Navn: Al-Monafiqon  (Hyklerne)
Surahen har navnet fra ordet «munafiqon» som forekommer i den første ayah.
 
Introduksjon:
Denne surahen ble åpenbart i Medina.
Den ble åpenbart på bakgrunn av en spesiell hendelse. Den arabiske stammen Banu Al-Mustliq hadde bestemte seg for å angripe Medina. Profeten (fvmh) valgte heller å konfrontere dem før Banu Al-Mustliq rakk å angripe. Han (fvmh) samlet styrker og dro selv til dem og slo dem i kamp på deres egen hjemmebane. Profeten (fvmh) slo lei på et sted kalt Marisiy for noen dager. Der oppstod en krangel mellom en av Profetens (fvmh) ledsagere fra Mekka (som hadde migrert til Medina), og en annen ledsager fra Medina. Det gikk så langt at det ble en slåsskamp mellom dem. Begge ropte til sine folk om hjelp. Da Profeten (fvmh) fikk vite om dette, sa han: «Å velge side i en krangel basert på å være migrant fra Mekka eller fra Medina, er en uting fra dagene av uvitenhet, som islam har befridd de troende fra. Slik partiskhet er en uting som muslimer må avstå fra». Krangelen tok slutt da Profeten (fvmh) kom til stedet. Men det fantes en del hyklere blant muslimenes hær. Da Abdullah Bin Abbi fikk vite om konflikten, prøvde han å eskalere situasjonen ytterligere. I denne surahen blir det blant annet beskrevet hvor svikefulle hyklerne var. Det fortelles at hyklerne på overflaten kan virke karismatiske og tale på fengende måte, men i sannhet er de fulle av ondskap. Det sies i en beretning at Abdullah Bin Abbi var veldig kjekk, og svært artikuler. Når hyklerne var i selskap med Profeten (fvmh), lot de som om de ga oppmerksomhet, men sannheten var at de egentlig ikke brydde seg.
 
 
Previous Sura
Next Sura

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Al-Monafiqon

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Når hyklerne kommer til deg (Profet), sier de: «Sannelig bevitner vi at du er Allahs sendebud.» Allah vet med sannhet at du er Hans Sendebud. Men Allah bevitner at hyklerne er fullstendig løgnere.1 1 De gjemmer seg bak sine ed, og hindrer dermed seg selv og andre fra å følge Allahs vei. Det de gjør er ondskapsfullt. 2 Alt dette fordi de først var troende og deretter ble vantro. Derfor ble deres hjerter forseglet, så nå forstår de ingenting.2 3 Når du ser på dem, behager deres fremtoning deg, og når de snakker, lytter du til deres tale. Men i sannhet er de som bjelker av tømmer støttet opp (mot en vegg).3 De anser at hvert rop de hører er mot dem. De er dine fiender, beskytt deg mot dem. Måtte Allah tilintetgjøre dem! Hvordan blir de vendt bort (fra sannheten)?4 4 Når det blir sagt til dem: «Kom, Allahs sendebud vil søke tilgivelse for dere», rister de på hodet (i forakt) og du ser at de holder seg tilbake på grunn av arroganse. 5 (Profet,) Det er likegyldig for dem om du ber om tilgivelse for dem eller ikke. Allah vil aldri tilgi dem. Sannelig leder ikke Allah overtredende folk til Den rette veien. 6 Det er disse som sier: «Ikke gi noe til de som er sammen med Allahs Sendebud, slik at de skal forsvinne.» Men himmelens og jordens skatter tilhører Allah, men hyklerne forstår ikke dette. 7 De sier: «Når vi kommer tilbake til Medina, vil de ærefulle jage ut de ynkelige.» Sannheten er at all ære tilhører Allah, Hans Sendebud og de troende. Men hyklerne vet ikke dette. 8 Troende, la ikke deres rikdom og deres barn forsømme dere fra å komme Allah i hu. For de som gjør dette, vil være taperne. 9 Og bruk (i Allahs vei) av det Vi har gitt før døden kommer til dere, og dere sier: «Herre, hvorfor ga Du meg ikke litt utsettelse, slik at jeg kunne gitt almisse og vært blant de rettferdige?» 10 Men når en persons tid er kommet, gir aldri Allah noen utsettelses. Allah vet godt det dere gjør. 11

سُوۡرَةُ المنَافِقون

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

اِذَا جَآءَكَ الۡمُنٰفِقُوۡنَ قَالُوۡا نَشۡهَدُ اِنَّكَ لَرَسُوۡلُ اللّٰهِ ‌ۘ وَاللّٰهُ يَعۡلَمُ اِنَّكَ لَرَسُوۡلُهٗ ؕ وَاللّٰهُ يَشۡهَدُ اِنَّ الۡمُنٰفِقِيۡنَ لَـكٰذِبُوۡنَ‌ ۚ‏  1 اِتَّخَذُوۡۤا اَيۡمَانَهُمۡ جُنَّةً فَصَدُّوۡا عَنۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ‌ؕ اِنَّهُمۡ سَآءَ مَا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ‏ 2 ذٰلِكَ بِاَنَّهُمۡ اٰمَنُوۡا ثُمَّ كَفَرُوۡا فَطُبِعَ عَلٰى قُلُوۡبِهِمۡ فَهُمۡ لَا يَفۡقَهُوۡنَ‏ 3 وَاِذَا رَاَيۡتَهُمۡ تُعۡجِبُكَ اَجۡسَامُهُمۡ‌ ؕ وَاِنۡ يَّقُوۡلُوۡا تَسۡمَعۡ لِقَوۡلِهِمۡ‌ ؕ كَاَنَّهُمۡ خُشُبٌ مُّسَنَّدَةٌ   ‌ؕ يَحۡسَبُوۡنَ كُلَّ صَيۡحَةٍ عَلَيۡهِمۡ‌ ؕ هُمُ الۡعَدُوُّ فَاحۡذَرۡهُمۡ‌ ؕ قَاتَلَهُمُ اللّٰهُ‌ اَنّٰى يُـؤۡفَكُوۡنَ 4 وَاِذَا قِيۡلَ لَهُمۡ تَعَالَوۡا يَسۡتَغۡفِرۡ لَـكُمۡ رَسُوۡلُ اللّٰهِ لَـوَّوۡا رُءُوۡسَهُمۡ وَرَاَيۡتَهُمۡ يَصُدُّوۡنَ وَهُمۡ مُّسۡتَكۡبِرُوۡنَ‏ 5 سَوَآءٌ عَلَيۡهِمۡ اَسۡتَغۡفَرۡتَ لَهُمۡ اَمۡ لَمۡ تَسۡتَغۡفِرۡ لَهُمۡؕ لَنۡ يَّغۡفِرَ اللّٰهُ لَهُمۡ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ لَا يَهۡدِى الۡقَوۡمَ الۡفٰسِقِيۡنَ‏ 6 هُمُ الَّذِيۡنَ يَقُوۡلُوۡنَ لَا تُنۡفِقُوۡا عَلٰى مَنۡ عِنۡدَ رَسُوۡلِ اللّٰهِ حَتّٰى يَنۡفَضُّوۡا‌ؕ وَلِلّٰهِ خَزَآٮِٕنُ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ وَلٰـكِنَّ الۡمُنٰفِقِيۡنَ لَا يَفۡقَهُوۡنَ‏ 7 يَقُوۡلُوۡنَ لَٮِٕنۡ رَّجَعۡنَاۤ اِلَى الۡمَدِيۡنَةِ لَيُخۡرِجَنَّ الۡاَعَزُّ مِنۡهَا الۡاَذَلَّ  ‌ؕ وَلِلّٰهِ الۡعِزَّةُ وَلِرَسُوۡلِهٖ وَلِلۡمُؤۡمِنِيۡنَ وَلٰـكِنَّ الۡمُنٰفِقِيۡنَ لَا يَعۡلَمُوۡنَ‏  8 يٰۤاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا لَا تُلۡهِكُمۡ اَمۡوَالُكُمۡ وَلَاۤ اَوۡلَادُكُمۡ عَنۡ ذِكۡرِ اللّٰهِ‌ۚ وَمَنۡ يَّفۡعَلۡ ذٰلِكَ فَاُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡخٰسِرُوۡنَ 9 وَاَنۡفِقُوۡا مِنۡ مَّا رَزَقۡنٰكُمۡ مِّنۡ قَبۡلِ اَنۡ يَّاۡتِىَ اَحَدَكُمُ الۡمَوۡتُ فَيَقُوۡلَ رَبِّ لَوۡلَاۤ اَخَّرۡتَنِىۡۤ اِلٰٓى اَجَلٍ قَرِيۡبٍۙ فَاَصَّدَّقَ وَاَكُنۡ مِّنَ الصّٰلِحِيۡنَ 10 وَلَنۡ يُّؤَخِّرَ اللّٰهُ نَفۡسًا اِذَا جَآءَ اَجَلُهَا‌ؕ وَاللّٰهُ خَبِيۡرٌۢ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ‏  11

Footnotes

Close

Les introduksjonen: Al-Monafiqon → Fotnoter: Al-Monafiqon →

Zoom Out Zoom In
Mute Arabic Audio Stop
Previous Sura Next Sura
Bookmark

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx