Navn: Ash-Shoara (Dikterne)
De vantro i Mekka påsto at Profeten Muhammad ﷺ var en dikter. I ayah 224-226 beskriver Allah væremåten til vanlige diktere slik at folk kan forstå forskjell mellom en dikter og en profet. Surah Ash-Shoara fikk navnet sitt fra denne omtalen av diktere.
Emne:
Surah Ash-Shoara ble åpenbart i Mekka, og innbefatter forkynnelsen fra syv tidligere profeter. Først er det beskrevet samtale mellom profeten Mosa      ؑog farao. Deretter er det beskrevet om profeten Ibrahims     ؑforkynnelse av Allahs Enhet. Så er det kort beskrivelse av forkynnelsen fra profeten Noh      ؑgjennom hans lange liv. Forkynnelsene fra profetene Hood  ؑ, Saleh    , Lot     ؑ og Shoaib     ؑ, er også nevnt.
Forkynnelsen av alle disse syv profetene er beskrevet på samme måte, og med omtrent samme ordlyd i denne surahen. Budskapet som Profeten Muhammad ﷺ forkynte var den samme som alle andre tidligere profeter ble sendt for å forkynne.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Ash-Shoara

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Ta-Sin-Mim. 1 Dette er versene til en klar Bok.1 2 (Budbringer,) Du vil kanskje la sorgen over at de ikke tror, ta livet ditt. 3 Hvis Vi vil, kan Vi sende ned et slikt tegn fra himmelen, slik at nakkene deres bøyer seg i ydmykelse.2 4 Hver gang det kommer en ny formaning til dem fra den Nåderike, vender de seg bort fra den. 5 Sannelig har de avvist (sannheten), men snart kommer de til å få vite sannheten om det de pleide å latterliggjøre. 6 Ser de ikke hvor bredt utvalg av vekster Vi har fått til å vokse frem på jorden? 7 Sannelig er det et tegn i dette, men de fleste tror ikke. 8 Sannelig er din Herre Allmektig, Nåderik. 9 (Fortell dem om den gangen) Da Herren sa til Mosa: «Gå til det urettferdige folket, 10 faraos folk. Har de ingen frykt?» 11 Han sa: «Herre, jeg er redd for at de vil kalle meg en løgner. 12 Brystet mitt snører seg sammen, og tungen min taler ikke flytende; Så gjør Haroon til en budbringer. 13 Og de har anklaget meg for en forbrytelse. Jeg frykter at de vil drepe meg.» 14 Han (Allah) sa: «Absolutt ikke! Gå, begge to, med Våre tegn. Vi er med dere, og lytter til alt. 15 Så gå til farao og si: ‘Universenes Herre har sendt oss, 16 for at du skal la Israils barn dra med oss.’» 17 Farao sa: «Ble ikke du oppdratt hos oss da du var et barn? Du tilbrakte mange år av livet ditt blant oss, 18 og likevel gjorde du det du gjorde. Du er veldig utakknemlig.» 19 Mosa sa: «Jeg gjorde det ikke med vilje.3 20 Så flyktet jeg av frykt for deg. Deretter ga Min Herre meg visdom og autoritet, og gjorde meg til en av sendebudene. 21 Og når det gjelder godheten din som du minner meg om, så er sannheten den at du har gjort Israels barn til slaver.»4 22 Farao sa: «Hvem er denne universenes Herre?» 23 Mosa svarte: «Herren av himlene og jorden, og alt som finnes mellom dem, om du bare ville tro.» 24 Farao sa til de rundt seg: «Hører dere (det han sier)?» 25 Mosa sa: «(Han er) Din Herre og dine forfedres Herre.» 26 Farao sa til forsamlingen: «Dette sendebudet deres, som er sendt til dere, er virkelig en gal mann.» 27 Mosa sa videre: «(Han er) Herren over øst og vest og alt som ligger imellom. Hvis dere bare kunne forstå.» 28 Farao sa: «Hvis du tror på en annen gud enn meg, kommer jeg sannelig til å gjøre deg til en av de (som råtner) i fengsel.» 29 Mosa spurte: «Selv om jeg legger frem et tydelig tegn for deg?» 30 Farao svarte: «Så bring det, hvis du er sannferdig.» 31 Mosa kastet ned staven sin, og den ble til en ekte slange. 32 Så trakk han frem hånden sin (fra armhulen), og den ble til en skinnende gjenstand for tilskuerne. 33 Farao sa til lederne rundt seg: «Sannelig er denne mannen en dyktig trollmann 34 som vil drive dere ut fra landet deres med trolldommen sin.5 Så hva foreslår dere?» 35 De sa: «Hold igjen ham og broren hans for en stund, og send bud til byene 36 om å bringe alle dyktige trollmenn hit.» 37 Så ble trollmennene samlet på en bestemt dag og til en fastsatt tid. 38 Og det ble sagt til folket: «Vil dere delta i forsamlingen, 39 slik at vi kan (fortsette å) følge trollmennenes tro hvis de seirer.»6 40 Da trollmennene kom frem, spurte de farao: «Er det en belønning for oss om vi vinner?» 41 Han svarte: «Ja, dere kommer til å være blant de som står meg nærmest.» 42 Mosa sa til dem: «Kast ned det dere ønsker å kaste.» 43 Så kastet de ned tauene og stavene sine og sa: «Ved faraos storhet, vi skal seire.» 44 Deretter kastet Mosa ned staven sin, og den slukte alle deres falske oppfinnelser. 45 Da kastet trollmennene seg ned i tilbedelse, 46 og sa: «Vi tror (nå) på universenes Herre, 47 Herren til Mosa og Haroon.» 48 Farao sa: «Dere har trodd på ham (Mosa) før jeg ga dere tillatelse. Han (Mosa) er sikkert lederen deres som har lært dere trolldom. Snart skal dere få se; jeg skal kutte av deres hender og føtter på motsatte sider, og korsfeste dere alle sammen.» 49 De sa: «Vi bryr oss ikke, for vi skal vende tilbake til vår Herre. 50 Vi håper inderlig at vår Herre vil tilgi våre synder, for vi er de første som har akseptert troen.» 51 Vi åpenbarte for Mosa:7 «Dra med mine tjenere om natten. Dere kommer til å bli forfulgt.» 52 Så sendte farao bud til byene (for å mobilisere tropper): 53 «Disse (israelittene) er en liten gruppe 54 som utvilsomt har forarget oss. 55 Men vi er en tallrik hær, alltid på vakt.» 56 Slik drev Vi dem ut fra sine hager og kilder 57 og skatter og storslåtte boliger. 58 Slik gikk det med dem, og Vi lot Israels barn bli arvinger av dette.8 59 De (faraos folk) la ut etter dem ved daggry 60 og da de to gruppene så hverandre, ropte Mosas følgesvenner: «Vi er blitt innhentet.» 61 Mosa sa: «Absolutt ikke! Min Herre er med meg. Han kommer til å lede meg.» 62 Så åpenbarte Vi til Mosa: «Slå på havet med staven din.» Da delte havet seg, og hver del sto høyt som et stort fjell. 63 Så brakte Vi de andre nær det samme stedet, 64 og Vi reddet Mosa og alle som var med ham, 65 og så druknet Vi de andre. 66 Sannelig er det et tegn i dette, men de fleste av dem vil ikke tro. 67 Og sannelig er Herren Mektig, Nåderik. 68 Og fortell dem historien om Ibrahim: 69 Da han spurte sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?» 70 De svarte: «Vi tilber statuer og vi er stadig hengivne til dem.» 71 Han spurte: «Hører de dere når dere påkaller dem, 72 eller bringer de dere noe nytte eller skade?» 73 De svarte: «Nei, men vi har sett at våre forfedre gjorde det samme.» 74 Han sa: «Ser dere (med åpne øyne) hva dere har tilbedt, 75 både dere og deres forfedre? 76 Alle disse er fiender for meg, unntatt universenes Herre, 77 som skapte meg og veileder meg, 78 og som forsyner meg med mat og drikke, 79 og som helbreder meg når jeg blir syk, 80 og som vil forårsake min død og så gjenreise meg, 81 og som, jeg håper, vil tilgi mine synder på Dommens dag.» 82 (Så ba Ibrahim:) «Herre, gi meg kunnskap og visdom, og foren meg med de rettledede, 83 og gi meg et ærverdig rykte blant etterkommerne, 84 og la meg få bli en av dem som skal arve gledenes hage, 85 og tilgi min far, for han er blant dem som har gått på avveie, 86 og spar meg fra vanære den dagen alle skal bli gjenreist, 87 dagen da hverken rikdom eller avkom vil komme til nytte, 88 men bare den som kommer til Allah med et godt hjerte (vil oppnå suksess).» 89 Og (den dagen skal) Paradiset bringes nær de gudfryktige,9 90 og helvete skal åpnes for de som gikk på villspor, 91 og de vil bli spurt: «Hvor er de gudene dere pleide å tilbe 92 utenom Allah? Kan de i det hele tatt være til noe hjelp for dere, eller seg selv?» 93 Så skal både avgudene og de villfarne bli kastet i ilden, den ene hodestups etter den andre, 94 og også Satans hær, hver og en av dem. 95 Der kommer de til å krangle med hverandre, og de villfarne vil si (til sine avguder): 96 «Ved Allah, vi gjorde en stor feil 97 da vi likestilte dere med universenes Herre. 98 Det var de syndige som villedet oss, 99 og nå har vi ingen som kan gå i forbønn for oss, 100 ei heller en oppriktig venn. 101 Om vi bare hadde kunnet få vende tilbake, så hadde vi vært blant de troende.» 102 Sannelig er det et tegn10 i dette, men de fleste av dem vil ikke tro.e.  103 Og sannelig er Herren Mektig, Nåderik. 104 Nohs folk kalte sendebudene for løgnere 105 da deres bror, Noh, sa til dem: «Har dere ingen frykt? 106 Jeg er et troverdig sendebud for dere. 107 Så frykt Allah og adlyd meg. 108 Jeg krever ingen belønning fra dere for dette. Min belønning ligger hos ingen andre enn universenes Herre. 109 Så frykt Allah og adlyd meg.» 110 De svarte: «Skal vi tro på deg, selv om det bare er de ynkeligste menneskene som følger deg?» 111 Noh sa: «Hva vet jeg om gjerningene deres? 112 Deres oppgjør ligger kun hos min Herre, om dere bare brukte forstanden! 113 Og jeg driver ikke bort de som ønsker å ta imot troen. 114 Jeg er bare en klar advarer.» 115 De sa: «Noh! Hvis du ikke gir deg, kommer du sannelig til å være en av de forbannede.» 116  Noh sa: «Min Herre, mitt folk har stemplet meg som en løgner. 117 Fatt derfor en avgjørelse mellom meg og dem med en klar dom, og redd meg og de troende som er med meg.» 118 Deretter reddet Vi ham og de som var med ham i en fullastet ark11, 119 og druknet de gjenværende. 120 Sannelig er det et tegn i dette, men de fleste av dem vil ikke tro. 121 Og sannelig er Herren Mektig, Nåderik. 122 Husk, da Ad-folket kalte sendebudene for løgnere 123 og deres bror, (profeten) Hod, sa til dem: «Frykter dere ikke Allah? 124 Jeg er et troverdig sendebud til dere, 125 så frykt Allah og adlyd meg. 126 Jeg krever ingen belønning fra dere for dette. Min belønning ligger hos ingen andre enn universenes Herre. 127 Reiser dere et monument på hver høyde bare for moro skyld, 128 og bygger store palasser som om dere skal leve evig,  129 og når dere angriper (noen), angriper dere som tyranner? 130 Så frykt Allah og adlyd meg. 131 Og frykt Ham som har forsynt dere med alt dere vet om; 132 Han forsynte dere med kveg og barn, 133 og hager og vannkilder. 134 Jeg frykter for dere straffen av en fryktelig dag.» 135 De svarte: «Det er det samme for oss om du advarer oss eller ikke. 136 Dette har pågått lenge. 137 Vi kommer ikke til å bli rammet av noen straff.» 138 Til slutt avviste de ham, og Vi utslettet dem. Sannelig er det et tegn i dette, men de fleste av dem tror ikke. 139 Sannelig er Herren Mektig, Nåderik. 140 Thamod (-folket) kalte sendebudene for løgnere 141 da deres bror Saleh sa til dem: «Frykter dere ikke Allah? 142 Jeg er et troverdig sendebud til dere. 143 Så frykt Allah og adlyd meg. 144 Jeg krever ingen belønning fra dere for dette. Min belønning ligger hos ingen andre enn universenes Herre. 145 Tror dere at dere skal fortsette å leve i fred og ro med det som finnes her; 146 blant hager og vannkilder, 147 kornåkere og daddelpalmer fulle av saftige frukter? 148 Dere hugger ut boliger i fjell med stor stolthet. 149 Frykt Allah og adlyd meg, 150 og ikke adlyd overtrederne 151 som sprer ondskap på jorden istedenfor å rette ting opp.» 152 De svarte: «Du er intet annet enn en forhekset mann. 153 Du er bare et dødelig menneske som oss. Så bring oss et tegn hvis du snakker sant.» 154 Saleh sa: «Dette er en hunnkamel. Den skal drikke vann på en fastsatt dag, og dere skal drikke vann på en annen fastsatt dag. 155 Påfør den ikke noe skade, ellers blir dere grepet av den forferdelige dagens straff.» 156 Men de lemlestet den, for så å angre. 157 Dermed grep straffen dem. Sannelig er det et tegn i dette, men de fleste av dem vil ikke tro. 158 Sannelig er Herren Mektig, Nåderik. 159 Lots folk kalte sendebudene for løgnere 160 da deres bror Lot sa til dem: «Frykter dere ikke Allah? 161 Jeg er et troverdig sendebud til dere. 162 Så frykt Allah og adlyd meg. 163 Jeg krever ingen belønning fra dere for dette. Min belønning ligger hos ingen andre enn universenes Herre. 164 Av alle skapninger går dere til menn (for seksuell omgang) 165 istedenfor hustruene som deres Herre har skapt for dere? Nei, dere er et folk som har overskredet alle grenser.» 166 De sa: «Lot, hvis du ikke gir deg, kommer du til å bli en av de som har blitt utvist (fra våre byer).» 167 Han sa: «Sannelig er jeg en av dem som avskyr deres handlinger. 168 Min Herre, redd meg og min familie fra deres onde handlinger.» 169 Så reddet Vi ham og hele familien hans, 170 unntatt en gammel kvinne som ble igjen blant de gjenværende.12 171 Deretter tilintetgjorde Vi resten, 172 og Vi sendte et regnvær over dem, et forferdelig regn, som falt på dem som var blitt advart. 173 Sannelig er det et tegn i dette, men de fleste av dem vil ikke tro. 174 Sannelig er Herren Mektig, Nåderik. 175 Aikah-folket kalte sendebudene for løgnere13 176 da Shoaib sa til dem: «Frykter dere ikke Allah? 177 Jeg er et troverdig sendebud til dere. 178 Så frykt Allah og adlyd meg. 179 Jeg krever ingen belønning fra dere for dette. Min belønning ligger hos ingen andre enn universenes Herre. 180 Gi fullt mål, og ikke påfør noen (som handler med deg) tap. 181 Vei med korrekt vekt. 182 Ikke snyt folk for det som er deres, og ikke spre ondskap på jorden, 183 og ha frykt for Han som skapte dere og de tidligere generasjonene.» 184 De sa: «Du er intet annet enn en forhekset mann. 185 Du er bare et dødelig menneske som oss, og sannelig er vi overbevist om at du er en løgner. 186 Få en del av himmelen til å falle ned på oss, hvis du er sannferdig.» 187 Shoaib svarte: «Min Herre vet godt alt dere gjør.» 188 De kalte ham en løgner, og til slutt tok straffen på baldakindagen dem.14 Sannelig var det en fryktelig dags straff. 189 Sannelig er det et tegn i dette, men de fleste av dem vil ikke tro. 190 Sannelig er Herren Mektig, Nåderik. 191 Sannelig er dette en åpenbaring fra universenes Herre,15 192 som en sannferdig ånd16 har bragt ned 193 til hjertet ditt, slik at du kunne bli en av de som advarer, 194 på klar arabisk, 195 og dette står også i skriftene til de tidligere folk.17 196 Er det ikke et tegn for dem (Mekkas folk) at de skriftlærde av Israels barn kjenner til den?18 197 Selv om Vi hadde åpenbart den for en ikke-araber 198 og han hadde resitert den for dem (på ren arabisk), ville de fremdeles ikke ha trodd på den. 199 Slik har Vi tredd den igjennom hjertene til synderne.19 200 De tror ikke på den før de ser den smertefulle straffen. 201 Men når den uforventet kommer over dem, 202 sier de: «Kan vi få utsettelse?» 203 Ønsker de virkelig å fremskynde straffen fra Oss? 204 Har du tenkt over hvis Vi lot dem nyte livet i årevis, 205 og straffen Vi hadde advart dem om endelig kom, 206 hvilken nytte ville de da ha av alle godene vi hadde gitt dem? 207 Vi har aldri tilintetgjort et samfunn uten at det ble sendt advarere 208 for å formane dem, og Vi har aldri vært urettferdig. 209 Denne (Koranen) er ikke brakt ned av djevler. 210 Det verken passer (å bli overlatt til) dem, eller ligger i deres makt. 211 De er til og med utestengt fra å høre den.20 212 Så (Muhammad,) ikke påkall noen annen gud ved siden av Allah, ellers blir du blant de som skal straffes. 213 Og advar dine nærmeste slektninger, 214 og vær ydmyk mot de troende som følger deg. 215 Men hvis de ikke adlyder deg, si: «Jeg tar avstand fra det dere gjør.» 216 Og sett din lit til den Mektige, den Barmhjertige, 217 som ser deg når du står opp21 218 og når du omgås de som kneler i bønn. 219 Sannelig er Han Althørende, Allvitende. 220 Skal Jeg fortelle dere hvem djevlene slår seg ned på? 221 De slår seg ned på enhver som er syndig og falsk, 222 som hvisker rykter i ørene til folk, og de fleste av dem er løgnere.22 223 Når det gjelder dikterne,23 blir de fulgt av de villfarne. 224 Ser du ikke at de vandrer omkring i alle daler, 225 og sier ting som de selv ikke følger. 226 Unntatt de (dikterne) som tror, gjør rettferdige gjerninger, ofte kommer Allah i hu, og når urett blir gjort mot dem gjengjelder de ikke mer enn den uretten som er gjort mot dem.24 Og de syndige kommer snart til å vite hvilken ende de skal møte.25 227

سُوۡرَةُ الشعراء

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

طٰسٓمّٓ‏ 1 تِلۡكَ اٰيٰتُ الۡكِتٰبِ الۡمُبِيۡنِ 2 لَعَلَّكَ بَاخِعٌ نَّفْسَكَ أَلَّا يَكُونُوا مُؤْمِنِينَ 3 اِنۡ نَّشَاۡ نُنَزِّلۡ عَلَيۡهِمۡ مِّنَ السَّمَآءِ اٰيَةً فَظَلَّتۡ اَعۡنَاقُهُمۡ لَهَا خٰضِعِيۡنَ 4 وَمَا يَاۡتِيۡهِمۡ مِّنۡ ذِكۡرٍ مِّنَ الرَّحۡمٰنِ مُحۡدَثٍ اِلَّا كَانُوۡا عَنۡهُ مُعۡرِضِيۡنَ 5 فَقَدۡ كَذَّبُوۡا فَسَيَاۡتِيۡهِمۡ اَنۡۢـبٰٓــؤُا مَا كَانُوۡا بِهٖ يَسۡتَهۡزِءُوۡنَ 6 اَوَلَمۡ يَرَوۡا اِلَى الۡاَرۡضِ كَمۡ اَنۡۢبَتۡنَا فِيۡهَا مِنۡ كُلِّ زَوۡجٍ كَرِيۡمٍ 7 اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاٰيَةً‌  ؕ وَّمَا كَانَ اَكۡثَرُهُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ 8 وَاِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الۡعَزِيۡزُ الرَّحِيۡمُ‏ 9 وَاِذۡ نَادٰى رَبُّكَ مُوۡسٰۤى اَنِ ائۡتِ الۡقَوۡمَ الظّٰلِمِيۡنَۙ‏ 10 قَوۡمَ فِرۡعَوۡنَ‌ؕ اَلَا يَتَّقُوۡنَ‌ 11 قَالَ رَبِّ اِنِّىۡۤ اَخَافُ اَنۡ يُّكَذِّبُوۡنِؕ‏ 12 وَيَضِيۡقُ صَدۡرِىۡ وَلَا يَنۡطَلِقُ لِسَانِىۡ فَاَرۡسِلۡ اِلٰى هٰرُوۡنَ‏ 13 وَلَهُمۡ عَلَىَّ ذَنۡۢبٌ فَاَخَافُ اَنۡ يَّقۡتُلُوۡنِ‌ۚ‏ 14 قَالَ كَلَّا‌ ۚ فَاذۡهَبَا بِاٰيٰتِنَآ‌ اِنَّا مَعَكُمۡ مُّسۡتَمِعُوۡنَ‏ 15 فَاۡتِيَا فِرۡعَوۡنَ فَقُوۡلَاۤ اِنَّا رَسُوۡلُ رَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَۙ 16 اَنۡ اَرۡسِلۡ مَعَنَا بَنِىۡۤ اِسۡرَآءِيۡلَ ؕ‏ 17 قَالَ اَلَمۡ نُرَبِّكَ فِيۡنَا وَلِيۡدًا وَّلَبِثۡتَ فِيۡنَا مِنۡ عُمُرِكَ سِنِيۡنَۙ 18 وَفَعَلۡتَ فَعۡلَتَكَ الَّتِىۡ فَعَلۡتَ وَاَنۡتَ مِنَ الۡكٰفِرِيۡنَ 19 قَالَ فَعَلۡتُهَاۤ اِذًا وَّاَنَا مِنَ الضَّآلِّيۡنَؕ 20 فَفَرَرۡتُ مِنۡكُمۡ لَمَّا خِفۡتُكُمۡ فَوَهَبَ لِىۡ رَبِّىۡ حُكۡمًا وَّجَعَلَنِىۡ مِنَ الۡمُرۡسَلِيۡنَ 21 وَتِلۡكَ نِعۡمَةٌ تَمُنُّهَا عَلَىَّ اَنۡ عَبَّدْتَّ بَنِىۡۤ اِسۡرَآءِيۡلَ ؕ 22 قَالَ فِرۡعَوۡنُ وَمَا رَبُّ الۡعٰلَمِيۡنَؕ‏ 23 قَالَ رَبُّ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَاؕ اِنۡ كُنۡتُمۡ مُّوۡقِنِيۡنَ‏ 24 قَالَ لِمَنۡ حَوۡلَهٗۤ اَلَا تَسۡتَمِعُوۡنَ 25 قَالَ رَبُّكُمۡ وَرَبُّ اٰبَآٮِٕكُمُ الۡاَوَّلِيۡنَ 26 قَالَ اِنَّ رَسُوۡلَـكُمُ الَّذِىۡۤ اُرۡسِلَ اِلَيۡكُمۡ لَمَجۡنُوۡنٌ 27 قَالَ رَبُّ الۡمَشۡرِقِ وَالۡمَغۡرِبِ وَمَا بَيۡنَهُمَا ؕ اِنۡ كُنۡتُمۡ تَعۡقِلُوۡنَ 28 قَالَ لَٮِٕنِ اتَّخَذۡتَ اِلٰهًا غَيۡرِىۡ لَاَجۡعَلَـنَّكَ مِنَ الۡمَسۡجُوۡنِيۡنَ‏ 29 قَالَ اَوَلَوۡ جِئۡتُكَ بِشَىۡءٍ مُّبِيۡنٍ‌ۚ‏ 30 قَالَ فَاۡتِ بِهٖۤ اِنۡ كُنۡتَ مِنَ الصّٰدِقِيۡنَ 31 ‌فَاَ لۡقٰى عَصَاهُ فَاِذَا هِىَ ثُعۡبَانٌ مُّبِيۡنٌ‌ ۖ ‌‌ۚ‏ 32 وَّنَزَعَ يَدَهٗ فَاِذَا هِىَ بَيۡضَآءُ لِلنّٰظِرِيۡنَ‏ 33 قَالَ لِلۡمَلَاِ حَوۡلَهٗۤ اِنَّ هٰذَا لَسٰحِرٌ عَلِيۡمٌۙ‏ 34 يُّرِيۡدُ اَنۡ يُّخۡرِجَكُمۡ مِّنۡ اَرۡضِكُمۡ بِسِحۡرِهٖ ‌ۖ  فَمَاذَا تَاۡمُرُوۡنَ‌‏ 35 قَالُوۡۤا اَرۡجِهۡ وَاَخَاهُ وَابۡعَثۡ فِى الۡمَدَآٮِٕنِ حٰشِرِيۡنَۙ‏ 36 يَاۡتُوۡكَ بِكُلِّ سَحَّارٍ عَلِيۡمٍ 37 فَجُمِعَ السَّحَرَةُ لِمِيۡقَاتِ يَوۡمٍ مَّعۡلُوۡمٍۙ‏ 38 وَّقِيۡلَ لِلنَّاسِ هَلۡ اَنۡـتُمۡ مُّجۡتَمِعُوۡنَۙ‏ 39 لَعَلَّنَا نَـتَّبِعُ السَّحَرَةَ اِنۡ كَانُوۡا هُمُ الۡغٰلِبِيۡنَ 40 فَلَمَّا جَآءَ السَّحَرَةُ قَالُوۡا لِفِرۡعَوۡنَ اَٮِٕنَّ لَـنَا لَاَجۡرًا اِنۡ كُنَّا نَحۡنُ الۡغٰلِبِيۡنَ 41 قَالَ نَعَمۡ وَاِنَّكُمۡ اِذًا لَّمِنَ الۡمُقَرَّبِيۡنَ 42 قَالَ لَهُمۡ مُّوۡسٰۤى اَلۡقُوۡا مَاۤ اَنۡتُمۡ مُّلۡقُوۡنَ 43 فَاَلۡقَوۡا حِبَالَهُمۡ وَعِصِيَّهُمۡ وَقَالُوۡا بِعِزَّةِ فِرۡعَوۡنَ اِنَّا لَـنَحۡنُ الۡغٰلِبُوۡنَ 44 فَاَ لۡقٰى مُوۡسٰى عَصَاهُ فَاِذَا هِىَ تَلۡقَفُ مَا يَاۡفِكُوۡنَ‌ ۖ ‌ۚ‏ 45 فَاُلۡقِىَ السَّحَرَةُ سٰجِدِيۡنَۙ‏ 46 قَالُوۡۤا اٰمَنَّا بِرَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَۙ‏ 47 رَبِّ مُوۡسٰى وَهٰرُوۡنَ‏ 48 قَالَ اٰمَنۡتُمۡ لَهٗ قَبۡلَ اَنۡ اٰذَنَ لَـكُمۡ‌ۚ اِنَّهٗ لَـكَبِيۡرُكُمُ الَّذِىۡ عَلَّمَكُمُ السِّحۡرَ‌ۚ فَلَسَوۡفَ تَعۡلَمُوۡنَ ۙ لَاُقَطِّعَنَّ اَيۡدِيَكُمۡ وَاَرۡجُلَـكُمۡ مِّنۡ خِلَافٍ وَّلَاُصَلِّبَنَّكُمۡ اَجۡمَعِيۡنَ‌ۚ‏ 49 قَالُوۡا لَا ضَيۡرَ‌ اِنَّاۤ اِلٰى رَبِّنَا مُنۡقَلِبُوۡنَ‌ۚ‏ 50 اِنَّا نَطۡمَعُ اَنۡ يَّغۡفِرَ لَـنَا رَبُّنَا خَطٰيٰـنَاۤ اَنۡ كُنَّاۤ اَوَّلَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَؕ‏ 51 وَاَوۡحَيۡنَاۤ اِلٰى مُوۡسٰٓى اَنۡ اَسۡرِ بِعِبَادِىۡۤ اِنَّكُمۡ مُّتَّبَعُوۡنَ‏ 52 فَاَرۡسَلَ فِرۡعَوۡنُ فِى الۡمَدَآٮِٕنِ حٰشِرِيۡنَ‌ۚ‏ 53  اِنَّ هٰٓؤُلَاۤءِ لَشِرۡذِمَةٌ قَلِيۡلُوۡنَۙ‏ 54 وَاِنَّهُمۡ لَـنَا لَـغَآٮِٕظُوۡنَۙ‏ 55 وَاِنَّا لَجَمِيۡعٌ حٰذِرُوۡنَؕ‏ 56 فَاَخۡرَجۡنٰهُمۡ مِّنۡ جَنّٰتٍ وَّعُيُوۡنٍۙ‏ 57 وَّكُنُوۡزٍ وَّمَقَامٍ كَرِيۡمٍۙ‏ 58 كَذٰلِكَؕ وَاَوۡرَثۡنٰهَا بَنِىۡۤ اِسۡرَآءِيۡلَؕ‏ 59 فَاَ تۡبَعُوۡهُمۡ مُّشۡرِقِيۡنَ‏ 60 فَلَمَّا تَرَآءَ الۡجَمۡعٰنِ قَالَ اَصۡحٰبُ مُوۡسٰٓى اِنَّا لَمُدۡرَكُوۡنَ‌ۚ‏ 61  قَالَ كَلَّا‌‌ ۚ اِنَّ مَعِىَ رَبِّىۡ سَيَهۡدِيۡنِ 62 فَاَوۡحَيۡنَاۤ اِلٰى مُوۡسٰٓى اَنِ اضۡرِبْ بِّعَصَاكَ الۡبَحۡرَ‌ؕ فَانْفَلَقَ فَكَانَ كُلُّ فِرۡقٍ كَالطَّوۡدِ الۡعَظِيۡمِ‌ۚ‏ 63 وَاَزۡلَـفۡنَا ثَمَّ الۡاٰخَرِيۡنَ‌ۚ‏ 64 وَاَنۡجَيۡنَا مُوۡسٰى وَمَنۡ مَّعَهٗۤ اَجۡمَعِيۡنَ‌ۚ‏ 65 ثُمَّ اَغۡرَقۡنَا الۡاٰخَرِيۡنَ‌ؕ‏ 66 اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاَيَةً ‌ ؕ وَمَا كَانَ اَكۡثَرُهُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ‏ 67 وَاِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الۡعَزِيۡزُ الرَّحِيۡمُ‏ 68 وَاتۡلُ عَلَيۡهِمۡ نَبَاَ اِبۡرٰهِيۡمَ‌ 69 اِذۡ قَالَ لِاَبِيۡهِ وَقَوۡمِهٖ مَا تَعۡبُدُوۡنَ 70 قَالُوۡا نَـعۡبُدُ اَصۡنَامًا فَنَظَلُّ لَهَا عٰكِفِيۡنَ 71 قَالَ هَلۡ يَسۡمَعُوۡنَكُمۡ اِذۡ تَدۡعُوۡنَۙ‏ 72  اَوۡ يَنۡفَعُوۡنَكُمۡ اَوۡ يَضُرُّوۡنَ‏ 73 قَالُوۡا بَلۡ وَجَدۡنَاۤ اٰبَآءَنَا كَذٰلِكَ يَفۡعَلُوۡنَ‏ 74 قَالَ اَفَرَءَيۡتُمۡ مَّا كُنۡتُمۡ تَعۡبُدُوۡنَۙ‏ 75  اَنۡـتُمۡ وَاٰبَآؤُكُمُ الۡاَقۡدَمُوۡنَ ‌ۖ ‏ 76 فَاِنَّهُمۡ عَدُوٌّ لِّىۡۤ اِلَّا رَبَّ الۡعٰلَمِيۡنَ 77 الَّذِىۡ خَلَقَنِىۡ فَهُوَ يَهۡدِيۡنِۙ‏ 78  وَ الَّذِىۡ هُوَ يُطۡعِمُنِىۡ وَيَسۡقِيۡنِۙ‏ 79  وَاِذَا مَرِضۡتُ فَهُوَ يَشۡفِيۡنِ ۙ‏ 80 وَالَّذِىۡ يُمِيۡتُنِىۡ ثُمَّ يُحۡيِيۡنِۙ‏ 81 وَالَّذِىۡۤ اَطۡمَعُ اَنۡ يَّغۡفِرَ لِىۡ خَطِٓیْــَٔـتِىۡ يَوۡمَ الدِّيۡنِ ؕ‏ 82 رَبِّ هَبۡ لِىۡ حُكۡمًا وَّاَلۡحِقۡنِىۡ بِالصّٰلِحِيۡنَۙ‏ 83 وَاجۡعَلْ لِّىۡ لِسَانَ صِدۡقٍ فِى الۡاٰخِرِيۡنَۙ‏ 84 وَاجۡعَلۡنِىۡ مِنۡ وَّرَثَةِ جَنَّةِ النَّعِيۡمِۙ‏ 85 وَاغۡفِرۡ لِاَبِىۡۤ اِنَّهٗ كَانَ مِنَ الضَّآلِّيۡنَۙ‏ 86 وَلَا تُخۡزِنِىۡ يَوۡمَ يُبۡعَثُوۡنَۙ‏ 87 يَوۡمَ لَا يَنۡفَعُ مَالٌ وَّلَا بَنُوۡنَۙ‏ 88 اِلَّا مَنۡ اَتَى اللّٰهَ بِقَلۡبٍ سَلِيۡمٍؕ‏ 89 وَاُزۡلِفَتِ الۡجَـنَّةُ لِلۡمُتَّقِيۡنَۙ‏ 90 وَبُرِّزَتِ الۡجَحِيۡمُ لِلۡغٰوِيۡنَۙ‏ 91 وَقِيۡلَ لَهُمۡ اَيۡنَمَا كُنۡتُمۡ تَعۡبُدُوۡنَۙ‏ 92  مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِؕ هَلۡ يَنۡصُرُوۡنَكُمۡ اَوۡ يَنۡتَصِرُوۡنَؕ‏ 93 فَكُبۡكِبُوۡا فِيۡهَا هُمۡ وَالۡغَاوٗنَۙ‏ 94 وَجُنُوۡدُ اِبۡلِيۡسَ اَجۡمَعُوۡنَؕ‏ 95  قَالُوۡا وَهُمۡ فِيۡهَا يَخۡتَصِمُوۡنَۙ‏ 96 تَاللّٰهِ اِنۡ كُنَّا لَفِىۡ ضَلٰلٍ مُّبِيۡنٍۙ‏ 97 اِذۡ نُسَوِّيۡكُمۡ بِرَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَ 98 وَمَاۤ اَضَلَّنَاۤ اِلَّا الۡمُجۡرِمُوۡنَ‏ 99   فَمَا لَـنَا مِنۡ شٰفِعِيۡنَۙ‏ 100 وَلَا صَدِيۡقٍ حَمِيۡمٍ‏ 101 فَلَوۡ اَنَّ لَـنَا كَرَّةً فَنَكُوۡنَ مِنَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‏ 102 اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاٰيَةً‌  ؕ وَّمَا كَانَ اَكۡثَرُهُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ‏ 103 وَاِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الۡعَزِيۡزُ الرَّحِيۡمُ‏ 104 كَذَّبَتۡ قَوۡمُ نُوۡحِ  ۨالۡمُرۡسَلِيۡنَ‌ ۖ‌ۚ‏ 105 اِذۡ قَالَ لَهُمۡ اَخُوۡهُمۡ نُوۡحٌ اَلَا تَتَّقُوۡنَ‌ۚ‏ 106 اِنِّىۡ لَـكُمۡ رَسُوۡلٌ اَمِيۡنٌۙ‏ 107 فَاتَّقُوۡا اللّٰهَ وَ اَطِيۡعُوۡنِ‌ۚ‏ 108 وَمَاۤ اَسۡـــَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ اَجۡرٍ‌ۚ اِنۡ اَجۡرِىَ اِلَّا عَلٰى رَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَ‌ۚ‏ 109 فَاتَّقُوا اللّٰهَ وَاَطِيۡعُوۡنِ ؕ‏ 110 قَالُوۡۤا اَنُؤۡمِنُ لَكَ وَاتَّبَعَكَ الۡاَرۡذَلُوۡنَؕ‏ 111 قَالَ وَمَا عِلۡمِىۡ بِمَا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ‌ۚ‏ 112 اِنۡ حِسَابُهُمۡ اِلَّا عَلٰى رَبِّىۡ‌ لَوۡ تَشۡعُرُوۡنَ‌ۚ‏ 113 