SURAH-INTRODUKSJON
9. At –Taubah (Anger)
Åpenbaringssted: Medina
Åpenbaringsrekkefølge: 113
Antall vers: 129
 
Navn
Denne surah’en er kjent ved to navn, At-taubah og Al-bara-at. Den kalles At-Taubah fordi surah’en omhandler angeren til noen troende som hadde feilet, og Guds nåde som svar på deres anger. Det andre navnet, bara-at betyr fritak og forekommer i det første verset i surah’en.
Unnlatelse av bismillah (i Guds navn) i begynnelsen
Alle kapitler i Koranen begynner med «I Guds navn, den Barmhjertige, den Nåderike», på arabisk «bismillah hirrahman nirrahim». Ofte refereres dette som kun «bismillah». Muslimer er anbefalt å resitere dette i starten av alle handlinger.
Denne surah’en er den eneste i Koranen hvor bismillah ikke kommer først. Kommentatorer har gitt ulike forklaringer på dette. Imam Razi sin forklaring er at Profeten Muhammad (fvmh) ikke resiterte dette i begynnelsen av surah’en, og dermed ble det heller ikke skrevet ned av hans følgesvenner. Dette er også et bevis på at Koranen er blitt holdt autentisk, og at den finnes i sin originale form.
 
Temaer
Denne surah’en består hovedsakelig av tre temaer:
1. Vers 1-37 ble åpenbart rundt dhul-qada, år 9 e.H. I disse versene blir muslimene fortalt hvordan de skal forholde seg til avgudsdyrkerne. Viktigheten av temaet krevde en erklæring under pilegrimsreisen (hadj). Profeten (fvmh) sendte Ali (ra) etter Abu Bakr (ra), som allerede hadde reist til Mekka for å lede
pilegrimene på vei til Kaba’en. Han ga instrukser til Ali (ra) om å levere denne diskursen til representantene av de ulike arabiske klanene for å informere dem om de nye retningslinjene overfor avgudsdyrkerne.
2. Vers 38-72 ble sendt ned i rajab, år 9 e.H, eller litt før dette, da Profeten (fvmh) forberedte seg til felttoget mot Tabuk. I disse versene ble de troende oppfordret til å ta en aktiv rolle i Guds vei. De som var motvillige ble sterkt irettesatt for å holde tilbake sine rikdommer, og for å nøle med å ofre sine liv i Guds vei på grunn av hykleri, svak tro eller uaktsomhet.
3. Vers 73-129 ble åpenbart ved Profetens (fvmh) tilbakekomst fra Tabuk. Her blir hyklerne advart mot å utføre onde handlinger og de troende som ble igjen under felttoget ved Tabuk blir irettesatt. De sanntroende som, uansett grunn, ikke deltok i kampen for Gud, blir tilgitt av Gud. Det er noen deler i diskursen som ble åpenbart ved andre anledninger i samme periode, men de ble senere konsolidert til surah’en av Profeten (fvmh) etter instruksjoner fra Gud. Dette forårsaket ingen avbrudd i kontinuiteten fordi de omhandlet det samme temaet. Kronologisk sett, burde den første diskursen ha kommet sist; men siden temaet var viktig, ble den plassert i begynnelsen under kompileringen av Koranen.
Felttoget til Tabuk
Etter fredsavtalen i Hudaibiyah ble det sendt misjonærer til ulike deler av Arabia. En av disse besøkte klanene som bodde i de nordlige områdene ved Syria. Majoriteten av disse menneskene var kristne og levde under innflytelse av det romerske riket. De femten medlemmene av delegasjonen ble drept, i et klart brudd med allment anerkjente konvensjoner. Kun Ka-ab bin Umair Ghifari, lederen for delegasjonen, klarte å berge livet. I tillegg til dette hadde Shurahbil bin Amr, den kristne guvernøren i Basra som var direkte underlagt den romerske keiseren, drept ambassadøren til Profeten (fvmh), Harith bin Umair.Disse hendelsene overbeviste Profeten (fvmh) om at sterkere midler måtte til for å gjøre områdene ved det romerske riket sikre og trygge for muslimene.
Som følge av dette sendte Profeten (fvmh) i måneden jumadi-ulawwal, år 8 e.H., en hær på tre tusen mann mot den syriske grensen. Da denne hæren nærmet seg Ma-an, fikk muslimene vite at Shurahbil var på fremmarsj med en hær på hundre tusen mann for å kjempe mot dem. I tillegg hadde Cæsar, som selv var i Hims, sendt en hær bestående av hundre tusen soldater under ledelse av sin bror Theodore. Til tross for disse bekymringsfulle nyhetene, marsjerte de fåtallige muslimene videre og støtte på den store hæren til Shurahbil ved Mutah. Muslimene kjempet mot en stor overmakt, men felttoget endte likevel i deres favør.
Dette tapet fikk Cæsar til å se på muslimene som en mulig fare for sitt eget rike. Som følge av dette begynte han i år 9 e.H. å gjøre militære forberedelser for å hevne ydmykelsen han hadde blitt påført ved Mutah. Ghassanidene (arabiskkristent kongerike) og de øvrige arabiske lederne begynte også å samle hærene sine under ham. Da Profeten (fvmh) fikk vite om disse forberedelsene bestemte han seg for å kjempe mot den store styrken til Cæsar. Det var hungersnød i landet og de lenge etterlengtede avlingene var snart modne; den brennende heten under den glohete sommertiden i Arabia var på sin høyde, og det var ikke nok penger til forberedelsene generelt og for utstyret og transport spesielt.
Muslimene jobbet hardt for anskaffelse av utstyr. Osman og Abdur Rehman bin Auf donerte store summer til dette formålet. Omar (ra) ga halvparten av alt han eide, og Abu Bakr (ra) ga alle sine sparepenger. De mindre velstående følgesvennene lå heller ikke etter. De donerte alt de kunne tjene med sitt eget arbeid og kvinnene ga sine eiendeler. Tusenvis av frivillige, som var fylt med et ønske om å ofre sine liv for islam, kom til Profeten (fvmh) og ba om å få hjelpe til med våpen og transport slik at de kunne delta på ekspedisjonen. De som ikke fikk muligheten, felte tårer i sorg.
Profeten (fvmh) marsjerte mot Syria i Rajab, år 9 e.H., med tretti tusen mann. Forholdene under denne ekspedisjonen kan dømmes ut ifra at antall kameler var så få at mange måtte gå til fots. De måtte vente på tur for å ri, og flere måtte ri sammen på hver kamel. I tillegg til dette var ørkenen brennende het, og de hadde akutt mangel på vann.
De ble rikelig belønnet for sin sterke besluttsomhet og oppriktige tilslutning til islams sak. Da de ankom Tabuk, fikk de vite at Cæsar og hans allierte hadde trukket sine tropper tilbake fra fronten, og at det ikke ble noen kamp. Dermed vant de en moralsk seier uten å ha felt en eneste dråpe blod. Cæsar hadde begynt å samle sine tropper, men Profeten (fvmh) kom ham i forkjøpet og ankom stedet før han kunne gjøre fulle forberedelser til invasjonen. Av denne grunn, i tro på at “å utvise skjønn er bedre enn tapperhet”, trakk Cæsar sine tropper fra fronten. Han hadde ikke glemt de tre tusen kjemperne som, i islams sak, hadde gjort hans hær på hundre tusen hjelpeløse ved Mutah. Han kunne ikke, selv med en hær på to hundre tusen, våge å kjempe mot en hær på tretti tusen, som attpåtil var under ledelsen av Profeten (fvmh) selv.
 
Oppsummering
Som en fortsettelse på surah Al-Anfal, omhandler også denne surah'en temaer rundt fred og krig, og baserer dette på Tabuk-ekspedisjonen.
Den moralske seieren ved Tabuk ga muslimene en gylden anledning til å stramme grepet om Arabia før eventuelle konfrontasjoner med det romerske riket. Fremdeles fantes det mennesker blant muslimer som ble omtalt som hyklere, og som var tilhengere av de gamle tradisjonene.
Men om de levde under det håpet at muslimene ville bli nedkjempet av det romerske riket, så ble de redusert til en ubetydelig liten gruppe etter Tabuk-ekspedisjonen, og de kunne ikke lenger stå imot eller true den islamske revolusjonen. 
Tabuk-ekspedisjonen var avgjørende for å bekjempe de problemene som utfordret det islamske samfunnet og som denne surah'en belyser:
1. Å gjøre hele Arabia til datidens perfekte islamske stat.
2. Å utvide islams innflytelse til nabolandene.
3. Å bekjempe hyklerne i sine egne rekker og fjerne all ugagn de kunne skape for godt.
4. Å forberede muslimene på streben overfor den ikke-muslimske verdenen. Om man har alle disse punktene i bakhodet mens man leser denne surah'en, vil det bidra ytterligere til å forstå innholdet.
 
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

At–Taobah

Dette er en erklæring om fritak1 (av forpliktelser) fra Gud og Hans Budbringer ovenfor de som assosierer andre med Gud og med hvilke dere har inngått en pakt2. 1 Dere kan gå fritt omkring i landet i fire måneder. Men vit at dere ikke kan hindre Gud og at Gud vil bringe vanære over de som fornekter sannheten. 2 Dette er en åpen erklæring fra Gud og Hans Budbringer på den store pilegrimsdagen:3 Gud er fri for alle forpliktelser ovenfor de som assosierer andre med Ham, og det samme er Hans Budbringer. Hvis dere angrer, vil det være til deres eget beste; men hvis dere vender dere bort, så vit at dere ikke kan hindre Gud. Så (Profet), gi budskap om en pinefull straff til de som nekter å tro. 3 Unntatt fra dette er de av flergudsdyrkerne som har inngått pakt med dere og som ikke har krenket pakten eller hjulpet noen andre mot dere. Oppfyll deres avtaler med dem til avtalene løper ut. Gud elsker de gudfryktige. 4 Men når de hellige månedene er slutt,4 bekjemp og drep dem som assosierer andre med Gud, overalt, hvor enn dere finner dem,4.1 ta dem til fange, beleir dem, og ligg i bakhold overalt. Men hvis de angrer og oppretter bønnen og betaler almisse (zakah), la dem gå i fred.5 Gud er den Tilgivende, den Nådige. 5 Og hvis noen av de som assosierer andre med Gud, ønsker beskyttelse hos dere, så gi ham beskyttelse slik at han kan høre Guds ord. Før ham så til et trygt sted, for dette er mennesker som ikke vet. 6 Hvordan kan det være en pakt mellom flergudsdyrkerne og Gud og Hans Budbringer, unntatt med de som dere inngikk en pakt med ved Den hellige moské.6 Så lenge de oppfører seg rettvis mot dere, så oppfør dere rettvis mot dem, for Gud elsker de gudfryktige. 7 Men hvordan kan det være en pakt med de andre flergudsdyrkerne? For hvis de seirer over dere vil de verken respektere slektskap eller pakt. De er imøtekommende når de taler, men deres hjerter er i mot dere, og de fleste av dem er ondsinnede. 8 De har solgt Guds åpenbaringer for en ussel pris, og de har hindret folk fra å følge Hans vei. Ondt er sannelig det de har gjort. 9 De respekterer verken slektskap eller noen pakt med de troende. Disse er sannelig overtredere. 10 Men hvis de angrer og etablerer bønnen og gir almisser, da er de deres brødre i troen.7 Slik fremstiller Vi Våre åpenbaringer til de som forstår. 11 Men hvis de bryter sitt ord etter at de har inngått en pakt, og angriper deres tro, gå da til krig mot deres ledere slik at de avstår - for de tar ingen hensyn til det de har lovet. 12 Vil dere ikke kjempe mot de som brøt sine løfter og gjorde alt de kunne for å drive bort Profeten, og som initierte fiendtlige handlinger mot dere? Frykter dere dem? Sannelig har dere større grunn til å frykte Gud, om dere virkelig er troende. 13 Gå til krig mot dem. Gud vil straffe dem gjennom dere, og ydmyke dem. Han vil skjenke dere seieren, og lindre hjertene til de som tror. 14 Han vil fjerne vreden fra deres hjerter, og gjøre det lettere å angre for hvem Han vil.8 Gud er Allvitende og Vis. 15 Tror dere at dere vil bli spart uten å gjennomgå prøvelser? Vær vitende om at Gud ennå ikke har sett hvem av dere som strever hardt (for Hans sak), og ikke tar andre enn Gud, Hans Budbringer og de troende som sine beskyttere. Gud vet godt hva dere gjør. 16 Det er ikke passende at de som sidestiller andre med Gud, besøker og tar seg av Guds moskeer, mens de samtidig bærer vitne mot seg selv om vantro. Alle deres handlinger har vært forgjeves, og de skal bo i ilden. 17 Det passer seg kun for de som tror på Gud, og Den siste dagen, etablerer bønnen, betaler almisse og ikke frykter andre enn Gud, å besøke og ta seg av Guds moskeer. Det er de som forventes å være på Den rette vei. 18 Tror dere at det å gi vann til pilegrimene, og å tjene Den hellige moskeen er likestilt med å tro på Gud og Den siste dagen, og å streve for Guds sak?9 Disse to er ikke likestilt hos Gud. Gud leder ikke de som gjør urett til Den rette vei. 19 De som har høyere rang hos Gud, er de som trodde og utvandret, og strevde for Hans sak med sine eiendeler og sine liv. Det er de som vil oppnå suksess. 20 Deres Herre gir dem glade budskap om barmhjertighet fra Ham og Hans velbehag. For dem venter hager med evig lykke. 21 Der skal de være i all evighet. Sannelig venter en mektig belønning for dem hos Gud. 22 Troende! Ta ikke deres fedre og deres brødre til beskyttere hvis de velger vantro framfor å tro. De som velger dem som beskyttere, vil gjøre urett. 23 (Profet!) Fortell dem: “Hvis deres fedre, deres sønner, deres brødre, deres hustruer, deres nære og kjære, deres formuer, deres handel som dere frykter vil gå dårlig, og deres boliger som dere er glad i – om alt dette er mer kjært for dere enn Gud og Hans Budbringer, og å kjempe for Hans sak – så vent da til Gud iverksetter Sin dom over dere. Gud veileder ikke de onde.” 24 Gud har tidligere hjulpet dere ved mange anledninger og (dere har selv opplevd Hans hjelp) i slaget ved Hunain10. Dere var stolte over hvor tallrike dere var, men det hjalp dere ikke. Jorden, til tross for sin utstrekning, ble for trang for dere og dere snudde ryggen i flukt. 25 Da senket Gud en guddommelig ro (sakinah) over Sin Budbringer og de troende, og Han sendte ned for deres hjelp en hær (av engler), som dere ikke kunne se, og straffet de ikke-troende. Dette er gjengjeldelsen for de som fornekter sannheten. 26 Så (etter å ha straffet de ikke-troende) gjør Gud det mulig for den Han vil å angre.11 Gud er Tilgivende, Nåderik. 27 Troende! De som assosierer andre med Gud er urene (i sine sinn). Så la dem ikke engang gå nær Den hellige moskeen etter dette året.12 Skulle dere frykte fattigdom, vil Gud gi dere rikelig av Sin nåde, hvis Han vil. Gud er Allvitende, Vis. 28 Kjemp mot de av Bokens folk som verken tror på Gud eller Den siste dagen, de som ikke anser som forbudt det som Gud og Hans sendebud har erklært forbudt, og ikke følger Den sanne religion – (kjemp mot dem) til de betaler skatt med egne hender og er ydmyke.13 29 Jødene sier: “Ezra (Uzair) er Guds sønn,” og de kristne sier: “Kristus er Guds sønn.” Dette er de samme grunnløse ytringene som de tidligere ikke-troende hadde. Måtte Gud straffe dem! Hvordan de vender seg vekk fra sannheten! 30 De tar sine rabbinere, sine prester og Marias sønn, Jesus, som sine herrer utenom Gud, mens de ble befalt å ikke dyrke noen annen enn den Ene sanne Gud.14 Det finnes ingen annen gud enn Ham. Opphøyet er Han over det de sidestiller med Ham. 31 De ønsker å slukke Guds lys (veiledning) med sine ytringer, men Gud vil ikke tillate dette, for Han vil spre Sitt lys til det fullbyrdes – uansett om de ikke-troende misliker dette. 32 Det er Han som har sendt Sin Budbringer med veiledning og Den sanne religion, slik at Han kan få den til å stå over alle andre religioner – uansett om flergudsdyrkerne misliker dette.15 33 Troende! Mange rabbinere og prester tar til seg på urettmessig vis menneskers eiendeler, og hindrer folk fra Guds vei. Gi dem beskjed om en pinefull straff, de som samler gull og sølv, men bruker det ikke for Guds sak. 34 En dag skal det (gull og sølv) varmes opp i helvetes ild, og deres panner, sider og rygg vil bli merket med det (og de skal bli fortalt): “Dette er skattene dere samlet for dere selv, smak så straffen for det dere samlet.” 35 Sannelig har Gud satt månedenes antall til tolv, nedfelt i Guds skrift da Han skapte himlene og jorden. Av disse er fire måneder hellige.16 Dette er Den sanne befaling. Begå derfor ikke urett mot deg selv i disse månedene. Og kjemp sammen mot de som assosierer andre med Gud, på samme måte som de kjemper sammen mot dere. Og vær vel vitende om at Gud er med de gudfryktige.17 36 Utsettelsen18 (av en hellig måned) er en handling av grov vantro som leder de ikke-troende enda mer på villspor. De erklærer en måned til å være lovlig det ene året og forbudt et annet. Dette kun for å få til å stemme et antall måneder som Gud har erklært hellig, samtidig som de gjør lovlig det Gud har forbudt. Deres onde handlinger virker rettferdige for dem. Gud veileder ikke de som benekter sannheten til Den rette vei. 37 Troende!19 Hvorfor er det slik at når dere blir bedt om å gå frem i Guds sak, så holder dere fast til jorden? Foretrekker dere det verdslige livet fremfor det hinsidige? Vit at denne verdens nytelser er trivielle sammenlignet med det hinsidiges. 38  Hvis dere ikke går frem (i Guds sak) vil Gud straffe dere hardt og erstatte dere med et annet folk, og dere vil ikke kunne skade Ham. Gud har makt over alle ting. 39 Det vil ha liten betydning om dere ikke hjelper Profeten, for sannelig hjalp Gud ham når de ikke-troende drev ham ut av hans hjem. Han var kun én av to da de var i grotten, og da han sa til sin følgesvenn: “Ikke sørg. Gud er med oss.”20 Da senket Gud Sin ro over ham, og støttet ham med hærer de ikke kunne se, og gjorde de ikke-troendes ord til skamme. Men Guds ord er høyt hevet. Gud er Allmektig, Vis. 40 Marsjer frem, lett eller tungt (utrustet), og kjemp i Guds vei med deres liv og eiendeler. Dette er best for dere, om dere bare visste det. 41 Om gevinsten hadde vært innen rekkevidde eller reisen hadde vært kort, ville de sikkert vært villige til å følge deg. Men avstanden virket for lang for dem.21 Likevel sverger de ved Gud: “Hvis vi bare hadde kunnet, ville vi sikkert gått med dere.” De påkaller kun ødeleggelse over seg selv og Gud vet godt at de er løgnere. 42 (Profet!) Måtte Gud tilgi deg! Hvorfor ga du dem tillatelse til å bli igjen, (du skulle ikke ha gitt dem tillatelse) slik at det kunne bli klart for deg hvem som var sannferdige, og hvem som var løgnere. 43 De som tror på Gud og Den siste dagen, vil aldri be deg om fritagelse fra plikten til å streve (for Guds sak) med sine eiendeler og sine liv. Gud kjenner godt til de gudfryktige. 44 Det er kun de som ikke tror på Gud og Den siste dagen, og som har tvil i sine hjerter, som søker om fritagelse fra å streve (for Guds sak). De vakler frem og tilbake i sin tvil. 45 Hadde de virkelig ønsket å dra ut for å kjempe, ville de sikkert ha gjort noen forberedelser for det. Men Gud mislikte at de skulle dra, så Han holdt dem tilbake, og det ble sagt til dem: “Bli igjen med de som blir tilbake.” 46 Hadde de gått ut med dere, hadde de ikke bidratt med annet enn vanskeligheter, og de ville ha strevd iherdig for å skape opprør blant dere. Det finnes en del blant dere som er tilbøyelige til å lytte til dem. Gud kjenner til de urettferdige. 47 Sannelig forsøkte de også tidligere å skape opprør, og de snudde ting opp ned for å få dere til å mislykkes. Dette helt til sannheten kom frem og Guds bestemmelse kom til syne – selv om de mislikte det. 48 Blant dem er det noen som sier: “Gi meg tillatelse til å bli igjen, og ikke utsett meg for fristelse.” Men disse har allerede falt i fristelse. Sannelig omringer helvete disse som nekter å tro. 49 Hvis det hender dere noe godt, ergrer det dem. Og hvis dere rammes av ulykke, vender de seg i glede og sier: “Det er godt at vi har tatt våre forhåndsregler.” 50 Si: “Ingenting vil hende oss unntatt det som Gud har bestemt for oss. Han er vår Beskytter.” La de troende derfor sette all sin lit til Gud. 51 Si til dem: “Det dere forventer for oss, er intet annet enn én av to gode ting!22 Men det vi forventer for dere, er enten at Gud selv straffer dere, eller at Han straffer dere ved våre hender. Så fortsett å vente, og vi skal vente sammen med dere.” 52 Si til dem: “Om dere bruker deres penger, villig eller motvillig, vil det ikke bli akseptert (av Gud), for dere er et ondt folk.” 53 De eneste årsakene til at det de gir, ikke blir akseptert, er at de ikke tror på Gud og Hans sendebud, at de kommer motvillig til bønnen, og at de spanderer motvillig i Guds vei. 54 La dere ikke bli imponert av deres rikdom eller barn. Gud ønsker kun å straffe dem med disse tingene i dette livet, og å la dem dø mens de er ikke-troende. 55 De sverger ved Gud at de er en av dere, men de er slettes ikke en av dere. De er kun et folk som frykter dere. 56 Hvis de kunne finne ly, eller en hule, eller et tilfluktssted, ville de snudd og skyndet seg til denne. 57 (Profet!) Noen av dem klager over hvordan du deler ut almissen.23 Hvis de får noe av denne blir de fornøyde, men hvis de ikke får noe, blir de sinte. 58 Hadde de bare vært fornøyde med det Gud og Hans sendebud hadde gitt dem, og sagt: “Gud er nok for oss, og Gud vil gi oss av Sin nåde og det vil også Hans sendebud. Det er til Gud alene vi vender oss med håp.” 59 Almissen er kun for de fattige, de i nød,24 de som arbeider med å administrere almissen, og dem hvis hjerter skal forsones.25 Almissen er også for å befri slaver,26 å hjelpe de som er bundet av gjeld, for bruk i Guds vei,27 og for de veifarende.28 Dette er et påbud fra Gud. Gud er Allvitende, Vis. 60 Det er noen blant dem som gjør Profeten vondt ved å si: “Denne mannen hører på alt og alle.” Si: “Han hører for deres eget beste. Han tror på Gud og stoler på de troende. Han er en velsignelse for de som tror blant dere. En pinefull straff venter de som gjør Guds Budbringer vondt.” 61 De sverger ved Gud for å glede dere. Men det vil være riktigere for dem å streve for å glede Gud og Hans Budbringer, hvis de er sanne troende. 62 Er de ikke klar over at helvetes ild venter dem som motsetter seg Gud og Hans Budbringer, og der skal de forbli for all tid. Det er sannelig en stor nedverdigelse. 63 Hyklerne er redde for at et vers skal bli åpenbart som vil avsløre det som skjuler seg i deres hjerter. Si til dem (Profet): “Fortsett å gjøre narr. Gud vil sannelig bringe fram det dere frykter skal bli avslørt.” 64 Hvis dere spør dem om hva de snakket om, vil de si: “Vi bare spøkte og moret oss.”29 Si til dem: “Var det Gud, Hans budskap og Hans Budbringer dere gjorde narr av”? 65 Prøv ikke nå å komme med unnskyldninger. Sannheten er at dere har havnet i vantro, etter å ha vært troende. Selv om Vi skulle tilgi noen av dere, vil Vi sannelig straffe andre fordi de er syndere. 66 Hyklerne, både menn og kvinner, er av samme slag. De påbyr onde handlinger, og forbyr gode handlinger, og holder seg tilbake fra å gjøre gode gjerninger. De har glemt Gud, så Gud har også glemt dem. Sannelig er hyklerne onde. 67  Gud har lovet helvetes ild til hyklerne, både menn og kvinner, og til de som nekter å tro. Der skal de forbli i all evighet; en tilstrekkelig gjengjeldelse for dem. Guds forbannelse er over dem; en evigvarende lidelse. 68 Deres (hyklernes) oppførsel er lik de som har levd før dere. De var mektigere enn dere, og hadde mer rikdom og flere barn. De nøt sin andel i verden, og dere nyter deres andel på samme måte som dem. Dere er engasjert i samme type nytteløse diskusjoner som dem. Deres handlinger er verdiløse i denne verden og i det hinsidige, og de er sannelig taperne. 69 Har de ikke hørt historiene om de som kom før dem – om Noas folk, om Ad, om Thamod, om Abrahams folk, om folket i Midian og om byene som ble veltet?30 Deres budbringere kom til dem med klare tegn. Dermed var det ikke Gud som gjorde urett mot dem, men de gjorde urett mot seg selv. 70 De troende, både menn og kvinner, er hverandres beskyttere. De påbyr det gode og forbyr det onde. De etablerer bønnen, betaler almissen (zakah), og adlyder Gud og Hans Sendebud. Gud vil sannelig vise dem nåde. Gud er Allmektig, Vis. 71 Gud har lovet de troende menn og kvinner hager med rennende bekker. Der skal de bo. Det er herlige hvilesteder for dem i evighetens hager. Og den beste glede er at de skal nyte Guds velbehag. Dette er en stor suksess. 72 Profet!31 Strev mot de ikke-troende og hyklerne, og vær streng mot dem. Helvete skal være deres hvilested; sannelig et ondt endested! 73 De sverger ved Gud at de ikke sa noe, men sannelig hadde de ytret vantroens ord32. De ble ikke-troende etter å ha trodd, og de hadde onde planer som de ikke fikk gjennomført.33 De er hatefulle mot muslimene fordi Gud og Hans Budbringer har gjort dem rike av sin gunst! Hvis de angrer, vil det være for deres eget beste. Men hvis de vender seg bort, vil Gud straffe dem strengt i denne verden og i det hinsidige. Og ingen på jorden vil være deres beskytter eller hjelper. 74 Noen av dem hadde lovet Gud at hvis Han ga dem av Sin gunst, ville de gi almisser og være rettferdige. 75 Men da Han ga dem av Sin gunst ble de gjerrige og vendte sine rygger (til det de hadde lovet). 76 Så Han lot hykleriet slå rot i deres hjerter til den dagen de skal møte Ham. Dette fordi de brøt sine løfter med Gud og fordi de løy. 77 Vet de ikke at Gud vet alt de skjuler og det de snakker om i hemmelighet, og at Gud har all kunnskap, også om det som er i det skjulte? 78 Han kjenner også dem (de rike som er gjerrige) som er spydige mot de troende som frivillig gir almisser, og håner de som ikke har annet å gi enn det de tjener gjennom sitt harde arbeid. Gud vil ydmyke dem til gjengjeld. En alvorlig straff venter dem. 79 (Profet). Det er det samme om du ber for deres tilgivelse eller ikke. Selv om du skulle be for deres tilgivelse sytti ganger, vil Gud ikke tilgi dem. Dette fordi de ikke tror på Gud og Hans Budbringer, og Gud gir ikke Sin veiledning til slike syndige folk. 80 De som fikk lov til å bli værende, gledet seg over å bli igjen og ikke følge Budbringeren. De mislikte å kjempe for Guds sak med sine eiendeler og sine liv, og sa til andre: “Dra ikke ut i denne forferdelige heten.” Si til dem: “Helvetes ild er mye varmere.” Om de bare kunne forstå. 81 La dem le litt (nå); de vil gråte mye (senere), for slik er straffen for det onde de har gjort. 82 Hvis Gud så bringer deg tilbake til dem, og noen av dem ber deg om tillatelse til å dra ut (for å kjempe for Guds sak), så si til dem: “Dere skal aldri dra ut med meg, og aldri skal dere kjempe mot noen fiende sammen med meg. Tidligere var dere glade over å holde dere hjemme, så fortsett å være sammen med dem som holder seg tilbake.” 83 Og når noen blant dem dør, be ikke begravelsesbønn for ham, ei heller stå ved hans grav. Dette fordi de ikke trodde på Gud og Hans Budbringer, og døde som ondskapsfulle. 84 La dere ikke bli imponert av deres rikdom eller av deres barn. Gud ønsker kun å straffe dem med disse tingene i dette livet, og å la dem dø mens de er ikke-troende. 85 Hver gang et vers blir åpenbart med formaningen: “Tro på Gud og kjemp sammen med Hans Budbringer”, ber de velstående blant dem om fritak og sier: “La oss få bli igjen sammen med de som vil sitte hjemme.” 86 De var fornøyd med å være igjen sammen med kvinnene. Deres hjerter er forseglet, slik at de ikke forstår. 87 Men Budbringeren og de troende med ham strevde, med sine eiendeler og sine liv. For dem venter alt godt, og det er de som skal oppnå suksess. 88 Gud har forberedt hager med rennende bekker for dem. Der skal de forbli. Dette er den største suksess. 89 Mange beduiner kom også med unnskyldninger for å få tillatelse til å bli igjen. Dermed ble de som var uærlige i sin pakt med Gud og Hans Budbringer, sittende igjen. En pinefull straff vil ramme de av dem som ikke trodde. 90 De svake, de syke eller de som ikke har noe å bidra med (til å kjempe i Guds vei), er ikke skyldige hvis de blir igjen - så sant de er trofaste mot Gud og Hans Sendebud.34 Det er ingen grunn til å bebreide dem som gjør godt. Gud er Tilgivende, Nåderik. 91 Ei heller kan de bebreides, som kom til deg og ba om å få et ridedyr for å gå ut i slagmarken. Og da du fortalte dem at du ikke hadde noe, gikk de tilbake med tårefylte øyne. De var lei seg fordi de ikke hadde egne ressurser til å delta i slaget. 92 Men det er grunn til å bebreide dem som ber om å få være igjen, selv om de er rike. Det var disse som var fornøyde med å være igjen sammen med kvinnene. Gud har forseglet deres hjerter, så de ikke forstår. 93 De vil komme med unnskyldninger når dere kommer tilbake til dem. Si til dem: “Ikke kom med unnskyldninger. Vi vil ikke tro på dere. Gud har allerede latt oss vite sannheten om dere. Gud og Hans Budbringer vil observere deres oppførsel. Deretter vil dere bli ført tilbake til Ham som vet om det som er i det skjulte og i det åpne. Og Han vil la dere få vite hva dere har gjort.” 94 Når dere kommer tilbake til dem, vil de sannelig sverge til dere i Guds navn, slik at dere skal overse deres handlinger. Så overse dem, for de er urene. Helvete skal være deres hjem, en gjengjeldelse for det de gjorde. 95 De vil sverge overfor dere for at dere skal bli tilfreds med dem. Men selv om dere blir tilfreds med dem, vil ikke Gud bli tilfreds med folk som gjør ondt. 96 De beduinske araberne overgår alle i vantro og hykleri, og er mest tilbøyelige til å være uvitende om grensene foreskrevet av Gud i det Han har åpenbart til Sin Budbringer.35 Gud er Allvitende, Vis. 97 Og blant beduinene finnes også de som anser det de bruker (i Guds vei) som en bot, og de venter på at tidene skal snu seg mot dere. Men tiden har snudd mot dem! Gud er Althørende, Allvitende. 98 Og blant beduinene finnes også de som tror på Gud og på Den siste dagen. De anser det de bruker (i Guds vei) som en måte å komme nærmere Gud og fortjene Budbringerens bønner. Sannelig vil dette være en måte å komme nærmere Gud og Han vil sannelig bringe dem til Sin nåde. Gud er Tilgivende, Nåderik. 99 Og de ledende og første blant emigrantene og hjelperne (til å akseptere islam); og de som fulgte dem på den beste måte; Gud er fornøyd med dem og de er fornøyd med Gud. Han har gjort i stand hager med rennende bekker for dem. Der vil de leve for all tid. Dette er den største suksess. 100 Noen av beduinene rundt dere er hyklere; det samme er enkelte av Medinas folk; de er helt hengitt til hykleri. Du kjenner dem ikke, men Vi kjenner dem. Vi vil straffe dem dobbelt, og så skal de bli sendt til en mektig straff. 101 Det finnes andre som har erkjent sine feil. De har blandet sine gode gjerninger med dårlige. Det er mulig at Gud vil vende seg til dem i nåde, for Gud er Tilgivende, Nåderik. 102 Profet! Ta almisser av deres rikdom, for å rense dem, og frembringe deres vekst (i rettskaffenhet). Be for dem, fordi din bønn kommer til å gi dem ro. Gud er Althørende, Allvitende. 103 Er de ikke klar over at det er Gud som aksepterer Sine tjeneres anger og deres almisser, og at det er Gud som er Tilgivende, Nåderik? 104 Si til dem (Profet): “Fortsett med deres gjerninger! Gud, Hans Budbringer og de troende vil se hva dere gjør. Så skal dere bringes tilbake til Ham som vet om det som er i det skjulte, og det som er i det åpne. Og Han skal la dere få vite hva dere har gjort.” 105 Og det er andre som fremdeles venter på Guds avgjørelse: Han kan straffe dem, eller vende seg til dem i nåde. Gud er Allvitende, Vis. 106 Og så er det andre som har bygd en “moské” for å skade Den sanne tro, for å fremme vantro, forårsake splittelse blant troende, og som et tilholdssted for de som tidligere har ført krig mot Gud og Hans Budbringer. De kommer sikkert til å sverge: “Vi ønsket ikke annet enn godt”, men Gud bevitner at de er løgnere. 107 Stå aldri i denne bygningen (for bønn). En moské som er grunnlagt på gudsfrykt fra første stund, er mer verdig for deg å stå i (for bønn). I den er det folk som ønsker å holde seg rene, og Gud elsker de som renser seg.36 108 Hvem er da best? Den som grunnla sitt bygg på frykten for Gud og søkte Hans velbehag, eller den som bygde på kanten av et smuldrende stup og som falt med ham i helvetes ild? Gud veileder ikke mennesker som handler ondt. 109 Bygningen som de har oppført, vil aldri slutte å skape tvil i deres hjerter, helt til deres hjerter blir knust i biter. Gud er Allvitende, Vis. 110 Sannelig har Gud kjøpt de troendes liv og eiendeler, og har til gjengjeld lovet dem paradis.37 De kjemper på Guds vei, de dreper og blir drept. Slik er løftet Hans fra Toraen, Evangeliet og Koranen. Og hvem holder sine løfter bedre enn Gud? Så vær glad over den avtalen dere har gjort med Ham. Dette er den største suksess. 