SURAH-INTRODUKSJON
2. Al-Baqarah (Kua)
Åpenbart i: Medina
Åpenbaringsrekkefølge: 87
Antall vers: 286
2. Al-Baqarah (Kua)
Åpenbart i: Medina
Åpenbaringsrekkefølge: 87
Antall vers: 286
Navnet, Al-Baqarah, kommer fra historien om kua, som fortelles i denne surah’en i versene 67-73.
Tidsrom for åpenbaring
Mesteparten av Al-Baqarah ble åpenbart i løpet av Profetens ﷺ to første år i Medina. Den gjenværende delen, som ble åpenbart senere, ble en del av surah’en på grunn av innholdets nærhet til den. De siste versene (284-286) ble åpenbart i Mekka, før Profeten ﷺ utvandret (hijra1) til Medina.
I surah Al-Fatihah resiteres bønnen: “Vis oss Den rette vei”. Surah’ens naturlige etterfølger er Al-Baqarah, som innleder med å gi svar på bønnen slik: “Dette er Boken fra Allah; det er ingen tvil om det. En veiledning for de gudfryktige.”
Surah Al-Baqarah er en invitasjon til guddommelig veiledning, og kretser rundt dette temaet. Siden mye av surah’en omhandler jødene, er mange historiske fakta gjengitt fra deres tradisjoner slik at de skal innse og akseptere at islam er en fortsettelse av deres egen tro.
Historisk bakgrunn
For å kunne forstå denne surah’en fullt ut, er det viktig å vite den historiske konteksten rundt åpenbaringene. Før hijra, i Mekka, var Koranen stort sett rettet mot flergudsdyrkerne (mushrikin). For dem var islam en fremmed røst. Etter hijra, i Medina, var den
blant annet rettet mot jødene. De var kjent med monoteismen, profetene, åpenbaringene, livet etter døden og englene. De trodde på, og forkynte, de samme lovene som ble åpenbart av Allah til profeten Mosa, og fulgte i prinsippet den samme trosretningen som nå ble forkynt av profeten Muhammad . Etter flere århundre hadde de avsporet fra den egentlige troen, og endret Toraen til sin fordel. Dette medførte et åndelig forfall. Jødene var likevel tilfreds med sin tilstand, og ikke mottagelige for forandring. Jødene så på de som forkynte islam som bitre fiender, og gjorde sitt ytterste for å slå ned på ethvert slikt forsøk da profeten Muhammad ﷺ kom til Medina og inviterte dem til islam.
For å kunne forstå denne surah’en fullt ut, er det viktig å vite den historiske konteksten rundt åpenbaringene. Før hijra, i Mekka, var Koranen stort sett rettet mot flergudsdyrkerne (mushrikin). For dem var islam en fremmed røst. Etter hijra, i Medina, var den
blant annet rettet mot jødene. De var kjent med monoteismen, profetene, åpenbaringene, livet etter døden og englene. De trodde på, og forkynte, de samme lovene som ble åpenbart av Allah til profeten Mosa, og fulgte i prinsippet den samme trosretningen som nå ble forkynt av profeten Muhammad . Etter flere århundre hadde de avsporet fra den egentlige troen, og endret Toraen til sin fordel. Dette medførte et åndelig forfall. Jødene var likevel tilfreds med sin tilstand, og ikke mottagelige for forandring. Jødene så på de som forkynte islam som bitre fiender, og gjorde sitt ytterste for å slå ned på ethvert slikt forsøk da profeten Muhammad ﷺ kom til Medina og inviterte dem til islam.
I Mekka var Koranens budskap hovedsakelig å forkynne islams grunnleggende verdier og heve tilhengernes moral, men etter dannelsen av den islamske staten i Medina tok Koranen for seg de sosiale, kulturelle, økonomiske, politiske og juridiske problemene. Omtrent halvparten av denne surah’en handler om prinsipper og tiltak som er nødvendige for integrering og solidaritet i et samfunn, og for løsninger på samfunnets problemer. Med utvandringen fulgte en ny fase. De troende måtte nå forkynne islam til personer som ikke tilhørte deres egne stammer og klaner, og dette utgjorde en ny utfordring som de måtte håndtere for egen risiko. Stadig flere muslimer fra forskjellige deler av den arabiske regionen samlet seg i Medina. For dette nye islamske samfunnet var
det nå et spørsmål om hvordan det skulle overleve, siden resten av det ikke-muslimske Arabia sto samlet for å ødelegge det. Allah åpenbarte de nødvendige instruksjonene for samfunnets overlevelse i denne surah’en:
a) De skulle jobbe for å forkynne islams lære, for å overbevise flest mulig.
b) Dette skulle gjøres på en slik måte at et fornuftig menneske ikke skulle være i tvil om at islam var den rette veiledningen.
c) Muslimene (som i stor grad var blitt hjemløse og utstøtt) skulle stå sammen og føle seg trygge.
d) Rettighetene deres skulle ivaretas, og de skulle i fellesskap kjempe mot trusler.
e) Troen skulle gi dem pågangsmot til å kjempe mot påkjenningene som fulgte, så de skulle kunne jobbe for den sanne troen og for opprettelsen av en islamsk stat. I perioden like før hijra dukket det opp hyklere (munafikin) blant muslimene, noe som kom tydelig frem
da Profeten ﷺ utvandret til Medina. Hyklerne utga seg for å være muslimer da de omgikk rettroende muslimer, men i virkeligheten var de vantro. For noen av dem var motivet å skade islam fra innsiden, mens andre gjorde det av økonomiske interesser. Andre grunner var ytre press fordi stammen deres hadde akseptert islam, eller fordi de selv ikke klarte å gi slipp på sine urgamle tradisjoner selv om de intellektuelt sett var overbevist. De aksepterte islam, men fulgte ikke av hjertet de pliktene som var tilknyttet det å være muslim. Allah utpekte typiske trekk ved hyklerne, og senere kom det en mer detaljert beskrivelse av dem i Koranen.
det nå et spørsmål om hvordan det skulle overleve, siden resten av det ikke-muslimske Arabia sto samlet for å ødelegge det. Allah åpenbarte de nødvendige instruksjonene for samfunnets overlevelse i denne surah’en:
a) De skulle jobbe for å forkynne islams lære, for å overbevise flest mulig.
b) Dette skulle gjøres på en slik måte at et fornuftig menneske ikke skulle være i tvil om at islam var den rette veiledningen.
c) Muslimene (som i stor grad var blitt hjemløse og utstøtt) skulle stå sammen og føle seg trygge.
d) Rettighetene deres skulle ivaretas, og de skulle i fellesskap kjempe mot trusler.
e) Troen skulle gi dem pågangsmot til å kjempe mot påkjenningene som fulgte, så de skulle kunne jobbe for den sanne troen og for opprettelsen av en islamsk stat. I perioden like før hijra dukket det opp hyklere (munafikin) blant muslimene, noe som kom tydelig frem
da Profeten ﷺ utvandret til Medina. Hyklerne utga seg for å være muslimer da de omgikk rettroende muslimer, men i virkeligheten var de vantro. For noen av dem var motivet å skade islam fra innsiden, mens andre gjorde det av økonomiske interesser. Andre grunner var ytre press fordi stammen deres hadde akseptert islam, eller fordi de selv ikke klarte å gi slipp på sine urgamle tradisjoner selv om de intellektuelt sett var overbevist. De aksepterte islam, men fulgte ikke av hjertet de pliktene som var tilknyttet det å være muslim. Allah utpekte typiske trekk ved hyklerne, og senere kom det en mer detaljert beskrivelse av dem i Koranen.
1. Hijra: Dette markerer tidspunktet for Profetens ﷺ emigrasjon fra Mekka til Medina, og er begynnelsen på den islamske kalenderen. Denne tidsregningen følger månefasene og betegnes som hijri-kalender.'
