Navn: Al-Monafiqon (Hyklerne)
Surahen har navnet fra ordet «munafiqon» som forekommer i den første ayah.
Introduksjon:
Denne surahen ble åpenbart i Medina.
Den ble åpenbart på bakgrunn av en spesiell hendelse. Den arabiske stammen Banu Al-Mustliq hadde bestemte seg for å angripe Medina. Profeten (fvmh) valgte heller å konfrontere dem før Banu Al-Mustliq rakk å angripe. Han (fvmh) samlet styrker og dro selv til dem og slo dem i kamp på deres egen hjemmebane. Profeten (fvmh) slo lei på et sted kalt Marisiy for noen dager. Der oppstod en krangel mellom en av Profetens (fvmh) ledsagere fra Mekka (som hadde migrert til Medina), og en annen ledsager fra Medina. Det gikk så langt at det ble en slåsskamp mellom dem. Begge ropte til sine folk om hjelp. Da Profeten (fvmh) fikk vite om dette, sa han: «Å velge side i en krangel basert på å være migrant fra Mekka eller fra Medina, er en uting fra dagene av uvitenhet, som islam har befridd de troende fra. Slik partiskhet er en uting som muslimer må avstå fra». Krangelen tok slutt da Profeten (fvmh) kom til stedet. Men det fantes en del hyklere blant muslimenes hær. Da Abdullah Bin Abbi fikk vite om konflikten, prøvde han å eskalere situasjonen ytterligere. I denne surahen blir det blant annet beskrevet hvor svikefulle hyklerne var. Det fortelles at hyklerne på overflaten kan virke karismatiske og tale på fengende måte, men i sannhet er de fulle av ondskap. Det sies i en beretning at Abdullah Bin Abbi var veldig kjekk, og svært artikuler. Når hyklerne var i selskap med Profeten (fvmh), lot de som om de ga oppmerksomhet, men sannheten var at de egentlig ikke brydde seg.