رَمۡزًا ؕ‌ وَاذۡكُرْ رَّبَّكَ كَثِيۡرًا وَّسَبِّحۡ بِالۡعَشِىِّ وَالۡاِبۡكَارِ‏ 41 وَاِذۡ قَالَتِ الۡمَلٰٓٮِٕكَةُ يٰمَرۡيَمُ اِنَّ اللّٰهَ اصۡطَفٰٮكِ وَطَهَّرَكِ وَاصۡطَفٰٮكِ عَلٰى نِسَآءِ الۡعٰلَمِيۡنَ 42 يٰمَرۡيَمُ اقۡنُتِىۡ لِرَبِّكِ وَاسۡجُدِىۡ وَارۡكَعِىۡ مَعَ الرّٰكِعِيۡنَ‏ 43  ذٰ لِكَ مِنۡ اَنۡۢـبَآءِ الۡغَيۡبِ نُوۡحِيۡهِ اِلَيۡكَ‌ؕ وَمَا كُنۡتَ لَدَيۡهِمۡ اِذۡ يُلۡقُوۡنَ اَقۡلَامَهُمۡ اَيُّهُمۡ يَكۡفُلُ مَرۡيَمَ وَمَا كُنۡتَ لَدَيۡهِمۡ اِذۡ يَخۡتَصِمُوۡنَ‏ 44 اِذۡ قَالَتِ الۡمَلٰٓٮِٕكَةُ يٰمَرۡيَمُ اِنَّ اللّٰهَ يُبَشِّرُكِ بِكَلِمَةٍ مِّنۡهُ ۖ اسۡمُهُ الۡمَسِيۡحُ عِيۡسَى ابۡنُ مَرۡيَمَ وَجِيۡهًا فِى الدُّنۡيَا وَالۡاٰخِرَةِ وَمِنَ الۡمُقَرَّبِيۡنَۙ‏ 45 وَيُكَلِّمُ النَّاسَ فِى الۡمَهۡدِ وَكَهۡلًا وَّمِنَ الصّٰلِحِيۡنَ‏ 46 قَالَتۡ رَبِّ اَنّٰى يَكُوۡنُ لِىۡ وَلَدٌ وَّلَمۡ يَمۡسَسۡنِىۡ بَشَرٌ ‌ؕ قَالَ كَذٰلِكِ اللّٰهُ يَخۡلُقُ مَا يَشَآءُ‌ ؕ اِذَا قَضٰٓى اَمۡرًا فَاِنَّمَا يَقُوۡلُ لَهٗ كُنۡ فَيَكُوۡنُ 47 وَيُعَلِّمُهُ الۡكِتٰبَ وَالۡحِكۡمَةَ وَالتَّوۡرٰٮةَ وَالۡاِنۡجِيۡلَ 48 وَرَسُوۡلًا اِلٰى بَنِىۡۤ اِسۡرٰٓءِيۡلَ ۙ اَنِّىۡ قَدۡ جِئۡتُكُمۡ بِاٰيَةٍ مِّنۡ رَّبِّكُمۡ ۙۚ اَنِّىۡۤ  اَخۡلُقُ لَـكُمۡ مِّنَ الطِّيۡنِ كَهَیْـــَٔةِ الطَّيۡرِ فَاَنۡفُخُ فِيۡهِ فَيَكُوۡنُ طَيۡرًاۢ بِاِذۡنِ اللّٰهِ‌‌ۚ وَاُبۡرِئُ الۡاَكۡمَهَ وَالۡاَبۡرَصَ وَاُحۡىِ الۡمَوۡتٰى بِاِذۡنِ اللّٰهِ‌ۚ وَ اُنَبِّئُكُمۡ بِمَا تَاۡكُلُوۡنَ وَمَا تَدَّخِرُوۡنَۙ فِىۡ بُيُوۡتِكُمۡ‌ؕ اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاٰيَةً لَّـكُمۡ اِنۡ كُنۡتُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَۚ‏ 49 وَمُصَدِّقًا لِّمَا بَيۡنَ يَدَىَّ مِنَ التَّوۡرٰٮةِ وَلِاُحِلَّ لَـكُمۡ بَعۡضَ الَّذِىۡ حُرِّمَ عَلَيۡكُمۡ‌وَجِئۡتُكُمۡ بِاٰيَةٍ مِّنۡ رَّبِّكُمۡ فَاتَّقُوۡا اللّٰهَ وَاَطِيۡعُوۡنِ‏ 50  اِنَّ اللّٰهَ رَبِّىۡ وَرَبُّكُمۡ فَاعۡبُدُوۡهُ‌ ؕ هٰذَا صِرَاطٌ مُّسۡتَقِيۡمٌ‏ 51 فَلَمَّاۤ اَحَسَّ عِيۡسٰى مِنۡهُمُ الۡكُفۡرَ قَالَ مَنۡ اَنۡصَارِىۡۤ اِلَى اللّٰهِ‌ؕ قَالَ الۡحَـوَارِيُّوۡنَ نَحۡنُ اَنۡصَارُ اللّٰهِ‌ۚ اٰمَنَّا بِاللّٰهِ‌ۚ وَاشۡهَدۡ بِاَنَّا مُسۡلِمُوۡنَ 52  رَبَّنَاۤ اٰمَنَّا بِمَاۤ اَنۡزَلۡتَ وَاتَّبَعۡنَا الرَّسُوۡلَ فَاكۡتُبۡنَا مَعَ الشّٰهِدِيۡنَ 53 وَمَكَرُوۡا وَمَكَرَاللّٰهُ ‌ؕ وَاللّٰهُ خَيۡرُ الۡمَاكِرِيۡنَ‏ 54  اِذۡ قَالَ اللّٰهُ يٰعِيۡسٰۤى اِنِّىۡ مُتَوَفِّيۡكَ وَرَافِعُكَ اِلَىَّ وَمُطَهِّرُكَ مِنَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا وَجَاعِلُ الَّذِيۡنَ اتَّبَعُوۡكَ فَوۡقَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡۤا اِلٰى يَوۡمِ الۡقِيٰمَةِ ‌‌ۚ ثُمَّ اِلَىَّ مَرۡجِعُكُمۡ فَاَحۡكُمُ بَيۡنَكُمۡ فِيۡمَا كُنۡتُمۡ فِيۡهِ تَخۡتَلِفُوۡنَ‏ 55  فَاَمَّا الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا فَاُعَذِّبُهُمۡ عَذَابًا شَدِيۡدًا فِى الدُّنۡيَا وَالۡاٰخِرَةِ وَمَا لَهُمۡ مِّنۡ نّٰصِرِيۡنَ‏ 56 وَاَمَّا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ فَيُوَفِّيۡهِمۡ اُجُوۡرَهُمۡ‌ؕ وَ اللّٰهُ لَا يُحِبُّ الظّٰلِمِيۡنَ‏ 57 ذٰ لِكَ نَـتۡلُوۡهُ عَلَيۡكَ مِنَ الۡاٰيٰتِ وَ الذِّكۡرِ الۡحَكِيۡمِ‏ 58  اِنَّ مَثَلَ عِيۡسٰى عِنۡدَ اللّٰهِ كَمَثَلِ اٰدَمَ‌ؕ خَلَقَهٗ مِنۡ تُرَابٍ ثُمَّ قَالَ لَهٗ كُنۡ فَيَكُوۡنُ‏ 59 اَلۡحَـقُّ مِنۡ رَّبِّكَ فَلَا تَكُنۡ مِّنَ الۡمُمۡتَرِيۡنَ‏ 60  فَمَنۡ حَآجَّكَ فِيۡهِ مِنۡۢ بَعۡدِ مَا جَآءَكَ مِنَ الۡعِلۡمِ فَقُلۡ تَعَالَوۡا نَدۡعُ اَبۡنَآءَنَا وَاَبۡنَآءَكُمۡ وَنِسَآءَنَا وَنِسَآءَكُمۡ وَاَنۡفُسَنَا وَاَنۡفُسَكُمۡ ثُمَّ نَبۡتَهِلۡ فَنَجۡعَل لَّعۡنَتَ اللّٰهِ عَلَى الۡكٰذِبِيۡنَ‏ 61 اِنَّ هٰذَا لَهُوَ الۡقَصَصُ الۡحَـقُّ ‌‌ۚ وَمَا مِنۡ اِلٰهٍ اِلَّا اللّٰهُ‌ؕ وَاِنَّ اللّٰهَ لَهُوَ الۡعَزِيۡزُ الۡحَكِيۡمُ 62  فَاِنۡ تَوَلَّوۡا فَاِنَّ اللّٰهَ عَلِيۡمٌۢ بِالۡمُفۡسِدِيۡنَ‏ 63 قُلۡ يٰۤـاَهۡلَ الۡكِتٰبِ تَعَالَوۡا اِلٰى كَلِمَةٍ سَوَآءٍۢ بَيۡنَـنَا وَبَيۡنَكُمۡ اَلَّا نَـعۡبُدَ اِلَّا اللّٰهَ وَلَا نُشۡرِكَ بِهٖ شَيۡـــًٔا وَّلَا يَتَّخِذَ بَعۡضُنَا بَعۡضًا اَرۡبَابًا مِّنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ‌ؕ فَاِنۡ تَوَلَّوۡا فَقُوۡلُوا اشۡهَدُوۡا بِاَنَّا مُسۡلِمُوۡنَ‏ 64  يٰۤـاَهۡلَ الۡكِتٰبِ لِمَ تُحَآجُّوۡنَ فِىۡۤ اِبۡرٰهِيۡمَ وَمَاۤ اُنۡزِلَتِ التَّوۡرٰٮةُ وَالۡاِنۡجِيۡلُ اِلَّا مِنۡۢ بَعۡدِهٖؕ اَفَلَا تَعۡقِلُوۡنَ‏ 65  هٰۤاَنۡـتُمۡ هٰٓؤُلَآءِ حٰجَجۡتُمۡ فِيۡمَا لَـكُمۡ بِهٖ عِلۡمٌ فَلِمَ تُحَآجُّوۡنَ فِيۡمَا لَـيۡسَ لَـكُمۡ بِهٖ عِلۡمٌ‌ؕ وَاللّٰهُ يَعۡلَمُ وَاَنۡـتُمۡ لَا تَعۡلَمُوۡنَ‏ 66  مَا كَانَ اِبۡرٰهِيۡمُ يَهُوۡدِيًّا وَّلَا نَصۡرَانِيًّا وَّ لٰكِنۡ كَانَ حَنِيۡفًا مُّسۡلِمًا ؕ وَمَا كَانَ مِنَ الۡمُشۡرِكِيۡنَ 67 اِنَّ اَوۡلَى النَّاسِ بِاِبۡرٰهِيۡمَ لَـلَّذِيۡنَ اتَّبَعُوۡهُ وَهٰذَا النَّبِىُّ وَالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا ‌ؕ وَاللّٰهُ وَلِىُّ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‏ 68 وَدَّتۡ طَّآٮِٕفَةٌ مِّنۡ اَهۡلِ الۡكِتٰبِ لَوۡ يُضِلُّوۡنَكُمؕۡ وَمَا يُضِلُّوۡنَ اِلَّاۤ اَنۡفُسَهُمۡ وَمَا يَشۡعُرُوۡنَ‏ 69  يٰۤـاَهۡلَ الۡكِتٰبِ لِمَ تَكۡفُرُوۡنَ بِاٰيٰتِ اللّٰهِ وَاَنۡـتُمۡ تَشۡهَدُوۡنَ‏ 70  يٰۤـاَهۡلَ الۡكِتٰبِ لِمَ تَلۡبِسُوۡنَ الۡحَـقَّ بِالۡبَاطِلِ وَتَكۡتُمُوۡنَ الۡحَـقَّ وَاَنۡـتُمۡ تَعۡلَمُوۡنَ‏ 71 وَقَالَتۡ طَّآٮِٕفَةٌ مِّنۡ اَهۡلِ الۡكِتٰبِ اٰمِنُوۡا بِالَّذِىۡۤ اُنۡزِلَ عَلَى الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَجۡهَ النَّهَارِ وَاكۡفُرُوۡۤا اٰخِرَهٗ لَعَلَّهُمۡ يَرۡجِعُوۡنَ‌‌ۚ‌ ۖ‏ 72  وَلَا تُؤۡمِنُوۡۤا اِلَّا لِمَنۡ تَبِعَ دِيۡنَكُمۡؕ قُلۡ اِنَّ الۡهُدٰى هُدَى اللّٰهِۙ اَنۡ يُّؤۡتٰٓى اَحَدٌ مِّثۡلَ مَاۤ اُوۡتِيۡتُمۡ اَوۡ يُحَآجُّوۡكُمۡ عِنۡدَ رَبِّكُمۡ‌ؕ قُلۡ اِنَّ الۡفَضۡلَ بِيَدِ اللّٰهِۚ يُؤۡتِيۡهِ مَنۡ يَّشَآءُ ‌ؕ وَاللّٰهُ وَاسِعٌ عَلِيۡمٌ ۚۙ‏ 73  يَّخۡتَصُّ بِرَحۡمَتِهٖ مَنۡ يَّشَآءُ ‌ؕ وَاللّٰهُ ذُو الۡفَضۡلِ الۡعَظِيۡمِ 74  وَمِنۡ اَهۡلِ الۡكِتٰبِ مَنۡ اِنۡ تَاۡمَنۡهُ بِقِنۡطَارٍ يُّؤَدِّهٖۤ اِلَيۡكَ‌ۚ وَمِنۡهُمۡ مَّنۡ اِنۡ تَاۡمَنۡهُ بِدِيۡنَارٍ لَّا يُؤَدِّهٖۤ اِلَيۡكَ اِلَّا مَا دُمۡتَ عَلَيۡهِ قَآٮِٕمًا ‌ؕ ذٰ لِكَ بِاَنَّهُمۡ قَالُوۡا لَيۡسَ عَلَيۡنَا فِىۡ الۡاُمِّيّٖنَ سَبِيۡلٌۚ وَيَقُوۡلُوۡنَ عَلَى اللّٰهِ الۡكَذِبَ وَ هُمۡ يَعۡلَمُوۡنَ‏ 75  بَلٰى مَنۡ اَوۡفٰى بِعَهۡدِهٖ وَاتَّقٰى فَاِنَّ اللّٰهَ يُحِبُّ الۡمُتَّقِيۡنَ‏ 76  اِنَّ الَّذِيۡنَ يَشۡتَرُوۡنَ بِعَهۡدِ اللّٰهِ وَاَيۡمَانِهِمۡ ثَمَنًا قَلِيۡلًا اُولٰٓٮِٕكَ لَا خَلَاقَ لَهُمۡ فِى الۡاٰخِرَةِ وَلَا يُكَلِّمُهُمُ اللّٰهُ وَلَا يَنۡظُرُ اِلَيۡهِمۡ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ وَلَا يُزَكِّيۡهِمۡ وَلَهُمۡ عَذَابٌ اَ لِيۡمٌ‏ 77 وَاِنَّ مِنۡهُمۡ لَـفَرِيۡقًا يَّلۡوٗنَ اَلۡسِنَتَهُمۡ بِالۡكِتٰبِ لِتَحۡسَبُوۡهُ مِنَ الۡكِتٰبِ‌ وَمَا هُوَ مِنَ الۡكِتٰبِۚ وَيَقُوۡلُوۡنَ هُوَ مِنۡ عِنۡدِ اللّٰهِ وَمَا هُوَ مِنۡ عِنۡدِ اللّٰهِ‌ۚ وَيَقُوۡلُوۡنَ عَلَى اللّٰهِ الۡكَذِبَ وَ هُمۡ يَعۡلَمُوۡنَ‏ 78  مَا كَانَ لِبَشَرٍ اَنۡ يُّؤۡتِيَهُ اللّٰهُ الۡكِتٰبَ وَالۡحُكۡمَ وَالنُّبُوَّةَ ثُمَّ يَقُوۡلَ لِلنَّاسِ كُوۡنُوۡا عِبَادًا لِّىۡ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ وَلٰـكِنۡ كُوۡنُوۡا رَبَّانِيّٖنَ بِمَا كُنۡتُمۡ تُعَلِّمُوۡنَ الۡكِتٰبَ وَبِمَا كُنۡتُمۡ تَدۡرُسُوۡنَۙ‏ 79 وَلَا يَاۡمُرَكُمۡ اَنۡ تَتَّخِذُوا الۡمَلٰٓٮِٕكَةَ وَالنَّبِيّٖنَ اَرۡبَابًا‌ ؕ اَيَاۡمُرُكُمۡ بِالۡكُفۡرِ بَعۡدَ اِذۡ اَنۡـتُمۡ مُّسۡلِمُوۡنَ‏ 80  وَاِذۡ اَخَذَ اللّٰهُ مِيۡثَاقَ النَّبِيّٖنَ لَمَاۤ اٰتَيۡتُكُمۡ مِّنۡ كِتٰبٍ وَّحِكۡمَةٍ ثُمَّ جَآءَكُمۡ رَسُوۡلٌ مُّصَدِّقٌ لِّمَا مَعَكُمۡ لَـتُؤۡمِنُنَّ بِهٖ وَلَـتَـنۡصُرُنَّهٗ ‌ؕ قَالَ ءَاَقۡرَرۡتُمۡ وَاَخَذۡتُمۡ عَلٰى ذٰ لِكُمۡ اِصۡرِىۡ‌ؕ قَالُوۡۤا اَقۡرَرۡنَا ‌ؕ قَالَ فَاشۡهَدُوۡا وَاَنَا مَعَكُمۡ مِّنَ الشّٰهِدِيۡنَ‏ 81 فَمَنۡ تَوَلّٰى بَعۡدَ ذٰ لِكَ فَاُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡفٰسِقُوۡنَ‏ 82 اَفَغَيۡرَ دِيۡنِ اللّٰهِ يَبۡغُوۡنَ وَلَهٗۤ اَسۡلَمَ مَنۡ فِى السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ طَوۡعًا وَّكَرۡهًا وَّاِلَيۡهِ يُرۡجَعُوۡنَ‏ 83  قُلۡ اٰمَنَّا بِاللّٰهِ وَمَاۤ اُنۡزِلَ عَلَيۡنَا وَمَاۤ اُنۡزِلَ عَلٰٓى اِبۡرٰهِيۡمَ وَ اِسۡمٰعِيۡلَ وَاِسۡحٰقَ وَيَعۡقُوۡبَ وَالۡاَسۡبَاطِ وَمَاۤ اُوۡتِىَ مُوۡسٰى وَ عِيۡسٰى وَالنَّبِيُّوۡنَ مِنۡ رَّبِّهِمۡ لَا نُفَرِّقُ بَيۡنَ اَحَدٍ مِّنۡهُمۡ وَنَحۡنُ لَهٗ مُسۡلِمُوۡنَ‏ 84  وَمَنۡ يَّبۡتَغِ غَيۡرَ الۡاِسۡلَامِ دِيۡنًا فَلَنۡ يُّقۡبَلَ مِنۡهُ‌ ۚ وَهُوَ فِى الۡاٰخِرَةِ مِنَ الۡخٰسِرِيۡنَ 85  كَيۡفَ يَهۡدِى اللّٰهُ قَوۡمًا كَفَرُوۡا بَعۡدَ اِيۡمَانِهِمۡ وَشَهِدُوۡۤا اَنَّ الرَّسُوۡلَ حَقٌّ وَّجَآءَهُمُ الۡبَيِّنٰتُ‌ؕ وَاللّٰهُ لَا يَهۡدِى الۡقَوۡمَ الظّٰلِمِيۡنَ 86  اُولٰٓٮِٕكَ جَزَآؤُهُمۡ اَنَّ عَلَيۡهِمۡ لَعۡنَةَ اللّٰهِ وَالۡمَلٰٓٮِٕكَةِ وَالنَّاسِ اَجۡمَعِيۡنَۙ‏ 87 خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَا ‌ۚ لَا يُخَفَّفُ عَنۡهُمُ الۡعَذَابُ وَلَا هُمۡ يُنۡظَرُوۡنَۙ‏ 88 اِلَّا الَّذِيۡنَ تَابُوۡا مِنۡۢ بَعۡدِ ذٰ لِكَ وَاَصۡلَحُوۡا  فَاِنَّ اللّٰهَ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ 89 اِنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا بَعۡدَ اِيۡمَانِهِمۡ ثُمَّ ازۡدَادُوۡا كُفۡرًا لَّنۡ تُقۡبَلَ تَوۡبَتُهُمۡ‌ۚ وَاُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الضَّآ لُّوۡنَ 90  اِنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا وَمَاتُوۡا وَهُمۡ كُفَّارٌ فَلَنۡ يُّقۡبَلَ مِنۡ اَحَدِهِمۡ مِّلۡءُ الۡاَرۡضِ ذَهَبًا وَّلَوِ افۡتَدٰى بِهٖ ؕ اُولٰٓٮِٕكَ لَـهُمۡ عَذَابٌ اَلِـيۡمٌۙ وَّمَا لَـهُمۡ مِّــنۡ نّٰصِــرِيۡنَ‏ 91 لَنۡ تَنَالُوا الۡبِرَّ حَتّٰى تُنۡفِقُوۡا مِمَّا تُحِبُّوۡنَ ؕ  وَمَا تُنۡفِقُوۡا مِنۡ شَىۡءٍ فَاِنَّ اللّٰهَ بِهٖ عَلِيۡمٌ‏ 92 كُلُّ الطَّعَامِ كَانَ حِلًّا لِّبَنِىۡۤ اِسۡرَآءِيۡلَ اِلَّا مَا حَرَّمَ اِسۡرَآءِيۡلُ عَلٰى نَفۡسِهٖ مِنۡ قَبۡلِ اَنۡ تُنَزَّلَ التَّوۡرٰٮةُ ‌ؕ قُلۡ فَاۡتُوۡا بِالتَّوۡرٰٮةِ فَاتۡلُوۡهَاۤ اِنۡ كُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ 93 فَمَنِ افۡتَرٰى عَلَى اللّٰهِ الۡكَذِبَ مِنۡۢ بَعۡدِ ذٰ لِكَ فَاُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الظّٰلِمُوۡنَؔ‏ 94 قُلۡ صَدَقَ اللّٰهُ‌ فَاتَّبِعُوۡا مِلَّةَ اِبۡرٰهِيۡمَ حَنِيۡفًا ؕ وَمَا كَانَ مِنَ الۡمُشۡرِكِيۡنَ 95 اِنَّ اَوَّلَ بَيۡتٍ وُّضِعَ لِلنَّاسِ لَـلَّذِىۡ بِبَكَّةَ مُبٰرَكًا وَّهُدًى لِّلۡعٰلَمِيۡنَ‌‌ۚ‏ ‏ 96 فِيۡهِ اٰيٰتٌ ۢ بَيِّنٰتٌ مَّقَامُ اِبۡرٰهِيۡمَۚ  وَمَنۡ دَخَلَهٗ كَانَ اٰمِنًا ‌ؕ وَلِلّٰهِ عَلَى النَّاسِ حِجُّ الۡبَيۡتِ مَنِ اسۡتَطَاعَ اِلَيۡهِ سَبِيۡلًا ‌ؕ وَمَنۡ كَفَرَ فَاِنَّ اللّٰهَ غَنِىٌّ عَنِ الۡعٰلَمِيۡنَ 97 قُلۡ يٰۤـاَهۡلَ الۡكِتٰبِ لِمَ تَكۡفُرُوۡنَ بِاٰيٰتِ اللّٰهِ ۖ وَاللّٰهُ شَهِيۡدٌ عَلٰى مَا تَعۡمَلُوۡنَ 98 ﴾  قُلۡ يٰۤـاَهۡلَ الۡكِتٰبِ لِمَ تَصُدُّوۡنَ عَنۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ مَنۡ اٰمَنَ تَبۡغُوۡنَهَا عِوَجًا وَّاَنۡتُمۡ شُهَدَآءُ ‌ؕ وَمَا اللّٰهُ بِغَافِلٍ عَمَّا تَعۡمَلُوۡنَ 99 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡۤا اِنۡ تُطِيۡعُوۡا فَرِيۡقًا مِّنَ الَّذِيۡنَ اُوۡتُوا الۡكِتٰبَ يَرُدُّوۡكُمۡ بَعۡدَ اِيۡمَانِكُمۡ كٰفِرِيۡنَ 100 وَكَيۡفَ تَكۡفُرُوۡنَ وَاَنۡـتُمۡ تُتۡلٰى عَلَيۡكُمۡ اٰيٰتُ اللّٰهِ وَفِيۡكُمۡ رَسُوۡلُهٗ ‌ؕ وَمَنۡ يَّعۡتَصِمۡ بِاللّٰهِ فَقَدۡ هُدِىَ اِلٰى صِرَاطٍ مُّسۡتَقِيۡمٍ‏ 101   يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا اتَّقُوا اللّٰهَ حَقَّ تُقٰتِهٖ وَلَا تَمُوۡتُنَّ اِلَّا وَاَنۡـتُمۡ مُّسۡلِمُوۡنَ 102 وَاعۡتَصِمُوۡا بِحَبۡلِ اللّٰهِ جَمِيۡعًا وَّلَا تَفَرَّقُوۡا‌ وَاذۡكُرُوۡا نِعۡمَتَ اللّٰهِ عَلَيۡكُمۡ اِذۡ كُنۡتُمۡ اَعۡدَآءً فَاَ لَّفَ بَيۡنَ قُلُوۡبِكُمۡ فَاَصۡبَحۡتُمۡ بِنِعۡمَتِهٖۤ اِخۡوَانًا ۚ وَكُنۡتُمۡ عَلٰى شَفَا حُفۡرَةٍ مِّنَ النَّارِ فَاَنۡقَذَكُمۡ مِّنۡهَا ‌ؕ كَذٰلِكَ يُبَيِّنُ اللّٰهُ لَـكُمۡ اٰيٰتِهٖ لَعَلَّكُمۡ تَهۡتَدُوۡنَ 103 وَلۡتَكُنۡ مِّنۡكُمۡ اُمَّةٌ يَّدۡعُوۡنَ اِلَى الۡخَيۡرِ وَيَاۡمُرُوۡنَ بِالۡمَعۡرُوۡفِ وَيَنۡهَوۡنَ عَنِ الۡمُنۡكَرِ‌ؕ وَاُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡمُفۡلِحُوۡنَ 104 وَلَا تَكُوۡنُوۡا كَالَّذِيۡنَ تَفَرَّقُوۡا وَاخۡتَلَفُوۡا مِنۡۢ بَعۡدِ مَا جَآءَهُمُ الۡبَيِّنٰتُ‌ؕ وَاُولٰٓٮِٕكَ لَهُمۡ عَذَابٌ عَظِيۡمٌۙ‏ 105 يَّوۡمَ تَبۡيَضُّ وُجُوۡهٌ وَّتَسۡوَدُّ وُجُوۡهٌ  ؕ فَاَمَّا الَّذِيۡنَ اسۡوَدَّتۡ وُجُوۡهُهُمۡ اَكَفَرۡتُمۡ بَعۡدَ اِيۡمَانِكُمۡ فَذُوۡقُوا الۡعَذَابَ بِمَا كُنۡتُمۡ تَكۡفُرُوۡنَ 106   وَاَمَّا الَّذِيۡنَ ابۡيَـضَّتۡ وُجُوۡهُهُمۡ فَفِىۡ رَحۡمَةِ اللّٰهِ ؕ هُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ 107 ﴾  تِلۡكَ اٰيٰتُ اللّٰهِ نَـتۡلُوۡهَا عَلَيۡكَ بِالۡحَـقِّ‌ؕ وَمَا اللّٰهُ يُرِيۡدُ ظُلۡمًا لِّلۡعٰلَمِيۡنَ 108 ﴾  وَلِلّٰهِ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَمَا فِى الۡاَرۡضِ‌ؕ وَاِلَى اللّٰهِ تُرۡجَعُ الۡاُمُوۡرُ‏ 109 ﴾  كُنۡتُمۡ خَيۡرَ اُمَّةٍ اُخۡرِجَتۡ لِلنَّاسِ تَاۡمُرُوۡنَ بِالۡمَعۡرُوۡفِ وَتَنۡهَوۡنَ عَنِ الۡمُنۡكَرِ وَتُؤۡمِنُوۡنَ بِاللّٰهِ‌ؕ وَلَوۡ اٰمَنَ اَهۡلُ الۡكِتٰبِ لَڪَانَ خَيۡرًا لَّهُمۡ‌ؕ مِنۡهُمُ الۡمُؤۡمِنُوۡنَ وَاَكۡثَرُهُمُ الۡفٰسِقُوۡنَ 110 لَنۡ يَّضُرُّوۡكُمۡ اِلَّاۤ اَذًى‌ؕ وَاِنۡ يُّقَاتِلُوۡكُمۡ يُوَلُّوۡكُمُ الۡاَدۡبَارَ ثُمَّ لَا يُنۡصَرُوۡنَ‏ 111 ضُرِبَتۡ عَلَيۡهِمُ الذِّلَّةُ اَيۡنَ مَا ثُقِفُوۡۤا اِلَّا بِحَبۡلٍ مِّنَ اللّٰهِ وَحَبۡلٍ مِّنَ النَّاسِ وَبَآءُوۡ بِغَضَبٍ مِّنَ اللّٰهِ وَضُرِبَتۡ عَلَيۡهِمُ الۡمَسۡكَنَةُ  ؕ ذٰ لِكَ بِاَنَّهُمۡ كَانُوۡا يَكۡفُرُوۡنَ بِاٰيٰتِ اللّٰهِ وَيَقۡتُلُوۡنَ الۡاَنۡۢبِيَآءَ بِغَيۡرِ حَقٍّ‌ؕ ذٰ لِكَ بِمَا عَصَوۡا وَّكَانُوۡا يَعۡتَدُوۡنَ 112   لَـيۡسُوۡا سَوَآءً ‌ؕ مِنۡ اَهۡلِ الۡكِتٰبِ اُمَّةٌ قَآٮِٕمَةٌ يَّتۡلُوۡنَ اٰيٰتِ اللّٰهِ اٰنَآءَ الَّيۡلِ وَ هُمۡ يَسۡجُدُوۡنَ 113   يُؤۡمِنُوۡنَ بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ وَ يَاۡمُرُوۡنَ بِالۡمَعۡرُوۡفِ وَيَنۡهَوۡنَ عَنِ الۡمُنۡكَرِ وَيُسَارِعُوۡنَ فِىۡ الۡخَيۡرٰتِ ؕ وَاُولٰٓٮِٕكَ مِنَ الصّٰلِحِيۡنَ 114 وَمَا يَفۡعَلُوۡا مِنۡ خَيۡرٍ فَلَنۡ يُّكۡفَرُوۡهُ ‌ؕ وَاللّٰهُ عَلِيۡمٌۢ بِالۡمُتَّقِيۡنَ 115 اِنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا لَنۡ تُغۡنِىَ عَنۡهُمۡ اَمۡوَالُهُمۡ وَلَاۤ اَوۡلَادُهُمۡ مِّنَ اللّٰهِ شَيۡـــًٔا  ؕ وَاُولٰٓٮِٕكَ اَصۡحٰبُ النَّارِ‌ۚ هُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ 116 مَثَلُ مَا يُنۡفِقُوۡنَ فِىۡ هٰذِهِ الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا كَمَثَلِ رِيۡحٍ فِيۡهَا صِرٌّ اَصَابَتۡ حَرۡثَ قَوۡمٍ ظَلَمُوۡۤا اَنۡفُسَهُمۡ فَاَهۡلَكَتۡهُ ‌ؕ وَمَا ظَلَمَهُمُ اللّٰهُ وَلٰـكِنۡ اَنۡفُسَهُمۡ يَظۡلِمُوۡنَ 117 ‏‏ يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا لَا تَتَّخِذُوۡا بِطَانَةً مِّنۡ دُوۡنِكُمۡ لَا يَاۡلُوۡنَكُمۡ خَبَالًا ؕ وَدُّوۡا مَا عَنِتُّمۡ‌ۚ قَدۡ بَدَتِ الۡبَغۡضَآءُ مِنۡ اَفۡوَاهِهِمۡ  ۖۚ وَمَا تُخۡفِىۡ صُدُوۡرُهُمۡ اَكۡبَرُ‌ؕ قَدۡ بَيَّنَّا لَـكُمُ الۡاٰيٰتِ‌ اِنۡ كُنۡتُمۡ تَعۡقِلُوۡنَ 118 هٰۤاَنۡتُمۡ اُولَاۤءِ تُحِبُّوۡنَهُمۡ وَلَا يُحِبُّوۡنَكُمۡ وَتُؤۡمِنُوۡنَ بِالۡكِتٰبِ كُلِّهٖ ‌ۚ وَاِذَا لَقُوۡكُمۡ قَالُوۡۤا اٰمَنَّا  ۖۚ وَاِذَا خَلَوۡا عَضُّوۡا عَلَيۡكُمُ الۡاَنَامِلَ مِنَ الۡغَيۡظِ‌ؕ قُلۡ مُوۡتُوۡا بِغَيۡظِكُمۡؕ‌ اِنَّ اللّٰهَ عَلِيۡمٌ ۢ بِذَاتِ الصُّدُوۡرِ 119 اِنۡ تَمۡسَسۡكُمۡ حَسَنَةٌ تَسُؤۡهُمۡ وَاِنۡ تُصِبۡكُمۡ سَيِّئَةٌ يَّفۡرَحُوۡا بِهَا ‌ۚ وَاِنۡ تَصۡبِرُوۡا وَتَتَّقُوۡا لَا يَضُرُّكُمۡ كَيۡدُهُمۡ شَيۡـــًٔا ؕ اِنَّ اللّٰهَ بِمَا يَعۡمَلُوۡنَ مُحِيۡطٌ‏ 120 وَاِذۡ غَدَوۡتَ مِنۡ اَهۡلِكَ تُبَوِّئُ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ مَقَاعِدَ لِلۡقِتَالِ‌ؕ وَاللّٰهُ سَمِيۡعٌ عَلِيۡمٌۙ‏ 121 اِذۡ هَمَّتۡ طَّآٮِٕفَتٰنِ مِنۡكُمۡ اَنۡ تَفۡشَلَا ۙ وَاللّٰهُ وَلِيُّهُمَا‌ ؕ وَعَلَى اللّٰهِ فَلۡيَتَوَكَّلِ الۡمُؤۡمِنُوۡنَ 122 وَلَقَدۡ نَصَرَكُمُ اللّٰهُ بِبَدۡرٍ وَّاَنۡـتُمۡ اَذِلَّةٌ  ۚ فَاتَّقُوا اللّٰهَ لَعَلَّكُمۡ تَشۡكُرُوۡنَ‏ 123 اِذۡ تَقُوۡلُ لِلۡمُؤۡمِنِيۡنَ اَلَنۡ يَّكۡفِيَكُمۡ اَنۡ يُّمِدَّكُمۡ رَبُّكُمۡ بِثَلٰثَةِ اٰلَافٍ مِّنَ الۡمَلٰٓٮِٕكَةِ مُنۡزَلِيۡنَؕ‏ 124  بَلٰٓى ۙ اِنۡ تَصۡبِرُوۡا وَتَتَّقُوۡا وَيَاۡتُوۡكُمۡ مِّنۡ فَوۡرِهِمۡ هٰذَا يُمۡدِدۡكُمۡ رَبُّكُمۡ بِخَمۡسَةِ اٰلَافٍ مِّنَ الۡمَلٰٓٮِٕكَةِ مُسَوِّمِيۡنَ 125 وَمَا جَعَلَهُ اللّٰهُ اِلَّا بُشۡرٰى لَـكُمۡ وَلِتَطۡمَٮِٕنَّ قُلُوۡبُكُمۡ بِهٖ‌ؕ وَمَا النَّصۡرُ اِلَّا مِنۡ عِنۡدِ اللّٰهِ الۡعَزِيۡزِ الۡحَكِيۡمِۙ‏ 126 لِيَقۡطَعَ طَرَفًا مِّنَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡۤا اَوۡ يَكۡبِتَهُمۡ فَيَنۡقَلِبُوۡا خَآٮِٕبِيۡنَ 127 ‏ لَيۡسَ لَكَ مِنَ الۡاَمۡرِ شَىۡءٌ اَوۡ يَتُوۡبَ عَلَيۡهِمۡ اَوۡ يُعَذِّبَهُمۡ فَاِنَّهُمۡ ظٰلِمُوۡنَ 128 وَلِلّٰهِ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَمَا فِى الۡاَرۡضِ‌ؕ يَغۡفِرُ لِمَنۡ يَّشَآءُ وَ يُعَذِّبُ مَنۡ يَّشَآءُ‌ ؕ وَاللّٰهُ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ‏ 129 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا لَا تَاۡكُلُوا الرِّبٰٓوا اَضۡعَافًا مُّضٰعَفَةً ‌ وَاتَّقُوا اللّٰهَ لَعَلَّكُمۡ تُفۡلِحُوۡنَ‌ۚ‏ 130 وَاتَّقُوا النَّارَ الَّتِىۡۤ اُعِدَّتۡ لِلۡكٰفِرِيۡنَ‌ۚ‏ 131 وَاَطِيۡعُوا اللّٰهَ وَالرَّسُوۡلَ لَعَلَّكُمۡ تُرۡحَمُوۡنَ‌ۚ‏ 132   وَسَارِعُوۡۤا اِلٰى مَغۡفِرَةٍ مِّنۡ رَّبِّكُمۡ وَجَنَّةٍ عَرۡضُهَا السَّمٰوٰتُ وَالۡاَرۡضُۙ اُعِدَّتۡ لِلۡمُتَّقِيۡنَۙ‏ 133 الَّذِيۡنَ يُنۡفِقُوۡنَ فِى السَّرَّآءِ وَالضَّرَّآءِ وَالۡكٰظِمِيۡنَ الۡغَيۡظَ وَالۡعَافِيۡنَ عَنِ النَّاسِ‌ؕ وَاللّٰهُ يُحِبُّ الۡمُحۡسِنِيۡنَ‌ۚ‏ 134 وَالَّذِيۡنَ اِذَا فَعَلُوۡا فَاحِشَةً اَوۡ ظَلَمُوۡۤا اَنۡفُسَهُمۡ ذَكَرُوا اللّٰهَ فَاسۡتَغۡفَرُوۡا لِذُنُوۡبِهِمۡ وَمَنۡ يَّغۡفِرُ الذُّنُوۡبَ اِلَّا اللّٰهُ  وَلَمۡ يُصِرُّوۡا عَلٰى مَا فَعَلُوۡا وَهُمۡ يَعۡلَمُوۡنَ 135 اُولٰٓٮِٕكَ جَزَآؤُهُمۡ مَّغۡفِرَةٌ مِّنۡ رَّبِّهِمۡ وَ جَنّٰتٌ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهَا الۡاَنۡهٰرُ خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَا‌ ؕ وَنِعۡمَ اَجۡرُ الۡعٰمِلِيۡنَؕ‏ 136 قَدۡ خَلَتۡ مِنۡ قَبۡلِكُمۡ سُنَنٌ ۙ فَسِيۡرُوۡا فِى الۡاَرۡضِ فَانۡظُرُوۡا كَيۡفَ كَانَ عَاقِبَةُ الۡمُكَذِّبِيۡنَ‏ 137 هٰذَا بَيَانٌ لِّلنَّاسِ وَهُدًى وَّمَوۡعِظَةٌ لِّلۡمُتَّقِيۡنَ 138 وَلَا تَهِنُوۡا وَ لَا تَحۡزَنُوۡا وَاَنۡتُمُ الۡاَعۡلَوۡنَ اِنۡ كُنۡتُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ 139 اِنۡ يَّمۡسَسۡكُمۡ قَرۡحٌ فَقَدۡ مَسَّ الۡقَوۡمَ قَرۡحٌ مِّثۡلُهٗ ‌ؕ وَتِلۡكَ الۡاَيَّامُ نُدَاوِلُهَا بَيۡنَ النَّاسِۚ وَلِيَـعۡلَمَ اللّٰهُ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَيَتَّخِذَ مِنۡكُمۡ شُهَدَآءَ‌ؕ وَاللّٰهُ لَا يُحِبُّ الظّٰلِمِيۡنَۙ‏ 140 وَلِيُمَحِّصَ اللّٰهُ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَيَمۡحَقَ الۡكٰفِرِيۡنَ 141 اَمۡ حَسِبۡتُمۡ اَنۡ تَدۡخُلُوا الۡجَـنَّةَ وَلَمَّا يَعۡلَمِ اللّٰهُ الَّذِيۡنَ جَاهَدُوۡا مِنۡكُمۡ وَيَعۡلَمَ الصّٰبِرِيۡنَ 142 وَلَقَدۡ كُنۡتُمۡ تَمَنَّوۡنَ الۡمَوۡتَ مِنۡ قَبۡلِ اَنۡ تَلۡقَوۡهُ فَقَدۡ رَاَيۡتُمُوۡهُ وَاَنۡتُمۡ تَنۡظُرُوۡنَ‏ 143 وَمَا مُحَمَّدٌ إِلَّا رَسُولٌ۬ قَدۡ خَلَتۡ مِن قَبۡلِهِ ٱلرُّسُلُ‌ۚ أَفَإِيْن مَّاتَ أَوۡ قُتِلَ ٱنقَلَبۡتُمۡ عَلَىٰٓ أَعۡقَـٰبِكُمۡ‌ۚ وَمَن يَنقَلِبۡ عَلَىٰ عَقِبَيۡهِ فَلَن يَضُرَّ ٱللَّهَ شَيۡـًٔ۬ا‌ۗ وَسَيَجۡزِى ٱللَّهُ ٱلشَّـٰڪِرِينَ 144 وَمَا كَانَ لِنَفۡسٍ اَنۡ تَمُوۡتَ اِلَّا بِاِذۡنِ اللّٰهِ كِتٰبًا مُّؤَجَّلًا ؕ وَ مَنۡ يُّرِدۡ ثَوَابَ الدُّنۡيَا نُؤۡتِهٖ مِنۡهَا ‌ۚ وَمَنۡ يُّرِدۡ ثَوَابَ الۡاٰخِرَةِ نُؤۡتِهٖ مِنۡهَا ‌ؕ وَسَنَجۡزِى الشّٰكِرِيۡنَ 145 وَكَاَيِّنۡ مِّنۡ نَّبِىٍّ قٰتَلَ ۙ مَعَهٗ رِبِّيُّوۡنَ كَثِيۡرٌ ۚ فَمَا وَهَنُوۡا لِمَاۤ اَصَابَهُمۡ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ وَمَا ضَعُفُوۡا وَمَا اسۡتَكَانُوۡا ‌ؕ وَاللّٰهُ يُحِبُّ الصّٰبِرِيۡنَ‏ 146 وَمَا كَانَ قَوۡلَهُمۡ اِلَّاۤ اَنۡ قَالُوۡا رَبَّنَا اغۡفِرۡ لَنَا ذُنُوۡبَنَا وَاِسۡرَافَنَا فِىۡۤ اَمۡرِنَا وَ ثَبِّتۡ اَقۡدَامَنَا وَانۡصُرۡنَا عَلَى الۡقَوۡمِ الۡكٰفِرِيۡنَ 147 فَاٰتٰٮهُمُ اللّٰهُ ثَوَابَ الدُّنۡيَا وَحُسۡنَ ثَوَابِ الۡاٰخِرَةِ‌ ؕ وَاللّٰهُ يُحِبُّ الۡمُحۡسِنِيۡنَ‏ 148 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡۤا اِنۡ تُطِيۡعُوا الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا يَرُدُّوۡكُمۡ عَلٰٓى اَعۡقَابِكُمۡ فَتَـنۡقَلِبُوۡا خٰسِرِيۡنَ‏ 149 بَلِ اللّٰهُ مَوۡلٰٮكُمۡ‌ۚ وَهُوَ خَيۡرُ النّٰصِرِيۡنَ 150 سَنُلۡقِىۡ فِىۡ قُلُوۡبِ الَّذِيۡنَ كَفَرُوا الرُّعۡبَ بِمَاۤ اَشۡرَكُوۡا بِاللّٰهِ مَا لَمۡ يُنَزِّلۡ بِهٖ سُلۡطٰنًا ‌‌ۚ وَمَاۡوٰٮهُمُ النَّارُ‌ؕ وَ بِئۡسَ مَثۡوَى الظّٰلِمِيۡنَ 151 وَلَقَدۡ صَدَقَكُمُ اللّٰهُ وَعۡدَهٗۤ اِذۡ تَحُسُّوۡنَهُمۡ بِاِذۡنِهٖ‌ۚ حَتّٰۤی اِذَا فَشِلۡتُمۡ وَتَـنَازَعۡتُمۡ فِى الۡاَمۡرِ وَعَصَيۡتُمۡ مِّنۡۢ بَعۡدِ مَاۤ اَرٰٮكُمۡ مَّا تُحِبُّوۡنَ‌ؕ مِنۡكُمۡ مَّنۡ يُّرِيۡدُ الدُّنۡيَا وَمِنۡكُمۡ مَّنۡ يُّرِيۡدُ الۡاٰخِرَةَ  ‌‌‌ۚ ثُمَّ صَرَفَكُمۡ عَنۡهُمۡ لِيَبۡتَلِيَكُمۡ‌ۚ وَلَقَدۡ عَفَا عَنۡكُمۡ‌ؕ وَ اللّٰهُ ذُوۡ فَضۡلٍ عَلَى الۡمُؤۡمِنِيۡنَ 152 اِذۡ تُصۡعِدُوۡنَ وَلَا تَلۡوٗنَ عَلٰٓى اَحَدٍ وَّالرَّسُوۡلُ يَدۡعُوۡكُمۡ فِىۡۤ اُخۡرٰٮكُمۡ فَاَثَابَكُمۡ غَمًّا ۢ بِغَمٍّ لِّـكَيۡلَا تَحۡزَنُوۡا عَلٰى مَا فَاتَكُمۡ وَلَا مَاۤ اَصَابَكُمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ خَبِيۡرٌۢ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ 153 ثُمَّ اَنۡزَلَ عَلَيۡكُمۡ مِّنۡۢ بَعۡدِ الۡغَمِّ اَمَنَةً نُّعَاسًا يَّغۡشٰى طَآٮِٕفَةً مِّنۡكُمۡ‌ۙ وَطَآٮِٕفَةٌ قَدۡ اَهَمَّتۡهُمۡ اَنۡفُسُهُمۡ يَظُنُّوۡنَ بِاللّٰهِ غَيۡرَ الۡحَـقِّ ظَنَّ الۡجَـاهِلِيَّةِ‌ؕ يَقُوۡلُوۡنَ هَلۡ لَّنَا مِنَ الۡاَمۡرِ مِنۡ شَىۡءٍ‌ؕ قُلۡ اِنَّ الۡاَمۡرَ كُلَّهٗ لِلّٰهِ‌ؕ يُخۡفُوۡنَ فِىۡۤ اَنۡفُسِهِمۡ مَّا لَا يُبۡدُوۡنَ لَكَ‌ؕ يَقُوۡلُوۡنَ لَوۡ كَانَ لَنَا مِنَ الۡاَمۡرِ شَىۡءٌ مَّا قُتِلۡنَا هٰهُنَا ‌ؕ قُلۡ لَّوۡ كُنۡتُمۡ فِىۡ بُيُوۡتِكُمۡ لَبَرَزَ الَّذِيۡنَ كُتِبَ عَلَيۡهِمُ الۡقَتۡلُ اِلٰى مَضَاجِعِهِمۡ‌ۚ وَلِيَبۡتَلِىَ اللّٰهُ مَا فِىۡ صُدُوۡرِكُمۡ وَلِيُمَحِّصَ مَا فِىۡ قُلُوۡبِكُمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ عَلِيۡمٌۢ بِذَاتِ الصُّدُوۡرِ‏ 154 اِنَّ الَّذِيۡنَ تَوَلَّوۡا مِنۡكُمۡ يَوۡمَ الۡتَقَى الۡجَمۡعٰنِۙ اِنَّمَا اسۡتَزَلَّهُمُ الشَّيۡطٰنُ بِبَعۡضِ مَا كَسَبُوۡا ‌ۚ وَلَقَدۡ عَفَا اللّٰهُ عَنۡهُمۡ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ غَفُوۡرٌ حَلِيۡمٌ‏ 155 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا لَا تَكُوۡنُوۡا كَالَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا وَقَالُوۡا لِاِخۡوَانِهِمۡ اِذَا ضَرَبُوۡا فِى الۡاَرۡضِ اَوۡ كَانُوۡا غُزًّى لَّوۡ كَانُوۡا عِنۡدَنَا مَا مَاتُوۡا وَمَا قُتِلُوۡا ۚ لِيَجۡعَلَ اللّٰهُ ذٰ لِكَ حَسۡرَةً فِىۡ قُلُوۡبِهِمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ يُحۡىٖ وَيُمِيۡتُ‌ؕ وَ اللّٰهُ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ بَصِيۡرٌ 156 وَلَٮِٕنۡ قُتِلۡتُمۡ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ اَوۡ مُتُّمۡ لَمَغۡفِرَةٌ مِّنَ اللّٰهِ وَرَحۡمَةٌ خَيۡرٌ مِّمَّا يَجۡمَعُوۡنَ 157 وَلَٮِٕنۡ مُّتُّمۡ اَوۡ قُتِلۡتُمۡ لَا اِلَى اللّٰهِ تُحۡشَرُوۡنَ‏ 158 فَبِمَا رَحۡمَةٍ مِّنَ اللّٰهِ لِنۡتَ لَهُمۡ‌ۚ وَلَوۡ كُنۡتَ فَظًّا غَلِيۡظَ الۡقَلۡبِ لَانْفَضُّوۡا مِنۡ حَوۡلِكَ‌ فَاعۡفُ عَنۡهُمۡ وَاسۡتَغۡفِرۡ لَهُمۡ وَشَاوِرۡهُمۡ فِى الۡاَمۡرِ‌ۚ فَاِذَا عَزَمۡتَ فَتَوَكَّلۡ عَلَى اللّٰهِ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ يُحِبُّ الۡمُتَوَكِّلِيۡنَ 159 اِنۡ يَّنۡصُرۡكُمُ اللّٰهُ فَلَا غَالِبَ لَـكُمۡ‌ۚ وَاِنۡ يَّخۡذُلۡكُمۡ فَمَنۡ ذَا الَّذِىۡ يَنۡصُرُكُمۡ مِّنۡۢ بَعۡدِهٖ ‌ؕ وَعَلَى اللّٰهِ فَلۡيَتَوَكَّلِ الۡمُؤۡمِنُوۡنَ 160 وَمَا كَانَ لِنَبِىٍّ اَنۡ يَّغُلَّ‌ؕ وَمَنۡ يَّغۡلُلۡ يَاۡتِ بِمَا غَلَّ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ‌ ۚ ثُمَّ تُوَفّٰى كُلُّ نَفۡسٍ مَّا كَسَبَتۡ وَهُمۡ لَا يُظۡلَمُوۡنَ 161 اَفَمَنِ اتَّبَعَ رِضۡوَانَ اللّٰهِ كَمَنۡۢ بَآءَ بِسَخَطٍ مِّنَ اللّٰهِ وَمَاۡوٰٮهُ جَهَنَّمُ‌ؕ وَ بِئۡسَ الۡمَصِيۡرُ 162 هُمۡ دَرَجٰتٌ عِنۡدَ اللّٰهِ ‌ؕ وَاللّٰهُ بَصِيۡرٌۢ بِمَا يَعۡمَلُوۡنَ 163 لَقَدۡ مَنَّ اللّٰهُ عَلَى الۡمُؤۡمِنِيۡنَ اِذۡ بَعَثَ فِيۡهِمۡ رَسُوۡلًا مِّنۡ اَنۡفُسِهِمۡ يَتۡلُوۡا عَلَيۡهِمۡ اٰيٰتِهٖ وَيُزَكِّيۡهِمۡ وَيُعَلِّمُهُمُ الۡكِتٰبَ وَالۡحِكۡمَةَ  ۚ وَاِنۡ كَانُوۡا مِنۡ قَبۡلُ لَفِىۡ ضَلٰلٍ مُّبِيۡنٍ 164 اَوَلَمَّاۤ اَصَابَتۡكُمۡ مُّصِيۡبَةٌ قَدۡ اَصَبۡتُمۡ مِّثۡلَيۡهَا ۙ قُلۡتُمۡ اَنّٰى هٰذَا‌ؕ قُلۡ هُوَ مِنۡ عِنۡدِ اَنۡفُسِكُمۡ ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ قَدِيۡرٌ 165 وَمَاۤ اَصَابَكُمۡ يَوۡمَ الۡتَقَى الۡجَمۡعٰنِ فَبِاِذۡنِ اللّٰهِ وَلِيَعۡلَمَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَۙ‏ 166 ‌وَلِيَعۡلَمَ الَّذِيۡنَ نَافَقُوۡا  ۖۚ وَقِيۡلَ لَهُمۡ تَعَالَوۡا قَاتِلُوۡا فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ اَوِ ادۡفَعُوۡا ‌ۚ قَالُوۡا لَوۡ نَعۡلَمُ قِتَالًا لَّا تَّبَعۡنٰكُمۡ‌ؕ هُمۡ لِلۡكُفۡرِ يَوۡمَٮِٕذٍ اَقۡرَبُ مِنۡهُمۡ لِلۡاِيۡمَانِ‌ۚ يَقُوۡلُوۡنَ بِاَفۡوَاهِهِمۡ مَّا لَيۡسَ فِىۡ قُلُوۡبِهِمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ اَعۡلَمُ بِمَا يَكۡتُمُوۡنَ‌ۚ‏ 167 اَلَّذِيۡنَ قَالُوۡا لِاِخۡوَانِهِمۡ وَقَعَدُوۡا لَوۡ اَطَاعُوۡنَا مَا قُتِلُوۡا ‌ؕ قُلۡ فَادۡرَءُوۡا عَنۡ اَنۡفُسِكُمُ الۡمَوۡتَ اِنۡ كُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ 168 وَلَا تَحۡسَبَنَّ الَّذِيۡنَ قُتِلُوۡا فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ اَمۡوَاتًا ‌ؕ بَلۡ اَحۡيَآءٌ عِنۡدَ رَبِّهِمۡ يُرۡزَقُوۡنَۙ‏ 169 فَرِحِيۡنَ بِمَاۤ اٰتٰٮهُمُ اللّٰهُ مِنۡ فَضۡلِهٖ ۙ وَيَسۡتَبۡشِرُوۡنَ بِالَّذِيۡنَ لَمۡ يَلۡحَقُوۡا بِهِمۡ مِّنۡ خَلۡفِهِمۡۙ اَ لَّا خَوۡفٌ عَلَيۡهِمۡ وَلَا هُمۡ يَحۡزَنُوۡنَ‌ 170 يَسۡتَبۡشِرُوۡنَ بِنِعۡمَةٍ مِّنَ اللّٰهِ وَفَضۡلٍۙ وَّاَنَّ اللّٰهَ لَا يُضِيۡعُ اَجۡرَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ  ۛۚ‏ 171 اَلَّذِيۡنَ اسۡتَجَابُوۡا لِلّٰهِ وَالرَّسُوۡلِ مِنۡۢ بَعۡدِ مَاۤ اَصَابَهُمُ الۡقَرۡحُ  ۛؕ لِلَّذِيۡنَ اَحۡسَنُوۡا مِنۡهُمۡ وَاتَّقَوۡا اَجۡرٌ عَظِيۡمٌ‌ۚ‏ 172 اَلَّذِيۡنَ قَالَ لَهُمُ النَّاسُ اِنَّ النَّاسَ قَدۡ جَمَعُوۡا لَـكُمۡ فَاخۡشَوۡهُمۡ فَزَادَهُمۡ اِيۡمَانًا  ۖ وَّقَالُوۡا حَسۡبُنَا اللّٰهُ وَنِعۡمَ الۡوَكِيۡلُ 173 فَانْقَلَبُوۡا بِنِعۡمَةٍ مِّنَ اللّٰهِ وَفَضۡلٍ لَّمۡ يَمۡسَسۡهُمۡ سُوۡٓءٌ ۙ وَّاتَّبَعُوۡا رِضۡوَانَ اللّٰهِ ‌ؕ وَاللّٰهُ ذُوۡ فَضۡلٍ عَظِيۡمٍ 174 اِنَّمَا ذٰلِكُمُ الشَّيۡطٰنُ يُخَوِّفُ اَوۡلِيَآءَهٗ فَلَا تَخَافُوۡهُمۡ وَخَافُوۡنِ اِنۡ كُنۡتُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ 175 وَلَا يَحۡزُنۡكَ الَّذِيۡنَ يُسَارِعُوۡنَ فِى الۡكُفۡرِ‌ۚ اِنَّهُمۡ لَنۡ يَّضُرُّوا اللّٰهَ شَيۡـــًٔا ‌ؕ يُرِيۡدُ اللّٰهُ اَلَّا يَجۡعَلَ لَهُمۡ حَظًّا فِىۡ الۡاٰخِرَةِ ‌ۚ وَلَهُمۡ عَذَابٌ عَظِيۡمٌ‏ 176 اِنَّ الَّذِيۡنَ اشۡتَرَوُا الۡكُفۡرَ بِالۡاِيۡمَانِ لَنۡ يَّضُرُّوا اللّٰهَ شَيۡـــًٔا ‌ۚ وَلَهُمۡ عَذَابٌ اَ لِيۡمٌ‏ 177 وَلَا يَحۡسَبَنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡۤا اَنَّمَا نُمۡلِىۡ لَهُمۡ خَيۡرٌ لِّاَنۡفُسِهِمۡ‌ؕ اِنَّمَا نُمۡلِىۡ لَهُمۡ لِيَزۡدَادُوۡۤا اِثۡمًا‌ ۚ وَلَهُمۡ عَذَابٌ مُّهِيۡنٌ 178 مَا كَانَ اللّٰهُ لِيَذَرَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ عَلٰى مَاۤ اَنۡـتُمۡ عَلَيۡهِ حَتّٰى يَمِيۡزَ الۡخَبِيۡثَ مِنَ الطَّيِّبِ‌ؕ وَمَا كَانَ اللّٰهُ لِيُطۡلِعَكُمۡ عَلَى الۡغَيۡبِ وَ لٰكِنَّ اللّٰهَ يَجۡتَبِىۡ مِنۡ رُّسُلِهٖ مَنۡ يَّشَآءُ‌ فَاٰمِنُوۡا بِاللّٰهِ وَرُسُلِهٖ‌ۚ وَاِنۡ تُؤۡمِنُوۡا وَتَتَّقُوۡا فَلَـكُمۡ اَجۡرٌ عَظِيۡمٌ 179 وَلَا يَحۡسَبَنَّ الَّذِيۡنَ يَبۡخَلُوۡنَ بِمَاۤ اٰتٰٮهُمُ اللّٰهُ مِنۡ فَضۡلِهٖ هُوَ خَيۡـرًا لَّهُمۡ‌ؕ بَلۡ هُوَ شَرٌّ لَّهُمۡ‌ؕ سَيُطَوَّقُوۡنَ مَا بَخِلُوۡا بِهٖ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ ‌ؕ وَ لِلّٰهِ مِيۡرَاثُ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ‌ؕ وَاللّٰهُ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ خَبِيۡرٌ 180 لَقَدۡ سَمِعَ اللّٰهُ قَوۡلَ الَّذِيۡنَ قَالُوۡۤا اِنَّ اللّٰهَ فَقِيۡرٌ وَّنَحۡنُ اَغۡنِيَآءُ ‌ۘ سَنَكۡتُبُ مَا قَالُوۡا وَقَتۡلَهُمُ الۡاَنۡۢبِيَآءَ بِغَيۡرِ حَقٍّ ۙۚ وَّنَقُوۡلُ ذُوۡقُوۡا عَذَابَ الۡحَرِيۡقِ 181 ذٰ لِكَ بِمَا قَدَّمَتۡ اَيۡدِيۡكُمۡ وَاَنَّ اللّٰهَ لَيۡسَ بِظَلَّامٍ لِّلۡعَبِيۡدِ‌ۚ‏ 182 اَلَّذِيۡنَ قَالُوۡۤا اِنَّ اللّٰهَ عَهِدَ اِلَيۡنَاۤ اَلَّا نُؤۡمِنَ لِرَسُوۡلٍ حَتّٰى يَاۡتِيَنَا بِقُرۡبَانٍ تَاۡكُلُهُ النَّارُ‌ؕ قُلۡ قَدۡ جَآءَكُمۡ رُسُلٌ مِّنۡ قَبۡلِىۡ بِالۡبَيِّنٰتِ وَبِالَّذِىۡ قُلۡتُمۡ فَلِمَ قَتَلۡتُمُوۡهُمۡ اِنۡ كُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ‏ 183 فَاِنۡ كَذَّبُوۡكَ فَقَدۡ كُذِّبَ رُسُلٌ مِّنۡ قَبۡلِكَ جَآءُوۡ بِالۡبَيِّنٰتِ وَالزُّبُرِ وَالۡكِتٰبِ الۡمُنِيۡرِ 184 كُلُّ نَفۡسٍ ذَآٮِٕقَةُ الۡمَوۡتِ‌ؕ وَاِنَّمَا تُوَفَّوۡنَ اُجُوۡرَكُمۡ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ‌ؕ فَمَنۡ زُحۡزِحَ عَنِ النَّارِ وَاُدۡخِلَ الۡجَـنَّةَ فَقَدۡ فَازَ ‌ؕ وَمَا الۡحَيٰوةُ الدُّنۡيَاۤ اِلَّا مَتَاعُ الۡغُرُوۡرِ 185 لَـتُبۡلَوُنَّ فِىۡۤ اَمۡوَالِكُمۡ وَاَنۡفُسِكُمۡ وَلَـتَسۡمَعُنَّ مِنَ الَّذِيۡنَ اُوۡتُوا الۡكِتٰبَ مِنۡ قَبۡلِكُمۡ وَمِنَ الَّذِيۡنَ اَشۡرَكُوۡۤا اَذًى كَثِيۡـرًا‌ؕ وَاِنۡ تَصۡبِرُوۡا وَتَتَّقُوۡا فَاِنَّ ذٰلِكَ مِنۡ عَزۡمِ الۡاُمُوۡرِ‏ 186 وَاِذۡ اَخَذَ اللّٰهُ مِيۡثَاقَ الَّذِيۡنَ اُوۡتُوۡا الۡكِتٰبَ لَتُبَيِّنُنَّهٗ لِلنَّاسِ وَلَا تَكۡتُمُوۡنَهٗ فَنَبَذُوۡهُ وَرَآءَ ظُهُوۡرِهِمۡ وَ اشۡتَرَوۡا بِهٖ ثَمَنًا قَلِيۡلًاؕ فَبِئۡسَ مَا يَشۡتَرُوۡنَ‏ 187 لَا تَحۡسَبَنَّ الَّذِيۡنَ يَفۡرَحُوۡنَ بِمَاۤ اَتَوْا وَّيُحِبُّوۡنَ اَنۡ يُّحۡمَدُوۡا بِمَا لَمۡ يَفۡعَلُوۡا فَلَا تَحۡسَبَنَّهُمۡ بِمَفَازَةٍ مِّنَ الۡعَذَابِ‌ۚ وَلَهُمۡ عَذَابٌ اَ لِيۡمٌ 188 وَلِلّٰهِ مُلۡكُ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ‌ؕ وَاللّٰهُ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ قَدِيۡرٌ‏ 189 اِنَّ فِىۡ خَلۡقِ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ وَاخۡتِلَافِ الَّيۡلِ وَالنَّهَارِ لَاٰيٰتٍ لِّاُولِى الۡاَلۡبَابِ ۚۖ‏ 190 الَّذِيۡنَ يَذۡكُرُوۡنَ اللّٰهَ قِيَامًا وَّقُعُوۡدًا وَّعَلٰى جُنُوۡبِهِمۡ وَيَتَفَكَّرُوۡنَ فِىۡ خَلۡقِ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ‌ۚ رَبَّنَا مَا خَلَقۡتَ هٰذَا بَاطِلًا ۚ سُبۡحٰنَكَ فَقِنَا عَذَابَ النَّارِ 191 رَبَّنَاۤ اِنَّكَ مَنۡ تُدۡخِلِ النَّارَ فَقَدۡ اَخۡزَيۡتَهٗ ‌ؕ وَمَا لِلظّٰلِمِيۡنَ مِنۡ اَنۡصَارٍ 192 رَبَّنَاۤ اِنَّنَا سَمِعۡنَا مُنَادِيًا يُّنَادِىۡ لِلۡاِيۡمَانِ اَنۡ اٰمِنُوۡا بِرَبِّكُمۡ فَاٰمَنَّا  ۖ رَبَّنَا فَاغۡفِرۡ لَنَا ذُنُوۡبَنَا وَكَفِّرۡ عَنَّا سَيِّاٰتِنَا وَتَوَفَّنَا مَعَ الۡاَبۡرَارِ‌ۚ‏ 193 رَبَّنَا وَاٰتِنَا مَا وَعَدتَّنَا عَلٰى رُسُلِكَ وَلَا تُخۡزِنَا يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ ‌ؕ اِنَّكَ لَا تُخۡلِفُ الۡمِيۡعَادَ‏ 194 فَاسۡتَجَابَ لَهُمۡ رَبُّهُمۡ اَنِّىۡ لَاۤ اُضِيۡعُ عَمَلَ عَامِلٍ مِّنۡكُمۡ مِّنۡ ذَكَرٍ اَوۡ اُنۡثٰى‌‌ۚ بَعۡضُكُمۡ مِّنۡۢ بَعۡضٍ‌‌ۚ فَالَّذِيۡنَ هَاجَرُوۡا وَاُخۡرِجُوۡا مِنۡ دِيَارِهِمۡ وَاُوۡذُوۡا فِىۡ سَبِيۡلِىۡ وَقٰتَلُوۡا وَقُتِلُوۡا لَاُكَفِّرَنَّ عَنۡهُمۡ سَيِّاٰتِهِمۡ وَلَاُدۡخِلَنَّهُمۡ جَنّٰتٍ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهَا الۡاَنۡهٰرُ‌ۚ ثَوَابًا مِّنۡ عِنۡدِ اللّٰهِ ‌ؕ وَ اللّٰهُ عِنۡدَهٗ حُسۡنُ الثَّوَابِ 195 لَا يَغُرَّنَّكَ تَقَلُّبُ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا فِى الۡبِلَادِؕ‏ 196 مَتَاعٌ قَلِيۡلٌ ثُمَّ مَاۡوٰٮهُمۡ جَهَنَّمُ‌ؕ وَ بِئۡسَ الۡمِهَادُ 197 لٰكِنِ الَّذِيۡنَ اتَّقَوۡا رَبَّهُمۡ لَهُمۡ جَنّٰتٌ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهَا الۡاَنۡهٰرُ خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَا نُزُلًا مِّنۡ عِنۡدِ اللّٰهِ‌ؕ وَمَا عِنۡدَ اللّٰهِ خَيۡرٌ لِّلۡاَبۡرَارِ 198 وَاِنَّ مِنۡ اَهۡلِ الۡكِتٰبِ لَمَنۡ يُّؤۡمِنُ بِاللّٰهِ وَمَاۤ اُنۡزِلَ اِلَيۡكُمۡ وَمَاۤ اُنۡزِلَ اِلَيۡهِمۡ خٰشِعِيۡنَ لِلّٰهِ ۙ لَا يَشۡتَرُوۡنَ بِاٰيٰتِ اللّٰهِ ثَمَنًا قَلِيۡلًا ‌ؕ اُولٰٓٮِٕكَ لَهُمۡ اَجۡرُهُمۡ عِنۡدَ رَبِّهِمۡ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ سَرِيۡعُ الۡحِسَابِ 199 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوا اصۡبِرُوۡا وَصَابِرُوۡا وَرَابِطُوۡا وَاتَّقُوا اللّٰهَ لَعَلَّكُمۡ تُفۡلِحُوۡنَ‏ 200

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx