Navn: Saad
Navnet til surah’en forekommer i første ayah.
Introduksjon:
Surah’en ble åpenbart i Mekka. En del ledere fra stammen kom til Profetens onkel, Abu Talib, og klagde over at Muhammadﷺ (fvmh) ikke snakket pent om deres avguder. Abu Talib spurte Muhammadﷺ (fvmh) om dette, og han svarte: «Jeg bare ber dem om å tilbe Allah, den eneste guden». Alle ledere ble opprørte da de hørte dette, og sa at det Muhammadﷺ (fvmh) snakket om var merkelig, og hvordan kunne det være mulig å slutte tilbedelse av deres guddommer og begynne å tilbe bare Allah. Som svar på dette ble denne surah’en åpenbart.
I begynnelsen av surah’en blir det de vantro pleide å si for å såre Muhammadﷺ (fvmh) nevnt og avvist. Profetenﷺ (fvmh) blir bedt om å overse hva de vantro sier, og heller fortsette oppdraget sitt med tålmodighet.
Neste ayah beskriver hvorledes profeten Dawood (fvmh) ble minnet på om sitt feiltrinn. Det kommer frem på en slik måte som viser at glipp kan skje alle mennesker, men det kan også føre til at mennesket hengir seg til enda mer i tilbedelse av Allah, og ber om tilgivelse.
Deretter blir det mektige kongedømmet til profeten Soleiman ؑ (fvmh) nevnt. Sykdommen til profeten Aiyoob ؑ (fvmh) og hans tålmodighet blir også beskrevet. Videre nevnes Allahs store tjenere som profeten Ibrahim ؑ, profeten Ishaq ؑ, profeten Jaqoob ؑ, profeten Ismail ؑ, profeten Al-Yasa ؑ, og profeten Dhol Kifl ؑ (fred være med dem alle).
Avslutningsvis nevnes samtalen mellom Allah og Satan (Iblees), det det fortelles at alle får en frist og at Oppstandelsens dag kommer på et fastsatt tidspunkt.