SURAH-INTRODUKSJON
10. Jonos (Jonas)
10. Jonos (Jonas)
Åpenbaringssted: Mekka
Åpenbaringsrekkefølge: 51
Antall vers: 109
Åpenbaringsrekkefølge: 51
Antall vers: 109
Denne surah’en får sitt navn fra vers 98 hvor det refereres til profeten Jonos (Jonas).
Tidspunkt for åpenbaring
Surah’en ble åpenbart i Mekka, og mest sannsynlig rett før profeten Muhammad emigrerte til Medina.
Surah’en ble åpenbart i Mekka, og mest sannsynlig rett før profeten Muhammad emigrerte til Medina.
Emne
Surah’en handler om invitasjon til budskapet, samt påminnelse og advarsel.
Surah’en handler om invitasjon til budskapet, samt påminnelse og advarsel.
Temaer
Følgende temaer er tatt opp:
1. Bevis på Allahs énhet (tauhid) og livet etter døden.
2. De misforståelsene som var en hindring for å akseptere læren om Allahs énhet og livet etter døden, blir tatt opp.
3. Tvil og innvendinger om Muhammads profetskap og det budskapet han formidler blir besvart.
4. Beskrivelser av livet etter døden blir gitt for å advare folk.
5. Det blir fortalt at livet i denne verden kun er en prøvelse, og tiden som er gitt er inntil døden inntreffer. Derfor bør man gjøre sitt beste for å oppnå sann kunnskap. Dette er den eneste anledningen til å akseptere budskapet som har blitt formidlet gjennom Muhammad og å ta imot veiledningen fra Koranen, som blir åpenbart til ham.
6. Det fortelles om straffen som de som nektet å tro på profeten Noh fikk, og straffen den mektige farao fikk da han prøvde å utslette Mosa og hans følge. Det fortelles også om da Allah benådet folket til profeten Jonos, som omfavnet budskapet etter at profeten Jonos hadde mistet alt håp med dem, bedt Allah om å straffe dem, og forlatt området i påvente av straffen.
7. Til slutt erklæres at Allah ikke tvinger noen til å tro. Allahs åpenbaringer kan ikke endres etter de vantros ønsker. De som følger det som er åpenbart vil få belønning, mens de som nekter vil forårsake sin egen undergang.
Følgende temaer er tatt opp:
1. Bevis på Allahs énhet (tauhid) og livet etter døden.
2. De misforståelsene som var en hindring for å akseptere læren om Allahs énhet og livet etter døden, blir tatt opp.
3. Tvil og innvendinger om Muhammads profetskap og det budskapet han formidler blir besvart.
4. Beskrivelser av livet etter døden blir gitt for å advare folk.
5. Det blir fortalt at livet i denne verden kun er en prøvelse, og tiden som er gitt er inntil døden inntreffer. Derfor bør man gjøre sitt beste for å oppnå sann kunnskap. Dette er den eneste anledningen til å akseptere budskapet som har blitt formidlet gjennom Muhammad og å ta imot veiledningen fra Koranen, som blir åpenbart til ham.
6. Det fortelles om straffen som de som nektet å tro på profeten Noh fikk, og straffen den mektige farao fikk da han prøvde å utslette Mosa og hans følge. Det fortelles også om da Allah benådet folket til profeten Jonos, som omfavnet budskapet etter at profeten Jonos hadde mistet alt håp med dem, bedt Allah om å straffe dem, og forlatt området i påvente av straffen.
7. Til slutt erklæres at Allah ikke tvinger noen til å tro. Allahs åpenbaringer kan ikke endres etter de vantros ønsker. De som følger det som er åpenbart vil få belønning, mens de som nekter vil forårsake sin egen undergang.