Navn: Al-Zariyat (vindene)
Navnet på denne surah kommer fra ordet «al-zariyat» som forekommer i første ayah.
 
Introduksjon:
Denne surah’en ble åpenbart i Mekka. Hoved emnet er veiledning til det grunnleggende i islam, og legger særlig vekt på livet etter døden.
Det er sverget ved vindene, skyene og båtene i begynnelsen av surah’en. Når Allah sverger ved noe  sverges det ikke bare for å legge vekt på budskapet, men for å utdype det. Videre er det fortalt om de fromme menneskene som, selv etter å ha brukt en stor del av natten i tilbedelse, ber om Allahs tilgivelse ved daggry for mulig ufullkommenhet i sin tilbedelse. Det fortelles også om englene som gjestet profeten Ibrahim (fvmh), og ga ham den gode nyheten om en sønn (Ishaq (fvmh)), og for å utløse straff over folket til profeten Lot (fvmh). Det nevnes også om vindstormen som ble sendt over Ad-folket.
I ayah 49 fortelles det at Allah har skapt alt i par. Denne fakta er nevnt flere steder i Koranen hvorledes Allah har skapt alt i par (hankjønn og hunkjønn).
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Al-Zhariyat

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Ved vindene som sprer støv, 1 som bærer skyene fulle av vann, 2 som deretter beveger seg glatt av sted 3 og utfører den viktige fordelingen (av nedbør). 4 Sannheten er at det dere blir advart mot er sant, 5 og dommen skal utvilsomt bli avsagt.1 6 Ved himmelen og dens mange ulike former, 7 sannelig er deres uttalelser (om dommens dag) motstridende.2 8 Bare de som motsetter seg sannheten vender seg bort (fra å tro på dommens dag). 9 De som kommer med antagelser, er fortapte, 10 de er gjennomsyret av uvitenhet og likegyldighet. 11 De spør: «Når kommer dommens dag?» 12 Dette vil være dagen da de skal pines av ilden 13 (og det skal bli sagt til dem): «Smak (straffen av) ugagnet (dere spredte). Dette er det dere ønsket å ha påskyndet.»3 14 Sannelig skal de gudfryktige være blant hagene og kildene, 15 og gledelig motta det deres Herre gir dem. Sannelig gjorde de gode gjerninger før (denne dagen): 16 De sov lite om natten, 17 og ba om tilgivelse før daggry, 18 og i deres rikdom var det en rettmessig andel for de som ba om hjelp og de fattige.4 19 Det er mange tegn på jorden for de som har sikker tro, 20 og også i dere selv. Ser dere ikke det? 21 Og i himmelen er deres forsyning og også det dere er blitt lovet.5 22 Så, ved Herren over himmelen og jorden, dette er absolutt sant, like sant som det at dere snakker. 23 (Profet,) Har historien om Ibrahims ærede gjester nådd deg? 24 Da de kom til ham, sa de: «Fred». Han svarte: «Fred være med dere også), (dere ser ut til å være) fremmede folk.» 25 Så gikk han til sin familie og brakte en stor, stekt kalv, 26 som han serverte dem. Og (han) sa: «Vil dere ikke spise?» 27 Så ble han redd dem. De sa: «Ikke vær redd», og så ga de ham den gode nyheten om (fødselen) av en kunnskapsrik gutt.6 28 Så kom hans kone frem, mens hun ropte og slo seg i ansiktet. Hun utbrøt: «(Jeg er) en gammel og ufruktbar kvinne.»7 29 De svarte: «Dette er det din Herre har sagt. Sannelig er Han Vis, Allvitende.» 30 Ibrahim sa: «Hva er så deres ærend, (Allahs) utsendinger?» 31 De svarte: «Sannelig er Vi sendt til et ondt folk,8 32 for å sende steiner av leire ned over dem, 33 merket av deres Herre for overtrederne.» 34 Så evakuerte Vi alle de troende derifra, 35 men Vi fant ikke mer enn ett muslimsk hjem. 36 Og Vi etterlot et tegn9 i det for de som frykter en pinefull straff. 37 (Det er også et tegn til dere) i historien til Mosa, da Vi sendte ham til farao med en klar autoritet.10 38 Men farao vendte seg bort, og viste arroganse på grunn av sin makt, og sa (om Mosa): «Han er enten en magiker eller en gal person.» 39 Til slutt grep Vi ham og hæren hans, og kastet dem i havet. Og han var klanderverdig. 40 Og (det er tegn for dere i historien) om Ad, da Vi sendte en dyster vind over dem, 41 som gjorde alt som den kom over til rusk. 42 Og (det er også tegn for dere i historien) om Thamod da det ble sagt til dem: «Nyt livet for en stund». 43 Men de var opprørske mot sin Herres befaling, så de ble tatt av et skrall mens de så på. 44 De var verken i stand til å reise seg eller beskytte seg selv. 45 Før alle disse tilintetgjorde Vi Nohs folk, fordi de var et ondt folk. 46 Vi skapte himmelen med Vår egen makt, og Vi har makten til å gjøre det.11 47 Vi spredte ut jorden, og Vi er de beste til å jevne ut. 48 Og Vi har skapt alt i par12, kanskje dere tar lærdom.13 49 (Så Profet si:) «Skynd dere derfor til Allah. Sannelig er jeg en klar advarer til dere fra Ham, 50 og sett ikke opp noen annen guddom ved siden av Allah. Sannelig er jeg en klar advarer til dere fra Ham.» 51 Slik har det alltid vært. Det kom aldri en budbringer til tidligere folk uten at de sa: «(Han er) En trollmann eller en gal person.» 52 Har de kommet til en felles forståelse om dette? Nei, de er et overtredende folk. 53 Så (Profet) vend deg bort fra dem, du skal ikke klandres. 54 Men fortsett å formane, for formaningen gagner de troende. 55 Jeg skapte ikke djinner og mennesker for noe annet enn å tjene Meg. 56 Jeg ønsker ikke forsyninger fra dem, og Jeg ønsker heller ikke at de skal gi Meg mat. 57 Sannelig er Allah Forsørgeren, Herren over all makt, den Kraftfulle. 58 De urettferdige14 skal få sin del av straffen som slike folk har fått tidligere. De bør ikke ønske å påskynde dette. 59 Så ve over de som nektet å tro, på dagen de blir advart mot. 60

سُوۡرَةُ الذاريات

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

وَالذّٰرِيٰتِ ذَرۡوًا ۙ‏ 1 فَالۡحٰمِلٰتِ وِقۡرًا ۙ‏ 2 فَالۡجٰرِيٰتِ يُسۡرًا ۙ‏ 3 فَالۡمُقَسِّمٰتِ اَمۡرًا ۙ‏ 4 اِنَّمَا تُوۡعَدُوۡنَ لَصَادِقٌ ۙ‏ 5 وَّاِنَّ الدِّيۡنَ لوَاقِعٌ ؕ‏ 6 وَالسَّمَآءِ ذَاتِ الۡحُـبُكِ ۙ‏ 7 اِنَّـكُمۡ لَفِىۡ قَوۡلٍ مُّخۡتَلِفٍ ۙ‏ 8 يُّـؤۡفَكُ عَنۡهُ مَنۡ اُفِكَ ؕ‏ 9 قُتِلَ الۡخَـرّٰصُوۡنَۙ‏ 10 الَّذِيۡنَ هُمۡ فِىۡ غَمۡرَةٍ سَاهُوۡنَۙ‏ 11 يَسۡـَٔــلُوۡنَ اَيَّانَ يَوۡمُ الدِّيۡنِؕ‏ 12 يَوۡمَ هُمۡ عَلَى النَّارِ يُفۡتَنُوۡنَ 13 ذُوۡقُوۡا فِتۡنَتَكُمۡؕ هٰذَا الَّذِىۡ كُنۡتُمۡ بِهٖ تَسۡتَعۡجِلُوۡنَ‏ 14 اِنَّ الۡمُتَّقِيۡنَ فِىۡ جَنّٰتٍ وَّعُيُوۡنٍۙ‏ 15 اٰخِذِيۡنَ مَاۤ اٰتٰٮهُمۡ رَبُّهُمۡ‌ؕ اِنَّهُمۡ كَانُوۡا قَبۡلَ ذٰلِكَ مُحۡسِنِيۡنَؕ‏ 16 كَانُوۡا قَلِيۡلًا مِّنَ الَّيۡلِ مَا يَهۡجَعُوۡنَ 17 وَبِالۡاَسۡحَارِ هُمۡ يَسۡتَغۡفِرُوۡنَ‏ 18 وَفِىۡۤ اَمۡوَالِهِمۡ حَقٌّ لِّلسَّآٮِٕلِ وَالۡمَحۡرُوۡمِ 19 وَفِى الۡاَرۡضِ اٰيٰتٌ لِّلۡمُوۡقِنِيۡنَۙ‏ 20 وَفِىۡۤ اَنۡفُسِكُمۡ‌ؕ اَفَلَا تُبۡصِرُوۡنَ 21 وَفِى السَّمَآءِ رِزۡقُكُمۡ وَمَا تُوۡعَدُوۡنَ‏ 22 فَوَرَبِّ السَّمَآءِ وَالۡاَرۡضِ اِنَّهٗ لَحَـقٌّ مِّثۡلَ مَاۤ اَنَّكُمۡ تَنۡطِقُوۡنَ‏ 23  هَلۡ اَتٰٮكَ حَدِيۡثُ ضَيۡفِ اِبۡرٰهِيۡمَ الۡمُكۡرَمِيۡنَ‌ۘ‏ 24 اِذۡ دَخَلُوۡا عَلَيۡهِ فَقَالُوۡا سَلٰمًا‌ؕ قَالَ سَلٰمٌ ۚ قَوۡمٌ مُّنۡكَرُوۡنَ‌‏ 25 فَرَاغَ اِلٰٓى اَهۡلِهٖ فَجَآءَ بِعِجۡلٍ سَمِيۡنٍۙ‏ 26 فَقَرَّبَهٗۤ اِلَيۡهِمۡ قَالَ اَلَا تَاۡكُلُوۡنَ‏ 27 فَاَوۡجَسَ مِنۡهُمۡ خِيۡفَةً  ‌ؕ قَالُوۡا لَا تَخَفۡ‌ ؕ وَبَشَّرُوۡهُ بِغُلٰمٍ عَلِيۡمٍ‏ 28 فَاَقۡبَلَتِ امۡرَاَتُهٗ فِىۡ صَرَّةٍ فَصَكَّتۡ وَجۡهَهَا وَقَالَتۡ عَجُوۡزٌ عَقِيۡمٌ‏ 29 قَالُوۡا كَذٰلِكِ ۙ قَالَ رَبُّكِ‌ؕ اِنَّهٗ هُوَ الۡحَكِيۡمُ الۡعَلِيۡمُ‏ 30 قَالَ فَمَا خَطۡبُكُمۡ اَيُّهَا الۡمُرۡسَلُوۡنَ‏ 31 قَالُـوۡۤا اِنَّاۤ اُرۡسِلۡنَاۤ اِلٰى قَوۡمٍ مُّجۡرِمِيۡنَۙ‏ 32 لِنُرۡسِلَ عَلَيۡهِمۡ حِجَارَةً مِّنۡ طِيۡنٍۙ‏ 33 مُّسَوَّمَةً عِنۡدَ رَبِّكَ لِلۡمُسۡرِفِيۡنَ 34 فَاَخۡرَجۡنَا مَنۡ كَانَ فِيۡهَا مِنَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‌ۚ‏ 35 فَمَا وَجَدۡنَا فِيۡهَا غَيۡرَ بَيۡتٍ مِّنَ الۡمُسۡلِمِيۡنَ‌ۚ‏ 36 وَتَرَكۡنَا فِيۡهَاۤ اٰيَةً لِّـلَّذِيۡنَ يَخَافُوۡنَ الۡعَذَابَ الۡاَلِيۡمَؕ‏ 37 وَفِىۡ مُوۡسٰۤی اِذۡ اَرۡسَلۡنٰهُ اِلٰى فِرۡعَوۡنَ بِسُلۡطٰنٍ مُّبِيۡنٍ‏ 38 فَتَوَلّٰى بِرُكۡنِهٖ وَقَالَ سٰحِرٌ اَوۡ مَجۡنُوۡنٌ 39 فَاَخَذۡنٰهُ وَجُنُوۡدَهٗ فَنَبَذۡنٰهُمۡ فِى الۡيَمِّ وَهُوَ مُلِيۡمٌؕ‏ 40 وَفِىۡ عَادٍ اِذۡ اَرۡسَلۡنَا عَلَيۡهِمُ الرِّيۡحَ الۡعَقِيۡمَ‌ۚ‏ 41 مَا تَذَرُ مِنۡ شَىۡءٍ اَتَتۡ عَلَيۡهِ اِلَّا جَعَلَتۡهُ كَالرَّمِيۡمِؕ‏ 42 وَفِىۡ ثَمُوۡدَ اِذۡ قِيۡلَ لَهُمۡ تَمَتَّعُوۡا حَتّٰى حِيۡنٍ 43 فَعَتَوۡا عَنۡ اَمۡرِ رَبِّهِمۡ فَاَخَذَتۡهُمُ الصّٰعِقَةُ وَ هُمۡ يَنۡظُرُوۡنَ‏ 44 فَمَا اسۡتَطَاعُوۡا مِنۡ قِيَامٍ وَّمَا كَانُوۡا مُنۡتَصِرِيۡنَۙ‏ 45 وَقَوۡمَ نُوۡحٍ مِّنۡ قَبۡلُ‌ؕ اِنَّهُمۡ كَانُوۡا قَوۡمًا فٰسِقِيۡنَ‏ 46 وَ السَّمَآءَ بَنَيۡنٰهَا بِاَيۡٮدٍ وَّاِنَّا لَمُوۡسِعُوۡنَ‏ 47 وَالۡاَرۡضَ فَرَشۡنٰهَا فَنِعۡمَ الۡمٰهِدُوۡنَ 48 وَمِنۡ كُلِّ شَىۡءٍ خَلَقۡنَا زَوۡجَيۡنِ لَعَلَّكُمۡ تَذَكَّرُوۡنَ 49 فَفِرُّوۡۤا اِلَى اللّٰهِ‌ؕ اِنِّىۡ لَـكُمۡ مِّنۡهُ نَذِيۡرٌ مُّبِيۡنٌ‌ۚ‏ 50 وَلَا تَجۡعَلُوۡا مَعَ اللّٰهِ اِلٰهًا اٰخَرَ‌ؕ اِنِّىۡ لَـكُمۡ مِّنۡهُ نَذِيۡرٌ مُّبِيۡنٌ‌ۚ‏ 51 كَذٰلِكَ مَاۤ اَتَى الَّذِيۡنَ مِنۡ قَبۡلِهِمۡ مِّنۡ رَّسُوۡلٍ اِلَّا قَالُوۡا سَاحِرٌ اَوۡ مَجۡنُوۡنٌ‌ۚ‏ 52 اَتَوَاصَوۡا بِهٖ‌ۚ بَلۡ هُمۡ قَوۡمٌ طَاغُوۡنَ‌ۚ‏ 53 فَتَوَلَّ عَنۡهُمۡ فَمَاۤ اَنۡتَ بِمَلُوۡمٍ‏ 54 وَّذَكِّرۡ فَاِنَّ الذِّكۡرٰى تَنۡفَعُ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ 55 وَمَا خَلَقۡتُ الۡجِنَّ وَالۡاِنۡسَ اِلَّا لِيَعۡبُدُوۡنِ‏ 56 مَاۤ اُرِيۡدُ مِنۡهُمۡ مِّنۡ رِّزۡقٍ وَّمَاۤ اُرِيۡدُ اَنۡ يُّطۡعِمُوۡنِ‏ 57 اِنَّ اللّٰهَ هُوَ الرَّزَّاقُ ذُو الۡقُوَّةِ الۡمَتِيۡنُ 58 فَاِنَّ لِلَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡا ذَنُوۡبًا مِّثۡلَ ذَنُوۡبِ اَصۡحٰبِهِمۡ فَلَا يَسۡتَعۡجِلُوۡنِ‏ 59 فَوَيۡلٌ لِّـلَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا مِنۡ يَّوۡمِهِمُ الَّذِىۡ يُوۡعَدُوۡنَ‏ 60

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx