Navn: Al-Qasas (Historien)
Historien til profeten Mosa er beskrevet i denne surah’en. Derfor heter surahen Al-Qasas.
Introduksjon:
Surah’en ble åpenbart i Mekka. Historien om profeten Mosa blir detaljert beskrevet i denne surah
slik at profetskapet til Profeten Muhammad ﷺ kan sees i lys av dette.
I begynnelsen av surah’en, før beskrivelsen av historien til Mosa , forteller Allah hvorledes, gjennom Hans plan, gir styrke og makt til en maktesløs person som Mosa , og ydmyker og fornedrer de mektige som farao og Haman. Historien om barndommen til profeten Mosa , hans ungdom, flukt til Madian, inngåelse av ekteskap, og deretter blir profet under tilbakereisen derfra, er berettet.
Bokens folk (jøder og kristne), er gitt den gode nyhet om dobbelt belønning om de tror på Muhammad ﷺ; én belønning for å tro på egen bok (åpenbart skrift), og én for å tro på Koranen.
På slutten av surah’en er historien om Qaroon berettet. Han fikk store rikdommer ved Allahs nåde, men i stedet for å bruke sine rikdommer for Allahs sak, brukte han dette på egen pomp og prakt. Allah senket ham ned i jorden sammen med alle hans rikdommer, og ga menneskene lærdom om at bare de som lever i underkastelse av Allah, er de som faktisk er suksessrike og vellykkede.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Al-Qaṣsaṣ

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Ta-Sin-Mim. 1 Dette er versene til den klare boken. 2 Vi forteller deg deler av den sanne historien om Mosa og Farao, til nytte for folk som tror. 3 Sannelig hadde Farao begått overtredelser på jorden og splittet folk i forskjellige grupper. Han pleide å ydmyke en av gruppene, og slaktet sønnene deres mens han lot døtrene få leve. Sannelig var han av de som bedrev ondskap. 4 Vi ønsket å vise nåde til de som ble undertrykt i landet, gjøre dem til ledere og arvinger, 5 gi dem makt på jorden, og gjennom dem vise Farao, Haman og hærene deres det de hadde fryktet. 6 Vi inspirerte moren til Mosa: «Am barnet ditt, men når du frykter for ham, sett ham i elven, og ikke vær redd eller ha sorg. Sannelig skal Vi bringe ham tilbake til deg og inkludere ham blant sendebudene.»1 7 Så plukket Faraos familie ham opp (fra elven), slik at han kunne bli en motstander og en kilde til sorg for dem. Sannelig feilet Farao, Haman og hærene deres. 8 Faraos kone sa: «Han er en glede for mine og dine øyne. Ikke drep ham. Kanskje han kan være til nytte for oss, eller vi kan adoptere ham som en sønn.» Og de var uvitende om det som skulle skje. 9 Og på den andre siden var hjertet til Mosas mor svært urolig. Hadde Vi ikke styrket hjertet hennes slik at hun kunne ha full tro (på Allahs løfte), ville hun ha avslørt hemmeligheten (om Mosa). 10 Hun sa til søsteren hans: «Følg ham.» Hun holdt øye med ham uten å bli oppdaget (av fienden). 11 Vi hadde allerede forbudt ham fra å akseptere andre ammende kvinner. Da (jenta så dette) sa hun (til Faraos folk): «Skal jeg fortelle dere om en familie som kan oppfostre ham med sann oppriktighet?» 12 Slik gjenforente Vi ham med moren sin, for å glede øynene hennes, så hun ikke skulle sørge, og innse at Allahs løfte er sant. Men de fleste vet ikke dette. 13 Da Mosa ble voksen og moden, ga Vi ham visdom og kunnskap. Slik belønner Vi de som gjør gode gjerninger. 14 En gang gikk han inn i byen på en tid av dagen da folk var uoppmerksomme. Han møtte to menn som sloss mot hverandre; den ene var fra hans eget folk mens den andre fra hans fiender. Mannen fra hans eget folk ropte til ham om hjelp mot fienden. Mosa slo han med knyttneven slik at han døde. Da sa han: «Dette er Satans handling. Sannelig er han en villedende og åpenbar fiende.» 15 Han ba: «Min Herre, jeg har sannelig gjort urett mot meg selv, så tilgi meg.» Så tilga Allah ham. Sannelig er Han Tilgivende, Nåderik. 16 Så sa han: «Min Herre! Siden Du har vist meg nåde, skal jeg aldri mer hjelpe de som er forbrytere.» 17 Neste morgen gikk han full av frykt til byen mens han så seg rundt ventende på fare. Plutselig ropte mannen, som søkte hans hjelp dagen før, på ham igjen. Mosa sa til ham: «Sannelig er du en svært villedet person.» 18 Da Mosa bestemte seg for å angripe fienden, sa han2: «Mosa, ønsker du å drepe meg slik du drepte en person i går? Du ønsker bare å leve som en tyrann i landet, og ikke rette opp forholdene.» 19 Så kom det en mann3 løpende fra den andre siden av byen. Han sa: «Mosa, adelen rådfører seg med hverandre om å drepe deg. Så dra herifra. Jeg er av de som ønsker deg vel.» 20 Etter å ha hørt dette flyktet Mosa skrekkslagen og på vakt. Han ba: «Herre, redd meg fra de menneskene som gjør urett.» 21 På vei til Madian sa Mosa: «Jeg håper min Herre viser meg den rette veien.» 22 Da han ankom brønnen i Madian, så han et stort antall mennesker som ga dyrene sine vann. Og et stykke unna så han to kvinner som holdt dyrene sine tilbake. Han spurte kvinnene: «Er det noe som plager dere?» De svarte: «Vi kan ikke gi vann til dyrene våre så lenge disse gjeterne ikke tar dyrene sine bort, og faren vår er en veldig gammel mann.» 23 Da Mosa hørte dette ga han dyrene vann, så trakk han seg til skyggen og ba: «Herre, jeg trenger virkelig alt det gode du sender min vei.» 24 Da kom en av de to kvinnene blygt til ham og sa: «Min far ber deg komme til ham så han kan gi deg belønning for å ha gitt dyreflokken vår vann.» Da Mosa kom til ham og fortalte ham hele historien sin, sa faren: «Ikke vær redd. Nå er du trygg fra disse onde menneskene.» 25 Den ene av kvinnene sa: «Far, ansett denne mannen. Den beste du kan ansette er en som er sterk og pålitelig.» 26 Faren hennes sa (til Mosa): «Jeg ønsker å vie en av de to døtrene mine til deg forutsatt at du går i min tjeneste i åtte år. Og hvis du ønsker å fullføre ti år, er det opp til deg. Jeg ønsker ikke å være streng mot deg. Hvis Allah vil, skal du oppleve meg som en rettskaffen mann.» 27 Mosa svarte: «Da er dette er en avtale mellom meg og deg. Uansett hvilken av de to periodene jeg fullfører, stoler jeg på at det deretter ikke vil bli gjort noe urett mot meg. Allah er vitne til pakten vi har inngått.» 28 Da Mosa hadde fullført tjenesten og var på reise med familien sin, oppdaget han en ild i retning av (Sinai) fjellet. Han sa til familien sin: «Vent her. Jeg har sett en ild. Kanskje jeg kan bringe noen opplysninger derfra, eller en fakkel fra brannen slik at dere kan varme dere.» 29 Men da han kom dit, hørte han en stemme fra den høyre siden av dalen, fra treet på den velsignede grunnen, si: «Mosa, sannelig er jeg Allah, Herren over alt i universet. 30 Kast staven din.» Straks han så staven bevege seg som en slange, snudde han seg og la på sprang uten å se seg tilbake. (Han ble fortalt:) «Mosa, kom tilbake og ikke frykt. Du er helt trygg. 31 Legg hånden din på brystet, og den vil komme ut skinnende, uten noen skade. Og trekk armen din mot kroppen for å fjerne frykten.4 Dette er to klare tegn fra din Herre for å fremvise til Farao og adelen hans. For sannelig er de et ulydig folk.» 32 Mosa sa: «Min Herre, jeg har drept en av dem, og jeg frykter derfor at de kommer til å drepe meg. 33 Min bror, Haroon, er mer veltalende enn meg, så send ham med meg som en medhjelper og som bekrefter at jeg er sann, siden jeg er redd for at de kommer til å kalle meg en løgner.» 34 Allah sa: «Vi skal sannelig styrke deg gjennom broren din og gi dere begge en slik makt at de ikke kan skade dere. Ved hjelp av Våre tegn skal du og de som følger deg seire.» 35 Men da Mosa kom til dem med Våre klare tegn, sa de: «Dette er bare kunstig magi. Vi har aldri hørt om noe slikt fra våre forfedres tid.» 36 Mosa svarte: «Min Herre vet best om hvem som kommer med veiledning fra Ham og hvem som ender best i livet etter døden. Den som gjør urett, skal sannelig ikke lykkes.» 37 Og Farao sa: «Ærede ledere, jeg kjenner ikke til noen annen gud for dere enn meg. Haman, lag mursteiner, og bygg en høy bygning for meg slik at jeg kan stå på den og se etter Mosas gud, dog tror jeg at han er en løgner.» 38 Han og hæren hans viste arroganse på jorden uten noen som helst rett, og de trodde ikke at de skulle vende tilbake til Oss. 39 Tilslutt grep Vi ham og hæren hans og kastet dem i sjøen. Se på skjebnen til de onde. 40 Vi gjorde dem til ledere som kalte (folk) til ilden (helvete). På dommens dag kommer de ikke til å få hjelp fra noen. 41 Vi har sendt en forbannelse etter dem i denne verden, og på dommens dag skal de være blant de forhatte. 42 Etter at Vi tilintetgjorde de tidligere generasjonene, ga Vi Mosa Boken; en kilde til innsikt for menneskene, og en veiledning og nåde, slik at de kunne være aktsomme. 43 Og (Muhammad,) du var ikke på vestsiden5 (av fjellet) da Vi ga loven til Mosa, og du var heller ikke blant vitnene. 44 Deretter skapte Vi mange generasjoner og det gikk lang tid. Og du var heller ikke tilstede blant Madians folk for å resitere Våre vers til dem. Men det er Vi som sender (beretninger om disse hendelsene). 45 Og du var heller ikke tilstede ved (Sinai-)fjellet da Vi kalte (Mosa første gangen). Dette er en barmhjertighet fra din Herre (at du blir opplyst om dette), slik at du kan advare folk som det ikke er kommet noen til for å advare før deg. Kanskje vil de bli aktsomme. 46 (Vi gjorde dette slik at) hvis de ble rammet av en ulykke som følge av udådene de hadde begått, skulle de ikke kunne si: «Vår Herre, hvorfor sendte Du ikke en budbringer til oss, slik at vi kunne ha fulgt Dine vers og være blant de troende?» 47 Men da sannheten fra Oss nådde dem, sa de: «Hvorfor fikk han ikke det samme som Mosa fikk?» Men har de ikke tidligere fornektet det som var gitt til Mosa? De sa: «Begge er magiske verk6 som støtter hverandre», og «Vi tror ikke på noen av dem.» 48 (Profet) Si til dem: «Så frembring en bok fra Allah som er bedre enn begge i veiledning hvis dere er sannferdige, så skal jeg følge den.» 49 Hvis de ikke imøtekommer deg, så vit godt at de bare følger sine lyster. Og hvem er mer villfaren enn den som følger sine lyster istedenfor veiledning fra Allah? Allah veileder ikke slike urettferdige. 50 Og Vi har gang på gang formidlet dem befalingen Vår, slik at de kan være aktsomme. 51 De som Vi har gitt Boken før, tror på denne (Koranen).7 52 Og når den (Koranen) blir resitert for dem, sier de: «Vi tror på den fordi dette er sannheten fra vår Herre, og sannelig er vi allerede muslimer.» 53 Disse skal få dobbel belønning fordi de forble standhaftige. De driver det onde tilbake med det gode, og bruker av det vi har gitt til dem (på det gode). 54 Og når de hører noe usømmelig, trekker de seg bort fra det og sier: «Våre gjerninger er for oss, og deres gjerninger er for dere. Fred være med dere. Vi ønsker ikke å oppføre oss som de uvitende.»8 55 (Profet) Du kan ikke overbevise den du måtte ønske. Det er Allah som overbeviser den Han vil, og Han vet best om hvem som kan ta imot veiledning. 56 De sier: «Hvis vi hadde fulgt denne veiledningen fra deg (Mohammad), ville vi ha blitt drevet ut av landet vårt.»9 Har Vi ikke bosatt dem i den fredelige Haram (Mekka) der alle typer frukter bringes som livsopphold fra Oss? Men de fleste av dem vet ikke.10 57 Og hvor mange byer har Vi ikke tilintetgjort hvor innbyggerne frydet seg over sin velstand. Dette er bostedene deres som aldri igjen ble bebodd etter dem unntatt noen få, og tilslutt er det kun Vi som arvet dem.11 58 Din Herre tilintetgjorde ikke byene uten at Han først hadde sendt en budbringer til deres sentrum som resiterte versene Våre til dem, og Vi ødela ikke byene med mindre dens befolkning ble urettferdige.12 59 Alt det dere er velsignet med, er til glede og pryd bare for det verdslige livet, men det som finnes hos Allah er mye bedre og varig. Bruker dere ikke forstanden? 