وَمَاۤ اَنَا بِطَارِدِ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‌ۚ‏ 114 اِنۡ اَنَا اِلَّا نَذِيۡرٌ مُّبِيۡنٌؕ‏ 115 قَالُوۡا لَٮِٕنۡ لَّمۡ تَنۡتَهِ يٰـنُوۡحُ لَـتَكُوۡنَنَّ مِنَ الۡمَرۡجُوۡمِيۡنَؕ‏ 116 قَالَ رَبِّ اِنَّ قَوۡمِىۡ كَذَّبُوۡنِ‌ ۖ‌ۚ‏ 117 فَافۡتَحۡ بَيۡنِىۡ وَبَيۡنَهُمۡ فَتۡحًا وَّنَجِّنِىۡ وَمَنۡ مَّعِىَ مِنَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‏ 118 فَاَنۡجَيۡنٰهُ وَمَنۡ مَّعَهٗ فِى الۡـفُلۡكِ الۡمَشۡحُوۡنِ‌ۚ‏ 119 ثُمَّ اَغۡرَقۡنَا بَعۡدُ الۡبٰقِيۡنَؕ‏ 120 اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاَيَةً‌  ؕ وَّمَا كَانَ اَكۡثَرُهُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ‏ 121 وَ اِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الۡعَزِيۡزُ الرَّحِيۡمُ‏ 122 كَذَّبَتۡ عَادُ اۨلۡمُرۡسَلِيۡنَ ‌ۖ ‌ۚ‏ 123  اِذۡ قَالَ لَهُمۡ اَخُوۡهُمۡ هُوۡدٌ اَلَا تَتَّقُوۡنَ‌ۚ‏ 124 اِنِّىۡ لَـكُمۡ رَسُوۡلٌ اَمِيۡنٌ‌ۙ‏ 125 فَاتَّقُوا اللّٰهَ وَاَطِيۡعُوۡنِ‌ ۚ‏ 126 وَمَاۤ اَسۡــَٔـلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ اَجۡرٍ‌ۚ اِنۡ اَجۡرِىَ اِلَّا عَلٰى رَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَ ؕ‏ 127 اَتَبۡنُوۡنَ بِكُلِّ رِيۡعٍ اٰيَةً تَعۡبَثُوۡنَۙ‏ 128 وَ تَتَّخِذُوۡنَ مَصَانِعَ لَعَلَّكُمۡ تَخۡلُدُوۡنَ‌ۚ‏ 129 وَاِذَا بَطَشۡتُمۡ بَطَشۡتُمۡ جَبَّارِيۡنَ‌ۚ‏ 130 فَاتَّقُوا اللّٰهَ وَاَطِيۡعُوۡنِ‌ ۚ‏ 131 وَاتَّقُوۡا الَّذِىۡۤ اَمَدَّكُمۡ بِمَا تَعۡلَمُوۡنَ‌ۚ‏ 132 اَمَدَّكُمۡ بِاَنۡعَامٍ وَّبَنِيۡنَ ‌ۚۙ‏ 133 وَجَنّٰتٍ وَّعُيُوۡنٍ‌ۚ‏ 134 اِنِّىۡۤ اَخَافُ عَلَيۡكُمۡ عَذَابَ يَوۡمٍ عَظِيۡمٍؕ‏ 135  قَالُوۡا سَوَآءٌ عَلَيۡنَاۤ اَوَعَظۡتَ اَمۡ لَمۡ تَكُنۡ مِّنَ الۡوٰعِظِيۡنَۙ‏ 136 اِنۡ هٰذَاۤ اِلَّا خُلُقُ الۡاَوَّلِيۡنَۙ‏ 137 مَا نَحۡنُ بِمُعَذَّبِيۡنَ‌ۚ‏ 138 فَكَذَّبُوۡهُ فَاَهۡلَـكۡنٰهُمۡ‌ؕ اِنَّ فِىۡ ذٰلِكَ لَاَيَةً‌ ؕ وَ مَا كَانَ اَكۡثَرُهُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ‏ 139  وَاِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الۡعَزِيۡزُ الرَّحِيۡمُ‏ 140 كَذَّبَتۡ ثَمُوۡدُ الۡمُرۡسَلِيۡنَ‌ ۖ‌ۚ‏ 141 اِذۡ قَالَ لَهُمۡ اَخُوۡهُمۡ صٰلِحٌ اَلَا تَتَّقُوۡنَ‌ۚ‏ 142 اِنِّىۡ لَـكُمۡ رَسُوۡلٌ اَمِيۡنٌۙ‏ 143 فَاتَّقُوۡا اللّٰهَ وَاَطِيۡعُوۡنِ‌ۚ‏ 144 وَمَاۤ اَسۡــَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ اَجۡرٍ‌ۚ اِنۡ اَجۡرِىَ اِلَّا عَلٰى رَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَؕ‏ 145 اَتُتۡرَكُوۡنَ فِىۡ مَا هٰهُنَاۤ اٰمِنِيۡنَۙ‏ 146 فِىۡ جَنّٰتٍ وَّعُيُوۡنٍۙ‏ 147  وَّزُرُوۡعٍ وَّنَخۡلٍ طَلۡعُهَا هَضِيۡمٌ‌ۚ‏ 148 وَتَـنۡحِتُوۡنَ مِنَ الۡجِبَالِ بُيُوۡتًا فٰرِهِيۡنَ‌ۚ‏ 149 فَاتَّقُوا اللّٰهَ وَاَطِيۡعُوۡنِ‌ ۚ‏ 150 وَلَا تُطِيۡعُوۡۤا اَمۡرَ الۡمُسۡرِفِيۡنَۙ‏ 151  الَّذِيۡنَ يُفۡسِدُوۡنَ فِى الۡاَرۡضِ وَ لَا يُصۡلِحُوۡنَ‏ 152 قَالُوۡۤا اِنَّمَاۤ اَنۡتَ مِنَ الۡمُسَحَّرِيۡنَ‌ۚ‏ 153 مَاۤ اَنۡتَ اِلَّا بَشَرٌ مِّثۡلُـنَا ‌ ۖۚ فَاۡتِ بِاٰيَةٍ اِنۡ كُنۡتَ مِنَ الصّٰدِقِيۡنَ‏ 154 قَالَ هٰذِهٖ نَاقَةٌ لَّهَا شِرۡبٌ وَّلَـكُمۡ شِرۡبُ يَوۡمٍ مَّعۡلُوۡمٍ‌ۚ‏ 155  وَلَا تَمَسُّوۡهَا بِسُوۡٓءٍ فَيَاۡخُذَكُمۡ عَذَابُ يَوۡمٍ عَظِيۡمٍ‏ 156 فَعَقَرُوۡهَا فَاَصۡبَحُوۡا نٰدِمِيۡنَۙ‏ 157 فَاَخَذَهُمُ الۡعَذَابُ‌ؕ اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاٰيَةً‌  ؕ وَمَا كَانَ اَكۡثَرُهُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ 158 وَاِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الۡعَزِيۡزُ الرَّحِيۡمُ‏ 159  كَذَّبَتۡ قَوۡمُ لُوۡطٍ اۨلۡمُرۡسَلِيۡنَ‌ ۖ ‌ۚ‏ 160 اِذۡ قَالَ لَهُمۡ اَخُوۡهُمۡ لُوۡطٌ اَلَا تَتَّقُوۡنَ‌ۚ‏ 161  اِنِّىۡ لَـكُمۡ رَسُوۡلٌ اَمِيۡنٌۙ‏ 162 فَاتَّقُوا اللّٰهَ وَاَطِيۡعُوۡنِ‌ۚ‏ 163  وَمَاۤ اَسۡــَٔـلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ اَجۡرٍ‌ۚ اِنۡ اَجۡرِىَ اِلَّا عَلٰى رَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَ ؕ‏ 164  اَتَاۡتُوۡنَ الذُّكۡرَانَ مِنَ الۡعٰلَمِيۡنَۙ‏ 165 وَ تَذَرُوۡنَ مَا خَلَقَ لَـكُمۡ رَبُّكُمۡ مِّنۡ اَزۡوَاجِكُمۡ‌ؕ بَلۡ اَنۡـتُمۡ قَوۡمٌ عٰدُوۡنَ 166 قَالُوۡا لَٮِٕنۡ لَّمۡ تَنۡتَهِ يٰلُوۡطُ لَـتَكُوۡنَنَّ مِنَ الۡمُخۡرَجِيۡنَ‏ 167  قَالَ اِنِّىۡ لِعَمَلِكُمۡ مِّنَ الۡقَالِيۡنَؕ‏ 168 رَبِّ نَجِّنِىۡ وَاَهۡلِىۡ مِمَّا يَعۡمَلُوۡنَ 169 فَنَجَّيۡنٰهُ وَ اَهۡلَهٗۤ اَجۡمَعِيۡنَۙ‏ 170 اِلَّا عَجُوۡزًا فِى الۡغٰبِرِيۡنَ‌ۚ‏ 171 ثُمَّ دَمَّرۡنَا الۡاٰخَرِيۡنَ‌ۚ‏ 172 وَاَمۡطَرۡنَا عَلَيۡهِمۡ مَّطَرًا‌ۚ فَسَآءَ مَطَرُ الۡمُنۡذَرِيۡنَ‏ 173 اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاَيَةً‌  ؕ وَمَا كَانَ اَكۡثَرُهُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ 174 وَاِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الۡعَزِيۡزُ الرَّحِيۡمُ‏ 175  كَذَّبَ اَصۡحٰبُ لْئَيۡكَةِ الۡمُرۡسَلِيۡنَ ‌ۖ‌ۚ‏ 176 اِذۡ قَالَ لَهُمۡ شُعَيۡبٌ اَلَا تَتَّقُوۡنَ‌ۚ‏ 177   اِنِّىۡ لَـكُمۡ رَسُوۡلٌ اَمِيۡنٌۙ‏ 178 فَاتَّقُوا اللّٰهَ وَاَطِيۡعُوۡنِ‌ۚ‏  179  وَمَاۤ اَسۡـَٔـــلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ اَجۡرٍ‌ۚ اِنۡ اَجۡرِىَ اِلَّا عَلٰى رَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَ ؕ‏ 180 اَوۡفُوا الۡـكَيۡلَ وَلَا تَكُوۡنُوۡا مِنَ الۡمُخۡسِرِيۡنَ‌ۚ‏ 181 وَزِنُوۡا بِالۡقِسۡطَاسِ الۡمُسۡتَقِيۡمِ‌ۚ‏ 182   وَلَا تَبۡخَسُوا النَّاسَ اَشۡيَآءَهُمۡ وَلَا تَعۡثَوۡا فِى الۡاَرۡضِ مُفۡسِدِيۡنَ‌ۚ‏ 183 وَاتَّقُوا الَّذِىۡ خَلَقَكُمۡ وَالۡجِـبِلَّةَ الۡاَوَّلِيۡنَؕ‏ 184  قَالُوۡۤا اِنَّمَاۤ اَنۡتَ مِنَ الۡمُسَحَّرِيۡنَۙ‏ 185 وَمَاۤ اَنۡتَ اِلَّا بَشَرٌ مِّثۡلُـنَا وَ اِنۡ نَّظُنُّكَ لَمِنَ الۡكٰذِبِيۡنَ‌ۚ‏ 186  فَاَسۡقِطۡ عَلَيۡنَا كِسَفًا مِّنَ السَّمَآءِ اِنۡ كُنۡتَ مِنَ الصّٰدِقِيۡنَؕ‏ 187  قَالَ رَبِّىۡۤ اَعۡلَمُ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ 188  فَكَذَّبُوۡهُ فَاَخَذَهُمۡ عَذَابُ يَوۡمِ الظُّلَّةِ‌ؕ اِنَّهٗ كَانَ عَذَابَ يَوۡمٍ عَظِيۡمٍ‏ 189 اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاَيَةً ‌ ؕ وَمَا كَانَ اَكۡثَرُهُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ 190 وَاِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الۡعَزِيۡزُ الرَّحِيۡمُ 191 وَاِنَّهٗ لَـتَنۡزِيۡلُ رَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَؕ‏ 192 نَزَلَ بِهِ الرُّوۡحُ الۡاَمِيۡنُۙ‏ 193 عَلٰى قَلۡبِكَ لِتَكُوۡنَ مِنَ الۡمُنۡذِرِيۡنَۙ‏ 194 بِلِسَانٍ عَرَبِىٍّ مُّبِيۡنٍؕ‏ 195   وَاِنَّهٗ لَفِىۡ زُبُرِ الۡاَوَّلِيۡنَ‏ 196  اَوَلَمۡ يَكُنۡ لَّهُمۡ اٰيَةً اَنۡ يَّعۡلَمَهٗ عُلَمٰٓؤُا بَنِىۡۤ اِسۡرَآءِيۡلَؕ‏ 197 وَلَوۡ نَزَّلۡنٰهُ عَلٰى بَعۡضِ الۡاَعۡجَمِيۡنَۙ‏ 198  فَقَرَاَهٗ عَلَيۡهِمۡ مَّا كَانُوۡا بِهٖ مُؤۡمِنِيۡنَؕ‏ 199 كَذٰلِكَ سَلَكۡنٰهُ فِىۡ قُلُوۡبِ الۡمُجۡرِمِيۡنَؕ‏ 200   لَا يُؤۡمِنُوۡنَ بِهٖ حَتّٰى يَرَوُا الۡعَذَابَ الۡاَلِيۡمَۙ‏ 201 فَيَاۡتِيَهُمۡ بَغۡتَةً وَّهُمۡ لَا يَشۡعُرُوۡنَۙ‏ 202  فَيَـقُوۡلُوۡا هَلۡ نَحۡنُ مُنۡظَرُوۡنَؕ‏ 203 اَفَبِعَذَابِنَا يَسۡتَعۡجِلُوۡنَ‏ 204 اَفَرَءَيۡتَ اِنۡ مَّتَّعۡنٰهُمۡ سِنِيۡنَۙ‏ 205 ثُمَّ جَآءَهُمۡ مَّا كَانُوۡا يُوۡعَدُوۡنَ 206 مَاۤ اَغۡنٰى عَنۡهُمۡ مَّا كَانُوۡا يُمَتَّعُوۡنَؕ‏ 207 وَمَاۤ اَهۡلَكۡنَا مِنۡ قَرۡيَةٍ اِلَّا لَهَا مُنۡذِرُوۡنَ‌‌‌‌‌ ۛ ‌ۖ ‏ 208 ذِكۡرٰى‌ۛ وَمَا كُنَّا ظٰلِمِيۡنَ‏ 209 وَمَا تَنَزَّلَتۡ بِهِ الشَّيٰطِيۡنُ‏ 210 وَمَا يَنۡۢبَغِىۡ لَهُمۡ وَمَا يَسۡتَطِيۡعُوۡنَؕ‏ 211 اِنَّهُمۡ عَنِ السَّمۡعِ لَمَعۡزُوۡلُوۡنَؕ‏ 212  فَلَا تَدۡعُ مَعَ اللّٰهِ اِلٰهًا اٰخَرَ فَتَكُوۡنَ مِنَ الۡمُعَذَّبِيۡنَ‌ۚ‏ 213 وَاَنۡذِرۡ عَشِيۡرَتَكَ الۡاَقۡرَبِيۡنَۙ‏ 214  وَاخۡفِضۡ جَنَاحَكَ لِمَنِ اتَّبَعَكَ مِنَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‌ۚ‏ 215 فَاِنۡ عَصَوۡكَ فَقُلۡ اِنِّىۡ بَرِىۡٓءٌ مِّمَّا تَعۡمَلُوۡنَ‌ۚ‏ 216 وَتَوَكَّلۡ عَلَى الۡعَزِيۡزِ الرَّحِيۡمِۙ‏ 217 الَّذِىۡ يَرٰٮكَ حِيۡنَ تَقُوۡمُۙ‏ 218   وَتَقَلُّبَكَ فِى السّٰجِدِيۡنَ‏ 219 اِنَّهٗ هُوَ السَّمِيۡعُ الۡعَلِيۡمُ 220 هَلۡ اُنَبِّئُكُمۡ عَلٰى مَنۡ تَنَزَّلُ الشَّيٰـطِيۡنُؕ‏ 221   تَنَزَّلُ عَلٰى كُلِّ اَفَّاكٍ اَثِيۡمٍۙ‏ 222 يُّلۡقُوۡنَ السَّمۡعَ وَاَكۡثَرُهُمۡ كٰذِبُوۡنَؕ‏ 223   وَالشُّعَرَآءُ يَتَّبِعُهُمُ الۡغَاوٗنَؕ 224   اَلَمۡ تَرَ اَنَّهُمۡ فِىۡ كُلِّ وَادٍ يَّهِيۡمُوۡنَۙ‏ 225   وَاَنَّهُمۡ يَقُوۡلُوۡنَ مَا لَا يَفۡعَلُوۡنَۙ 226   اِلَّا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ وَذَكَرُوا اللّٰهَ كَثِيۡرًا وَّانْتَصَرُوۡا مِنۡۢ بَعۡدِ مَا ظُلِمُوۡا‌ ؕ وَسَيَـعۡلَمُ الَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡۤا اَىَّ مُنۡقَلَبٍ يَّـنۡقَلِبُوۡنَ‏ 227

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx