Fotnoter til At-Tahrim

1: Selv om denne setningen er formulert som et spørsmål, er det i virkeligheten et utrykk for misnøye. Profetenﷺ får her beskjed om at han ikke skal gjøre ting, som Allah har gjort lovlig, ulovlig for seg selv. Når Profetenﷺ gjorde noe ulovlig for seg selv, kunne dette påvirke hans følgere til å betrakte det som ulovlig, eller i det minste som noe som er religiøst uønsket. Dette betyr at Profetenﷺ ikke hadde myndighet til å erklære ting lovlig eller ulovlig ut ifra egne ønsker.
2: Det er tydelig fra denne hendelsen at Profetensﷺ handling om å gjøre en lovlig ting ulovlig ikke ble påvirket av hans egne ønsker. Han gjorde dette ut av respekt for noen av konenes ønsker. Bakgrunnen for denne hendelsen er at noen hadde sendt honning til en av konene hans (Zaynab (R.A)). Profetenﷺ, som var glad i honning, begynte som følge av dette å bo lenger i huset hennes enn vanlig. Dette skapte misnøye hos de andre konene og Profetenﷺ valgte derfor å avstå fra honning for å tilfredsstille de andre konene sine.

3: Det vil si at Profetenﷺ skulle frigjøre seg fra begrensningen han hadde pålagt seg selv ved å bryte eden og tilby soning. Soningen (for å bryte slike eder) er enten å gi ti fattige personer tilnærmet den samme maten som man gir egen familie, å gi dem klær, eller befrielse av en slave. Den som ikke har midlene til dette, skal faste i tre dager. (jfr. 5: 89)

4: Det er ikke kjent hvilken hemmelighet Profetensﷺ kone avslørte for en av de andre, og dette er heller ikke relevant for poenget som blir formidlet. Hensikten med at denne hendelsen blir fortalt i Koranen er å advare Profetensﷺ koner, og gjennom dem, konene til muslimer om å være aktsomme når det gjelder hemmeligheter og viktigheten av at de bevares.

5: Ifølge en tradisjon som ble fortalt av Umar refererer «dere begge» her til Aisha og Hafsa.

6: Dette gjaldt ikke bare Aisha og Hafşa men også noen av de andre av Profetensﷺ koner. I denne ayahen blir de andre konene også formanet. Ifølge beretninger var Profetenﷺ på den tiden så misfornøyd med konene sine at han distanserte seg fra dem i en måned, noe som førte til rykter om at han hadde skilt seg fra dem.

7: Denne ayahen indikerer at en person først og fremst må streve etter å beskytte seg selv mot Allahs straff. Utover det bør han også gjøre alt han kan for å veilede familiemedlemmene sine, slik at de vinner Allahs behag og ikke havner på villspor.

8: Det vil si at Allah ikke vil frata dem belønningen for deres gode gjerninger. De som skal bli vanæret er de ikke tror på eller adlyder Allah.

9: Det som her menes med «de forrådte sine ektemenn» er at de ikke støttet sine ektemenn, men ga heller støtte til deres motstandere.

10: Det vites ikke om navnet på Maryams ؑfar var Imran ؑ, eller om hun ble kalt «datter av Imran» fordi hun tilhørte Imrans familie.
11: Dette motbeviser jødenes påstand om at fødselen til Isa, Allah forby, var et resultat av en synd begått av hans mor. Koranen tilbakeviser denne anklagen og kaller den «falske anklager». (Se an-Nisa 4: 156.)
12: Det vil si at Maryam ؑunnfanget Isa ؑ uten at det hadde vært noen fysisk kontakt mellom henne og noen mann. Det skjedde fordi Allah pustet en ånd fra seg selv i hennes livmor.
13: Maryams ؑsak nevnes her for å understreke et poeng. Selv om Allah testet henne med jomfrufødselen, var hun fortsatt tålmodig og underkastet seg Allahs vilje.