Fotnoter til Al-Ankabot

1: Med «de som begår ondskap» siktes det her til de som forfulgte de troende. De tydde til de verste metodene for å skade muslimene.

2: De troende ble ikke oppfordret til å streve fordi Allah hadde behov for hjelp. De ble oppfordret til å streve i Allahs vei fordi det skulle lede til deres egen moralske og åndelige vekst.

3: Foreldrene til de unge muslimene i Mekka forsøkte å stanse dem og få dem til å gi avkall på islam. Her blir disse ungdommene fortalt at selv om foreldrene deres har rettigheter overfor dem, har de ingen rett til å stanse dem fra Allahs vei

4: I tillegg til å bære sine egne byrder for å ha gått vekk fra sannheten, skal de også bære byrdene til dem som de drev på villspor.

5: Det vil si at Allah gjorde Nohs ؑ ark, eller straffen som traff Nohs ؑ folk, til en læring og en advarsel for andre.

6: De vantro anerkjenner ikke at det skal komme en dag der de skal stå fremfor Allah, og dermed vil de heller ikke ha noen del av Allahs nåde.

7: Kjernen i livene deres var hengivenhet til avgudene istedenfor til Allah. Selv en hengivenhet til avgudsdyrkelse kan gi et fungerende samhold blant folk i det verdslige livet, siden folk samler seg rundt både sann eller falsk tro. Videre kan hvilken som helst enighet eller samhold, selv om den er basert på falske avguder eller premisser, fungere som en kilde for å dyrke og vedlikeholde vennskap, familiebånd og andre formelle relasjoner, og også gi grunnlag for et religiøst, sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk fellesskap.

8: De samme utsendingene som kom med de gode nyhetene om Ishaq ؑ og etter ham Jaqoob ؑ, kom også med nyheten om at byen til Lot ؑ skulle ødelegges. Ibrahim ؑ levde på den tiden i det palestinske området som i dag er kjent som Al-Khalil (Hebron). Noen få mil sørøst ligger den delen av Dødehavet som en gang var bebodd av Lots ؑ folk, og som nå ligger under havet. Dette er et lavtliggende område som er tydelig synlig fra fjelltoppene i Hebron. Derfor pekte englene i retning av byen og sa til profeten Ibrahim ؑ: «Vi skal ødelegge folket i denne byen.»

9: «Et klart tegn» referer til Dødehavet som i assosiasjon til Lot ؑ, også kalles for «Sea of Lot» med referanse til Bibelen. Gjentatte ganger har Koranen fortalt de vantro i Mekka at det fremdeles var tegn etter straffen som traff Lots ؑ folk. Disse kunne fortsatt ses av folk, natt og dag, langs handelsrutene til Syria.

10: En av mange fordeler bønnen (salah) har er å forhindre folk fra å begå skamfulle eller uanstendige handlinger. Men den sanne velsignelsen i bønnen er «å huske Allah», noe som er mye større og har en mye høyere betydning.

11: Dette verset impliserer hvilken holdning en bør ha når man møter folk som handler «fullstendig urettferdig». Hvis noen gjør urett, er det rom for å ikke fortsette å ha mild og ettergivende holdning enn det man er generelt pålagt. Det finnes ikke noe konkret mandat som tilsier at man bestandig skal være øm og overbærende uavhengig av andres holdninger mot dem. Islam lærer sine følgere å være høflig, omgjengelig og ærverdig når man har med andre kulturer og religioner å gjøre, men man skal ikke akseptere urettferdighet.

12: Av konteksten kommer det frem at denne påstanden ikke gjelder alle Bokens folk. Den gjelder de som hadde fått sann kunnskap og forståelse for skriftene.

13: At en person som verken kunne lese eller skrive hadde kommet med en så revolusjonerende bok som Koranen, og at denne personen hadde vist egenskaper som man ikke kunne forvente fra en person med hans bakgrunn, var blant de fakta som bidro til at de med kunnskap og visdom innså at Muhammadﷺ virkelig var en av Allahs budbringere.

14: Dette er en hentydning til hijrah (migrasjonen). Hensikten til dette verset var å understreke for de troende at den aller høyeste oppgaven deres er å tjene Allah. Hvis det var vanskelig å være troende i Mekka, er Allahs jord vid og de troende kunne flytte til et sted der det var mulig for dem å leve i frihet som Allahs tjenere.

15: Fra og med dette verset henvender Skriften seg til folket i Mekka.

16: I dette verset brukes uttrykket «lek og fornøyelse» som en metafor på at dette livet ikke er det ekte livet, men kun en midlertidig tilstand. Det virkelige livet er det evigvarende livet etter døden.

17: De ikke-troende blir spurt hvem som har brakt freden og tryggheten som vedvarer i Mekka. Var det avgudene «al-Lat» eller «Hubal» som gjorde det? Var det mulig for noen andre enn Allah å holde Mekka trygt mot alle typer vold og uorden for en periode på ca. 2500 år, til tross for at byen befant seg i det stridsrammede området, Arabia?

18: Dette er en stor betryggelse fra Allah til de som strever i Allahs vei. Allah forsikrer de troende at Han skal hjelpe dem, veilede dem og åpne nye muligheter for dem som leder til Ham. Jo større oppriktighet en troende viser, dess større er hjelpen, støtten og veiledningen fra Allah.