Navn: Maryam (Isa fvmh sin mor)
Som surah navnet tilsier, handler surah Maryam om historien til Maryam (fvmh). En viktig del av denne historien er fødselen til Isa (fvmh).
 
Emne:
Surah'en Maryam ble åpenbart i Mekka, og hensikten er å beskrive den rette troen om Isa (fvmh) og hans mor Maryam (fvmh), som avviker fra kristen tro. Historien handler også om Zakria (fvmh) og Yahya (fvmh). Isa (fvmh) sin mirakuløse fødsel og omstendighetene til Maryam (fvmh) er detaljert beskrevet, og derav fikk surah'en navnet Maryam.
Til tross for at det ikke var mange kristne i Mekka, hvor denne surah'en ble åpenbart, søkte avgudsdyrkerne i Mekka iblant de kristnes hjelp når de forsøkte å avvise Muhammad (fvmh) som Profet.  På samme tid utvandret mangle muslimer til Habsja (Etiopia) på grunn av forfølgelse og tortur fra de vantro. I Habsja var den kristne troen dominant og i denne surah'en åpenbarte Allah swt sannheten om Isa (fvmh), Maryam (fvmh), Zakria (fvmh) og Yahya (fvmh). Hensikten var å formidle at Isa (fvmh) ikke var Allahs sønn, men en av Allahs mange profeter, og for å poengtere dette fortelles det også om andre profeter. Profetens følgesvenn Jafar Tayar resiterte surah'en for Najasji, (kongen av Habsja). Kongen og hans hoff ble rørt til tårer da de hørte resiteringen av surah Maryam, og kongen behandlet muslimene med verdighet og ga dem asyl i sitt rike. 
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Maryam

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Kaf-Ha-Ya-Ain-Sad. 1 Dette er beretningen om din Herres nåde overfor Sin tjener Zakariya, 2 som i det stille ropte på sin Herre. 3 Han sa: «Herre! Knoklene mine er blitt svake, og hodet mitt skinner (av grått hår) på grunn av alderdom, og til nå har ingen av bønnene mine til Deg, min Herre, vært ubesvart. 4 Jeg frykter noe ondt fra etterkommerne mine etter at jeg har gått bort, og min kone er ufruktbar, så skjenk meg en arving gjennom Din særskilte nåde. 5 En som både kan være arving for meg og for Jaqoobs hus og min Herre, få ham til å bli en Du er tilfreds med.» 6 (Han fikk svar:) «Zakariya, Sannelig gir Vi deg den gode nyheten om (fødselen av) en sønn som skal hete Yahya. Vi har aldri før skapt noen med dette navnet.» 7 Han sa: «Min Herre, hvordan kan jeg få en sønn når min kone er ufruktbar og jeg er blitt veldig gammel?» 8 Han fikk svar: «Slik blir det.1 Din Herre sier: ‘Det er lett for Meg, for utvilsomt skapte Jeg deg da du var intet.’» 9 Han (Zakariya) sa: «Min Herre, gi meg et tegn.» Han fikk svar: «Tegnet ditt er at du ikke kommer til å være i stand til å snakke med folk i tre netter, selv om du ellers vil være helt frisk.» 10 Deretter gikk Zakariya ut fra kammeret sitt og ved hjelp av tegn veiledet han folket til å prise Ham (Allah) både om dagen og natten. 11 «Yahya! Hold fast ved Boken.»2 Vi ga ham visdom3 mens han fortsatt var barn, 12 og begavet ham med ømhet fra Oss, og renhet. Og han var svært gudfryktig 13 og omsorgsfull overfor sine foreldre. Han var aldri arrogant eller ulydig. 14 Fred være med ham dagen han ble født, dagen han dør, og den dagen han gjenreises fra døden. 15 (Muhammad) Fortell om Maryam i boken, da hun trakk seg bort fra folket sitt til et sted i øst,4 16 og satte opp et forheng for å skjerme seg fra dem.5 Da sendte Vi Ånden Vår (engelen Djibril) og den dukket opp foran henne som et velskapt menneske. 17 Maryam sa: «Jeg søker beskyttelse hos den Barmhjertige mot deg, om du er gudfryktig.» 18 Han sa: «Jeg er bare budbringeren fra din Herre, og jeg har kommet for å gi deg (nyheten om) en gutt med rent hjerte.» 19 Hun sa: «Hvordan kan jeg føde en gutt når ingen mann har rørt meg, og jeg aldri har vært ukysk?» 20 Engelen sa: «Slik skal det bli.6 Din Herre sier: ‘Det er lett for Meg; og Vi skal gjøre dette slik at han blir et tegn7 for menneskeheten og en nåde fra Oss. Dette er bestemt.’» 21 Så unnfanget hun ham og trakk seg tilbake med ham til et avsidesliggende sted. 22 Så fordrev fødselsveene henne til et palmetre, og hun sa: «Om jeg bare hadde dødd før dette og blitt glemt.»8 23 Da sa en stemme fra under henne: «Ikke vær trist. Din Herre har fått en bekk til å strømme under deg. 24 Rist palmetreet og ferske og modne dadler vil falle ned til deg. 25 Så spis og drikk og vær tilfreds, og hvis du ser noen så si: ‘Sannelig har jeg lovet den Barmhjertige å faste, og derfor skal jeg ikke snakke med noen i dag.’» 26 Så kom hun tilbake til sitt folk med barnet i armene sine. De sa: «Maryam, du har begått en avskyelig handling. 27 Du, Haroons søster!9 Din far var ikke en ond mann, ei heller var din mor en ukysk kvinne.» 28 Maryam pekte så på barnet. De sa: «Hvordan kan vi snakke til en som er i krybben - et spedbarn?» 29 Barnet sa: «Sannelig er jeg Allahs tjener.10 Han har gitt meg boken og utnevnt meg til en budbringer, 30 og velsignet meg uansett hvor jeg måtte være. Og Han har pålagt meg bønnen og å gi almisse så lenge jeg lever. 31 Og han har gjort meg pliktoppfyllende overfor min mor.11 Han har ikke gjort meg undertrykkende eller berøvet fra Sin velsignelse. 32 Fred være med meg den dagen jeg ble født, dagen jeg dør og dagen jeg blir gjenreist levende.»12 33 Dette er Isa, Maryams sønn, og dette er sannheten om ham, noe de tviler på. 34 Det er ikke Allahs vis å ta til seg en sønn. Priset være Ham. Når Han bestemmer en ting, sier Han bare: «Bli» og det blir til.13 35 (Og Isa hadde sagt:) «Og sannelig er Allah min Herre og din Herre, så tilbe bare Ham. Dette er Den rette veien.» 36 Men de ulike grupperingene begynte å krangle med hverandre. En fryktelig skjebne står i vente på den store dagen for de som fornekter sannheten. 37 De vil både høre godt og se godt den dagen de kommer til Oss, men i dag er overtrederne i åpenbar villfarelse. 38 (Muhammad,) Advar de, som er likegyldige og fornekter sannheten, om dagen da ting vil bli avgjort, og det ikke vil være noe annet igjen enn anger. 39 Til slutt er det sannelig Vi som kommer til å arve jorden og alt som er på den, og alle skal komme tilbake til oss. 40 Og (Muhammad,) omtal i boken historien om Ibrahim. Sannelig var han sannhetens mann, en profet. 41 Da han sa til faren sin: «Far! Hvorfor tilber du det som verken hører eller ser, og som ikke kan være til noen nytte for deg? 42 Far, sannelig har jeg fått kunnskap som du ikke har fått. Så følg meg, slik at jeg kan veilede deg til en rett vei. 43  Far, ikke adlyd djevelen, for djevelen er ulydig mot den Barmhjertige Herren. 44 Far, sannelig frykter jeg at en straff fra den Barmhjertige Herren skal ramme deg, og at du ender opp som en av djevelens følgesvenner.» 45 Faren sa: «Ibrahim, har du vendt deg bort fra mine guder? Hvis du ikke gir opp dette, skal jeg steine deg til døde. Gå nå vekk fra meg for alltid.» 46 Ibrahim svarte: «Fred være med deg. Jeg skal be om tilgivelse for deg fra min Herre. Min Herre har alltid vært god mot meg. 47 Jeg skal forlate dere og alt dere påkaller istedenfor Allah. Jeg skal bare henvende meg til min Herre. Jeg stoler på at bønnen min til min Herre ikke vil gå ubesvart.» 48 Da Ibrahim forlot sitt folk og guddommene de tilba istedenfor Allah, velsignet Vi ham med Ishaq og Yaqoob, og gjorde hver av dem til profet, 49 og Vi gav dem Vår nåde og høy berømmelse. 50 Og omtal i boken historien om Mosa. Han var utvalgt, og han var en budbringer - en profet.14 51 Vi påkalte ham fra fjellets høyre side, og Vi trakk ham nærmere Oss ved å kommunisere med ham i hemmelighet, 52 og av Vår nåde utnevnte vi broren hans Haroon til profet (for hans hjelp). 53 Og omtal i Boken historien om Ismail. Han var trofast mot løftet sitt, og han var en budbringer - en profet. 54 Han hadde påbudt sin familie å etablere bønnen og gi almisse; og hans Herre var svært fornøyd med ham. 55 Og omtal i boken historien om Idris. Han var sannhetens mann, en profet; 56 og Vi opphøyet ham til en høy rang. 57 Dette er profetene som Allah skjenket Sin gunst, fra Adams etterkommere, og etterkommerne til de Vi bar med Noh (i arken), og fra Ibrahims og Israels (Yaqoobs) etterkommere.  Disse var de Vi veiledet og valgte (for en opphøyet posisjon). De var slik at når den Barmhjertige Herrens ord ble forkynt for dem, knelte de gråtende i underkastelse (sajda). 58  De ble etterfulgt av et folk som forsømte bønnen og fulgte sine lyster. De skal snarlig møte sin undergang. 59 Men de som angrer og tror, og gjør gode gjerninger, skal bli ført inn i paradiset og ikke lide noen urett. 60 For dem er de evigvarende hagene, i det skjulte, som den Barmhjertige Herren har lovet sine tjenere. Hans løfte skal sannelig bli oppfylt. 61  Der skal de ikke høre noe tomprat, og bare høre det som er godt; og der skal de bli forsynt, morgen og kveld. 62 Dette er Paradiset som Vi vil gi i arv til de av Våre tjenere som er gudfryktige. 63  (Englene kommer til å si:) «(Muhammad!) Vi kommer ikke ned med mindre din Herre befaler det.15 Til Ham tilhører alt som er foran oss og alt som er bak oss, og alt som er imellom. Og sannelig glemmer din Herre intet. 64 Han er Herren over himlene og jorden, og alt som finnes imellom. Tjen Ham, og vær fast i Hans tjeneste. Kjenner du noen som er Hans like?» 65 Og mennesket sier: «Skal jeg gjenreises til livet etter at jeg er død?» 66 Husker ikke mennesket at Vi tidligere skapte ham da han var ingenting? 67 Ved din Herre, sannelig skal Vi samle dem og djevlene sammen. Og så skal Vi bringe dem alle rundt helvete, på sine knær. 68  Deretter skal Vi fra hver gruppe trekke ut de som var mest opprørske mot den Barmhjertige Herren, 69 og det er sannelig Vi som vet best hvem som fortjener å bli kastet i helvete. 70  Og det finnes ingen blant dere som ikke skal komme nær helvete. Dette er en bestemmelse som din Herre vil oppfylle. 71 Så skal Vi redde de gudfryktige, og la de urettferdige bli igjen på sine knær. 72 Når Våre klare åpenbaringer resiteres til de som fornekter sannheten, sier de ikke-troende til de troende: «Hvem av oss har det bedre, og hvem sine forsamlinger er de beste?»16 73 Hvor mange nasjoner har Vi ikke tilintetgjort før dem. De som både hadde bedre ressurser og ytre prakt. 74 Si: «Den Barmhjertige Herren gir de som har gått seg bort i villfarelse pusterom helt til de får se hva de var blitt advart mot; enten Guds straff (i verden) eller dommens dag» - da vil de vite hvem som har det verst, og hvem som er den svakeste gruppen. 75 Og Allah øker veiledningen til de som følger Den rette veien. Det varige er de rettferdige gjerningene som er bedre i din Herres åsyn for belønning, og bidrar til en bedre slutt. 76 Har du sett ham som fornekter Våre vers og sier: «Sannelig, skal jeg fortsette å være velsignet med rikdom og barn.” 77 Har han fått kunnskap om det skjulte, eller har han en avtale med den Barmhjertige Herren? 78 På ingen måte! Vi skal skrive ned alt han sier og forlenge straffen hans betydelig. 79 Alt han skryter på seg vil være igjen hos Oss, og han skal komme til Oss helt alene. 80 De har tatt til seg andre guder enn Allah, slik at de kan være en kilde til styrke for dem. 81 På ingen måte! De vil fornekte deres tilbedelse, og i stedet bli deres motstandere. 82 Ser dere ikke at Vi har sluppet løs djevler over de vantro som egger dem kraftig opp (til å motsette seg sannheten)? 17 83 Hast derfor ikke (i søken etter deres straff). Vi teller dagene deres. 84 Den dagen skal snart komme når Vi skal samle de gudfryktige som ærede gjester hos den Barmhjertige Herren, 85 og Vi skal drive de skyldige til helvete som en tørst flokk. 86 Den dagen vil ingen ha makt til å gå i forbønn for noen, bortsett fra den som har fått tillatelse fra den Barmhjertige Herren. 87 De hevder: «Den Barmhjertige Herren har tatt til seg en sønn.» 88 Sannelig har de kommet med et avskyelig utsagn. 89 Det er nesten slik at himlene kan briste, jorden kan kløyves, og fjellene kan dale 90 ved deres tilskrivelse av en sønn til den Barmhjertige Herren. 91 Det er ikke den Barmhjertige Herrens vis å ta til seg en sønn. 92 Det finnes ingen i himlene og på jorden som ikke skal komme til den Barmhjertige Herren som Hans tjener. 93 Sannelig omslutter Han dem og har tellingen på dem alle. 94 På gjenoppstandelsens dag skal hver og en av dem komme til Ham enkeltvis. 95 Den Barmhjertige Herren vil snart skape kjærlighet for de som tror og gjør gode gjerninger.18 96 (Muhammad) Vi har sannelig åpenbart Koranen på ditt språk, og gjort den lett forståelig, slik at du kan gi det glade budskapet til de gudfryktige og advare et stridig folk. 97 Og hvor mange nasjoner har vi ikke tilintetgjort før dem? Kan du fornemme noen av dem nå, eller i det hele tatt høre den minste lyd fra dem? 98

سُوۡرَةُ مَریَم

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

كٓهٰيٰـعٓـصٓ‌ ۚ‏ 1 ذِكۡرُ رَحۡمَتِ رَبِّكَ عَـبۡدَهٗ زَكَرِيَّا ‌ ۖ ‌ۚ‏ 2 اِذۡ نَادٰى رَبَّهٗ نِدَآءً خَفِيًّا‏ 3 قَالَ رَبِّ اِنِّىۡ وَهَنَ الۡعَظۡمُ مِنِّىۡ وَاشۡتَعَلَ الرَّاۡسُ شَيۡبًا وَّلَمۡ اَكُنۡۢ بِدُعَآٮِٕكَ رَبِّ شَقِيًّا 4 وَاِنِّىۡ خِفۡتُ الۡمَوَالِىَ مِنۡ وَّرَآءِىۡ وَكَانَتِ امۡرَاَتِىۡ عَاقِرًا فَهَبۡ لِىۡ مِنۡ لَّدُنۡكَ وَلِيًّا ۙ‏ 5 يَّرِثُنِىۡ وَيَرِثُ مِنۡ اٰلِ يَعۡقُوۡبَ ۖ ‌ وَاجۡعَلۡهُ رَبِّ رَضِيًّا‏ 6 يٰزَكَرِيَّاۤ اِنَّا نُبَشِّرُكَ بِغُلٰمِ اۨسۡمُهٗ يَحۡيٰى ۙ لَمۡ نَجۡعَلْ لَّهٗ مِنۡ قَبۡلُ سَمِيًّا‏ 7 قَالَ رَبِّ اَنّٰى يَكُوۡنُ لِىۡ غُلٰمٌ وَّكَانَتِ امۡرَاَتِىۡ عَاقِرًا وَّقَدۡ بَلَـغۡتُ مِنَ الۡـكِبَرِ عِتِيًّا‏ 8 قَالَ كَذٰلِكَ‌ۚ قَالَ رَبُّكَ هُوَ عَلَىَّ هَيِّنٌ وَّقَدۡ خَلَقۡتُكَ مِنۡ قَبۡلُ وَلَمۡ تَكُ شَيۡـًٔـا‏ 9 قَالَ رَبِّ اجۡعَلْ لِّىۡۤ اٰيَةً‌  ؕ قَالَ اٰيَتُكَ اَلَّا تُكَلِّمَ النَّاسَ ثَلٰثَ لَيَالٍ سَوِيًّا 10 فَخَرَجَ عَلٰى قَوۡمِهٖ مِنَ الۡمِحۡرَابِ فَاَوۡحٰٓى اِلَيۡهِمۡ اَنۡ سَبِّحُوۡا بُكۡرَةً وَّعَشِيًّا‏ 11 يٰيَحۡيٰى خُذِ الۡكِتٰبَ بِقُوَّةٍ‌ ؕ وَاٰتَيۡنٰهُ الۡحُكۡمَ صَبِيًّا ۙ‏ 12 وَّحَنَانًـا مِّنۡ لَّدُنَّا وَزَكٰوةً  ‌ؕ وَّكَانَ تَقِيًّا ۙ‏ 13 وَّبَرًّۢا بِوَالِدَيۡهِ وَلَمۡ يَكُنۡ جَبَّارًا عَصِيًّا‏ 14 وَسَلٰمٌ عَلَيۡهِ يَوۡمَ وُلِدَ وَيَوۡمَ يَمُوۡتُ وَيَوۡمَ يُبۡعَثُ حَيًّا‏ 15 وَاذۡكُرۡ فِى الۡـكِتٰبِ مَرۡيَمَ‌ۘ اِذِ انْتَبَذَتۡ مِنۡ اَهۡلِهَا مَكَانًا شَرۡقِيًّا ۙ‏ 16 فَاتَّخَذَتۡ مِنۡ دُوۡنِهِمۡ حِجَابًا فَاَرۡسَلۡنَاۤ اِلَيۡهَا رُوۡحَنَا فَتَمَثَّلَ لَهَا بَشَرًا سَوِيًّا 17 قَالَتۡ اِنِّىۡۤ اَعُوۡذُ بِالرَّحۡمٰنِ مِنۡكَ اِنۡ كُنۡتَ تَقِيًّا‏ 18 ‌قَالَ اِنَّمَاۤ اَنَا رَسُوۡلُ رَبِّكِ ‌ ۖ  لِاَهَبَ لَـكِ غُلٰمًا زَكِيًّا 19 قَالَتۡ اَنّٰى يَكُوۡنُ لِىۡ غُلٰمٌ وَّلَمۡ يَمۡسَسۡنِىۡ بَشَرٌ وَّلَمۡ اَكُ بَغِيًّا 20 قَالَ كَذٰلِكِ‌ ۚ قَالَ رَبُّكِ هُوَ عَلَىَّ هَيِّنٌ‌ ۚ وَلِنَجۡعَلَهٗۤ اٰيَةً لِّلنَّاسِ وَرَحۡمَةً مِّنَّا‌ ۚ وَكَانَ اَمۡرًا مَّقۡضِيًّا 21 فَحَمَلَـتۡهُ فَانْتَبَذَتۡ بِهٖ مَكَانًا قَصِيًّا 22 فَاَجَآءَهَا الۡمَخَاضُ اِلٰى جِذۡعِ النَّخۡلَةِ‌ۚ قَالَتۡ يٰلَيۡتَنِىۡ مِتُّ قَبۡلَ هٰذَا وَكُنۡتُ نَسۡيًا مَّنۡسِيًّا‏ 23 فَنَادٰٮهَا مِنۡ تَحۡتِهَاۤ اَلَّا تَحۡزَنِىۡ قَدۡ جَعَلَ رَبُّكِ تَحۡتَكِ سَرِيًّا‏ 24 وَهُزِّىۡۤ اِلَيۡكِ بِجِذۡعِ النَّخۡلَةِ تُسٰقِطۡ عَلَيۡكِ رُطَبًا جَنِيًّا 25 فَكُلِىۡ وَاشۡرَبِىۡ وَقَرِّىۡ عَيۡنًا‌ ۚ فَاِمَّا تَرَيِنَّ مِنَ الۡبَشَرِ اَحَدًا ۙ فَقُوۡلِىۡۤ اِنِّىۡ نَذَرۡتُ لِلرَّحۡمٰنِ صَوۡمًا فَلَنۡ اُكَلِّمَ الۡيَوۡمَ اِنۡسِيًّا ‌ۚ‏ 26 فَاَتَتۡ بِهٖ قَوۡمَهَا تَحۡمِلُهٗ‌ؕ قَالُوۡا يٰمَرۡيَمُ لَقَدۡ جِئۡتِ شَيۡـًٔـا فَرِيًّا‏ 27 يٰۤـاُخۡتَ هٰرُوۡنَ مَا كَانَ اَ بُوۡكِ امۡرَاَ سَوۡءٍ وَّمَا كَانَتۡ اُمُّكِ بَغِيًّا‌ ۖ‌ ۚ‏ 28 فَاَشَارَتۡ اِلَيۡهِ‌ ؕ قَالُوۡا كَيۡفَ نُـكَلِّمُ مَنۡ كَانَ فِى الۡمَهۡدِ صَبِيًّا 29 قَالَ اِنِّىۡ عَبۡدُ اللّٰهِ ؕ اٰتٰٮنِىَ الۡكِتٰبَ وَجَعَلَنِىۡ نَبِيًّا ۙ‏ 30 وَّجَعَلَنِىۡ مُبٰـرَكًا اَيۡنَ مَا كُنۡتُ وَاَوۡصٰنِىۡ بِالصَّلٰوةِ وَالزَّكٰوةِ مَا دُمۡتُ حَيًّا ‌ۖ ‏ 31 وَّبَرًّۢابِوَالِدَتِىۡ وَلَمۡ يَجۡعَلۡنِىۡ جَبَّارًا شَقِيًّا 32 وَالسَّلٰمُ عَلَىَّ يَوۡمَ وُلِدْتُّ وَيَوۡمَ اَمُوۡتُ وَيَوۡمَ اُبۡعَثُ حَيًّا 33 ذٰ لِكَ عِيۡسَى ابۡنُ مَرۡيَمَ ‌ۚ قَوۡلَ الۡحَـقِّ الَّذِىۡ فِيۡهِ يَمۡتَرُوۡنَ 34 مَا كَانَ لِلّٰهِ اَنۡ يَّتَّخِذَ مِنۡ وَّلَدٍ‌ۙ سُبۡحٰنَهٗ‌ؕ اِذَا قَضٰٓى اَمۡرًا فَاِنَّمَا يَقُوۡلُ لَهٗ كُنۡ فَيَكُوۡنُؕ‏ 35 وَاِنَّ اللّٰهَ رَبِّىۡ وَرَبُّكُمۡ فَاعۡبُدُوۡهُ ‌ؕ هٰذَا صِرَاطٌ مُّسۡتَقِيۡمٌ‏ 36 فَاخۡتَلَفَ الۡاَحۡزَابُ مِنۡۢ بَيۡنِهِمۡ‌ۚ فَوَيۡلٌ لِّـلَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا مِنۡ مَّشۡهَدِ يَوۡمٍ عَظِيۡمٍ‏ 37 اَسۡمِعۡ بِهِمۡ وَاَبۡصِرۡۙ يَوۡمَ يَاۡتُوۡنَنَا‌ لٰـكِنِ الظّٰلِمُوۡنَ الۡيَوۡمَ فِىۡ ضَلٰلٍ مُّبِيۡنٍ‏ 38 وَاَنۡذِرۡهُمۡ يَوۡمَ الۡحَسۡرَةِ اِذۡ قُضِىَ الۡاَمۡرُ‌‌ۘ وَهُمۡ فِىۡ غَفۡلَةٍ وَّهُمۡ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ 39 اِنَّا نَحۡنُ نَرِثُ الۡاَرۡضَ وَمَنۡ عَلَيۡهَا وَاِلَـيۡنَا يُرۡجَعُوۡنَ‏ 40 وَاذۡكُرۡ فِى الۡكِتٰبِ اِبۡرٰهِيۡمَ ۙ اِنَّهٗ كَانَ صِدِّيۡقًا نَّبِيًّا 41 اِذۡ قَالَ لِاَبِيۡهِ يٰۤـاَبَتِ لِمَ تَعۡبُدُ مَا لَا يَسۡمَعُ وَلَا يُبۡصِرُ وَ لَا يُغۡنِىۡ عَنۡكَ شَيۡــًٔـا‏ 42 يٰۤـاَبَتِ اِنِّىۡ قَدۡ جَآءَنِىۡ مِنَ الۡعِلۡمِ مَا لَمۡ يَاۡتِكَ فَاتَّبِعۡنِىۡۤ اَهۡدِكَ صِرَاطًا سَوِيًّا‏ 43 يٰۤـاَبَتِ لَا تَعۡبُدِ الشَّيۡطٰنَ‌ ؕ اِنَّ الشَّيۡطٰنَ كَانَ لِلرَّحۡمٰنِ عَصِيًّا‏ 44 يٰۤاَبَتِ اِنِّىۡۤ اَخَافُ اَنۡ يَّمَسَّكَ عَذَابٌ مِّنَ الرَّحۡمٰنِ فَتَكُوۡنَ لِلشَّيۡطٰنِ وَلِيًّا‏ 45 قَالَ اَرَاغِبٌ اَنۡتَ عَنۡ اٰلِهَتِىۡ يٰۤاِبۡرٰهِيۡمُ‌ۚ لَٮِٕنۡ لَّمۡ تَنۡتَهِ لَاَرۡجُمَنَّكَ‌ وَاهۡجُرۡنِىۡ مَلِيًّا 46 قَالَ سَلٰمٌ عَلَيۡكَ‌ۚ سَاَسۡتَغۡفِرُ لَـكَ رَبِّىۡؕ اِنَّهٗ كَانَ بِىۡ حَفِيًّا 47 وَ اَعۡتَزِلُـكُمۡ وَمَا تَدۡعُوۡنَ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ وَاَدۡعُوۡا رَبِّىۡ‌ ‌ۖ  عَسٰٓى اَلَّاۤ اَكُوۡنَ بِدُعَآءِ رَبِّىۡ شَقِيًّا‏ 48 فَلَمَّا اعۡتَزَلَهُمۡ وَمَا يَعۡبُدُوۡنَ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ ۙ وَهَبۡنَا لَهٗۤ اِسۡحٰقَ وَيَعۡقُوۡبَ‌ ؕ وَكُلًّا جَعَلۡنَا نَبِيًّا‏ 49 وَوَهَبۡنَا لَهُمۡ مِّنۡ رَّحۡمَتِنَا وَجَعَلۡنَا لَهُمۡ لِسَانَ صِدۡقٍ عَلِيًّا 50 وَاذۡكُرۡ فِى الۡكِتٰبِ مُوۡسٰٓى‌ اِنَّهٗ كَانَ مُخۡلَصًا وَّكَانَ رَسُوۡلًا نَّبِيًّا 51 وَنَادَيۡنٰهُ مِنۡ جَانِبِ الطُّوۡرِ الۡاَيۡمَنِ وَقَرَّبۡنٰهُ نَجِيًّا‏ 52 وَ وَهَبۡنَا لَهٗ مِنۡ رَّحۡمَتِنَاۤ اَخَاهُ هٰرُوۡنَ نَبِيًّا 53 وَاذۡكُرۡ فِى الۡـكِتٰبِ اِسۡمٰعِيۡلَ‌ اِنَّهٗ كَانَ صَادِقَ الۡوَعۡدِ وَكَانَ رَسُوۡلًا نَّبِيًّا‌ ۚ‏ 54 وَ كَانَ يَاۡمُرُ اَهۡلَهٗ بِالصَّلٰوةِ وَالزَّكٰوةِ وَكَانَ عِنۡدَ رَبِّهٖ مَرۡضِيًّا 55 وَاذۡكُرۡ فِى الۡكِتٰبِ اِدۡرِيۡسَ‌ اِنَّهٗ كَانَ صِدِّيۡقًا نَّبِيًّا ۙ ‏ 56 وَّرَفَعۡنٰهُ مَكَانًا عَلِيًّا‏ 57 اُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ اَنۡعَمَ اللّٰهُ عَلَيۡهِمۡ مِّنَ النَّبِيّٖنَ مِنۡ ذُرِّيَّةِ اٰدَمَ وَمِمَّنۡ حَمَلۡنَا مَعَ نُوۡحٍ وَّمِنۡ ذُرِّيَّةِ اِبۡرٰهِيۡمَ وَاِسۡرَآءِيۡلَ وَمِمَّنۡ هَدَيۡنَا وَاجۡتَبَيۡنَا‌ ؕ اِذَا تُتۡلٰى عَلَيۡهِمۡ اٰيٰتُ الرَّحۡمٰنِ خَرُّوۡا سُجَّدًا وَّبُكِيًّا ۩‏ 58 فَخَلَفَ مِنۡۢ بَعۡدِهِمۡ خَلۡفٌ اَضَاعُوا الصَّلٰوةَ وَاتَّبَعُوا الشَّهَوٰتِ‌ فَسَوۡفَ يَلۡقَوۡنَ غَيًّا ۙ‏ 59 اِلَّا مَنۡ تَابَ وَاٰمَنَ وَعَمِلَ صَالِحًـا فَاُولٰٓٮِٕكَ يَدۡخُلُوۡنَ الۡجَـنَّةَ وَلَا يُظۡلَمُوۡنَ شَيۡــًٔـا ۙ‏ 60 جَنّٰتِ عَدۡنٍ اۨلَّتِىۡ وَعَدَ الرَّحۡمٰنُ عِبَادَهٗ بِالۡغَيۡبِ‌ ؕ اِنَّهٗ كَانَ وَعۡدُهٗ مَاۡتِيًّا‏ 61 لَّا يَسۡمَعُوۡنَ فِيۡهَا لَـغۡوًا اِلَّا سَلٰمًا‌ؕ وَلَهُمۡ رِزۡقُهُمۡ فِيۡهَا بُكۡرَةً وَّعَشِيًّا‏ 62 تِلۡكَ الۡجَـنَّةُ الَّتِىۡ نُوۡرِثُ مِنۡ عِبَادِنَا مَنۡ كَانَ تَقِيًّا 63 وَمَا نَتَنَزَّلُ اِلَّا بِاَمۡرِ رَبِّكَ‌ ۚ لَهٗ مَا بَيۡنَ اَيۡدِيۡنَا وَمَا خَلۡفَنَا وَمَا بَيۡنَ ذٰ لِكَ‌ ۚ وَمَا كَانَ رَبُّكَ نَسِيًّا‌ ۚ‏ 64 رَّبُّ السَّمٰوٰتِ وَ الۡاَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَا فَاعۡبُدۡهُ وَاصۡطَبِرۡ لِـعِبَادَتِهٖ‌ؕ هَلۡ تَعۡلَمُ لَهٗ سَمِيًّا‏ 65 وَيَقُوۡلُ الۡاِنۡسَانُ ءَاِذَا مَا مِتُّ لَسَوۡفَ اُخۡرَجُ حَيًّا 66 اَوَلَا يَذۡكُرُ الۡاِنۡسَانُ اَنَّا خَلَقۡنٰهُ مِنۡ قَبۡلُ وَلَمۡ يَكُ شَيۡـًٔـا‏ 67 فَوَرَبِّكَ لَـنَحۡشُرَنَّهُمۡ وَالشَّيٰطِيۡنَ ثُمَّ لَــنُحۡضِرَنَّهُمۡ حَوۡلَ جَهَـنَّمَ جِثِيًّا‌ ۚ‏ 68 ثُمَّ لَـنَنۡزِعَنَّ مِنۡ كُلِّ شِيۡعَةٍ اَيُّهُمۡ اَشَدُّ عَلَى الرَّحۡمٰنِ عِتِيًّا‌ ۚ‏ 69 ثُمَّ لَـنَحۡنُ اَعۡلَمُ بِالَّذِيۡنَ هُمۡ اَوۡلٰى بِهَا صِلِيًّا 70 وَاِنۡ مِّنْکُمْ اِلَّا وَارِدُهَا ‌ؕ كَانَ عَلٰى رَبِّكَ حَتۡمًا مَّقۡضِيًّا‌ ۚ‏ 71 ثُمَّ نُـنَجِّى الَّذِيۡنَ اتَّقَوْا وَّنَذَرُ الظّٰلِمِيۡنَ فِيۡهَا جِثِيًّا‏ 72 وَاِذَا تُتۡلٰى عَلَيۡهِمۡ اٰيٰتُنَا بَيِّنٰتٍ قَالَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا لِلَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡۤا ۙ اَىُّ الۡفَرِيۡقَيۡنِ خَيۡرٌ مَّقَامًا وَّاَحۡسَنُ نَدِيًّا 73 وَكَمۡ اَهۡلَكۡنَا قَبۡلَهُمۡ مِّنۡ قَرۡنٍ هُمۡ اَحۡسَنُ اَثَاثًا وَّرِءۡيًا‏ 74 قُلۡ مَنۡ كَانَ فِى الضَّلٰلَةِ فَلۡيَمۡدُدۡ لَهُ الرَّحۡمٰنُ مَدًّا ۚ‌ حَتّٰٓى اِذَا رَاَوۡا مَا يُوۡعَدُوۡنَ اِمَّا الۡعَذَابَ وَاِمَّا السَّاعَةَ ؕ فَسَيَـعۡلَمُوۡنَ مَنۡ هُوَ شَرٌّ مَّكَانًا وَّاَضۡعَفُ جُنۡدًا‏ 75 وَيَزِيۡدُ اللّٰهُ الَّذِيۡنَ اهۡتَدَوۡا هُدًى‌ؕ وَالۡبٰقِيٰتُ الصّٰلِحٰتُ خَيۡرٌ عِنۡدَ رَبِّكَ ثَوَابًا وَّخَيۡرٌ مَّرَدًّا‏ 76 اَفَرَءَيۡتَ الَّذِىۡ كَفَرَ بِاٰيٰتِنَا وَقَالَ لَاُوۡتَيَنَّ مَالًا وَّوَلَدًا ؕ‏ 77 اَطَّلَعَ الۡغَيۡبَ اَمِ اتَّخَذَ عِنۡدَ الرَّحۡمٰنِ عَهۡدًا ۙ‏ 78 كَلَّا ‌ ؕ سَنَكۡتُبُ مَا يَقُوۡلُ وَنَمُدُّ لَهٗ مِنَ الۡعَذَابِ مَدًّا ۙ‏ 79 وَّنَرِثُهٗ مَا يَقُوۡلُ وَيَاۡتِيۡنَا فَرۡدًا 80 وَاتَّخَذُوۡا مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ اٰلِهَةً لِّيَكُوۡنُوۡا لَهُمۡ عِزًّا ۙ‏ 81 كَلَّا‌ ؕ سَيَكۡفُرُوۡنَ بِعِبَادَتِهِمۡ وَيَكُوۡنُوۡنَ عَلَيۡهِمۡ ضِدًّا 82 اَلَمۡ تَرَ اَنَّاۤ اَرۡسَلۡنَا الشَّيٰـطِيۡنَ عَلَى الۡكٰفِرِيۡنَ تَؤُزُّهُمۡ اَزًّا ۙ‏ 83 فَلَا تَعۡجَلۡ عَلَيۡهِمۡ‌ ؕ اِنَّمَا نَـعُدُّ لَهُمۡ عَدًّا‌ ۚ‏ 84 يَوۡمَ نَحۡشُرُ الۡمُتَّقِيۡنَ اِلَى الرَّحۡمٰنِ وَفۡدًا‌ ۙ‏ 85 وَّنَسُوۡقُ الۡمُجۡرِمِيۡنَ اِلٰى جَهَـنَّمَ وِرۡدًا‌ ۘ‏ 86 لَا يَمۡلِكُوۡنَ الشَّفَاعَةَ اِلَّا مَنِ اتَّخَذَ عِنۡدَ الرَّحۡمٰنِ عَهۡدًا‌ ۘ‏ 87 وَقَالُوۡا اتَّخَذَ الرَّحۡمٰنُ وَلَدًا ؕ‏ 88 لَـقَدۡ جِئۡتُمۡ شَيۡــًٔـا اِدًّا ۙ‏ 89 تَكَادُ السَّمٰوٰتُ يَتَفَطَّرۡنَ مِنۡهُ وَتَـنۡشَقُّ الۡاَرۡضُ وَتَخِرُّ الۡجِبَالُ هَدًّا ۙ‏ 90 اَنۡ دَعَوۡا لِـلرَّحۡمٰنِ وَلَدًا‌ ۚ‏ 91 وَمَا يَنۡۢبَـغِىۡ لِلرَّحۡمٰنِ اَنۡ يَّتَّخِذَ وَلَدًا ؕ‏ 92 اِنۡ كُلُّ مَنۡ فِى السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ اِلَّاۤ اٰتِى الرَّحۡمٰنِ عَبۡدًا ؕ‏ 93 لَـقَدۡ اَحۡصٰٮهُمۡ وَعَدَّهُمۡ عَدًّا‏ 94 وَكُلُّهُمۡ اٰتِيۡهِ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ فَرۡدًا 95 اِنَّ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ سَيَجۡعَلُ لَهُمُ الرَّحۡمٰنُ وُدًّا 96 فَاِنَّمَا يَسَّرۡنٰهُ بِلِسَانِكَ لِتُبَشِّرَ بِهِ الۡمُتَّقِيۡنَ وَتُنۡذِرَ بِهٖ قَوۡمًا لُّدًّا 97 وَكَمۡ اَهۡلَكۡنَا قَبۡلَهُمۡ مِّنۡ قَرۡنٍؕ هَلۡ تُحِسُّ مِنۡهُمۡ مِّنۡ اَحَدٍ اَوۡ تَسۡمَعُ لَهُمۡ رِكۡزًا 98

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx