Fotnoter til Al-Fadjr
Surah 89 · fra Abul A'ala Maududis Tafhim-ul-Qur'an
Vers 3
1: Det finnes mange ulike tolkninger av dette verset. For detaljer se fotnoter i Tafheem-Ul-Quran.
↩ Tilbake til vers 3
Vers 5
1- Profeten (fvmh) og de vantro argumenterte med hverandre om belønning og straff i livet etter døden. Profeten (fvmh) ønsket å fastslå at det hinsidige var nødt til å finne sted, mens de vantro benektet dette. I denne sammenhengen møter vi en ed som viser til fire ting; 1) daggry, 2) de ti netter, 3) det like og det ulike og 4) natten når svinner hen. Ved denne eden var det ikke behov med andre bevis for å kunne fastslå at neste liv var nødt til å inntreffe.
Vers 10
2: Ordet «stake» har i dette verset blitt tolket på forskjellige måte. Noen mener dette symboliserer makten til farao, som var godt etablert. Andre har sammenlignet stake med monolittene og pyramidene som var utbredt i Egypt.
↩ Tilbake til vers 10
Vers 14
3: De som begår urett i verden og sprer all slags ondskap og ødeleggelser, er uanfektet eller uvitende om at Allah ser deres ugjerninger. På grunn av likegyldighet begår de stadig flere ugjerninger, men de vil nå en grense der Allah ikke lar dem fortsette. På dette tidspunktet blir de plutselig grepet av Hans straff.
↩ Tilbake til vers 14
Vers 16
4: Dette er menneskets materialistiske syn på livet. Mennesket likestiller rikdom, posisjon og makt i verden med å bli gitt ære, og når disse blir fratatt mener han at Allah har ydmyket ham. Det han ikke klarer å forstå, er at det som Allah gir noen i denne verden, er en prøve. Man prøves både med rikdom og makt, så vel som med fattigdom og nød.
↩ Tilbake til vers 16
Vers 21
5: Her understrekes hvor feil det er for mennesket å gjøre akkurat som det vil, og tro at de ikke skal bli stilt til ansvar.
↩ Tilbake til vers 21
Vers 27
6: Uttrykket «fredfylte sjel» betegner den som aksepterer med full overbevisning, den Eneste Ene, Sanne Gud (Allah) som sin Herre og Forsørger, og anerkjenner den religionen som er forkynt av profetene som den sanne tro.
↩ Tilbake til vers 27