111 De som stadig vender seg til Gud i anger, som alltid dyrker Ham38, lovpriser Ham, reiser rundt på jorden for Hans sak,39 bukker for Ham og faller ned på sine ansikter for Ham i tilbedelsen, som forordner det gode og forbyr det onde, og som holder seg innenfor grensene satt av Gud – gi det gledelige budskapet til slike troende! 112 Det passer seg ikke for Profeten og disse troende å be om tilgivelse for de som setter opp andre guder ved Guds side, etter at det er blitt klart at de er dømt til helvetes ild. Dette selv om de skulle være nære slektninger. 113 Abrahams bønn om tilgivelse for sin far skyldtes bare løftet som han hadde gitt ham. Men da det ble klart for ham at han var Guds fiende, tok han avstand fra ham. Abraham hadde sannelig et følsomt hjerte og var gudfryktig og mild. 114 Det er ikke Guds handlemåte å føre folk på avveie etter å ha veiledet dem, før Han har gjort klart hva de skal vokte seg for. For sannelig vet Gud om alle ting. 115 Sannelig er det Guds herredømme i himlene og på jorden. Det er Han som gir liv og død. Dere har ingen beskytter eller hjelper foruten Gud. 116 Sannelig har Gud vist nåde til Profeten, til de som migrerte og til hjelperne som stod ved deres side i nød – selv om det var noen blant dem hvis hjerter nesten kom i tvil.40 (Men da de kvittet seg med tvilen om Den rette vei, og fulgte Profeten) Gud viste dem nåde. Sannelig er Han den mest Barmhjertige og mest Nåderike mot dem. 117 Han viste også nåde til de tre som fikk sin sak utsatt. Da jorden, tross all sin utstrekning, ble for trang for dem, og deres egne liv ble en byrde for dem, og de innså at det ikke var noe annet tilfluktsted fra Gud enn hos Gud – da viste Gud dem nåde, slik at de kunne vende tilbake til Ham. Sannelig er Gud den mest Tilgivende, Nåderike.41 118 Troende! Frykt Gud og stå med de som er sannferdige. 119 Det var ikke passende at Medinas folk og beduinene rundt dem skulle avstå fra å følge Guds Budbringer, og være igjen og foretrekke sin egen sikkerhet fremfor hans. For hver gang de lider av tørst, trøtthet eller sult i Guds vei, eller følger en vei som de ikke-troende misliker, eller skades av en fiende, regnes dette som gode gjerninger for dem, slik at Gud kan belønne dem for deres gode gjerninger. 120 Og på samme måte vil det de bruker, lite eller mye, og hver reise de begir seg ut på, bli regnet i deres favør, slik at Gud kan gi dem belønning. 121 Det var ikke nødvendig for alle troende å dra avgårde (for religiøs læring). Men hvorfor reiste ikke en gruppe av dem, slik at de kunne øke sin religiøse forståelse, og advare sitt folk da de vendte tilbake til dem, slik at de kunne være på vakt (mot feilaktige holdninger)?42 122 Troende! Kjemp mot de ikke-troende rundt dere,43 og la de se at dere er strenge.44 Vit at Gud er med de gudfryktige. 123 Og hver gang et nytt vers blir åpenbart, spør hyklerne de troende (spøkende): “Hvem av dere har styrket sin tro av dette?” For de som tror, vil dette sannelig styrke deres tro, og de gleder seg over dette. 124 Men for de som har hjerter med (hykleriets) sykdom, vil hvert nytt vers legge til mer avsky til deres avsky. De forblir ikke-troende til deres død. 125 Ser de ikke at de prøves en eller to ganger hvert år?45 Tross dette, verken angrer eller tar de lærdom. 126 Og hver gang et vers åpenbares, ser de spørrende på hverandre: “Er det noen som ser oss?” Så sniker de seg vekk. Gud har vendt deres hjerter bort, for de er et folk som ikke forstår. 127 Det har kommet til dere en Budbringer, fra dere selv. Han er bekymret for at dere kan gå tapt og har et sterkt ønske for deres velferd, og han er barmhjertig og nåderik mot de som tror. 128 Hvis de fremdeles vender seg vekk, si til dem: “Gud er nok for meg. Det er ingen Gud utenom Ham. Jeg har satt min lit til Ham. Han er Herren over Den mektige tronen.” 129

سُوۡرَةُ التّوبَة

بَرَآءَةٌ مِّنَ اللّٰهِ وَرَسُوۡلِهٖۤ اِلَى الَّذِيۡنَ عَاهَدتُّمۡ مِّنَ الۡمُشۡرِكِيۡنَ ؕ‏ 1  فَسِيۡحُوۡا فِى الۡاَرۡضِ اَرۡبَعَةَ اَشۡهُرٍ وَّاعۡلَمُوۡۤا اَنَّكُمۡ غَيۡرُ مُعۡجِزِى اللّٰهِ‌ۙ وَاَنَّ اللّٰهَ مُخۡزِى الۡكٰفِرِيۡنَ 2  وَاَذَانٌ مِّنَ اللّٰهِ وَرَسُوۡلِهٖۤ اِلَى النَّاسِ يَوۡمَ الۡحَجِّ الۡاَكۡبَرِ اَنَّ اللّٰهَ بَرِىۡۤءٌ مِّنَ الۡمُشۡرِكِيۡنَ ‌ۙ  وَ رَسُوۡلُهٗ‌ ؕ فَاِنۡ تُبۡتُمۡ فَهُوَ خَيۡرٌ لَّـكُمۡ ‌ۚ وَاِنۡ تَوَلَّيۡتُمۡ فَاعۡلَمُوۡۤا اَنَّكُمۡ غَيۡرُ مُعۡجِزِى اللّٰهِ‌ ؕ وَبَشِّرِ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا بِعَذَابٍ اَ لِيۡمٍۙ‏ 3 اِلَّا الَّذِيۡنَ عَاهَدتُّمۡ مِّنَ الۡمُشۡرِكِيۡنَ ثُمَّ لَمۡ يَنۡقُصُوۡكُمۡ شَيۡـًٔـا وَّلَمۡ يُظَاهِرُوۡا عَلَيۡكُمۡ اَحَدًا فَاَتِمُّوۡۤا اِلَيۡهِمۡ عَهۡدَهُمۡ اِلٰى مُدَّتِهِمۡ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ يُحِبُّ الۡمُتَّقِيۡنَ‏ 4 فَاِذَا انْسَلَخَ الۡاَشۡهُرُ الۡحُـرُمُ فَاقۡتُلُوا الۡمُشۡرِكِيۡنَ حَيۡثُ وَجَدْتُّمُوۡهُمۡ وَخُذُوۡهُمۡ وَاحۡصُرُوۡهُمۡ وَاقۡعُدُوۡا لَهُمۡ كُلَّ مَرۡصَدٍ‌ ۚ فَاِنۡ تَابُوۡا وَاَقَامُوا الصَّلٰوةَ وَ اٰتَوُا الزَّكٰوةَ فَخَلُّوۡا سَبِيۡلَهُمۡ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ‏ 5 وَاِنۡ اَحَدٌ مِّنَ الۡمُشۡرِكِيۡنَ اسۡتَجَارَكَ فَاَجِرۡهُ حَتّٰى يَسۡمَعَ كَلَامَ اللّٰهِ ثُمَّ اَبۡلِغۡهُ مَاۡمَنَهٗ‌ ؕ ذٰ لِكَ بِاَنَّهُمۡ قَوۡمٌ لَّا يَعۡلَمُوۡنَ‏ 6  كَيۡفَ يَكُوۡنُ لِلۡمُشۡرِكِيۡنَ عَهۡدٌ عِنۡدَ اللّٰهِ وَعِنۡدَ رَسُوۡلِهٖۤ اِلَّا الَّذِيۡنَ عَاهَدتُّمۡ عِنۡدَ الۡمَسۡجِدِ الۡحَـرَامِ‌ ۚ فَمَا اسۡتَقَامُوۡا لَـكُمۡ فَاسۡتَقِيۡمُوۡا لَهُمۡ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ يُحِبُّ الۡمُتَّقِيۡنَ 7 كَيۡفَ وَاِنۡ يَّظۡهَرُوۡا عَلَيۡكُمۡ لَا يَرۡقُبُوۡا فِيۡكُمۡ اِلًّا وَّلَا ذِمَّةً‌ ؕ يُرۡضُوۡنَـكُمۡ بِاَفۡوَاهِهِمۡ وَتَاۡبٰى قُلُوۡبُهُمۡ‌ۚ وَاَكۡثَرُهُمۡ فٰسِقُوۡنَ‌ۚ‏ 8 اِشۡتَرَوۡا بِاٰيٰتِ اللّٰهِ ثَمَنًا قَلِيۡلًا فَصَدُّوۡا عَنۡ سَبِيۡلِهٖ‌ ؕ اِنَّهُمۡ سَآءَ مَا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ‏ 9 لَا يَرۡقُبُوۡنَ فِىۡ مُؤۡمِنٍ اِلًّا وَّلَا ذِمَّةً‌ ؕ وَاُولٰۤٮِٕكَ هُمُ الۡمُعۡتَدُوۡنَ‏ 10 فَاِنۡ تَابُوۡا وَاَقَامُوا الصَّلٰوةَ وَاٰتَوُا الزَّكٰوةَ فَاِخۡوَانُكُمۡ فِى الدِّيۡنِ‌ؕ وَنُفَصِّلُ الۡاٰيٰتِ لِقَوۡمٍ يَّعۡلَمُوۡنَ‏ 11 وَاِنۡ نَّكَثُوۡۤا اَيۡمَانَهُمۡ مِّنۡۢ بَعۡدِ عَهۡدِهِمۡ وَطَعَنُوۡا فِىۡ دِيۡـنِكُمۡ فَقَاتِلُوۡۤا اَٮِٕمَّةَ الۡـكُفۡرِ‌ۙ اِنَّهُمۡ لَاۤ اَيۡمَانَ لَهُمۡ لَعَلَّهُمۡ يَنۡتَهُوۡنَ‏ 12 اَلَا تُقَاتِلُوۡنَ قَوۡمًا نَّكَثُوۡۤا اَيۡمَانَهُمۡ وَهَمُّوۡا بِاِخۡرَاجِ الرَّسُوۡلِ وَهُمۡ بَدَءُوۡكُمۡ اَوَّلَ مَرَّةٍ‌ ؕ اَتَخۡشَوۡنَهُمۡ‌ ۚ فَاللّٰهُ اَحَقُّ اَنۡ تَخۡشَوۡهُ اِنۡ كُنۡتُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ‏ 13 قَاتِلُوۡهُمۡ يُعَذِّبۡهُمُ اللّٰهُ بِاَيۡدِيۡكُمۡ وَيُخۡزِهِمۡ وَيَنۡصُرۡكُمۡ عَلَيۡهِمۡ وَيَشۡفِ صُدُوۡرَ قَوۡمٍ مُّؤۡمِنِيۡنَۙ‏ 14 وَيُذۡهِبۡ غَيۡظَ قُلُوۡبِهِمۡ‌ ؕ وَ يَتُوۡبُ اللّٰهُ عَلٰى مَنۡ يَّشَآءُ ؕ وَاللّٰهُ عَلِيۡمٌ حَكِيۡمٌ‏ 15 اَمۡ حَسِبۡتُمۡ اَنۡ تُتۡرَكُوۡا وَلَـمَّا يَعۡلَمِ اللّٰهُ الَّذِيۡنَ جَاهَدُوۡا مِنۡكُمۡ وَلَمۡ يَتَّخِذُوۡا مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ وَلَا رَسُوۡلِهٖ وَلَا الۡمُؤۡمِنِيۡنَ وَلِيۡجَةً‌ ؕ وَاللّٰهُ خَبِيۡرٌۢ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ‏ 16 مَا كَانَ لِلۡمُشۡرِكِيۡنَ اَنۡ يَّعۡمُرُوۡا مَسٰجِدَ اللّٰهِ شٰهِدِيۡنَ عَلٰٓى اَنۡفُسِهِمۡ بِالـكُفۡرِ‌ؕ اُولٰۤٮِٕكَ حَبِطَتۡ اَعۡمَالُهُمۡ ۖۚ وَ فِى النَّارِ هُمۡ خٰلِدُوۡنَ‏ 17 اِنَّمَا يَعۡمُرُ مَسٰجِدَ اللّٰهِ مَنۡ اٰمَنَ بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ وَاَ قَامَ الصَّلٰوةَ وَاٰتَى الزَّكٰوةَ وَلَمۡ يَخۡشَ اِلَّا اللّٰهَ‌ فَعَسٰٓى اُولٰۤٮِٕكَ اَنۡ يَّكُوۡنُوۡا مِنَ الۡمُهۡتَدِيۡنَ‏ 18 اَجَعَلۡتُمۡ سِقَايَةَ الۡحَـآجِّ وَعِمَارَةَ الۡمَسۡجِدِ الۡحَـرَامِ كَمَنۡ اٰمَنَ بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ وَجَاهَدَ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ‌ ؕ لَا يَسۡتَوٗنَ عِنۡدَ اللّٰهِ ‌ؕ وَ اللّٰهُ لَا يَهۡدِى الۡقَوۡمَ الظّٰلِمِيۡنَ‌ۘ‏ 19 اَلَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَ هَاجَرُوۡا وَجَاهَدُوۡا فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ بِاَمۡوَالِهِمۡ وَاَنۡفُسِهِمۡۙ اَعۡظَمُ دَرَجَةً عِنۡدَ اللّٰهِ‌ؕ وَاُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡفَآٮِٕزُوۡنَ‏ 20 يُبَشِّرُهُمۡ رَبُّهُمۡ بِرَحۡمَةٍ مِّنۡهُ وَرِضۡوَانٍ وَّجَنّٰتٍ لَّهُمۡ فِيۡهَا نَعِيۡمٌ مُّقِيۡمٌ ۙ‏ 21 خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَاۤ اَبَدًا‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ عِنۡدَهٗۤ اَجۡرٌ عَظِيۡمٌ‏ 22 يٰۤاَ يُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا لَا تَتَّخِذُوۡۤا اٰبَآءَكُمۡ وَاِخۡوَانَـكُمۡ اَوۡلِيَآءَ اِنِ اسۡتَحَبُّوا الۡـكُفۡرَ عَلَى الۡاِيۡمَانِ‌ ؕ وَمَنۡ يَّتَوَلَّهُمۡ مِّنۡكُمۡ فَاُولٰۤٮِٕكَ هُمُ الظّٰلِمُوۡنَ‏ 23 قُلۡ اِنۡ كَانَ اٰبَآؤُكُمۡ وَاَبۡنَآؤُكُمۡ وَاِخۡوَانُكُمۡ وَاَزۡوَاجُكُمۡ وَعَشِيۡرَتُكُمۡ وَ اَمۡوَالُ ۨاقۡتَرَفۡتُمُوۡهَا وَتِجَارَةٌ تَخۡشَوۡنَ كَسَادَهَا وَ مَسٰكِنُ تَرۡضَوۡنَهَاۤ اَحَبَّ اِلَيۡكُمۡ مِّنَ اللّٰهِ وَرَسُوۡلِهٖ وَ جِهَادٍ فِىۡ سَبِيۡلِهٖ فَتَرَ بَّصُوۡا حَتّٰى يَاۡتِىَ اللّٰهُ بِاَمۡرِهٖ‌ ؕ وَاللّٰهُ لَا يَهۡدِى الۡقَوۡمَ الۡفٰسِقِيۡنَ‏ 24 لَـقَدۡ نَصَرَكُمُ اللّٰهُ فِىۡ مَوَاطِنَ كَثِيۡرَةٍ‌ ۙ وَّيَوۡمَ حُنَيۡنٍ‌ ۙ اِذۡ اَعۡجَبَـتۡكُمۡ كَثۡرَتُكُمۡ فَلَمۡ تُغۡنِ عَنۡكُمۡ شَيۡـًٔـا وَّضَاقَتۡ عَلَيۡكُمُ الۡاَرۡضُ بِمَا رَحُبَتۡ ثُمَّ وَلَّـيۡتُمۡ مُّدۡبِرِيۡنَ‌ۚ‏ 25 ثُمَّ اَنۡزَلَ اللّٰهُ سَكِيۡنَـتَهٗ عَلٰى رَسُوۡلِهٖ وَعَلَى الۡمُؤۡمِنِيۡنَ وَاَنۡزَلَ جُنُوۡدًا لَّمۡ تَرَوۡهَا‌ ۚ وَعَذَّبَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا‌ ؕ وَذٰ لِكَ جَزَآءُ الۡـكٰفِرِيۡنَ‏ 26 ثُمَّ يَتُوۡبُ اللّٰهُ مِنۡۢ بَعۡدِ ذٰ لِكَ عَلٰى مَنۡ يَّشَآءُ ‌ؕ وَاللّٰهُ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ‏ 27  يٰۤاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡۤا اِنَّمَا الۡمُشۡرِكُوۡنَ نَجَسٌ فَلَا يَقۡرَبُوا الۡمَسۡجِدَ الۡحَـرَامَ بَعۡدَ عَامِهِمۡ هٰذَا‌ ۚ وَ اِنۡ خِفۡتُمۡ عَيۡلَةً فَسَوۡفَ يُغۡنِيۡكُمُ اللّٰهُ مِنۡ فَضۡلِهٖۤ اِنۡ شَآءَ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ عَلِيۡمٌ حَكِيۡمٌ‏ 28 قَاتِلُوا الَّذِيۡنَ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ بِاللّٰهِ وَلَا بِالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ وَلَا يُحَرِّمُوۡنَ مَا حَرَّمَ اللّٰهُ وَ رَسُوۡلُهٗ وَلَا يَدِيۡنُوۡنَ دِيۡنَ الۡحَـقِّ مِنَ الَّذِيۡنَ اُوۡتُوا الۡـكِتٰبَ حَتّٰى يُعۡطُوا الۡجِزۡيَةَ عَنۡ يَّدٍ وَّهُمۡ صٰغِرُوۡنَ 29 وَقَالَتِ الۡيَهُوۡدُ عُزَيۡرُ ۨابۡنُ اللّٰهِ وَقَالَتِ النَّصٰرَى الۡمَسِيۡحُ ابۡنُ اللّٰهِ‌ؕ ذٰ لِكَ قَوۡلُهُمۡ بِاَ فۡوَاهِهِمۡ‌ ۚ يُضَاهِئُونَ قَوۡلَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا مِنۡ قَبۡلُ‌ ؕ قَاتَلَهُمُ اللّٰهُ ‌ۚ اَنّٰى يُؤۡفَكُوۡنَ‏‏ 30 اِتَّخَذُوۡۤا اَحۡبَارَهُمۡ وَرُهۡبَانَهُمۡ اَرۡبَابًا مِّنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ وَالۡمَسِيۡحَ ابۡنَ مَرۡيَمَ‌ ۚ وَمَاۤ اُمِرُوۡۤا اِلَّا لِيَـعۡبُدُوۡۤا اِلٰهًا وَّاحِدًا‌ ۚ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَ‌ ؕ سُبۡحٰنَهٗ عَمَّا يُشۡرِكُوۡنَ‏ 31 يُرِيۡدُوۡنَ اَنۡ يُّطۡفِــُٔــوۡا نُوۡرَ اللّٰهِ بِاَ فۡوَاهِهِمۡ وَيَاۡبَى اللّٰهُ اِلَّاۤ اَنۡ يُّتِمَّ نُوۡرَهٗ وَلَوۡ كَرِهَ الۡـكٰفِرُوۡنَ 32 هُوَ الَّذِىۡۤ اَرۡسَلَ رَسُوۡلَهٗ بِالۡهُدٰى وَدِيۡنِ الۡحَـقِّ لِيُظۡهِرَهٗ عَلَى الدِّيۡنِ كُلِّهٖۙ وَلَوۡ كَرِهَ الۡمُشۡرِكُوۡنَ‏ 33 يٰۤاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡۤا اِنَّ كَثِيۡرًا مِّنَ الۡاَحۡبَارِ وَالرُّهۡبَانِ لَيَاۡكُلُوۡنَ اَمۡوَالَ النَّاسِ بِالۡبَاطِلِ وَيَصُدُّوۡنَ عَنۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ‌ؕ وَالَّذِيۡنَ يَكۡنِزُوۡنَ الذَّهَبَ وَالۡفِضَّةَ وَلَا يُنۡفِقُوۡنَهَا فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِۙ فَبَشِّرۡهُمۡ بِعَذَابٍ اَلِيۡمٍۙ‏ 34 يَّومَ يُحۡمٰى عَلَيۡهَا فِىۡ نَارِ جَهَـنَّمَ فَتُكۡوٰى بِهَا جِبَاهُهُمۡ وَجُنُوۡبُهُمۡ وَظُهُوۡرُهُمۡ‌ؕ هٰذَا مَا كَنَزۡتُمۡ لِاَنۡفُسِكُمۡ فَذُوۡقُوۡا مَا كُنۡتُمۡ تَكۡنِزُوۡنَ‏ 35 اِنَّ عِدَّةَ الشُّهُوۡرِ عِنۡدَ اللّٰهِ اثۡنَا عَشَرَ شَهۡرًا فِىۡ كِتٰبِ اللّٰهِ يَوۡمَ خَلَقَ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضَ مِنۡهَاۤ اَرۡبَعَةٌ حُرُمٌ‌ ؕ ذٰ لِكَ الدِّيۡنُ الۡقَيِّمُ ۙ فَلَا تَظۡلِمُوۡا فِيۡهِنَّ اَنۡفُسَكُمۡ‌ ؕ وَقَاتِلُوا الۡمُشۡرِكِيۡنَ كَآفَّةً كَمَا يُقَاتِلُوۡنَكُمۡ كَآفَّةً‌  ؕ وَاعۡلَمُوۡۤا اَنَّ اللّٰهَ مَعَ الۡمُتَّقِيۡنَ 36 اِنَّمَا النَّسِىۡٓءُ زِيَادَةٌ فِى الۡكُفۡرِ‌ يُضَلُّ بِهِ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا يُحِلُّوۡنَهٗ عَامًا وَّيُحَرِّمُوۡنَهٗ عَامًا لِّيُوَاطِــُٔــوۡا عِدَّةَ مَا حَرَّمَ اللّٰهُ فَيُحِلُّوۡا مَا حَرَّمَ اللّٰهُ‌ ؕ زُيِّنَ لَهُمۡ سُوۡۤءُ اَعۡمَالِهِمۡ‌ ؕ وَاللّٰهُ لَا يَهۡدِى الۡقَوۡمَ الۡـكٰفِرِيۡنَ 37 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا مَا لَـكُمۡ اِذَا قِيۡلَ لَـكُمُ انْفِرُوۡا فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ اثَّاقَلۡـتُمۡ اِلَى الۡاَرۡضِ‌ ؕ اَرَضِيۡتُمۡ بِالۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا مِنَ الۡاٰخِرَةِ‌ ۚ فَمَا مَتَاعُ الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا فِى الۡاٰخِرَةِ اِلَّا قَلِيۡلٌ 38 اِلَّا تَـنۡفِرُوۡا يُعَذِّبۡكُمۡ عَذَابًا اَلِيۡمًا   ۙ وَّيَسۡتَبۡدِلۡ قَوۡمًا غَيۡرَكُمۡ وَلَا تَضُرُّوۡهُ شَيۡـًٔــا‌ ؕ وَاللّٰهُ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ قَدِيۡرٌ 39 اِلَّا تَـنۡصُرُوۡهُ فَقَدۡ نَصَرَهُ اللّٰهُ اِذۡ اَخۡرَجَهُ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا ثَانِىَ اثۡنَيۡنِ اِذۡ هُمَا فِى الۡغَارِ اِذۡ يَقُوۡلُ لِصَاحِبِهٖ لَا تَحۡزَنۡ اِنَّ اللّٰهَ مَعَنَا‌ ۚ فَاَنۡزَلَ اللّٰهُ سَكِيۡنَـتَهٗ عَلَيۡهِ وَاَ يَّدَهٗ بِجُنُوۡدٍ لَّمۡ تَرَوۡهَا وَجَعَلَ كَلِمَةَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوا السُّفۡلٰى‌ ؕ وَكَلِمَةُ اللّٰهِ هِىَ الۡعُلۡيَا ؕ وَاللّٰهُ عَزِيۡزٌ حَكِيۡمٌ‏ 40 اِنْفِرُوۡا خِفَافًا وَّثِقَالًا وَّجَاهِدُوۡا بِاَمۡوَالِكُمۡ وَاَنۡفُسِكُمۡ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ‌ ؕ ذٰ لِكُمۡ خَيۡرٌ لَّـكُمۡ اِنۡ كُنۡتُمۡ تَعۡلَمُوۡنَ‏ 41 لَوۡ كَانَ عَرَضًا قَرِيۡبًا وَّسَفَرًا قَاصِدًا لَّاتَّبَعُوۡكَ وَلٰـكِنۡۢ بَعُدَتۡ عَلَيۡهِمُ الشُّقَّةُ ‌ ؕ وَسَيَحۡلِفُوۡنَ بِاللّٰهِ لَوِ اسۡتَطَعۡنَا لَخَـرَجۡنَا مَعَكُمۡ ۚ يُهۡلِكُوۡنَ اَنۡفُسَهُمۡ‌ ۚ وَاللّٰهُ يَعۡلَمُ اِنَّهُمۡ لَـكٰذِبُوۡنَ‏ 42 عَفَا اللّٰهُ عَنۡكَ‌ۚ لِمَ اَذِنۡتَ لَهُمۡ حَتّٰى يَتَبَيَّنَ لَكَ الَّذِيۡنَ صَدَقُوۡا وَتَعۡلَمَ الۡـكٰذِبِيۡنَ‏ 43 لَا يَسۡتَـاۡذِنُكَ الَّذِيۡنَ يُؤۡمِنُوۡنَ بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ اَنۡ يُّجَاهِدُوۡا بِاَمۡوَالِهِمۡ وَاَنۡفُسِهِمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ عَلِيۡمٌۢ بِالۡمُتَّقِيۡنَ 44 اِنَّمَا يَسۡتَاْذِنُكَ الَّذِيۡنَ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ وَارۡتَابَتۡ قُلُوۡبُهُمۡ فَهُمۡ فِىۡ رَيۡبِهِمۡ يَتَرَدَّدُوۡنَ 45 وَلَوۡ اَرَادُوۡا الۡخُـرُوۡجَ لَاَعَدُّوۡا لَهٗ عُدَّةً وَّلٰـكِنۡ كَرِهَ اللّٰهُ انۢبِعَاثَهُمۡ فَثَبَّطَهُمۡ وَقِيۡلَ اقۡعُدُوۡا مَعَ الۡقٰعِدِيۡنَ 46 لَوۡ خَرَجُوۡا فِيۡكُمۡ مَّا زَادُوۡكُمۡ اِلَّا خَبَالًا وَّلَاْاَوۡضَعُوۡا خِلٰلَـكُمۡ يَـبۡغُوۡنَـكُمُ الۡفِتۡنَةَ ۚ وَفِيۡكُمۡ سَمّٰعُوۡنَ لَهُمۡ‌ ؕ وَاللّٰهُ عَلِيۡمٌۢ بِالظّٰلِمِيۡنَ‏ 47 لَـقَدِ ابۡتَغَوُا الۡفِتۡنَةَ مِنۡ قَبۡلُ وَقَلَّبُوۡا لَكَ الۡاُمُوۡرَ حَتّٰى جَآءَ الۡحَـقُّ وَظَهَرَ اَمۡرُ اللّٰهِ وَهُمۡ كٰرِهُوۡنَ 48 وَمِنۡهُمۡ مَّنۡ يَّقُوۡلُ ائۡذَنۡ لِّىۡ وَلَا تَفۡتِنِّىۡ‌ ؕ اَلَا فِى الۡفِتۡنَةِ سَقَطُوۡا‌ ؕ وَاِنَّ جَهَـنَّمَ لَمُحِيۡطَةٌ ۢ بِالۡـكٰفِرِيۡنَ 49 اِنۡ تُصِبۡكَ حَسَنَةٌ تَسُؤۡهُمۡ‌ ۚ وَاِنۡ تُصِبۡكَ مُصِيۡبَةٌ يَّقُوۡلُوۡا قَدۡ اَخَذۡنَاۤ اَمۡرَنَا مِنۡ قَبۡلُ وَيَتَوَلَّوْا وَّهُمۡ فَرِحُوۡنَ 50 قُلْ لَّنۡ يُّصِيۡبَـنَاۤ اِلَّا مَا كَتَبَ اللّٰهُ لَـنَا ۚ هُوَ مَوۡلٰٮنَا ‌ ۚ وَعَلَى اللّٰهِ فَلۡيَتَوَكَّلِ الۡمُؤۡمِنُوۡنَ 51 قُلۡ هَلۡ تَرَبَّصُوۡنَ بِنَاۤ اِلَّاۤ اِحۡدَى الۡحُسۡنَيَيۡنِ‌ؕ وَنَحۡنُ نَتَرَبَّصُ بِكُمۡ اَنۡ يُّصِيۡبَكُمُ اللّٰهُ بِعَذَابٍ مِّنۡ عِنۡدِهٖۤ اَوۡ بِاَيۡدِيۡنَا  ‌ۖ  فَتَرَبَّصُوۡۤا اِنَّا مَعَكُمۡ مُّتَرَبِّصُوۡنَ 52 قُلۡ اَنۡفِقُوۡا طَوۡعًا اَوۡ كَرۡهًا لَّنۡ يُّتَقَبَّلَ مِنۡكُمۡ‌ؕ اِنَّكُمۡ كُنۡتُمۡ قَوۡمًا فٰسِقِيۡنَ 53 وَمَا مَنَعَهُمۡ اَنۡ تُقۡبَلَ مِنۡهُمۡ نَفَقٰتُهُمۡ اِلَّاۤ اَنَّهُمۡ كَفَرُوۡا بِاللّٰهِ وَبِرَسُوۡلِهٖ وَلَا يَاۡتُوۡنَ الصَّلٰوةَ اِلَّا وَهُمۡ كُسَالٰى وَلَا يُنۡفِقُوۡنَ اِلَّا وَهُمۡ كٰرِهُوۡنَ‏ 54 فَلَا تُعۡجِبۡكَ اَمۡوَالُهُمۡ وَلَاۤ اَوۡلَادُهُمۡ‌ؕ اِنَّمَا يُرِيۡدُ اللّٰهُ لِيُعَذِّبَهُمۡ بِهَا فِى الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا وَتَزۡهَقَ اَنۡفُسُهُمۡ وَهُمۡ كٰفِرُوۡنَ 55 وَيَحۡلِفُوۡنَ بِاللّٰهِ اِنَّهُمۡ لَمِنۡكُمۡؕ وَمَا هُمۡ مِّنۡكُمۡ وَلٰـكِنَّهُمۡ قَوۡمٌ يَّفۡرَقُوۡنَ 56 لَوۡ يَجِدُوۡنَ مَلۡجَاً اَوۡ مَغٰرٰتٍ اَوۡ مُدَّخَلًا لَّوَلَّوۡا اِلَيۡهِ وَهُمۡ يَجۡمَحُوۡنَ‏ 57 وَمِنۡهُمۡ مَّنۡ يَّلۡمِزُكَ فِى الصَّدَقٰتِ‌ ۚ فَاِنۡ اُعۡطُوۡا مِنۡهَا رَضُوۡا وَاِنۡ لَّمۡ يُعۡطَوۡا مِنۡهَاۤ اِذَا هُمۡ يَسۡخَطُوۡنَ 58 وَلَوۡ اَنَّهُمۡ رَضُوۡا مَاۤ اٰتٰٮهُمُ اللّٰهُ وَرَسُوۡلُهٗۙ وَقَالُوۡا حَسۡبُنَا اللّٰهُ سَيُؤۡتِيۡنَا اللّٰهُ مِنۡ فَضۡلِهٖ وَ رَسُوۡلُهٗۙ اِنَّاۤ اِلَى اللّٰهِ رٰغِبُوۡنَ‏ 59 اِنَّمَا الصَّدَقٰتُ لِلۡفُقَرَآءِ وَالۡمَسٰكِيۡنِ وَالۡعٰمِلِيۡنَ عَلَيۡهَا وَالۡمُؤَلَّـفَةِ قُلُوۡبُهُمۡ وَفِى الرِّقَابِ وَالۡغٰرِمِيۡنَ وَفِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ وَابۡنِ السَّبِيۡلِ‌ؕ فَرِيۡضَةً مِّنَ اللّٰهِ‌ؕ وَاللّٰهُ عَلِيۡمٌ حَكِيۡمٌ 60 وَمِنۡهُمُ الَّذِيۡنَ يُؤۡذُوۡنَ النَّبِىَّ وَيَقُوۡلُوۡنَ هُوَ اُذُنٌ‌ ؕ قُلۡ اُذُنُ خَيۡرٍ لَّـكُمۡ يُؤۡمِنُ بِاللّٰهِ وَيُؤۡمِنُ لِلۡمُؤۡمِنِيۡنَ وَرَحۡمَةٌ لِّـلَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا مِنۡكُمۡ‌ ؕ وَالَّذِيۡنَ يُؤۡذُوۡنَ رَسُوۡلَ اللّٰهِ لَهُمۡ عَذَابٌ اَ لِيۡمٌ‏ 61 يَحۡلِفُوۡنَ بِاللّٰهِ لَـكُمۡ لِيُرۡضُوۡكُمۡ‌ۚ وَاللّٰهُ وَرَسُوۡلُهٗۤ اَحَقُّ اَنۡ يُّرۡضُوۡهُ اِنۡ كَانُوۡا مُؤۡمِنِيۡنَ‏ 62 اَلَمۡ يَعۡلَمُوۡۤا اَنَّهٗ مَنۡ يُّحَادِدِ اللّٰهَ وَرَسُوۡلَهٗ فَاَنَّ لَهٗ نَارَ جَهَـنَّمَ خَالِدًا فِيۡهَا‌ ؕ ذٰ لِكَ الۡخِزۡىُ الۡعَظِيۡمُ 63 يَحۡذَرُ الۡمُنٰفِقُوۡنَ اَنۡ تُنَزَّلَ عَلَيۡهِمۡ سُوۡرَةٌ تُنَبِّئُهُمۡ بِمَا فِىۡ قُلُوۡبِهِمۡ‌ ؕ قُلِ اسۡتَهۡزِءُوۡا‌ ۚ اِنَّ اللّٰهَ مُخۡرِجٌ مَّا تَحۡذَرُوۡنَ 64 وَلَٮِٕنۡ سَاَلۡتَهُمۡ لَيَـقُوۡلُنَّ اِنَّمَا كُنَّا نَخُوۡضُ وَنَلۡعَبُ‌ؕ قُلۡ اَبِاللّٰهِ وَاٰيٰتِهٖ وَرَسُوۡلِهٖ كُنۡتُمۡ تَسۡتَهۡزِءُوۡنَ 65 لَا تَعۡتَذِرُوۡا قَدۡ كَفَرۡتُمۡ بَعۡدَ اِيۡمَانِكُمۡ‌ ؕ اِنۡ نَّـعۡفُ عَنۡ طَآٮِٕفَةٍ مِّنۡكُمۡ نُـعَذِّبۡ طَآٮِٕفَةً ۢ بِاَنَّهُمۡ كَانُوۡا مُجۡرِمِيۡنَ 66 اَلۡمُنٰفِقُوۡنَ وَالۡمُنٰفِقٰتُ بَعۡضُهُمۡ مِّنۡۢ بَعۡضٍ‌ۘ يَاۡمُرُوۡنَ بِالۡمُنۡكَرِ وَيَنۡهَوۡنَ عَنِ الۡمَعۡرُوۡفِ وَيَقۡبِضُوۡنَ اَيۡدِيَهُمۡ‌ؕ نَسُوا اللّٰهَ فَنَسِيَهُمۡ‌ؕ اِنَّ الۡمُنٰفِقِيۡنَ هُمُ الۡفٰسِقُوۡنَ 67 وَعَدَ اللّٰهُ الۡمُنٰفِقِيۡنَ وَالۡمُنٰفِقٰتِ وَالۡـكُفَّارَ نَارَ جَهَـنَّمَ خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَا‌ ؕ هِىَ حَسۡبُهُمۡ‌ ۚ وَلَـعَنَهُمُ اللّٰهُ‌ ۚ وَلَهُمۡ عَذَابٌ مُّقِيۡمٌ ۙ‏ 68 كَالَّذِيۡنَ مِنۡ قَبۡلِكُمۡ كَانُوۡۤا اَشَدَّ مِنۡكُمۡ قُوَّةً وَّاَكۡثَرَ اَمۡوَالًا وَّاَوۡلَادًا ؕ فَاسۡتَمۡتَعُوۡا بِخَلَاقِهِمۡ فَاسۡتَمۡتَعۡتُمۡ بِخَلَاقِكُمۡ كَمَا اسۡتَمۡتَعَ الَّذِيۡنَ مِنۡ قَبۡلِكُمۡ بِخَلَاقِهِمۡ وَخُضۡتُمۡ كَالَّذِىۡ خَاضُوۡا‌ ؕ اُولٰۤٮِٕكَ حَبِطَتۡ اَعۡمَالُهُمۡ فِى الدُّنۡيَا وَالۡاٰخِرَةِ‌ ۚ وَاُولٰۤٮِٕكَ هُمُ الۡخٰسِرُوۡنَ 69 اَلَمۡ يَاۡتِهِمۡ نَبَاُ الَّذِيۡنَ مِنۡ قَبۡلِهِمۡ قَوۡمِ نُوۡحٍ وَّعَادٍ وَّثَمُوۡدَ  ۙ وَقَوۡمِ اِبۡرٰهِيۡمَ وَاَصۡحٰبِ مَدۡيَنَ وَالۡمُؤۡتَفِكٰتِ‌ ؕ اَتَتۡهُمۡ رُسُلُهُمۡ بِالۡبَيِّنٰتِ‌‌ ۚ فَمَا كَانَ اللّٰهُ لِيَظۡلِمَهُمۡ وَلٰـكِنۡ كَانُوۡۤا اَنۡفُسَهُمۡ يَظۡلِمُوۡنَ 70 وَالۡمُؤۡمِنُوۡنَ وَالۡمُؤۡمِنٰتُ بَعۡضُهُمۡ اَوۡلِيَآءُ بَعۡضٍ‌ۘ يَاۡمُرُوۡنَ بِالۡمَعۡرُوۡفِ وَيَنۡهَوۡنَ عَنِ الۡمُنۡكَرِ وَيُقِيۡمُوۡنَ الصَّلٰوةَ وَيُؤۡتُوۡنَ الزَّكٰوةَ وَيُطِيۡعُوۡنَ اللّٰهَ وَرَسُوۡلَهٗ‌ؕ اُولٰۤٮِٕكَ سَيَرۡحَمُهُمُ اللّٰهُؕ اِنَّ اللّٰهَ عَزِيۡزٌ حَكِيۡمٌ 71 وَعَدَ اللّٰهُ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ وَالۡمُؤۡمِنٰتِ جَنّٰتٍ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهَا الۡاَنۡهٰرُ خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَا وَمَسٰكِنَ طَيِّبَةً فِىۡ جَنّٰتِ عَدۡنٍ‌ ؕ وَرِضۡوَانٌ مِّنَ اللّٰهِ اَكۡبَرُ‌ ؕ ذٰ لِكَ هُوَ الۡفَوۡزُ الۡعَظِيۡمُ‏ 72 يٰۤاَيُّهَا النَّبِىُّ جَاهِدِ الۡـكُفَّارَ وَالۡمُنٰفِقِيۡنَ وَاغۡلُظۡ عَلَيۡهِمۡ‌ؕ وَ مَاۡوٰٮهُمۡ جَهَـنَّمُ‌ؕ وَبِئۡسَ الۡمَصِيۡرُ‏ 73 يَحۡلِفُوۡنَ بِاللّٰهِ مَا قَالُوۡا ؕ وَلَقَدۡ قَالُوۡا كَلِمَةَ الۡـكُفۡرِ وَكَفَرُوۡا بَعۡدَ اِسۡلَامِهِمۡ وَهَمُّوۡا بِمَا لَمۡ يَنَالُوۡا‌ ۚ وَمَا نَقَمُوۡۤا اِلَّاۤ اَنۡ اَغۡنٰٮهُمُ اللّٰهُ وَرَسُوۡلُهٗ مِنۡ فَضۡلِهٖ‌ ۚ فَاِنۡ يَّتُوۡبُوۡا يَكُ خَيۡرًا لَّهُمۡ‌ ۚ وَاِنۡ يَّتَوَلَّوۡا يُعَذِّبۡهُمُ اللّٰهُ عَذَابًا اَلِيۡمًا ۙ فِى الدُّنۡيَا وَالۡاٰخِرَةِ‌ ۚ وَمَا لَهُمۡ فِى الۡاَرۡضِ مِنۡ وَّلِىٍّ وَّلَا نَصِيۡرٍ 74 وَمِنۡهُمۡ مَّنۡ عَاهَدَ اللّٰهَ لَٮِٕنۡ اٰتٰٮنَا مِنۡ فَضۡلِهٖ لَـنَصَّدَّقَنَّ وَلَنَكُوۡنَنَّ مِنَ الصّٰلِحِيۡنَ 75 فَلَمَّاۤ اٰتٰٮهُمۡ مِّنۡ فَضۡلِهٖ بَخِلُوۡا بِهٖ وَتَوَلَّوْا وَّهُمۡ مُّعۡرِضُوۡنَ 76 فَاَعۡقَبَهُمۡ نِفَاقًا فِىۡ قُلُوۡبِهِمۡ اِلٰى يَوۡمِ يَلۡقَوۡنَهٗ بِمَاۤ اَخۡلَفُوا اللّٰهَ مَا وَعَدُوۡهُ وَبِمَا كَانُوۡا يَكۡذِبُوۡنَ 77 اَلَمۡ يَعۡلَمُوۡۤا اَنَّ اللّٰهَ يَعۡلَمُ سِرَّهُمۡ وَنَجۡوٰٮهُمۡ وَاَنَّ اللّٰهَ عَلَّامُ الۡغُيُوۡبِ‌ ۚ‏ 78 اَلَّذِيۡنَ يَلۡمِزُوۡنَ الۡمُطَّوِّعِيۡنَ مِنَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ فِى الصَّدَقٰتِ وَالَّذِيۡنَ لَا يَجِدُوۡنَ اِلَّا جُهۡدَهُمۡ فَيَسۡخَرُوۡنَ مِنۡهُمۡؕ سَخِرَ اللّٰهُ مِنۡهُمۡ وَلَهُمۡ عَذَابٌ اَلِيۡمٌ 79 اِسۡتَغۡفِرۡ لَهُمۡ اَوۡ لَا تَسۡتَغۡفِرۡ لَهُمۡؕ اِنۡ تَسۡتَغۡفِرۡ لَهُمۡ سَبۡعِيۡنَ مَرَّةً فَلَنۡ يَّغۡفِرَ اللّٰهُ لَهُمۡ‌ؕ ذٰلِكَ بِاَنَّهُمۡ كَفَرُوۡا بِاللّٰهِ وَرَسُوۡلِهٖ‌ؕ وَاللّٰهُ لَا يَهۡدِى الۡقَوۡمَ الۡفٰسِقِيۡنَ‏ 80 فَرِحَ الۡمُخَلَّفُوۡنَ بِمَقۡعَدِهِمۡ خِلٰفَ رَسُوۡلِ اللّٰهِ وَكَرِهُوۡۤا اَنۡ يُّجَاهِدُوۡا بِاَمۡوَالِهِمۡ وَاَنۡفُسِهِمۡ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ وَقَالُوۡا لَا تَنۡفِرُوۡا فِى الۡحَـرِّؕ قُلۡ نَارُ جَهَـنَّمَ اَشَدُّ حَرًّا‌ؕ لَوۡ كَانُوۡا يَفۡقَهُوۡنَ‏ 81 فَلۡيَـضۡحَكُوۡا قَلِيۡلاً وَّلۡيَبۡكُوۡا كَثِيۡرًا‌ ۚ جَزَآءًۢ بِمَا كَانُوۡا يَكۡسِبُوۡنَ 82 فَاِنۡ رَّجَعَكَ اللّٰهُ اِلٰى طَآٮِٕفَةٍ مِّنۡهُمۡ فَاسۡتَـاْذَنُوۡكَ لِلۡخُرُوۡجِ فَقُلْ لَّنۡ تَخۡرُجُوۡا مَعِىَ اَبَدًا وَّلَنۡ تُقَاتِلُوۡا مَعِىَ عَدُوًّا‌ ؕ اِنَّكُمۡ رَضِيۡتُمۡ بِالۡقُعُوۡدِ اَوَّلَ مَرَّةٍ فَاقۡعُدُوۡا مَعَ الۡخٰلـِفِيۡنَ 83 وَلَا تُصَلِّ عَلٰٓى اَحَدٍ مِّنۡهُمۡ مَّاتَ اَبَدًا وَّلَا تَقُمۡ عَلٰى قَبۡرِهٖ ؕ اِنَّهُمۡ كَفَرُوۡا بِاللّٰهِ وَرَسُوۡلِهٖ وَمَاتُوۡا وَهُمۡ فٰسِقُوۡنَ 84 وَلَا تُعۡجِبۡكَ اَمۡوَالُهُمۡ وَاَوۡلَادُهُمۡ‌ؕ اِنَّمَا يُرِيۡدُ اللّٰهُ اَنۡ يُّعَذِّبَهُمۡ بِهَا فِى الدُّنۡيَا وَتَزۡهَقَ اَنۡفُسُهُمۡ وَهُمۡ كٰفِرُوۡنَ‏ 85 وَاِذَاۤ اُنۡزِلَتۡ سُوۡرَةٌ اَنۡ اٰمِنُوۡا بِاللّٰهِ وَجَاهِدُوۡا مَعَ رَسُوۡلِهِ اسۡتَـاۡذَنَكَ اُولُوا الطَّوۡلِ مِنۡهُمۡ وَقَالُوۡا ذَرۡنَا نَكُنۡ مَّعَ الۡقٰعِدِيۡنَ‏ 86 رَضُوۡا بِاَنۡ يَّكُوۡنُوۡا مَعَ الۡخَوَالِفِ وَطُبِعَ عَلٰى قُلُوۡبِهِمۡ فَهُمۡ لَا يَفۡقَهُوۡنَ 87 لٰـكِنِ الرَّسُوۡلُ وَالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا مَعَهٗ جَاهَدُوۡا بِاَمۡوَالِهِمۡ وَاَنۡفُسِهِمۡ‌ؕ وَاُولٰۤٮِٕكَ لَهُمُ الۡخَيۡـرٰتُ‌ وَاُولٰۤٮِٕكَ هُمُ الۡمُفۡلِحُوۡنَ 88 اَعَدَّ اللّٰهُ لَهُمۡ جَنّٰتٍ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهَا الۡاَنۡهٰرُ خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَا‌ ؕ ذٰ لِكَ الۡـفَوۡزُ الۡعَظِيۡمُ‏ 89 ﴾  وَ جَآءَ الۡمُعَذِّرُوۡنَ مِنَ الۡاَعۡرَابِ لِيُؤۡذَنَ لَهُمۡ وَقَعَدَ الَّذِيۡنَ كَذَبُوا اللّٰهَ وَرَسُوۡلَهٗ‌ ؕ سَيُصِيۡبُ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا مِنۡهُمۡ عَذَابٌ اَ لِيۡمٌ‏ 90 لَـيۡسَ عَلَى الضُّعَفَآءِ وَلَا عَلَى الۡمَرۡضٰى وَلَا عَلَى الَّذِيۡنَ لَا يَجِدُوۡنَ مَا يُنۡفِقُوۡنَ حَرَجٌ اِذَا نَصَحُوۡا لِلّٰهِ وَ رَسُوۡلِهٖ‌ؕ مَا عَلَى الۡمُحۡسِنِيۡنَ مِنۡ سَبِيۡلٍ‌ؕ وَاللّٰهُ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌۙ‏ 91 ﴾  وَّلَا عَلَى الَّذِيۡنَ اِذَا مَاۤ اَتَوۡكَ لِتَحۡمِلَهُمۡ قُلۡتَ لَاۤ اَجِدُ مَاۤ اَحۡمِلُكُمۡ عَلَيۡهِ تَوَلَّوْا وَّاَعۡيُنُهُمۡ تَفِيۡضُ مِنَ الدَّمۡعِ حَزَنًا اَلَّا يَجِدُوۡا مَا يُنۡفِقُوۡنَؕ‏ 92 اِنَّمَا السَّبِيۡلُ عَلَى الَّذِيۡنَ يَسۡتَاْذِنُوۡنَكَ وَهُمۡ اَغۡنِيَآءُ‌ۚ رَضُوۡا بِاَنۡ يَّكُوۡنُوۡا مَعَ الۡخَـوَالِفِۙ وَطَبَعَ اللّٰهُ عَلٰى قُلُوۡبِهِمۡ فَهُمۡ لَا يَعۡلَمُوۡنَ‏ 93 يَعۡتَذِرُوۡنَ اِلَيۡكُمۡ اِذَا رَجَعۡتُمۡ اِلَيۡهِمۡ‌ ؕ قُلْ لَّا تَعۡتَذِرُوۡا لَنۡ نُّـؤۡمِنَ لَـكُمۡ قَدۡ نَـبَّاَنَا اللّٰهُ مِنۡ اَخۡبَارِكُمۡ‌ ؕ وَ سَيَرَى اللّٰهُ عَمَلَـكُمۡ وَرَسُوۡلُهٗ ثُمَّ تُرَدُّوۡنَ اِلٰى عٰلِمِ الۡغَيۡبِ وَالشَّهَادَةِ فَيُنَبِّئُكُمۡ بِمَا كُنۡتُمۡ تَعۡمَلُوۡنَ‏ 94 سَيَحۡلِفُوۡنَ بِاللّٰهِ لَـكُمۡ اِذَا انْقَلَبۡتُمۡ اِلَيۡهِمۡ لِتُعۡرِضُوۡا عَنۡهُمۡ‌ؕ فَاَعۡرِضُوۡا عَنۡهُمۡ‌ؕ اِنَّهُمۡ رِجۡسٌ‌ وَّمَاۡوٰٮهُمۡ جَهَـنَّمُ‌ۚ جَزَآءًۢ بِمَا كَانُوۡا يَكۡسِبُوۡنَ‏ 95 يَحۡلِفُوۡنَ لَـكُمۡ لِتَرۡضَوۡا عَنۡهُمۡ‌ۚ فَاِنۡ تَرۡضَوۡا عَنۡهُمۡ فَاِنَّ اللّٰهَ لَا يَرۡضٰى عَنِ الۡقَوۡمِ الۡفٰسِقِيۡنَ 96 اَلۡاَعۡرَابُ اَشَدُّ كُفۡرًا وَّ نِفَاقًا وَّاَجۡدَرُ اَلَّا يَعۡلَمُوۡا حُدُوۡدَ مَاۤ اَنۡزَلَ اللّٰهُ عَلٰى رَسُوۡلِهٖ‌ؕ وَاللّٰهُ عَلِيۡمٌ حَكِيۡمٌ 97 وَمِنَ الۡاَعۡرَابِ مَنۡ يَّتَّخِذُ مَا يُنۡفِقُ مَغۡرَمًا وَّيَتَرَبَّصُ بِكُمُ الدَّوَآٮِٕرَ‌ؕ عَلَيۡهِمۡ دَآٮِٕرَةُ السَّوۡءِ‌ؕ وَاللّٰهُ سَمِيۡعٌ عَلِيۡمٌ 98 وَمِنَ الۡاَعۡرَابِ مَنۡ يُّؤۡمِنُ بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ وَيَتَّخِذُ مَا يُنۡفِقُ قُرُبٰتٍ عِنۡدَ اللّٰهِ وَصَلَوٰتِ الرَّسُوۡلِ‌ؕ اَلَاۤ اِنَّهَا قُرۡبَةٌ لَّهُمۡ‌ؕ سَيُدۡخِلُهُمُ اللّٰهُ فِىۡ رَحۡمَتِهٖ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ 99 وَالسّٰبِقُوۡنَ الۡاَوَّلُوۡنَ مِنَ الۡمُهٰجِرِيۡنَ وَالۡاَنۡصَارِ وَالَّذِيۡنَ اتَّبَعُوۡهُمۡ بِاِحۡسَانٍ ۙ رَّضِىَ اللّٰهُ عَنۡهُمۡ وَرَضُوۡا عَنۡهُ وَاَعَدَّ لَهُمۡ جَنّٰتٍ تَجۡرِىۡ تَحۡتَهَا الۡاَنۡهٰرُ خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَاۤ اَبَدًا‌ ؕ ذٰ لِكَ الۡـفَوۡزُ الۡعَظِيۡمُ 100 وَمِمَّنۡ حَوۡلَــكُمۡ مِّنَ الۡاَعۡرَابِ مُنٰفِقُوۡنَ‌‌ ۛؕ وَمِنۡ اَهۡلِ الۡمَدِيۡنَةِ‌ ‌ ‌ؔۛمَرَدُوۡا عَلَى النِّفَاقِلَا تَعۡلَمُهُمۡ ‌ؕ نَحۡنُ نَـعۡلَمُهُمۡ‌ ؕ سَنُعَذِّبُهُمۡ مَّرَّتَيۡنِ ثُمَّ يُرَدُّوۡنَ اِلٰى عَذَابٍ عَظِيۡمٍ‌ ۚ‏ 101 وَاٰخَرُوۡنَ اعۡتَرَفُوۡا بِذُنُوۡبِهِمۡ خَلَطُوۡا عَمَلًا صَالِحًـا وَّاٰخَرَ سَيِّئًا ؕ عَسَى اللّٰهُ اَنۡ يَّتُوۡبَ عَلَيۡهِمۡ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ‏ 102 خُذۡ مِنۡ اَمۡوَالِهِمۡ صَدَقَةً تُطَهِّرُهُمۡ وَتُزَكِّيۡهِمۡ بِهَا وَصَلِّ عَلَيۡهِمۡ‌ؕ اِنَّ صَلٰوتَكَ سَكَنٌ لَّهُمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ سَمِيۡعٌ عَلِيۡمٌ‏ 103 اَلَمۡ يَعۡلَمُوۡۤا اَنَّ اللّٰهَ هُوَ يَقۡبَلُ التَّوۡبَةَ عَنۡ عِبَادِهٖ وَيَاۡخُذُ الصَّدَقٰتِ وَ اَنَّ اللّٰهَ هُوَ التَّوَّابُ الرَّحِيۡمُ 104 وَقُلِ اعۡمَلُوۡا فَسَيَرَى اللّٰهُ عَمَلَكُمۡ وَرَسُوۡلُهٗ وَالۡمُؤۡمِنُوۡنَ‌ؕ وَسَتُرَدُّوۡنَ اِلٰى عٰلِمِ الۡغَيۡبِ وَالشَّهَادَةِ فَيُنَبِّئُكُمۡ بِمَا كُنۡتُمۡ تَعۡمَلُوۡنَ‌ۚ‏ 105 وَاٰخَرُوۡنَ مُرۡجَوۡنَ لِاَمۡرِ اللّٰهِ اِمَّا يُعَذِّبُهُمۡ وَاِمَّا يَتُوۡبُ عَلَيۡهِمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ عَلِيۡمٌ حَكِيۡمٌ‏ 106 وَالَّذِيۡنَ اتَّخَذُوۡا مَسۡجِدًا ضِرَارًا وَّكُفۡرًا وَّتَفۡرِيۡقًۢا بَيۡنَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ وَاِرۡصَادًا لِّمَنۡ حَارَبَ اللّٰهَ وَرَسُوۡلَهٗ مِنۡ قَبۡلُ‌ؕ وَلَيَحۡلِفُنَّ اِنۡ اَرَدۡنَاۤ اِلَّا الۡحُسۡنٰى‌ؕ وَاللّٰهُ يَشۡهَدُ اِنَّهُمۡ لَـكٰذِبُوۡنَ‏ 107 لَا تَقُمۡ فِيۡهِ اَبَدًا ‌ؕ لَمَسۡجِدٌ اُسِّسَ عَلَى التَّقۡوٰى مِنۡ اَوَّلِ يَوۡمٍ اَحَقُّ اَنۡ تَقُوۡمَ فِيۡهِ‌ؕ فِيۡهِ رِجَالٌ يُّحِبُّوۡنَ اَنۡ يَّتَطَهَّرُوۡا ‌ؕ وَاللّٰهُ يُحِبُّ الۡمُطَّهِّرِيۡنَ‏ 108 اَفَمَنۡ اَسَّسَ بُنۡيَانَهٗ عَلٰى تَقۡوٰى مِنَ اللّٰهِ وَرِضۡوَانٍ خَيۡرٌ اَمۡ مَّنۡ اَسَّسَ بُنۡيَانَهٗ عَلٰى شَفَا جُرُفٍ هَارٍ فَانۡهَارَ بِهٖ فِىۡ نَارِ جَهَـنَّمَ‌ؕ وَاللّٰهُ لَا يَهۡدِى الۡقَوۡمَ الظّٰلِمِيۡنَ 109 لَا يَزَالُ بُنۡيَانُهُمُ الَّذِىۡ بَنَوۡا رِيۡبَةً فِىۡ قُلُوۡبِهِمۡ اِلَّاۤ اَنۡ تَقَطَّعَ قُلُوۡبُهُمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ عَلِيۡمٌ حَكِيۡمٌ‏ 110 اِنَّ اللّٰهَ اشۡتَرٰى مِنَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ اَنۡفُسَهُمۡ وَاَمۡوَالَهُمۡ بِاَنَّ لَهُمُ الۡجَــنَّةَ‌ ؕ يُقَاتِلُوۡنَ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ فَيَقۡتُلُوۡنَ وَ يُقۡتَلُوۡنَ‌وَعۡدًا عَلَيۡهِ حَقًّا فِى التَّوۡرٰٮةِ وَالۡاِنۡجِيۡلِ وَالۡقُرۡاٰنِ‌ ؕ وَمَنۡ اَوۡفٰى بِعَهۡدِهٖ مِنَ اللّٰهِ فَاسۡتَـبۡشِرُوۡا بِبَيۡعِكُمُ الَّذِىۡ بَايَعۡتُمۡ بِهٖ‌ ؕ وَذٰ لِكَ هُوَ الۡفَوۡزُ الۡعَظِيۡمُ‏ 111 اَلتَّاۤٮِٕبُوۡنَ الۡعٰبِدُوۡنَ الۡحٰمِدُوۡنَ السّاۤٮِٕحُوۡنَ الرّٰكِعُوۡنَ السّٰجِدُوۡنَ الۡاٰمِرُوۡنَ بِالۡمَعۡرُوۡفِ وَالنَّاهُوۡنَ عَنِ الۡمُنۡكَرِ وَالۡحٰــفِظُوۡنَ لِحُدُوۡدِ اللّٰه ِ‌ؕ وَبَشِّرِ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‏ 112 مَا كَانَ لِلنَّبِىِّ وَالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡاۤ اَنۡ يَّسۡتَغۡفِرُوۡا لِلۡمُشۡرِكِيۡنَ وَ لَوۡ كَانُوۡۤا اُولِىۡ قُرۡبٰى مِنۡۢ بَعۡدِ مَا تَبَيَّنَ لَهُمۡ اَنَّهُمۡ اَصۡحٰبُ الۡجَحِيۡمِ‏ 113 وَمَا كَانَ اسۡتِغۡفَارُ اِبۡرٰهِيۡمَ لِاَبِيۡهِ اِلَّا عَنۡ مَّوۡعِدَةٍ وَّعَدَهَاۤ اِيَّاهُ‌ ۚ فَلَمَّا تَبَيَّنَ لَهٗۤ اَنَّهٗ عَدُوٌّ لِّلّٰهِ تَبَرَّاَ مِنۡهُ‌ ؕ اِنَّ اِبۡرٰهِيۡمَ لَاَوَّاهٌ حَلِيۡمٌ 114 وَمَا كَانَ اللّٰهُ لِيُـضِلَّ قَوۡمًۢا بَعۡدَ اِذۡ هَدٰٮهُمۡ حَتّٰى يُبَيِّنَ لَهُمۡ مَّا يَتَّقُوۡنَ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ بِكُلِّ شَىۡءٍ عَلِيۡمٌ 115 اِنَّ اللّٰهَ لَهٗ مُلۡكُ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ‌ؕ يُحۡىٖ وَيُمِيۡتُ‌ؕ وَمَا لَـكُمۡ مِّنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ مِنۡ وَّلِىٍّ وَّلَا نَصِيۡرٍ 116 لَـقَدْ تَّابَ اللّٰهُ عَلَى النَّبِىِّ وَالۡمُهٰجِرِيۡنَ وَالۡاَنۡصَارِ الَّذِيۡنَ اتَّبَعُوۡهُ فِىۡ سَاعَةِ الۡعُسۡرَةِ مِنۡۢ بَعۡدِ مَا كَادَ يَزِيۡغُ قُلُوۡبُ فَرِيۡقٍ مِّنۡهُمۡ ثُمَّ تَابَ عَلَيۡهِمۡ‌ؕ اِنَّهٗ بِهِمۡ رَءُوۡفٌ رَّحِيۡمٌۙ  117 ﴾  وَّعَلَى الثَّلٰثَةِ الَّذِيۡنَ خُلِّفُوۡا ؕ حَتّٰۤى اِذَا ضَاقَتۡ عَلَيۡهِمُ الۡاَرۡضُ بِمَا رَحُبَتۡ وَضَاقَتۡ عَلَيۡهِمۡ اَنۡفُسُهُمۡ وَظَنُّوۡۤا اَنۡ لَّا مَلۡجَاَ مِنَ اللّٰهِ اِلَّاۤ اِلَيۡهِ ؕ ثُمَّ تَابَ عَلَيۡهِمۡ لِيَتُوۡبُوۡا ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ هُوَ التَّوَّابُ الرَّحِيۡمُ 118 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوا اتَّقُوا اللّٰهَ وَكُوۡنُوۡا مَعَ الصّٰدِقِيۡنَ‏ 119 ﴾  مَا كَانَ لِاَهۡلِ الۡمَدِيۡنَةِ وَمَنۡ حَوۡلَهُمۡ مِّنَ الۡاَعۡرَابِ اَنۡ يَّتَخَلَّفُوۡا عَنۡ رَّسُوۡلِ اللّٰهِ وَ لَا يَرۡغَبُوۡا بِاَنۡفُسِهِمۡ عَنۡ نَّـفۡسِهٖ ‌ؕ ذٰ لِكَ بِاَنَّهُمۡ لَا يُصِيۡبُهُمۡ ظَمَاٌ وَّلَا نَصَبٌ وَّلَا مَخۡمَصَةٌ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ وَلَا يَطَـُٔــوۡنَ مَوۡطِئًا يَّغِيۡظُ الۡكُفَّارَ وَلَا يَنَالُوۡنَ مِنۡ عَدُوٍّ نَّيۡلاً اِلَّا كُتِبَ لَهُمۡ بِهٖ عَمَلٌ صَالِحٌ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ لَا يُضِيۡعُ اَجۡرَ الۡمُحۡسِنِيۡنَۙ‏ 120 وَلَا يُنۡفِقُوۡنَ نَفَقَةً صَغِيۡرَةً وَّلَا كَبِيۡرَةً وَّلَا يَقۡطَعُوۡنَ وَادِيًا اِلَّا كُتِبَ لَهُمۡ لِيَجۡزِيَهُمُ اللّٰهُ اَحۡسَنَ مَا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ‏ 121 وَمَا كَانَ الۡمُؤۡمِنُوۡنَ لِيَنۡفِرُوۡا كَآفَّةً‌ ؕ فَلَوۡلَا نَفَرَ مِنۡ كُلِّ فِرۡقَةٍ مِّنۡهُمۡ طَآٮِٕفَةٌ لِّيَـتَفَقَّهُوۡا فِى الدِّيۡنِ وَ لِيُنۡذِرُوۡا قَوۡمَهُمۡ اِذَا رَجَعُوۡۤا اِلَيۡهِمۡ لَعَلَّهُمۡ يَحۡذَرُوۡنَ‏ 122 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا قَاتِلُوا الَّذِيۡنَ يَلُوۡنَكُمۡ مِّنَ الۡكُفَّارِ وَلۡيَجِدُوۡا فِيۡكُمۡ غِلۡظَةً‌  ؕ وَاعۡلَمُوۡاۤ اَنَّ اللّٰهَ مَعَ الۡمُتَّقِيۡنَ 123 وَاِذَا مَاۤ اُنۡزِلَتۡ سُوۡرَةٌ فَمِنۡهُمۡ مَّنۡ يَّقُوۡلُ اَيُّكُمۡ زَادَتۡهُ هٰذِهٖۤ اِيۡمَانًا‌ ۚ فَاَمَّا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا فَزَادَتۡهُمۡ اِيۡمَانًا وَّهُمۡ يَسۡتَبۡشِرُوۡنَ 124 وَاَمَّا الَّذِيۡنَ فِىۡ قُلُوۡبِهِمۡ مَّرَضٌ فَزَادَتۡهُمۡ رِجۡسًا اِلٰى رِجۡسِهِمۡ وَمَاتُوۡا وَهُمۡ كٰفِرُوۡنَ‏ 125 اَوَلَا يَرَوۡنَ اَنَّهُمۡ يُفۡتَـنُوۡنَ فِىۡ كُلِّ عَامٍ مَّرَّةً اَوۡ مَرَّتَيۡنِ ثُمَّ لَا يَتُوۡبُوۡنَ وَلَا هُمۡ يَذَّكَّرُوۡنَ 126 وَاِذَا مَاۤ اُنۡزِلَتۡ سُوۡرَةٌ نَّظَرَ بَعۡضُهُمۡ اِلٰى بَعۡضٍؕ هَلۡ يَرٰٮكُمۡ مِّنۡ اَحَدٍ ثُمَّ انْصَرَفُوۡا‌ ؕ صَرَفَ اللّٰهُ قُلُوۡبَهُمۡ بِاَنَّهُمۡ قَوۡمٌ لَّا يَفۡقَهُوۡنَ 127 لَـقَدۡ جَآءَكُمۡ رَسُوۡلٌ مِّنۡ اَنۡفُسِكُمۡ عَزِيۡزٌ عَلَيۡهِ مَا عَنِتُّمۡ حَرِيۡصٌ عَلَيۡكُمۡ بِالۡمُؤۡمِنِيۡنَ رَءُوۡفٌ رَّحِيۡمٌ 128 فَاِنۡ تَوَلَّوۡا فَقُلۡ حَسۡبِىَ اللّٰهُ ۖ  لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَ ؕ عَلَيۡهِ تَوَكَّلۡتُ‌ ؕ وَهُوَ رَبُّ الۡعَرۡشِ الۡعَظِيۡمِ 129

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx