Navn:
Ha Mim – Sajdah
Surah’en har fått navnet etter ayah 38, som inneholder befaling om sajdah (bønnefallet).
 
Introduksjon:
Denne surah er en del av en surah-gruppe som kalles «Hava Mim». Forklaring på dette navnet finnes i introduksjonen til surah Al-Momin. Temaet i denne surah er det samme som i de andre surah’ene som ble åpenbart i Mekka, nemlig bevis på den grunnleggende troen i islam (monoteismen), og om de vantros avvisning på dette.
De første ayah’ene forteller om Herren, Allah, som skapte himmel og jord, fjell og alle nødvendige ting på jorden under seks dager , og ved å reflektere over dette blir mennesket oppfordret til å utføre ting med ro og tålmodighet i stedet for å ha hastverk. I de neste avah’ene blir det fortalt at mennesket er underlagt to type befalinger; det ene er befalingen om skapelsen, slik som når og hvor en person blir født, hvor lenge han/hun skal leve, hvilke sykdommer skal han/hun få o.l. Slike ting ligger hos Allah, og mennesker kan ikke påvirke dette. Det andre er befalinger om regler og lover, hva som er lovlig og hva som er forbudt, hva slags handlinger Allah liker og hva Han ikke liker. Mennesker er befalt å bare gjøre det som Han liker, men er allikevel ikke påtvunget. De er gitt frihet til å velge, og denne friheten er et privilegium.
Videre er det sagt at når djevelen hvisker ideer i hjertet om å begå synd, skal man søke tilflukt hos Allah ved å si «Jeg søker tilflukt hos Allah mot den forkastede djevel».
Ayah 38 i denne surah er om sajdah (bønnefallet). Det betyr at man bør utføre sajdah etter å ha lest eller hørt denne ayah’en.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Ha-Mim

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Ha. Mim. 1 Dette er en åpenbaring fra den Barmhjertige, den Nåderike, 2 en Bok med vers som er godt forklart; en arabisk Koran for de som har kunnskap, 3 som bringer gledelige nyheter og advarsler. Men likevel vendte de fleste seg vekk og vil ikke ta lærdom. 4 De sier: «Våre hjerter er godt forseglet mot det du kaller oss til, våre ører er tunghørte, og mellom deg og oss er det et slør. Så gjør det du vil, og vi gjør det vi vil.» 5 (Profet) Si til dem: «Jeg er bare et menneske som dere. Det har blitt åpenbart til meg at deres Allah er én Allah; så vend dere direkte til Ham, og søk Hans tilgivelse. Ve over de som setter andre ved Allahs side i Hans guddommelighet, 6 som ikke betaler almisse, og som benekter livet etter døden. 7 For de som tror og gjør gode gjerninger, vil det sannelig være en evig belønning. 8 (Profet) Spør dem: «Fornekter dere Han som skapte jorden på to dager1, og likestiller andre med Ham? Han er Herren over alle universets skapninger. 9 (Etter at han skapte jorden) Satte han faste fjell på den, velsignet den, og forsynet den med livsopphold i forhold til behovene til alle som søker (livsopphold). Alt dette ble gjort på fire dager. 10 Så vendte Han mot himmelen mens det hele var røyk.2 Han sa til himmelen og jorden: «Bli til, villig eller uvillig.» De svarte: «Vi blir til, i villig ærbødighet.» 11 Så gjorde Han dem til syv himler på to dager, og åpenbarte til hver himmel dens lov. Og Vi prydet jordens himmel med lyskilder, og sikret den. Alt dette er ifølge planen til den Allmektige, den Allvitende. 12 Men hvis de vender (seg) bort, si til dem. «Jeg advarer dere mot en forventet straff lik den som rammet Ad og Thamod.» 13 Da Allahs budbringere kom til dem forfra, bakfra og fra alle kanter, og sa: «Ikke tilbe noen andre enn Allah», sa de: «Hadde vår Herre ønsket det slik, ville Han sendt ned engler. Så vi benekter budskapet dere kommer med.» 14 Når det gjelder Ad-folket, de var arrogante på jorden uten berettigelse og sa: «Hvem er sterkere enn oss?» Så de ikke at Allah, som skapte dem, er sterkere enn dem? De fortsatte å benekte Våre tegn, 15 og til slutt sendte Vi en voldsom vind over dem på noen forferdelige dager, slik at Vi kunne få dem til å smake en nedverdigende straff i livet på denne jorden. Og sannelig er straffen i livet etter døden enda mer nedverdigende. Der vil det ikke være noen til å hjelpe dem. 16 Når det gjelder Thamod, ga Vi dem veiledning, men de foretrakk å forbli blinde fremfor å bli veiledet. Til slutt rammet en ydmykende straff dem på grunn av deres ugjerninger. 17 Og Vi reddet de som var troende og gudfryktige. 18 Og (forestill dere) den dagen da Allahs fiender skal bli samlet og stilt opp i rekker for å bli sendt til ilden 19 Og når alle har ankommet, vil deres ører, øyne og hud bære vitnesbyrd mot dem, og oppgi alt de hadde foretatt seg i livet på jorden. 20 De vil spørre huden sin: «Hvorfor bar dere vitnesbyrd mot oss?» Huden vil svare: «Allah ga oss evnen til å tale, slik Han har gitt til alt annet. Han er den som skapte dere første gang, og det er til Ham dere skal vende tilbake. 21 Da dere pleide å synde i det skjulte, trodde dere aldri at deres ører, øyne eller hud skulle bære vitnesbyrd mot dere. Dere trodde heller ikke at Allah kjente til det dere gjorde. 22 Denne oppfatningen dere har om deres Herre har bragt dere til fortapelse, og dere har blitt blant taperne.» 23 Om de nå bærer det med tålmodighet (eller ei), vil ilden være deres tilholdssted. Og hvis de søker å gjøre bot, vil de ikke få lov til det. 24 Det var deres skjebne at de fikk ledsagere som skjønnmalte alt som lå foran og bak dem.3 Dermed ble den samme avgjørelsen (av straff) gjeldende over dem som gjaldt de tidligere generasjonene av djinner og mennesker. Sannelig ble de tapere. 25 Fornekterne av sannheten sier: «Ikke hør på denne Koranen, og forstyrr når den resiteres, så vil dere kanskje få overtaket.» 26 Sannelig skal Vi få disse vantro til å smake en forferdelig straff, og gjengjelde dem fullt ut i henhold til deres verste gjerninger. 27 Dette er belønningen til Allahs fiender – ilden, deres evige hjem. Det vil være belønningen deres for at de fornektet Våre vers. 28 Der vil de vantro si: «Vår Herre, vis oss de djinnene og menneskene som villedet oss, og vi skal tråkke på dem, slik at de blir ytterligere ydmyket.» 29 De som sier: «Allah er vår Herre», og deretter forblir standhaftige, på dem stiger englene ned (og sier:) «Frykt ikke, og vær ikke bedrøvet. Motta de gode nyhetene om paradiset, som dere var lovet. 30 Vi er deres ledsagere i denne verden og i livet etter døden. Der skal dere få alt dere ønsker og alt dere ber om. 31 Dette er gjestfriheten til Han som er mest Tilgivende, mest Nåderik.» 32 Hvem er bedre i tale enn den som kaller til Allah og handler rettskaffent, og sier: «Jeg er muslim»? 33 (Profet!) Det gode og det onde er ikke like. Driv tilbake (ondskap) med det beste av det gode, og du vil se at den du hadde fiendskap med vil bli en kjær venn. 34 Men ingen oppnår dette bortsett fra de som er tålmodige, og dette oppnår kun de som er velsignet. 35 Hvis du blir manet til noe ondt av Satan4, søk tilflukt hos Allah. Han er den Althørende, den Allvitende. 36 Av Hans tegn er natten og dagen, og solen og månen. Ikke knel i bønn for solen eller månen, men knel i bønn for Allah som skapte dem, om det faktisk er Ham dere tilber. 37 Men hvis de er hovmodige (og vedvarer i sin holdning), har det ingen betydning. Englene som er nær Herren lovpriser Ham natt og dag, og blir aldri utmattet. 38 Og blant Hans tegn er at du ser jorden ligge livløs, så sender Vi vann ned på den, og den vekkes til live og svulmer (av vekster). Sannelig vil Han som gir liv til død jord, også gi liv til de døde. Sannelig har Han makt over alle ting. 39 De som forvrenger Våre vers, er ikke skjult for Oss. Er den som kommer til å bli kastet i ilden bedre, eller den som kommer full av fred på gjenoppstandelsens dag? Gjør som dere vil, Han ser alt dere gjør. 40 Dette er de som avviste den gode veiledning da den kom til dem, men sannheten er at dette er en mektig Bok. 41 Falskhet kan ikke komme i den, verken forfra eller bakfra.5 Det er en åpenbaring sendt ned av den Vise, den Prisverdige. 42 (Profet!) Ingenting blir sagt til deg, som ikke har blitt sagt til budbringerne før deg. Sannelig er din Herre den som tilgir, og også den som gir fryktelig straff. 43 Hadde Vi åpenbart Koranen på et annet språk enn arabisk, ville de ha sagt: «Hvorfor ble ikke versene tydelig forklart (på vårt språk)? Så merkelig, et fremmed språk til et arabisk folk.»6 Fortell dem: «Dette er veiledning og helbredelse for de troende. Men for de som ikke tror, er den som døvhet i ørene og bind for øynene. Det er som om de blir kalt fra et sted langt bort. 44 Og før dette ga Vi skriften til Mosa, men det oppsto uenighet om den også. Om din Herres bestemmelse ikke hadde vært fattet, ville en avgjørende dom ha blitt avsagt mellom dem. Sannelig er de i sterk tvil om den. 45 Den som gjør godt, gjør dette for sin egen fortjeneste; og den som gjør ondt, vil lide dets onde konsekvenser. Din Herre gjør ikke urett mot Sine tjenere. 46 Kunnskap om timen (dommens dag) er hos Ham alene. Ingen frukt kommer ut av sin knopp, og intet hunnkjønn blir gravid eller føder et barn uten Hans viten. På den dagen vil Han spørre dem: «Hvor er de som dere sidestilte med Meg?» De vil svare: «Vi har erklært at ingen av oss kan bevitne dette i dag.» 47 Da vil alle avgudene som de en gang pleide å påkalle forsvinne, og de vil med sikkerhet innse at det ikke er noe sted for dem å flykte. 48 Mennesket blir ikke trett av å be om det gode, men om noe ondt rammer det, blir det fortvilet og håpløs. 49 Og om Vi lar det få en smak av Vår nåde etter motgang, sier det: «Dette er det jeg virkelig fortjener, og jeg tror ikke timen (dommens dag) noensinne vil inntreffe. Om jeg blir bragt tilbake til min Herre, vil jeg også nyte det beste hos Ham.» Sannelig vil Vi vise de vantro hva de har bedrevet, og la dem smake en fryktelig straff. 50 Når Vi gir mennesket det gode, vender det seg bort og blir hovmodig, men når det blir rammet av noe vondt, ber mennesket lange bønner. 51 (Profet) Si til dem: «Har dere noen gang tenkt på om denne Koranen virkelig er fra Allah og dere fornekter den, hvem vil da være mer villedet enn den som går langt i å trosse den (Koranen)?» 52 Snart skal Vi vise dem Våre tegn på horisontene, og også i dem selv, helt til det blir klart for dem at dette er sannheten. Er det ikke tilstrekkelig at Herren er vitne over alle ting? 53 Sannelig er de i tvil om møtet med sin Herre. Sannelig omfatter Han alle ting.7 54

سُوۡرَةُ حٰمٓ السجدة / فُصّلَت

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

حٰمٓ‌ ۚ‏ 1 تَنۡزِيۡلٌ مِّنَ الرَّحۡمٰنِ الرَّحِيۡمِ‌ۚ‏ 2 كِتٰبٌ فُصِّلَتۡ اٰيٰتُهٗ قُرۡاٰنًا عَرَبِيًّا لِّقَوۡمٍ يَّعۡلَمُوۡنَۙ‏ 3 بَشِيۡرًا وَّنَذِيۡرًا‌ ۚ فَاَعۡرَضَ اَكۡثَرُهُمۡ فَهُمۡ لَا يَسۡمَعُوۡنَ 4 وَقَالُوۡا قُلُوۡبُنَا فِىۡۤ اَكِنَّةٍ مِّمَّا تَدۡعُوۡنَاۤ اِلَيۡهِ وَفِىۡۤ اٰذَانِنَا وَقۡرٌ وَّمِنۡۢ بَيۡنِنَا وَبَيۡنِكَ حِجَابٌ فَاعۡمَلۡ اِنَّنَا عٰمِلُوۡنَ‏ 5 قُلۡ اِنَّمَاۤ اَنَا بَشَرٌ مِّثۡلُكُمۡ يُوۡحٰٓى اِلَىَّ اَنَّمَاۤ اِلٰهُكُمۡ اِلٰـهٌ وَّاحِدٌ فَاسۡتَقِيۡمُوۡۤا اِلَيۡهِ وَاسۡتَغۡفِرُوۡهُ‌ ؕ وَوَيۡلٌ لِّلۡمُشۡرِكِيۡنَ ۙ‏ 6 الَّذِيۡنَ لَا يُؤۡتُوۡنَ الزَّكٰوةَ وَهُمۡ بِالۡاٰخِرَةِ هُمۡ كٰفِرُوۡنَ 7 اِنَّ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ لَهُمۡ اَجۡرٌ غَيۡرُ مَمۡنُوۡنٍ 8 قُلۡ اَٮِٕنَّكُمۡ لَتَكۡفُرُوۡنَ بِالَّذِىۡ خَلَقَ الۡاَرۡضَ فِىۡ يَوۡمَيۡنِ وَتَجۡعَلُوۡنَ لَهٗۤ اَنۡدَادًا‌ؕ ذٰلِكَ رَبُّ الۡعٰلَمِيۡنَ‌ۚ‏ 9 وَجَعَلَ فِيۡهَا رَوَاسِىَ مِنۡ فَوۡقِهَا وَبٰرَكَ فِيۡهَا وَقَدَّرَ فِيۡهَاۤ اَقۡوَاتَهَا فِىۡۤ اَرۡبَعَةِ اَيَّامٍؕ سَوَآءً لِّلسَّآٮِٕلِيۡنَ 10 ثُمَّ اسۡتَـوٰۤى اِلَى السَّمَآءِ وَهِىَ دُخَانٌ فَقَالَ لَهَا وَلِلۡاَرۡضِ ائۡتِيَا طَوۡعًا اَوۡ كَرۡهًا ؕ قَالَتَاۤ اَتَيۡنَا طَآٮِٕعِيۡنَ 11 فَقَضٰٮهُنَّ سَبۡعَ سَمٰوَاتٍ فِىۡ يَوۡمَيۡنِ وَاَوۡحٰى فِىۡ كُلِّ سَمَآءٍ اَمۡرَهَا‌ ؕ وَزَ يَّـنَّـا السَّمَآءَ الدُّنۡيَا بِمَصَابِيۡحَ ‌ۖ  وَحِفۡظًا ‌ؕ ذٰ لِكَ تَقۡدِيۡرُ الۡعَزِيۡزِ الۡعَلِيۡمِ 12 فَاِنۡ اَعۡرَضُوۡا فَقُلۡ اَنۡذَرۡتُكُمۡ صٰعِقَةً مِّثۡلَ صٰعِقَةِ عَادٍ وَّثَمُوۡدَ ؕ‏ 13 اِذۡ جَآءَتۡهُمُ الرُّسُلُ مِنۡۢ بَيۡنِ اَيۡدِيۡهِمۡ وَمِنۡ خَلۡفِهِمۡ اَلَّا تَعۡبُدُوۡۤا اِلَّا اللّٰهَ‌ؕ قَالُوۡا لَوۡ شَآءَ رَبُّنَا لَاَنۡزَلَ مَلٰٓٮِٕكَةً فَاِنَّا بِمَاۤ اُرۡسِلۡتُمۡ بِهٖ كٰفِرُوۡنَ 14 فَاَمَّا عَادٌ فَاسۡتَكۡبَرُوۡا فِى الۡاَرۡضِ بِغَيۡرِ الۡحَقِّ وَقَالُوۡا مَنۡ اَشَدُّ مِنَّا قُوَّةً  ‌ؕ اَوَلَمۡ يَرَوۡا اَنَّ اللّٰهَ الَّذِىۡ خَلَقَهُمۡ هُوَ اَشَدُّ مِنۡهُمۡ قُوَّةً  ؕ وَكَانُوۡا بِاٰيٰتِنَا يَجۡحَدُوۡنَ 15 فَاَرۡسَلۡنَا عَلَيۡهِمۡ رِيۡحًا صَرۡصَرًا فِىۡۤ اَيَّامٍ نَّحِسَاتٍ لِّـنُذِيۡقَهُمۡ عَذَابَ الۡخِزۡىِ فِى الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا‌ ؕ وَلَعَذَابُ الۡاٰخِرَةِ اَخۡزٰى‌ وَهُمۡ لَا يُنۡصَرُوۡنَ‏ 16 وَاَمَّا ثَمُوۡدُ فَهَدَيۡنٰهُمۡ فَاسۡتَحَبُّوا الۡعَمٰى عَلَى الۡهُدٰى فَاَخَذَتۡهُمۡ صٰعِقَةُ الۡعَذَابِ الۡهُوۡنِ بِمَا كَانُوۡا يَكۡسِبُوۡنَ‌ۚ‏ 17 وَ نَجَّيۡنَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَكَانُوۡا يَتَّقُوۡنَ 18 وَيَوۡمَ يُحۡشَرُ اَعۡدَآءُ اللّٰهِ اِلَى النَّارِ فَهُمۡ يُوۡزَعُوۡنَ 19 حَتّٰٓى اِذَا مَا جَآءُوۡهَا شَهِدَ عَلَيۡهِمۡ سَمۡعُهُمۡ وَاَبۡصَارُهُمۡ وَجُلُوۡدُهُمۡ بِمَا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ‏ 20 وَقَالُوۡا لِجُلُوۡدِهِمۡ لِمَ شَهِدْتُّمۡ عَلَيۡنَا‌ ؕ قَالُوۡۤا اَنۡطَقَنَا اللّٰهُ الَّذِىۡۤ اَنۡطَقَ كُلَّ شَىۡءٍ وَّهُوَ خَلَقَكُمۡ اَوَّلَ مَرَّةٍ وَّاِلَيۡهِ تُرۡجَعُوۡنَ‏ 21 وَمَا كُنۡتُمۡ تَسۡتَتِرُوۡنَ اَنۡ يَّشۡهَدَ عَلَيۡكُمۡ سَمۡعُكُمۡ وَلَاۤ اَبۡصَارُكُمۡ وَلَا جُلُوۡدُكُمۡ وَلٰكِنۡ ظَنَنۡتُمۡ اَنَّ اللّٰهَ لَا يَعۡلَمُ كَثِيۡرًا مِّمَّا تَعۡمَلُوۡنَ‏ 22 وَذٰلِكُمۡ ظَنُّكُمُ الَّذِىۡ ظَنَنۡتُمۡ بِرَبِّكُمۡ اَرۡدٰٮكُمۡ فَاَصۡبَحۡتُمۡ مِّنَ الۡخٰسِرِيۡنَ 23 فَاِنۡ يَّصۡبِرُوۡا فَالنَّارُ مَثۡوًى لَّهُمۡ‌ؕ وَاِنۡ يَّسۡتَعۡتِبُوۡا فَمَا هُمۡ مِّنَ الۡمُعۡتَبِيۡنَ 24 وَقَيَّضۡنَا لَهُمۡ قُرَنَآءَ فَزَيَّنُوۡا لَهُمۡ مَّا بَيۡنَ اَيۡدِيۡهِمۡ وَمَا خَلۡفَهُمۡ وَحَقَّ عَلَيۡهِمُ الۡقَوۡلُ فِىۡۤ اُمَمٍ قَدۡ خَلَتۡ مِنۡ قَبۡلِهِمۡ مِّنَ الۡجِنِّ وَالۡاِنۡسِ‌ۚ اِنَّهُمۡ كَانُوۡا خٰسِرِيۡنَ 25 وَقَالَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا لَا تَسۡمَعُوۡا لِهٰذَا الۡقُرۡاٰنِ وَالۡغَوۡا فِيۡهِ لَعَلَّكُمۡ تَغۡلِبُوۡنَ‏ 26 فَلَـنُذِيۡقَنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا عَذَابًا شَدِيۡدًاۙ وَّلَنَجۡزِيَنَّهُمۡ اَسۡوَاَ الَّذِىۡ كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ 27 ذٰ لِكَ جَزَآءُ اَعۡدَآءِ اللّٰهِ النَّارُ‌ ۚ لَهُمۡ فِيۡهَا دَارُ الۡخُـلۡدِ‌ ؕ جَزَآءًۢ بِمَا كَانُوۡا بِاٰيٰتِنَا يَجۡحَدُوۡنَ 28 وَقَالَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا رَبَّنَاۤ اَرِنَا الَّذَيۡنِ اَضَلّٰنَا مِنَ الۡجِنِّ وَالۡاِنۡسِ نَجۡعَلۡهُمَا تَحۡتَ اَقۡدَامِنَا لِيَكُوۡنَا مِنَ الۡاَسۡفَلِيۡنَ 29 اِنَّ الَّذِيۡنَ قَالُوۡا رَبُّنَا اللّٰهُ ثُمَّ اسۡتَقَامُوۡا تَتَنَزَّلُ عَلَيۡهِمُ الۡمَلٰٓٮِٕكَةُ اَلَّا تَخَافُوۡا وَلَا تَحۡزَنُوۡا وَاَبۡشِرُوۡا بِالۡجَـنَّةِ الَّتِىۡ كُنۡتُمۡ تُوۡعَدُوۡنَ‏ 30 نَحۡنُ اَوۡلِيٰٓـؤُکُمۡ فِى الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا وَفِى الۡاٰخِرَةِ ۚ وَلَـكُمۡ فِيۡهَا مَا تَشۡتَهِىۡۤ اَنۡفُسُكُمۡ وَلَـكُمۡ فِيۡهَا مَا تَدَّعُوۡنَ ؕ‏ 31 نُزُلًا مِّنۡ غَفُوۡرٍ رَّحِيۡمٍ 32 وَمَنۡ اَحۡسَنُ قَوۡلًا مِّمَّنۡ دَعَاۤ اِلَى اللّٰهِ وَعَمِلَ صَالِحًا وَّقَالَ اِنَّنِىۡ مِنَ الۡمُسۡلِمِيۡنَ 33 وَلَا تَسۡتَوِى الۡحَسَنَةُ وَ لَا السَّيِّئَةُ ؕ اِدۡفَعۡ بِالَّتِىۡ هِىَ اَحۡسَنُ فَاِذَا الَّذِىۡ بَيۡنَكَ وَبَيۡنَهٗ عَدَاوَةٌ كَاَنَّهٗ وَلِىٌّ حَمِيۡمٌ 34 وَمَا يُلَقّٰٮهَاۤ اِلَّا الَّذِيۡنَ صَبَرُوۡا‌ۚ وَمَا يُلَقّٰٮهَاۤ اِلَّا ذُوۡ حَظٍّ عَظِيۡمٍ 35 وَاِمَّا يَنۡزَغَنَّكَ مِنَ الشَّيۡطٰنِ نَزۡغٌ فَاسۡتَعِذۡ بِاللّٰهِ‌ؕ اِنَّهٗ هُوَ السَّمِيۡعُ الۡعَلِيۡمُ‏ 36 وَمِنۡ اٰيٰتِهِ الَّيۡلُ وَالنَّهَارُ وَالشَّمۡسُ وَالۡقَمَرُ‌ؕ لَا تَسۡجُدُوۡا لِلشَّمۡسِ وَلَا لِلۡقَمَرِ وَاسۡجُدُوۡا لِلّٰهِ الَّذِىۡ خَلَقَهُنَّ اِنۡ كُنۡتُمۡ اِيَّاهُ تَعۡبُدُوۡنَ 37 فَاِنِ اسۡتَكۡبَرُوۡا فَالَّذِيۡنَ عِنۡدَ رَبِّكَ يُسَبِّحُوۡنَ لَهٗ بِالَّيۡلِ وَالنَّهَارِ وَهُمۡ لَا يَسۡـَٔـمُوۡنَ۩‏ 38 وَمِنۡ اٰيٰتِهٖۤ اَنَّكَ تَرَى الۡاَرۡضَ خَاشِعَةً فَاِذَاۤ اَنۡزَلۡنَا عَلَيۡهَا الۡمَآءَ اهۡتَزَّتۡ وَرَبَتۡ‌ؕ اِنَّ الَّذِىۡۤ اَحۡيَاهَا لَمُحۡىِ الۡمَوۡتٰى ؕ اِنَّهٗ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ قَدِيۡرٌ 39 اِنَّ الَّذِيۡنَ يُلۡحِدُوۡنَ فِىۡۤ اٰيٰتِنَا لَا يَخۡفَوۡنَ عَلَيۡنَا ؕ اَفَمَنۡ يُّلۡقٰى فِى النَّارِ خَيۡرٌ اَمۡ مَّنۡ يَّاۡتِىۡۤ اٰمِنًا يَّوۡمَ الۡقِيٰمَةِ‌ ؕ اِعۡمَلُوۡا مَا شِئۡتُمۡ‌ ۙ اِنَّهٗ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ بَصِيۡرٌ 40 اِنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا بِالذِّكۡرِ لَمَّا جَآءَهُمۡ‌ۚ وَاِنَّهٗ لَـكِتٰبٌ عَزِيۡزٌۙ‏ 41 لَّا يَاۡتِيۡهِ الۡبَاطِلُ مِنۡۢ بَيۡنِ يَدَيۡهِ وَلَا مِنۡ خَلۡفِهٖ‌ؕ تَنۡزِيۡلٌ مِّنۡ حَكِيۡمٍ حَمِيۡدٍ‏ 42 مَا يُقَالُ لَـكَ اِلَّا مَا قَدۡ قِيۡلَ لِلرُّسُلِ مِنۡ قَبۡلِكَ ‌ؕ اِنَّ رَبَّكَ لَذُوۡ مَغۡفِرَةٍ وَّذُوۡ عِقَابٍ اَ لِيۡمٍ‏ 43 وَلَوۡ جَعَلۡنٰهُ قُرۡاٰنًا اَعۡجَمِيًّا لَّقَالُوۡا لَوۡلَا فُصِّلَتۡ اٰيٰتُهٗ ؕ ءَؔاَعۡجَمِىٌّ وَّعَرَبِىٌّ‌  ؕ قُلۡ هُوَ لِلَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا هُدًى وَشِفَآءٌ‌  ؕ وَ الَّذِيۡنَ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ فِىۡۤ اٰذَانِهِمۡ وَقۡرٌ وَّهُوَ عَلَيۡهِمۡ عَمًى‌ ؕ اُولٰٓٮِٕكَ يُنَادَوۡنَ مِنۡ مَّكَانٍۢ بَعِيۡدٍ 44 وَلَقَدۡ اٰتَيۡنَا مُوۡسَى الۡكِتٰبَ فَاخۡتُلِفَ فِيۡهِ‌ؕ وَلَوۡلَا كَلِمَةٌ سَبَقَتۡ مِنۡ رَّبِّكَ لَـقُضِىَ بَيۡنَهُمۡ‌ؕ وَاِنَّهُمۡ لَفِىۡ شَكٍّ مِّنۡهُ مُرِيۡبٍ 45 مَنۡ عَمِلَ صَالِحًـا فَلِنَفۡسِهٖ‌ وَمَنۡ اَسَآءَ فَعَلَيۡهَا‌ؕ وَمَا رَبُّكَ بِظَلَّامٍ لِّلۡعَبِيۡدِ 46 اِلَيۡهِ يُرَدُّ عِلۡمُ السَّاعَةِ‌ؕ وَمَا تَخۡرُجُ مِنۡ ثَمَرٰتٍ مِّنۡ اَكۡمَامِهَا وَمَا تَحۡمِلُ مِنۡ اُنۡثٰى وَلَا تَضَعُ اِلَّا بِعِلۡمِهٖ‌ؕ وَيَوۡمَ يُنَادِيۡهِمۡ اَيۡنَ شُرَكَآءِىۡۙ قَالُـوۡۤا اٰذَنّٰكَۙ مَا مِنَّا مِنۡ شَهِيۡدٍ‌ۚ‏ 47 وَضَلَّ عَنۡهُمۡ مَّا كَانُوۡا يَدۡعُوۡنَ مِنۡ قَبۡلُ‌ وَظَنُّوۡا مَا لَهُمۡ مِّنۡ مَّحِيۡصٍ‏ 48 لَا يَسۡـَٔـمُ الۡاِنۡسَانُ مِنۡ دُعَآءِ الۡخَيۡرِ وَاِنۡ مَّسَّهُ الشَّرُّ فَيَـُٔـوۡسٌ قَنُوۡطٌ‏ 49 وَلَٮِٕنۡ اَذَقۡنٰهُ رَحۡمَةً مِّنَّا مِنۡۢ بَعۡدِ ضَرَّآءَ مَسَّتۡهُ لَيَقُوۡلَنَّ هٰذَا لِىۡ ۙ وَمَاۤ اَظُنُّ السَّاعَةَ قَآٮِٕمَةً  ۙ وَّلَٮِٕنۡ رُّجِعۡتُ اِلٰى رَبِّىۡۤ اِنَّ لِىۡ عِنۡدَهٗ لَـلۡحُسۡنٰى‌ ۚ فَلَـنُنَـبِّـئَنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا بِمَا عَمِلُوۡا وَلَـنُذِيۡقَنَّهُمۡ مِّنۡ عَذَابٍ غَلِيۡظٍ 50 وَاِذَاۤ اَنۡعَمۡنَا عَلَى الۡاِنۡسَانِ اَعۡرَضَ وَنَاٰ بِجَانِبِهٖ‌ۚ وَاِذَا مَسَّهُ الشَّرُّ فَذُوۡ دُعَآءٍ عَرِيۡضٍ‏ 51 قُلۡ اَرَءَيۡتُمۡ اِنۡ كَانَ مِنۡ عِنۡدِ اللّٰهِ ثُمَّ كَفَرۡتُمۡ بِهٖ مَنۡ اَضَلُّ مِمَّنۡ هُوَ فِىۡ شِقَاقٍۢ بَعِيۡدٍ‏ 52 سَنُرِيۡهِمۡ اٰيٰتِنَا فِى الۡاٰفَاقِ وَفِىۡۤ اَنۡفُسِهِمۡ حَتّٰى يَتَبَيَّنَ لَهُمۡ اَنَّهُ الۡحَـقُّ‌ ؕ اَوَلَمۡ يَكۡفِ بِرَبِّكَ اَنَّهٗ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ شَهِيۡدٌ‏ 53 اَلَاۤ اِنَّهُمۡ فِىۡ مِرۡيَةٍ مِّنۡ لِّقَآءِ رَبِّهِمۡ‌ؕ اَلَاۤ اِنَّهٗ بِكُلِّ شَىۡءٍ مُّحِيۡطٌ 54

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx