Navn: Saffat (stilt opp – de aller fleste lærde mener at dette henviser til englene)
Ordet ‘saffat’ forekommer i første ayah.
Introduksjon:
Surah’en ble åpenbart i Mekka, og i likhet med de andre surah’ene fra Mekka perioden legges det vekt på bevis til Allahs enhet, sendebudene, og livet Heretter. Polyteistenes tro på at engler er døtre av Allah blir avvist i denne surah, herav begynner det med å beskrive englenes egenskaper. De neste ayah’ene beskriver hva som skal skje etter oppstandelsen.
Beretninger om profetene Noh, Lot, Mosa, Ilyas, og Junos ؑ (fred være med dem alle) beskrives i korte trekk, mens historien til profeten Ibrahim ؑ (fvmh) er fortalt mer detaljert. Historien der han ble beordret til å ofre sønnen sin, og måten han adlød dette, skildres på en rørende måte. Denne hendelsen viser den særegne egenskapen til profeten Ibrahims ؑ (fvmh) livsførsel, og hvorledes en sann troende adlyder enhver befaling fra Allah.
