Navn:
Denne surah har blitt kalt  Bani Israil (Israels barn) etter det 4.verset i surah’en .
Surah'en ble åpenbart under den siste tiden av Profets tid i Mekka.
 
 Bakgrunn:
Profeten ﷺ hadde forkynt om Allahs Enhet (tauhid) de siste tolv årene mens motstandere hadde gjort alt for å gjøre misjonen hans vanskelig. Til tross for all motstand hadde islam nådd nesten alle stammer på den arabiske halvøy. I Mekka hadde de troende gått sammen og dannet et lite samfunn, og i Medina hadde de to innflytelsesrike stammene, Aus og Khazradj, akseptert islam. Siden kom tiden for Muhammadsﷺ emigrasjon til Medina. 
Dette var omstendighetene da himmelreisen (miraj) fant sted. Da han vendte tilbake fra himmelreisen (miraj) ble denne surah åpenbart.
 
 Emne og tema:
Denne surah har en kombinasjon av advarsler, påminnelser og instrukser som er satt sammen på en balansert måte.
Hedningene i Mekka blir påminnet om å ta lærdom av israelittenes skjebne og andre samfunn. De blir oppfordret til å ta lærdom av straffen de tidligere nasjonene fikk på grunn av lignende oppførsel mot profetene, og blir da bedt om å ta imot budskapet formidlet gjennom Muhammad ﷺ og Koranen.
Israelittene, som på et senere tidspunkt skulle komme i direkte konflikt med muslimene i Medina, blir også advart mot sin oppførsel og bedt om å ta lærdom av Profetens ﷺ budskap.
Videre blir det poengtert hva menneskets suksess, ulykke, framskritt eller tilbakeskritt er avhengig av. Argumenter for Allahs Enhet (tauhid), livet etter døden og Muhammads ﷺ  profetskap, er også lagt frem. Argumenter for å fjerne tvil i de ikke-troendes hjerter blir presentert ved passende anledninger.
De grunnleggende prinsippene om moral og sivilisasjon som skal være grunnlaget for det islamske systemet, legges frem fordi en islamsk stat snart skulle opprettes i Medina.
I tillegg ble Profeten Muhammad ﷺ instruert om å vise standhaftighet og ikke inngå noe kompromiss med de uvitende. Muslimene blir også oppfordret til å beherske sinnet sitt i motgang, under forfølgelse, og i møte med irrasjonell argumentasjon. Videre blir de fem daglige bønnene (salah) påbudt.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Bani Israil

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Ære være Ham som løftet Sin tjener om natten fra den hellige moskeen til Al-Aqsa (i Jerusalem), hvis omgivelser Vi har velsignet, for å vise ham noen av Våre tegn.1 Sannelig er Han Althørende, Altseende. 1 Vi ga boken til Mosa og gjorde den til en veiledningskilde for Israels barn, og befalte: «Ikke ta noen andre beskyttere enn Meg.»2 2 Dere er etterkommerne av de som Vi lot seile med Noh (i arken). Han var sannelig en takknemlig tjener. 3 Så advarte Vi Israels barn i boken3: «To ganger kommer dere til å skape ugagn på jorden og vise stor ulydighet.» 4 Da den første av de to anledningene kom, sendte Vi noen av Våre tjenere med mektige krefter mot dere, som herjet i alle deler av deres landområder.4 Og dette var et løfte som skulle oppfylles. 5 Deretter ga Vi dere et overtak på dem, og styrket dere med barn og velstand, og økte dere i antall. 6 Hver gang dere gjorde noe godt, var det til deres egen fortjeneste, og hver gang dere gjorde noe ondt, var det til deres egen ulempe. Da tiden var inne for oppfyllelsen av det andre løftet, (sendte Vi andre fiender) for å vansire ansiktene deres og for å gå inn i templet, slik de tidligere fiendene hadde gjort, og ødelegge alt de kommer over.5 7 Muligens vil deres Herre vise dere nåde, men hvis dere gjentar deres ugjerninger, kommer Vi til å gjenta straffen Vår. Vi har gjort helvete til et fengsel for de som er utakknemlige overfor Guds gaver. 8 Sannelig veileder denne Koranen til veien som er helt rett, og gir den gode nyheten om en stor belønning til de troende som gjør gode gjerninger. 9 Og den advarer om at Vi har forberedt en fryktelig straff for de som ikke tror på livet etter døden. 10 Mennesket ber om ondskap på måten han bør be for godhet. Mennesket handler alltid forhastet.6 11 Vi har skapt natt og dag som to tegn. Vi har skapt natten mørk, og dagen lys slik at dere kan søke Guds gunst og vite hvordan man nummererer årene og holder tidsregning. Og Vi har lagt ut alt i detalj. 12 Vi har tredd enhvers skjebne rundt dens hals,7 og på gjenoppstandelsens dag vil Vi fremlegge et rulleblad som et åpent register (og Vi vil si til ham): 13 «Les ditt register. I dag er du tilstrekkelig for ditt eget oppgjør.» 