Navn: Al-Mominon (De troende)
Surah'en begynner med følgende vers:  «De troende har sannelig oppnådd sann suksess». Navnet på denne surah er basert på dette verset.
 
Introduksjon:
Surah'en ble åpenbart i Mekka. Her blir det klargjort hvem som er suksessrik eller mislykket. Sannferdigheten av tro, som er grunnlaget for å oppnå suksess er bevist med argumenter, og tvil i denne sammenheng er tilbakevist.
Surah'en begynner med erklæring om suksess for de troende. Det er gitt gode nyheter for de som resiterer de første versene i denne surah'en. Beskrivelsen av god holdning og adferd, henviser til som et virkemiddel for å renske et samfunn, samt oppbygging av utmerket personlighet til mennesket. Troende er også oppmuntret til å reflektere over historiene om profetene i surah'en. Profeten Noh ble sendt av Allah som en profet, men ledere av folket hans sa at han kunne ikke være en profet fordi han var et menneske som dem. Siden kom andre nasjoner og profeter. Profetene Mosa     ؑ og Haron      ؑ kom til farao, men farao og lederne hans viste arroganse, og sa at begge var mennesker som alle andre. Allah druknet farao og hans følge på grunn av deres hovmod.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Al-Mominon

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

De troende har sannelig oppnådd sann suksess; 1 de som er ydmyke i sine bønner, 2 som unngår alt som er forfengelig og unyttig, 3 som praktiserer (loven om) almisse (zakah), 4 som verner om sine private kroppsdeler,1 5 unntatt for sine hustruer eller de som er under deres forvaring2, for da kan de ikke klandres - 6 men de som begjærer noe utover dette, er overtredere; 7 som iherdig passer på det de er betrodd og på forpliktelsene sine,  8 og som verner om sine bønner.  9 Disse er arvingene  10 som skal arve Paradiset; og der skal de forbli for alltid. 11 Vi skapte mennesket av leirmasse,  12 så plasserte Vi ham som en sæddråpe på et trygt sted; 13 så gjorde Vi denne dråpen om til en kime, så omgjorde Vi denne kimen til en klump, så skapte Vi bein i klumpen, og så kledde Vi beina med kjøtt; og så fikk Vi den til å vokse til en ny skapning. Allah er den mest Velsignelsesrike og den beste av alle som skaper. 14  Etter dette, skal dere til slutt dø, 15 og så skal dere sannelig gjenoppvekkes på gjenoppstandelsens dag.  16 Vi har sannelig skapt syv nivåer3 over dere, og Vi er aldri uvitende om det Vi har skapt.4 17 Og Vi sendte ned regn fra himmelen i passe mengde, og fikk det til å forbli i jorden. Og Vi har makten til å få det til å forsvinne. 18 Og gjennom det skapte Vi hager av daddelpalmer og druer for dere, hvor det er rikelig med frukt som dere bruker til deres livsopphold.  19  Og Vi skapte også treet som vokser på Sinai-fjellet som gir olje og smakstilsetning til de som spiser. 20 Og sannelig er det også lærdom for dere i husdyrene. Vi gir dere drikke av det de har i magene sine, og det er også mange andre fordeler i dem; dere spiser av dem 21 og dere reiser på dem, og også på skipene. 22 Sannelig sendte Vi Noh til sitt folk, og han sa: «Mitt folk, tjen Allah. Dere har ingen annen gud enn Ham! Vil dere ikke være gudfryktige?» 23 Men de ikke-troende lederne blant hans folk sa: «Han er intet annet enn et vanlig menneske som dere, som ønsker å få overlegenhet over dere. Dersom Allah hadde villet (sende en budbringer), hadde Han sendt engler. Vi har aldri hørt noe slikt fra våre forfedre (at mennesker sendes som budbringere). 24 Denne mannen er besatt av galskap; så la oss vente og se (kanskje han kommer seg).» 25 Noh sa: «Min Herre, hjelp meg fordi de kaller meg løgner.» 26 Så åpenbarte Vi befalingen til ham: «Lag arken under vårt oppsyn og i samsvar med Vår åpenbaring. Og når befalingen Vår kommer og det fosser ut av leireovnen, gå ombord med et par av hver (dyreart) og din familie, unntatt de som dommen allerede er falt over. Og ikke snakk til Meg på vegne av synderne. De skal sannelig druknes. 27 Og når du og ditt følge har kommet seg ombord i båten, si: «Priset være Allah, som har reddet oss fra folk som gjør ugjerninger.» 28 Og si: «Min Herre! La meg gå i land på et velsignet sted, og Du er den beste til å bringe trygt til land.» 29 Sannelig er det tegn i dette, og Vi setter (folk) på prøve. 30 Så frembragte Vi en annen generasjon etter dem. 31 Og Vi sendte dem en budbringer som stammet fra dem selv, som sa: «Tjen Allah; dere har ingen annen gud enn Ham. Vil dere ikke være gudfryktige?» 32 Lederne av folket hans, som nektet å tro og fornektet møtet i livet etter døden, og som Vi hadde gitt gode levekår i livet, sa: «Denne personen er bare et vanlig menneske som dere. Han spiser det dere spiser, og drikker det dere drikker. 33 Hvis dere adlyder et vanlig menneske som dere selv, så er dere tapere. 34 Lover han dere at når dere er døde og forvandlet til jord og ben, skal dere gjenoppstå? 35  Umulig! Helt umulig er det dere blir lovet. 36 Det finnes intet annet enn livet vårt her på jorden. Vi lever og vi dør, og vi skal ikke gjenoppstå. 37 Han er bare en mann som dikter opp løgner om Allah, og vi kommer aldri til å tro på ham.» 38 (Profeten) sa: «Min Herre, hjelp meg fordi de kaller meg løgner.» 39 (Allah) svarte: «Om ikke så lenge kommer de til å angre.» 40 Så ble de rettmessig tatt av et mektig skrall, og Vi omgjorde dem til avfall. Så, bort med det syndige folket! 41 Så, etter dem, frembragte Vi andre generasjoner. 42 Intet folk kan forhaste (slutten på) sin tid, ei heller kan de utsette den. 43 Så sendte Vi Våre budbringere, den ene etter den andre. Hver gang en budbringer kom til sitt folk, kalte de ham en løgner. Så fikk Vi det ene folket til å følge det andre (i sin undergang), og gjorde dem til (historiske) beretninger. Bort med folk som ikke tror. 44 Så sendte Vi Mosa og hans bror, Haroon, med Våre tegn og en klar autoritet 45 til Farao og hans høvdinger. Men de viste arroganse og var et hovmodig folk. 46  De sa: «Skal vi tro på to menn som er som oss, og som med sitt folk er våre slaver?» 47 Så de kalte dem løgnere, og havnet blant dem som ble tilintetgjort. 48 Og sannelig ga Vi Mosa Boken, slik at folk kunne finne veiledning i den. 49 Og Vi gjorde Maryams sønn og hans mor til et tegn, og ga dem ly på en høyde, et hvilested med rennende vann. 50 Budbringere! Spis av de gode tingene og vær rettskafne. Sannelig kjenner Jeg til alt dere gjør. 51 Dette trossamfunnet deres er ett samfunn, og Jeg er deres Herre. Så frykt Meg! 52 Men folket splittet opp troen i mindre biter, hver gruppe i fryd over det de har. 53 La dem være i sin uvitenhet til en viss tid. 54 Tror de at siden Vi fortsetter å gi dem velstand og barn, 55 at (det betyr at) Vi ivrer etter å overøse dem med goder? Sannheten er at de ikke forstår. 56 De som (derimot) lever i ærefrykt for sin Herre, 57 og som tror på sin Herres åpenbaringer, 58 som ikke setter andre ved siden av sin Herre, 59 og som gir, hva enn de gir (i veldedighet), med frykten i hjertene sine over tanken på at de en dag skal vende tilbake til sin Herre, 60 disse menneskene er sannelig de som ivrer etter å gjøre gode gjerninger, og de ligger fremst til å klare dette. 61 Vi legger ikke større byrde på noen enn det vedkommende evner å takle. Vi har en bok5 hos Oss som forteller sannheten, og de vil ikke lide urett. 62 Men hjertene deres er i uvitenhet om dette, og deres gjerninger avviker fra det (nevnte). De fortsetter med sine gjerninger, 63 helt til Vi tar fatt i de mest overdådige av dem med Vår straff, og da vil de begynne å jamre. 64 «Slutt med denne jamringen. Dere får ingen hjelp fra Oss. 65 Versene Mine ble resitert for dere, men dere pleide å snu dere på hælene 66 i arroganse, og snakke tøv (om versene) om natten.» 67 Så, har de aldri reflektert over (Allahs) Ord, eller har det kommet noe til dem som ikke kom til forfedrene deres? 68 Eller kjenner de ikke Budbringeren sin, slik at de avviser ham? 69 Eller sier de at han er besatt? Nei, han har kommet til dem med sannheten, men de fleste av dem forakter sannheten. 70 Hadde sannheten føyd seg etter deres egne lyster, ville himlene og jorden og alt i mellom dem blitt ødelagt. Nei, Vi har brakt dem påminnelsen deres, men det er påminnelsen de vender ryggen til. 71 Eller har du bedt dem om noe belønning? Herrens belønning er bedre, og Han er den beste Forsørgeren. 72 Du kaller dem sannelig til Den rette vei, 73 men de som ikke tror på livet etter døden, ønsker å følge en annen vei. 74 Og hvis Vi viste dem nåde og fjernet prøvelsene de har i dag,6 ville de fortsette med overtredelsene sine; vandrende videre i blinde. 75 Vi har allerede grepet dem med straffen, men de vendte seg ikke ydmyke til sin Herre, ei heller bønnfaller de ydmykt (og de vil fortsette slik) 76 inntil Vi åpner porten til en streng straff overfor dem; da vil de bli fullstendig desperate. 77 Det er Han som har gitt dere hørsel, syn og hjerter (for å tenke), men dere viser lite takknemlighet. 78 Og det er Han som har spredt dere på jorden, og det er hos Ham dere skal samles. 79 Og det er Han som gir liv og forårsaker død, og vekslingen mellom natt og dag ligger under Hans kontroll. Vil dere da ikke forstå? 80 Nei, de sier det samme som tidligere folk sa. 81 De sier: «Når vi er døde og blir til jord og knokler, skal vi da bli gjenopplivet? 82 Vi har hørt disse løftene mange ganger før, og det gjorde også være forfedre før oss, men det er ikke noe annet enn fiktive historier fra oldtiden.» 83 Spør: «Hvem tilhører jorden og alle som finnes i den; fortell om dere vet?» 84 De kommer til å svare: «Allah». Si: «Vil dere da ikke tenke dere om.» 85 Spør: «Hvem er Herren over de syv himlene og Herren over den mektige Tronen?» 86 De vil svare: «Allah.» Si: «Vil dere da ikke være gudfryktige.» 87 Spør: «Hvem er Han som har herredømme over alle ting i Sin hånd og som gir beskyttelse, og ingen beskyttelse kan gis mot Ham, fortell hvis dere vet?» 88 De vil svare: «Allah.» Si: «Hvordan kan dere da være villedet?» 89 Vi har brakt dem sannheten, og det er ingen tvil om at de er løgnere.7 90 Aldri har Allah tatt til seg noen sønn,8 ei heller finnes noen annen gud ved siden av Ham. Ellers hadde hver gud tatt med seg det han hadde skapt, og noen av dem hadde reist seg mot andre. Priset være Allah! Hevet høyt over det de beskriver (om Ham). 91 Han kjenner alt som er usynlig og det som er synlig. Han er opphøyet langt over det de setter ved Hans side. 92 Si (Muhammad): «Min Herre, hvis straffen Du har truet dem med kommer mens jeg er tilstede, 93 plasser meg da ikke, min Herre, blant de som gjør urett.»9 94 Og selvfølgelig har Vi makt til å vise deg det som Vi har truet dem med. 95 Driv tilbake det onde på den beste måten. Vi har full kjennskap til det de sier om deg. 96 Og si: «Min Herre, jeg søker tilflukt hos Deg fra djevlenes tilskyndelser, 97 og jeg søker også tilflukt hos Deg, min Herre, fra at de kommer nær meg.» 98 (De kommer til å fortsette sine ugjerninger) Inntil døden kommer til en av dem. Da sier han: «Min Herre, send meg tilbake til verden, 99 som jeg har lagt bak meg, slik at jeg kan handle rettskaffent.» Nei! Det er bare tomme ord han sier, og bak dem er det en barriere10 til den dagen de skal gjenopplives. 100 Når basunen blåses, vil det ikke lenger eksistere noen slektskap mellom dem, ei heller kommer de til å spørre om hverandre. 101 De som har tunge vektskåler (med gode gjerninger) kommer til å være de suksessrike, 102 og de som har lette vektskåler (med få gode gjerninger) kommer til å være de som har forårsaket sitt eget tap. I helvete kommer de til å være, og forbli. 103 Ilden skal brenne ansiktene deres slik at kjevene blir synlige. 104 «Er ikke dere de som Mine vers ble resitert for, og så pleide dere å avvise dem?» 105  De vil si: «Vår Herre, ulykkeligheten vår tok overtak på oss, og vi var et folk på villspor. 106 Vår Herre, ta oss ut herifra; hvis vi går tilbake (til ondskapen), så er vi selvsagt de som gjør urett.» 107  Han (Allah) vil si: «Bli der inne, ydmyket, og ikke snakk til Meg! 108 Sannelig var det noen av Mine tjenere som pleide å si: ‘Vår Herre, vi tror, så tilgi oss og vis oss nåde, og Du er den beste av alle som viser nåde.’ 109 Men dere gjorde narr av dem til de grader at det fikk dere til å glemme Meg, og dere pleide å le av dem. 110 I dag har jeg belønnet dem for deres standhaftighet. De har oppnådd suksess.» 111 Han (Allah) vil spørre dem: «Hvor lenge var dere på jorden, regnet i år?» 112 De vil svare: «Vi var der en dag eller en del av en dag, men spør dem som holder tellingen.» 113 Han (Allah) vil si: «Dere var ikke der mer enn en kort stund. Om dere bare visste. 114 Trodde dere at Vi hadde skapt dere for ingen ting, og at dere ikke skulle bringes tilbake til Oss?» 115 Opphøyet er Allah, den sanne Kongen. Det er ingen gud unntatt ham, Herren av den mest ærverdige Tronen. 116 Og enhver som påkaller en annen gud ved siden av Allah, som han ikke har noe bevis for,11 hans oppgjør ligger hos hans Herre. De vantro kan sannelig ikke oppnå suksess. 117 Og si: «Min Herre, tilgi og vis nåde, for Du er den beste av alle som viser nåde.» 118

سُوۡرَةُ المؤمنون

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

قَدۡ اَفۡلَحَ الۡمُؤۡمِنُوۡنَۙ‏ 1 الَّذِيۡنَ هُمۡ فِىۡ صَلَاتِهِمۡ خَاشِعُوۡنَ ۙ‏ 2 وَالَّذِيۡنَ هُمۡ عَنِ اللَّغۡوِ مُعۡرِضُوۡنَۙ‏ 3 وَالَّذِيۡنَ هُمۡ لِلزَّكٰوةِ فَاعِلُوۡنَۙ‏ 4   وَالَّذِيۡنَ هُمۡ لِفُرُوۡجِهِمۡ حٰفِظُوۡنَۙ‏ 5   اِلَّا عَلٰٓى اَزۡوَاجِهِمۡ اَوۡ مَا مَلَـكَتۡ اَيۡمَانُهُمۡ فَاِنَّهُمۡ غَيۡرُ مَلُوۡمِيۡنَ‌ 6 فَمَنِ ابۡتَغٰى وَرَآءَ ذٰ لِكَ فَاُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡعٰدُوۡنَ‌ ۚ‏ 7 وَالَّذِيۡنَ هُمۡ لِاَمٰنٰتِهِمۡ وَعَهۡدِهِمۡ رَاعُوۡنَ ۙ‏ 8 وَالَّذِيۡنَ هُمۡ عَلٰى صَلَوٰتِهِمۡ يُحَافِظُوۡنَ‌ 9 اُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡوَارِثُوۡنَ ۙ‏ 10  الَّذِيۡنَ يَرِثُوۡنَ الۡفِرۡدَوۡسَؕ هُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ‏ 11 وَلَقَدۡ خَلَقۡنَا الۡاِنۡسَانَ مِنۡ سُلٰلَةٍ مِّنۡ طِيۡنٍ‌ ۚ‏ 12   ثُمَّ جَعَلۡنٰهُ نُطۡفَةً فِىۡ قَرَارٍ مَّكِيۡنٍ 13   ثُمَّ خَلَقۡنَا النُّطۡفَةَ عَلَقَةً فَخَلَقۡنَا الۡعَلَقَةَ مُضۡغَةً فَخَلَقۡنَا الۡمُضۡغَةَ عِظٰمًا فَكَسَوۡنَا الۡعِظٰمَ لَحۡمًا ثُمَّ اَنۡشَاۡنٰهُ خَلۡقًا اٰخَرَ‌ ؕ فَتَبٰـرَكَ اللّٰهُ اَحۡسَنُ الۡخٰلِقِيۡنَ ؕ‏ 14 ثُمَّ اِنَّكُمۡ بَعۡدَ ذٰلِكَ لَمَيِّتُوۡنَؕ‏ 15   ثُمَّ اِنَّكُمۡ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ تُبۡعَثُوۡنَ‏ 16 وَلَقَدۡ خَلَقۡنَا فَوۡقَكُمۡ سَبۡعَ طَرَآٮِٕقَ ۖ  وَمَا كُنَّا عَنِ الۡخَـلۡقِ غٰفِلِيۡنَ 17 وَاَنۡزَلۡنَا مِنَ السَّمَآءِ مَآءًۢ بِقَدَرٍ فَاَسۡكَنّٰهُ فِى الۡاَرۡضِ‌ۖ وَاِنَّا عَلٰى ذَهَابٍۢ بِهٖ لَقٰدِرُوۡنَ‌ ۚ‏ 18   فَاَنۡشَاۡنَا لَـكُمۡ بِهٖ جَنّٰتٍ مِّنۡ نَّخِيۡلٍ وَّ اَعۡنَابٍ‌ ۘ لَـكُمۡ فِيۡهَا فَوَاكِهُ كَثِيۡرَةٌ وَّمِنۡهَا تَاۡكُلُوۡنَ ۙ‏ 19 وَشَجَرَةً تَخۡرُجُ مِنۡ طُوۡرِ سَيۡنَآءَ تَنۡۢبُتُ بِالدُّهۡنِ وَصِبۡغٍ لِّلۡاٰكِلِيۡنَ‏ 20 وَ اِنَّ لَـكُمۡ فِى الۡاَنۡعَامِ لَعِبۡرَةً‌   ؕ نُسۡقِيۡكُمۡ مِّمَّا فِىۡ بُطُوۡنِهَا وَلَـكُمۡ فِيۡهَا مَنَافِعُ كَثِيۡرَةٌ وَّمِنۡهَا تَاۡكُلُوۡنَ ۙ‏ 21 وَعَلَيۡهَا وَعَلَى الۡـفُلۡكِ تُحۡمَلُوۡنَ 22   وَلَقَدۡ اَرۡسَلۡنَا نُوۡحًا اِلٰى قَوۡمِهٖ فَقَالَ يٰقَوۡمِ اعۡبُدُوا اللّٰهَ مَا لَـكُمۡ مِّنۡ اِلٰهٍ غَيۡرُهٗ ؕ اَفَلَا تَتَّقُوۡنَ 23   فَقَالَ الۡمَلَؤُا الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا مِنۡ قَوۡمِهٖ مَا هٰذَاۤ اِلَّا بَشَرٌ مِّثۡلُكُمۡ ۙ يُرِيۡدُ اَنۡ يَّـتَفَضَّلَ عَلَيۡكُمۡ ؕ وَلَوۡ شَآءَ اللّٰهُ لَاَنۡزَلَ مَلٰٓٮِٕكَةً  ۖۚ مَّا سَمِعۡنَا بِهٰذَا فِىۡۤ اٰبَآٮِٕنَا الۡاَوَّلِيۡنَ‌ ۚ‏ 24   اِنۡ هُوَ اِلَّا رَجُلٌۢ بِهٖ جِنَّةٌ فَتَرَبَّصُوۡا بِهٖ حَتّٰى حِيۡنٍ 25 قَالَ رَبِّ انْصُرۡنِىۡ بِمَا كَذَّبُوۡنِ‏ 26 فَاَوۡحَيۡنَاۤ اِلَيۡهِ اَنِ اصۡنَعِ الۡفُلۡكَ بِاَعۡيُنِنَا وَ وَحۡيِنَا فَاِذَا جَآءَ اَمۡرُنَا وَفَارَ التَّـنُّوۡرُ‌ۙ فَاسۡلُكۡ فِيۡهَا مِنۡ كُلٍّ زَوۡجَيۡنِ اثۡنَيۡنِ وَاَهۡلَكَ اِلَّا مَنۡ سَبَقَ عَلَيۡهِ الۡقَوۡلُ مِنۡهُمۡ‌ۚ وَلَا تُخَاطِبۡنِىۡ فِى الَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡا‌ۚ اِنَّهُمۡ مُّغۡرَقُوۡنَ‏ 27   فَاِذَا اسۡتَوَيۡتَ اَنۡتَ وَمَنۡ مَّعَكَ عَلَى الۡـفُلۡكِ فَقُلِ الۡحَمۡدُ لِلّٰهِ الَّذِىۡ نَجّٰٮنَا مِنَ الۡقَوۡمِ الظّٰلِمِيۡنَ‏ 28   وَقُلْ رَّبِّ اَنۡزِلۡنِىۡ مُنۡزَلًا مُّبٰـرَكًا وَّاَنۡتَ خَيۡرُ الۡمُنۡزِلِيۡنَ‏ 29 اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاٰيٰتٍ وَّاِنۡ كُنَّا لَمُبۡتَلِيۡنَ‏ 30 ثُمَّ اَنۡشَاۡنَا مِنۡۢ بَعۡدِهِمۡ قَرۡنًا اٰخَرِيۡنَ‌ ۚ‏ 31   فَاَرۡسَلۡنَا فِيۡهِمۡ رَسُوۡلًا مِّنۡهُمۡ اَنِ اعۡبُدُوا اللّٰهَ مَا لَـكُمۡ مِّنۡ اِلٰهٍ غَيۡرُهٗ‌ ؕ اَفَلَا تَتَّقُوۡنَ 32   وَقَالَ الۡمَلَاُ مِنۡ قَوۡمِهِ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا وَكَذَّبُوۡا بِلِقَآءِ الۡاٰخِرَةِ وَاَتۡرَفۡنٰهُمۡ فِى الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا ۙ مَا هٰذَاۤ اِلَّا بَشَرٌ مِّثۡلُكُمۡ ۙ يَاۡكُلُ مِمَّا تَاۡكُلُوۡنَ مِنۡهُ وَيَشۡرَبُ مِمَّا تَشۡرَبُوۡنَ ۙ‏ 33 وَلَٮِٕنۡ اَطَعۡتُمۡ بَشَرًا مِّثۡلَـكُمۡ اِنَّكُمۡ اِذًا لَّخٰسِرُوۡنَۙ‏ 34 اَيَعِدُكُمۡ اَنَّكُمۡ اِذَا مِتُّمۡ وَكُنۡتُمۡ تُرَابًا وَّعِظَامًا اَنَّكُمۡ مُّخۡرَجُوۡنَ ۙ‏ 35   هَيۡهَاتَ هَيۡهَاتَ لِمَا تُوۡعَدُوۡنَ ۙ‏ 36   اِنۡ هِىَ اِلَّا حَيَاتُنَا الدُّنۡيَا نَمُوۡتُ وَنَحۡيَا وَمَا نَحۡنُ بِمَبۡعُوۡثِيۡنَ ۙ‏ 37 اِنۡ هُوَ اِلَّا رَجُلُ اۨفۡتَـرٰى عَلَى اللّٰهِ كَذِبًا وَّمَا نَحۡنُ لَهٗ بِمُؤۡمِنِيۡنَ‏ 38   قَالَ رَبِّ انْصُرۡنِىۡ بِمَا كَذَّبُوۡنِ‏ 39 قَالَ عَمَّا قَلِيۡلٍ لَّيُصۡبِحُنَّ نٰدِمِيۡنَ‌ 40   فَاَخَذَتۡهُمُ الصَّيۡحَةُ بِالۡحَـقِّ فَجَعَلۡنٰهُمۡ غُثَآءً‌ۚ فَبُعۡدًا لِّـلۡقَوۡمِ الظّٰلِمِيۡنَ‏ 41   ثُمَّ اَنۡشَاۡنَا مِنۡۢ بَعۡدِهِمۡ قُرُوۡنًا اٰخَرِيۡنَؕ‏ 42  مَا تَسۡبِقُ مِنۡ اُمَّةٍ اَجَلَهَا وَمَا يَسۡتَـاۡخِرُوۡنَؕ‏ 43 ثُمَّ اَرۡسَلۡنَا رُسُلَنَا تَتۡـرَا‌ ؕ كُلَّ مَا جَآءَ اُمَّةً رَّسُوۡلُهَا كَذَّبُوۡهُ‌ فَاَتۡبَـعۡنَا بَعۡـضَهُمۡ بَعۡـضًا وَّجَعَلۡنٰهُمۡ اَحَادِيۡثَ‌ ۚ فَبُـعۡدًا لِّـقَوۡمٍ لَّا يُؤۡمِنُوۡنَ‏ 44  ثُمَّ اَرۡسَلۡنَا مُوۡسٰى وَاَخَاهُ هٰرُوۡنَ ۙ بِاٰيٰتِنَا وَسُلۡطٰنٍ مُّبِيۡنٍۙ‏ 45  اِلٰى فِرۡعَوۡنَ وَمَلَا۟ٮِٕهٖ فَاسۡتَكۡبَرُوۡا وَكَانُوۡا قَوۡمًا عٰلِيۡنَ‌ ۚ‏ 46 فَقَالُـوۡۤا اَنُؤۡمِنُ لِبَشَرَيۡنِ مِثۡلِنَا وَقَوۡمُهُمَا لَـنَا عٰبِدُوۡنَ 47   فَكَذَّبُوۡهُمَا فَكَانُوۡا مِنَ الۡمُهۡلَـكِيۡنَ‏ 48   وَلَـقَدۡ اٰتَيۡنَا مُوۡسَى الۡـكِتٰبَ لَعَلَّهُمۡ يَهۡتَدُوۡنَ‏ 49   وَجَعَلۡنَا ابۡنَ مَرۡيَمَ وَاُمَّهٗۤ اٰيَةً وَّاٰوَيۡنٰهُمَاۤ اِلٰى رَبۡوَةٍ ذَاتِ قَرَارٍ وَّمَعِيۡنٍ‏ 50  يٰۤـاَيُّهَا الرُّسُلُ كُلُوۡا مِنَ الطَّيِّبٰتِ وَاعۡمَلُوْا صَالِحًـا‌ ؕ اِنِّىۡ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ عَلِيۡمٌ ؕ‏ 51 وَاِنَّ هٰذِهٖۤ اُمَّتُكُمۡ اُمَّةً وَّاحِدَةً وَّاَنَا رَبُّكُمۡ فَاتَّقُوۡنِ‏ 52   فَتَقَطَّعُوۡۤا اَمۡرَهُمۡ بَيۡنَهُمۡ زُبُرًا‌ ؕ كُلُّ حِزۡبٍۢ بِمَا لَدَيۡهِمۡ فَرِحُوۡنَ‏ 53  فَذَرۡهُمۡ فِىۡ غَمۡرَتِهِمۡ حَتّٰى حِيۡنٍ‏ 54 اَيَحۡسَبُوۡنَ اَنَّمَا نُمِدُّهُمۡ بِهٖ مِنۡ مَّالٍ وَّبَنِيۡنَۙ‏ 55  نُسَارِعُ لَهُمۡ فِى الۡخَيۡـرٰتِ‌ ؕ بَلْ لَّا يَشۡعُرُوۡنَ 56 اِنَّ الَّذِيۡنَ هُمۡ مِّنۡ خَشۡيَةِ رَبِّهِمۡ مُّشۡفِقُوۡنَۙ‏ 57 وَالَّذِيۡنَ هُمۡ بِاٰيٰتِ رَبِّهِمۡ يُؤۡمِنُوۡنَۙ‏ 58   وَالَّذِيۡنَ هُمۡ بِرَبِّهِمۡ لَا يُشۡرِكُوۡنَۙ‏ 59  وَالَّذِيۡنَ يُؤۡتُوۡنَ مَاۤ اٰتَوْا وَّ قُلُوۡبُهُمۡ وَجِلَةٌ اَنَّهُمۡ اِلٰى رَبِّهِمۡ رٰجِعُوۡنَ ۙ‏ 60  اُولٰٓٮِٕكَ يُسَارِعُوۡنَ فِىۡ الۡخَيۡـرٰتِ وَهُمۡ لَهَا سٰبِقُوۡنَ‏ 61 وَلَا نُـكَلِّفُ نَفۡسًا اِلَّا وُسۡعَهَا‌ وَلَدَيۡنَا كِتٰبٌ يَّـنۡطِقُ بِالۡحَـقِّ‌ وَهُمۡ لَا يُظۡلَمُوۡنَ 62 بَلۡ قُلُوۡبُهُمۡ فِىۡ غَمۡرَةٍ مِّنۡ هٰذَا وَلَهُمۡ اَعۡمَالٌ مِّنۡ دُوۡنِ ذٰلِكَ هُمۡ لَهَا عٰمِلُوۡنَ‏ 63 حَتّٰۤى اِذَاۤ اَخَذۡنَا مُتۡـرَفِيۡهِمۡ بِالۡعَذَابِ اِذَا هُمۡ يَجۡـــَٔرُوۡنَؕ‏ 64   لَا تَجۡـــَٔرُوا الۡيَوۡمَ‌ اِنَّكُمۡ مِّنَّا لَا تُنۡصَرُوۡنَ 65  قَدۡ كَانَتۡ اٰيٰتِىۡ تُتۡلٰى عَلَيۡكُمۡ فَـكُنۡتُمۡ عَلٰٓى اَعۡقَابِكُمۡ تَـنۡكِصُوۡنَۙ‏ 66 مُسۡتَكۡبِرِيۡنَ ‌ۖ  بِهٖ سٰمِرًا تَهۡجُرُوۡنَ 67 اَفَلَمۡ يَدَّبَّرُوا الۡقَوۡلَ اَمۡ جَآءَهُمۡ مَّا لَمۡ يَاۡتِ اٰبَآءَهُمُ الۡاَوَّلِيۡنَ 68 اَمۡ لَمۡ يَعۡرِفُوۡا رَسُوۡلَهُمۡ فَهُمۡ لَهٗ مُنۡكِرُوۡنَ 69 اَمۡ يَـقُوۡلُوۡنَ بِهٖ جِنَّةٌ  ؕ بَلۡ جَآءَهُمۡ بِالۡحَـقِّ وَاَكۡثَرُهُمۡ لِلۡحَقِّ كٰرِهُوۡنَ 70   وَلَوِ اتَّبَعَ الۡحَـقُّ اَهۡوَآءَهُمۡ لَفَسَدَتِ السَّمٰوٰتُ وَالۡاَرۡضُ وَمَنۡ فِيۡهِنَّ‌ؕ بَلۡ اَتَيۡنٰهُمۡ بِذِكۡرِهِمۡ فَهُمۡ عَنۡ ذِكۡرِهِمۡ مُّعۡرِضُوۡنَؕ‏ 71 اَمۡ تَسۡــَٔـلُهُمۡ خَرۡجًا فَخَرٰجُ رَبِّكَ خَيۡرٌ‌ ‌ۖ  وَّهُوَ خَيۡرُ الرّٰزِقِيۡنَ‏ 72 وَاِنَّكَ لَـتَدۡعُوۡهُمۡ اِلٰى صِرَاطٍ مُّسۡتَقِيۡمٍ 73   وَاِنَّ الَّذِيۡنَ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ بِالۡاٰخِرَةِ عَنِ الصِّرَاطِ لَـنٰكِبُوۡنَ 74 وَلَوۡ رَحِمۡنٰهُمۡ وَكَشَفۡنَا مَا بِهِمۡ مِّنۡ ضُرٍّ لَّـلَجُّوۡا فِىۡ طُغۡيَانِهِمۡ يَعۡمَهُوۡنَ‏ 75 وَلَقَدۡ اَخَذۡنٰهُمۡ بِالۡعَذَابِ فَمَا اسۡتَكَانُوۡا لِرَبِّهِمۡ وَمَا يَتَضَرَّعُوۡنَ‏ 76   حَتّٰٓى اِذَا فَتَحۡنَا عَلَيۡهِمۡ بَابًا ذَا عَذَابٍ شَدِيۡدٍ اِذَا هُمۡ فِيۡهِ مُبۡلِسُوۡنَ‏ 77 وَهُوَ الَّذِىۡۤ اَنۡشَاَ لَـكُمُ السَّمۡعَ وَالۡاَبۡصَارَ وَالۡاَفۡـِٕدَةَ‌  ؕ قَلِيۡلًا مَّا تَشۡكُرُوۡنَ‏ 78 وَهُوَ الَّذِىۡ ذَرَاَكُمۡ فِى الۡاَرۡضِ وَاِلَيۡهِ تُحۡشَرُوۡنَ‏ 79  وَهُوَ الَّذِىۡ يُحۡىٖ وَيُمِيۡتُ وَلَـهُ اخۡتِلَافُ الَّيۡلِ وَالنَّهَارِ‌ؕ اَفَلَا تَعۡقِلُوۡنَ‏ 80   بَلۡ قَالُوۡا مِثۡلَ مَا قَالَ الۡاَوَّلُوۡنَ 81 قَالُوۡۤا ءَاِذَا مِتۡنَا وَكُنَّا تُرَابًا وَّ عِظَامًا ءَاِنَّا لَمَبۡعُوۡثُوۡنَ‏ 82  لَـقَدۡ وُعِدۡنَا نَحۡنُ وَاٰبَآؤُنَا هٰذَا مِنۡ قَبۡلُ اِنۡ هٰذَاۤ اِلَّاۤ اَسَاطِيۡرُ الۡاَوَّلِيۡنَ 83 قُلْ لِّمَنِ الۡاَرۡضُ وَمَنۡ فِيۡهَاۤ اِنۡ كُنۡتُمۡ تَعۡلَمُوۡنَ 84 سَيَقُوۡلُوۡنَ لِلّٰهِ‌ؕ قُلۡ اَفَلَا تَذَكَّرُوۡنَ 85 قُلۡ مَنۡ رَّبُّ السَّمٰوٰتِ السَّبۡعِ وَرَبُّ الۡعَرۡشِ الۡعَظِيۡمِ‏ 86 سَيَقُوۡلُوۡنَ لِلّٰهِ‌ؕ قُلۡ اَفَلَا تَتَّقُوۡنَ 87 قُلۡ مَنۡۢ بِيَدِهٖ مَلَكُوۡتُ كُلِّ شَىۡءٍ وَّهُوَ يُجِيۡرُ وَلَا يُجَارُ عَلَيۡهِ اِنۡ كُنۡتُمۡ تَعۡلَمُوۡنَ‏ 88 سَيَقُوۡلُوۡنَ لِلّٰهِ‌ؕ قُلۡ فَاَنّٰى تُسۡحَرُوۡنَ‏ 89 بَلۡ اَتَيۡنٰهُمۡ بِالۡحَـقِّ وَاِنَّهُمۡ لَكٰذِبُوۡنَ 90 مَا اتَّخَذَ اللّٰهُ مِنۡ وَّلَدٍ وَّمَا كَانَ مَعَهٗ مِنۡ اِلٰهٍ‌ اِذًا لَّذَهَبَ كُلُّ اِلٰهٍۢ بِمَا خَلَقَ وَلَعَلَا بَعۡضُهُمۡ عَلٰى بَعۡضٍ‌ؕ سُبۡحٰنَ اللّٰهِ عَمَّا يَصِفُوۡنَۙ‏ 91 عٰلِمِ الۡغَيۡبِ وَالشَّهَادَةِ فَتَعٰلٰى عَمَّا يُشۡرِكُوۡنَ 92 قُل رَّبِّ اِمَّا تُرِيَنِّىۡ مَا يُوۡعَدُوۡنَۙ‏ 93   رَبِّ فَلَا تَجۡعَلۡنِىۡ فِى الۡقَوۡمِ الظّٰلِمِيۡنَ‏ 94 وَاِنَّا عَلٰٓى اَنۡ نُّرِيَكَ مَا نَعِدُهُمۡ لَقٰدِرُوۡنَ‏ 95   اِدۡفَعۡ بِالَّتِىۡ هِىَ اَحۡسَنُ السَّيِّئَةَ‌ ؕ نَحۡنُ اَعۡلَمُ بِمَا يَصِفُوۡنَ‏ 96 وَقُلْ رَّبِّ اَعُوۡذُ بِكَ مِنۡ هَمَزٰتِ الشَّيٰطِيۡنِۙ‏ 97 وَاَعُوۡذُ بِكَ رَبِّ اَنۡ يَّحۡضُرُوۡنِ‏ 98 حَتّٰٓى اِذَا جَآءَ اَحَدَهُمُ الۡمَوۡتُ قَالَ رَبِّ ارۡجِعُوۡنِۙ‏ 99 لَعَلِّىۡۤ اَعۡمَلُ صَالِحًـا فِيۡمَا تَرَكۡتُ‌ؕ كَلَّا‌ ؕ اِنَّهَا كَلِمَةٌ هُوَ قَآٮِٕلُهَا‌ؕ وَمِنۡ وَّرَآٮِٕهِمۡ بَرۡزَخٌ اِلٰى يَوۡمِ يُبۡعَثُوۡنَ‏ 100 فَاِذَا نُفِخَ فِى الصُّوۡرِ فَلَاۤ اَنۡسَابَ بَيۡنَهُمۡ يَوۡمَٮِٕذٍ وَّلَا يَتَسَآءَلُوۡنَ‏ 101   فَمَنۡ ثَقُلَتۡ مَوَازِيۡنُهٗ فَاُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡمُفۡلِحُوۡنَ 102 وَمَنۡ خَفَّتۡ مَوَازِيۡنُهٗ فَاُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ خَسِرُوۡۤا اَنۡفُسَهُمۡ فِىۡ جَهَـنَّمَ خٰلِدُوۡنَ‌ ۚ‏ 103  تَلۡفَحُ وُجُوۡهَهُمُ النَّارُ وَهُمۡ فِيۡهَا كٰلِحُوۡنَ 104 اَلَمۡ تَكُنۡ اٰيٰتِىۡ تُتۡلٰى عَلَيۡكُمۡ فَكُنۡتُمۡ بِهَا تُكَذِّبُوۡنَ‏ 105 قَالُوۡا رَبَّنَا غَلَبَتۡ عَلَيۡنَا شِقۡوَتُنَا وَكُنَّا قَوۡمًا ضَآلِّيۡنَ 106 رَبَّنَاۤ اَخۡرِجۡنَا مِنۡهَا فَاِنۡ عُدۡنَا فَاِنَّا ظٰلِمُوۡنَ‏ 107 قَالَ اخۡسَـُٔـوۡا فِيۡهَا وَلَا تُكَلِّمُوۡنِ 108 اِنَّهٗ كَانَ فَرِيۡقٌ مِّنۡ عِبَادِىۡ يَقُوۡلُوۡنَ رَبَّنَاۤ اٰمَنَّا فَاغۡفِرۡ لَـنَا وَارۡحَمۡنَا وَاَنۡتَ خَيۡرُ الرّٰحِمِيۡنَ‌‌ۖ‌ۚ‏ 109 فَاتَّخَذۡتُمُوۡهُمۡ سِخۡرِيًّا حَتّٰٓى اَنۡسَوۡكُمۡ ذِكۡرِىۡ وَكُنۡتُمۡ مِّنۡهُمۡ تَضۡحَكُوۡنَ‏ 110   اِنِّىۡ جَزَيۡتُهُمُ الۡيَوۡمَ بِمَا صَبَرُوۡۤا ۙ اَنَّهُمۡ هُمُ الۡفَآٮِٕزُوۡنَ 111   قٰلَ كَمۡ لَبِثۡتُمۡ فِى الۡاَرۡضِ عَدَدَ سِنِيۡنَ‏ 112 قَالُوۡا لَبِثۡنَا يَوۡمًا اَوۡ بَعۡضَ يَوۡمٍ فَسۡــَٔـلِ الۡعَآدِّيۡنَ 113 قٰلَ اِنۡ لَّبِثۡـتُمۡ اِلَّا قَلِيۡلًا لَّوۡ اَنَّكُمۡ كُنۡتُمۡ تَعۡلَمُوۡنَ‏ 114 اَفَحَسِبۡتُمۡ اَنَّمَا خَلَقۡنٰكُمۡ عَبَثًا وَّاَنَّكُمۡ اِلَيۡنَا لَا تُرۡجَعُوۡنَ‏ 115 فَتَعٰلَى اللّٰهُ الۡمَلِكُ الۡحَـقُّ‌ ۚ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَ‌ۚ رَبُّ الۡعَرۡشِ الۡـكَرِيۡمِ 116 وَمَنۡ يَّدۡعُ مَعَ اللّٰهِ اِلٰهًا اٰخَرَۙ لَا بُرۡهَانَ لَهٗ بِهٖۙ فَاِنَّمَا حِسَابُهٗ عِنۡدَ رَبِّهٖؕ اِنَّهٗ لَا يُفۡلِحُ الۡـكٰفِرُوۡنَ‏ 117 وَقُلْ رَّبِّ اغۡفِرۡ وَارۡحَمۡ وَاَنۡتَ خَيۡرُ الرّٰحِمِيۡنَ 118

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx