Fotnoter til Al-Djomoah

1: Det arabiske ordet ummi, betyr analfabet/ulærd, en som verken kan lese eller skrive. Jødene brukte dette ordet ironisk om araberne og Profetenﷺ og så ned på de som ikke var jøder. Videre i denne ayahen blir jødene irettesatt om at Allah sender Sine bøker til den Han ønsker.

2: Muhammadsﷺ budskap er ikke kun begrenset til araberne, men omfatter alle nasjoner og raser, inkludert fremtidige generasjoner.

3: I denne ayahen blir de lærde som kunne Toraen sammenlignet med esler. De mangler evnen til å dra lærdom fra bøkene de er lastet med. De lærde benektet Profeten Muhammadﷺ, selv om hans kall og budskap var i tråd med Toraens lærdom. Videre blir det fortalt at de som fornektet Allahs vers, er verre enn disse igjen.

4: Her blir Jødene adressert ved å si, «dere som er blitt jøder». Dette fordi alle profetene hadde det samme budskapet som Profeten Muhammadﷺ, og de var av samme religion som ham. Det var deres etterfølgere som etter hvert dannet sine egne religioner.
5: Jødene i Arabia var overlegne muslimene både i antall og ressurser. Mens muslimene var villige til å ofre liv og penger for Allahs sak, var jødene tilbakeholdne og fryktet døden. I denne ayahen blir de fortalt at hvis de mener de har rett, bør de satse alt.

6: Denne ayahen viser hvor viktig fredagsbønnen bør være for muslimer. Etter at kallet til bønnen er gitt, bør muslimer avslutte all handel og verdslige transaksjoner og samles for å tilbe Allah. Her snakkes det ikke kun om selve bønnen, men også om prekenen som er i forkant av fredagsbønnen.

7: Dette betyr at man kan gå tilbake til sine dagligdagse aktiviteter etter bønnen.

8: Dette refererer til en hendelse som fant sted i den tidlige Medinaperioden. En handelskarvane hadde ankommet Medina fra Syria, på samme tidspunkt som fredagsbønnen. Dens ankomst ble kunngjort med trommeslag, mens Profetenﷺ holdt fredagsprekenen. Alle bortsett fra 12 personer forlot Profetenﷺ og gikk mot handelskarvanen. Muslimene hadde på dette tidspunktet ikke fått tydelige instrukser om viktigheten av fredagsbønnen og prekenen. Disse versene skulle ha en oppdragende effekt og var ikke ment å være kritikk av følgesvennene.