14 Den som følger Den rette vei gjør det for sitt eget beste, og den som går i villfarelse gjør det til sin egen ulempe. Ingen vil bære en annens byrde.8 Og aldri straffer Vi et folk uten at Vi har sendt en budbringer. 15 Når Vi bestemmer oss for å ødelegge en by, befaler Vi de innflytelsesrike menneskene blant dem (om å handle godt), men de fortsetter å synde. Da blir befalingen (om straff) gjeldende for dem, og Vi tilintetgjør dem fullstendig.9 16 Mange generasjoner har blitt tilintetgjort med Vår befaling siden Noh’s tid. Din Herre er godt kjent med, og ser alle syndene til Sine tjenere. 17 Den som vil ha belønning umiddelbart gir Vi belønning i det nåværende liv - det Vi vil til hvem vi vil. Men deretter tilskriver Vi helvete for vedkommende. Der vil han brenne, avvist og fordømt. 18 Men han som ønsker seg godt i livet etter døden, og strever for det på måten han bør, og er en sann troende, hans streben vil bære frukter.10 19 Vi forsyner alle med din Herres gaver – både de førstnevnte og de sistnevnte. Og din Herres gave kan ikke holdes tilbake. 20 Se hvordan Vi har forhøyet enkelte over andre i denne verden,11 og i livet etter døden vil de ha enda høyere rang og større fortrinn. 21 Ikke sidestill noen annen gud med Allah, ellers vil dere ende opp ydmyket og hjelpeløse. 22 Din Herre har befalt: (i) dere skal ikke tilbe noen annen enn Ham. (ii) Vær gode mot foreldrene deres. Skulle én av dem eller begge bli gamle hos deg, så si ikke en gang «huff» eller vær brysk mot dem, men snakk til dem på en respektfull måte. 23 Vær ydmyk og mild mot dem og si: «Herre, vis dem barmhjertighet slik de oppdro meg med barmhjertighet da jeg var liten.» 24 Deres Herre vet best hva som er i deres hjerter. Om dere er rettskafne vil Han sannelig tilgi de som vender seg til Ham i anger. 25 (iii) Gi til nære slektninger det de har rett på, og til de trengende og de reisende. (iv) Ikke sløs med din formue, 26 for de som sløser er Satans brødre, og Satan er evig utakknemlig overfor sin Herre. 27 (v) Og hvis dere må avvise dem (som er i nød, de nære slektninger, de trengende og de reisende) fordi dere selv søker Herrens nåde som dere håper å få, så snakk til dem på en vennlig måte. 28 vi) Ikke hold hendene deres låst mot nakken, og spre dem heller ikke ut slik at dere blir sittende bebreidet og nødlidende.12 29 Sannelig gir deres Herre forsyninger i overflod til hvem Han vil, og han begrenser den også for hvem Han vil. Han vet alt om Sine tjenere, og er fullstendig oppmerksom på alt som angår dem. 30 (vii) Ikke drep deres barn i frykt for fattigdom. Vi skal forsyne både dem og deg med livsopphold. Å drepe dem er sannelig en stor synd. 31 (viii) Ikke engang nærm dere utenomekteskapelige forhold, for det er en avskyelig handling, og en ond vei å følge. 32 (ix) Ikke drep noen. Allah har forbudt dette, med mindre retten krever det. Og for den som blir drept uskyldig, vil arvtakeren hans ha rett til gjengjeldelse,13 men han bør ikke gå over grensene i å ta liv.14 Sannelig vil han bli hjulpet.15 33 (x) Og gå ikke en gang nær eiendelene til en foreldreløs, unntatt med gode intensjoner, til han blir moden. (xi) Og oppfyll pakten, for du vil holdes ansvarlig for den. 34 (xii) Gi fullt mål når du måler, og vei med korrekt vekt. Dette er rettferdig og vil gi best resultat. 35 xiii) Ikke følg det du ikke har noen kunnskap om.16 Sannelig vil man bli stilt til ansvar for hørselen, synet og hjertet. 36 xiv) Ikke gå omkring på jorden i arroganse. Du kan verken rive i stykker jorden eller måle deg mot fjellenes høyde. 37 Det onde i hver av disse er avskyelig i din Herres åsyn.17 38 Dette er visdom din Herre har åpenbart deg. Og ikke sidestill noen annen guddom med Allah slik at du blir kastet i helvete, ydmyket og fratatt alt godt.18 39 Er det virkelig slik at deres Herre har foretrukket sønner for dere mens Han har valgt engler som døtre for Seg selv? Sannelig fremlegger dere en alvorlig løgn.19 40 Vi har forklart (sannheten) på ulike måter i denne Koranen slik at de kan formanes, men alt dette bare øker deres motvilje. 41 (Muhammad) Si: «Hadde det vært andre guder i tillegg til Ham, slik de påstår, ville disse sikkert ha prøvd å nå samme status som tronens Herre. 42 Hellig er Han! Høyt over alt de påstår. 43 De syv himlene, jorden og alt som finnes i dem, lovpriser Ham. Og det finnes ikke noen ting som ikke herliggjør Ham med Hans lovprising. Men dere forstår ikke deres lovprising. Sannelig er Han Overbærende, Tilgivende.» 44 Når du resiterer Koranen, setter Vi en skjult barriere mellom deg og de som ikke tror på livet etter døden, 45 og Vi legger et dekke over deres hjerter slik at de ikke forstår den, og Vi skaper en tunghet i deres ører.20 Og når du snakker om den éne Herren i Koranen, snur de ryggen til i avsky.21 46 Vi vet hvorfor de hører på deg når de lytter til deg, og hva de sier når de hvisker sammen. Synderne sier: «Dere følger bare en forhekset person.»22 47 Se, hvilke merkelige ting de finner opp om deg. De er helt på villspor og er ikke i stand til å finne den rette veien. 48 De sier: «Skal vi virkelig bli gjenskapt og gjenoppstå etter å ha blitt til ben og støv?» 49 Si til dem: «(Dere skal gjenoppstå) Selv om dere blir til stein eller jern, 50 eller noe dere mener er enda hardere (å bli gjenskapt fra).» De vil spørre: «Hvem vil bringe oss tilbake (til livet)?» Si: «Han som skapte dere den første gangen.» De vil riste på hodet23 og spørre: «Når skal dette skje?» Si: «Kanskje den tiden allerede er nær. 51 Den dagen Han vil tilkalle dere, vil dere gjenoppstå og lovprise Ham som svar på Hans tilkalling, og dere vil tro at dere har vært i denne tilstanden bare en liten stund.»24 52 (Muhammad) Be mine tjenere alltid si det som er best.25 Sannelig er det Satan som sår splid mellom mennesker. Satan er sannelig en klar fiende for hele menneskeheten. 53 Deres Herre kjenner dere best. Han vil vise dere nåde om Han vil, og straffe dere om Han vil.26 Vi sendte ikke deg (Muhammad) som en tilsynsmann for dem. 54 Din Herre kjenner alle skapningene i himlene og på jorden. Vi har opphøyet noen profeter over andre, og Vi ga Zaboor (Salmene) til Dawood. 55 Si til dem: «Tilkall de gudene dere foretrekker istedenfor Allah! De kan verken fjerne deres plage, eller endre det.» 27 56 Disse som de tilkaller er selv på utkikk etter måter å komme nær sin Herre, hver av dem i forsøk på å komme nærmere Ham i håp om Hans Nåde og i frykt for Hans straff.28 Sannelig er din Herres straff noe å frykte. 57 Og det finnes ikke en eneste by som Vi ikke kommer til å tilintetgjøre eller ramme med hard straff før dommens dag. Dette er nedtegnet i den evige Boken. 58 Ingenting hindret Oss fra å sende Våre tegn, bortsett fra at fortidens folk fornektet dem.29 Vi ga Thamud-folket hunnkamelen som et åpenbart tegn, men de gjorde urett mot den.  Vi sender ikke Våre tegn som annet enn en advarsel. 59 Og husk da Vi sa til deg (Muhammad) at din Herre omringer disse menneskene. Og det Vi viste deg,30 og treet som er forbannet i Koranen,31 disse er kun en prøvelse for disse menneskene.32 Vi advarer dem gang på gang, men enhver advarsel leder dem til mer opprør. 60 Og husk da Vi ba englene om å bøye seg (i sajda) foran Adam; alle bøyde seg unntatt Iblis, som sa: «Skal jeg bøye meg for ham som Du skapte av leire?» 61 Så fortsatte han: «Se! Er han verdig å bli opphøyet over meg? Hvis du gir meg frist til dommens dag skal jeg rive bort (fra Den rette veien) hele hans avkom unntatt noen få av dem.» 62 Gud sa: «Kom deg vekk, Helvete skal være en fullgod belønning for deg og de av dem som følger deg. 63 Lokk alle du ønsker med ditt kall. Saml alle dine krefter – dine tropper og dine fotsoldater; del avkom og rikdommer med dem, og forfør dem med rosenrøde løfter – og Satans løfter er intet annet enn bedrag. 64 Men vær velvitende om at du ikke vil ha noen makt over Mine tjenere. Din Herre er tilstrekkelig for dem å legge sin lit til.» 65 Deres Herre er Han som fører deres skuter over havet slik at dere kan søke Hans gunst. Sannheten er at Han er svært Nåderik mot dere. 66 Når en katastrofe rammer dere til sjøs, er alle de dere påkaller borte unntatt Ham. Men når Han redder dere og fører dere trygt på land, vender dere bort fra Ham. Mennesket er sannelig svært utakknemlig. 67 Frykter dere ikke at Han kan få jorden til å sluke dere, eller at Han kan sende en steinstorm over dere, hvorpå dere ikke vil finne noen til å beskytte dere? 68 Og frykter dere ikke at Han kan få dere til å vende tilbake til sjøen, og slippe en storm over dere for så å drukne dere for deres utakknemlighet, hvorpå dere ikke en gang vil finne noen som kan spørre Oss hva som skjedde med dere? 69 Sannelig beæret Vi Adams etterkommere, og bar dem over land og sjø, og øste dem med gode ting for deres livsopphold, og opphøyet dem over mange av Våre skapninger. 70 Tenk så på dagen da Vi skal tilkalle hvert samfunn med dets leder. De som får sitt regnskap i sin høyre hånd skal lese regnskapet over gjerningene sine og ikke lide den minste urett. 71 Og den som levde blindt i denne verden, skal leve tilsvarende blindt i det neste liv; snarere kommer han til å være enda mer på villspor enn om han (bare) var blind. 72 (Muhammad) De forsøkte alt de kunne å avlede deg bort fra det Vi hadde åpenbart til deg slik at du kunne dikte opp noe i Vårt navn. På den måten ville de sannelig ha gjort deg til sin betrodde venn. 73 Sannelig, hadde ikke Vi styrket deg, ville du lettere ha vært tilbøyelig mot dem, 74 hvorpå Vi ville ha fått deg til å smake (straffen) dobbelt i verden og dobbelt etter døden. Og da hadde du ikke funnet noen til hjelp mot Oss. 75 De var oppsatt på å forfølge deg og drive deg ut av landet. Men hvis de hadde lyktes, ville de selv ikke ha vært i stand til å bli værende der mer enn en kort tid. 76 Dette har vært Vår sedvane med budbringerne som Vi har sendt før deg. Du vil ikke finne noen endring i Vår sedvane. 77 Etabler bønnen fra den dalende solen til nattens mørke,33 og etabler resitering av Koranen ved soloppgangen. Sannelig er resitasjon ved soloppgangen bevitnet.34 78 Og stå opp om natten (for bønn)35 – dette er en tilleggsbønn for deg. Trolig vil din Herre forhøye deg til en prisverdig rang.36 79 Min Herre! Hvor enn du fører meg, før meg med sannheten, og hvor enn du fører meg bort i fra, før meg med sannheten, og støtt meg med en myndighet fra Deg.37 80 Og erklær: «Sannheten har kommet, og usannheten har forsvunnet. Sannelig vil usannheten uansett forsvinne.» 81 Det Vi åpenbarer i Koranen er en helbredelse og en nåde for de som har tro; men den bidrar kun til syndernes undergang. 82 Hver gang Vi øser mennesket med velsignelser vender han seg bort i hovmod og trekker seg til side, og når han møter motgang er han fullstendig fortvilet. 83 Si (Profet): «Alle handler på sin egen måte, men bare deres Herre vet hvem som er på Den rette veien.» 84 De spør deg om ånden. Si: «Ånden kommer ned på min Herres befaling, men dere har bare blitt gitt en liten del av kunnskapen.»38 85 (Muhammad!) Om Vi vil kan Vi ta fra deg alt Vi har åpenbart til deg, og da vil du ikke finne noen til å hjelpe deg med å få det tilbake fra Oss. 86 Alt du er blitt overøst med er intet annet enn nåde fra din Herre. Sannelig er Hans gunst til deg enorm. 87 Si: «Hvis alle mennesker og alle djinn skulle prøve å lage noe som er lik denne Koranen, ville de sannelig aldri klare det, selv om de hjelper hverandre.» 88 Vi har forklart ting for folk i denne Koranen på ulike måter for å få dem til å forstå budskapet, men de fleste fortsetter å fornekte. 89 De sier: «Vi kommer ikke til å akseptere budskapet ditt inntil du får en vannkilde til å strømme ut av jorden for oss; 90 eller en hage med dadler og druer blir skapt for deg, og at du får elver til å strømme igjennom den; 91 eller at du får himmelen til å falle over oss i biter slik du hevder; eller bringer Allah og englene fremfor oss ansikt til ansikt; 92 eller at det blir skapt et hus av gull for deg; eller at du stiger opp til himmelen – Vi kommer dog ikke til å tro på din oppstigning – inntil du bringer ned en bok for oss som vi kan lese.» Si til dem (Muhammad): «Hellig er min Herre! Er jeg noe annet enn et menneske som bringer et budskap (fra Allah)?» 93 Hver gang veiledning kom til folk, var det ingen ting som hindret dem fra å tro bortsett fra utsagnet: «Har Allah sendt et menneske som budbringer?» 94 Si: «Om det var engler som levde på jorden i fred og ro, hadde Vi sannelig sendt en engel til dem fra himlene som budbringer.» 95 Si til dem (Profet): «Allah er tilstrekkelig som vitne mellom dere og meg. Allah er godt kjent med og ser alt med hensyn til Sine tjenere.» 96 Bare den Allah velger å veilede får riktig veiledning; og den Allah velger å la gå på villspor kan ikke bli beskyttet av noen andre enn Ham. Vi skal samle dem alle på gjenoppstandelsens dag, slepende på ansiktet – blinde, døve og stumme. Helvete vil være deres oppholdssted. Hver gang ilden avtar, vil Vi øke flammens intensitet. 97 Dette vil bli deres gjengjeldelse fordi de ikke trodde på Våre tegn og sa: «Skal vi virkelig bli gjenskapt og reist, etter at vi har blitt til bein og støv?» 98 Har de ikke innsett at Allah, som har skapt himlene og jorden, har makt til å skape sånne som dem? Han har fastsatt et tidspunkt for deres avgjørelse som det ikke er noen tvil om vil komme. Og likevel fortsetter synderne hardnakket å fornekte. 99 Si til dem (Profet): «Selv om dere hadde hatt skattene til min Herres nåde, ville dere ha holdt dem tilbake i frykt for å bruke dem opp.» Mennesket er sannelig gjerrig. 100 Vi ga Mosa ni klare tegn.39 Spør Israels barn hva farao sa da disse miraklene viste seg. Sa han ikke: «Mosa, jeg tror du er forhekset.» 101 Mosa svarte: «Du vet godt at ingen andre enn Herren av himlene og jorden har sendt disse som øyeåpnende tegn.40 Farao, jeg tror virkelig at du er fortapt.» 102 Til slutt bestemte Farao seg for å forvise Mosa og Israels barn fra landet, men Vi druknet ham sammen med hans følge. 103 Deretter sa Vi til Israels barn: «Lev nå i landet. Når den lovede tiden etter døden kommer, skal vi samle dere alle sammen.» 104 Vi har sendt ned Koranen med Sannheten, og det er med Sannheten den har kommet ned. Og Vi har ikke sendt deg (Muhammad) for noe annet enn å forkynne gode nyheter og for å advare. 105 Vi har åpenbart Koranen litt etter litt slik at du kan resitere til mennesker sakte og med overveielse; og (av den grunn) har Vi åpenbart den gradvis (for å passe gitte anledninger). 106 Si til dem (Profet): «Tro på den eller ikke tro på den.» Når den blir resitert til de som har blitt gitt kunnskap tidligere, kneler de i bønn (sajda). 107 Og de sier: «Priset være vår Herre. Sannelig skulle vår Herres løfte bli oppfylt.» 108 Og de kneler seg (i sajda), gråtende, og deres ydmykhet øker når de hører den (Koranen). 109 Si til dem (Profet): «Påkall Ham som Allah, eller påkall Ham som Ar-Rahman; påkall Ham med hvilket som helst av Hans navn, alle Hans navn er vakre.41 Utfør verken din bønn i for høy stemme, ei heller i en stemme som er for lav; men følg en middelvei.»42 110 Og si: «All lovprising er for Allah, som verken har tatt til Seg en sønn, eller har en partner i Sitt kongedømme, ei heller trenger Han noen ut av svakhet for å beskytte Seg.» Så lovpris Ham på en måte som er verdig Hans storhet. 111

سُوۡرَةُ بنیٓ اسرآئیل / الإسرَاء

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

سُبۡحٰنَ الَّذِىۡۤ اَسۡرٰى بِعَبۡدِهٖ لَيۡلًا مِّنَ الۡمَسۡجِدِ الۡحَـرَامِ اِلَى الۡمَسۡجِدِ الۡاَقۡصَا الَّذِىۡ بٰرَكۡنَا حَوۡلَهٗ لِنُرِيَهٗ مِنۡ اٰيٰتِنَا‌ ؕ اِنَّهٗ هُوَ السَّمِيۡعُ الۡبَصِيۡرُ‏ 1 وَاٰتَيۡنَا مُوۡسَى الۡـكِتٰبَ وَ جَعَلۡنٰهُ هُدًى لِّبَنِىۡۤ اِسۡرَآءِيۡلَ اَلَّا تَتَّخِذُوۡا مِنۡ دُوۡنِىۡ وَكِيۡلًا ؕ‏ 2 ذُرِّيَّةَ مَنۡ حَمَلۡنَا مَعَ نُوۡحٍ‌ؕ اِنَّهٗ كَانَ عَبۡدًا شَكُوۡرًا‏ 3 وَقَضَيۡنَاۤ اِلٰى بَنِىۡۤ اِسۡرَاۤءِيۡلَ فِى الۡكِتٰبِ لَـتُفۡسِدُنَّ فِى الۡاَرۡضِ مَرَّتَيۡنِ وَلَتَعۡلُنَّ عُلُوًّا كَبِيۡرًا‏ 4 فَاِذَا جَآءَ وَعۡدُ اُوۡلٰٮهُمَا بَعَثۡنَا عَلَيۡكُمۡ عِبَادًا لَّنَاۤ اُولِىۡ بَاۡسٍ شَدِيۡدٍ فَجَاسُوۡا خِلٰلَ الدِّيَارِ ‌ؕ وَكَانَ وَعۡدًا مَّفۡعُوۡلًا 5 ثُمَّ رَدَدۡنَا لَـكُمُ الۡكَرَّةَ عَلَيۡهِمۡ وَاَمۡدَدۡنٰـكُمۡ بِاَمۡوَالٍ وَّبَنِيۡنَ وَجَعَلۡنٰكُمۡ اَكۡثَرَ نَفِيۡرًا‏ 6 اِنۡ اَحۡسَنۡتُمۡ اَحۡسَنۡتُمۡ لِاَنۡفُسِكُمۡ‌وَاِنۡ اَسَاۡتُمۡ فَلَهَا ‌ؕ فَاِذَا جَآءَ وَعۡدُ الۡاٰخِرَةِ لِيَسُـوْۤءا وُجُوۡهَكُمۡ وَلِيَدۡخُلُوا الۡمَسۡجِدَ كَمَا دَخَلُوۡهُ اَوَّلَ مَرَّةٍ وَّلِيُتَبِّرُوۡا مَا عَلَوۡا تَتۡبِيۡرًا‏ 7 عَسٰى رَبُّكُمۡ اَنۡ يَّرۡحَمَكُمۡ‌ ۚ وَاِنۡ عُدْتُّمۡ عُدۡنَا‌ۘ وَجَعَلۡنَا جَهَنَّمَ لِلۡكٰفِرِيۡنَ حَصِيۡرًا‏ 8 اِنَّ هٰذَا الۡقُرۡاٰنَ يَهۡدِىۡ لِلَّتِىۡ هِىَ اَقۡوَمُ وَ يُبَشِّرُ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ الَّذِيۡنَ يَعۡمَلُوۡنَ الصّٰلِحٰتِ اَنَّ لَهُمۡ اَجۡرًا كَبِيۡرًا ۙ‏ 9 وَّاَنَّ الَّذِيۡنَ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ بِالۡاٰخِرَةِ اَعۡتَدۡنَا لَهُمۡ عَذَابًا اَلِيۡمًا‏ 10 وَيَدۡعُ الۡاِنۡسَانُ بِالشَّرِّ دُعَآءَهٗ بِالۡخَيۡرِ‌ ؕ وَكَانَ الۡاِنۡسَانُ عَجُوۡلًا‏ 11 وَجَعَلۡنَا الَّيۡلَ وَالنَّهَارَ اٰيَتَيۡنِ‌ فَمَحَوۡنَاۤ اٰيَةَ الَّيۡلِ وَجَعَلۡنَاۤ اٰيَةَ النَّهَارِ مُبۡصِرَةً لِّتَبۡتَغُوۡا فَضۡلًا مِّنۡ رَّبِّكُمۡ وَلِتَعۡلَمُوۡا عَدَدَ السِّنِيۡنَ وَالۡحِسَابَ‌ؕ وَكُلَّ شَىۡءٍ فَصَّلۡنٰهُ تَفۡصِيۡلًا‏ 12 وَكُلَّ اِنۡسَانٍ اَلۡزَمۡنٰهُ طٰۤٮِٕرَهٗ فِىۡ عُنُقِهٖ‌ؕ وَنُخۡرِجُ لَهٗ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ كِتٰبًا يَّلۡقٰٮهُ مَنۡشُوۡرًا‏ 13 اِقۡرَاۡ كِتٰبَك َؕ كَفٰى بِنَفۡسِكَ الۡيَوۡمَ عَلَيۡكَ حَسِيۡبًا ؕ‏ 14 مَنِ اهۡتَدٰى فَاِنَّمَا يَهۡتَدِىۡ لِنَفۡسِهٖ ‌ۚ وَمَنۡ ضَلَّ فَاِنَّمَا يَضِلُّ عَلَيۡهَا‌ ؕ وَلَا تَزِرُ وَازِرَةٌ وِّزۡرَ اُخۡرٰى‌ ؕ وَمَا كُنَّا مُعَذِّبِيۡنَ حَتّٰى نَبۡعَثَ رَسُوۡلًا‏ 15 وَاِذَاۤ اَرَدۡنَاۤ اَنۡ نُّهۡلِكَ قَرۡيَةً اَمَرۡنَا مُتۡرَفِيۡهَا فَفَسَقُوۡا فِيۡهَا فَحَقَّ عَلَيۡهَا الۡقَوۡلُ فَدَمَّرۡنٰهَا تَدۡمِيۡرًا‏ 16 وَكَمۡ اَهۡلَكۡنَا مِنَ الۡقُرُوۡنِ مِنۡۢ بَعۡدِ نُوۡحٍ‌ؕ وَكَفٰى بِرَبِّكَ بِذُنُوۡبِ عِبَادِهٖ خَبِيۡرًۢا بَصِيۡرًا‏ 17 مَنۡ كَانَ يُرِيۡدُ الۡعَاجِلَةَ عَجَّلۡنَا لَهٗ فِيۡهَا مَا نَشَآءُ لِمَنۡ نُّرِيۡدُ ثُمَّ جَعَلۡنَا لَهٗ جَهَنَّمَ‌ۚ يَصۡلٰٮهَا مَذۡمُوۡمًا مَّدۡحُوۡرًا‏ 18 وَمَنۡ اَرَادَ الۡاٰخِرَةَ وَسَعٰى لَهَا سَعۡيَهَا وَهُوَ مُؤۡمِنٌ فَاُولٰۤٮِٕكَ كَانَ سَعۡيُهُمۡ مَّشۡكُوۡرًا‏ 19 كُلًّا نُّمِدُّ هٰٓؤُلَاۤءِ وَهٰٓؤُلَاۤءِ مِنۡ عَطَآءِ رَبِّكَ‌ ؕ وَمَا كَانَ عَطَآءُ رَبِّكَ مَحۡظُوۡرًا‏ 20 اُنْظُرۡ كَيۡفَ فَضَّلۡنَا بَعۡضَهُمۡ عَلٰى بَعۡضٍ‌ ؕ وَلَـلۡاٰخِرَةُ اَكۡبَرُ دَرَجٰتٍ وَّاَكۡبَرُ تَفۡضِيۡلًا‏ 21 لَا تَجۡعَلۡ مَعَ اللّٰهِ اِلٰهًا اٰخَرَ فَتَقۡعُدَ مَذۡمُوۡمًا مَّخۡذُوۡلًا‏ 22 وَقَضٰى رَبُّكَ اَلَّا تَعۡبُدُوۡۤا اِلَّاۤ اِيَّاهُ وَبِالۡوَالِدَيۡنِ اِحۡسَانًا‌ ؕ اِمَّا يَـبۡلُغَنَّ عِنۡدَكَ الۡكِبَرَ اَحَدُهُمَاۤ اَوۡ كِلٰهُمَا فَلَا تَقُلْ لَّهُمَاۤ اُفٍّ وَّلَا تَنۡهَرۡهُمَا وَقُلْ لَّهُمَا قَوۡلًا كَرِيۡمًا‏ 23 وَاخۡفِضۡ لَهُمَا جَنَاحَ الذُّلِّ مِنَ الرَّحۡمَةِ وَقُلْ رَّبِّ ارۡحَمۡهُمَا كَمَا رَبَّيٰنِىۡ صَغِيۡرًا ؕ‏ 24 رَّبُّكُمۡ اَعۡلَمُ بِمَا فِىۡ نُفُوۡسِكُمۡ‌ؕ اِنۡ تَكُوۡنُوۡا صٰلِحِيۡنَ فَاِنَّهٗ كَانَ لِلۡاَوَّابِيۡنَ غَفُوۡرًا‏ 25 وَاٰتِ ذَا الۡقُرۡبٰى حَقَّهٗ وَالۡمِسۡكِيۡنَ وَابۡنَ السَّبِيۡلِ وَلَا تُبَذِّرۡ تَبۡذِيۡرًا‏ 26 اِنَّ الۡمُبَذِّرِيۡنَ كَانُوۡۤا اِخۡوَانَ الشَّيٰطِيۡنِ‌ ؕ وَكَانَ الشَّيۡطٰنُ لِرَبِّهٖ كَفُوۡرًا‏ 27 وَاِمَّا تُعۡرِضَنَّ عَنۡهُمُ ابۡتِغَآءَ رَحۡمَةٍ مِّنۡ رَّبِّكَ تَرۡجُوۡهَا فَقُلْ لَّهُمۡ قَوۡلًا مَّيۡسُوۡرًا‏ 28 وَلَا تَجۡعَلۡ يَدَكَ مَغۡلُوۡلَةً اِلٰى عُنُقِكَ وَلَا تَبۡسُطۡهَا كُلَّ الۡبَسۡطِ فَتَقۡعُدَ مَلُوۡمًا مَّحۡسُوۡرًا‏ 29 اِنَّ رَبَّكَ يَبۡسُطُ الرِّزۡقَ لِمَنۡ يَّشَآءُ وَيَقۡدِرُ‌ؕ اِنَّهٗ كَانَ بِعِبَادِهٖ خَبِيۡرًۢا بَصِيۡرًا‏ 30 وَلَا تَقۡتُلُوۡۤا اَوۡلَادَكُمۡ خَشۡيَةَ اِمۡلَاقٍ‌ؕ نَحۡنُ نَرۡزُقُهُمۡ وَاِيَّاكُمۡ‌ؕ اِنَّ قَتۡلَهُمۡ كَانَ خِطۡاً كَبِيۡرًا‏ 31  وَلَا تَقۡرَبُوا الزِّنٰٓى اِنَّهٗ كَانَ فَاحِشَةً  ؕ وَسَآءَ سَبِيۡلًا‏ 32 وَلَا تَقۡتُلُوا النَّفۡسَ الَّتِىۡ حَرَّمَ اللّٰهُ اِلَّا بِالۡحَـقِّ‌ ؕ وَمَنۡ قُتِلَ مَظۡلُوۡمًا فَقَدۡ جَعَلۡنَا لِـوَلِيِّهٖ سُلۡطٰنًا فَلَا يُسۡرِفْ فِّى الۡقَتۡلِ‌ ؕ اِنَّهٗ كَانَ مَنۡصُوۡرًا‏ 33 وَلَا تَقۡرَبُوۡا مَالَ الۡيَتِيۡمِ اِلَّا بِالَّتِىۡ هِىَ اَحۡسَنُ حَتّٰى يَبۡلُغَ اَشُدَّهٗ‌ وَاَوۡفُوۡا بِالۡعَهۡدِ‌ۚ اِنَّ الۡعَهۡدَ كَانَ مَسۡـــُٔوۡلًا‏ 34 وَاَوۡفُوا الۡـكَيۡلَ اِذَا كِلۡتُمۡ وَزِنُوۡا بِالۡقِسۡطَاسِ الۡمُسۡتَقِيۡمِ‌ؕ ذٰ لِكَ خَيۡرٌ وَّاَحۡسَنُ تَاۡوِيۡلًا‏ 35 وَلَا تَقۡفُ مَا لَـيۡسَ لَـكَ بِهٖ عِلۡمٌ‌ ؕ اِنَّ السَّمۡعَ وَالۡبَصَرَ وَالۡفُؤَادَ كُلُّ اُولٰۤٮِٕكَ كَانَ عَنۡهُ مَسۡـُٔوۡلًا‏ 36  وَلَا تَمۡشِ فِى الۡاَرۡضِ مَرَحًا‌ ۚ اِنَّكَ لَنۡ تَخۡرِقَ الۡاَرۡضَ وَلَنۡ تَبۡلُغَ الۡجِبَالَ طُوۡلًا‏ 37 كُلُّ ذٰ لِكَ كَانَ سَيِّئُهٗ عِنۡدَ رَبِّكَ مَكۡرُوۡهًا‏ 38 ذٰ لِكَ مِمَّاۤ اَوۡحٰۤى اِلَيۡكَ رَبُّكَ مِنَ الۡحِكۡمَةِ‌ ؕ وَلَا تَجۡعَلۡ مَعَ اللّٰهِ اِلٰهًا اٰخَرَ فَتُلۡقٰى فِىۡ جَهَنَّمَ مَلُوۡمًا مَّدۡحُوۡرًا‏ 39 اَفَاَصۡفٰٮكُمۡ رَبُّكُمۡ بِالۡبَـنِيۡنَ وَ اتَّخَذَ مِنَ الۡمَلٰۤٮِٕكَةِ اِنَاثًا‌ ؕ اِنَّكُمۡ لَتَقُوۡلُوۡنَ قَوۡلًا عَظِيۡمًا‏ 40 وَلَقَدۡ صَرَّفۡنَا فِىۡ هٰذَا الۡقُرۡاٰنِ لِيَذَّكَّرُوۡا ؕ وَمَا يَزِيۡدُهُمۡ اِلَّا نُفُوۡرًا‏ 41  قُلْ لَّوۡ كَانَ مَعَهٗۤ اٰلِهَةٌ كَمَا يَقُوۡلُوۡنَ اِذًا لَّابۡتَغَوۡا اِلٰى ذِى الۡعَرۡشِ سَبِيۡلًا‏ 42  سُبۡحٰنَهٗ وَتَعٰلٰى عَمَّا يَقُوۡلُوۡنَ عُلُوًّا كَبِيۡرًا‏ 43 تُسَبِّحُ لَهُ السَّمٰوٰتُ السَّبۡعُ وَالۡاَرۡضُ وَمَنۡ فِيۡهِنَّ‌ؕ وَاِنۡ مِّنۡ شَىۡءٍ اِلَّا يُسَبِّحُ بِحَمۡدِهٖ وَلٰـكِنۡ لَّا تَفۡقَهُوۡنَ تَسۡبِيۡحَهُمۡ‌ؕ اِنَّهٗ كَانَ حَلِيۡمًا غَفُوۡرًا‏ 44 وَاِذَا قَرَاۡتَ الۡقُرۡاٰنَ جَعَلۡنَا بَيۡنَكَ وَبَيۡنَ الَّذِيۡنَ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ بِالۡاٰخِرَةِ حِجَابًا مَّسۡتُوۡرًا ۙ‏ 45 وَّجَعَلۡنَا عَلٰى قُلُوۡبِهِمۡ اَكِنَّةً اَنۡ يَّفۡقَهُوۡهُ وَفِىۡۤ اٰذَانِهِمۡ وَقۡرًا‌ ؕ وَاِذَا ذَكَرۡتَ رَبَّكَ فِى الۡقُرۡاٰنِ وَحۡدَهٗ وَلَّوۡا عَلٰٓى اَدۡبَارِهِمۡ نُفُوۡرًا‏ 46 نَحۡنُ اَعۡلَمُ بِمَا يَسۡتَمِعُوۡنَ بِهٖۤ اِذۡ يَسۡتَمِعُوۡنَ اِلَيۡكَ وَاِذۡ هُمۡ نَجۡوٰٓى اِذۡ يَقُوۡلُ الظّٰلِمُوۡنَ اِنۡ تَتَّبِعُوۡنَ اِلَّا رَجُلًا مَّسۡحُوۡرًا‏ 47 اُنْظُرۡ كَيۡفَ ضَرَبُوۡا لَكَ الۡاَمۡثَالَ فَضَلُّوۡا فَلَا يَسۡتَطِيۡعُوۡنَ سَبِيۡلًا‏ 48 وَقَالُوۡۤا ءَاِذَا كُنَّا عِظَامًا وَّرُفَاتًا ءَاِنَّا لَمَبۡعُوۡثُوۡنَ خَلۡقًا جَدِيۡدًا‏ 49 قُلۡ كُوۡنُوۡا حِجَارَةً اَوۡ حَدِيۡدًا‏ 50 اَوۡ خَلۡقًا مِّمَّا يَكۡبُرُ فِىۡ صُدُوۡرِكُمۡ‌ۚ فَسَيَـقُوۡلُوۡنَ مَنۡ يُّعِيۡدُنَا‌ ؕ قُلِ الَّذِىۡ فَطَرَكُمۡ اَوَّلَ مَرَّةٍ‌ ۚ فَسَيُنۡغِضُوۡنَ اِلَيۡكَ رُءُوۡسَهُمۡ وَيَقُوۡلُوۡنَ مَتٰى هُوَ‌ ؕ قُلۡ عَسٰٓى اَنۡ يَّكُوۡنَ قَرِيۡبًا‏ 51 يَوۡمَ يَدۡعُوۡكُمۡ فَتَسۡتَجِيۡبُوۡنَ بِحَمۡدِهٖ وَتَظُنُّوۡنَ اِنۡ لَّبِثۡتُمۡ اِلَّا قَلِيۡلًا‏ 52 وَقُلْ لِّعِبَادِىۡ يَقُوۡلُوا الَّتِىۡ هِىَ اَحۡسَنُ‌ؕ اِنَّ الشَّيۡطٰنَ يَنۡزَغُ بَيۡنَهُمۡ‌ؕ اِنَّ الشَّيۡطٰنَ كَانَ لِلۡاِنۡسَانِ عَدُوًّا مُّبِيۡنًا‏ 53  رَبُّكُمۡ اَعۡلَمُ بِكُمۡ‌ؕ اِنۡ يَّشَاۡ يَرۡحَمۡكُمۡ اَوۡ اِنۡ يَّشَاۡ يُعَذِّبۡكُمۡ ‌ؕ وَمَاۤ اَرۡسَلۡنٰكَ عَلَيۡهِمۡ وَكِيۡلًا 54 وَرَبُّكَ اَعۡلَمُ بِمَنۡ فِى السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ‌ؕ وَلَقَدۡ فَضَّلۡنَا بَعۡضَ النَّبِيّٖنَ عَلٰى بَعۡضٍ‌ وَّاٰتَيۡنَا دَاوٗدَ زَبُوۡرًا‏ 55 قُلِ ادۡعُوا الَّذِيۡنَ زَعَمۡتُمۡ مِّنۡ دُوۡنِهٖ فَلَا يَمۡلِكُوۡنَ كَشۡفَ الضُّرِّ عَنۡكُمۡ وَلَا تَحۡوِيۡلًا‏ 56 اُولٰۤٮِٕكَ الَّذِيۡنَ يَدۡعُوۡنَ يَبۡتَغُوۡنَ اِلٰى رَبِّهِمُ الۡوَسِيۡلَةَ اَيُّهُمۡ اَقۡرَبُ وَيَرۡجُوۡنَ رَحۡمَتَهٗ وَيَخَافُوۡنَ عَذَابَهٗؕ اِنَّ عَذَابَ رَبِّكَ كَانَ مَحۡذُوۡرًا‏ 57 وَاِنۡ مِّنۡ قَرۡيَةٍ اِلَّا نَحۡنُ مُهۡلِكُوۡهَا قَبۡلَ يَوۡمِ الۡقِيٰمَةِ اَوۡ مُعَذِّبُوۡهَا عَذَابًا شَدِيۡدًا‌ ؕ كَانَ ذٰ لِكَ فِى الۡـكِتٰبِ مَسۡطُوۡرًا‏ 58 وَمَا مَنَعَنَاۤ اَنۡ نُّرۡسِلَ بِالۡاٰيٰتِ اِلَّاۤ اَنۡ كَذَّبَ بِهَا الۡاَوَّلُوۡنَ‌ؕ وَاٰتَيۡنَا ثَمُوۡدَ النَّاقَةَ مُبۡصِرَةً فَظَلَمُوۡا بِهَا‌ؕ وَمَا نُرۡسِلُ بِالۡاٰيٰتِ اِلَّا تَخۡوِيۡفًا‏ 59 وَاِذۡ قُلۡنَا لَـكَ اِنَّ رَبَّكَ اَحَاطَ بِالنَّاسِ‌ ؕ وَمَا جَعَلۡنَا الرُّءۡيَا الَّتِىۡۤ اَرَيۡنٰكَ اِلَّا فِتۡنَةً لِّلنَّاسِ وَ الشَّجَرَةَ الۡمَلۡعُوۡنَةَ فِى الۡقُرۡاٰنِ‌ ؕ وَنُخَوِّفُهُمۡۙ فَمَا يَزِيۡدُهُمۡ اِلَّا طُغۡيَانًا كَبِيۡرًا‏ 60  وَاِذۡ قُلۡنَا لِلۡمَلٰۤٮِٕكَةِ اسۡجُدُوۡا لِاٰدَمَ فَسَجَدُوۡۤا اِلَّاۤ اِبۡلِيۡسَ قَالَ ءَاَسۡجُدُ لِمَنۡ خَلَقۡتَ طِيۡنًا‌ ۚ‏ 61 قَالَ اَرَءَيۡتَكَ هٰذَا الَّذِىۡ كَرَّمۡتَ عَلَىَّ لَٮِٕنۡ اَخَّرۡتَنِ اِلٰى يَوۡمِ الۡقِيٰمَةِ لَاَحۡتَنِكَنَّ ذُرِّيَّتَهٗۤ اِلَّا قَلِيۡلًا‏ 62 قَالَ اذۡهَبۡ فَمَنۡ تَبِعَكَ مِنۡهُمۡ فَاِنَّ جَهَـنَّمَ جَزَآؤُكُمۡ جَزَآءً مَّوۡفُوۡرًا‏ 63 وَاسۡتَفۡزِزۡ مَنِ اسۡتَطَعۡتَ مِنۡهُمۡ بِصَوۡتِكَ وَاَجۡلِبۡ عَلَيۡهِمۡ بِخَيۡلِكَ وَرَجِلِكَ وَشَارِكۡهُمۡ فِى الۡاَمۡوَالِ وَالۡاَوۡلَادِ وَعِدۡهُمۡ‌ ؕ وَمَا يَعِدُهُمُ الشَّيۡطٰنُ اِلَّا غُرُوۡرًا‏ 64 اِنَّ عِبَادِىۡ لَـيۡسَ لَـكَ عَلَيۡهِمۡ سُلۡطٰنٌ‌ ؕ وَكَفٰى بِرَبِّكَ وَكِيۡلًا‏ 65 رَبُّكُمُ الَّذِىۡ يُزۡجِىۡ لَـكُمُ الۡفُلۡكَ فِى الۡبَحۡرِ لِتَبۡتَغُوۡا مِنۡ فَضۡلِهٖؕ اِنَّهٗ كَانَ بِكُمۡ رَحِيۡمًا‏ 66 وَاِذَا مَسَّكُمُ الضُّرُّ فِى الۡبَحۡرِ ضَلَّ مَنۡ تَدۡعُوۡنَ اِلَّاۤ اِيَّاهُ‌ ۚ فَلَمَّا نَجّٰٮكُمۡ اِلَى الۡبَرِّ اَعۡرَضۡتُمۡ‌ ؕ وَكَانَ الۡاِنۡسَانُ كَفُوۡرًا‏ 67 اَفَاَمِنۡتُمۡ اَنۡ يَّخۡسِفَ بِكُمۡ جَانِبَ الۡبَرِّ اَوۡ يُرۡسِلَ عَلَيۡكُمۡ حَاصِبًا ثُمَّ لَا تَجِدُوۡالَـكُمۡ وَكِيۡلًا ۙ‏ 68 اَمۡ اَمِنۡتُمۡ اَنۡ يُّعِيۡدَكُمۡ فِيۡهِ تَارَةً اُخۡرٰى فَيُرۡسِلَ عَلَيۡكُمۡ قَاصِفًا مِّنَ الرِّيۡحِ فَيُغۡرِقَكُمۡ بِمَا كَفَرۡتُمۡ‌ۙ ثُمَّ لَا تَجِدُوۡا لَـكُمۡ عَلَيۡنَا بِهٖ تَبِيۡعًا‏ 69 وَلَـقَدۡ كَرَّمۡنَا بَنِىۡۤ اٰدَمَ وَحَمَلۡنٰهُمۡ فِى الۡبَرِّ وَالۡبَحۡرِ وَرَزَقۡنٰهُمۡ مِّنَ الطَّيِّبٰتِ وَفَضَّلۡنٰهُمۡ عَلٰى كَثِيۡرٍ مِّمَّنۡ خَلَقۡنَا تَفۡضِيۡلًا‏ 70 يَوۡمَ نَدۡعُوۡا كُلَّ اُنَاسٍۢ بِاِمَامِهِمۡ‌ۚ فَمَنۡ اُوۡتِىَ كِتٰبَهٗ بِيَمِيۡنِهٖ فَاُولٰۤٮِٕكَ يَقۡرَءُوۡنَ كِتٰبَهُمۡ وَلَا يُظۡلَمُوۡنَ فَتِيۡلًا‏ 71 وَمَنۡ كَانَ فِىۡ هٰذِهٖۤ اَعۡمٰى فَهُوَ فِى الۡاٰخِرَةِ اَعۡمٰى وَاَضَلُّ سَبِيۡلًا‏ 72 وَاِنۡ كَادُوۡا لَيَـفۡتِنُوۡنَكَ عَنِ الَّذِىۡۤ اَوۡحَيۡنَاۤ اِلَيۡكَ لِتَفۡتَرِىَ عَلَيۡنَا غَيۡرَهٗ‌ ‌ۖ  وَاِذًا لَّاتَّخَذُوۡكَ خَلِيۡلًا‏ 73 وَلَوۡلَاۤ اَنۡ ثَبَّتۡنٰكَ لَقَدۡ كِدْتَّ تَرۡكَنُ اِلَيۡهِمۡ شَيۡــًٔـا قَلِيۡلًا  ۙ‏ 74 اِذًا لَّاَذَقۡنٰكَ ضِعۡفَ الۡحَيٰوةِ وَضِعۡفَ الۡمَمَاتِ ثُمَّ لَا تَجِدُ لَـكَ عَلَيۡنَا نَصِيۡرًا‏ 75 وَاِنۡ كَادُوۡا لَيَسۡتَفِزُّوۡنَكَ مِنَ الۡاَرۡضِ لِيُخۡرِجُوۡكَ مِنۡهَا‌ وَاِذًا لَّا يَلۡبَـثُوۡنَ خِلٰفَكَ اِلَّا قَلِيۡلًا‏ 76 سُنَّةَ مَنۡ قَدۡ اَرۡسَلۡنَا قَبۡلَكَ مِنۡ رُّسُلِنَا‌ وَلَا تَجِدُ لِسُنَّتِنَا تَحۡوِيۡلًا‏ 77 اَقِمِ الصَّلٰوةَ لِدُلُوۡكِ الشَّمۡسِ اِلٰى غَسَقِ الَّيۡلِ وَقُرۡاٰنَ الۡـفَجۡرِ‌ؕ اِنَّ قُرۡاٰنَ الۡـفَجۡرِ كَانَ مَشۡهُوۡدًا‏ 78 وَمِنَ الَّيۡلِ فَتَهَجَّدۡ بِهٖ نَافِلَةً لَّكَ ‌ۖ  عَسٰۤى اَنۡ يَّبۡعَـثَكَ رَبُّكَ مَقَامًا مَّحۡمُوۡدًا‏ 79 وَقُلْ رَّبِّ اَدۡخِلۡنِىۡ مُدۡخَلَ صِدۡقٍ وَّ اَخۡرِجۡنِىۡ مُخۡرَجَ صِدۡقٍ وَّاجۡعَلْ لِّىۡ مِنۡ لَّدُنۡكَ سُلۡطٰنًا نَّصِيۡرًا‏ 80 وَقُلۡ جَآءَ الۡحَـقُّ وَزَهَقَ الۡبَاطِلُ‌ؕ اِنَّ الۡبَاطِلَ كَانَ زَهُوۡقًا 81 وَنُنَزِّلُ مِنَ الۡـقُرۡاٰنِ مَا هُوَ شِفَآءٌ وَّرَحۡمَةٌ لِّـلۡمُؤۡمِنِيۡنَ‌ۙ وَلَا يَزِيۡدُ الظّٰلِمِيۡنَ اِلَّا خَسَارًا‏ 82 وَاِذَاۤ اَنۡعَمۡنَا عَلَى الۡاِنۡسَانِ اَعۡرَضَ وَنَاٰ بِجَانِبِهٖ‌ۚ وَاِذَا مَسَّهُ الشَّرُّ كَانَ يَــُٔوۡسًا‏ 83 قُلۡ كُلٌّ يَّعۡمَلُ عَلٰى شَاكِلَتِهٖؕ فَرَبُّكُمۡ اَعۡلَمُ بِمَنۡ هُوَ اَهۡدٰى سَبِيۡلًا 84  وَيَسۡـــَٔلُوۡنَكَ عَنِ الرُّوۡحِ‌ ؕ قُلِ الرُّوۡحُ مِنۡ اَمۡرِ رَبِّىۡ وَمَاۤ اُوۡتِيۡتُمۡ مِّنَ الۡعِلۡمِ اِلَّا قَلِيۡلًا‏ 85 وَلَٮِٕنۡ شِئۡنَا لَنَذۡهَبَنَّ بِالَّذِىۡۤ اَوۡحَيۡنَاۤ اِلَيۡكَ ثُمَّ لَا تَجِدُ لَـكَ بِهٖ عَلَيۡنَا وَكِيۡلًا ۙ‏ 86 اِلَّا رَحۡمَةً مِّنۡ رَّبِّكَ‌ ؕ اِنَّ فَضۡلَهٗ كَانَ عَلَيۡكَ كَبِيۡرًا‏ 87 قُلْ لَّٮِٕنِ اجۡتَمَعَتِ الۡاِنۡسُ وَالۡجِنُّ عَلٰٓى اَنۡ يَّاۡتُوۡا بِمِثۡلِ هٰذَا الۡقُرۡاٰنِ لَا يَاۡتُوۡنَ بِمِثۡلِهٖ وَلَوۡ كَانَ بَعۡضُهُمۡ لِبَعۡضٍ ظَهِيۡرًا‏ 88 وَلَقَدۡ صَرَّفۡنَا لِلنَّاسِ فِىۡ هٰذَا الۡقُرۡاٰنِ مِنۡ كُلِّ مَثَلٍ فَاَبٰٓى اَكۡثَرُ النَّاسِ اِلَّا كُفُوۡرًا‏ 89 وَقَالُوۡا لَنۡ نُّـؤۡمِنَ لَـكَ حَتّٰى تَفۡجُرَ لَنَا مِنَ الۡاَرۡضِ يَنۡۢبُوۡعًا ۙ‏ 90 اَوۡ تَكُوۡنَ لَـكَ جَنَّةٌ مِّنۡ نَّخِيۡلٍ وَّعِنَبٍ فَتُفَجِّرَ الۡاَنۡهٰرَ خِلٰلَهَا تَفۡجِيۡرًا ۙ‏ 91 اَوۡ تُسۡقِطَ السَّمَآءَ كَمَا زَعَمۡتَ عَلَيۡنَا كِسَفًا اَوۡ تَاۡتِىَ بِاللّٰهِ وَالۡمَلٰۤٮِٕكَةِ قَبِيۡلًا ۙ‏ 92 اَوۡ يَكُوۡنَ لَـكَ بَيۡتٌ مِّنۡ زُخۡرُفٍ اَوۡ تَرۡقٰى فِى السَّمَآءِ ؕ وَلَنۡ نُّـؤۡمِنَ لِرُقِيِّكَ حَتّٰى تُنَزِّلَ عَلَيۡنَا كِتٰبًا نَّـقۡرَؤُهٗ‌ ؕ قُلۡ سُبۡحَانَ رَبِّىۡ هَلۡ كُنۡتُ اِلَّا بَشَرًا رَّسُوۡلًا‏ 93 وَمَا مَنَعَ النَّاسَ اَنۡ يُّؤۡمِنُوۡۤا اِذۡ جَآءَهُمُ الۡهُدٰٓى اِلَّاۤ اَنۡ قَالُـوۡۤا اَبَعَثَ اللّٰهُ بَشَرًا رَّسُوۡلًا‏ 94 قُلْ لَّوۡ كَانَ فِى الۡاَرۡضِ مَلٰۤٮِٕكَةٌ يَّمۡشُوۡنَ مُطۡمَٮِٕنِّيۡنَ لَـنَزَّلۡنَا عَلَيۡهِمۡ مِّنَ السَّمَآءِ مَلَـكًا رَّسُوۡلًا‏ 95 قُلۡ كَفٰى بِاللّٰهِ شَهِيۡدًۢا بَيۡنِىۡ وَبَيۡنَكُمۡ‌ؕ اِنَّهٗ كَانَ بِعِبَادِهٖ خَبِيۡرًۢا بَصِيۡرًا‏ 96 وَمَنۡ يَّهۡدِ اللّٰهُ فَهُوَ الۡمُهۡتَدِ‌ ۚ وَمَنۡ يُّضۡلِلۡ فَلَنۡ تَجِدَ لَهُمۡ اَوۡلِيَآءَ مِنۡ دُوۡنِهٖ‌ ؕ وَنَحۡشُرُهُمۡ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ عَلٰى وُجُوۡهِهِمۡ عُمۡيًا وَّبُكۡمًا وَّصُمًّا‌ ؕ مَاۡوٰٮهُمۡ جَهَـنَّمُ‌ ؕ كُلَّمَا خَبَتۡ زِدۡنٰهُمۡ سَعِيۡرًا‏ 97 ذٰلِكَ جَزَآؤُهُمۡ بِاَنَّهُمۡ كَفَرُوۡا بِاٰيٰتِنَا وَقَالُوۡۤا ءَاِذَا كُنَّا عِظَامًا وَّرُفَاتًا ءَاِنَّا لَمَبۡعُوۡثُوۡنَ خَلۡقًا جَدِيۡدًا‏ 98  اَوَلَمۡ يَرَوۡا اَنَّ اللّٰهَ الَّذِىۡ خَلَقَ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضَ قَادِرٌ عَلٰٓى اَنۡ يَّخۡلُقَ مِثۡلَهُمۡ وَجَعَلَ لَهُمۡ اَجَلًا لَّا رَيۡبَ فِيۡهِ ؕ فَاَبَى الظّٰلِمُوۡنَ اِلَّا كُفُوۡرًا‏ 99 قُلْ لَّوۡ اَنۡـتُمۡ تَمۡلِكُوۡنَ خَزَآٮِٕنَ رَحۡمَةِ رَبِّىۡۤ اِذًا لَّاَمۡسَكۡتُمۡ خَشۡيَةَ الۡاِنۡفَاقِ‌ ؕ وَكَانَ الۡاِنۡسَانُ قَتُوۡرًا‏ 100 وَلَقَدۡ اٰتَيۡنَا مُوۡسٰى تِسۡعَ اٰيٰتٍۢ بَيِّنٰتٍ‌ فَسۡـــَٔلۡ بَنِىۡۤ اِسۡرَاۤءِيۡلَ اِذۡ جَآءَهُمۡ فَقَالَ لَهٗ فِرۡعَوۡنُ اِنِّىۡ لَاَظُنُّكَ يٰمُوۡسٰى مَسۡحُوۡرًا‏ 101 قَالَ لَقَدۡ عَلِمۡتَ مَاۤ اَنۡزَلَ هٰٓؤُلَاۤءِ اِلَّا رَبُّ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ بَصَآٮِٕرَ‌ ۚ وَاِنِّىۡ لَاَظُنُّكَ يٰفِرۡعَوۡنُ مَثۡبُوۡرًا‏ 102 فَاَرَادَ اَنۡ يَّسۡتَفِزَّهُمۡ مِّنَ الۡاَرۡضِ فَاَغۡرَقۡنٰهُ وَ مَنۡ مَّعَهٗ جَمِيۡعًا ۙ‏ 103 وَّقُلۡنَا مِنۡۢ بَعۡدِهٖ لِبَنِىۡۤ اِسۡرَاۤءِيۡلَ اسۡكُنُوا الۡاَرۡضَ فَاِذَا جَآءَ وَعۡدُ الۡاٰخِرَةِ جِئۡنَا بِكُمۡ لَفِيۡفًا ؕ‏ 104 وَبِالۡحَـقِّ اَنۡزَلۡنٰهُ وَبِالۡحَـقِّ نَزَلَ‌ ؕ وَمَاۤ اَرۡسَلۡنٰكَ اِلَّا مُبَشِّرًا وَّنَذِيۡرًا ‌ۘ‏ 105 وَقُرۡاٰنًا فَرَقۡنٰهُ لِتَقۡرَاَهٗ عَلَى النَّاسِ عَلٰى مُكۡثٍ وَّنَزَّلۡنٰهُ تَنۡزِيۡلًا‏ 106 قُلۡ اٰمِنُوۡا بِهٖۤ اَوۡ لَا تُؤۡمِنُوۡٓا‌ ؕ اِنَّ الَّذِيۡنَ اُوۡتُوا الۡعِلۡمَ مِنۡ قَبۡلِهٖۤ اِذَا يُتۡلٰى عَلَيۡهِمۡ يَخِرُّوۡنَ لِلۡاَذۡقَانِ سُجَّدًا ۙ‏ 107 وَّيَقُوۡلُوۡنَ سُبۡحٰنَ رَبِّنَاۤ اِنۡ كَانَ وَعۡدُ رَبِّنَا لَمَفۡعُوۡلًا‏ 108 وَيَخِرُّوۡنَ لِلۡاَذۡقَانِ يَبۡكُوۡنَ وَيَزِيۡدُهُمۡ خُشُوۡعًا ۩‏ 109 قُلِ ادۡعُوا اللّٰهَ اَوِ ادۡعُوا الرَّحۡمٰنَ‌ ؕ اَ يًّا مَّا تَدۡعُوۡا فَلَهُ الۡاَسۡمَآءُ الۡحُسۡنٰى ‌ۚ وَلَا تَجۡهَرۡ بِصَلَاتِكَ وَلَا تُخَافِتۡ بِهَا وَابۡتَغِ بَيۡنَ ذٰ لِكَ سَبِيۡلًا‏ 110 وَقُلِ الۡحَمۡدُ لِلّٰهِ الَّذِىۡ لَمۡ يَتَّخِذۡ وَلَدًا وَّلَمۡ يَكُنۡ لَّهٗ شَرِيۡكٌ فِى الۡمُلۡكِ وَلَمۡ يَكُنۡ لَّهٗ وَلِىٌّ مِّنَ الذُّلِّ‌ وَكَبِّرۡهُ تَكۡبِيۡرًا‏ 111

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx