Josof

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Alif-Lam-Ra. Dette er versene til Boken som klart utdyper sannheten. 1 Vi har sendt den ned som en Koran¹ på arabisk, slik at dere kan forstå. 2 Muhammad! Ved å åpenbare denne Koranen til deg, forteller Vi deg om hendelser og begivenheter på den beste måten. Du var uvitende (om disse hendelsene) før dette. 3 Dette er beretningen om da Josof sa til sin far: «Far, jeg har drømt at elleve stjerner, solen og månen bøyde seg for meg.» 4 Faren hans sa: «Min sønn, ikke fortell om denne drømmen til brødrene dine, ellers kan de lage en plan for å skade deg.² Satan er sannelig menneskets klare fiende.   5 Din Herre kommer til å velge deg (for sitt arbeid) og gi deg en dypere forståelse av hendelser og begivenheter.³ Han vil også fullbyrde sin velsignelse over deg og over Jaqoobs slekt, slik Han også gjorde for dine forfedre Ibrahim og Ishaq. Din Herre er Allvitende, Vis.» 6 Sannelig finnes det guddommelige tegn i historien om Josof og hans brødre for de som spør (om sannheten). 7 De (halvbrødrene til Josof) sa: «Josof og hans bror⁴ er mer kjær for vår far enn oss, selv om vi er flere. Vår far har sannelig gått fra forstanden. 8 Så enten drep Josof eller bortfør ham til et fjerntliggende sted, slik at oppmerksomheten til vår far fullt blir rettet mot dere. Deretter kan dere bli rettskafne.» 9 En av dem sa: «Ikke drep Josof, men hvis dere må gjøre noe så kast ham i en tørr, mørk brønn. Kanskje en passerende karavane vil plukke ham opp fra den.» 10 Etter å ha bestemt seg for dette, sa de til sin far: «Hvorfor stoler du ikke på oss når det gjelder Josof, når vi bare vil ham vel? 11 Send ham med oss i morgen så kan han ha det gøy og leke, og vi vil ta vare på ham.» 12 Faren deres svarte: «Det bekymrer meg at dere skal ta ham med dere, for jeg frykter at en ulv kan spise ham når dere er uoppmerksomme.» 13 De sa: «Hvis en ulv skulle spise ham til tross for at vi er en stor gruppe, da vil vi sannelig være verdiløse.» 14 Da de så dro av sted med Josof og bestemte seg for å kaste ham i brønnen, åpenbarte Vi til Josof: «Det vil sannelig komme en tid da du skal minne dem om gjerningen deres. De vet ikke konsekvensene av det de gjør.»   15 Om kvelden kom de gråtende til sin far. 16 De sa: «Far, vi løp om kapp med hverandre og lot Josof være igjen med tingene våre. Da kom en ulv og spiste Josof. Vi vet at du ikke kommer til å tro på oss, selv om vi snakker sant.» 17 Deretter hentet de Josofs skjorte som var farget med falskt blod. Da faren så dette, sa han: «Jeg tror heller at sjelene deres har gjort det lett for dere å begå en avskyelig handling. Jeg skal være tålmodig og standhaftig. Jeg søker bare Allahs hjelp mot det dere har funnet på.» 18 Så kom en karavane, og de sendte vannbæreren sin for å hente vann fra brønnen. I det han sendte bøtten ned i brønnen, ropte han ut (etter å ha sett Josof): «Dette er gode nyheter, her er det en gutt.» De skjulte ham som en av handelsvarene sine, men Allah var vel vitende om det de gjorde. 19 Senere solgte de ham for en ubetydelig sum, bare noen få dirham. De forventet ikke noen høy pris for ham. 20 Den egyptiske mannen som kjøpte ham, sa til sin kone: «Ta godt vare på ham. Han kan være til nytte for oss, eller kanskje vi kan adoptere ham som vår sønn.» Og slik skapte Vi en vei for Josof å bli etablert i landet, slik at Vi kunne lære ham en dypere forståelse av hendelser og begivenheter. Allah har full makt til å gjennomføre planene Sine, men folk flest forstår ikke dette. 21 Og da Josof ble moden, ga Vi ham visdom og kunnskap. Slik belønner Vi de som gjør godt. 22 Og kvinnen i huset der Josof bodde, forsøkte å lokke ham til seg. En dag låste hun dørene og sa: «Kom nå!» Josof svarte: «Måtte Allah beskytte meg. Min Herre⁵ har gitt meg et godt bosted (hvordan kan jeg da gjøre noe så ondt?). Folk som gjør slike onde handlinger, lykkes aldri.»   23 Og hun gikk mot ham. Hadde det ikke vært for at Josof hadde fått et klart tegn (veiledning) fra sin Herre, ville han også ha gått mot henne.⁶ Dette skjedde så Vi kunne avverge alt ondt og all uanstendighet fra ham. For han var sannelig en av Våre utvalgte tjenere. 24 Deretter løp de begge mot døren (Josof med kvinnen etter seg). Hun (dro i og) rev skjorta til Josof bakfra. Da så de begge at kvinnens ektemann sto i døren. Da hun så ham, sa hun: «Hva bør straffen være for en som har urene hensikter med din kone, bortsett fra fengsling eller en smertefull straff?» 25 Josof sa: «Det var hun som forsøkte å forføre meg.» Og et vitne fra hennes eget hus bevitnet: «Hvis skjorten er revet på forsiden, snakker hun sant og han er en løgner. 26 Men om skjorten er revet på baksiden, lyver hun og han snakker sant.»⁷ 27 Og da ektemannen så at Josofs skjorte var revet fra baksiden, sa han: «Dette er sannelig dere kvinners påfunn; deres påfunn er virkelig slu. 28 Josof, overse dette. Og du, kvinne, be om tilgivelse for din synd, for det er sannelig du som er skyldig». 29 Noen kvinner i byen begynte å si: «Ministerens⁸ kone er voldsomt forelsket i sin unge slave og forsøker å forføre ham. I våre øyne gjør hun en åpenbar feil.» 30 Da hun hørte om den ondskapsfulle pratingen deres, inviterte hun dem til en fest i hjemmet sitt. Der gjorde hun klar behagelige sitteplasser, og ga hver av dem en kniv. Mens de var opptatt med å kutte og spise frukt, vinket hun til Josof om at han skulle komme frem. Da de så ham, ble de så forbløffet av beundring at de skar seg i hendene og ropte: «Allah bevare oss! Han er ikke et menneske; men en engel!» 31 Hun sa: «Nå ser dere! Det er på grunn av ham dere har baksnakket meg. Sannelig prøvde jeg å forføre ham, men han klarte å unnslippe. Men hvis han ikke adlyder meg, skal han bli kastet i fengsel og bli ydmyket.» 32 Josof sa: «Min Herre, jeg foretrekker fengsel fremfor det de vil lokke meg til. Hvis Du ikke beskytter meg mot de onde planene deres, kan jeg bli lokket av dem og bli en av de uvitende.» 33 Herren hørte bønnen hans og skånet ham fra de onde planene deres. Han er Althørende, Allvitende. 34 Deretter besluttet de å fengsle Josof for en stund, selv om de hadde sett klare tegn (på hans uskyld, og kvinnenes onde hensikter).⁹ 35 Sammen med Josof ble også to andre slaver satt i fengsel. En dag sa den ene: «Jeg drømte at jeg presset vin av druer,» og den andre sa: «Jeg drømte at jeg bar brød på hodet, og fuglene spiste av det.» Begge spurte (Josof): «Fortell oss hva dette betyr, for vi anser deg som en from person.» 36 Josof svarte: «Jeg kommer til å fortelle dere betydningen av drømmene før dere har fått dagens måltid. Dette er kunnskap min Herre har gitt meg. Jeg har forkastet veien til de som ikke tror på Allah, og de som fornekter det evige liv. 37 Jeg følger mine forfedres vei; Ibrahim, Ishaq og Jaqoob. Vi sidestiller ikke noen med Allah. Allah har vist oss og hele menneskeheten den nåde (at Han ikke har gjort oss til tjenere for noen andre enn Ham). Enda er de fleste mennesker utakknemlige. 38 Mine medfanger! Ville det vært bedre om det fantes forskjellige guder, eller bare den Ene Allmektige Allah? 39 De dere dyrker – utenom Ham – er ikke noe annet enn navn som dere og forfedrene deres har funnet opp, for Allah har ikke gitt dem noen myndighet. Herredømmet over alle tilhører ingen annen enn Allah. Han har befalt at dere ikke skal dyrke noen andre enn Ham. Dette er den rette tro, men de fleste er uvitende om dette. 40 Mine medfanger! (Dette er tolkningen av drømmene deres) En av dere kommer til å servere vin til sin herre (kongen)¹⁰. Når det gjelder den andre, skal han bli korsfestet og fugler kommer til å spise av hodet hans. Saken dere spurte om er avgjort.» 41 Josof sa til den han forutså skulle slippes fri: «Nevn meg for herren din (kongen).» Men Satan fikk ham til å glemme å nevne dette for herren sin, og Josof forble fengslet i mange år. 42 En dag¹¹ sa kongen: «Jeg drømte at syv magre kuer spiste syv fete kuer. Og det var syv grønne kornaks og syv tørre og visne kornaks. Mitt hoff! Fortell meg betydningen av drømmen min hvis dere er flinke til å tolke drømmer.» 43 De svarte: «Dette er forvirrede drømmer, og vi vet ikke betydningen av slike drømmer.» 44 Etter lang tid husket den ene av de to fangene, han som ble løslatt (hva Josof hadde sagt). Han sa: «Jeg skal fortelle deg betydningen av denne drømmen, bare send meg (til Josof i fengselet).» 45 (Han gikk til Josof og sa:) «Josof, du sannferdige mann¹², fortell meg betydningen av drømmen hvor syv magre kuer spiste syv fete kuer, og det var syv grønne kornaks og syv tørre og visne kornaks. Fortell meg slik at jeg kan vende tilbake til folket så de kan få vite.»¹³ 46 Josof svarte: «Dere skal dyrke jorden i syv år som vanlig. La alt dere høster ligge i aksene unntatt det lille dere trenger til mat. 47 Etter dette vil det følge syv vanskelige år. I denne perioden kommer dere til å spise opp alt det dere har lagret tidligere, bortsett fra det lille som dere kan ha lagt til side. 48 Så vil det komme ett år da folket vil bli hjulpet med rikelige mengder regn, og de kommer til å presse (druer).» 49 Kongen sa: «Før denne mannen til meg.» Men da budbringeren kom til Josof, sa han (Josof): «Gå tilbake til herren din og spør ham om kvinnene som hadde skåret hendene sine. Min Herre har sannelig full kjennskap til komplottet deres.» 50 Deretter spurte kongen kvinnene: «Hva skjedde da dere forsøkte å forføre Josof?» De svarte: «Allah forby! Vi så intet ondt i ham.» Ministerens kone sa: «Nå har sannheten kommet frem. Det var jeg som forsøkte å forføre ham. Han er virkelig sannferdig.» 51 Josof sa: «Jeg gjorde dette slik at han (ministeren) skulle vite at jeg ikke bedro ham bak ryggen hans, og at Allah ikke lar forrædernes planer lykkes. 52 Jeg forsøker ikke å frikjenne meg selv, for sannelig er mennesket tilbøyelig til det onde, bortsett fra den min Herre viser nåde. Min Herre er sannelig Tilgivende, Nåderik.» 53 Kongen sa: «Før ham til meg. Jeg vil utnevne ham utelukkende til tjeneste for meg.» Og da Josof snakket med ham, sa kongen: «Nå har du en høy stilling hos oss, med full tillit.» 54 Josof sa: «Gi meg ansvar for landets rikdommer. Jeg er god til å ivareta, og har kunnskap.» 55 Slik ga Vi Josof makt i landet, slik at han kunne slå seg ned hvor han ønsket.¹⁴ Vi skjenker Vår nåde til de Vi ønsker, og Vi lar ikke belønningen til de som gjør godt gå til spille. 56 Sannelig er belønningen i livet etter døden bedre for de som tror og handler på en gudfryktig måte. 57 Og Josofs brødre kom til Egypt og presenterte seg for ham.¹⁵ Han gjenkjente dem, men de kjente ikke ham igjen. 58  Og da han hadde gjort klar forsyningene deres, sa Josof: «Ta med deres halvbror til meg. Ser dere ikke at jeg gir fullt mål og er svært gjestfri? 59 Hvis dere ikke bringer ham til meg får dere ikke (mer) korn fra meg, og prøv ikke en gang å komme i nærheten av meg.»¹⁶ 60 De svarte: «Vi vil gjøre vårt beste for å overtale faren vår til å sende ham med oss. Vær sikker på at vi kommer til å gjøre dette.» 61 Og han (Josof) sa til sine tjenere: «Legg i all hemmelighet varene som de har gitt i bytte mot korn, tilbake i sekkene deres.» Josof gjorde dette i håp om at de skulle finne det etter at de var kommet hjem. Kanskje de (etter å ha sett hans gavmildhet) ville komme igjen. 62 Da de kom hjem til sin far, sa de: «Far, vi har blitt nektet videre kornforsyninger. Vær så snill å sende broren vår med oss så vi kan hente forsyninger, og vi tar fullt ansvar for hans sikkerhet.» 63 Faren svarte: «Skal jeg stole på dere angående ham, slik jeg tidligere stolte på dere angående hans bror? Allah er den beste vokter, og Han er aller nådigst.» 64 Da de pakket opp, fant de ut at varene deres hadde blitt gitt tilbake til dem. Da de så dette, ropte de av glede: «Far, hva mer kan vi ønske oss! Se, til og med varene våre er gitt tilbake til oss. Vi kommer nå til å reise tilbake og hente matforsyninger til familien vår, og vi skal ta godt vare på broren vår og hente tilbake et ekstra kamellass med korn. Et slikt tillegg vil være lett (å få).» 65 Faren svarte: «Jeg kommer aldri til å sende ham med dere før dere gir meg et løfte i Allahs navn om at dere tar ham med tilbake til meg, med mindre dere blir gjort maktesløse.» Da de hadde gitt ham sine høytidelige løfter, sa han: «Allah vokter over det vi har sagt.» 66 Og han sa: «Mine barn, gå ikke alle inn gjennom én port, men gå inn gjennom ulike porter.¹⁷ Jeg kan ikke beskytte dere mot Allahs vilje, det er kun Allahs befaling som er gjeldende. Jeg setter min lit til Ham, og enhver som vil stole på noen, bør sette sin lit til Ham.» 67 Og da de gikk inn i byen gjennom forskjellige porter, som faren deres hadde rådet, viste det seg at denne varsomheten var uten virkning mot Allahs vilje. Jaqoob følte en indre uro, som han forsøkte å fjerne. Sannelig var han kunnskapsrik på grunn av det Vi hadde lært ham, men folk flest kjenner ikke sannheten. 68 Da de kom til Josof, tok han sin bror til side og sa: «Sannelig er jeg din bror. Ikke sørg over det de har gjort.»¹⁸ 69 Mens han fikk forsyningene deres lastet, ble et beger lagt i brorens sekk.¹⁹ Og så var det en som ropte: «Reisende! Dere er tyver!» 70 De snudde seg og spurte: «Hva har dere mistet?» 71 Tjenestemennene sa: «Vi finner ikke kongens beger.» «Jeg garanterer et kamellass med forsyninger til den som leverer det tilbake (la sjefen deres til).» 72 De sa: «Ved Allah! Dere vet sannelig at vi ikke kom til dette landet for å skape uroligheter, og vi er ikke slike som stjeler.» 73 Tjenestemennene sa: «Hva bør straffen være for den som har stjålet, hvis dere lyver?» 74 De svarte: «Den som har begeret i sekken sin, kan bli holdt tilbake som straff. Slik straffer vi de som gjør urett.» 75 Så begynte Josof å ransake sekkene deres før han søkte gjennom sekken til broren sin. Han fant begeret i sekken hans. Slik hjalp Vi Josof med Vår plan. I følge kongens lover hadde han ingen rett til å holde tilbake broren sin, med mindre Allah ville det. Vi hever i rang den Vi vil, og det finnes en Allvitende over alle som har kunnskap. 76 De (brødrene) sa: «Det er ikke overraskende at han stjeler, for han hadde en bror som stjal tidligere.» Josof holdt reaksjonen sin for seg selv, uten å røpe sannheten for dem. Han sa bare (til seg selv): «Dere er en ond gjeng. Allah vet godt sannheten om anklagen deres mot meg.» 77 De sa: «Mektige minister!²⁰ Faren hans er en eldre mann, ta en av oss i stedet (slik at faren ikke skal lide). Vi anser deg som et godt menneske.» 78 Josof sa: «Allah forby! Hvordan kan vi pågripe noen annen enn den vi fant med vår gjenstand.²¹ Skulle vi gjøre slikt, hadde vi sannelig vært av de som gjør urett.» 79 Da de mistet håpet med Josof, gikk de til side og rådførte seg med hverandre. Den eldste av dem sa: «Vet dere ikke at faren deres har tatt et høytidelig løfte fra dere i Allahs navn, og at dere tidligere har begått urett overfor Josof? Jeg vil ikke forlate dette landet før min far tillater det, eller før Allah gir Sin dom i min favør. Han er den beste til å dømme. 80 Gå tilbake til vår far og si: Far, sønnen din har begått tyveri. Vi så ikke ham stjele, men vi forteller bare det vi har fått vite. Vi kunne ikke være på vakt mot det vi ikke kunne se. 81 Du kan spørre både innbyggerne i byen der vi var, og folk i karavanen vi reiste med. Det vi forteller er sant.» 82 Faren hørte dette, og sa: «Sjelene deres har gjort det lett for dere å begå en avskyelig handling.²² Selv dette skal jeg bære med tålmodighet og verdighet. Kanskje vil Allah bringe dem tilbake til meg. Han er Allvitende, Vis.» 83 Så snudde han ryggen til dem og utbrøt: «Som jeg sørger over Josof.» Øynene hans ble bleke, og hjertet hans ble kvalt i forsøk på å undertrykke sorgen. 84 Sønnene sa: «Ved Allah, du fortsetter å tenke på Josof. Sorgen for ham kommer til å tære på deg eller ta livet av deg.» 85 Han svarte: «Jeg henvender meg bare til Allah med min lidelse og sorg, og jeg har fått vite av Allah det dere ikke vet. 86 Mine sønner! Gå og let etter Josof og broren hans, og fortvil ikke over Allahs barmhjertighet. Det er kun de ikke-troende som fortviler over Hans barmhjertighet.» 87 Da de kom tilbake til Josof, sa de til ham: «Minister! Vi og vår familie er rammet av nød, og vi har bare kommet med en liten sum, men gi oss fullt mål av korn, og gi til oss i veldedighet. Allah belønner de som gir i veldedighet.» 88 Da Josof hørte dette, sa han: «Husker dere hva dere gjorde mot Josof og broren hans da dere var uvitende?» 89 De utbrøt: «Er du virkelig Josof?» Han svarte: «Ja, jeg er Josof, og dette er broren min. Allah har sannelig vært nådig mot oss. Allah lar ikke belønningen til de gudfryktige og tålmodige gå til spille.» 90 De sa: «Ved Allah! Allah har opphøyet deg over oss, og vi har sannelig vært syndere.» 91 Josof svarte: «I dag vil ingen holde dere skyldige. Måtte Allah tilgi dere! Han er den nådigste av de nådige. 92 Ta skjorten min med dere og legg den over min fars ansikt, så vil han få synet sitt tilbake. Ta så med hele familien deres til meg.» 93 Da denne karavanen reiste (fra Egypt), sa faren deres (i sitt hjem): «Jeg kjenner lukten av Josof, men ikke tro at jeg er blitt senil på mine eldre dager.» 94 De sa: «Ved Allah, du lider fremdeles av den samme gamle besettelsen din.» 95 Og da budet kom med den gode nyheten, la han Josofs skjorte over Jaqoobs ansikt, og han fikk straks synet tilbake. Da sa han: «Sa jeg ikke til dere at jeg har fått vite av Allah det dere ikke vet?» 96 Da sa de: «Far, be om tilgivelse for syndene våre, for vi var sannelig skyldige.» 97 Han svarte: «Jeg skal be min Herre om å tilgi dere, for Han er sannelig Tilgivende, Nåderik.» 98 Og da de kom til Josof, ba han foreldrene sine om å sitte ved siden av ham. Så sa han (til alle i familien sin): «Gå inn i Egypt, og om Allah vil, skal dere leve i trygghet.» 99 Han tok med seg foreldrene sine opp på tronen, og alle bøyde seg for ham.²³ Josof sa: «Far, dette er fullbyrdelsen av drømmen jeg hadde, som min Herre har gjort til virkelighet. Det er Hans nåde som reddet meg ut av fengselet, og brakte dere til meg fra ørkenen etter at Satan hadde skapt strid mellom meg og brødrene mine. Min Herre fullfører sannelig sine planer på mystisk vis, for Han er Allvitende, Vis. 100 Herre, du har gitt meg makt og lært meg hvordan man forstår tingenes dybde. Skaperen av jorden og himlene! Du er min beskytter i denne verden og i livet etter døden. La meg dø som en muslim og forén meg, til slutt, med de rettferdige.» 101 (Muhammad!) Dette som vi åpenbarer til deg, er en del av det som var ukjent for deg, for du var ikke til stede da de (brødrene til Josof) lagde onde planer mot ham. 102 Likevel vil ikke de fleste tro, uansett hvor mye du måtte ønske det. 103 Du forlanger ikke noe til gjengjeld for din tjeneste. Dette er kun en formaning for hele menneskeheten. 104 Det er mange guddommelige tegn i himlene og på jorden, likevel går folk forbi uten å gi akt på dem. 105 Og de fleste av dem tror på Allah bare når de sidestiller andre med Ham. 106 Føler de seg sikre på at en mektig straff fra Allah ikke skal ramme dem, eller at dommens dag ikke brått skal komme over dem, når de minst venter det? 107 Si tydelig til dem: «Dette er min vei. Jeg inviterer dere til Allah i lys av sikker kunnskap, både jeg og de som følger meg. Velsignet er Allah. Jeg har intet å gjøre med de som sidestiller noen med Allah.» 108 Alle budbringere Vi har sendt før deg (Muhammad), var bare mennesker og bodde (blant menneskene) i de samme bosetningene. Og til dem sendte Vi Våre åpenbaringer. Har da ikke disse menneskene reist (omkring) på jorda, og sett hva som ble slutten for deres forgjengere? Sannelig er hjemmene i det neste livet langt bedre for de som valgte en gudfryktig livsførsel. Vil dere fortsatt ikke ta til fornuft? 109 (Slik var det også for de tidligere budbringere; de fortsatte å spre budskapet i lang tid uten at folk hørte på dem.) Budbringerne mistet håpet over folket sitt, og folket trodde også at de hadde blitt løyet for (om straffen). Dette skjedde helt til Vår hjelp plutselig kom til budbringerne. Og når en slik anledning kommer, redder Vi den Vi vil, og de skyldige kan ikke unnslippe Vår straff. 110 For de med forstand er det sannelig lærdom i historiene om de som levde tidligere. Det som blir fortalt i Koranen er ikke oppspinn; den bekrefter de tidligere skriftene, er en detaljert utdypning av alt,²⁴ og en veiledning og nåde for de troende.   111