60 Kan den personen som Vi har lovet belønning til, som han snart skal få, være lik den personen som Vi bare har gitt de gode tingene til i livet, men som på dommedagen skal frembringes for straff? 61 Og (la dem ikke glemme) den dagen da Han skal tilkalle dem og si: «Hvor er de som dere hevdet var sidestilt med Meg?» 62 De som dette kallet gjelder for, vil si: «Vår Herre, det er disse som vi villedet, akkurat slik vi selv var på avveie.13 Vi fraskriver oss alt ansvar fremfor Deg; det var ikke oss de tilba.»14 63 Og det skal bli sagt til dem: «Så Kall på de som dere erklærte som medguder ved siden av Meg.» Så skal de påkalle dem, men de kommer ikke til å svare dem, og de skal så se straffen. Hadde de bare fulgt den rette veien. 64 Og (la dem ikke glemme) dagen da Han skal tilkalle dem og spørre: «Hva svarte dere sendebudene?» 65 Da kommer de ikke til å være i stand til å svare, og de kommer heller ikke til å kunne rådføre seg med hverandre. 66 Men de som angrer og aksepterer troen og handler rettferdig, kan håpe på å være blant de vellykkede. 67 Herren din skaper det Han vil, og velger ut (den Han vil for sine oppdrag). Det er ikke opp til dem å velge. Ære være Allah, Han er høyt hevet over partnere Han er blitt tilskrevet. 68 Herren din vet hva de skjuler i hjertene sine og hva de viser. 69 Og Han er Allah, det er ingen guddom unntatt Ham. All lovprising er bare for Ham, både på jorden og i livet etter døden, og Han alene har rett til å bestemme, og til Ham skal dere vende tilbake. 70 (Profet) Spør dem: «Har dere tenkt over om noen annen gud enn Allah skulle kunne gi dere lys om Allah senker en evigvarende natt over dere helt til dommens dag? Hører dere ikke?» 71 Si: «Har dere tenkt over om noen annen gud enn Allah skulle kunne gi dere natt for å hvile om Allah brer en evigvarende dag over dere helt til dommens dag? Ser dere ikke?» 72 Det er Hans barmhjertighet at Han har skapt natten og dagen for dere, slik at dere kan hvile (om natten), og søke etter livsopphold fra Ham (på dagen) og være takknemlig. 73 (La dem ikke glemme) Dagen da Han skal tilkalle dem og si: «Hvor er de som dere hevdet var Mine partnere?» 74 Og Vi skal trekke frem ett vitne fra hvert folk og si: «Fremlegg deres bevis.» Da vil de skjønne at sannheten er fra Allah alene, og alle deres påfunn skal forsvinne. 75 Sannelig stammet Qaroon fra Mosas folk; så gjorde han opprør mot dem. Vi hadde gitt ham så mange skatter at tilhørende nøkler knapt kunne løftes av en gruppe sterke mennesker. En gang sa folket hans til ham: «Ikke vær hovmodig. Sannelig liker ikke Allah de som er hovmodige. 76 Bruk det Allah har gitt deg til et (bedre) sted i livet etter døden, men glem heller ikke din andel i denne verden. Og gjør godt mot andre slik som Allah har gjort deg godt, og forsøk ikke å skape ugagn på jorden. Sannelig liker ikke Allah de som skaper ugagn.» 77 Han sa: «Alt dette er gitt til meg på grunn av kunnskapen jeg har.» Visste han ikke at Allah tidligere hadde tilintetgjort folk som både hadde mer makt og større skare enn ham? Og de onde blir ikke spurt om sine synder.15 78 En gang kom han ut foran sitt folk i sin fulle pryd og prakt. Da sa de som ønsket det verdslige livet: «Skulle ønske også vi fikk det som Qaroon har fått! Han er virkelig heldig.» 79 Men de som hadde kunnskap sa: «Ve dere. Allahs belønning er best for de som tror og gjør gode gjerninger. Men kun de som er tålmodige, får den (belønningen).» 80 Til slutt fikk Vi ham og hjemmet hans til å synke i jorden i jorden, og det var ingen gruppe av folk som kunne hjelpe ham mot Allah, og han kunne heller ikke hjelpe seg selv. 81 Og de som tidligere hadde ønsket å være i hans sted, begynte å si: «Vi hadde glemt at det er Allah som øker livsoppholdet for den Han vil og begrenser det for den Han vil. Hadde ikke Allah vært god mot oss, kunne Han også ha senket oss. Vi hadde glemt at de vantro ikke lykkes.» 82 Hva angår Paradiset, skal Vi holde den av til de som ikke søker forherligelse på jorden eller skaper ugagn. Og den beste enden er for de gudfryktige. 83 De som kommer med gode gjerninger skal bli belønnet med noe enda bedre, mens de som kommer med onde gjerninger skal straffes tilsvarende deres onde handlinger. 84 Sannelig vil Han som har gjort Koranen bindende for deg, bringe deg til den beste ende. Si: «Min Herre vet godt hvem som har kommet med sann veiledning og hvem som er i klar villfarelse.» 85 (Profet) Du forventet aldri at Boka skulle bli åpenbart deg. Det var av ren barmhjertighet fra din Herre (at den ble åpenbart deg). Så støtt aldri de ikke-troende. 86 Og la ikke de ikke-troende vende deg bort fra Allahs vers etter at de er blitt åpenbart til deg. Kall folket til din Herre, og bli aldri en av de ikke-troende, 87 og påkall ikke noen annen gud ved siden av Allah. Det finnes ingen gud unntatt Ham. Alt kommer til å forsvinne unntatt Ham. Herredømmet tilhører utelukkende Ham, og til Ham skal dere vende tilbake. 88

سُوۡرَةُ القصص

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

طٰسٓمٓ‏ 1 تِلۡكَ اٰيٰتُ الۡـكِتٰبِ الۡمُبِيۡنِ‏ 2 نَـتۡلُوۡا عَلَيۡكَ مِنۡ نَّبَاِ مُوۡسٰى وَفِرۡعَوۡنَ بِالۡحَـقِّ لِقَوۡمٍ يُّؤۡمِنُوۡنَ‏ 3 اِنَّ فِرۡعَوۡنَ عَلَا فِى الۡاَرۡضِ وَجَعَلَ اَهۡلَهَا شِيَـعًا يَّسۡتَضۡعِفُ طَآٮِٕفَةً مِّنۡهُمۡ يُذَبِّحُ اَبۡنَآءَهُمۡ وَيَسۡتَحۡىٖ نِسَآءَهُمۡ‌ ؕ اِنَّهٗ كَانَ مِنَ الۡمُفۡسِدِيۡنَ‏ 4 وَنُرِيۡدُ اَنۡ نَّمُنَّ عَلَى الَّذِيۡنَ اسۡتُضۡعِفُوۡا فِى الۡاَرۡضِ وَنَجۡعَلَهُمۡ اَٮِٕمَّةً وَّنَجۡعَلَهُمُ الۡوٰرِثِيۡنَۙ‏ 5 وَنُمَكِّنَ لَهُمۡ فِى الۡاَرۡضِ وَنُرِىَ فِرۡعَوۡنَ وَهَامٰنَ وَجُنُوۡدَهُمَا مِنۡهُمۡ مَّا كَانُوۡا يَحۡذَرُوۡنَ‏ 6 وَاَوۡحَيۡنَاۤ اِلٰٓى اُمِّ مُوۡسٰٓى اَنۡ اَرۡضِعِيۡهِ‌ۚ فَاِذَا خِفۡتِ عَلَيۡهِ فَاَ لۡقِيۡهِ فِى الۡيَمِّ وَلَا تَخَافِىۡ وَلَا تَحۡزَنِىۡۚ اِنَّا رَآدُّوۡهُ اِلَيۡكِ وَجٰعِلُوۡهُ مِنَ الۡمُرۡسَلِيۡنَ‏ 7 فَالۡتَقَطَهٗۤ اٰلُ فِرۡعَوۡنَ لِيَكُوۡنَ لَهُمۡ عَدُوًّا وَّحَزَنًا ‌ ؕ اِنَّ فِرۡعَوۡنَ وَهَامٰنَ وَجُنُوۡدَهُمَا كَانُوۡا خٰطِـــِٕيۡنَ‏ 8 وَقَالَتِ امۡرَاَتُ فِرۡعَوۡنَ قُرَّتُ عَيۡنٍ لِّىۡ وَلَكَ‌ ؕ لَا تَقۡتُلُوۡهُ ‌ۖ  عَسٰٓى اَنۡ يَّـنۡفَعَنَاۤ اَوۡ نَـتَّخِذَهٗ وَلَدًا وَّهُمۡ لَا يَشۡعُرُوۡنَ‏ 9 وَاَصۡبَحَ فُؤَادُ اُمِّ مُوۡسٰى فٰرِغًا‌ ؕ اِنۡ كَادَتۡ لَـتُبۡدِىۡ بِهٖ لَوۡلَاۤ اَنۡ رَّبَطۡنَا عَلٰى قَلۡبِهَا لِتَكُوۡنَ مِنَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‏ 10 وَقَالَتۡ لِاُخۡتِهٖ قُصِّيۡهِ‌ فَبَصُرَتۡ بِهٖ عَنۡ جُنُبٍ وَّهُمۡ لَا يَشۡعُرُوۡنَۙ‏ 11 وَحَرَّمۡنَا عَلَيۡهِ الۡمَرَاضِعَ مِنۡ قَبۡلُ فَقَالَتۡ هَلۡ اَدُلُّـكُمۡ عَلٰٓى اَهۡلِ بَيۡتٍ يَّكۡفُلُوۡنَهٗ لَـكُمۡ وَهُمۡ لَهٗ نٰصِحُوۡنَ‏ 12 فَرَدَدۡنٰهُ اِلٰٓى اُمِّهٖ كَىۡ تَقَرَّ عَيۡنُهَا وَلَا تَحۡزَنَ وَلِتَعۡلَمَ اَنَّ وَعۡدَ اللّٰهِ حَقٌّ وَّلٰـكِنَّ اَكۡثَرَهُمۡ لَا يَعۡلَمُوۡنَ‏ 13 وَلَمَّا بَلَغَ اَشُدَّهٗ وَاسۡتَوٰٓى اٰتَيۡنٰهُ حُكۡمًا وَّعِلۡمًا‌ ؕ وَكَذٰلِكَ نَجۡزِى الۡمُحۡسِنِيۡنَ‏ 14 وَدَخَلَ الۡمَدِيۡنَةَ عَلٰى حِيۡنِ غَفۡلَةٍ مِّنۡ اَهۡلِهَا فَوَجَدَ فِيۡهَا رَجُلَيۡنِ يَقۡتَتِلٰنِ  هٰذَا مِنۡ شِيۡعَتِهٖ وَهٰذَا مِنۡ عَدُوِّهٖ‌ۚ فَاسۡتَغَاثَهُ الَّذِىۡ مِنۡ شِيۡعَتِهٖ عَلَى الَّذِىۡ مِنۡ عَدُوِّهٖۙ فَوَكَزَهٗ مُوۡسٰى فَقَضٰى عَلَيۡهِ‌  قَالَ هٰذَا مِنۡ عَمَلِ الشَّيۡطٰنِ‌ ؕ اِنَّهٗ عَدُوٌّ مُّضِلٌّ مُّبِيۡنٌ‏ 15 قَالَ رَبِّ اِنِّىۡ ظَلَمۡتُ نَفۡسِىۡ فَاغۡفِرۡ لِىۡ فَغَفَرَ لَهٗ‌ؕ اِنَّهٗ هُوَ الۡغَفُوۡرُ الرَّحِيۡمُ‏ 16 قَالَ رَبِّ بِمَاۤ اَنۡعَمۡتَ عَلَىَّ فَلَنۡ اَكُوۡنَ ظَهِيۡرًا لِّلۡمُجۡرِمِيۡنَ‏ 17 فَاَصۡبَحَ فِى الۡمَدِيۡنَةِ خَآٮِٕفًا يَّتَرَقَّبُ فَاِذَا الَّذِى اسۡتَـنۡصَرَهٗ بِالۡاَمۡسِ يَسۡتَصۡرِخُهٗ‌ ؕ قَالَ لَهٗ مُوۡسٰٓى اِنَّكَ لَـغَوِىٌّ مُّبِيۡنٌ‏ 18 فَلَمَّاۤ اَنۡ اَرَادَ اَنۡ يَّبۡطِشَ بِالَّذِىۡ هُوَ عَدُوٌّ لَّهُمَا ۙ قَالَ يٰمُوۡسٰٓى اَ تُرِيۡدُ اَنۡ تَقۡتُلَنِىۡ كَمَا قَتَلۡتَ نَفۡسًۢا بِالۡاَمۡسِ ‌ۖ  اِنۡ تُرِيۡدُ اِلَّاۤ اَنۡ تَكُوۡنَ جَبَّارًا فِى الۡاَرۡضِ وَمَا تُرِيۡدُ اَنۡ تَكُوۡنَ مِنَ الۡمُصۡلِحِيۡنَ‏ 19 وَجَآءَ رَجُلٌ مِّنۡ اَقۡصَا الۡمَدِيۡنَةِ يَسۡعٰى قَالَ يٰمُوۡسٰٓى اِنَّ الۡمَلَاَ يَاۡتَمِرُوۡنَ بِكَ لِيَـقۡتُلُوۡكَ فَاخۡرُجۡ اِنِّىۡ لَـكَ مِنَ النّٰصِحِيۡنَ‏ 20 فَخَرَجَ مِنۡهَا خَآٮِٕفًا يَّتَرَقَّبُ‌ قَالَ رَبِّ نَجِّنِىۡ مِنَ الۡقَوۡمِ الظّٰلِمِيۡنَ‏ 21 وَلَـمَّا تَوَجَّهَ تِلۡقَآءَ مَدۡيَنَ قَالَ عَسٰى رَبِّىۡۤ اَنۡ يَّهۡدِيَنِىۡ سَوَآءَ السَّبِيۡلِ 22 وَلَـمَّا وَرَدَ مَآءَ مَدۡيَنَ وَجَدَ عَلَيۡهِ اُمَّةً مِّنَ النَّاسِ يَسۡقُوۡنَ  وَوَجَدَ مِنۡ دُوۡنِهِمُ امۡرَاَتَيۡنِ تَذُوۡدٰنِ‌ ۚ قَالَ مَا خَطۡبُكُمَا‌ ؕ قَالَـتَا لَا نَسۡقِىۡ حَتّٰى يُصۡدِرَ الرِّعَآءُ‌؄ وَاَبُوۡنَا شَيۡخٌ كَبِيۡرٌ‏ 23 فَسَقٰى لَهُمَا ثُمَّ تَوَلّٰٓى اِلَى الظِّلِّ فَقَالَ رَبِّ اِنِّىۡ لِمَاۤ اَنۡزَلۡتَ اِلَىَّ مِنۡ خَيۡرٍ فَقِيۡرٌ‏ 24 فَجَآءَتۡهُ اِحۡدٰٮہُمَا تَمۡشِىۡ عَلَى اسۡتِحۡيَآءٍ  قَالَتۡ اِنَّ اَبِىۡ يَدۡعُوۡكَ لِيَجۡزِيَكَ اَجۡرَ مَا سَقَيۡتَ لَـنَا‌ ؕ فَلَمَّا جَآءَهٗ وَقَصَّ عَلَيۡهِ الۡقَصَصَ ۙ قَالَ لَا تَخَفۡ‌ نَجَوۡتَ مِنَ الۡقَوۡمِ الظّٰلِمِيۡنَ‏ 25 قَالَتۡ اِحۡدٰٮہُمَا يٰۤاَبَتِ اسْتَاْجِرۡهُ‌ اِنَّ خَيۡرَ مَنِ اسۡتَـاْجَرۡتَ الۡقَوِىُّ الۡاَمِيۡنُ‏ 26 قَالَ اِنِّىۡۤ اُرِيۡدُ اَنۡ اُنۡكِحَكَ اِحۡدَى ابۡنَتَىَّ هٰتَيۡنِ عَلٰٓى اَنۡ تَاۡجُرَنِىۡ ثَمٰنِىَ حِجَجٍ‌ۚ فَاِنۡ اَتۡمَمۡتَ عَشۡرًا فَمِنۡ عِنۡدِكَ‌ۚ وَمَاۤ اُرِيۡدُ اَنۡ اَشُقَّ عَلَيۡكَ‌ؕ سَتَجِدُنِىۡۤ اِنۡ شَآءَ اللّٰهُ مِنَ الصّٰلِحِيۡنَ‏ 27 قَالَ ذٰ لِكَ بَيۡنِىۡ وَبَيۡنَكَ‌ ؕ اَيَّمَا الۡاَجَلَيۡنِ قَضَيۡتُ فَلَا عُدۡوَانَ عَلَـىَّ‌ ؕ وَاللّٰهُ عَلٰى مَا نَقُوۡلُ وَكِيۡلٌ‏ 28 فَلَمَّا قَضٰى مُوۡسَى الۡاَجَلَ وَسَارَ بِاَهۡلِهٖۤ اٰنَسَ مِنۡ جَانِبِ الطُّوۡرِ نَارًا‌ۚ قَالَ لِاَهۡلِهِ امۡكُثُوۡۤا اِنِّىۡۤ اٰنَسۡتُ نَارًا‌ لَّعَلِّىۡۤ اٰتِيۡكُمۡ مِّنۡهَا بِخَبَرٍ اَوۡ جَذۡوَةٍ مِّنَ النَّارِ لَعَلَّكُمۡ تَصۡطَلُوۡنَ‏ 29 فَلَمَّاۤ اَتٰٮهَا نُوۡدِىَ مِنۡ شَاطِیٴِ الۡوَادِ الۡاَيۡمَنِ فِى الۡبُقۡعَةِ الۡمُبٰرَكَةِ مِنَ الشَّجَرَةِ اَنۡ يّٰمُوۡسٰٓى اِنِّىۡۤ اَنَا اللّٰهُ رَبُّ الۡعٰلَمِيۡنَ ۙ‏ 30 وَاَنۡ اَ لۡقِ عَصَاكَ‌ ؕ فَلَمَّا رَاٰهَا تَهۡتَزُّ كَاَنَّهَا جَآنٌّ وَّلّٰى مُدۡبِرًا وَّلَمۡ يُعَقِّبۡ‌ ؕ يٰمُوۡسٰٓى اَ قۡبِلۡ وَلَا تَخَفۡ‌ اِنَّكَ مِنَ الۡاٰمِنِيۡنَ‏ 31 اُسۡلُكۡ يَدَكَ فِىۡ جَيۡبِكَ تَخۡرُجۡ بَيۡضَآءَ مِنۡ غَيۡرِ سُوۡٓءٍ وَّاضۡمُمۡ اِلَيۡكَ جَنَاحَكَ مِنَ الرَّهۡبِ‌ فَذٰنِكَ بُرۡهَانٰنِ مِنۡ رَّبِّكَ اِلٰى فِرۡعَوۡنَ وَمَلَا۟ٮِٕهٖؕ اِنَّهُمۡ كَانُوۡا قَوۡمًا فٰسِقِيۡنَ‏‏‏ 32 قَالَ رَبِّ اِنِّىۡ قَتَلۡتُ مِنۡهُمۡ نَفۡسًا فَاَخَافُ اَنۡ يَّقۡتُلُوۡنِ‏ 33 وَاَخِىۡ هٰرُوۡنُ هُوَ اَفۡصَحُ مِنِّىۡ لِسَانًا فَاَرۡسِلۡهُ مَعِىَ رِدۡاً يُّصَدِّقُنِىۡٓ‌ اِنِّىۡۤ اَخَافُ اَنۡ يُّكَذِّبُوۡنِ‏ 34 قَالَ سَنَشُدُّ عَضُدَكَ بِاَخِيۡكَ وَنَجۡعَلُ لَـكُمَا سُلۡطٰنًا فَلَا يَصِلُوۡنَ اِلَيۡكُمَا‌‌ ۛ ‌ۚ بِاٰيٰتِنَاۤ ‌ ۛ‌ ۚ اَنۡـتُمَا وَمَنِ اتَّبَعَكُمَا الۡغٰلِبُوۡنَ‏ 35 فَلَمَّا جَآءَهُمۡ مُّوۡسٰى بِاٰيٰتِنَا بَيِّنٰتٍ قَالُوۡا مَا هٰذَاۤ اِلَّا سِحۡرٌ مُّفۡتَـرًى وَمَا سَمِعۡنَا بِهٰذَا فِىۡۤ اٰبَآٮِٕنَا الۡاَوَّلِيۡنَ‏ 36 وَقَالَ مُوۡسٰى رَبِّىۡۤ اَعۡلَمُ بِمَنۡ جَآءَ بِالۡهُدٰى مِنۡ عِنۡدِهٖ وَمَنۡ تَكُوۡنُ لَهٗ عَاقِبَةُ الدَّارِ‌ؕ اِنَّهٗ لَا يُفۡلِحُ الظّٰلِمُوۡنَ‏ 37 وَقَالَ فِرۡعَوۡنُ يٰۤـاَيُّهَا الۡمَلَاُ مَا عَلِمۡتُ لَـكُمۡ مِّنۡ اِلٰهٍ غَيۡرِىۡ‌ ۚ فَاَوۡقِدۡ لِىۡ يٰهَامٰنُ عَلَى الطِّيۡنِ فَاجۡعَلْ لِّىۡ صَرۡحًا لَّعَلِّىۡۤ اَطَّلِعُ اِلٰٓى اِلٰهِ مُوۡسٰى ۙ وَاِنِّىۡ لَاَظُنُّهٗ مِنَ الۡـكٰذِبِيۡنَ‏ 38 وَاسۡتَكۡبَرَ هُوَ وَجُنُوۡدُهٗ فِى الۡاَرۡضِ بِغَيۡرِ الۡحَـقِّ وَظَنُّوۡۤا اَنَّهُمۡ اِلَـيۡنَا لَا يُرۡجَعُوۡنَ‏ 39 فَاَخَذۡنٰهُ وَجُنُوۡدَهٗ فَنَبَذۡنٰهُمۡ فِى الۡيَمِّ‌ۚ فَانْظُرۡ كَيۡفَ كَانَ عَاقِبَةُ الظّٰلِمِيۡنَ‏ 40 وَجَعَلۡنٰهُمۡ اَٮِٕمَّةً يَّدۡعُوۡنَ اِلَى النَّارِ‌ۚ وَيَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ لَا يُنۡصَرُوۡنَ‏ 41 وَاَتۡبَعۡنٰهُمۡ فِىۡ هٰذِهِ الدُّنۡيَا لَـعۡنَةً‌  ۚ وَيَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ هُمۡ مِّنَ الۡمَقۡبُوۡحِيۡنَ‏ 42 وَلَقَدۡ اٰتَيۡنَا مُوۡسَى الۡكِتٰبَ مِنۡۢ بَعۡدِ مَاۤ اَهۡلَكۡنَا الۡقُرُوۡنَ الۡاُوۡلٰى بَصَآٮِٕرَ لِلنَّاسِ وَهُدًى وَّرَحۡمَةً لَّعَلَّهُمۡ يَتَذَكَّرُوۡنَ‏ 43 وَمَا كُنۡتَ بِجَانِبِ الۡغَرۡبِىِّ اِذۡ قَضَيۡنَاۤ اِلٰى مُوۡسَى الۡاَمۡرَ وَمَا كُنۡتَ مِنَ الشّٰهِدِيۡنَۙ‏ 44 وَلٰـكِنَّاۤ اَنۡشَاۡنَا قُرُوۡنًا فَتَطَاوَلَ عَلَيۡهِمُ الۡعُمُرُ‌ۚ وَمَا كُنۡتَ ثَاوِيًا فِىۡۤ اَهۡلِ مَدۡيَنَ تَـتۡلُوۡا عَلَيۡهِمۡ اٰيٰتِنَاۙ وَلٰـكِنَّا كُنَّا مُرۡسِلِيۡنَ‏ 45 وَمَا كُنۡتَ بِجَانِبِ الطُّوۡرِ اِذۡ نَادَيۡنَا وَلٰـكِنۡ رَّحۡمَةً مِّنۡ رَّبِّكَ لِتُنۡذِرَ قَوۡمًا مَّاۤ اَتٰٮهُمۡ مِّنۡ نَّذِيۡرٍ مِّنۡ قَبۡلِكَ لَعَلَّهُمۡ يَتَذَكَّرُوۡنَ‏ 46 وَلَوۡلَاۤ اَنۡ تُصِيۡبَـهُمۡ مُّصِيۡبَةٌۢ بِمَا قَدَّمَتۡ اَيۡدِيۡهِمۡ فَيَقُوۡلُوۡا رَبَّنَا لَوۡلَاۤ اَرۡسَلۡتَ اِلَـيۡنَا رَسُوۡلًا فَنَـتَّبِعَ اٰيٰتِكَ وَنَـكُوۡنَ مِنَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‏ 47 فَلَمَّا جَآءَهُمُ الۡحَـقُّ مِنۡ عِنۡدِنَا قَالُوۡا لَوۡلَاۤ اُوۡتِىَ مِثۡلَ مَاۤ اُوۡتِىَ مُوۡسٰى‌ ؕ اَوَلَمۡ يَكۡفُرُوۡا بِمَاۤ اُوۡتِىَ مُوۡسٰى مِنۡ قَبۡلُ ‌ۚ قَالُوۡا سِحۡرٰنِ تَظَاهَرَا وَقَالُوۡۤا اِنَّا بِكُلٍّ كٰفِرُوۡنَ‏ 48 قُلۡ فَاۡتُوۡا بِكِتٰبٍ مِّنۡ عِنۡدِ اللّٰهِ هُوَ اَهۡدٰى مِنۡهُمَاۤ اَتَّبِعۡهُ اِنۡ كُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ‏ 49 فَاِنۡ لَّمۡ يَسۡتَجِيۡبُوۡا لَكَ فَاعۡلَمۡ اَنَّمَا يَـتَّبِعُوۡنَ اَهۡوَآءَهُمۡ‌ ؕ وَمَنۡ اَضَلُّ مِمَّنِ اتَّبَعَ هَوٰٮهُ بِغَيۡرِ هُدًى مِّنَ اللّٰهِ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ لَا يَهۡدِى الۡقَوۡمَ الظّٰلِمِيۡنَ‏ 50 وَلَقَدۡ وَصَّلۡنَا لَهُمُ الۡقَوۡلَ لَعَلَّهُمۡ يَتَذَكَّرُوۡنَؕ‏ 51 اَلَّذِيۡنَ اٰتَيۡنٰهُمُ الۡـكِتٰبَ مِنۡ قَبۡلِهٖ هُمۡ بِهٖ يُؤۡمِنُوۡنَ‏ 52 وَاِذَا يُتۡلٰى عَلَيۡهِمۡ قَالُوۡۤا اٰمَنَّا بِهٖۤ اِنَّهُ الۡحَـقُّ مِنۡ رَّبِّنَاۤ اِنَّا كُنَّا مِنۡ قَبۡلِهٖ مُسۡلِمِيۡنَ‏ 53 اُولٰٓٮِٕكَ يُؤۡتَوۡنَ اَجۡرَهُمۡ مَّرَّتَيۡنِ بِمَا صَبَرُوۡا وَيَدۡرَءُوۡنَ بِالۡحَسَنَةِ السَّيِّئَةَ وَمِمَّا رَزَقۡنٰهُمۡ يُنۡفِقُوۡنَ‏ 54 وَاِذَا سَمِعُوا اللَّغۡوَ اَعۡرَضُوۡا عَنۡهُ وَقَالُوۡا لَنَاۤ اَعۡمَالُنَا وَلَـكُمۡ اَعۡمَالُـكُمۡ سَلٰمٌ عَلَيۡكُمۡ لَا نَبۡتَغِى الۡجٰهِلِيۡنَ‏ 55 اِنَّكَ لَا تَهۡدِىۡ مَنۡ اَحۡبَبۡتَ وَلٰـكِنَّ اللّٰهَ يَهۡدِىۡ مَنۡ يَّشَآءُ‌ؕ وَهُوَ اَعۡلَمُ بِالۡمُهۡتَدِيۡنَ‏ 56 وَقَالُوۡۤا اِنۡ نَّـتَّبِعِ الۡهُدٰى مَعَكَ نُـتَخَطَّفۡ مِنۡ اَرۡضِنَا ؕ اَوَلَمۡ نُمَكِّنۡ لَّهُمۡ حَرَمًا اٰمِنًا يُّجۡبٰٓى اِلَيۡهِ ثَمَرٰتُ كُلِّ شَىۡءٍ رِّزۡقًا مِّنۡ لَّدُنَّا وَلٰـكِنَّ اَكۡثَرَهُمۡ لَا يَعۡلَمُوۡنَ‏ 57 وَكَمۡ اَهۡلَـكۡنَا مِنۡ قَرۡيَةٍۢ بَطِرَتۡ مَعِيۡشَتَهَا ‌ۚ فَتِلۡكَ مَسٰكِنُهُمۡ لَمۡ تُسۡكَنۡ مِّنۡۢ بَعۡدِهِمۡ اِلَّا قَلِيۡلًا ؕ وَكُنَّا نَحۡنُ الۡوٰرِثِيۡنَ 58 وَ مَا كَانَ رَبُّكَ مُهۡلِكَ الۡقُرٰى حَتّٰى يَبۡعَثَ فِىۡۤ اُمِّهَا رَسُوۡلًا يَّتۡلُوۡا عَلَيۡهِمۡ اٰيٰتِنَا‌ ۚ وَمَا كُنَّا مُهۡلِكِى الۡقُرٰٓى اِلَّا وَاَهۡلُهَا ظٰلِمُوۡنَ‏ 59 وَمَاۤ اُوۡتِيۡتُمۡ مِّنۡ شَىۡءٍ فَمَتَاعُ الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا وَزِيۡنَـتُهَا‌ ۚ وَمَا عِنۡدَ اللّٰهِ خَيۡرٌ وَّاَبۡقٰى‌ ؕ اَفَلَا تَعۡقِلُوۡنَ‏ 60 اَفَمَنۡ وَّعَدۡنٰهُ وَعۡدًا حَسَنًا فَهُوَ لَاقِيۡهِ كَمَنۡ مَّتَّعۡنٰهُ مَتَاعَ الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا ثُمَّ هُوَ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ مِنَ الۡمُحۡضَرِيۡنَ‏ 61 وَيَوۡمَ يُنَادِيۡهِمۡ فَيَـقُوۡلُ اَيۡنَ شُرَكَآءِىَ الَّذِيۡنَ كُنۡتُمۡ تَزۡعُمُوۡنَ‏ 62 قَالَ الَّذِيۡنَ حَقَّ عَلَيۡهِمُ الۡقَوۡلُ رَبَّنَا هٰٓؤُلَاۤءِ الَّذِيۡنَ اَغۡوَيۡنَا ۚ اَغۡوَيۡنٰهُمۡ كَمَا غَوَيۡنَا‌ ۚ تَبَـرَّاۡنَاۤ اِلَيۡكَ‌ مَا كَانُوۡۤا اِيَّانَا يَعۡبُدُوۡنَ‏ 63 وَقِيۡلَ ادۡعُوۡا شُرَكَآءَكُمۡ فَدَعَوۡهُمۡ فَلَمۡ يَسۡتَجِيۡبُوۡا لَهُمۡ وَرَاَوُا الۡعَذَابَ‌ۚ لَوۡ اَنَّهُمۡ كَانُوۡا يَهۡتَدُوۡنَ‏ 64 وَيَوۡمَ يُنَادِيۡهِمۡ فَيَـقُوۡلُ مَاذَاۤ اَجَبۡتُمُ الۡمُرۡسَلِيۡنَ 65  فَعَمِيَتۡ عَلَيۡهِمُ الۡاَنۡۢبَآءُ يَوۡمَٮِٕذٍ فَهُمۡ لَا يَتَسَآءَلُوۡنَ 66 فَاَمَّا مَنۡ تَابَ وَاٰمَنَ وَعَمِلَ صَالِحًـا فَعَسٰٓى اَنۡ يَّكُوۡنَ مِنَ الۡمُفۡلِحِيۡنَ‏ 67 وَرَبُّكَ يَخۡلُقُ مَا يَشَآءُ وَيَخۡتَارُ‌ؕ مَا كَانَ لَهُمُ الۡخِيَرَةُ‌ ؕ سُبۡحٰنَ اللّٰهِ وَتَعٰلٰى عَمَّا يُشۡرِكُوۡنَ‏ 68 وَرَبُّكَ يَعۡلَمُ مَا تُكِنُّ صُدُوۡرُهُمۡ وَمَا يُعۡلِنُوۡنَ‏ 69 وَهُوَ اللّٰهُ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَ‌ؕ لَـهُ الۡحَمۡدُ فِى الۡاُوۡلٰى وَالۡاٰخِرَةِ وَلَـهُ الۡحُكۡمُ وَاِلَيۡهِ تُرۡجَعُوۡنَ‏ 70 قُلۡ اَرَءَيۡتُمۡ اِنۡ جَعَلَ اللّٰهُ عَلَيۡكُمُ الَّيۡلَ سَرۡمَدًا اِلٰى يَوۡمِ الۡقِيٰمَةِ مَنۡ اِلٰـهٌ غَيۡرُ اللّٰهِ يَاۡتِيۡكُمۡ بِضِيَآءٍ‌ؕاَفَلَا تَسۡمَعُوۡنَ‏ 71 قُلۡ اَرَءَيۡتُمۡ اِنۡ جَعَلَ اللّٰهُ عَلَيۡكُمُ النَّهَارَ سَرۡمَدًا اِلٰى يَوۡمِ الۡقِيٰمَةِ مَنۡ اِلٰـهٌ غَيۡرُ اللّٰهِ يَاۡتِيۡكُمۡ بِلَيۡلٍ تَسۡكُنُوۡنَ فِيۡهِ‌ؕ اَفَلَا تُبۡصِرُوۡنَ‏ 72 وَمِنۡ رَّحۡمَتِهٖ جَعَلَ لَـكُمُ الَّيۡلَ وَالنَّهَارَ لِتَسۡكُنُوۡا فِيۡهِ وَلِتَبۡتَغُوۡا مِنۡ فَضۡلِهٖ وَلَعَلَّكُمۡ تَشۡكُرُوۡنَ‏ 73 وَيَوۡمَ يُنَادِيۡهِمۡ فَيَـقُوۡلُ اَيۡنَ شُرَكَآءِىَ الَّذِيۡنَ كُنۡتُمۡ تَزۡعُمُوۡنَ‏ 74 وَنَزَعۡنَا مِنۡ كُلِّ اُمَّةٍ شَهِيۡدًا فَقُلۡنَا هَاتُوۡا بُرۡهَانَكُمۡ فَعَلِمُوۡۤا اَنَّ الۡحَـقَّ لِلّٰهِ وَضَلَّ عَنۡهُمۡ مَّا كَانُوۡا يَفۡتَرُوۡنَ‏ 75 اِنَّ قَارُوۡنَ كَانَ مِنۡ قَوۡمِ مُوۡسٰى فَبَغٰى عَلَيۡهِمۡ‌ وَاٰتَيۡنٰهُ مِنَ الۡكُنُوۡزِ مَاۤ اِنَّ مَفَاتِحَهٗ لَـتَـنُوۡٓاُ بِالۡعُصۡبَةِ اُولِى الۡقُوَّةِ اِذۡ قَالَ لَهٗ قَوۡمُهٗ لَا تَفۡرَحۡ‌ اِنَّ اللّٰهَ لَا يُحِبُّ الۡفَرِحِيۡنَ 76  وَابۡتَغِ فِيۡمَاۤ اٰتٰٮكَ اللّٰهُ الدَّارَ الۡاٰخِرَةَ‌ وَلَا تَنۡسَ نَصِيۡبَكَ مِنَ الدُّنۡيَا‌ وَاَحۡسِنۡ كَمَاۤ اَحۡسَنَ اللّٰهُ اِلَيۡكَ‌ وَلَا تَبۡغِ الۡـفَسَادَ فِى الۡاَرۡضِ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ لَا يُحِبُّ الۡمُفۡسِدِيۡنَ‏ 77 قَالَ اِنَّمَاۤ اُوۡتِيۡتُهٗ عَلٰى عِلۡمٍ عِنۡدِىۡ‌ؕ اَوَلَمۡ يَعۡلَمۡ اَنَّ اللّٰهَ قَدۡ اَهۡلَكَ مِنۡ قَبۡلِهٖ مِنَ الۡقُرُوۡنِ مَنۡ هُوَ اَشَدُّ مِنۡهُ قُوَّةً وَّاَكۡثَرُ جَمۡعًا‌ؕ وَلَا يُسۡــَٔلُ عَنۡ ذُنُوۡبِهِمُ الۡمُجۡرِمُوۡنَ‏ 78 فَخَرَجَ عَلٰى قَوۡمِهٖ فِىۡ زِيۡنَتِهٖ‌ؕ قَالَ الَّذِيۡنَ يُرِيۡدُوۡنَ الۡحَيٰوةَ الدُّنۡيَا يٰلَيۡتَ لَـنَا مِثۡلَ مَاۤ اُوۡتِىَ قَارُوۡنُۙ اِنَّهٗ لَذُوۡ حَظٍّ عَظِيۡمٍ‏ 79 وَقَالَ الَّذِيۡنَ اُوۡتُوا الۡعِلۡمَ وَيۡلَـكُمۡ ثَوَابُ اللّٰهِ خَيۡرٌ لِّمَنۡ اٰمَنَ وَعَمِلَ صَالِحًـا ۚ وَلَا يُلَقّٰٮهَاۤ اِلَّا الصّٰبِرُوۡنَ‏ 80 فَخَسَفۡنَا بِهٖ وَبِدَارِهِ الۡاَرۡضَ فَمَا كَانَ لَهٗ مِنۡ فِئَةٍ يَّـنۡصُرُوۡنَهٗ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ وَمَا كَانَ مِنَ الۡمُنۡتَصِرِيۡنَ‏ 81  وَاَصۡبَحَ الَّذِيۡنَ تَمَـنَّوۡا مَكَانَهٗ بِالۡاَمۡسِ يَقُوۡلُوۡنَ وَيۡكَاَنَّ اللّٰهَ يَبۡسُطُ الرِّزۡقَ لِمَنۡ يَّشَآءُ مِنۡ عِبَادِهٖ وَيَقۡدِرُ‌ۚ لَوۡلَاۤ اَنۡ مَّنَّ اللّٰهُ عَلَيۡنَا لَخَسَفَ بِنَا‌ ؕ وَيۡكَاَنَّهٗ لَا يُفۡلِحُ الۡكٰفِرُوۡنَ‏ 82 تِلۡكَ الدَّارُ الۡاٰخِرَةُ نَجۡعَلُهَا لِلَّذِيۡنَ لَا يُرِيۡدُوۡنَ عُلُوًّا فِى الۡاَرۡضِ وَلَا فَسَادًا‌ ؕ وَالۡعَاقِبَةُ لِلۡمُتَّقِيۡنَ‏ 83 مَنۡ جَآءَ بِالۡحَسَنَةِ فَلَهٗ خَيۡرٌ مِّنۡهَا‌ ۚ وَمَنۡ جَآءَ بِالسَّيِّئَةِ فَلَا يُجۡزَى الَّذِيۡنَ عَمِلُوا السَّيِّاٰتِ اِلَّا مَا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ 84 اِنَّ الَّذِىۡ فَرَضَ عَلَيۡكَ الۡقُرۡاٰنَ لَرَآدُّكَ اِلٰى مَعَادٍ‌ ؕ قُلْ رَّبِّىۡۤ اَعۡلَمُ مَنۡ جَآءَ بِالۡهُدٰى وَمَنۡ هُوَ فِىۡ ضَلٰلٍ مُّبِيۡنٍ‏ 85 وَمَا كُنۡتَ تَرۡجُوۡۤا اَنۡ يُّلۡقٰٓى اِلَيۡكَ الۡكِتٰبُ اِلَّا رَحۡمَةً مِّنۡ رَّبِّكَ‌ فَلَا تَكُوۡنَنَّ ظَهِيۡرًا لِّـلۡكٰفِرِيۡنَ‏ 86 وَلَا يَصُدُّنَّكَ عَنۡ اٰيٰتِ اللّٰهِ بَعۡدَ اِذۡ اُنۡزِلَتۡ اِلَيۡكَ‌ وَادۡعُ اِلٰى رَبِّكَ‌ وَلَا تَكُوۡنَنَّ مِنَ الۡمُشۡرِكِيۡنَ‌ۚ‏ 87 وَلَا تَدۡعُ مَعَ اللّٰهِ اِلٰهًا اٰخَرَ‌ۘ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَ‌ كُلُّ شَىۡءٍ هَالِكٌ اِلَّا وَجۡهَهٗ‌ؕ لَـهُ الۡحُكۡمُ وَاِلَيۡهِ تُرۡجَعُوۡنَ‏ 88

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx