SURAH-INTRODUKSJON
2. Al-Baqarah (Kua)
Åpenbart i: Medina
Åpenbaringsrekkefølge: 87
Antall vers: 286
 
Navnet, Al-Baqarah, kommer fra historien om kua, som fortelles i denne surah’en i versene 67-73.

Tidsrom for åpenbaring
Mesteparten av Al-Baqarah ble åpenbart i løpet av Profetens ﷺ to første år i Medina. Den gjenværende delen, som ble åpenbart senere, ble en del av surah’en på grunn av innholdets nærhet til den. De siste versene (284-286) ble åpenbart i Mekka, før Profeten ﷺ utvandret (hijra1) til Medina. 
I surah Al-Fatihah resiteres bønnen: “Vis oss Den rette vei”. Surah’ens naturlige etterfølger er Al-Baqarah, som innleder med å gi svar på bønnen slik: “Dette er Boken fra Allah; det er ingen tvil om det. En veiledning for de gudfryktige.” 
Surah Al-Baqarah er en invitasjon til guddommelig veiledning, og kretser rundt dette temaet. Siden mye av surah’en omhandler jødene, er mange historiske fakta gjengitt fra deres tradisjoner slik at de skal innse og akseptere at islam er en fortsettelse av deres egen tro. 
 
Historisk bakgrunn
For å kunne forstå denne surah’en fullt ut, er det viktig å vite den historiske konteksten rundt åpenbaringene. Før hijra, i Mekka, var Koranen stort sett rettet mot flergudsdyrkerne (mushrikin). For dem var islam en fremmed røst. Etter hijra, i Medina, var den
blant annet rettet mot jødene. De var kjent med monoteismen, profetene, åpenbaringene, livet etter døden og englene. De trodde på, og forkynte, de samme lovene som ble åpenbart av Allah til profeten Mosa, og fulgte i prinsippet den samme trosretningen som nå ble forkynt av profeten Muhammad . Etter flere århundre hadde de avsporet fra den egentlige troen, og endret Toraen til sin fordel. Dette medførte et åndelig forfall. Jødene var likevel tilfreds med sin tilstand, og ikke mottagelige for forandring. Jødene så på de som forkynte islam som bitre fiender, og gjorde sitt ytterste for å slå ned på ethvert slikt forsøk da profeten Muhammad ﷺ kom til Medina og inviterte dem til islam. 
I Mekka var Koranens budskap hovedsakelig å forkynne islams grunnleggende verdier og heve tilhengernes moral, men etter dannelsen av den islamske staten i Medina tok Koranen for seg de sosiale, kulturelle, økonomiske, politiske og juridiske problemene. Omtrent halvparten av denne surah’en handler om prinsipper og tiltak som er nødvendige for integrering og solidaritet i et samfunn, og for løsninger på samfunnets problemer. Med utvandringen fulgte en ny fase. De troende måtte nå forkynne islam til personer som ikke tilhørte deres egne stammer og klaner, og dette utgjorde en ny utfordring som de måtte håndtere for egen risiko. Stadig flere muslimer fra forskjellige deler av den arabiske regionen samlet seg i Medina. For dette nye islamske samfunnet var
det nå et spørsmål om hvordan det skulle overleve, siden resten av det ikke-muslimske Arabia sto samlet for å ødelegge det. Allah åpenbarte de nødvendige instruksjonene for samfunnets overlevelse i denne surah’en:
a) De skulle jobbe for å forkynne islams lære, for å overbevise flest mulig.
b) Dette skulle gjøres på en slik måte at et fornuftig menneske ikke skulle være i tvil om at islam var den rette veiledningen.
c) Muslimene (som i stor grad var blitt hjemløse og utstøtt) skulle stå sammen og føle seg trygge.
d) Rettighetene deres skulle ivaretas, og de skulle i fellesskap kjempe mot trusler.
e) Troen skulle gi dem pågangsmot til å kjempe mot påkjenningene som fulgte, så de skulle kunne jobbe for den sanne troen og for opprettelsen av en islamsk stat. I perioden like før hijra dukket det opp hyklere (munafikin) blant muslimene, noe som kom tydelig frem
da Profeten ﷺ utvandret til Medina. Hyklerne utga seg for å være muslimer da de omgikk rettroende muslimer, men i virkeligheten var de vantro. For noen av dem var motivet å skade islam fra innsiden, mens andre gjorde det av økonomiske interesser. Andre grunner var ytre press fordi stammen deres hadde akseptert islam, eller fordi de selv ikke klarte å gi slipp på sine urgamle tradisjoner selv om de intellektuelt sett var overbevist. De aksepterte islam, men fulgte ikke av hjertet de pliktene som var tilknyttet det å være muslim. Allah utpekte typiske trekk ved hyklerne, og senere kom det en mer detaljert beskrivelse av dem i Koranen.
 
1. Hijra: Dette markerer tidspunktet for Profetens ﷺ emigrasjon fra Mekka til Medina, og er begynnelsen på den islamske kalenderen. Denne tidsregningen følger månefasene og betegnes som hijri-kalender.'
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Al-Baqarah

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Alif-Lam-Mim.1 1 Dette er Boken fra Allah; det er ingen tvil om det. En veiledning for de gudfryktige, 2 for de som tror på det som ikke kan sanses 2, de som etablerer bønnen 3, og de som gir av det Vi har gitt dem 4. 3 Og for de som tror på det som er sendt ned til deg og det som er sendt ned før deg, og er faste i troen på livet etter døden. 4 De følger Den sanne veiledningen fra sin Herre, og de er de suksessrike. 5 For de som har fornektet (disse sannhetene), er det likegyldig om du advarer dem eller ei; de kommer ikke til å tro. 6 Allah har forseglet hjertene deres og deres ører, og deres øyne er blitt tildekket 5. De kan vente seg en stor straff. 7 Så er det noen som sier: “Vi tror på Allah og Den siste dagen,” når de slett ikke tror. 8 De forsøker å bedra Allah og de troende, men de forstår ikke at de i virkeligheten bare bedrar seg selv. 9 Det er sykdom i hjertene deres, og Allah har forsterket denne sykdomen 6. En smertefull straff venter dem for deres løgn. 10 Hver gang det blir sagt til dem: “Ikke spre uro på jorden,” svarer de: “Vi er faktisk de som retter på tingene.” 11 Sannheten er at de er urostiftere, men de innser det ikke. 12 Og når det blir sagt til dem: “Tro slik som de andre tror,” svarer de: “Skal vi tro som de tåpene har trodd?” Sannelig er de selv tåper uten å være klar over det1. 13 Når de møter de troende, sier de: “Vi tror.” Men når de i all hemmelighet møter sine onde venner, sier de: “I virkeligheten er vi med dere; vi bare lurer dem.” 14 Allah lurer dem, lar dem vandre blindt i villrede. 15 Det er disse som har kjøpt villfarelse i bytte mot veiledning. Denne handelen har ikke brakt dem noen fortjeneste, og de er slett ikke på Den rette vei. 16 De er som personen som tente ild, og da den lyste opp omgivelsene tok Allah lyset bort fra oppfatningsevnen deres og etterlot dem i mørket der de ikke kunne se noe.7 17 De er døve. De er stumme. De er blinde. Derfor vil de ikke vende tilbake (til Den rette vei). 18 Eller de er lik dem som opplever en voldsom regnstorm fra himmelen, med mørke skyer, torden og lyn – og som når de hører tordenen brake, stikker fingrene i ørene sine av dødsangst? Allah omringer disse sannhetens fornektere. 19 Det er som om lynet tar synet fra dem. Hver gang det lyner går de et stykke, og når mørket omslutter dem, står de stille.8 Hvis Allah hadde ønsket, kunne Han sannelig ha berøvet dem synet og hørselen. Sannelig har Allah makt over alle ting. 20 Mennesker! Tilbe deres Herre, som skapte dere og de som var før dere, slik at dere kan bli gudfryktige.9 21 Det er Han som har skapt jorden som hvilested for dere og himmelen som tak over dere, og Han lot regnet bringe frem vekster til livsoppholdet deres. Still da ikke rivaler opp mot Allah,10 når dere vet (sannheten). 22 Og hvis dere tviler på at det er Vi som har sendt denne åpenbaringen til Vår tjener, lag da i det minste en surah (kapittel) lik den, og tilkall alle deres støttespillere, utenom Allah, dersom dere er sannferdige. 23 Hvis dere mislykkes i dette – og dere vil utvilsomt mislykkes – ha så frykt for ilden som er forberedt for fornektere, hvis brensel er mennes- ker og steiner.11 24 Profet! Gi det gledelige budskapet til de som tror på denne Boken og gjør gode gjerninger (i tråd med dens lære), at for dem vil det være hager med rennende bekker under. Fruktene vil være lik de på jorden, og når de forsynes med frukten, vil de si: “Dette ligner på det vi ble forsynt med på jorden tidligere”. Der vil det være ærbare ektefeller for dem, og de skal bo der for alltid. 25 Sannelig, Allah skammer seg ikke over å nevne mygg eller noe enda mer ubetydelig i lignelser.12 Ved å høre om slike lignelser vet de troende at dette er sannheten fra deres Herre, mens de som er fullstendig oppsatt på å fornekte sannheten, sier: “Hva mener Allah med slike lignelser?” Slik leder Han mange til villfarelse og mange til Den rette vei. Og Han villeder kun de som overskrider 13. 26 som bryter pakten med Allah etter å ha forseglet den14, som splitter det Allah har befalt å forene,15 og som skaper uro på jorden. De er de virkelige taperne. 27 Hvordan kan dere være utakknemlige overfor Allah, som belønnet dere med liv da dere var livløse? Så vil Han ta livet fra dere, og igjen vil Han gi dere liv for at dere skal vende tilbake til Ham. 28 Det er Han som skapte alt som er på jorden til dere, så bega Han seg oppover og formet syv himler.16 Og Han er den Allvitende. 29 Og husk da deres Herre sa til englene: “Jeg skal plassere Min representant 17 på jorden”, og de sa (ydmykt): “Vil Du plassere på jorden en som vil spre uro og utgyte blod, mens vi lovpriser Deg og Din hellighet?” Allah sa: “Sannelig vet Jeg det dere ikke vet.” 30 Deretter lærte Han Adam navnene på alle tingene, og la disse frem for englene og sa: “Om dere har rett (i at plassering av en forvalter på jorden vil skape uro), fortell Meg så navnene på disse tingene.” 31 De svarte: “Ære være Deg! Vi har ingen kunnskap utenom det Du har lært oss. Du alene er den Allvitende og den Vise.”  32 Da sa Allah til Adam: “Fortell dem navnene på disse tingene.” Og da Adam hadde fortalt dem det, sa Allah: “Fortalte Jeg dere ikke at Jeg kjenner den skjulte sannheten om jorden og himlene, og at Jeg vet om alt dere viser og alt dere skjuler?” 33 Og da Vi befalte englene: “Bøy dere ned (sajda) for Adam”, knelte alle unntatt Iblis. Han nektet, og på grunn av sitt hovmod ble han en av opprørerne. 34 Og Vi sa: “Adam, bo i hagen, du og din hustru, og spis rikelig av det dere ønsker, men gå ikke nær dette treet; ellers vil dere bli syndere.” 35 Men Satan fikk dem begge til å glemme Vår befaling ved å friste dem til treet. Slik brakte han dem ut av den tilstanden de var i, og Vi beordret: “Dra ned alle sammen. Heretter er dere hverandres fiender, og på jorden skal dere ha bosted og levebrød for et bestemt tidsrom.” 36 Så lærte Adam noen ord fra sin Herre og ba om tilgivelse, og Hans Herre godtok angeren hans, for Han er den Tigivende, den Nådige. 37 Vi sa: “Dra nå ned herfra, alle sammen, så vil veiledning bli gitt dere fra Meg. Enhver som følger Min veiledning, skal verken trenge å frykte eller sørge. 38 Men de som nekter å godta dette (Vår veiledning) og fornekter Våre tegn, er bestemt for ilden, og der skal de være for all evighet.” 39 Israils barn!18 Husk Min gunst som Jeg velsignet dere med, oppfyll deres pakt med Meg, og Jeg skal oppfylle Min pakt med dere. Og frykt kun Meg. 40 Og tro på Boken Jeg har åpenbart, som bekrefter Skriften dere allerede har; og vær ikke fremst blant dens fornektere. Ikke selg Mine åpenbaringer for en ussel gevinst,19 og vokt dere for Min vrede. 41 Bland ikke sannheten med løgn, og skjul den heller ikke med vilje. 42 Etabler bønnen, betal almisse og bøy dere i tilbedelse sammen med de som bøyer seg ned (ruku). 43 Påbyr dere andre mennesker å være dydige, mens dere selv glemmer det, til tross for at dere leser Skriften? Har dere ingen fornuft? 44 Søk støtte i tålmodighet og bønn. Sannelig er bønnen en vanskelig oppgave, unntatt for de gudfryktige, 45 som innser at de til slutt skal møte sin Herre, og til Ham skal de vende tilbake. 46 Israils barn! Husk den gunsten Jeg skjenket dere ved å opphøye dere over alle nasjoner.20 47 Frykt Dagen da ingen skal kunne hjelpe noen annen, når ingen forbønn vil bli akseptert, når ingen vil bli frikjent mot løsepenger, og ingen kriminell vil kunne få noen hjelp. 48 Og husk da Vi befridde dere fra slaveriet for faraos folk 21, som hadde påført dere fryktelige lidelser. De drepte mennene deres, og sparte kvinnene. Det var en hard prøvelse for dere fra deres Herre. 49 Og husk da Vi skilte havet for å lage vei til dere. Vi lot dere passere trygt gjennom det, og så druknet Vi faraos folk foran øynene deres. 50 Og husk da Vi tilkalte Mosa for en periode på førti netter,22 og dere begynte å tilbe kalven i hans fravær. I sannhet begikk dere en graverende feil. 51 Likevel tilga Vi dere så dere skulle bli takknemlige. 52 Og husk da Vi ga Mosa Skriften og kriteriene23 (mens dere begikk feilen), så dere kunne bli veiledet til Den rette vei. 53 Og husk da Mosa (etter å ha returnert med denne gaven) sa til folket sitt: “Dere har feilet grovt mot dere selv ved å dyrke kalven, så vend dere mot Skaperen deres i anger, og drep de skyldige blant dere.24 Dette vil være best for dere i Skaperens øyne.” Deretter aksepterte Han deres anger. Sannelig er Han den Tilgivende, den Nådige. 54 Og husk da dere sa: “Mosa ! Vi kommer ikke til å tro på deg før vi tydelig ser Allah (tale til deg).” Derpå traff et mektig lynnedslag dere rett foran øynene deres. 55 Så gjenopplivet Vi dere etter utslettelsen, slik at dere kunne være takknemlige. 56 Og Vi satte en sky til å gi dere skygge, og Vi sendte ned manna og salva til dere (og Vi sa): “Spis av det gode Vi har brakt til dere.” Deres forfedre skadet ikke Oss (med sine synder), de skadet kun seg selv.  57 Og husk da Vi sa: “Gå inn i denne byen og spis rikelig av maten der. Men gå bøyd i ydmykhet gjennom porten mens dere gjentar ordet hittatun.25 Vi vil tilgi syndene deres, og øse flere belønninger over de som gjør gode handlinger.” 58 Men synderne forvrengte det som ble sagt til noe helt annet, så for overtredelsene deres sendte Vi over dem en pinefull straff fra himmelen. 59 Og husk da Mosa ba om vann til folket sitt, og Vi svarte: “Slå klippen med staven din.” Og derfra sprutet det ut tolv kilder, og hver klan fikk vite om sin drikkekilde.26 (Da ble dere pålagt:) “Drikk og spis det Allah har skaffet dere, og ikke gå omkring på jorden og spre ugagn.” 60 Og husk da dere sa: “Mosa ! Vi kan ikke holde ut med bare én type mat, så be din Herre skaffe oss vekster fra jorden, som spinat, grønnsaker, korn, hvitløk, løk, linser, og lignende.” Da svarte Mosa: “Vil dere bytte det gode mot det dårlige? Dra til en by, der vil dere finne det dere krever.” Etter hvert ble vanære, ydmykelse, elendighet og ynkelighet stemplet på dem, og de pådro seg Allahs vrede fordi de begynte å forkaste Allahs åpenbaringer og drepe budbringerne Hans uten rett. Dette var følgene av deres ulydighet og stadige overtredelser (av loven). 61 Enten det er de som tror (på Muhammads formaninger) eller er jøder, kristne eller sabeere27, de trenger verken å frykte eller å sørge.Til alle som tror på Allah og på dommens dag og gjør gode gjerninger: Deres belønning er sannelig sikret hos deres Herre.28 62 Og husk da Vi inngikk en pakt med dere mens Vi fikk Toor (et fjell i Sinai) til å sveve over dere (og Vi sa): “Hold fast ved Boken Vi har gitt dere, og husk forskriftene og befalingene i den så dere blir fromme.” 63 Men dere gikk bort fra pakten deres. Og hadde det ikke vært for Allahs nåde og barmhjertighet, ville dere for lengst ha vært fortapt. 64 Og dere kjenner historien til de av dere som brøt sabbaten.29 Vi sa til dem: “Bli til aper, foraktet og hatet.” 65 Og slik gjorde Vi deres ende til en advarsel for folket i deres egen tid og for etterfølgende generasjoner, og en påminnelse til de gudfryktige. 66 Og husk da Mosa sa til folket sitt: “Allah befaler dere å slakte ei ku.” De sa: “Spøker du med oss?” Han svarte: “Jeg søker Allahs beskyttelse mot at jeg skulle oppføre meg som de uvitende.” 67 De sa: “Be din Herre fortelle oss mer om hvordan kua bør være.” Mosa svarte: “Han sier at det er ei ku som verken er for gammel eller for ung, men har en alder mellom disse to. Gjør nå som dere har blitt befalt.” 68 De sa: “Be din Herre fortelle oss hvilken farge den bør ha.” Mosa svarte: “Han sier at kuas farge bør være gul, en skarp farge som er behagelig for de som ser den.” 69 De sa: “Be din Herre forklare oss hvilken ku det bør være. Kuer virker veldig like for oss, men hvis Allah vil, skal vi finne den.” 70 Mosa svarte: “Han sier at det er ei ku som verken er spent i åk for å pløye marken eller for å vanne pløyd jord; en som har vært bevart trygt og ikke har noen skade.” Derpå utbrøt de: “Nå har du kommet med en nøyaktig beskrivelse.” Så ofret de kua, men det så ikke ut til at de gjorde dette særlig frivillig (med glede).30 71 Og husk da dere drepte en mann og deretter begynte å krangle og beskylde hverandre for det, til tross for at Allah var fast bestemt på å avsløre det dere skjulte. 72  Så befalte Vi: “Slå liket med en bit av den (ofrede kua). Se hvordan Allah bringer den døde til liv, og slik viser Han dere Sine tegn så dere kan forstå.” 31 73 Selv etter å ha sett dette, ble hjertene deres herdet og ble som stein – eller enda hardere. For sannelig er det noen steiner hvor kilder springer ut, noen sprekker så vannet renner ut, og atter andre skjelver og styrter ned i frykt for Allah. Allah er ikke uvitende om handlingene deres. 74 Håper dere at disse menneskene vil tro på budskapet dere preker,32 når de fordreier Allahs ord med vilje, til tross for at noen av dem har oppfattet det riktig?" 75 Og når de møter dem som tror (på Muhammads formaninger), sier de: “Vi tror også på ham.” Men når de møter hverandre privat, sier de: “Så tåpelig! Hvorfor forteller dere dem hva Allah (tidligere) har åpenbart for dere, når de vil bruke det som argument mot dere foran deres Herre?” 76 Er de uvitende om at Allah vet alt de skjuler og alt de legger frem? 77 Blant dem finnes også uopplyste mennesker som ikke har noen kunnskap om Boken, men er avhengige av tomme håp og bare blir ledet av antagelser og gjetninger. 78 Ve over dem som skriver skriftene med sine egne hender, og bare for en ussel gevinst hevder: “Dette er fra Allah.” Ve over dem for hva hendene deres har skrevet, og ve over dem for hva de så har tjent. 79 De sier: “Ilden vil sikkert ikke røre oss mer enn noen få dager.” Si (til dem): “Har dere mottatt et løfte fra Allah, for Allah bryter ikke løftet sitt, eller tilskriver dere Allah noe dere ikke vet noe om?” 80 De som tjener det onde og er oppslukt av sine synder er ildens folk, og der vil de forbli. 81 De som tror og gjør gode gjerninger er paradisets folk, og der vil de forbli. 82 Og husk da Vi inngikk en pakt med Israils barn: “Dere skal ikke tilbe noen andre enn Allah, og være gode mot deres foreldre, slektninger, foreldreløse og de hjelpeløse. Dere skal snakke vennlig til folk, etablere bønnen og gi almisse.” Likevel brøt alle unntatt noen få av dere denne pakten, og dere er fremdeles blant de frafalne.  83 Og husk da Vi inngikk en pakt med dere om at dere ikke skal felle hverandres blod, og at dere ikke skal utvise hverandre fra hjemmene deres. Dere bekreftet det og bevitnet det. 84 Til tross for dette dreper dere hverandre, og utviser en gruppe av deres egne fra hjemlandet sitt, allierer dere mot hverandre i synd og fiendskap; og hvis de kommer til dere som fanger, krever dere løsepenger til tross for at utvisningen var ulovlig for dere. Tror dere på én del av Skriften og forkaster resten? Hvilken annen straff fortjener de av dere som gjør dette, enn at de skal leve i fornedring i det nåværende livet, og bli overlatt til den hardeste dom på gjenoppstandelsens dag? Allah er ikke uvitende om det dere gjør. 85 Dette er de menneskene som har kjøpt det nåværende livet i bytte mot det kommende. Deres dom skal ikke være mildnet, ei heller skal de få hjelp. 86 Sannelig ga Vi Mosa Skriften, og deretter sendte vi en rekke budbringere. Så ble Isa, Maryams sønn, sendt med klare bevis, og Vi støttet ham med en ånd av helligdom (Djibril).33 Men er det ikke sant at hver gang en budbringer brakte noe til dere som dere ikke likte, så var dere arrogante? Dere kalte noen (av Mine) budbringere for løgnere, og drepte andre. 87 De sier: “Hjertene våre er godt beskyttet.” Nei! Sannheten er at Allah har forbannet dem for deres benektelse av sannheten, så de er lite i stand til å tro. 88 Og nå som det er kommet en Bok til dem fra Allah; hvordan behandler de den? Selv om den bekrefter sannheten de allerede besitter, og selv om de tidligere hadde bedt om seier mot de ikke-troende,34 benektet de den da den kom, til tross for at de gjenkjente den. Allahs forbannelse hviler over fornekterne. 89  Sannelig er det ondskap de trøster seg selv med.35 De benekter åpenbart veiledningen fra Allah i bitterhet over at Han valgte å tilkjenne Sin nådegave (av åpenbaring og profetskap) til noen av Sine tjenere slik Han ville.36 Slik har de brakt vrede etter vrede over seg selv, og en fornedrende dom er i vente for slike fornektere. 90  Når de blir fortalt: “Tro på det Allah har åpenbart,” sier de: “Vi tror kun på det som var åpenbart til oss (Israils barn).” De fornekter alt annet, til tross for at dette er sannheten som bekrefter det de allerede besitter. Si (til dem): “Om dere virkelig er troende, hvorfor er det da slik at dere i fortiden drepte Allahs profeter (som var fra Israil)?” 91 Mosa kom til dere med klare bevis. Men så snart han hadde dratt, begynte dere å dyrke kalven. 92  Husk pakten Vi inngikk med dere, og Vi fikk fjellet til å heve seg over dere i det Vi understreket: “Hold fast med full styrke ved det Vi har gitt dere, og adlyd.” Men forfedrene deres svarte: “Vi hører, men vi vil ikke adlyde.” På grunn av mistroen deres var hjertene deres overfylt med kjærlighet for kalven. Si: “Hvis dere er troende mennesker, er det underlig at troen deres pålegger dere handlinger som er ulydige og onde.” 93 Si til dem: “Om det i virkeligheten er slik at det siste oppholdsstedet hos Allah kun er for dere og ingen andre, så lengt etter døden om dere er sannferdige.” 94  Men de skal aldri lengte etter den på grunn av ugjerningene de har begått; Allah vet godt om synderne. 95 Dere vil oppdage at de (syndige) også er de som er mest ivrige etter å klamre seg til livet, faktisk mye mer enn flergudsdyrkerne. Hver eneste en av dem ønsker å leve i tusen år, selv om tilkjennelse av et langt liv ikke kan redde dem fra straffen. Allah ser alt de gjør. 96 Si: “Enhver som er Djibrils37 fiende, (bør vite at) han åpenbarte denne (Koranen) til ditt hjerte etter Allahs ordre. Den bekrefter Skriftene som ble åpenbart før denne, og er en veiledning og en god nyhet til de troende. 97 Enhver som er fiendtlig mot Allah, Hans engler, Hans budbringere, Djibril eller Mikail, skal oppdage at Allah er slike fornekteres fiende.” 98 Sannelig sendte Vi ned til dere uttrykkelige vers som forklarer sannheten. Bare synderne vil fornekte denne sannheten. 99 Har det ikke alltid vært slik at hver gang de inngikk en pakt, ble den tilsidesatt av noen av dem? Sannelig, de fleste av dem tror aldri oppriktig på den. 100 Og hver gang en budbringer fra Allah kom til dem og bekreftet det de allerede visste, skjulte noen av dem Boken bak ryggen, som om de ikke visste noen ting.  101 Og de tilba det onde som ble presentert av djevlene og tilskrevet Soleimans herredømme. Soleiman var aldri delaktig i vantro, men djevlene som lærte folket trolldom, var selv skyldige i vantro. De ville også lære det som ble sendt til Harot og Marot, de to englene i Babylon, selv om disse (englene) alltid advarte på forhånd, og sa: “Vi er bare en prøvelse for dere, så ikke begå gudsbespottelse.”38 Likevel lærte de seg det som kunne føre til splid mellom mann og kone. Selv om det var klart at de ikke kunne skade noen med denne trolldommen uten Allahs tillatelse, lærte de likevel kunsten som ikke gagnet dem. I virkeligheten var den skadelig. De visste også svært godt at enhver som skaffet seg denne kunsten, ikke ville få noen del i det neste livet. For et dårlig bytte de solgte sine sjeler for; hadde de bare visst! 102 Hadde de trodd og vært gudfryktige, ville Allahs belønning ha vært bedre. Hadde de bare visst! 103 Dere som er troende! Ikke si (til Profeten): “Ra-ina” (lytt til oss), men si heller “Unzurna” (vie oss din oppmerksomhet) og lytt (til ham).39 En smertefull straff venter de ikke-troende. 104 De ikke-troende, enten de er Bokens folk eller flergudsdyrkerne, ønsker ikke at noe godt skal sendes ned til dere fra deres Herre. Men Allah velger hvem Han vil som mottaker for Sin barmhjertighet. Allah er gavmildhetens Herre.   105 For ethvert vers Vi annullerer eller sørger for blir glemt, bringer Vi et bedre eller tilsvarende vers.40 Er dere ikke klar over at ingenting er utenfor Allahs makt? 106 Vet dere ikke at Allah har herredømme over jorden og himlene, og at ingen andre enn Allah er deres Beskytter eller Hjelper? 107 Vil dere da stille Profeten deres slike spørsmål som Mosa ble stilt tidligere?41 Sannelig, enhver som forandrer sin tro til vantro, har med sikkerhet avveket fra Den rette vei. 108 Ut fra ren misunnelse vil mange av Bokens folk at dere skal vende tilbake til vantro etter at dere har blitt troende; enda sannheten har blitt klar for dem. Tilgi og vær tolerante mot dem uansett, helt til Allah bringer frem Sin dom. Sannelig er Allah Allmektig.   109 Etabler bønnen og betal almisse. Hos Allah vil dere finne alle de gode gjerningene dere har sendt videre til deres eget beste. Allah ser alt dere gjør. 110 De sier: “Ingen kommer til paradiset med mindre man er jøde eller (ifølge kristne) kristen.” Dette er deres egen ønsketenking.Si: “Legg frem bevisene deres hvis dere snakker sant.” 111 (Ingen har noe spesielt krav på belønning fra Allah.) Enhver som underkaster seg Allah fullstendig og gjør gode gjerninger, vil finne sin belønning hos Herren. Ingen frykt skal komme over dem, ei heller skal de sørge. 112 Jødene sier: “De kristne har intet grunnlag for sin tro,” og de kristne sier: “Jødene har intet grunnlag for sin tro.” De sier dette selv om de leser Skriftene. Påstanden til de som ikke har noen kunnskap (om Skriften), er tilsvarende. Allah vil dømme mellom dem på dommens dag vedrørende uenighetene deres. 113 Og hvem kan være en større synder enn den som forbyr at Allahs navn blir nevnt på steder for gudsdyrkelse, og så strever etter å ødelegge disse stedene? Slike mennesker fortjener ikke å komme dit, og hvis de i det hele tatt kommer, bør de gjøre det i frykt. For det er vanære for dem i denne verden og en fryktelig straff i den neste.   114 Øst og vest tilhører Allah. Uansett hvilken retning dere snur dere mot, vil dere være vendt mot Allah. Allah er den Altomfattende, den Allvitende. 115 De sier: “Allah har tatt til Seg en sønn.” Allah er hevet over slikt. Sannheten er at alt som er i himlene og på jorden tilhører Ham, og alt er lydig overfor Ham. 116 Han er Skaperen av himlene og jorden. Når Han beslutter noe, sier Han bare: “Bli”, og det blir til. 117 De uvitende sier: “Hvorfor snakker ikke Allah til oss? Hvorfor kommer ingen tegn til oss?” Det samme ble sagt av folk før dem; for alle disse (som viker fra Den rette vei) har den samme innstillingen. Våre tegn er tydelige for de troende. 118 (Hva kunne vel være et større tegn enn at) Vi har sendt deg (Muhammad) med kunnskap om sannheten, og gjort deg til formidler av gode nyheter og advarsler.42 Du er ikke ansvarlig for de som har knyttet bånd til helvete.   119 Jøder og kristne vil aldri bli fornøyd med deg før du følger deres vei. Fortell dem tydelig: “Den rette veien er vist av Allah.” Og hvis du (Muhammad), etter all den kunnskapen du har mottatt, skulle gi etter for deres ønsker, vil du verken finne venn eller hjelper til å beskytte deg mot Allahs vrede.   120 De Vi har gitt Skriften til, leser Boken som den bør leses, og de tror oppriktig på den.43 Men de som avviser den, er de virkelige taperne.   121 Israils barn! Husk Min velvilje som Jeg skjenket dere, og at Jeg valgte dere over alle (datidens) nasjoner. 122 Og vokt dere for dagen da ingen skal unnsette en annen. Når ingen løsepenger vil bli akseptert fra noen, når ingen annens anbefaling vil gagne noen, og når det ikke vil komme hjelp fra noe hold. 123 Husk da Ibrahims Herre testet ham på visse områder. Da han besto prøven, sa Allah: “Sannelig kommer Jeg til å utnevne deg til leder for menneskeheten.” Da Ibrahim spurte: “Og gjelder dette løftet også for mine etterkommere?” svarte Herren: “Mitt løfte gjelder ikke synderne.” 44   124 Og Vi gjorde dette huset (Kaba) til et oppholdssted for menneskeheten, og et sted for trygghet. Vi påla folk å ta Ibrahims bønnested til et permanent sted for bønn. Vi påla Ibrahim og Ismail å holde Mitt hus rent for de som oppholder seg der i hengivenhet, og for de som bøyer seg (ruku) og kneler i bønn (sajda).”   125 Og Ibrahim ba: “Min Herre! Gjør denne byen til et fredelig sted, og forsyn de som tror på Allah og dommens dag, med frukter til livetsopphold.” Allah svarte på bønnen hans: “Jeg skal også forsyne de som ikke tror, med midler til livets korte opphold, og deretter skalJeg drive dem til straffen av ild; det er en forferdelig ende.” 126 Husk da Ibrahim og Ismail reiste dette huset, bedende: “Vår Herre! Aksepter denne tjenesten fra oss; Du er Althørende, Allvitende. 127 Vår Herre! Gjør oss til Dine underdanige tjenere, gjør våre etterkommere til et samfunn som underkaster seg Deg, lær oss hvordan vi skal tilbe Deg, og vis oss Din nåde. Du er den Tilgivende, den Nåderike. 128 Vår Herre! Bring frem fra våre etterkommere en budbringer som skal resitere Dine vers til dem og lære dem Din Bok og visdom, og rense livene deres. Sannelig er Du den Allmektige, den Vise.” 129 Og hvem andre enn de uvitende ville være imot Ibrahims levemåte? For det er Vi som valgte Ibrahim til Vårt oppdrag i denne verden, og visst skal han være blant de fromme i verdenen etter denne. 130 Slik var Ibrahim, at da hans Herre sa til ham: “Underkast deg Meg,” 45 svarte han: “Jeg har underkastet meg universenes Herre.”   131 Og Ibrahim påla sine barn å følge den samme tro, og det samme gjorde Jaqoob: “Mine barn! Allah har valgt denne religionen for dere. Forbli hengivene (til Allah) til dere dør.” 132 Var dere vitner da Jaqoob lå for døden? Han spurte sine barn: “Hvem skal dere tilbe etter at jeg har forlatt dere?” De sa: “Vi skal tilbe din Allah; som dine forfedre Ibrahim, Ismail og Ishaq tilba, den rettmessige Allah, og Ham underkaster vi oss.” 133 De var et folk som er borte nå; de skal høste fruktene av det de sådde, og dere skal få den belønningen dere fortjener. Dere vil ikke bli spurt om hva de gjorde. 134 De sier: “vær jøde” eller “vær kristen”, da vil dere være riktig veiledet. Si til dem; “Nei, godta kun Ibrahims tro, og Ibrahim sidestilte ikke andre med Allah. ” 135 Si: “Vi tror på Allah og på det Han har åpenbart for oss, og på Ibrahim, Ismail, Ishaq, Jaqoob og etterkommerne (av Jaqoob). Vi tror på det som ble åpenbart for Mosa og Isa, og på det de andre profetene mottok fra sin Herre. Vi gjør ikke forskjell på noen av dem, og vi underkaster oss Allah.” 136 Og hvis de tror slik som dere tror, har de den rette veiledningen. Men hvis de vender seg bort fra denne, vil det bli klart at de er forherdet. Stol derfor på at Allah vil beskytte dere mot dem; Han hører alt og vet alt. 137 Si: “Ta til dere Allahs farge. Og hvem sin farge er vel bedre enn Allahs? Det er Ham vi tjener.” 138 Profet! Si: “Vil dere være uenige med oss vedrørende Allah, når Han er både vår og deres Herre? Vi er ansvarlige for våre gjerninger, og dere er ansvarlige for deres. Og det er kun Ham vi tjener.” 139 Eller er det deres påstand at Ibrahim, Ismail, Ishaq, Jaqoob og etterkommerne til Jaqoob var jøder eller kristne? Si: “Har du bedre kunnskap om dette enn Allah? Hvem gjør større urett enn den som skjuler et vitnesbyrd fra Allah? Allah er ikke uvitende om det dere gjør.” 140  De var et folk som er borte nå; de skal høste fruktene av det de sådde, og dere skal få den belønningen dere fortjener. Dere kommer ikke til å bli spurt om hva de gjorde.   141 De tåpelige vil si: “Hva har vendt dem bort fra retningen de tidligere vendte seg mot i bønn?” 46 Si: “Til Allah hører øst og vest; Han veileder hvem Han vil til Den rette vei.” 142 Og slik har Vi utnevnt dere til et folk av middelvei,47 så dere kan være vitner for hele menneskeheten, og Budbringeren kan være vitne for dere.48 Vi endret retningen dere tidligere vendte dere mot, for å kunne skille mellom de som følger Budbringeren og de som vender seg bort. For det var sannelig en hard prøve, unntatt for de Allah har veiledet. Og Allah vil aldri la troen deres gå tapt. Allah er Barmhjertig og Nådig mot menneskeheten.   143 Vi ser deg (Muhammad) ofte vende ansiktet ditt mot himmelen. Nå vender Vi deg i den retningen som vil tilfredsstille deg. Vend dere mot den hellige moskeen (Masjidil-haram). Og hvor dere enn er, vend dere mot den i bønn.49 De som er beæret med Skriften, vet selvfølgelig at dette (kunngjøringen om endring av bønneretning) er riktig, og er fra deres Herre. Allah er ikke uvitende om hva de gjør.   144 Og uansett hvilke bevis du legger frem for Bokens folk, vil de ikke følge din bønneretning; ei heller vil du følge deres bønneretning. Ingen er villig til å følge den andres retning i bønn. Om du følger deres ønsker etter å ha mottatt kunnskapen Vi har gitt deg, vil du sannelig bli regnet blant synderne.   145 De som Vi har gitt Skriften til, gjenkjenner stedet (bønneretningen) like fullt som de gjenkjenner sine egne barn.50 Til tross for dette skjuler en gruppe blant dem sannheten med vilje. 146 Dette er den definitive sannheten fra din Herre; vær da ikke blant tvilerne. 147 Alle har en retning de vender seg mot; så overgå hverandre i gode gjerninger. Allah vil samle dere fra der dere måtte befinne dere, for ingenting er utenfor Hans makt. 148 Uansett hvor dere kommer fra, vend dere mot den hellige moskeen (når det er tid for bønn); for dette er sannheten fra deres Herre, og Allah er ikke uvitende om hva dere gjør. 149 Hvor dere enn kommer fra, vend ansiktene deres mot den hellige moskeen, og hvor dere enn er, vend dere mot den i bønn slik at ingen får anledning til å komme med innvendinger51 mot dere. Men de urettferdige vil aldri slutte å ha innvendinger. Ha ingen frykt for dem, men frykt kun Meg slik at Jeg kan gi dere Min fulle gunst52 og dere kan bli ledet på Den rette vei, 150 Akkurat som da Vi sendte en Budbringer til dere fra deres egne, som resiterte Våre åpenbaringer til dere, renset livene deres, lærte dere Boken og i visdommen, og lærte dere det dere ikke visste. 151 Så husk Meg, og Jeg skal huske dere; takk Meg, og vær ikke utakknemlige over Min velvilje. 152 Troende! Søk hjelp i tålmodighet og bønn; Allah er med de som er tålmodige. 153 Og si ikke om de som mister livet for Allahs sak, at de er døde; de er sannelig levende, men dere har ikke noen kunnskap om livene deres. 154 Vi vil sannelig sette dere på prøve med frykt og sult, og med tap av eiendom, liv og inntekt, og gi gode nyheter til de som viser tålmodighet. 155 Når ulykke rammer dem, sier de: “Vi tilhører Allah, og vi skal sannelig vende tilbake til Ham.” 156 For dem vil det være velsignelse og nåde fra deres Herre, og det er de som er riktig veiledet. 157 Al-Safa og al-Marwa (to høyder i Mekka) hører til Allahs symboler. De som reiser til Allahs hus for den store eller lille pilegrimsferden (hadj eller umrah 53), begår derfor ingen synd om de går frem og tilbake mellom dem. Og Allah kjenner og verdsetter den som viser velvilje av et godt hjerte.   158 De som skjuler veiledning og lærdom Vi har åpenbart og gjort tydelig i Vår bok, forbannes av Allah og av de som kan forbanne. 159 De som derimot angrer, gjør opp for seg og åpent forteller (det de tidligere hadde skjult), skal Jeg tilgi, for Jeg er Tilgivende og Nåderik.   160 De som fornekter54 og dør fornektende, har Allahs, englenes og alle menneskenes forbannelse over seg. 161 Slik skal det forbli, og straffen skal ikke bli mindre – ei heller vil de få noen ny mulighet. 162 Allah er den eneste gud. Det finnes ingen gud unntatt Ham; den Barmhjertige, den Nåderike. 163 For de som bruker fornuften sin, er det mange tegn i himlenes og jordens skaperverk; i vekslingen mellom natt og dag, i fartøyene som farer over vannet lastet med varer som er nyttige for folk, i vannet som Allah sender ned fra himmelen og dermed gjør jorden levende etter at den var død og sprer over den all slags liv, i de skiftende vindretningenene, og i skyene som er satt i tjeneste mellom himmelen og jorden.   164 Det er noen som (til tross for slike klare tegn) sidestiller andre med Allah og elsker dem slik Allah alene burde bli elsket. Men de som (virkelig) tror, elsker Allah mer enn alt annet. Om bare synderne 165 I dette øyeblikket vil lederne benekte båndet med tilhengerne sine, men de vil likevel få sin straff, og bånd mellom dem vil bli kuttet.   166 De som fulgte slike ledere, vil si: “Om vi bare hadde fått en ny sjanse til å vende tilbake, ville vi ha tatt avstand fra dem slik de har tatt avstand fra oss nå.” På denne måten vil Allah vise dem handlingene deres på jorden, og de vil vri hendene sine i fortvilelse. Men de vil ikke kunne redde seg fra ilden.   167 Mennesker! Spis av de lovlige og rene tingene fra jorden og følg ikke i Satans fotspor, for han er sannelig deres klare fiende.   168 Han fører dere bare til ondskap og usømmelige handlinger, og han tilskriver Allah utsagn som dere ikke vet om Allah virkelig har sagt.   169 Når det blir sagt til dem: “Følg budene Allah har åpenbart,” svarer de: “Vi skal bare følge det samme som forfedrene våre fulgte.” Men skal de fortsette å følge forfedrene sine, selv om de ikke brukte forstand, og ikke fulgte Den rette vei? 170 De som har nektet å følge Allahs vei, kan sammenlignes med kveg. Når gjeteren påkaller dem, hører de ikke annet enn roping og skriking; de er døve, stumme og blinde, og forstår derfor ingenting.   171 Troende! Hvis dere i sannhet tilber Allah alene, så spis uten å nøle av det gode Vi har forsynt dere med, og vær takknemlige overfor Allah. 172 Allah har forbudt dere å spise kjøtt av selvdøde dyr, blod, svinekjøtt, og det som noen annen enn Allahs navn er påkalt over. Men hvis en spiser noe av dette tvunget av nød, og bare spiser det som er absolutt nødvendig uten å ha til hensikt å bryte loven, begås det ingen synd. Allah er Tilgivende, Nåderik.55   173 De som skjuler budene Allah har åpenbart i sin Bok og selger dem for en ynkelig verdslig fortjeneste, fyller magene sine med ild. Allah vil ikke snakke til dem på dommens dag, og Han vil heller ikke rense dem for synder. En smertefull straff venter dem. 174 Disse er blant de som har byttet bort guddommelig veiledning mot villfarelse, og Allahs tilgivelse mot Hans straff. Så underlig er deres dristighet, at de til og med vil utsette seg for helvetes ild. 175 Det er slik fordi Allah åpenbarte Boken med sannheten, men de som var uenige om Boken, gikk for langt unna sannheten.   176 Gudfryktighet består ikke i å vende seg i bønn mot øst eller vest. Gudfryktig er den som tror på Allah, dommens dag, englene, Skriften, profetene, og den som av kjærlighet til Ham gir de beste eiendelene sine til slektninger, foreldreløse, fattige i nød, omreisende, de som ber om hjelp, og for å befri slaver. Og gudfryktige er de som etablerer bønnen, gir almisse, holder løftet sitt når de inngår det, er tålmodige i ekstrem fattigdom, sykdom og (tålmodige) i kamp (mellom rett og urett). Slik er sannhetens folk og de fromme.   177 Dere som tror! Gjengjeldelse er foreskrevet for dere i tilfelle drap: Den frie for den frie, slaven for slaven og kvinnen for kvinnen.56 Men hvis noe av morderens straff blir ettergitt av hans bror (den dreptes pårørende), bør oppreisningen bestemmes etter gjeldende rettferdige prinsipper, og den bør gjennomføres av den skyldige som avtalt.57 Dette er en lettelse og en nåde fra deres Herre; og for den som overtrer grensene58 etter dette, venter det en smertefull straff.   178 Mennesker med forstand; det er sikkerhet for liv i loven om gjengjeldelse59, så det forventes at dere vokter dere mot å bryte denne loven.   179 Det er foreskrevet dere at hvis dere etterlater dere verdier når døden nærmer seg, skal disse testamenteres60 til foreldre og slektninger etter gjeldende rettferdige prinsipper. Dette er en forpliktelse for de gudfryktige. 180 Hvis noen endrer testamentet etter å ha hørt det, vil de selv bære synden for å gjøre det. Sannelig, Allah er Althørende, Allvitende.   181 Men hvis noen mistenker at testator har begått en urett, bevisst eller ubevisst, og så bringer frem en overenskomst mellom de berørte partene, begås det ingen synd. Sannelig Allah er Tilgivende, Nåderik.   182 Dere som tror! Dere er pålagt å faste, slik det var pålagt for de før dere, slik at dere blir gudfryktige. 183 Fasten skal vare et bestemt antall dager, og hvis noen av dere blir syke eller er på reise, må det fastes samme antall dager senere. De som er i stand til faste, (men ikke gjør det) kan gjøre opp for seg ved å gi mat til et menneske i nød for hver dag de ikke fastet. Hvis en frivillig gir mer enn dette, er det bedre for vedkommende. Dog er det bedre for dere å faste, om dere bare visste.61   184 I måneden ramadan ble Koranen sendt ned med klare tegn som en sann veiledning til folket. Bokens lære gir et tydelig kriterium for å kunne skille mellom rett og galt. De av dere som opplever denne måneden, skal faste. De som er syke eller på reise, må faste samme antall dager senere. Allah ønsker å gjøre det lett for dere, og ikke vanskelig, slik at dere kan gjennomføre det antall dager som er pålagt. Sett Allah høyt for veiledningen Han har gitt dere, og vær takknemlige. 185  Og når Mine tjenere spør deg (Muhammad) om Meg, fortell dem at Jeg er svært nær og hører og besvarer ropet til de som kaller på Meg. La dem lytte til Mitt kall og tro på Meg; kanskje de da finner Den rette vei.   186 Det har blitt gjort lovlig for dere å gå til konene deres om natten i fasteperioden. De er klede for dere, og dere er det samme for dem. Allah vet at dere pleide å forråde dere selv, men i sin nåde mildnet Han og tilga dere. Så nå kan dere omgås deres koner og dra nytte av fornøyelsen Allah har gjort lovlig for dere. Spis og drikk om natten inntil dere kan skjelne daggryets lyse stripe fra nattens mørke. Deretter (avstå fra alt det, og) fullfør fasten deres inntil natten setter inn. Men ikke vær intime med konene deres i den perioden dere oppholder dere i moskeene (i siste del av ramadan). Dette er grensene satt av Allah; gå ikke engang i nærheten av dem. Slik klargjør Allah Sitt budskap for menneskene så de kan holde seg unna ugjerninger. 187 Ta ikke andres eiendeler på ulovlig måte, og tilby heller ikke disse i bestikkelse til myndighetene for å anskaffe en del av andres eiendeler urettmessig.62 188 Folk spør deg angående månens faser. Si: “De er til for at folk skal kunne finne datoer og for å finne tiden for hadj.” Fortell dem også: “Sann fromhet ligger ikke i å gå inn i husene deres fra baksiden; fromhet ligger i å frykte Allah. Så, gå inn i husene deres gjennom dørene, og frykt Allah, slik at det kan gå dere vel.” 63 189 Kjemp for Allahs sak mot de som angriper dere, men ikke overskrid grensene, for Allah liker ikke de urettferdige. 190 Drep dem hvor enn dere måtte konfrontere dem, og driv dem ut fra der de drev dere ut. Forfølgelse 64 er enda verre enn drap (selv om drap er synd). Ikke kjemp mot dem i nærheten av den hellige moskeen med mindre de angriper dere der; men hvis de angriper dere, drep dem, for det er belønningen for disse vantro. 191 Men hvis de gir seg, vit at Allah er Tilgivende, Nåderik. 192 Fortsett å kjempe mot dem til forfølgelsen opphører og veien vist av Allah seirer. Men hvis de gir seg, vit da at fiendtlighet ikke er tillat, unntatt mot de som gjør urett.   193 En hellig måned skal respekteres, hvis den blir respektert (av fienden også).65 På samme måte gjelder loven om gjengjeldelse for overtredelse av alle forbudte ting. Hvis noen så bryter forbudet ved å angripe dere, angrip dem på tilsvarende måte. Men frykt Allah, og vær fortsatt bevisst på at Allah er med de som ikke overskrider Hans grenser. 194 Gi for Allahs sak. Ikke ødelegg dere selv med deres egne handlinger, og gjør gode gjerninger. Allah elsker dem som gjør godt.   195 Fullfør hadj og umrah for Allah. Og hvis dere underveis blir forhindret fra å fullføre dette, så gi en offergave som er tilgjengelig for dere;66 og ikke barber hodene deres før offergaven når bestemmelsesstedet sitt. Hvis noen blant dere blir nødt til å barbere hodet før dette på grunn av sykdom eller skade på hodet, bør han gjøre opp for det ved å faste, gi almisse eller en rituell ofring.67 Og når dere er trygge,68 skal den som fullfører umrah før hadjperioden begynner, gi en offergave vedkommende har råd til. Hvis vedkommende ikke kan gi offergaven, skal han faste tre dager under hadj og syv dager etter at han har returnert hjem; til sammen ti dager. Disse privilegiene gjelder for de som ikke bor i nærheten av den hellige moskeen. Vokt dere for å bryte disse påbudene fra Allah, og husk at Allah er streng i straff. 196 Månedene for hadj er velkjente. Den som bestemmer seg for å utføre pilegrimsreisen i disse månedene, skal avstå fra intime handlinger, dårlig oppførsel og klammeri under hadj. Allah vet om det gode dere gjør. Ta med forsyninger for pilegrimsferden; men i sannhet er gudfryktighet den beste forsyningen. Dere med forstand, vokt dere for ulydighet mot Meg. 197 Det er ingen synd for dere i å søke belønningen fra deres Herre under pilegrimsferden.69 Når dere så skynder dere tilbake fra Arafat, påkall Allah ved al-Mashar al-Haram (al-Muzdalifah), og påkall Ham på den måten Han har lært dere, for før dette var dere sannelig i villrede. 198 Så snu der alle snur, og be om Allahs tilgivelse;70 Allah er Tilgivende, Nåderik. 199 Og når dere har gjennomført ritualene, påkall Allah slik dere tidligere påkalte deres forfedre; eller påkall Ham enda mer. Noen av dem (blant de som påkaller Allah) sier: “Vår Herre, gi oss det som er godt i denne verden.” Slike skal ikke ha noen del i livet etter døden.   200 Og det er andre som sier: “Vår Herre, gi oss det som er godt i denn verden og det som er godt i den kommende verden, og beskytt oss fra ildens straff. 201 De skal få det de har fortjent (både i denne verden og i den neste). Allah er rask til å gjengjelde.   202 Påkall Allah på de utvalgte dagene. Det er ingen synd om noen haster og reiser etter to dager, og det er heller ingen synd å være der lengre,71 gitt at vedkommende har tilbrakt disse dagene i gudfryktighet. Vokt dere for ulydighet mot Allah, og vær velvitende om at alle skal samles foran Ham. 203 Blant folk finnes en type mennesker som vekker interesse hos dere med sine utsagn om verdslige ting; de tar stadig Allah til vitne på sine gode hensikter, mens de i virkeligheten er de verste motstanderne av rettferdighet. 204 Så snart de får makt,72 strever de etter å skape ufred på jorden, ødelegge avlinger og ødelegge menneskeliv, til tross for at Allah misliker uro. 205 Når de blir bedt om å frykte Gud, fører deres hovmod dem videre ut i synd. Så helvete vil passe dem; for et forferdelig hvilested 206 På den andre siden finnes det noen blant menneskene som ofrer sine liv i søken etter Guds velsignelse. Gud er Den uendelig gode mot slike hengivne tjenere.   207  Dere som tror! Aksepter islam helt og holdent,73 og følg ikke i Satans fotspor, for han er deres åpenbare fiende. 208 Og hvis dere snubler, til tross for den klare veiledningen som er kommet til dere, så vit at Gud er Allmektig og Vis. 209 Venter de (som ikke følger Den rette vei til tross for formaninger og rettledninger) på at Gud selv kommer til dem, omgitt av skyene i følge med englene, og avsier den endelige dommen? Til Gud kommer alle sakene til slutt.   210 Spør Israels barn om hvor mange åpenbare tegn Vi ga dem! Og når et folk forspiller med Guds begavelse etter at den er blitt skjenket dem – da er Gud sannelig hard i straffen.  211 Det verdslige liv har blitt gjort attraktivt for de som har fornektet Sannheten. Slike mennesker spotter dem som tror. Men på Dommens Dag skal de gudfryktige rangeres høyere enn dem. Når det gjelder den verdslige livsførsel, gir Gud av livets goder i overflod til den Han vil. 212 I begynnelsen fulgte menneskeheten den samme vei. (Senere endte denne tilstanden og forskjellene oppsto.) Da sendte Gud profeter som brakte med seg gledelige budskap for de som var på rett vei, og varslet mot konsekvensene av ugjerninger. Han sendte med dem Boken som inneholdt Sannheten for å dømme i uenighetene som hadde oppstått mellom menneskene. Uenighetene ble skapt av dem som hadde mottatt kunnskapen om Sannheten og Den rette veiledningen; men de ønsket å begå overtramp mot hverandre. Slik ledet Gud, ved Sin vilje, de troende til Sannheten om det de var uenige om. Gud leder hvem Han vil, til Den rette vei.    213 Forventer dere at dere skal komme til himmelen uten å gå gjennom prøvelsene de tidligere troende måtte gjennom?74 De gikk gjennom nød og ulykker, og ble så oppskaket at Budbringeren og de troende med ham utbrøt: “Når vil Allahs hjelp komme?” De ble forsikret: “Hold ut! Allahs hjelp er nær.” 214 Folk spør deg om hva de skal gi til andre. Si: “Det dere gir, la det bli til deres foreldre og slektninger, de foreldreløse, de trengende og de reisende. Gud kjenner til alt det gode dere gjør.” 215 Dere er pålagt å kjempe, og det misliker dere. Det kan hende at dere misliker noe, selv om det kan være godt for dere, og det kan hende at dere liker noe, selv om det kan være dårlig for dere. Gud vet, mens dere ikke vet 216 Folk spør deg om de kan kjempe i den hellige måneden. Si: “Å kjempe i den er en stor synd, men å hindre folk fra Allahs vei, å fornekte Ham, å nekte adgang til den hellige moskeen og drive folk bort fra den, er en større synd i Allahs øyne. Undertrykkelse er verre enn drap.75 Hvis de kan, vil de fortsette å kjempe mot dere til de omvender dere fra religionen deres. (Så husk godt at) De som vender bort fra religionen sin og dør som ikke-troende, deres innsats vil gå til spille, både i denne verden og i den neste. Slike mennesker skal ende i ilden, og der vil de være for alltid.   217 De som (derimot) trodde, forlot sine hjem og strevde76 for Allahs sak, kan med rette håpe på Allahs nåde; for Allah er Tilgivende, Nåderik.   218 De spør deg om alkohol og pengespill. Si: “Det er mange ulemper knyttet til dem begge. Selv om det også er noen fordeler for folk, er ulempene større enn godene.”77 De spør: “Hva bør vi gi (for Allahs sak)?” Si: “Det dere kan avse.”78 På denne måten gjør Allah Sitt budskap klart slik at dere kan reflektere over livet deres,   219 i denne verden og i den neste. Og de spør deg vedrørende foreldreløse. Si: “Det er best å behandle dem på en måte som er til fordel for dem.” Det er ikke noe i veien for å ha felles husholdning med dem, for de er tross alt deres brødre. Allah vet om både de som handler ondt og de som handler godt. Hadde Allah ønsket det, ville Han ha vært hard mot dere hva dette angår. Allah er den Allmektige, den Vise. 220 Ikke gift dere med kvinner som sidestiller andre med Allah, før de blir troende! En troende slavinne er bedre enn en (fri) flergudsdyrkende kvinne selv om hun virker tiltrekkende på dere. Likeså; ikke gi kvinnene deres i ekteskap til menn som sidestiller andre med Allah, før de blir troende. En troende tjener er bedre enn en (fri) flergudsdyrkende mann selv om han virker tiltrekkende på dere. Slike mennesker drar dere mot ilden, mens Allah kaller dere med Sin velvilje til himmelen, og Han gir menneskene klare budskap slik at de blir underrettet.   221 De spør deg om menstruasjon. Si: “Dette er en tilstand av urenhet, så hold dere unna (seksuell omgang med) kvinnene i denne tilstanden, til urenheten er borte.79 Så kan dere gå til dem (og ha seksuell omgang) slik Allah har befalt dere.” Sannelig liker Allah de som angrer og holder seg rene.   222 Konene deres er som en åker for dere; så gå til åkerene deres som dere vil, men strev for deres endelige fremtid og unngå å vekke Allahs vrede.80 Vær velvitende om at dere en dag skal møte Ham. (Profet) Bring det glade budskapet til de troende.    223 Sverg ikke ved Allahs navn i edene deres hvis hensikten med det er å avstå fra gode handlinger, gudfryktighet eller arbeid som er til menneskehetens beste. Sannelig er Allah Althørende, Allvitende.   224 Allah vil ikke holde dere ansvarlige for meningsløse løfter som blir gitt (av uvane), men Han vil sannelig stille dere til ansvar for løfter dere avlegger bevisst. Allah er Tilgivende, Overbærende.    225 For de som sverger avholdenhet fra konene sine, er det en angrefrist på fire måneder.81 Hvis de velger å bryte eden sin, vil de finne Allah Tilgivende og Nåderik.   226 Og hvis de bestemmer seg for å skilles, er sannelig Allah Althørende, Allvitende.82 227 Skilte kvinner skal være avventende i tre menstruasjonsperioder. Det er forbudt for dem å skjule det Allah har skapt i deres skjød, hvis de tror på Allah og dommedagen. Om mennene deres ønsker forsoning i løpet av denne perioden, har de rett til å ta dem tilbake i ekteskap.83 Kvinnene har samme rettigheter overfor menn som menn har overfor dem; men menn har likevel et fortrinn over dem. Allah er den Allmektige, den Vise  228 Tilbaketrekning av en skilsmisse kan bare gjøres to ganger. Deretter følger enten ærefull forsoning eller anstendig oppløsning.84 Det er (når ekteskapets bånd oppløses) forbudt for dere å ta tilbake noe av det dere har gitt konene deres, med mindre begge frykter at de kanskje ikke vil klare å holde seg innenfor grensene Allah har satt. Så, hvis det er tilfelle, kan de ikke bebreides om kvinnen betaler noe til sin mann for å få oppløst ekteskapet.85 Disse grensene er satt av Allah; ikke overskrid dem. De av dere som overskrider grensene satt av Allah, er sannelig syndere. 229 Hvis han da skiller seg fra henne igjen (for tredje gang, etter å ha erklært skilsmisse to ganger), vil hun ikke være lovlig for ham med mindre hun gifter seg (av egen vilje) med en annen mann, og de skilles.86 Det vil ikke være synd hvis de søker sammen igjen om de tror de vil klare å overholde grensene Allah har satt. Dette er Allahs grenser (og konsekvensene av å bryte dem), som Han gjør klart for folk som har kunnskap. 230 Når dere skilles fra kvinner, og de nærmer seg slutten av venteperioden sin, ta dem enten tilbake på en god måte eller la dem gå på en god måte. Og ikke hold dem tilbake for å begå urett. Den som handler slik, vil i virkeligheten begå urett mot seg selv. Ikke driv gjøn med Allahs åpenbaringer, og husk Allahs gavmildhet. Han formaner dere til å respektere Boken og visdommen Han har sendt ned til dere. Frykt Allah, og vær klar over at Allah vet alt. 231 Når dere skilles fra kvinner, og de har fullført venteperioden sin, hindre dem ikke i å gifte seg med andre menn hvis de har blitt enige om det på en rettferdig måte. Dette er en formaning til enhver som tror på Allah og den siste dagen. Det er mest sømmelig og rent for dere å avstå fra slikt. For Allah vet, mens dere ikke vet. 232 Hvis de (fedrene) ønsker at ammeperioden for deres barn skal fullføres, kan mødrene amme barna sine i to hele år.87 Det er obligatorisk for fedrene å forsørge dem (de fraskilte kvinnene) med livsopphold og klær etter gjeldende regler (på en rettferdig måte). Men ingen skal belastes over evne. En mor skal ikke lide på grunn av sitt barn, ei heller skal faren lide på grunn av sitt barn. Arvingene (til faren) har de samme forpliktelsene overfor den ammende moren som faren (hadde). Og hvis begge (foreldrene) i fellesskap bestemmer seg for å avvenne barnet, er det ingen feil i det. Hvis dere søker en annen kvinne til å amme barnet deres, er det heller ikke noe galt i det, forutsatt at avtalt kompensasjon til henne skjer på rettferdig vis. Frykt Allah, og vær velvitende om at Allah ser alt dere gjør. 233 Kvinner som blir enker, må ha en venteperiode på fire måneder og ti dager.88 Når de er ferdige med venteperioden sin, er de fri til å ta sine egne avgjørelser etter god skikk. Dere er ikke ansvarlige for dem. Allah kjenner til det dere gjør. 234 Det er ingen synd om dere antyder ønske om ekteskap med slike kvinner, eller holder et slikt ønske skjult i hjertene deres Allah vet at dere vil tenke på dem på denne måten. Men inngå ingen hemmelige løfter med dem; gjør det på en åpen og anstendig måte. Ikke beslutt å inngå ekteskap med dem før venteperioden er over. Vær klar over at Allah vet alt; også det som er i hjertene deres. Så frykt Ham, og vit at Allah er Tilgivende, Overbærende. 235 Det er ingen synd om dere skiller dere fra hustruene deres før dere har rørt dem, eller før brudegaven til dem er avgjort. Gi dem likevel noe; de velstående i forhold til sin evne og de med begrensede midler i forhold til sin evne. Dette er en plikt for de som gjør gode gjerninger. 236 Og hvis dere skiller dere fra dem før dere har rørt dem, men brudegaven til dem er avgjort, gi dem halvparten av hva dere har avgjort. Gjør dette med mindre kvinnene er ettergivende og frafaller kravene sine, eller mannen er ettergivende (og gir hele den avtalte brudegaven). Hvis dere er ettergivende, er det nærmere gudfryktighet. Og glem ikke å være rause mot hverandre. Sannelig ser Allah alt dere gjør. 237 Ivareta bønnene deres, og utfør dem på fullkomment vis;89 stå fremfor Allah slik fullstendig lydige tjenere ville gjort. 238 Og selv om dere møter en fare, utfør bønnen til fots eller ridende (eller på hvilken som helst måte); og når dere er i sikkerhet, påkall Allah på den måten Han har lært dere, som dere ikke kjente til tidligere. 239 De som dør og etterlater seg enker, bør testamentere underhold og husly til dem for ett år. Hvis enkene selv forlater huset, har dere intet ansvar for det de gjør på en lovlig måte. Allah er Allmektig, Vis. 240 Likeledes skal det gis et rettferdig underhold til de fraskilte kvinnene. Dette er en forpliktelse som hviler på de gudfryktige. 241 Slik gjør Allah Sine åpenbaringer klare for dere, så dere kan forstå. 242 (Profet!) Har du tenkt på de som forlot sine hjem i frykt for døden, til tross for at det var tusener av dem?90 Allah sa til dem: “Dø!” Deretter vekket Han dem tilbake til livet. Sannelig er Allah gavmild overfor menneskeheten; men de fleste mennesker er utakknemlige. 243 Så kjemp for Allahs sak, og vær klar over at Allah er Althørende, Allvitende. 244 Hvem av dere vil gi Allah et godt lån som Han vil tilbakebetale flerdobbelt? 91 For Allah har makten til både å øke og minke, og til Ham skal dere vende tilbake. 245 (Profet!) Har du tenkt på det som skjedde med lederne til Israils barn etter Mosa? De sa til en av sine profeter: “Utnevn en konge for oss, slik at vi kan kjempe for Allahs sak.” Profeten spurte: “Kan det tenkes at dere ikke vil kjempe hvis dere får befaling om det?” De svarte: “Hvorfor skulle vi ikke ville kjempe for Allahs sak, når vi har blitt drevet bort fra hjemmene og barna våre?” Men da de ble bedt om å kjempe, snudde de – unntatt en håndfull av dem. Allah vet om synderne. 246 Og profeten deres sa til dem: “Allah har utnevnt Talot til kongen deres.” De sa: “Med hvilken rett skal han herske over oss, når vi har større rett enn ham til å herske; han er ikke særlig velstående.” Han sa: “Allah har valgt ham over dere og forsynt ham rikelig med både forstand og fysiske krefter. Allah har sannelig makt til å tilkjenne herredømme til hvem Han vil. Allah er den Altomfattende, den Allvitende.” 247 Og profeten deres sa til dem: “Tegnet på herredømmet hans er at under hans tid som hersker skal paktens ark, som er i englenes forvaring, bli brakt tilbake til dere. I den er det indre fred for dere fra deres Herre, og i den finnes de hellige relikvier (etterlevninger) av Mosa og Haroon. Sannelig er det tegn for dere i dette, om dere virkelig er troende.” 248 Da Talot dro ut med styrkene sine, fortalte han: “Allah vil sette dere på prøve ved en elv, og enhver som drikker fra den, tilhører ikke meg. Til meg hører kun de som unnlater å slukke tørsten, men bare drikker en håndfull.” Men alle, unntatt noen få av dem, drakk (massevis) av elven. Men så fort Talot og de troende med ham kom seg over elven, sa de: “I dag har vi ikke krefter til å møte Djalot og styrkene hans.”92 Men de som hadde tro på at de til slutt skulle møte sin Herre sa: “En liten gruppe har ofte seiret over en større gruppe med Allahs tillatelse.” Allah er med dem som forblir standhaftige. 249 Og da de gikk mot Djalot og hans styrker, ba de: “Vår Herre! Overøs oss med tålmodighet og stødig fotfeste, og gi oss seier over disse vantro.” 250 Deretter ble de vantro jaget på flukt med Allahs tillatelse, og Daood drepte Djalot. Allah ga ham makt, visdom og kunnskap om alt Han ville. Og hvis Allah ikke hadde fjernet noen folkegrupper gjennom andre, ville det sannelig ha rådet ufred på jorden. Men Allah er full av godhet mot folk på jorden (og sørger for å fjerne ufred på den måten).  251 Dette er Allahs åpenbaringer som Vi meddeler deg i sannhet, for sannelig er du en av de som er betrodd budskapet. 252 Og noen av disse budbringerne (som har vært utvalgt til å veilede folk) har Vi opphøyet over andre. Blant dem var det noen som Allah selv snakket til, mens andre opphøyet Han på andre måter. Og Vi ga Isa, Maryams sønn, klare tegn og hjalp ham med den Hellige ånd. Hvis Allah hadde villet det, ville ikke de som hadde sett disse klare tegnene ha kjempet mot hverandre senere. Men (det var ikke Allahs vilje å forhindre mennesker fra uenighet med tvang, så) de kom i strid med hverandre, og noen opprettholdt troen mens andre fornektet sannheten. Hvis det hadde vært Allahs vilje, hadde de ikke kjempet mot hverandre. Allah gjør det Han vil. 253 Dere som tror! Gi av det Vi har gitt dere før den dagen kommer da ingen kan kjøpe eller selge noe. Verken vennskap eller forbønn vil være til hjelp. De vantro er sannelig urettferdige. 254 Allah! Det finnes ingen gud utenom Ham, den Eviglevende, den Selveksisterende, Opprettholderen av fullstendig orden i universet. Han verken sover eller dupper av. Til Ham hører alt som er i himlene og alt som er på jorden. Hvem kan gå i forbønn hos Ham uten Hans tillatelse? Han kjenner til det som er klart for mennesker, og det som er skjult for dem. Og de kan ikke oppnå noe av Hans kunnskap, unntatt det Han selv vil. Hans herredømme93 omfatter himlene og jorden, og Han blir ikke sliten av å opprettholde dem. Han er den Opphøyde, den Ærefulle. 255 Det finnes ingen tvang i religionen.94 Den rette veien er nå tydelig skjelnet fra den gale. Så den som avviser avguder (taghut)95 og tror på Allah, har sannelig tatt tak i den urokkelige støtten som aldri vil svikte. Allah er Althørende, Allvitende. 256 Allah er de troendes Beskytter. Han fører dem ut av mørket og inn i lyset. Og for de som ikke tror: Deres beskyttere og ledere er de onde.96 De drar dem ut fra lyset og inn i mørket. Disse er dømt til ilden, og der skal de forbli. 257 Har du ikke hørt om mannen som kranglet med Ibrahim 97 om hvem Ibrahims Herre var, bare fordi Allah hadde gitt ham herredømme? Da Ibrahim sa: “Min Herre er Han som gir liv og forårsaker død”, svarte mannen: “Jeg gir liv og forårsaker død.” Ibrahim sa: “Allah får solen til å stå opp i øst; få nå du den til å stå opp i vest.” Den ikke-troende mistet helt fatningen da han hørte dette. Allah veileder ikke syndere til Den rette vei. 258 Eller tenk på han som passerte en by som var blitt jevnet med jorden, og utbrøt: “Hvordan skal Allah gjenopprette liv i denne døde byen?” Allah forårsaket dermed at han døde i hundre år, og så gjenopplivet Han ham. Allah spurte ham: “Hvor lenge har du ligget her?” Mannen svarte: “Jeg har ligget her én dag eller noen få timer.” Allah sa: “Nei, du har ligget her i hundre år, men se på maten og drikket ditt, som ikke er blitt ødelagt. Og se på eselet ditt (hvordan skjelettet har råtnet). Og Vi gjorde alt dette så Vi kan gjøre deg til et symbol for mennesker. Og se hvordan Vi reiser opp skjelettet (til eselet) og kler det med kjøtt.” Da virkeligheten ble klar for ham, sa mannen: “Jeg forstår at Allah er Allmektig.” 259 Og husk da Ibrahim sa: “Min Herre, vis meg hvordan Du gir liv til de døde.” Allah sa: “Hvorfor? Har du ingen tro?” Ibrahim svarte: “Jo, men for at hjertet mitt skal falle til ro.”98 Allah sa: “Så ta fire fugler og tem dem, (del dem i biter) og legg én og én bit av dem på hver ås, og rop på dem. Da vil de komme flyvende til deg. Vit at Allah er den Allmektige, den Vise.” 260 Gjerningene til de som bruker sine eiendeler for Allahs sak, kan sammenlignes med et såkorn som gir syv aks, og hvert aks gir hundre korn. Slik mangedobler Allah handlingen til hvem Han vil. Allah er den Gavmilde, den Allvitende. 261 De som bruker eiendelene sine for Allahs sak uten å fremheve gavmildheten sin eller oppføre seg sårende, deres belønning er hos Herren. De har ingen grunn til frykt eller sorg. 262 Å snakke vennlig eller å tilgi, er bedre enn veldedighet etterfulgt av sårende oppførsel. Allah er Selvtilstrekkelig, Overbærende. 263 Troende! Ikke sløs bort de veldedige gjerningene deres ved å fremheve egen gavmildhet, eller ved sårende oppførsel. Det samme gjelder de som bruker rikdommen sin bare for å bli sett av andre, og ikke tror på Allah og den siste dagen. Gjerningene til slike mennesker kan sammenlignes med en stein som er kledd med et tynt lag av jord. Når tungt regn faller på den, vaskes jorden av og etterlater steinen bar. Slike mennesker oppnår ingen fordeler fra de veldedige gjerningene sine. Allah leder ikke sannhetsfornektere (kafir) 99 til Den rette vei. 264 Og lignelsen til de som bruker velstanden sin med glede og av et godt hjerte for å oppnå Allahs velbehag, er som en frukthage på et platå. Rikelig mengde med regn faller på den og dobler fruktavlingen. Og dersom det ikke regner tungt, er lett nedbør tilstrekkelig for den. Allah ser alt dere gjør. 265 Ville noen av dere ønsket at dere hadde en hage med palmer, druer, alle slags frukter og med bekker rennende gjennom, som så ble truffet av en flammende virvelvind og ble fullstendig svidd da dere var blitt gamle, og barna fremdeles var for små til å klare seg?100 Allah tydeliggjør åpenbaringene Sine på den måten for at dere skal reflektere over dem. 266 Troende! Bruk (på Allahs vei) av det gode dere har tjent og det Vi har frembrakt til dere fra jorden. Ikke velg å gi bort det som er så dårlig at dere selv ikke ville ha tatt imot uten å bli skuffet. Vit at Allah er den Selvtilstrekkelige, den Prisverdige. 267 Satan skremmer dere med fattigdom og oppfordrer dere til å begå usømmeligheter, mens Allah lover dere Sin tilgivelse og belønning. Allah er den Altomfattende, den Allvitende. 268 Han gir visdom til hvem Han vil, og den som har fått visdom, har fått en stor rikdom. Men bare de med forstand lærer av det. 269 Allah vet om alt dere gir og alt dere lover101 å gi. Synderne har ingen som kan hjelpe dem. 270 Hvis dere gir veldedighet åpenlyst er det bra, men hvis dere gir til de trengende i det skjulte, er det bedre for dere. Mange av de dårlige gjerningene deres blir slettet på grunn av dette. Allah er velvitende om alt dere gjør. 271 Det er ikke deres ansvar å føre folk på Den rette vei. Allah fører hvem Han vil på Den rette vei. Det dere gir i veldedighet er til dereseget beste, for dere gir kun for å behage Allah. Det dere gir til trengende skal dere få full belønning for, og ingen urett vil skje mot dere. 272 De trengende, som er så engasjert i Allahs sak at de ikke kan reise rundt for å tjene til livets opphold, er de som spesielt fortjener hjelpen deres. De som ikke vet, antar at disse er velstående fordi de oppfører seg verdig. Men dere kan kjenne dem ved å se på ansiktene deres, selv om de ikke plager andre for å få hjelp. Sannelig vet Allah om det dere bruker for å hjelpe dem. 273 De som gir av eiendelene sine om natten eller om dagen, i det skjulte eller åpenlyst, har sikret seg belønning hos sin Herre. For dem er det ingen grunn til frykt eller sorg. 274 Den som grådig krever renter, oppfører seg som en Satan har gjort gal med sin berøring.102 Grepet i denne tilstanden sier de: “Handel er jo en slags rente,”103 selv om Allah har gjort handel lovlig og renter ulovlig. Herved kan den som mottar denne advarselen fra sin Herre, og slutter å ta renter, beholde de tidligere fortjenestene sine, og Allah vil dømme saken hans.104 De som igjen tar renter, er ildens folk, og der skal de forbli. 275 Allah fjerner all velsignelse fra renter, mens Han velsigner vekst av veldedighet. Allah liker ikke de utakknemlige og de som holder fast ved synden. 276 Sannelig, de som tror og gjør gode gjerninger, etablerer bønnen og betaler den obligatoriske almissen, skal bli belønnet hos sin Herre. De har ingen grunn til å frykte eller sørge. 277 Troende! Frykt Allah og gi opp all utestående rente hvis dere virkelig tror. 278 Men hvis dere ikke gjør dette, er dere advart om krig fra Allah og Hans Budbringer.105 Hvis dere nå angrer, har dere rett til å få tilbake den utlånte kapitalen deres. Dere skal ikke gjøre urett, og det skal ikke gjøres urett mot dere. 279 Hvis lånetakeren har det vanskelig, så gi vedkommende utsettelse til omstendighetene hans blir bedre. Men hvis dere omgjør lånet til veldedighet, er det bedre for dere, om dere bare visste.106 280 Og frykt den dagen dere skal returnere til Allah, og enhver skal fåigjen for alt (godt og vondt) en har gjort. Ingen skal lide urett. 281 Troende! Hver gang dere inngår en avtale om lån for en bestemt tid,107 så gjør det skriftlig. La en av dere skrive det ned på rettferdig vis. Den som Allah har gitt evne til å skrive, skal ikke nekte å gjøre det. La ham skrive, og la lånetakeren diktere. Han må frykte Allah og ikke legge til eller fjerne noe. Hvis lånetakeren er psykisk eller fysisk svak, eller ikke i stand til å diktere, la da hans verge diktere på en rettferdig måte, og tilkall to av deres menn som vitner. Og hvis to menn ikke er tilgjengelige, så bruk én mann og to kvinner. 108 De bør være av dem som er akseptable som vitner, slik at hvis én kvinne skulle glemme, så kan den andre minne henne på det. De som blir bedt om å være vitner, må ikke nekte. Ikke slurv med å skrive ned avtalen og perioden den gjelder for, uansett om det gjelder noe stort eller smått. Dette er mest rettferdig for dere i Allahs øyne, og bevisene er til hjelp for å fjerne all tvil. Når det gjelder handel hvor varene selges og leveres med det samme, er det ikke klanderverdig om dere ikke skriver det ned, men ha vitner når dere gjør vanlige forretninger. Verken skriveren eller vitnene skal forulempes; å gjøre det er en stor synd. Vokt dere for Allahs vrede. Allah lærer dere rette handlinger og er Allvitende. 282 Og hvis dere er på reise og ikke finner noen til å skrive, så ty til pant.109 Men hvis den ene stoler på den andre, må den som er blitt betrodd være tilliten verdig og frykte Allah, sin Herre. Og ikke skjul hva dere har vært vitne til, for enhver som skjuler det har et syndefullt hjerte. Allah vet alt det dere gjør. 283 Alt som er i himlene og på jorden, tilhører Allah. Om dere viser eller skjuler det som er i hjertene deres, skal Allah stille dere til regnskap for det. Så skal Han tilgi hvem Han vil og straffe hvem Han vil. Allah har makt over alt. 284 Budbringeren tror på det som er åpenbart ham fra Herren, og det samme gjør de troende. Alle tror på Allah, englene Hans, bøkene Hans og budbringerne Hans. De sier: “Vi gjør ikke forskjell på noen av budbringerne. Vi hører og adlyder. Vår Herre! Vi søker Din tilgivelse, og til Deg skal vi vende tilbake.” 285 Allah legger ikke mer byrde på et menneske enn det vedkommende har kapasitet til (å bære). Alt det gode et menneske gjør teller til egen fordel, og alt det dårlige en gjør teller mot en selv (Troende! Be derfor til deres Herre:) “Vår Herre! Ikke still oss til ansvar hvis vi ubevisst eller i forglemmelse begår en feil. Vår Herre! Ikke legg på oss byrder slik Du la på de før oss. Vår Herre! Ikke legg på oss byrder vi ikke makter å bære. Og overse feilene våre, tilgi oss, og vær nådig mot oss. Du er vår Herre. Hjelp oss mot de vantro.” 286

سُوۡرَةُ البَقَرَة

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

الٓمّٓۚ‏  1 ذٰ لِكَ الۡڪِتٰبُ لَا رَيۡبَۛۚۖ فِيۡهِۛۚ هُدًى لِّلۡمُتَّقِيۡنَۙ‏  2 الَّذِيۡنَ يُؤۡمِنُوۡنَ بِالۡغَيۡبِ وَ يُقِيۡمُوۡنَ الصَّلٰوةَ وَمِمَّا رَزَقۡنٰهُمۡ يُنۡفِقُوۡنَۙ‏  3 وَالَّذِيۡنَ يُؤۡمِنُوۡنَ بِمَۤا اُنۡزِلَ اِلَيۡكَ وَمَاۤ اُنۡزِلَ مِنۡ قَبۡلِكَۚ وَبِالۡاٰخِرَةِ هُمۡ يُوۡقِنُوۡنَؕ‏  4  اُولٰٓٮِٕكَ عَلٰى هُدًى مِّنۡ رَّبِّهِمۡ‌ وَاُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡمُفۡلِحُوۡنَ‏  5  اِنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا سَوَآءٌ عَلَيۡهِمۡ ءَاَنۡذَرۡتَهُمۡ اَمۡ لَمۡ تُنۡذِرۡهُمۡ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ‏  6 خَتَمَ اللّٰهُ عَلَىٰ قُلُوۡبِهِمۡ وَعَلٰى سَمۡعِهِمۡ‌ؕ وَعَلٰىٓ اَبۡصَارِهِمۡ غِشَاوَةٌ  وَّلَهُمۡ عَذَابٌ عَظِيۡمٌ‏  7  وَمِنَ النَّاسِ مَنۡ يَّقُوۡلُ اٰمَنَّا بِاللّٰهِ وَبِالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ وَمَا هُمۡ بِمُؤۡمِنِيۡنَ‌ۘ‏  8  يُخٰدِعُوۡنَ اللّٰهَ وَالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا ‌ۚ وَمَا يَخۡدَعُوۡنَ اِلَّاۤ اَنۡفُسَهُمۡ وَمَا يَشۡعُرُوۡنَؕ‏  9 فِى قُلُوبِهِم مَّرَضٌ۬ فَزَادَهُمُ ٱللَّهُ مَرَضً۬ا‌ۖ وَلَهُمۡ عَذَابٌ أَلِيمٌ  ۢ بِمَا كَانُواْ يَكۡذِبُونَ 10 وَاِذَا قِيۡلَ لَهُمۡ لَا تُفۡسِدُوۡا فِىۡ الۡاَرۡضِۙ قَالُوۡاۤ اِنَّمَا نَحۡنُ مُصۡلِحُوۡنَ‏  11  اَلَا ۤ اِنَّهُمۡ هُمُ الۡمُفۡسِدُوۡنَ وَلٰـكِنۡ لَّا يَشۡعُرُوۡنَ‏  12 وَاِذَا قِيۡلَ لَهُمۡ اٰمِنُوۡا كَمَاۤ اٰمَنَ النَّاسُ قَالُوۡاۤ اَنُؤۡمِنُ كَمَاۤ اٰمَنَ السُّفَهَآءُ‌ ؕ اَلَاۤ اِنَّهُمۡ هُمُ السُّفَهَآءُ وَلٰـكِنۡ لَّا يَعۡلَمُوۡنَ‏  13 وَاِذَا لَقُوۡا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا قَالُوۡاۤ اٰمَنَّا ۖۚ وَاِذَا خَلَوۡا اِلٰى شَيٰطِيۡنِهِمۡۙ قَالُوۡاۤ اِنَّا مَعَكُمۡۙ اِنَّمَا نَحۡنُ مُسۡتَهۡزِءُوۡنَ‏  14 اَللّٰهُ يَسۡتَهۡزِئُ بِهِمۡ وَيَمُدُّهُمۡ فِىۡ طُغۡيَانِهِمۡ يَعۡمَهُوۡنَ‏ 15  اُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ اشۡتَرَوُا الضَّلٰلَةَ بِالۡهُدٰى فَمَا رَبِحَتۡ تِّجَارَتُهُمۡ وَمَا كَانُوۡا مُهۡتَدِيۡنَ‏ 16 مَثَلُهُمۡ كَمَثَلِ الَّذِى اسۡتَوۡقَدَ نَارًا ‌ۚ فَلَمَّاۤ اَضَآءَتۡ مَا حَوۡلَهٗ ذَهَبَ اللّٰهُ بِنُوۡرِهِمۡ وَتَرَكَهُمۡ فِىۡ ظُلُمٰتٍ لَّا يُبۡصِرُوۡنَ‏  17  صُمٌّۢ بُكۡمٌ عُمۡىٌ فَهُمۡ لَا يَرۡجِعُوۡنَ ۙ‏ 18  اَوۡ كَصَيِّبٍ مِّنَ السَّمَآءِ فِيۡهِ ظُلُمٰتٌ وَّرَعۡدٌ وَّبَرۡقٌ‌ ۚ يَجۡعَلُوۡنَ اَصَابِعَهُمۡ فِىۡۤ اٰذَانِهِمۡ مِّنَ الصَّوَاعِقِ حَذَرَ الۡمَوۡتِ‌ؕ وَاللّٰهُ مُحِيۡطٌ‌ۢ بِالۡكٰفِرِيۡنَ‏  19 يَكَادُ الۡبَرۡقُ يَخۡطَفُ اَبۡصَارَهُمۡ‌ؕ كُلَّمَاۤ اَضَآءَ لَهُمۡ مَّشَوۡا فِيۡهِۙ وَاِذَاۤ اَظۡلَمَ عَلَيۡهِمۡ قَامُوۡا‌ؕ وَلَوۡ شَآءَ اللّٰهُ لَذَهَبَ بِسَمۡعِهِمۡ وَاَبۡصَارِهِمۡ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ قَدِيۡرٌ‏  20 يٰۤاَيُّهَا النَّاسُ اعۡبُدُوۡا رَبَّكُمُ الَّذِىۡ خَلَقَكُمۡ وَالَّذِيۡنَ مِنۡ قَبۡلِكُمۡ لَعَلَّكُمۡ تَتَّقُوۡنَ ۙ‏ 21 الَّذِىۡ جَعَلَ لَـكُمُ الۡاَرۡضَ فِرَاشًا وَّالسَّمَآءَ بِنَآءً وَّاَنۡزَلَ مِنَ السَّمَآءِ مَآءً فَاَخۡرَجَ بِهٖ مِنَ الثَّمَرٰتِ رِزۡقًا لَّـكُمۡ‌ۚ فَلَا تَجۡعَلُوۡا لِلّٰهِ اَنۡدَادًا وَّاَنۡـتُمۡ تَعۡلَمُوۡنَ 22 وَاِنۡ کُنۡتُمۡ فِىۡ رَيۡبٍ مِّمَّا نَزَّلۡنَا عَلٰى عَبۡدِنَا فَاۡتُوۡا بِسُوۡرَةٍ مِّنۡ مِّثۡلِهٖ وَادۡعُوۡا شُهَدَآءَكُمۡ مِّنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ اِنۡ كُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ‏  23  فَاِنۡ لَّمۡ تَفۡعَلُوۡا وَلَنۡ تَفۡعَلُوۡا فَاتَّقُوۡا النَّارَ الَّتِىۡ وَقُوۡدُهَا النَّاسُ وَالۡحِجَارَةُ  ۖۚ اُعِدَّتۡ لِلۡكٰفِرِيۡنَ‏  24  وَبَشِّرِ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَ عَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ اَنَّ لَهُمۡ جَنّٰتٍ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهَا الۡاَنۡهٰرُ‌ؕ ڪُلَّمَا رُزِقُوۡا مِنۡهَا مِنۡ ثَمَرَةٍ رِّزۡقًا ‌ۙ قَالُوۡا هٰذَا الَّذِىۡ رُزِقۡنَا مِنۡ قَبۡلُ وَاُتُوۡا بِهٖ مُتَشَابِهًا ‌ؕ وَلَهُمۡ فِيۡهَآ اَزۡوَاجٌ مُّطَهَّرَةٌ ‌ۙ وَّهُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ‏  25 اِنَّ اللّٰهَ لَا يَسۡتَحۡـىٖۤ اَنۡ يَّضۡرِبَ مَثَلًا مَّا ‌بَعُوۡضَةً فَمَا فَوۡقَهَا ‌ؕ فَاَمَّا ‌الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا فَيَعۡلَمُوۡنَ اَنَّهُ الۡحَـقُّ مِنۡ رَّبِّهِمۡ‌ۚ وَاَمَّا الَّذِيۡنَ ڪَفَرُوۡا فَيَقُوۡلُوۡنَ مَاذَآ اَرَادَ اللّٰهُ بِهٰذَا مَثَلًا ۘ يُضِلُّ بِهٖ ڪَثِيۡرًا وَّيَهۡدِىۡ بِهٖ كَثِيۡرًا ‌ؕ وَمَا يُضِلُّ بِهٖۤ اِلَّا الۡفٰسِقِيۡنَۙ  26 الَّذِيۡنَ يَنۡقُضُوۡنَ عَهۡدَ اللّٰهِ مِنۡۢ بَعۡدِ مِيۡثَاقِهٖ وَيَقۡطَعُوۡنَ مَآ اَمَرَ اللّٰهُ بِهٖۤ اَنۡ يُّوۡصَلَ وَيُفۡسِدُوۡنَ فِى الۡاَرۡضِ‌ؕ اُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡخٰسِرُوۡنَ‏  27  كَيۡفَ تَكۡفُرُوۡنَ بِاللّٰهِ وَڪُنۡتُمۡ اَمۡوَاتًا فَاَحۡيَاکُمۡ‌ۚ ثُمَّ يُمِيۡتُكُمۡ ثُمَّ يُحۡيِيۡكُمۡ ثُمَّ اِلَيۡهِ تُرۡجَعُوۡنَ 28  هُوَ الَّذِىۡ خَلَقَ لَـكُمۡ مَّا فِى الۡاَرۡضِ جَمِيۡعًا ثُمَّ اسۡتَوٰۤى اِلَى السَّمَآءِ فَسَوّٰٮهُنَّ سَبۡعَ سَمٰوٰتٍ‌ؕ وَهُوَ بِكُلِّ شَىۡءٍ عَلِيۡمٌ‏  29  وَاِذۡ قَالَ رَبُّكَ لِلۡمَلٰٓٮِٕكَةِ اِنِّىۡ جَاعِلٌ فِى الۡاَرۡضِ خَلِيۡفَةً ؕ قَالُوۡٓا اَتَجۡعَلُ فِيۡهَا مَنۡ يُّفۡسِدُ فِيۡهَا وَيَسۡفِكُ الدِّمَآءَۚ وَنَحۡنُ نُسَبِّحُ بِحَمۡدِكَ وَنُقَدِّسُ لَـكَ‌ؕ قَالَ اِنِّىۡٓ اَعۡلَمُ مَا لَا تَعۡلَمُوۡنَ‏  30  وَعَلَّمَ اٰدَمَ الۡاَسۡمَآءَ كُلَّهَا ثُمَّ عَرَضَهُمۡ عَلَى الۡمَلٰٓٮِٕكَةِ فَقَالَ اَنۡۢبِــُٔوۡنِىۡ بِاَسۡمَآءِ هٰٓؤُلَآءِ اِنۡ كُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ‏  31  قَالُوۡا سُبۡحٰنَكَ لَا عِلۡمَ لَنَآ اِلَّا مَا عَلَّمۡتَنَا ؕ اِنَّكَ اَنۡتَ الۡعَلِيۡمُ الۡحَكِيۡمُ‏  32 قَالَ يٰٓـاٰدَمُ اَنۡۢبِئۡهُمۡ بِاَسۡمَآٮِٕهِمۡ‌ۚ فَلَمَّآ اَنۡۢبَاَهُمۡ بِاَسۡمَآٮِٕهِمۡۙ قَالَ اَلَمۡ اَقُل لَّـكُمۡ اِنِّىۡٓ اَعۡلَمُ غَيۡبَ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِۙ وَاَعۡلَمُ مَا تُبۡدُوۡنَ وَمَا كُنۡتُمۡ تَكۡتُمُوۡنَ‏  33  وَاِذۡ قُلۡنَا لِلۡمَلٰٓٮِٕكَةِ اسۡجُدُوۡا لِاٰدَمَ فَسَجَدُوۡٓا اِلَّاۤ اِبۡلِيۡسَؕ اَبٰى وَاسۡتَكۡبَرَ  وَكَانَ مِنَ الۡكٰفِرِيۡنَ‏  34 وَقُلۡنَا يٰٓـاٰدَمُ اسۡكُنۡ اَنۡتَ وَزَوۡجُكَ الۡجَـنَّةَ وَكُلَا مِنۡهَا رَغَدًا حَيۡثُ شِئۡتُمَا وَلَا تَقۡرَبَا هٰذِهِ الشَّجَرَةَ فَتَكُوۡنَا مِنَ الظّٰلِمِيۡنَ‏  35 فَاَزَلَّهُمَا الشَّيۡطٰنُ عَنۡهَا فَاَخۡرَجَهُمَا مِمَّا كَانَا فِيۡهِ‌ وَقُلۡنَا اهۡبِطُوۡا بَعۡضُكُمۡ لِبَعۡضٍ عَدُوٌّ ۚ وَلَـكُمۡ فِى الۡاَرۡضِ مُسۡتَقَرٌّ وَّمَتَاعٌ اِلٰى حِيۡنٍ‏ 36 فَتَلَقّٰٓى اٰدَمُ مِنۡ رَّبِّهٖ كَلِمٰتٍ فَتَابَ عَلَيۡهِ‌ؕ اِنَّهٗ هُوَ التَّوَّابُ الرَّحِيۡمُ 37  قُلۡنَا اهۡبِطُوۡا مِنۡهَا جَمِيۡعًا ‌‌ۚ فَاِمَّا يَاۡتِيَنَّكُمۡ مِّنِّىۡ هُدًى فَمَنۡ تَبِعَ هُدَاىَ فَلَا خَوۡفٌ عَلَيۡهِمۡ وَلَا هُمۡ يَحۡزَنُوۡنَ‏ 38   وَالَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا وَكَذَّبُوۡا بِـاٰيٰتِنَآ اُولٰٓٮِٕكَ اَصۡحٰبُ النَّارِ‌‌ۚ هُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ‏  39 يٰبَنِىۡٓ اِسۡرَآءِيۡلَ اذۡكُرُوۡا نِعۡمَتِىَ الَّتِىۡٓ اَنۡعَمۡتُ عَلَيۡكُمۡ وَاَوۡفُوۡا بِعَهۡدِىۡٓ اُوۡفِ بِعَهۡدِكُمۡۚ وَاِيَّاىَ فَارۡهَبُوۡنِ‏ 40 وَاٰمِنُوۡا بِمَآ اَنۡزَلۡتُ مُصَدِّقًا لِّمَا مَعَكُمۡ وَلَا تَكُوۡنُوۡآ اَوَّلَ كَافِرٍۢ بِهٖ‌ وَلَا تَشۡتَرُوۡا بِاٰيٰتِىۡ ثَمَنًا قَلِيۡلًا وَّاِيَّاىَ فَاتَّقُوۡنِ‏  41 وَلَا تَلۡبِسُوا الۡحَـقَّ بِالۡبَاطِلِ وَتَكۡتُمُوا الۡحَـقَّ وَاَنۡتُمۡ تَعۡلَمُوۡنَ‏  42  وَاَقِيۡمُوا الصَّلٰوةَ وَاٰتُوا الزَّكٰوةَ وَارۡكَعُوۡا مَعَ الرّٰكِعِيۡنَ‏ 43  اَتَاۡمُرُوۡنَ النَّاسَ بِالۡبِرِّ وَتَنۡسَوۡنَ اَنۡفُسَكُمۡ وَاَنۡتُمۡ تَتۡلُوۡنَ الۡكِتٰبَ‌ؕ اَفَلَا تَعۡقِلُوۡنَ‏  44  وَاسۡتَعِيۡنُوۡا بِالصَّبۡرِ وَالصَّلٰوةِ ‌ؕ وَاِنَّهَا لَكَبِيۡرَةٌ اِلَّا عَلَى الۡخٰشِعِيۡنَۙ‏  45 الَّذِيۡنَ يَظُنُّوۡنَ اَنَّهُمۡ مُّلٰقُوۡا رَبِّهِمۡ وَاَنَّهُمۡ اِلَيۡهِ رٰجِعُوۡنَ‏  46  يٰبَنِىۡٓ اِسۡرَآءِيۡلَ اذۡكُرُوۡا نِعۡمَتِىَ الَّتِىۡٓ اَنۡعَمۡتُ عَلَيۡكُمۡ وَاَنِّىۡ فَضَّلۡتُكُمۡ عَلَى الۡعٰلَمِيۡنَ 47  وَاتَّقُوۡا يَوۡمًا لَّا تَجۡزِىۡ نَفۡسٌ عَنۡ نَّفۡسٍ شَیْــٴً۬ــا وَّلَا يُقۡبَلُ مِنۡهَا شَفَاعَةٌ وَّلَا يُؤۡخَذُ مِنۡهَا عَدۡلٌ وَّلَا هُمۡ يُنۡصَرُوۡنَ 48  وَاِذۡ نَجَّيۡنٰکُمۡ مِّنۡ اٰلِ فِرۡعَوۡنَ يَسُوۡمُوۡنَكُمۡ سُوۡٓءَ الۡعَذَابِ يُذَبِّحُوۡنَ اَبۡنَآءَكُمۡ وَيَسۡتَحۡيُوۡنَ نِسَآءَكُمۡ‌ؕ وَفِىۡ ذٰلِكُمۡ بَلَاۤءٌ مِّنۡ رَّبِّكُمۡ عَظِيۡمٌ‏  49  وَاِذۡ فَرَقۡنَا بِكُمُ الۡبَحۡرَ فَاَنۡجَيۡنٰکُمۡ وَاَغۡرَقۡنَآ اٰلَ فِرۡعَوۡنَ وَاَنۡتُمۡ تَنۡظُرُوۡنَ‏  50 وَاِذۡ وٰعَدۡنَا مُوۡسٰٓى اَرۡبَعِيۡنَ لَيۡلَةً ثُمَّ اتَّخَذۡتُمُ الۡعِجۡلَ مِنۡۢ بَعۡدِهٖ وَاَنۡـتُمۡ ظٰلِمُوۡنَ 51  ثُمَّ عَفَوۡنَا عَنۡكُمۡ مِّنۡۢ بَعۡدِ ذٰلِكَ لَعَلَّكُمۡ تَشۡكُرُوۡنَ 52  وَاِذۡ اٰتَيۡنَا مُوۡسَى الۡكِتٰبَ وَالۡفُرۡقَانَ لَعَلَّكُمۡ تَهۡتَدُوۡنَ‏ 53  وَاِذۡ قَالَ مُوۡسٰى لِقَوۡمِهٖ يٰقَوۡمِ اِنَّكُمۡ ظَلَمۡتُمۡ اَنۡفُسَکُمۡ بِاتِّخَاذِكُمُ الۡعِجۡلَ فَتُوۡبُوۡآ اِلٰى بَارِٮِٕكُمۡ فَاقۡتُلُوۡٓا اَنۡفُسَكُمۡؕ ذٰ لِكُمۡ خَيۡرٌ لَّـكُمۡ عِنۡدَ بَارِٮِٕكُمۡؕ فَتَابَ عَلَيۡكُمۡ‌ؕ اِنَّهٗ هُوَ التَّوَّابُ الرَّحِيۡمُ‏  54 وَاِذۡ قُلۡتُمۡ يٰمُوۡسٰى لَنۡ نُّؤۡمِنَ لَـكَ حَتّٰى نَرَى اللّٰهَ جَهۡرَةً فَاَخَذَتۡكُمُ الصّٰعِقَةُ وَاَنۡتُمۡ تَنۡظُرُوۡنَ 55  ثُمَّ بَعَثۡنٰكُمۡ مِّنۡۢ بَعۡدِ مَوۡتِكُمۡ لَعَلَّکُمۡ تَشۡكُرُوۡنَ‏  56  وَظَلَّلۡنَا عَلَيۡکُمُ الۡغَمَامَ وَاَنۡزَلۡنَا عَلَيۡكُمُ الۡمَنَّ وَالسَّلۡوٰى‌ؕ كُلُوۡا مِنۡ طَيِّبٰتِ مَا رَزَقۡنٰكُمۡ‌ؕ وَمَا ظَلَمُوۡنَا وَلٰـكِنۡ كَانُوۡآ اَنۡفُسَهُمۡ يَظۡلِمُوۡنَ 57 وَاِذۡ قُلۡنَا ادۡخُلُوۡا هٰذِهِ الۡقَرۡيَةَ فَکُلُوۡا مِنۡهَا حَيۡثُ شِئۡتُمۡ رَغَدًا وَّادۡخُلُوا الۡبَابَ سُجَّدًا وَّقُوۡلُوۡا حِطَّةٌ نَّغۡفِرۡ لَـكُمۡ خَطٰيٰكُمۡ‌ؕ وَسَنَزِيۡدُ الۡمُحۡسِنِيۡنَ 58  فَبَدَّلَ الَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡا قَوۡلاً غَيۡرَ الَّذِىۡ قِيۡلَ لَهُمۡ فَاَنۡزَلۡنَا عَلَى الَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡا رِجۡزًا مِّنَ السَّمَآءِ بِمَا كَانُوۡا يَفۡسُقُوۡنَ‏  59  وَاِذِ اسۡتَسۡقَىٰ مُوۡسٰى لِقَوۡمِهٖ فَقُلۡنَا اضۡرِب بِّعَصَاكَ الۡحَجَرَ‌ؕ فَانۡفَجَرَتۡ مِنۡهُ اثۡنَتَا عَشۡرَةَ عَيۡنًا‌ؕ قَدۡ عَلِمَ کُلُّ اُنَاسٍ مَّشۡرَبَهُمۡ‌ؕ کُلُوۡا وَاشۡرَبُوۡا مِنۡ رِّزۡقِ اللّٰهِ وَلَا تَعۡثَوۡا فِىۡ الۡاَرۡضِ مُفۡسِدِيۡنَ 60 وَاِذۡ قُلۡتُمۡ يٰمُوۡسٰى لَنۡ نَّصۡبِرَ عَلٰى طَعَامٍ وَّاحِدٍ فَادۡعُ لَنَا رَبَّكَ يُخۡرِجۡ لَنَا مِمَّا تُنۡۢبِتُ الۡاَرۡضُ مِنۡۢ بَقۡلِهَا وَقِثَّـآٮِٕهَا وَفُوۡمِهَا وَعَدَسِهَا وَ بَصَلِهَا‌ؕ قَالَ اَتَسۡتَبۡدِلُوۡنَ الَّذِىۡ هُوَ اَدۡنٰى بِالَّذِىۡ هُوَ خَيۡرٌ‌ؕ اِهۡبِطُوۡا مِصۡرًا فَاِنَّ لَـکُمۡ مَّا سَاَلۡتُمۡ‌ؕ وَضُرِبَتۡ عَلَيۡهِمُ الذِّلَّةُ وَالۡمَسۡکَنَةُ وَبَآءُوۡ بِغَضَبٍ مِّنَ اللّٰهِ‌ؕ ذٰلِكَ بِاَنَّهُمۡ كَانُوۡا يَكۡفُرُوۡنَ بِاٰيٰتِ اللّٰهِ وَيَقۡتُلُوۡنَ النَّبِيّٖنَ بِغَيۡرِ الۡحَـقِّ‌ؕ ذٰلِكَ بِمَا عَصَوا وَّڪَانُوۡا يَعۡتَدُوۡنَ‏ 61  اِنَّ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَالَّذِيۡنَ هَادُوۡا وَالنَّصٰرٰى وَالصّٰبِـِٕـيۡنَ مَنۡ اٰمَنَ بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ وَعَمِلَ صَالِحًـا فَلَهُمۡ اَجۡرُهُمۡ عِنۡدَ رَبِّهِمۡۚ وَلَا خَوۡفٌ عَلَيۡهِمۡ وَلَا هُمۡ يَحۡزَنُوۡنَ‏ 62  وَاِذۡ اَخَذۡنَا مِيۡثَاقَكُمۡ وَرَفَعۡنَا فَوۡقَكُمُ الطُّوۡرَؕ خُذُوۡا مَآ اٰتَيۡنٰكُمۡ بِقُوَّةٍ وَّ اذۡكُرُوۡا مَا فِيۡهِ لَعَلَّكُمۡ تَتَّقُوۡنَ‏ 63  ثُمَّ تَوَلَّيۡتُمۡ مِّنۡۢ بَعۡدِ ذٰلِكَ‌‌ۚ فَلَوۡلَا فَضۡلُ اللّٰهِ عَلَيۡكُمۡ وَرَحۡمَتُهٗ لَـكُنۡتُمۡ مِّنَ الۡخٰسِرِيۡنَ‏ 64  وَلَقَدۡ عَلِمۡتُمُ الَّذِيۡنَ اعۡتَدَوۡا مِنۡكُمۡ فِىۡ السَّبۡتِ فَقُلۡنَا لَهُمۡ كُوۡنُوۡا قِرَدَةً خَاسِـِٔـيۡنَ ‌ۚ‏ 65  فَجَعَلۡنٰهَا نَكٰلاً لِّمَا بَيۡنَ يَدَيۡهَا وَمَا خَلۡفَهَا وَمَوۡعِظَةً لِّلۡمُتَّقِيۡنَ‏ 66 وَاِذۡ قَالَ مُوۡسٰى لِقَوۡمِهٖۤ اِنَّ اللّٰهَ يَاۡمُرُكُمۡ اَنۡ تَذۡبَحُوۡا بَقَرَةً ‌ ؕ قَالُوۡآ اَتَتَّخِذُنَا هُزُوًۡا ‌ؕ قَالَ اَعُوۡذُ بِاللّٰهِ اَنۡ اَكُوۡنَ مِنَ الۡجٰـهِلِيۡنَ 67  قَالُوا ادۡعُ لَنَا رَبَّكَ يُبَيِّنۡ لَّنَا مَا هِىَ‌ؕ قَالَ اِنَّهٗ يَقُوۡلُ اِنَّهَا بَقَرَةٌ لَّا فَارِضٌ وَّلَا بِكۡرٌؕ عَوَانٌۢ بَيۡنَ ذٰلِكَ‌ؕ فَافۡعَلُوۡا مَا تُؤۡمَرُوۡنَ 68  قَالُوا ادۡعُ لَنَا رَبَّكَ يُبَيِّنۡ لَّنَا مَا لَوۡنُهَا ‌ؕ قَالَ اِنَّهٗ يَقُوۡلُ اِنَّهَا بَقَرَةٌ صَفۡرَآءُۙ فَاقِعٌ لَّوۡنُهَا تَسُرُّ النّٰظِرِيۡنَ‏ 69  قَالُوا ادۡعُ لَنَا رَبَّكَ يُبَيِّنۡ لَّنَا مَا هِىَۙ اِنَّ الۡبَقَرَ تَشٰبَهَ عَلَيۡنَا ؕ وَاِنَّـآ اِنۡ شَآءَ اللّٰهُ لَمُهۡتَدُوۡنَ‏ 70 قَالَ اِنَّهٗ يَقُوۡلُ اِنَّهَا بَقَرَةٌ لَّا ذَلُوۡلٌ تُثِيۡرُ الۡاَرۡضَ وَلَا تَسۡقِى الۡحَـرۡثَ ‌ۚ مُسَلَّمَةٌ لَّا شِيَةَ فِيۡهَا ‌ؕ قَالُوا الۡــٴٰــنَ جِئۡتَ بِالۡحَـقِّ‌ؕ فَذَبَحُوۡهَا وَمَا كَادُوۡا يَفۡعَلُوۡنَ‏‏ 71  وَ اِذۡ قَتَلۡتُمۡ نَفۡسًا فَادّٰرَءۡتُمۡ فِيۡهَا ‌ؕ وَاللّٰهُ مُخۡرِجٌ مَّا كُنۡتُمۡ تَكۡتُمُوۡنَۚ‏ 72  فَقُلۡنَا اضۡرِبُوۡهُ بِبَعۡضِهَا ‌ؕ كَذٰلِكَ يُحۡىِ اللّٰهُ الۡمَوۡتٰى ۙ وَيُرِيۡکُمۡ اٰيٰتِهٖ لَعَلَّكُمۡ تَعۡقِلُوۡنَ‏ 73  ثُمَّ قَسَتۡ قُلُوۡبُكُمۡ مِّنۡۢ بَعۡدِ ذٰلِكَ فَهِىَ كَالۡحِجَارَةِ اَوۡ اَشَدُّ قَسۡوَةً ‌ ؕ وَاِنَّ مِنَ الۡحِجَارَةِ لَمَا يَتَفَجَّرُ مِنۡهُ الۡاَنۡهٰرُ‌ؕ وَاِنَّ مِنۡهَا لَمَا يَشَّقَّقُ فَيَخۡرُجُ مِنۡهُ الۡمَآءُ‌ؕ وَاِنَّ مِنۡهَا لَمَا يَهۡبِطُ مِنۡ خَشۡيَةِ اللّٰهِ‌ؕ وَمَا اللّٰهُ بِغَافِلٍ عَمَّا تَعۡمَلُوۡنَ‏ 74  اَفَتَطۡمَعُوۡنَ اَنۡ يُّؤۡمِنُوۡا لَـكُمۡ وَقَدۡ كَانَ فَرِيۡقٌ مِّنۡهُمۡ يَسۡمَعُوۡنَ کَلَامَ اللّٰهِ ثُمَّ يُحَرِّفُوۡنَهٗ مِنۡۢ بَعۡدِ مَا عَقَلُوۡهُ وَهُمۡ يَعۡلَمُوۡنَ‏ 75  وَاِذَا لَـقُوۡا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا قَالُوۡآ اٰمَنَّا  ۖۚ وَاِذَا خَلَا بَعۡضُهُمۡ اِلٰى بَعۡضٍ قَالُوۡآ اَ تُحَدِّثُوۡنَهُمۡ بِمَا فَتَحَ اللّٰهُ عَلَيۡكُمۡ لِيُحَآجُّوۡكُمۡ بِهٖ عِنۡدَ رَبِّكُمۡ‌ؕ اَفَلَا تَعۡقِلُوۡنَ‏ 76  اَوَلَا يَعۡلَمُوۡنَ اَنَّ اللّٰهَ يَعۡلَمُ مَا يُسِرُّوۡنَ وَمَا يُعۡلِنُوۡنَ‏ 77  وَ مِنۡهُمۡ اُمِّيُّوۡنَ لَا يَعۡلَمُوۡنَ الۡكِتٰبَ اِلَّاۤ اَمَانِىَّ وَاِنۡ هُمۡ اِلَّا يَظُنُّوۡنَ‏ 78 فَوَيۡلٌ لِّلَّذِيۡنَ يَكۡتُبُوۡنَ الۡكِتٰبَ بِاَيۡدِيۡهِمۡ ثُمَّ يَقُوۡلُوۡنَ هٰذَا مِنۡ عِنۡدِ اللّٰهِ لِيَشۡتَرُوۡا بِهٖ ثَمَنًا قَلِيۡلًا ؕ فَوَيۡلٌ لَّهُمۡ مِّمَّا کَتَبَتۡ اَيۡدِيۡهِمۡ وَوَيۡلٌ لَّهُمۡ مِّمَّا يَكۡسِبُوۡنَ‏ 79 وَقَالُوۡا لَنۡ تَمَسَّنَا النَّارُ اِلَّاۤ اَيَّامًا مَّعۡدُوۡدَةً ‌ ؕ قُلۡ اَتَّخَذۡتُمۡ عِنۡدَ اللّٰهِ عَهۡدًا فَلَنۡ يُّخۡلِفَ اللّٰهُ عَهۡدَهٗۤ‌ اَمۡ تَقُوۡلُوۡنَ عَلَى اللّٰهِ مَا لَا تَعۡلَمُوۡنَ 80  بَلٰى مَنۡ كَسَبَ سَيِّئَةً وَّاَحَاطَتۡ بِهٖ خَطِيْۤـــَٔتُهٗ فَاُولٰٓٮِٕكَ اَصۡحٰبُ النَّارِ‌‌ۚ هُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ‏ 81 وَالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ اُولٰٓٮِٕكَ اَصۡحٰبُ الۡجَـنَّةِ ‌‌ۚ هُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ‏ 82  وَاِذۡ اَخَذۡنَا مِيۡثَاقَ بَنِىۡٓ اِسۡرَآءِيۡلَ لَا تَعۡبُدُوۡنَ اِلَّا اللّٰهَ وَبِالۡوَالِدَيۡنِ اِحۡسَانًا وَّذِى الۡقُرۡبٰى وَالۡيَتٰمٰى وَالۡمَسٰکِيۡنِ وَقُوۡلُوۡا لِلنَّاسِ حُسۡنًا وَّاَقِيۡمُوا الصَّلٰوةَ وَاٰتُوا الزَّکٰوةَ ؕ ثُمَّ تَوَلَّيۡتُمۡ اِلَّا قَلِيۡلًا مِّنۡکُمۡ وَاَنۡـتُمۡ مُّعۡرِضُوۡنَ‏ 83  وَاِذۡ اَخَذۡنَا مِيۡثَاقَكُمۡ لَا تَسۡفِكُوۡنَ دِمَآءَكُمۡ وَلَا تُخۡرِجُوۡنَ اَنۡفُسَكُمۡ مِّنۡ دِيَارِكُمۡ ثُمَّ اَقۡرَرۡتُمۡ وَاَنۡـتُمۡ تَشۡهَدُوۡنَ 84 ثُمَّ اَنۡـتُمۡ هٰٓؤُلَاۤءِ تَقۡتُلُوۡنَ اَنۡفُسَكُمۡ وَتُخۡرِجُوۡنَ فَرِيۡقًا مِّنۡكُمۡ مِّنۡ دِيَارِهِمۡ تَظٰهَرُوۡنَ عَلَيۡهِمۡ بِالۡاِثۡمِ وَالۡعُدۡوَانِؕ وَاِنۡ يَّاۡتُوۡكُمۡ اُسٰرٰى تُفٰدُوۡهُمۡ وَهُوَ مُحَرَّمٌ عَلَيۡڪُمۡ اِخۡرَاجُهُمۡ‌‌ؕ اَفَتُؤۡمِنُوۡنَ بِبَعۡضِ الۡكِتٰبِ وَتَكۡفُرُوۡنَ بِبَعۡضٍ‌ۚ فَمَا جَزَآءُ مَنۡ يَّفۡعَلُ ذٰلِكَ مِنۡکُمۡ اِلَّا خِزۡىٌ فِى الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا ‌ۚ وَيَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ يُرَدُّوۡنَ اِلٰٓى اَشَدِّ الۡعَذَابِ‌ؕ وَمَا اللّٰهُ بِغَافِلٍ عَمَّا تَعۡمَلُوۡنَ 85  اُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ اشۡتَرَوُا الۡحَيٰوةَ الدُّنۡيَا بِالۡاٰخِرَةِ‌ فَلَا يُخَفَّفُ عَنۡهُمُ الۡعَذَابُ وَلَا هُمۡ يُنۡصَرُوۡنَ‏ 86  وَ لَقَدۡ اٰتَيۡنَا مُوۡسَى الۡكِتٰبَ وَقَفَّيۡنَا مِنۡۢ بَعۡدِهٖ بِالرُّسُلِ‌ وَاٰتَيۡنَا عِيۡسَى ابۡنَ مَرۡيَمَ الۡبَيِّنٰتِ وَاَيَّدۡنٰهُ بِرُوۡحِ الۡقُدُسِ‌ؕ اَفَكُلَّمَا جَآءَكُمۡ رَسُوۡلٌۢ بِمَا لَا تَهۡوٰٓى اَنۡفُسُكُمُ اسۡتَكۡبَرۡتُمۡ‌ۚ فَفَرِيۡقًا كَذَّبۡتُمۡ وَفَرِيۡقًا تَقۡتُلُوۡنَ 87 وَقَالُوۡا قُلُوۡبُنَا غُلۡفٌ‌ؕ بَل لَّعَنَهُمُ اللّٰهُ بِكُفۡرِهِمۡ فَقَلِيۡلًا مَّا يُؤۡمِنُوۡنَ‏ 88  وَلَمَّا جَآءَهُمۡ كِتٰبٌ مِّنۡ عِنۡدِ اللّٰهِ مُصَدِّقٌ لِّمَا مَعَهُمۡۙ وَكَانُوۡا مِنۡ قَبۡلُ يَسۡتَفۡتِحُوۡنَ عَلَى الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا  ‌ۖۚ فَلَمَّا جَآءَهُمۡ مَّا عَرَفُوۡا کَفَرُوۡا بِهٖ‌ فَلَعۡنَةُ اللّٰهِ عَلَى الۡكٰفِرِيۡنَ‏ 89  بِئۡسَمَا اشۡتَرَوۡا بِهٖۤ اَنۡفُسَهُمۡ اَنۡ يَّڪۡفُرُوۡا بِمَآ اَنۡزَلَ اللّٰهُ بَغۡيًا اَنۡ يُّنَزِّلَ اللّٰهُ مِنۡ فَضۡلِهٖ عَلٰى مَنۡ يَّشَآءُ مِنۡ عِبَادِهٖ‌ۚ فَبَآءُوۡ بِغَضَبٍ عَلٰى غَضَبٍ‌ؕ وَلِلۡكٰفِرِيۡنَ عَذَابٌ مُّهِيۡنٌ 90 وَاِذَا قِيۡلَ لَهُمۡ اٰمِنُوۡا بِمَآ اَنۡزَلَ اللّٰهُ قَالُوۡا نُؤۡمِنُ بِمَآ اُنۡزِلَ عَلَيۡنَا وَيَكۡفُرُوۡنَ بِمَا وَرَآءَهٗ وَهُوَ الۡحَـقُّ مُصَدِّقًا لِّمَا مَعَهُمۡ‌ؕ قُلۡ فَلِمَ تَقۡتُلُوۡنَ اَنۡـــۢبِيَآءَ اللّٰهِ مِنۡ قَبۡلُ اِنۡ كُنۡتُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ‏ 91  وَلَقَدۡ جَآءَکُمۡ مُّوۡسٰى بِالۡبَيِّنٰتِ ثُمَّ اتَّخَذۡتُمُ الۡعِجۡلَ مِنۡۢ بَعۡدِهٖ وَاَنۡـتُمۡ ظٰلِمُوۡنَ‏ 92 وَاِذۡ اَخَذۡنَا مِيۡثَاقَكُمۡ وَرَفَعۡنَا فَوۡقَکُمُ الطُّوۡرَ ؕ خُذُوۡا مَآ اٰتَيۡنٰکُمۡ بِقُوَّةٍ وَّاسۡمَعُوۡا ‌ ؕ قَالُوۡا سَمِعۡنَا وَعَصَيۡنَا  وَاُشۡرِبُوۡا فِىۡ قُلُوۡبِهِمُ الۡعِجۡلَ بِکُفۡرِهِمۡ ‌ؕ قُلۡ بِئۡسَمَا يَاۡمُرُکُمۡ بِهٖۤ اِيۡمَانُكُمۡ اِنۡ كُنۡتُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ‏ 93  قُلۡ اِنۡ كَانَتۡ لَـکُمُ الدَّارُ الۡاٰخِرَةُ عِنۡدَ اللّٰهِ خَالِصَةً مِّنۡ دُوۡنِ النَّاسِ فَتَمَنَّوُا الۡمَوۡتَ اِنۡ کُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ‏ 94 وَ لَنۡ يَّتَمَنَّوۡهُ اَبَدًاۢ بِمَا قَدَّمَتۡ اَيۡدِيۡهِمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ عَلِيۡمٌۢ بِالظّٰلِمِيۡنَ 95 وَلَتَجِدَنَّهُمۡ اَحۡرَصَ النَّاسِ عَلٰى حَيٰوةٍ  ۛۚ وَ مِنَ الَّذِيۡنَ اَشۡرَكُوۡا‌‌  ۛۚ يَوَدُّ اَحَدُهُمۡ لَوۡ يُعَمَّرُ اَ لۡفَ سَنَةٍ ۚ وَمَا هُوَ بِمُزَحۡزِحِهٖ مِنَ الۡعَذَابِ اَنۡ يُّعَمَّرَ‌ؕ وَاللّٰهُ بَصِيۡرٌۢ بِمَا يَعۡمَلُوۡنَ ‏ 96  قُلۡ مَنۡ كَانَ عَدُوًّا لِّجِبۡرِيۡلَ فَاِنَّهٗ نَزَّلَهٗ عَلٰى قَلۡبِكَ بِاِذۡنِ اللّٰهِ مُصَدِّقًا لِّمَا بَيۡنَ يَدَيۡهِ وَهُدًى وَّبُشۡرٰى لِلۡمُؤۡمِنِيۡنَ‏ 97  مَنۡ كَانَ عَدُوًّا لِّلّٰهِ وَمَلٰٓٮِٕکَتِهٖ وَ رُسُلِهٖ وَجِبۡرِيۡلَ وَمِيۡكٰٮلَ فَاِنَّ اللّٰهَ عَدُوٌّ لِّلۡكٰفِرِيۡنَ‏ 98  وَلَقَدۡ اَنۡزَلۡنَآ اِلَيۡكَ اٰيٰتٍۢ بَيِّنٰتٍ‌‌ۚ وَمَا يَكۡفُرُ بِهَآ اِلَّا الۡفٰسِقُوۡنَ‏ 99  اَوَکُلَّمَا عٰهَدُوۡا عَهۡدًا نَّبَذَهٗ فَرِيۡقٌ مِّنۡهُمۡ‌ؕ بَلۡ اَكۡثَرُهُمۡ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ 100 وَلَمَّا جَآءَهُمۡ رَسُوۡلٌ مِّنۡ عِنۡدِ اللّٰهِ مُصَدِّقٌ لِّمَا مَعَهُمۡ نَبَذَ فَرِيۡقٌ مِّنَ الَّذِيۡنَ اُوۡتُوا الۡكِتٰبَۙ کِتٰبَ اللّٰهِ وَرَآءَ ظُهُوۡرِهِمۡ كَاَنَّهُمۡ لَا يَعۡلَمُوۡنَ‏ 101 وَاتَّبَعُوۡا مَا تَتۡلُوا الشَّيٰطِيۡنُ عَلٰى مُلۡكِ سُلَيۡمٰنَ‌‌ۚ وَمَا کَفَرَ سُلَيۡمٰنُ وَلٰـكِنَّ الشَّيٰـطِيۡنَ كَفَرُوۡا يُعَلِّمُوۡنَ النَّاسَ السِّحۡرَ وَمَآ اُنۡزِلَ عَلَى الۡمَلَـکَيۡنِ بِبَابِلَ هَارُوۡتَ وَمَارُوۡتَ‌ؕ وَمَا يُعَلِّمٰنِ مِنۡ اَحَدٍ حَتّٰى يَقُوۡلَاۤ اِنَّمَا نَحۡنُ فِتۡنَةٌ فَلَا تَكۡفُرۡؕ‌ فَيَتَعَلَّمُوۡنَ مِنۡهُمَا مَا يُفَرِّقُوۡنَ بِهٖ بَيۡنَ الۡمَرۡءِ وَ زَوۡجِهٖ‌ؕ وَمَا هُمۡ بِضَآرِّيۡنَ بِهٖ مِنۡ اَحَدٍ اِلَّا بِاِذۡنِ اللّٰهِ‌ؕ وَيَتَعَلَّمُوۡنَ مَا يَضُرُّهُمۡ وَلَا يَنۡفَعُهُمۡ‌ؕ وَلَقَدۡ عَلِمُوۡا لَمَنِ اشۡتَرٰٮهُ مَا لَهٗ فِى الۡاٰخِرَةِ مِنۡ خَلَاقٍ‌ؕ وَلَبِئۡسَ مَا شَرَوۡا بِهٖۤ اَنۡفُسَهُمۡ‌ؕ لَوۡ کَانُوۡا يَعۡلَمُوۡنَ‏ 102 وَلَوۡ اَنَّهُمۡ اٰمَنُوۡا وَاتَّقَوۡا لَمَثُوۡبَةٌ مِّنۡ عِنۡدِ اللّٰهِ خَيۡرٌ ؕ‌ لَوۡ كَانُوۡا يَعۡلَمُوۡنَ‏ 103  يٰٓاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا لَا تَقُوۡلُوۡا رَاعِنَا وَ قُوۡلُوا انۡظُرۡنَا وَاسۡمَعُوۡا ‌ؕ وَلِلۡڪٰفِرِيۡنَ عَذَابٌ اَلِيۡمٌ 104  مَا يَوَدُّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا مِنۡ اَهۡلِ الۡكِتٰبِ وَلَا الۡمُشۡرِكِيۡنَ اَنۡ يُّنَزَّلَ عَلَيۡڪُمۡ مِّنۡ خَيۡرٍ مِّنۡ رَّبِّکُمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ يَخۡتَصُّ بِرَحۡمَتِهٖ مَنۡ يَّشَآءُ ‌ؕ وَاللّٰهُ ذُو الۡفَضۡلِ الۡعَظِيۡمِ‏ 105  مَا نَنۡسَخۡ مِنۡ اٰيَةٍ اَوۡ نُنۡسِهَا نَاۡتِ بِخَيۡرٍ مِّنۡهَآ اَوۡ مِثۡلِهَا ‌ؕ اَلَمۡ تَعۡلَمۡ اَنَّ اللّٰهَ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ قَدِيۡرٌ‏ 106  اَلَمۡ تَعۡلَمۡ اَنَّ اللّٰهَ لَهٗ مُلۡكُ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ‌ؕ وَمَا لَـکُمۡ مِّنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ مِنۡ وَّلِىٍّ وَّلَا نَصِيۡرٍ 107  اَمۡ تُرِيۡدُوۡنَ اَنۡ تَسۡـَٔـلُوۡا رَسُوۡلَـكُمۡ كَمَا سُٮِٕلَ مُوۡسٰى مِنۡ قَبۡلُ‌ؕ وَمَنۡ يَّتَبَدَّلِ الۡکُفۡرَ بِالۡاِيۡمَانِ فَقَدۡ ضَلَّ سَوَآءَ السَّبِيۡلِ‏ 108  وَدَّ کَثِيۡرٌ مِّنۡ اَهۡلِ الۡكِتٰبِ لَوۡ يَرُدُّوۡنَكُمۡ مِّنۡۢ بَعۡدِ اِيۡمَانِكُمۡ كُفَّارًا  ۖۚ حَسَدًا مِّنۡ عِنۡدِ اَنۡفُسِهِمۡ مِّنۡۢ بَعۡدِ مَا تَبَيَّنَ لَهُمُ الۡحَـقُّ‌ ۚ فَاعۡفُوۡا وَاصۡفَحُوۡا حَتّٰى يَاۡتِىَ اللّٰهُ بِاَمۡرِهٖ ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ عَلٰى کُلِّ شَىۡءٍ قَدِيۡرٌ‏ 109  وَاَقِيۡمُوا الصَّلٰوةَ وَاٰتُوا الزَّکٰوةَ  ‌ؕ وَمَا تُقَدِّمُوۡا لِاَنۡفُسِكُمۡ مِّنۡ خَيۡرٍ تَجِدُوۡهُ عِنۡدَ اللّٰهِ ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ بَصِيۡرٌ 110 وَقَالُوۡا لَنۡ يَّدۡخُلَ الۡجَـنَّةَ اِلَّا مَنۡ كَانَ هُوۡدًا اَوۡ نَصٰرٰى‌ؕ تِلۡكَ اَمَانِيُّهُمۡ‌ؕ قُلۡ هَاتُوۡا بُرۡهَانَکُمۡ اِنۡ کُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ 111  بَلٰى مَنۡ اَسۡلَمَ وَجۡهَهٗ لِلّٰهِ وَهُوَ مُحۡسِنٌ فَلَهٗۤ اَجۡرُهٗ عِنۡدَ رَبِّهٖ وَلَا خَوۡفٌ عَلَيۡهِمۡ وَلَا هُمۡ يَحۡزَنُوۡنَ‏ 112  وَقَالَتِ الۡيَهُوۡدُ لَـيۡسَتِ النَّصٰرٰى عَلٰى شَىۡءٍ وَّقَالَتِ النَّصٰرٰى لَـيۡسَتِ الۡيَهُوۡدُ عَلٰى شَىۡءٍۙ وَّهُمۡ يَتۡلُوۡنَ الۡكِتٰبَؕ كَذٰلِكَ قَالَ الَّذِيۡنَ لَا يَعۡلَمُوۡنَ مِثۡلَ قَوۡلِهِمۡ‌ۚ فَاللّٰهُ يَحۡكُمُ بَيۡنَهُمۡ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ فِيۡمَا كَانُوۡا فِيۡهِ يَخۡتَلِفُوۡنَ‏ 113  وَمَنۡ اَظۡلَمُ مِمَّنۡ مَّنَعَ مَسٰجِدَ اللّٰهِ اَنۡ يُّذۡكَرَ فِيۡهَا اسۡمُهٗ وَسَعٰـى فِىۡ خَرَابِهَا ‌ؕ اُولٰٓٮِٕكَ مَا كَانَ لَهُمۡ اَنۡ يَّدۡخُلُوۡهَآ اِلَّا خَآٮِٕفِيۡنَ ؕ لَهُمۡ فِى الدُّنۡيَا خِزۡىٌ وَّلَهُمۡ فِى الۡاٰخِرَةِ عَذَابٌ عَظِيۡمٌ 114  وَلِلّٰهِ الۡمَشۡرِقُ وَالۡمَغۡرِبُ‌ فَاَيۡنَمَا تُوَلُّوۡا فَثَمَّ وَجۡهُ اللّٰهِ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ وَاسِعٌ عَلِيۡمٌ 115 وَقَالُوا اتَّخَذَ اللّٰهُ وَلَدًا ۙ‌ سُبۡحٰنَهٗ ‌ؕ بَل لَّهٗ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ‌ؕ كُلٌّ لَّهٗ قَانِتُوۡنَ‏ 116  بَدِيۡعُ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ‌ؕ وَ اِذَا قَضٰٓى اَمۡرًا فَاِنَّمَا يَقُوۡلُ لَهٗ كُنۡ فَيَكُوۡنُ 117 وَقَالَ الَّذِيۡنَ لَا يَعۡلَمُوۡنَ لَوۡلَا يُكَلِّمُنَا اللّٰهُ اَوۡ تَاۡتِيۡنَآ اٰيَةٌ ‌ ؕ كَذٰلِكَ قَالَ الَّذِيۡنَ مِنۡ قَبۡلِهِمۡ مِّثۡلَ قَوۡلِهِمۡؕ‌ تَشَابَهَتۡ قُلُوۡبُهُمۡ‌ؕ قَدۡ بَيَّنَّا الۡاٰيٰتِ لِقَوۡمٍ يُّوۡقِنُوۡنَ‏ 118 اِنَّاۤ اَرۡسَلۡنٰكَ بِالۡحَـقِّ بَشِيۡرًا وَّنَذِيۡرًا ۙ‌ وَّلَا تُسۡـَٔـلُ عَنۡ اَصۡحٰبِ الۡجَحِيۡمِ‏ 119  وَلَنۡ تَرۡضٰى عَنۡكَ الۡيَهُوۡدُ وَلَا النَّصٰرٰى حَتّٰى تَتَّبِعَ مِلَّتَهُمۡ‌ؕ قُلۡ اِنَّ هُدَى اللّٰهِ هُوَ الۡهُدٰى‌ؕ وَلَٮِٕنِ اتَّبَعۡتَ اَهۡوَآءَهُمۡ بَعۡدَ الَّذِىۡ جَآءَكَ مِنَ الۡعِلۡمِ‌ۙ مَا لَـكَ مِنَ اللّٰهِ مِنۡ وَّلِىٍّ وَّلَا نَصِيۡرٍؔ 120  اَلَّذِيۡنَ اٰتَيۡنٰهُمُ الۡكِتٰبَ يَتۡلُوۡنَهٗ حَقَّ تِلَاوَتِهٖؕ اُولٰٓٮِٕكَ يُؤۡمِنُوۡنَ بِهٖ‌ ؕ وَمَنۡ يَّكۡفُرۡ بِهٖ فَاُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡخٰسِرُوۡنَ‏ 121 يٰبَنِىۡٓ اِسۡرَآءِيۡلَ اذۡكُرُوۡا نِعۡمَتِىَ الَّتِىۡٓ اَنۡعَمۡتُ عَلَيۡكُمۡ وَاَنِّىۡ فَضَّلۡتُكُمۡ عَلَى الۡعٰلَمِيۡنَ 122 وَاتَّقُوۡا يَوۡمًا لَّا تَجۡزِىۡ نَفۡسٌ عَنۡ نَّفۡسٍ شَيۡـًٔـا وَّلَا يُقۡبَلُ مِنۡهَا عَدۡلٌ وَّلَا تَنۡفَعُهَا شَفَاعَةٌ وَّلَا هُمۡ يُنۡصَرُوۡنَ‏ 123  وَاِذِ ابۡتَلٰٓى اِبۡرٰهٖمَ رَبُّهٗ بِكَلِمٰتٍ فَاَتَمَّهُنَّ ‌ؕ قَالَ اِنِّىۡ جَاعِلُكَ لِلنَّاسِ اِمَامًا ‌ؕ قَالَ وَمِنۡ ذُرِّيَّتِىۡ ‌ؕ قَالَ لَا يَنَالُ عَهۡدِى الظّٰلِمِيۡنَ‏ 124 وَاِذۡ جَعَلۡنَا الۡبَيۡتَ مَثَابَةً لِّلنَّاسِ وَاَمۡنًا ؕ وَاتَّخِذُوۡا مِنۡ مَّقَامِ اِبۡرٰهٖمَ مُصَلًّى‌ ؕ وَعَهِدۡنَآ اِلٰٓى اِبۡرٰهٖمَ وَاِسۡمٰعِيۡلَ اَنۡ طَهِّرَا بَيۡتِىَ لِلطَّآٮِٕفِيۡنَ وَالۡعٰكِفِيۡنَ وَالرُّکَّعِ السُّجُوۡدِ‏ 125  وَاِذۡ قَالَ اِبۡرٰهٖمُ رَبِّ اجۡعَلۡ هٰذَا بَلَدًا اٰمِنًا وَّارۡزُقۡ اَهۡلَهٗ مِنَ الثَّمَرٰتِ مَنۡ اٰمَنَ مِنۡهُمۡ بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ‌ؕ قَالَ وَمَنۡ كَفَرَ فَاُمَتِّعُهٗ قَلِيۡلًا ثُمَّ اَضۡطَرُّهٗۤ اِلٰى عَذَابِ النَّارِ‌ؕ وَبِئۡسَ الۡمَصِيۡرُ‏‏ 126 وَاِذۡ يَرۡفَعُ اِبۡرٰهٖمُ الۡقَوَاعِدَ مِنَ الۡبَيۡتِ وَاِسۡمٰعِيۡلُؕ رَبَّنَا تَقَبَّلۡ مِنَّا ‌ؕ اِنَّكَ اَنۡتَ السَّمِيۡعُ الۡعَلِيۡمُ‏ 127 رَبَّنَا وَاجۡعَلۡنَا مُسۡلِمَيۡنِ لَـكَ وَ مِنۡ ذُرِّيَّتِنَآ اُمَّةً مُّسۡلِمَةً لَّكَ وَاَرِنَا مَنَاسِكَنَا وَتُبۡ عَلَيۡنَا ۚ اِنَّكَ اَنۡتَ التَّوَّابُ الرَّحِيۡمُ 128 رَبَّنَا وَابۡعَثۡ فِيۡهِمۡ رَسُوۡلًا مِّنۡهُمۡ يَتۡلُوۡا عَلَيۡهِمۡ اٰيٰتِكَ وَيُعَلِّمُهُمُ الۡكِتٰبَ وَالۡحِكۡمَةَ وَ يُزَكِّيۡهِمۡ‌ؕ اِنَّكَ اَنۡتَ الۡعَزِيۡزُ الۡحَكِيۡمُ‏ 129  وَمَنۡ يَّرۡغَبُ عَنۡ مِّلَّةِ اِبۡرٰهٖمَ اِلَّا مَنۡ سَفِهَ نَفۡسَهٗ ‌ؕ وَلَقَدِ اصۡطَفَيۡنٰهُ فِى الدُّنۡيَا ‌ۚ وَاِنَّهٗ فِى الۡاٰخِرَةِ لَمِنَ الصّٰلِحِيۡنَ‏ 130  اِذۡ قَالَ لَهٗ رَبُّهٗۤ اَسۡلِمۡ‌ۙ قَالَ اَسۡلَمۡتُ لِرَبِّ الۡعٰلَمِيۡنَ 131  وَوَصّٰى بِهَآ اِبۡرٰهٖمُ بَنِيۡهِ وَ يَعۡقُوۡبُؕ يٰبَنِىَّ اِنَّ اللّٰهَ اصۡطَفٰى لَـكُمُ الدِّيۡنَ فَلَا تَمُوۡتُنَّ اِلَّا وَاَنۡـتُمۡ مُّسۡلِمُوۡنَؕ‏‏ 132  اَمۡ كُنۡتُمۡ شُهَدَآءَ اِذۡ حَضَرَ يَعۡقُوۡبَ الۡمَوۡتُۙ اِذۡ قَالَ لِبَنِيۡهِ مَا تَعۡبُدُوۡنَ مِنۡۢ بَعۡدِىۡؕ قَالُوۡا نَعۡبُدُ اِلٰهَكَ وَاِلٰهَ اٰبَآٮِٕكَ اِبۡرٰهٖمَ وَاِسۡمٰعِيۡلَ وَاِسۡحٰقَ اِلٰهًا وَّاحِدًا  ۖۚ وَّنَحۡنُ لَهٗ مُسۡلِمُوۡنَ 133  تِلۡكَ اُمَّةٌ قَدۡ خَلَتۡ‌ۚ لَهَا مَا كَسَبَتۡ وَلَـكُمۡ مَّا كَسَبۡتُمۡ‌ۚ وَلَا تُسۡـَٔـلُوۡنَ عَمَّا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ 134 وَقَالُوۡا کُوۡنُوۡا هُوۡدًا اَوۡ نَصٰرٰى تَهۡتَدُوۡا ‌ؕ قُلۡ بَلۡ مِلَّةَ اِبۡرٰهٖمَ حَنِيۡفًا ‌ؕ وَمَا كَانَ مِنَ الۡمُشۡرِكِيۡنَ‏ 135  قُوۡلُوۡٓا اٰمَنَّا بِاللّٰهِ وَمَآ اُنۡزِلَ اِلَيۡنَا وَمَآ اُنۡزِلَ اِلٰٓى اِبۡرٰهٖمَ وَاِسۡمٰعِيۡلَ وَاِسۡحٰقَ وَيَعۡقُوۡبَ وَ الۡاَسۡبَاطِ وَمَآ اُوۡتِىَ مُوۡسٰى وَعِيۡسٰى وَمَآ اُوۡتِىَ النَّبِيُّوۡنَ مِنۡ رَّبِّهِمۡ‌ۚ لَا نُفَرِّقُ بَيۡنَ اَحَدٍ مِّنۡهُمۡ وَنَحۡنُ لَهٗ مُسۡلِمُوۡنَ‏ 136 فَاِنۡ اٰمَنُوۡا بِمِثۡلِ مَآ اٰمَنۡتُمۡ بِهٖ فَقَدِ اهۡتَدَوْا ‌ۚ وَاِنۡ تَوَلَّوۡا فَاِنَّمَا هُمۡ فِىۡ شِقَاقٍ‌ ۚ فَسَيَكۡفِيۡکَهُمُ اللّٰهُ ‌ۚ وَهُوَ السَّمِيۡعُ الۡعَلِيۡمُؕ‏ 137  صِبۡغَةَ اللّٰهِ ‌ۚ وَمَنۡ اَحۡسَنُ مِنَ اللّٰهِ صِبۡغَةً  وَّنَحۡنُ لَهٗ عٰبِدُوۡنَ‏ 138  قُلۡ اَ تُحَآجُّوۡنَـنَا فِى اللّٰهِ وَهُوَ رَبُّنَا وَرَبُّکُمۡۚ وَلَنَآ اَعۡمَالُـنَا وَلَـكُمۡ اَعۡمَالُكُمۡۚ وَنَحۡنُ لَهٗ مُخۡلِصُوۡنَۙ‏ 139  اَمۡ تَقُوۡلُوۡنَ اِنَّ اِبۡرٰهٖمَ وَاِسۡمٰعِيۡلَ وَاِسۡحٰقَ وَيَعۡقُوۡبَ وَالۡاَسۡبَاطَ كَانُوۡا هُوۡدًا اَوۡ نَصٰرٰى‌ؕ قُلۡ ءَاَنۡـتُمۡ اَعۡلَمُ اَمِ اللّٰهُ‌ ؕ وَمَنۡ اَظۡلَمُ مِمَّنۡ كَتَمَ شَهَادَةً عِنۡدَهٗ مِنَ اللّٰهِ‌ؕ وَمَا اللّٰهُ بِغَافِلٍ عَمَّا تَعۡمَلُوۡنَ 140  تِلۡكَ اُمَّةٌ قَدۡ خَلَتۡ‌ۚ لَهَا مَا كَسَبَتۡ وَلَـكُمۡ مَّا كَسَبۡتُمۡ‌ۚ وَلَا تُسۡـَٔـلُوۡنَ عَمَّا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ 141 سَيَقُوۡلُ السُّفَهَآءُ مِنَ النَّاسِ مَا وَلّٰٮهُمۡ عَنۡ قِبۡلَتِهِمُ الَّتِىۡ كَانُوۡا عَلَيۡهَا ‌ؕ قُل لِّلّٰهِ الۡمَشۡرِقُ وَالۡمَغۡرِبُ ؕ يَهۡدِىۡ مَنۡ يَّشَآءُ اِلٰى صِرَاطٍ مُّسۡتَقِيۡمٍ 142  وَكَذٰلِكَ جَعَلۡنٰكُمۡ اُمَّةً وَّسَطًا لِّتَکُوۡنُوۡا شُهَدَآءَ عَلَى النَّاسِ وَيَكُوۡنَ الرَّسُوۡلُ عَلَيۡكُمۡ شَهِيۡدًا ؕ وَمَا جَعَلۡنَا الۡقِبۡلَةَ الَّتِىۡ كُنۡتَ عَلَيۡهَآ اِلَّا لِنَعۡلَمَ مَنۡ يَّتَّبِعُ الرَّسُوۡلَ مِمَّنۡ يَّنۡقَلِبُ عَلٰى عَقِبَيۡهِ ‌ؕ وَاِنۡ كَانَتۡ لَكَبِيۡرَةً اِلَّا عَلَى الَّذِيۡنَ هَدَى اللّٰهُ ؕ وَمَا كَانَ اللّٰهُ لِيُضِيْعَ اِيۡمَانَكُمۡ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ بِالنَّاسِ لَرَءُوۡفٌ رَّحِيۡمٌ 143 قَدۡ نَرٰى تَقَلُّبَ وَجۡهِكَ فِى السَّمَآءِ‌‌ۚ فَلَـنُوَلِّيَنَّكَ قِبۡلَةً تَرۡضٰٮهَا‌ فَوَلِّ وَجۡهَكَ شَطۡرَ الۡمَسۡجِدِ الۡحَـرَامِؕ وَحَيۡثُ مَا كُنۡتُمۡ فَوَلُّوۡا وُجُوۡهَكُمۡ شَطۡرَهٗ ‌ؕ وَاِنَّ الَّذِيۡنَ اُوۡتُوا الۡكِتٰبَ لَيَـعۡلَمُوۡنَ اَنَّهُ الۡحَـقُّ مِنۡ رَّبِّهِمۡ‌ؕ وَمَا اللّٰهُ بِغَافِلٍ عَمَّا يَعۡمَلُوۡنَ‏ 144 وَلَٮِٕنۡ اَ تَيۡتَ الَّذِيۡنَ اُوۡتُوا الۡكِتٰبَ بِكُلِّ اٰيَةٍ مَّا تَبِعُوۡا قِبۡلَتَكَ‌ۚ وَمَآ اَنۡتَ بِتَابِعٍ قِبۡلَتَهُمۡ‌ۚ وَمَا بَعۡضُهُمۡ بِتَابِعٍ قِبۡلَةَ بَعۡضٍؕ وَلَٮِٕنِ اتَّبَعۡتَ اَهۡوَآءَهُمۡ مِّنۡۢ بَعۡدِ مَا جَآءَكَ مِنَ الۡعِلۡمِ‌ۙ اِنَّكَ اِذًا لَّمِنَ الظّٰلِمِيۡنَ 145  اَلَّذِيۡنَ اٰتَيۡنٰهُمُ الۡكِتٰبَ يَعۡرِفُوۡنَهٗ كَمَا يَعۡرِفُوۡنَ اَبۡنَآءَهُمۡؕ وَاِنَّ فَرِيۡقًا مِّنۡهُمۡ لَيَكۡتُمُوۡنَ الۡحَـقَّ وَهُمۡ يَعۡلَمُوۡنَؔ 146 اَلۡحَـقُّ مِنۡ رَّبِّكَ فَلَا تَكُوۡنَنَّ مِنَ الۡمُمۡتَرِيۡنَ‏ 147  وَلِكُلٍّ وِّجۡهَةٌ هُوَ مُوَلِّيۡهَا ‌ۚ فَاسۡتَبِقُوا الۡخَيۡرٰتِؕؔ اَيۡنَ مَا تَكُوۡنُوۡا يَاۡتِ بِكُمُ اللّٰهُ جَمِيۡعًا ؕ اِنَّ اللّٰهَ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ قَدِيۡرٌ 148  وَمِنۡ حَيۡثُ خَرَجۡتَ فَوَلِّ وَجۡهَكَ شَطۡرَ الۡمَسۡجِدِ الۡحَـرَامِؕ وَاِنَّهٗ لَـلۡحَقُّ مِنۡ رَّبِّكَؕ وَمَا اللّٰهُ بِغَافِلٍ عَمَّا تَعۡمَلُوۡنَ 149  وَمِنۡ حَيۡثُ خَرَجۡتَ فَوَلِّ وَجۡهَكَ شَطۡرَ الۡمَسۡجِدِ الۡحَـرَامِؕ وَحَيۡثُ مَا كُنۡتُمۡ فَوَلُّوۡا وُجُوۡهَڪُمۡ شَطۡرَهٗ ۙ لِئَلَّا يَكُوۡنَ لِلنَّاسِ عَلَيۡكُمۡ حُجَّةٌ اِلَّا الَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡا مِنۡهُمۡ فَلَا تَخۡشَوۡهُمۡ وَاخۡشَوۡنِىۡ وَلِاُتِمَّ نِعۡمَتِىۡ عَلَيۡكُمۡ وَلَعَلَّكُمۡ تَهۡتَدُوۡنَ ۙ‌ۛ‏ 150 كَمَآ اَرۡسَلۡنَا فِيۡکُمۡ رَسُوۡلًا مِّنۡکُمۡ يَتۡلُوۡا عَلَيۡكُمۡ اٰيٰتِنَا وَيُزَكِّيۡکُمۡ وَيُعَلِّمُکُمُ الۡكِتٰبَ وَالۡحِکۡمَةَ وَيُعَلِّمُكُمۡ مَّا لَمۡ تَكُوۡنُوۡا تَعۡلَمُوۡنَ ؕ 151  فَاذۡكُرُوۡنِىۡٓ اَذۡكُرۡكُمۡ وَاشۡکُرُوۡا لِىۡ وَلَا تَكۡفُرُوۡنِ‏ 152 يٰٓاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوا اسۡتَعِيۡنُوۡا بِالصَّبۡرِ وَالصَّلٰوةِ ؕ اِنَّ اللّٰهَ مَعَ الصّٰبِرِيۡنَ‏ 153 وَلَا تَقُوۡلُوۡا لِمَنۡ يُّقۡتَلُ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ اَمۡوَاتٌ ؕ بَلۡ اَحۡيَآءٌ وَّلٰـكِنۡ لَّا تَشۡعُرُوۡنَ 154  وَلَـنَبۡلُوَنَّكُمۡ بِشَىۡءٍ مِّنَ الۡخَـوۡفِ وَالۡجُـوۡعِ وَنَقۡصٍ مِّنَ الۡاَمۡوَالِ وَالۡاَنۡفُسِ وَالثَّمَرٰتِؕ وَبَشِّرِ الصّٰبِرِيۡنَۙ 155 الَّذِيۡنَ اِذَآ اَصَابَتۡهُمۡ مُّصِيۡبَةٌ  ۙ قَالُوۡٓا اِنَّا لِلّٰهِ وَاِنَّـآ اِلَيۡهِ رٰجِعُوۡنَؕ 156 اُولٰٓٮِٕكَ عَلَيۡهِمۡ صَلَوٰتٌ مِّنۡ رَّبِّهِمۡ وَرَحۡمَةٌ‌ وَاُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡمُهۡتَدُوۡنَ 157 اِنَّ الصَّفَا وَالۡمَرۡوَةَ مِنۡ شَعَآٮِٕرِ اللّٰهِۚ فَمَنۡ حَجَّ الۡبَيۡتَ اَوِ اعۡتَمَرَ فَلَا جُنَاحَ عَلَيۡهِ اَنۡ يَّطَّوَّفَ بِهِمَا ؕ وَمَنۡ تَطَوَّعَ خَيۡرًا ۙ فَاِنَّ اللّٰهَ شَاكِرٌ عَلِيۡمٌ 158  اِنَّ الَّذِيۡنَ يَكۡتُمُوۡنَ مَآ اَنۡزَلۡنَا مِنَ الۡبَيِّنٰتِ وَالۡهُدٰى مِنۡۢ بَعۡدِ مَا بَيَّنّٰهُ لِلنَّاسِ فِى الۡكِتٰبِۙ اُولٰٓٮِٕكَ يَلۡعَنُهُمُ اللّٰهُ وَ يَلۡعَنُهُمُ اللّٰعِنُوۡنَۙ 159  اِلَّا الَّذِيۡنَ تَابُوۡا وَاَصۡلَحُوۡا وَبَيَّـنُوۡا فَاُولٰٓٮِٕكَ اَ تُوۡبُ عَلَيۡهِمۡۚ وَاَنَا التَّوَّابُ الرَّحِيۡمُ 160 اِنَّ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا وَمَاتُوۡا وَهُمۡ كُفَّارٌ اُولٰٓٮِٕكَ عَلَيۡهِمۡ لَعۡنَةُ اللّٰهِ وَالۡمَلٰٓٮِٕكَةِ وَالنَّاسِ اَجۡمَعِيۡنَۙ 161 خٰلِدِيۡنَ فِيۡهَا ۚ لَا يُخَفَّفُ عَنۡهُمُ الۡعَذَابُ وَلَا هُمۡ يُنۡظَرُوۡنَ 162  وَاِلٰهُكُمۡ اِلٰهٌ وَّاحِدٌ  ۚ لَآ اِلٰهَ اِلَّا هُوَ الرَّحۡمٰنُ الرَّحِيۡمُ‏ 163  اِنَّ فِىۡ خَلۡقِ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ وَاخۡتِلَافِ الَّيۡلِ وَالنَّهَارِ وَالۡفُلۡكِ الَّتِىۡ تَجۡرِىۡ فِى الۡبَحۡرِ بِمَا يَنۡفَعُ النَّاسَ وَمَآ اَنۡزَلَ اللّٰهُ مِنَ السَّمَآءِ مِنۡ مَّآءٍ فَاَحۡيَا بِهِ الۡاَرۡضَ بَعۡدَ مَوۡتِهَا وَبَثَّ فِيۡهَا مِنۡ کُلِّ دَآ بَّةٍ وَّتَصۡرِيۡفِ الرِّيٰحِ وَالسَّحَابِ الۡمُسَخَّرِ بَيۡنَ السَّمَآءِ وَالۡاَرۡضِ لَاٰيٰتٍ لِّقَوۡمٍ يَّعۡقِلُوۡنَ 164  وَمِنَ النَّاسِ مَنۡ يَّتَّخِذُ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ اَنۡدَادًا يُّحِبُّوۡنَهُمۡ كَحُبِّ اللّٰهِؕ وَالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡٓا اَشَدُّ حُبًّا لِّلّٰهِ ؕ وَلَوۡ يَرَى الَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡٓا اِذۡ يَرَوۡنَ الۡعَذَابَۙ اَنَّ الۡقُوَّةَ لِلّٰهِ جَمِيۡعًا ۙ وَّاَنَّ اللّٰهَ شَدِيۡدُ الۡعَذَابِ 165  اِذۡ تَبَرَّاَ الَّذِيۡنَ اتُّبِعُوۡا مِنَ الَّذِيۡنَ اتَّبَعُوۡا وَرَاَوُا الۡعَذَابَ وَ تَقَطَّعَتۡ بِهِمُ الۡاَسۡبَابُ 166 وَقَالَ الَّذِيۡنَ اتَّبَعُوۡا لَوۡ اَنَّ لَنَا كَرَّةً فَنَتَبَرَّاَ مِنۡهُمۡ كَمَا تَبَرَّءُوۡا مِنَّا ؕ كَذٰلِكَ يُرِيۡهِمُ اللّٰهُ اَعۡمَالَهُمۡ حَسَرٰتٍ عَلَيۡهِمۡؕ وَمَا هُمۡ بِخٰرِجِيۡنَ مِنَ النَّارِ 167 يٰٓاَيُّهَا النَّاسُ كُلُوۡا مِمَّا فِى الۡاَرۡضِ حَلٰلًا طَيِّبًا  ۖ وَّلَا تَتَّبِعُوۡا خُطُوٰتِ الشَّيۡطٰنِؕ اِنَّهٗ لَـكُمۡ عَدُوٌّ مُّبِيۡنٌ‏ 168  اِنَّمَا يَاۡمُرُكُمۡ بِالسُّوۡٓءِ وَالۡفَحۡشَآءِ وَاَنۡ تَقُوۡلُوۡا عَلَى اللّٰهِ مَا لَا تَعۡلَمُوۡنَ 169 وَاِذَا قِيۡلَ لَهُمُ اتَّبِعُوۡا مَآ اَنۡزَلَ اللّٰهُ قَالُوۡا بَلۡ نَـتَّبِعُ مَآ اَلۡفَيۡنَا عَلَيۡهِ اٰبَآءَنَا ؕ اَوَلَوۡ كَانَ اٰبَآؤُهُمۡ لَا يَعۡقِلُوۡنَ شَيۡـًٔـا وَّلَا يَهۡتَدُوۡنَ‏ 170  وَمَثَلُ الَّذِيۡنَ کَفَرُوۡا كَمَثَلِ الَّذِىۡ يَنۡعِقُ بِمَا لَا يَسۡمَعُ اِلَّا دُعَآءً وَّنِدَآءً ؕ صُمٌّۢ بُكۡمٌ عُمۡـىٌ فَهُمۡ لَا يَعۡقِلُوۡنَ‏ 171  يٰٓاَ يُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا کُلُوۡا مِنۡ طَيِّبٰتِ مَا رَزَقۡنٰكُمۡ وَاشۡكُرُوۡا لِلّٰهِ اِنۡ کُنۡتُمۡ اِيَّاهُ تَعۡبُدُوۡنَ 172  اِنَّمَا حَرَّمَ عَلَيۡکُمُ الۡمَيۡتَةَ وَالدَّمَ وَلَحۡمَ الۡخِنۡزِيۡرِ وَمَآ اُهِلَّ بِهٖ لِغَيۡرِ اللّٰهِ‌ۚ فَمَنِ اضۡطُرَّ غَيۡرَ بَاغٍ وَّلَا عَادٍ فَلَاۤ اِثۡمَ عَلَيۡهِ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ‏ 173 اِنَّ الَّذِيۡنَ يَكۡتُمُوۡنَ مَآ اَنۡزَلَ اللّٰهُ مِنَ الۡکِتٰبِ وَ يَشۡتَرُوۡنَ بِهٖ ثَمَنًا قَلِيۡلًا ۙ اُولٰٓٮِٕكَ مَا يَاۡكُلُوۡنَ فِىۡ بُطُوۡنِهِمۡ اِلَّا النَّارَ وَلَا يُکَلِّمُهُمُ اللّٰهُ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ وَلَا يُزَکِّيۡهِمۡ ۖۚ وَلَهُمۡ عَذَابٌ اَ لِيۡمٌ 174 اُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ اشۡتَرَوُا الضَّلٰلَةَ بِالۡهُدٰى وَالۡعَذَابَ بِالۡمَغۡفِرَةِ‌ ۚ فَمَآ اَصۡبَرَهُمۡ عَلَى النَّارِ 175 ذٰلِكَ بِاَنَّ اللّٰهَ نَزَّلَ الۡکِتٰبَ بِالۡحَـقِّؕ وَاِنَّ الَّذِيۡنَ اخۡتَلَفُوۡا فِى الۡكِتٰبِ لَفِىۡ شِقَاقٍۢ بَعِيۡدٍ‏ 176  لَيۡسَ الۡبِرَّ اَنۡ تُوَلُّوۡا وُجُوۡهَكُمۡ قِبَلَ الۡمَشۡرِقِ وَ الۡمَغۡرِبِ وَلٰـكِنَّ الۡبِرَّ مَنۡ اٰمَنَ بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ وَالۡمَلٰٓٮِٕکَةِ وَالۡكِتٰبِ وَالنَّبِيّٖنَ‌ۚ وَاٰتَى الۡمَالَ عَلٰى حُبِّهٖ ذَوِى الۡقُرۡبٰى وَالۡيَتٰمٰى وَالۡمَسٰكِيۡنَ وَابۡنَ السَّبِيۡلِۙ وَالسَّآٮِٕلِيۡنَ وَفِى الرِّقَابِ‌ۚ وَاَقَامَ الصَّلٰوةَ وَاٰتَى الزَّکٰوةَ ‌ ۚ وَالۡمُوۡفُوۡنَ بِعَهۡدِهِمۡ اِذَا عٰهَدُوۡا ۚ وَالصّٰبِرِيۡنَ فِى الۡبَاۡسَآءِ وَالضَّرَّآءِ وَحِيۡنَ الۡبَاۡسِؕ اُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ صَدَقُوۡا ؕ وَاُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡمُتَّقُوۡنَ‏ 177  يٰٓاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا كُتِبَ عَلَيۡكُمُ الۡقِصَاصُ فِى الۡقَتۡلٰى  ؕ الۡحُرُّ بِالۡحُـرِّ وَالۡعَبۡدُ بِالۡعَبۡدِ وَالۡاُنۡثَىٰ بِالۡاُنۡثٰىؕ فَمَنۡ عُفِىَ لَهٗ مِنۡ اَخِيۡهِ شَىۡءٌ فَاتِّبَاعٌۢ بِالۡمَعۡرُوۡفِ وَاَدَآءٌ اِلَيۡهِ بِاِحۡسَانٍؕ ذٰلِكَ تَخۡفِيۡفٌ مِّنۡ رَّبِّكُمۡ وَرَحۡمَةٌ  ؕ فَمَنِ اعۡتَدٰى بَعۡدَ ذٰلِكَ فَلَهٗ عَذَابٌ اَلِيۡمٌۚ 178  وَ لَـكُمۡ فِى الۡقِصَاصِ حَيٰوةٌ يّٰٓـاُولِىۡ الۡاَلۡبَابِ لَعَلَّکُمۡ تَتَّقُوۡنَ 179 كُتِبَ عَلَيۡكُمۡ اِذَا حَضَرَ اَحَدَكُمُ الۡمَوۡتُ اِنۡ تَرَكَ خَيۡرَا  ۖۚ اۨلۡوَصِيَّةُ لِلۡوَالِدَيۡنِ وَالۡاَقۡرَبِيۡنَ بِالۡمَعۡرُوۡفِۚ حَقًّا عَلَى الۡمُتَّقِيۡنَؕ‏ 180  فَمَنۡۢ بَدَّلَهٗ بَعۡدَمَا سَمِعَهٗ فَاِنَّمَآ اِثۡمُهٗ عَلَى الَّذِيۡنَ يُبَدِّلُوۡنَهٗؕ اِنَّ اللّٰهَ سَمِيۡعٌ عَلِيۡمٌؕ‏ 181  فَمَنۡ خَافَ مِنۡ مُّوۡصٍ جَنَفًا اَوۡ اِثۡمًا فَاَصۡلَحَ بَيۡنَهُمۡ فَلَاۤ اِثۡمَ عَلَيۡهِؕ اِنَّ اللّٰهَ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ‏ 182  يٰٓـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا كُتِبَ عَلَيۡکُمُ الصِّيَامُ کَمَا كُتِبَ عَلَى الَّذِيۡنَ مِنۡ قَبۡلِکُمۡ لَعَلَّكُمۡ تَتَّقُوۡنَۙ‏ 183  اَيَّامًا مَّعۡدُوۡدٰتٍؕ فَمَنۡ كَانَ مِنۡكُمۡ مَّرِيۡضًا اَوۡ عَلٰى سَفَرٍ فَعِدَّةٌ مِّنۡ اَيَّامٍ اُخَرَ‌ؕ وَعَلَى الَّذِيۡنَ يُطِيۡقُوۡنَهٗ فِدۡيَةٌ طَعَامُ مِسۡكِيۡنٍؕ فَمَنۡ تَطَوَّعَ خَيۡرًا فَهُوَ خَيۡرٌ لَّهٗ ؕ وَاَنۡ تَصُوۡمُوۡا خَيۡرٌ لَّـکُمۡ اِنۡ كُنۡتُمۡ تَعۡلَمُوۡنَ 184  شَهۡرُ رَمَضَانَ الَّذِىۡٓ اُنۡزِلَ فِيۡهِ الۡقُرۡاٰنُ هُدًى لِّلنَّاسِ وَ بَيِّنٰتٍ مِّنَ الۡهُدٰى وَالۡفُرۡقَانِۚ فَمَنۡ شَهِدَ مِنۡكُمُ الشَّهۡرَ فَلۡيَـصُمۡهُ ؕ وَمَنۡ کَانَ مَرِيۡضًا اَوۡ عَلٰى سَفَرٍ فَعِدَّةٌ مِّنۡ اَيَّامٍ اُخَرَؕ يُرِيۡدُ اللّٰهُ بِکُمُ الۡيُسۡرَ وَلَا يُرِيۡدُ بِکُمُ الۡعُسۡرَ وَلِتُکۡمِلُوا الۡعِدَّةَ وَلِتُکَبِّرُوا اللّٰهَ عَلٰى مَا هَدٰٮكُمۡ وَلَعَلَّکُمۡ تَشۡكُرُوۡنَ‏ 185   وَاِذَا سَاَلَـكَ عِبَادِىۡ عَنِّىۡ فَاِنِّىۡ قَرِيۡبٌؕ اُجِيۡبُ دَعۡوَةَ الدَّاعِ اِذَا دَعَانِ فَلۡيَسۡتَجِيۡبُوۡا لِىۡ وَلۡيُؤۡمِنُوۡا بِىۡ لَعَلَّهُمۡ يَرۡشُدُوۡنَ‏ 186  اُحِلَّ لَـکُمۡ لَيۡلَةَ الصِّيَامِ الرَّفَثُ اِلٰى نِسَآٮِٕكُمۡ‌ؕ هُنَّ لِبَاسٌ لَّـكُمۡ وَاَنۡـتُمۡ لِبَاسٌ لَّهُنَّ ؕ عَلِمَ اللّٰهُ اَنَّکُمۡ كُنۡتُمۡ تَخۡتَانُوۡنَ اَنۡفُسَکُمۡ فَتَابَ عَلَيۡكُمۡ وَعَفَا عَنۡكُمۡۚ فَالۡـــٰٔنَ بَاشِرُوۡهُنَّ وَابۡتَغُوۡا مَا کَتَبَ اللّٰهُ لَـكُمۡ وَكُلُوۡا وَاشۡرَبُوۡا حَتّٰى يَتَبَيَّنَ لَـكُمُ الۡخَـيۡطُ الۡاَبۡيَضُ مِنَ الۡخَـيۡطِ الۡاَسۡوَدِ مِنَ الۡفَجۡرِ‌ؕ ثُمَّ اَتِمُّوا الصِّيَامَ اِلَى الَّيۡلِ‌ۚ وَلَا تُبَاشِرُوۡهُنَّ وَاَنۡـتُمۡ عٰكِفُوۡنَ فِى الۡمَسٰجِدِؕ تِلۡكَ حُدُوۡدُ اللّٰهِ فَلَا تَقۡرَبُوۡهَا ؕ كَذٰلِكَ يُبَيِّنُ اللّٰهُ اٰيٰتِهٖ لِلنَّاسِ لَعَلَّهُمۡ يَتَّقُوۡنَ 187  وَلَا تَاۡكُلُوۡٓا اَمۡوَالَـكُمۡ بَيۡنَكُمۡ بِالۡبَاطِلِ وَتُدۡلُوۡا بِهَآ اِلَى الۡحُـکَّامِ لِتَاۡکُلُوۡا فَرِيۡقًا مِّنۡ اَمۡوَالِ النَّاسِ بِالۡاِثۡمِ وَاَنۡـتُمۡ تَعۡلَمُوۡنَ‏ 188  يَسۡـــَٔلُوۡنَكَ عَنِ الۡاَهِلَّةِ ‌ؕ قُلۡ هِىَ مَوَاقِيۡتُ لِلنَّاسِ وَالۡحَجِّ ؕ وَلَيۡسَ الۡبِرُّ بِاَنۡ تَاۡتُوا الۡبُيُوۡتَ مِنۡ ظُهُوۡرِهَا وَلٰـكِنَّ الۡبِرَّ مَنِ اتَّقٰى‌ۚ وَاۡتُوا الۡبُيُوۡتَ مِنۡ اَبۡوَابِهَا وَاتَّقُوا اللّٰهَ لَعَلَّکُمۡ تُفۡلِحُوۡنَ‏‏‏ 189  وَقَاتِلُوۡا فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ الَّذِيۡنَ يُقَاتِلُوۡنَكُمۡ وَلَا تَعۡتَدُوۡا ؕ اِنَّ اللّٰهَ لَا يُحِبُّ الۡمُعۡتَدِيۡنَ‏ 190  وَاقۡتُلُوۡهُمۡ حَيۡثُ ثَقِفۡتُمُوۡهُمۡ وَاَخۡرِجُوۡهُمۡ مِّنۡ حَيۡثُ اَخۡرَجُوۡكُمۡ‌ وَالۡفِتۡنَةُ اَشَدُّ مِنَ الۡقَتۡلِۚ وَلَا تُقٰتِلُوۡهُمۡ عِنۡدَ الۡمَسۡجِدِ الۡحَـرَامِ حَتّٰى يُقٰتِلُوۡكُمۡ فِيۡهِ‌ۚ فَاِنۡ قٰتَلُوۡكُمۡ فَاقۡتُلُوۡهُمۡؕ كَذٰلِكَ جَزَآءُ الۡكٰفِرِيۡنَ‏ 191 فَاِنِ انۡـتَهَوۡا فَاِنَّ اللّٰهَ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ‏ 192  وَقٰتِلُوۡهُمۡ حَتّٰى لَا تَكُوۡنَ فِتۡنَةٌ وَّيَكُوۡنَ الدِّيۡنُ لِلّٰهِ‌ؕ فَاِنِ انتَهَوۡا فَلَا عُدۡوَانَ اِلَّا عَلَى الظّٰلِمِيۡنَ 193  اَلشَّهۡرُ الۡحَـرَامُ بِالشَّهۡرِ الۡحَـرَامِ وَالۡحُرُمٰتُ قِصَاصٌ‌ؕ فَمَنِ اعۡتَدٰى عَلَيۡكُمۡ فَاعۡتَدُوۡا عَلَيۡهِ بِمِثۡلِ مَا اعۡتَدٰى عَلَيۡكُمۡ وَاتَّقُوا اللّٰهَ وَاعۡلَمُوۡٓا اَنَّ اللّٰهَ مَعَ الۡمُتَّقِيۡنَ 194  وَاَنۡفِقُوۡا فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ وَلَا تُلۡقُوۡا بِاَيۡدِيۡكُمۡ اِلَى التَّهۡلُكَةِ ۖ  ۛۚ وَاَحۡسِنُوۡا  ۛۚ اِنَّ اللّٰهَ يُحِبُّ الۡمُحۡسِنِيۡنَ 195 وَاَتِمُّوا الۡحَجَّ وَالۡعُمۡرَةَ لِلّٰهِؕ فَاِنۡ اُحۡصِرۡتُمۡ فَمَا اسۡتَيۡسَرَ مِنَ الۡهَدۡىِ‌ۚ وَلَا تَحۡلِقُوۡا رُءُوۡسَكُمۡ حَتّٰى يَبۡلُغَ الۡهَدۡىُ مَحِلَّهٗ ؕ فَمَنۡ كَانَ مِنۡكُمۡ مَّرِيۡضًا اَوۡ بِهٖۤ اَذًى مِّنۡ رَّاۡسِهٖ فَفِدۡيَةٌ مِّنۡ صِيَامٍ اَوۡ صَدَقَةٍ اَوۡ نُسُكٍۚ فَاِذَآ اَمِنۡتُمۡ فَمَنۡ تَمَتَّعَ بِالۡعُمۡرَةِ اِلَى الۡحَجِّ فَمَا اسۡتَيۡسَرَ مِنَ الۡهَدۡىِ‌ۚ فَمَنۡ لَّمۡ يَجِدۡ فَصِيَامُ ثَلٰثَةِ اَيَّامٍ فِى الۡحَجِّ وَسَبۡعَةٍ اِذَا رَجَعۡتُمۡؕ تِلۡكَ عَشَرَةٌ كَامِلَةٌ  ؕ ذٰ لِكَ لِمَنۡ لَّمۡ يَكُنۡ اَهۡلُهٗ حَاضِرِىۡ الۡمَسۡجِدِ الۡحَـرَامِ‌ؕ وَاتَّقُوا اللّٰهَ وَاعۡلَمُوۡٓا اَنَّ اللّٰهَ شَدِيۡدُ الۡعِقَابِ‏ 196  اَلۡحَجُّ اَشۡهُرٌ مَّعۡلُوۡمٰتٌ ‌ۚ فَمَنۡ فَرَضَ فِيۡهِنَّ الۡحَجَّ فَلَا رَفَثَ وَلَا فُسُوۡقَۙ وَلَا جِدَالَ فِى الۡحَجِّ ؕ وَمَا تَفۡعَلُوۡا مِنۡ خَيۡرٍ يَّعۡلَمۡهُ اللّٰهُ ‌ؕؔ وَتَزَوَّدُوۡا فَاِنَّ خَيۡرَ الزَّادِ التَّقۡوٰى وَاتَّقُوۡنِ يٰٓاُولِى الۡاَلۡبَابِ‏ 197 ‌لَيۡسَ عَلَيۡکُمۡ جُنَاحٌ اَنۡ تَبۡتَغُوۡا فَضۡلًا مِّنۡ رَّبِّکُمۡؕ فَاِذَآ اَفَضۡتُمۡ مِّنۡ عَرَفٰتٍ فَاذۡکُرُوا اللّٰهَ عِنۡدَ الۡمَشۡعَرِ الۡحَـرَامِ وَاذۡکُرُوۡهُ کَمَا هَدٰٮکُمۡ‌ۚ وَاِنۡ کُنۡتُمۡ مِّنۡ قَبۡلِهٖ لَمِنَ الضَّآ لِّيۡنَ‏ 198  ثُمَّ اَفِيۡضُوۡا مِنۡ حَيۡثُ اَفَاضَ النَّاسُ وَاسۡتَغۡفِرُوا اللّٰهَ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ 199 فَاِذَا قَضَيۡتُمۡ مَّنَاسِكَکُمۡ فَاذۡکُرُوا اللّٰهَ كَذِكۡرِكُمۡ اٰبَآءَکُمۡ اَوۡ اَشَدَّ ذِکۡرًا ؕ فَمِنَ النَّاسِ مَنۡ يَّقُوۡلُ رَبَّنَآ اٰتِنَا فِى الدُّنۡيَا وَمَا لَهٗ فِى الۡاٰخِرَةِ مِنۡ خَلَاقٍ‏ 200  وَمِنۡهُمۡ مَّنۡ يَّقُوۡلُ رَبَّنَآ اٰتِنَا فِى الدُّنۡيَا حَسَنَةً وَّفِى الۡاٰخِرَةِ حَسَنَةً وَّ قِنَا عَذَابَ النَّارِ 201  اُولٰٓٮِٕكَ لَهُمۡ نَصِيۡبٌ مِّمَّا كَسَبُوۡا ‌ؕ وَاللّٰهُ سَرِيۡعُ الۡحِسَابِ‏ 202 وَاذۡكُرُوا اللّٰهَ فِىۡٓ اَيَّامٍ مَّعۡدُوۡدٰتٍ‌ؕ فَمَنۡ تَعَجَّلَ فِىۡ يَوۡمَيۡنِ فَلَاۤ اِثۡمَ عَلَيۡهِ ۚ وَمَنۡ تَاَخَّرَ فَلَاۤ اِثۡمَ عَلَيۡه‌ِ ۙ لِمَنِ اتَّقٰى ؕ وَاتَّقُوا اللّٰهَ وَاعۡلَمُوۡٓا اَنَّکُمۡ اِلَيۡهِ تُحۡشَرُوۡنَ 203  وَمِنَ النَّاسِ مَنۡ يُّعۡجِبُكَ قَوۡلُهٗ فِى الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا وَيُشۡهِدُ اللّٰهَ عَلٰى مَا فِىۡ قَلۡبِهٖۙ وَهُوَ اَلَدُّ الۡخِصَامِ 204  وَاِذَا تَوَلّٰى سَعٰى فِى الۡاَرۡضِ لِيُفۡسِدَ فِيۡهَا وَيُهۡلِكَ الۡحَـرۡثَ وَالنَّسۡلَ‌ؕ وَاللّٰهُ لَا يُحِبُّ الۡفَسَادَ‏ 205  وَاِذَا قِيۡلَ لَهُ اتَّقِ اللّٰهَ اَخَذَتۡهُ الۡعِزَّةُ بِالۡاِثۡمِ‌ فَحَسۡبُهٗ جَهَنَّمُ‌ؕ وَلَبِئۡسَ الۡمِهَادُ 206  وَمِنَ النَّاسِ مَنۡ يَّشۡرِىۡ نَفۡسَهُ ابۡتِغَآءَ مَرۡضَاتِ اللّٰهِ‌ؕ وَ اللّٰهُ رَءُوۡفٌ ۢ بِالۡعِبَادِ 207  يٰٓاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوا ادۡخُلُوۡا فِى السِّلۡمِ کَآفَّةً  وَلَا تَتَّبِعُوۡا خُطُوٰتِ الشَّيۡطٰنِ‌ؕ اِنَّهٗ لَـکُمۡ عَدُوٌّ مُّبِيۡنٌ 208  فَاِنۡ زَلَـلۡتُمۡ مِّنۡۢ بَعۡدِ مَا جَآءَتۡکُمُ الۡبَيِّنٰتُ فَاعۡلَمُوۡٓا اَنَّ اللّٰهَ عَزِيۡزٌ حَکِيۡمٌ 209 هَلۡ يَنۡظُرُوۡنَ اِلَّاۤ اَنۡ يَّاۡتِيَهُمُ اللّٰهُ فِىۡ ظُلَلٍ مِّنَ الۡغَمَامِ وَالۡمَلٰٓٮِٕکَةُ وَقُضِىَ الۡاَمۡرُ‌ؕ وَاِلَى اللّٰهِ تُرۡجَعُ الۡاُمُوۡرُ‏ 210  سَلۡ بَنِىۡٓ اِسۡرَآءِيۡلَ كَمۡ اٰتَيۡنٰهُمۡ مِّنۡ اٰيَةٍۢ بَيِّنَةٍ ‌ؕ وَمَنۡ يُّبَدِّلۡ نِعۡمَةَ اللّٰهِ مِنۡۢ بَعۡدِ مَا جَآءَتۡهُ فَاِنَّ اللّٰهَ شَدِيۡدُ الۡعِقَابِ 211  زُيِّنَ لِلَّذِيۡنَ كَفَرُوا الۡحَيٰوةُ الدُّنۡيَا وَيَسۡخَرُوۡنَ مِنَ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا ‌ ۘ وَالَّذِيۡنَ اتَّقَوۡا فَوۡقَهُمۡ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِ ؕ وَاللّٰهُ يَرۡزُقُ مَنۡ يَّشَآءُ بِغَيۡرِ حِسَابٍ 212 كَانَ النَّاسُ اُمَّةً وَّاحِدَةً  فَبَعَثَ اللّٰهُ النَّبِيّٖنَ مُبَشِّرِيۡنَ وَمُنۡذِرِيۡنَ وَاَنۡزَلَ مَعَهُمُ الۡكِتٰبَ بِالۡحَـقِّ لِيَحۡكُمَ بَيۡنَ النَّاسِ فِيۡمَا اخۡتَلَفُوۡا فِيۡهِ ‌ؕ وَمَا اخۡتَلَفَ فِيۡهِ اِلَّا الَّذِيۡنَ اُوۡتُوۡهُ مِنۡۢ بَعۡدِ مَا جَآءَتۡهُمُ الۡبَيِّنٰتُ بَغۡيًا ۢ بَيۡنَهُمۡ‌ۚ فَهَدَى اللّٰهُ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا لِمَا اخۡتَلَفُوۡا فِيۡهِ مِنَ الۡحَـقِّ بِاِذۡنِهٖ‌ ؕ وَاللّٰهُ يَهۡدِىۡ مَنۡ يَّشَآءُ اِلٰى صِرَاطٍ مُّسۡتَقِيۡمٍ 213 اَمۡ حَسِبۡتُمۡ اَنۡ تَدۡخُلُوا الۡجَـنَّةَ وَ لَمَّا يَاۡتِكُمۡ مَّثَلُ الَّذِيۡنَ خَلَوۡا مِنۡ قَبۡلِكُمۡؕ مَسَّتۡهُمُ الۡبَاۡسَآءُ وَالضَّرَّآءُ وَزُلۡزِلُوۡا حَتّٰى يَقُوۡلَ الرَّسُوۡلُ وَالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا مَعَهٗ مَتٰى نَصۡرُ اللّٰهِؕ اَلَاۤ اِنَّ نَصۡرَ اللّٰهِ قَرِيۡبٌ 214  يَسۡـــَٔلُوۡنَكَ مَاذَا يُنۡفِقُوۡنَ ؕ قُلۡ مَآ اَنۡفَقۡتُمۡ مِّنۡ خَيۡرٍ فَلِلۡوَالِدَيۡنِ وَالۡاَقۡرَبِيۡنَ وَالۡيَتٰمٰى وَالۡمَسٰكِيۡنِ وَابۡنِ السَّبِيۡلِ‌ؕ وَمَا تَفۡعَلُوۡا مِنۡ خَيۡرٍ فَاِنَّ اللّٰهَ بِهٖ عَلِيۡمٌ 215 كُتِبَ عَلَيۡکُمُ الۡقِتَالُ وَهُوَ كُرۡهٌ لَّـكُمۡ‌ۚ وَعَسٰۤى اَنۡ تَكۡرَهُوۡا شَيۡـــًٔا وَّهُوَ خَيۡرٌ لَّـکُمۡ‌ۚ وَعَسٰۤى اَنۡ تُحِبُّوۡا شَيۡـــًٔا وَّهُوَ شَرٌّ لَّـكُمۡؕ وَاللّٰهُ يَعۡلَمُ وَاَنۡـتُمۡ لَا تَعۡلَمُوۡنَ‏ 216  يَسۡـــَٔلُوۡنَكَ عَنِ الشَّهۡرِ الۡحَـرَامِ قِتَالٍ فِيۡهِ‌ؕ قُلۡ قِتَالٌ فِيۡهِ كَبِيۡرٌ ‌ؕ وَصَدٌّ عَنۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ وَ کُفۡرٌ ۢ بِهٖ وَالۡمَسۡجِدِ الۡحَـرَامِ وَاِخۡرَاجُ اَهۡلِهٖ مِنۡهُ اَكۡبَرُ عِنۡدَ اللّٰهِ ‌‌ۚ وَالۡفِتۡنَةُ اَکۡبَرُ مِنَ الۡقَتۡلِ‌ؕ وَلَا يَزَالُوۡنَ يُقَاتِلُوۡنَكُمۡ حَتّٰى يَرُدُّوۡكُمۡ عَنۡ دِيۡـنِکُمۡ اِنِ اسۡتَطَاعُوۡا ‌ؕ وَمَنۡ يَّرۡتَدِدۡ مِنۡكُمۡ عَنۡ دِيۡـنِهٖ فَيَمُتۡ وَهُوَ کَافِرٌ فَاُولٰٓٮِٕكَ حَبِطَتۡ اَعۡمَالُهُمۡ فِى الدُّنۡيَا وَالۡاٰخِرَةِ ‌‌ۚ وَاُولٰٓٮِٕكَ اَصۡحٰبُ النَّارِ‌‌ۚ هُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ 217 اِنَّ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَالَّذِيۡنَ هَاجَرُوۡا وَجَاهَدُوۡا فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِۙ اُولٰٓٮِٕكَ يَرۡجُوۡنَ رَحۡمَتَ اللّٰهِؕ وَاللّٰهُ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ‏ 218  يَسۡـــَٔلُوۡنَكَ عَنِ الۡخَمۡرِ وَالۡمَيۡسِرِ‌ؕ قُلۡ فِيۡهِمَآ اِثۡمٌ کَبِيۡرٌ وَّمَنَافِعُ لِلنَّاسِ وَاِثۡمُهُمَآ اَکۡبَرُ مِنۡ نَّفۡعِهِمَا ؕ وَيَسۡـــَٔلُوۡنَكَ مَاذَا يُنۡفِقُوۡنَؕ قُلِ الۡعَفۡوَ‌ؕ كَذٰلِكَ يُبَيِّنُ اللّٰهُ لَـكُمُ الۡاٰيٰتِ لَعَلَّکُمۡ تَتَفَكَّرُوۡنَۙ‏ 219  فِى الدُّنۡيَا وَالۡاٰخِرَةِؕ وَيَسۡـــَٔلُوۡنَكَ عَنِ الۡيَتٰمٰىؕ قُلۡ اِصۡلَاحٌ لَّهُمۡ خَيۡرٌ ؕ وَاِنۡ تُخَالِطُوۡهُمۡ فَاِخۡوَانُكُمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ يَعۡلَمُ الۡمُفۡسِدَ مِنَ الۡمُصۡلِحِ‌ؕ وَلَوۡ شَآءَ اللّٰهُ لَاَعۡنَتَكُمۡؕ اِنَّ اللّٰهَ عَزِيۡزٌ حَكِيۡمٌ 220 وَلَا تَنۡكِحُوا الۡمُشۡرِكٰتِ حَتّٰى يُؤۡمِنَّ‌ؕ وَلَاَمَةٌ مُّؤۡمِنَةٌ خَيۡرٌ مِّنۡ مُّشۡرِكَةٍ وَّلَوۡ اَعۡجَبَتۡكُمۡ‌ۚ وَلَا تُنۡكِحُوا الۡمُشۡرِكِيۡنَ حَتّٰى يُؤۡمِنُوۡا ‌ؕ وَلَعَبۡدٌ مُّؤۡمِنٌ خَيۡرٌ مِّنۡ مُّشۡرِكٍ وَّلَوۡ اَعۡجَبَكُمۡؕ اُولٰٓٮِٕكَ يَدۡعُوۡنَ اِلَى النَّارِ  ۖۚ وَاللّٰهُ يَدۡعُوۡٓا اِلَى الۡجَـنَّةِ وَالۡمَغۡفِرَةِ بِاِذۡنِهٖ‌ۚ وَيُبَيِّنُ اٰيٰتِهٖ لِلنَّاسِ لَعَلَّهُمۡ يَتَذَكَّرُوۡنَ ‏ 221  وَ يَسۡـــَٔلُوۡنَكَ عَنِ الۡمَحِيۡضِ‌ۙ قُلۡ هُوَ اَذًى فَاعۡتَزِلُوۡا النِّسَآءَ فِى الۡمَحِيۡضِ‌ۙ وَلَا تَقۡرَبُوۡهُنَّ حَتّٰى يَطۡهُرۡنَ‌‌ۚ فَاِذَا تَطَهَّرۡنَ فَاۡتُوۡهُنَّ مِنۡ حَيۡثُ اَمَرَكُمُ اللّٰهُ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ يُحِبُّ التَّوَّابِيۡنَ وَيُحِبُّ الۡمُتَطَهِّرِيۡنَ‏ 222 نِسَآؤُكُمۡ حَرۡثٌ لَّـكُمۡ فَاۡتُوۡا حَرۡثَكُمۡ اَنّٰى شِئۡتُمۡ‌  وَقَدِّمُوۡا لِاَنۡفُسِكُمۡ‌ؕ وَاتَّقُوا اللّٰهَ وَاعۡلَمُوۡٓا اَنَّکُمۡ مُّلٰقُوۡهُ ‌ؕ وَ بَشِّرِ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ 223 وَلَا تَجۡعَلُوا اللّٰهَ عُرۡضَةً لِّاَيۡمَانِکُمۡ اَنۡ تَبَرُّوۡا وَتَتَّقُوۡا وَتُصۡلِحُوۡا بَيۡنَ النَّاسِ‌ؕ وَاللّٰهُ سَمِيۡعٌ عَلِيۡمٌ 224  لَا يُؤَاخِذُكُمُ اللّٰهُ بِاللَّغۡوِ فِىۡٓ اَيۡمَانِكُمۡ وَلٰـكِنۡ يُّؤَاخِذُكُمۡ بِمَا كَسَبَتۡ قُلُوۡبُكُمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ غَفُوۡرٌ حَلِيۡمٌ 225 لِّـلَّذِيۡنَ يُؤۡلُوۡنَ مِنۡ نِّسَآٮِٕهِمۡ تَرَبُّصُ اَرۡبَعَةِ اَشۡهُرٍ‌‌ۚ فَاِنۡ فَآءُوۡ فَاِنَّ اللّٰهَ غَفُوۡرٌ رَّحِيۡمٌ 226 وَاِنۡ عَزَمُوا الطَّلَاقَ فَاِنَّ اللّٰهَ سَمِيۡعٌ عَلِيۡمٌ‏ 227 وَالۡمُطَلَّقٰتُ يَتَرَ بَّصۡنَ بِاَنۡفُسِهِنَّ ثَلٰثَةَ قُرُوۡٓءٍ ‌ؕ وَلَا يَحِلُّ لَهُنَّ اَنۡ يَّكۡتُمۡنَ مَا خَلَقَ اللّٰهُ فِىۡٓ اَرۡحَامِهِنَّ اِنۡ كُنَّ يُؤۡمِنَّ بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ‌ؕ وَبُعُوۡلَتُهُنَّ اَحَقُّ بِرَدِّهِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ اِنۡ اَرَادُوۡٓا اِصۡلَاحًا ‌ؕ وَلَهُنَّ مِثۡلُ الَّذِىۡ عَلَيۡهِنَّ بِالۡمَعۡرُوۡفِ‌ وَلِلرِّجَالِ عَلَيۡهِنَّ دَرَجَةٌ ‌ ؕ وَاللّٰهُ عَزِيۡزٌ حَكِيۡمٌ‏ 228  اَلطَّلَاقُ مَرَّتٰنِ‌ فَاِمۡسَاكٌ ۢ بِمَعۡرُوۡفٍ اَوۡ تَسۡرِيۡحٌ ۢ بِاِحۡسَانٍ‌ ؕوَلَا يَحِلُّ لَـکُمۡ اَنۡ تَاۡخُذُوۡا مِمَّآ اٰتَيۡتُمُوۡهُنَّ شَيۡـــًٔا اِلَّاۤ اَنۡ يَّخَافَآ اَ لَّا يُقِيۡمَا حُدُوۡدَ اللّٰهِ‌ؕ فَاِنۡ خِفۡتُمۡ اَ لَّا يُقِيۡمَا حُدُوۡدَ اللّٰهِۙ فَلَا جُنَاحَ عَلَيۡهِمَا فِيۡمَا افۡتَدَتۡ بِهٖؕ‌ تِلۡكَ حُدُوۡدُ اللّٰهِ فَلَا تَعۡتَدُوۡهَا ‌ۚ‌ وَمَنۡ يَّتَعَدَّ حُدُوۡدَ اللّٰهِ فَاُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الظّٰلِمُوۡنَ 229  فَاِنۡ طَلَّقَهَا فَلَا تَحِلُّ لَهٗ مِنۡۢ بَعۡدُ حَتّٰى تَنۡكِحَ زَوۡجًا غَيۡرَهٗ ‌ؕ فَاِنۡ طَلَّقَهَا فَلَا جُنَاحَ عَلَيۡهِمَآ اَنۡ يَّتَرَاجَعَآ اِنۡ ظَنَّآ اَنۡ يُّقِيۡمَا حُدُوۡدَ اللّٰهِ‌ؕ وَتِلۡكَ حُدُوۡدُ اللّٰهِ يُبَيِّنُهَا لِقَوۡمٍ يَّعۡلَمُوۡنَ‏ 230 ‏  وَاِذَا طَلَّقۡتُمُ النِّسَآءَ فَبَلَغۡنَ اَجَلَهُنَّ فَاَمۡسِكُوۡهُنَّ بِمَعۡرُوۡفٍ اَوۡ سَرِّحُوۡهُنَّ بِمَعۡرُوۡفٍ‌ وَلَا تُمۡسِكُوۡهُنَّ ضِرَارًا لِّتَعۡتَدُوۡا‌ ۚ وَمَنۡ يَّفۡعَلۡ ذٰ لِكَ فَقَدۡ ظَلَمَ نَفۡسَهٗ ‌ؕ وَلَا تَتَّخِذُوۡٓا اٰيٰتِ اللّٰهِ هُزُوًا‌ وَّاذۡكُرُوۡا نِعۡمَتَ اللّٰهِ عَلَيۡكُمۡ وَمَآ اَنۡزَلَ عَلَيۡكُمۡ مِّنَ الۡكِتٰبِ وَالۡحِكۡمَةِ يَعِظُكُمۡ بِهٖ‌ؕ وَاتَّقُوا اللّٰهَ وَاعۡلَمُوۡٓا اَنَّ اللّٰهَ بِكُلِّ شَىۡءٍ عَلِيۡمٌ‏ 231  وَاِذَا طَلَّقۡتُمُ النِّسَآءَ فَبَلَغۡنَ اَجَلَهُنَّ فَلَا تَعۡضُلُوۡهُنَّ اَنۡ يَّنۡكِحۡنَ اَزۡوَاجَهُنَّ اِذَا تَرَاضَوۡا بَيۡنَهُمۡ بِالۡمَعۡرُوۡفِ‌ؕ ذٰ لِكَ يُوۡعَظُ بِهٖ مَنۡ كَانَ مِنۡكُمۡ يُؤۡمِنُ بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِؕ ذٰ لِكُمۡ اَزۡکٰى لَـكُمۡ وَاَطۡهَرُؕ‌ وَاللّٰهُ يَعۡلَمُ وَاَنۡـتُمۡ لَا تَعۡلَمُوۡنَ 232  وَالۡوَالِدٰتُ يُرۡضِعۡنَ اَوۡلَادَهُنَّ حَوۡلَيۡنِ كَامِلَيۡنِ‌ لِمَنۡ اَرَادَ اَنۡ يُّتِمَّ الرَّضَاعَةَ ‌ ؕ وَعَلَى الۡمَوۡلُوۡدِ لَهٗ رِزۡقُهُنَّ وَكِسۡوَتُهُنَّ بِالۡمَعۡرُوۡفِ‌ؕ لَا تُكَلَّفُ نَفۡسٌ اِلَّا وُسۡعَهَا ۚ لَا تُضَآرَّ وَالِدَةٌ ۢ بِوَلَدِهَا وَلَا مَوۡلُوۡدٌ لَّهٗ بِوَلَدِهٖ وَعَلَى الۡوَارِثِ مِثۡلُ ذٰ لِكَ ۚ فَاِنۡ اَرَادَا فِصَالًا عَنۡ تَرَاضٍ مِّنۡهُمَا وَتَشَاوُرٍ فَلَا جُنَاحَ عَلَيۡهِمَا ‌ؕ وَاِنۡ اَرَدْتُّمۡ اَنۡ تَسۡتَرۡضِعُوۡٓا اَوۡلَادَكُمۡ فَلَا جُنَاحَ عَلَيۡكُمۡ اِذَا سَلَّمۡتُمۡ مَّآ اٰتَيۡتُمۡ بِالۡمَعۡرُوۡفِ‌ؕ وَاتَّقُوا اللّٰهَ وَاعۡلَمُوۡٓا اَنَّ اللّٰهَ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ بَصِيۡرٌ‏ 233  وَالَّذِيۡنَ يُتَوَفَّوۡنَ مِنۡكُمۡ وَيَذَرُوۡنَ اَزۡوَاجًا يَّتَرَبَّصۡنَ بِاَنۡفُسِهِنَّ اَرۡبَعَةَ اَشۡهُرٍ وَّعَشۡرًا ‌‌ۚ فَاِذَا بَلَغۡنَ اَجَلَهُنَّ فَلَا جُنَاحَ عَلَيۡكُمۡ فِيۡمَا فَعَلۡنَ فِىۡٓ اَنۡفُسِهِنَّ بِالۡمَعۡرُوۡفِؕ وَاللّٰهُ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ خَبِيۡرٌ‏ 234  وَلَا جُنَاحَ عَلَيۡكُمۡ فِيۡمَا عَرَّضۡتُمۡ بِهٖ مِنۡ خِطۡبَةِ النِّسَآءِ اَوۡ اَکۡنَنۡتُمۡ فِىۡٓ اَنۡفُسِكُمۡ‌ؕ عَلِمَ اللّٰهُ اَنَّكُمۡ سَتَذۡكُرُوۡنَهُنَّ وَلٰـكِنۡ لَّا تُوَاعِدُوۡهُنَّ سِرًّا اِلَّاۤ اَنۡ تَقُوۡلُوۡا قَوۡلًا مَّعۡرُوۡفًا ‌ؕ وَلَا تَعۡزِمُوۡا عُقۡدَةَ النِّکَاحِ حَتّٰى يَبۡلُغَ الۡكِتٰبُ اَجَلَهٗ ‌ؕ وَاعۡلَمُوۡٓا اَنَّ اللّٰهَ يَعۡلَمُ مَا فِىۡٓ اَنۡفُسِكُمۡ فَاحۡذَرُوۡهُ ‌ؕ وَاعۡلَمُوۡٓا اَنَّ اللّٰهَ غَفُوۡرٌ حَلِيۡمٌ‏ 235  لَا جُنَاحَ عَلَيۡكُمۡ اِنۡ طَلَّقۡتُمُ النِّسَآءَ مَا لَمۡ تَمَسُّوۡهُنَّ اَوۡ تَفۡرِضُوۡا لَهُنَّ فَرِيۡضَةً  ۖۚ وَّمَتِّعُوۡهُنَّ ‌ۚ عَلَى الۡمُوۡسِعِ قَدَرُهٗ وَ عَلَى الۡمُقۡتِرِ قَدَرُهٗ ‌ۚ مَتَاعًا ۢ بِالۡمَعۡرُوۡفِ‌‌ۚ حَقًّا عَلَى الۡمُحۡسِنِيۡنَ‏ 236  وَاِنۡ طَلَّقۡتُمُوۡهُنَّ مِنۡ قَبۡلِ اَنۡ تَمَسُّوۡهُنَّ وَقَدۡ فَرَضۡتُمۡ لَهُنَّ فَرِيۡضَةً فَنِصۡفُ مَا فَرَضۡتُمۡ اِلَّاۤ اَنۡ يَّعۡفُوۡنَ اَوۡ يَعۡفُوَا الَّذِىۡ بِيَدِهٖ عُقۡدَةُ النِّكَاحِ ‌ؕ وَاَنۡ تَعۡفُوۡٓا اَقۡرَبُ لِلتَّقۡوٰى‌ؕ وَ لَا تَنۡسَوُا الۡفَضۡلَ بَيۡنَكُمۡ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ بَصِيۡرٌ‏ 237 حَافِظُوۡا عَلَى الصَّلَوٰتِ وَالصَّلٰوةِ الۡوُسۡطٰى وَقُوۡمُوۡا لِلّٰهِ قٰنِتِيۡنَ‏ 238 فَاِنۡ خِفۡتُمۡ فَرِجَالًا اَوۡ رُكۡبَانًا ‌‌ ۚ فَاِذَآ اَمِنۡتُمۡ فَاذۡکُرُوا اللّٰهَ کَمَا عَلَّمَکُمۡ مَّا لَمۡ تَكُوۡنُوۡا تَعۡلَمُوۡنَ 239  وَالَّذِيۡنَ يُتَوَفَّوۡنَ مِنۡکُمۡ وَيَذَرُوۡنَ اَزۡوَاجًا  ۖۚ وَّصِيَّةً لِّاَزۡوَاجِهِمۡ مَّتَاعًا اِلَى الۡحَـوۡلِ غَيۡرَ اِخۡرَاجٍ‌‌ ۚ فَاِنۡ خَرَجۡنَ فَلَا جُنَاحَ عَلَيۡکُمۡ فِىۡ مَا فَعَلۡنَ فِىۡٓ اَنۡفُسِهِنَّ مِنۡ مَّعۡرُوۡفٍؕ وَاللّٰهُ عَزِيۡزٌ حَکِيۡمٌ‏ 240 وَلِلۡمُطَلَّقٰتِ مَتَاعٌ ۢ بِالۡمَعۡرُوۡفِ ‌ؕ حَقًّا عَلَى الۡمُتَّقِيۡنَ 241 كَذٰلِكَ يُبَيِّنُ اللّٰهُ لَـکُمۡ اٰيٰتِهٖ لَعَلَّكُمۡ تَعۡقِلُوۡنَ‏ 242  اَلَمۡ تَرَ اِلَى الَّذِيۡنَ خَرَجُوۡا مِنۡ دِيَارِهِمۡ وَهُمۡ اُلُوۡفٌ حَذَرَ الۡمَوۡتِ فَقَالَ لَهُمُ اللّٰهُ مُوۡتُوۡا ثُمَّ اَحۡيَاھُمۡ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ لَذُوۡ فَضۡلٍ عَلَى النَّاسِ وَلٰـكِنَّ اَکۡثَرَ النَّاسِ لَا يَشۡکُرُوۡنَ 243  وَقَاتِلُوۡا فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ وَاعۡلَمُوۡٓا اَنَّ اللّٰهَ سَمِيۡعٌ عَلِيۡمٌ‏ 244 مَنۡ ذَا الَّذِىۡ يُقۡرِضُ اللّٰهَ قَرۡضًا حَسَنًا فَيُضٰعِفَهٗ لَهٗۤ اَضۡعَافًا کَثِيۡرَةً  ‌ؕ وَاللّٰهُ يَقۡبِضُ وَيَبۡصُۜطُ وَ اِلَيۡهِ تُرۡجَعُوۡنَ 245  اَلَمۡ تَرَ اِلَى الۡمَلَاِ مِنۡۢ بَنِىۡٓ اِسۡرَآءِيۡلَ مِنۡۢ بَعۡدِ مُوۡسٰى‌ۘ اِذۡ قَالُوۡا لِنَبِىٍّ لَّهُمُ ابۡعَثۡ لَنَا مَلِکًا نُّقَاتِلۡ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ‌ؕ قَالَ هَلۡ عَسَيۡتُمۡ اِنۡ کُتِبَ عَلَيۡکُمُ الۡقِتَالُ اَلَّا تُقَاتِلُوۡا ؕ قَالُوۡا وَمَا لَنَآ اَلَّا نُقَاتِلَ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ وَقَدۡ اُخۡرِجۡنَا مِنۡ دِيَارِنَا وَاَبۡنَآٮِٕنَا ‌ؕ فَلَمَّا کُتِبَ عَلَيۡهِمُ الۡقِتَالُ تَوَلَّوۡا اِلَّا قَلِيۡلًا مِّنۡهُمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ عَلِيۡمٌۢ بِالظّٰلِمِيۡنَ 246  وَقَالَ لَهُمۡ نَبِيُّهُمۡ اِنَّ اللّٰهَ قَدۡ بَعَثَ لَـکُمۡ طَالُوۡتَ مَلِكًا ‌ؕ قَالُوۡٓا اَنّٰى يَكُوۡنُ لَهُ الۡمُلۡكُ عَلَيۡنَا وَنَحۡنُ اَحَقُّ بِالۡمُلۡكِ مِنۡهُ وَلَمۡ يُؤۡتَ سَعَةً مِّنَ الۡمَالِ‌ؕ قَالَ اِنَّ اللّٰهَ اصۡطَفٰٮهُ عَلَيۡکُمۡ وَزَادَهٗ بَسۡطَةً فِى الۡعِلۡمِ وَ الۡجِسۡمِ‌ؕ وَاللّٰهُ يُؤۡتِىۡ مُلۡکَهٗ مَنۡ يَّشَآءُ ‌ؕ وَاللّٰهُ وَاسِعٌ عَلِيۡمٌ 247 وَقَالَ لَهُمۡ نَبِيُّهُمۡ اِنَّ اٰيَةَ مُلۡکِهٖۤ اَنۡ يَّاۡتِيَکُمُ التَّابُوۡتُ فِيۡهِ سَکِيۡنَةٌ مِّنۡ رَّبِّکُمۡ وَبَقِيَّةٌ مِّمَّا تَرَكَ اٰلُ مُوۡسٰى وَاٰلُ هٰرُوۡنَ تَحۡمِلُهُ الۡمَلٰٓٮِٕكَةُ‌ ؕ اِنَّ فِىۡ ذٰلِكَ لَاٰيَةً لَّـکُمۡ اِنۡ كُنۡتُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ‏ 248  فَلَمَّا فَصَلَ طَالُوۡتُ بِالۡجُـنُوۡدِۙ قَالَ اِنَّ اللّٰهَ مُبۡتَلِيۡکُمۡ بِنَهَرٍ‌ۚ فَمَنۡ شَرِبَ مِنۡهُ فَلَيۡسَ مِنِّىۡ‌ۚ وَمَنۡ لَّمۡ يَطۡعَمۡهُ فَاِنَّهٗ مِنِّىۡٓ اِلَّا مَنِ اغۡتَرَفَ غُرۡفَةً ۢ بِيَدِهٖ‌‌ۚ فَشَرِبُوۡا مِنۡهُ اِلَّا قَلِيۡلًا مِّنۡهُمۡ‌ؕ فَلَمَّا جَاوَزَهٗ هُوَ وَالَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا مَعَهٗ ۙ قَالُوۡا لَا طَاقَةَ لَنَا الۡيَوۡمَ بِجَالُوۡتَ وَجُنُوۡدِهٖ‌ؕ قَالَ الَّذِيۡنَ يَظُنُّوۡنَ اَنَّهُمۡ مُّلٰقُوا اللّٰهِۙ کَمۡ مِّنۡ فِئَةٍ قَلِيۡلَةٍ غَلَبَتۡ فِئَةً کَثِيۡرَةً ۢ بِاِذۡنِ اللّٰهِ‌ؕ وَاللّٰهُ مَعَ الصّٰبِرِيۡنَ‏ 249  وَلَمَّا بَرَزُوۡا لِجَـالُوۡتَ وَجُنُوۡدِهٖ قَالُوۡا رَبَّنَآ اَفۡرِغۡ عَلَيۡنَا صَبۡرًا وَّثَبِّتۡ اَقۡدَامَنَا وَانۡصُرۡنَا عَلَى الۡقَوۡمِ الۡکٰفِرِيۡنَؕ‏ 250 فَهَزَمُوۡهُمۡ بِاِذۡنِ اللّٰهِ ۙ وَقَتَلَ دَاوٗدُ جَالُوۡتَ وَاٰتٰٮهُ اللّٰهُ الۡمُلۡكَ وَالۡحِکۡمَةَ وَعَلَّمَهٗ مِمَّا يَشَآءُ ‌ؕ وَلَوۡلَا دَفۡعُ اللّٰهِ النَّاسَ بَعۡضَهُمۡ بِبَعۡضٍ لَّفَسَدَتِ الۡاَرۡضُ وَلٰـکِنَّ اللّٰهَ ذُوۡ فَضۡلٍ عَلَى الۡعٰلَمِيۡنَ   251  تِلۡكَ اٰيٰتُ اللّٰهِ نَـتۡلُوۡهَا عَلَيۡكَ بِالۡحَـقِّ‌ؕ وَاِنَّكَ لَمِنَ الۡمُرۡسَلِيۡنَ‏ 252  تِلۡكَ الرُّسُلُ فَضَّلۡنَا بَعۡضَهُمۡ عَلٰى بَعۡضٍ‌ۘ مِنۡهُمۡ مَّنۡ كَلَّمَ اللّٰهُ‌ وَرَفَعَ بَعۡضَهُمۡ دَرَجٰتٍ‌ؕ وَاٰتَيۡنَا عِيۡسَى ابۡنَ مَرۡيَمَ الۡبَيِّنٰتِ وَاَيَّدۡنٰهُ بِرُوۡحِ الۡقُدُسِ‌ؕ وَلَوۡ شَآءَ اللّٰهُ مَا اقۡتَتَلَ الَّذِيۡنَ مِنۡۢ بَعۡدِهِمۡ مِّنۡۢ بَعۡدِ مَا جَآءَتۡهُمُ الۡبَيِّنٰتُ وَلٰـكِنِ اخۡتَلَفُوۡا فَمِنۡهُمۡ مَّنۡ اٰمَنَ وَمِنۡهُمۡ مَّنۡ كَفَرَ‌ؕ وَلَوۡ شَآءَ اللّٰهُ مَا اقۡتَتَلُوۡا وَلٰـكِنَّ اللّٰهَ يَفۡعَلُ مَا يُرِيۡدُ‏ 253  يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡۤا اَنۡفِقُوۡا مِمَّا رَزَقۡنٰكُمۡ مِّنۡ قَبۡلِ اَنۡ يَّاۡتِىَ يَوۡمٌ لَّا بَيۡعٌ فِيۡهِ وَلَا خُلَّةٌ وَّلَا شَفَاعَةٌ ‌ ؕ وَالۡكٰفِرُوۡنَ هُمُ الظّٰلِمُوۡنَ‏ 254  اللّٰهُ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَ الۡحَـىُّ الۡقَيُّوۡمُۚ  لَا تَاۡخُذُهٗ سِنَةٌ وَّلَا نَوۡمٌ‌ؕ لَهٗ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَمَا فِى الۡاَرۡضِ‌ؕ مَنۡ ذَا الَّذِىۡ يَشۡفَعُ عِنۡدَهٗۤ اِلَّا بِاِذۡنِهٖ‌ؕ يَعۡلَمُ مَا بَيۡنَ اَيۡدِيۡهِمۡ وَمَا خَلۡفَهُمۡ‌ۚ وَلَا يُحِيۡطُوۡنَ بِشَىۡءٍ مِّنۡ عِلۡمِهٖۤ اِلَّا بِمَا شَآءَ ۚ وَسِعَ كُرۡسِيُّهُ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضَ‌‌ۚ وَلَا يَـــُٔوۡدُهٗ حِفۡظُهُمَا ‌ۚ وَ هُوَ الۡعَلِىُّ الۡعَظِيۡمُ 255  لَاۤ اِكۡرَاهَ فِى الدِّيۡنِ‌ۙ  قَد تَّبَيَّنَ الرُّشۡدُ مِنَ الۡغَىِّ‌ۚ فَمَنۡ يَّكۡفُرۡ بِالطَّاغُوۡتِ وَيُؤۡمِنۡۢ بِاللّٰهِ فَقَدِ اسۡتَمۡسَكَ بِالۡعُرۡوَةِ الۡوُثۡقٰى لَا انْفِصَامَ لَهَا‌‌ ؕ وَاللّٰهُ سَمِيۡعٌ عَلِيۡمٌ‏ 256  اَللّٰهُ وَلِىُّ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا يُخۡرِجُهُمۡ مِّنَ الظُّلُمٰتِ اِلَى النُّوۡرِ‌ؕ  وَالَّذِيۡنَ كَفَرُوۡۤا اَوۡلِيٰٓـــُٔهُمُ الطَّاغُوۡتُۙ يُخۡرِجُوۡنَهُمۡ مِّنَ النُّوۡرِ اِلَى الظُّلُمٰتِ‌ؕ اُولٰٓٮِٕكَ اَصۡحٰبُ النَّارِ‌‌ۚ هُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ‏ 257  اَلَمۡ تَرَ اِلَى الَّذِىۡ حَآجَّ اِبۡرٰهٖمَ فِىۡ رَبِّهٖۤ اَنۡ اٰتٰٮهُ اللّٰهُ الۡمُلۡكَ‌ۘ اِذۡ قَالَ اِبۡرٰهٖمُ رَبِّىَ الَّذِىۡ يُحۡىٖ وَيُمِيۡتُۙ قَالَ اَنَا اُحۡىٖ وَاُمِيۡتُ‌ؕ قَالَ اِبۡرٰهٖمُ فَاِنَّ اللّٰهَ يَاۡتِىۡ بِالشَّمۡسِ مِنَ الۡمَشۡرِقِ فَاۡتِ بِهَا مِنَ الۡمَغۡرِبِ فَبُهِتَ الَّذِىۡ كَفَرَ‌ؕ وَاللّٰهُ لَا يَهۡدِى الۡقَوۡمَ الظّٰلِمِيۡنَ‌ۚ‏ 258  اَوۡ كَالَّذِىۡ مَرَّ عَلٰى قَرۡيَةٍ وَّ هِىَ خَاوِيَةٌ عَلٰى عُرُوۡشِهَا ‌ۚ قَالَ اَنّٰى يُحۡىٖ هٰذِهِ اللّٰهُ بَعۡدَ مَوۡتِهَا ‌ۚ فَاَمَاتَهُ اللّٰهُ مِائَةَ عَامٍ ثُمَّ بَعَثَهٗ ‌ؕ قَالَ كَمۡ لَبِثۡتَ‌ؕ قَالَ لَبِثۡتُ يَوۡمًا اَوۡ بَعۡضَ يَوۡمٍ‌ؕ قَالَ بَلۡ لَّبِثۡتَ مِائَةَ عَامٍ فَانۡظُرۡ اِلٰى طَعَامِكَ وَشَرَابِكَ لَمۡ يَتَسَنَّهۡ‌ۚ وَانْظُرۡ اِلٰى حِمَارِكَ وَلِنَجۡعَلَكَ اٰيَةً لِّلنَّاسِ‌ وَانْظُرۡ اِلَى الۡعِظَامِ كَيۡفَ نُـنۡشِزُهَا ثُمَّ نَكۡسُوۡهَا لَحۡمًا ‌ؕ فَلَمَّا تَبَيَّنَ لَهٗ ۙ قَالَ اَعۡلَمُ اَنَّ اللّٰهَ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ قَدِيۡرٌ 259 وَاِذۡ قَالَ اِبۡرٰهٖمُ رَبِّ اَرِنِىۡ كَيۡفَ تُحۡىِ الۡمَوۡتٰى ؕ قَالَ اَوَلَمۡ تُؤۡمِنۡ‌ؕ قَالَ بَلٰى وَلٰـكِنۡ لِّيَطۡمَٮِٕنَّ قَلۡبِىۡ‌ؕ قَالَ فَخُذۡ اَرۡبَعَةً مِّنَ الطَّيۡرِ فَصُرۡهُنَّ اِلَيۡكَ ثُمَّ اجۡعَلۡ عَلٰى كُلِّ جَبَلٍ مِّنۡهُنَّ جُزۡءًا ثُمَّ ادۡعُهُنَّ يَاۡتِيۡنَكَ سَعۡيًا ‌ؕ وَاعۡلَمۡ اَنَّ اللّٰهَ عَزِيۡزٌ حَكِيۡمٌ‏ 260  مَثَلُ الَّذِيۡنَ يُنۡفِقُوۡنَ اَمۡوَالَهُمۡ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ كَمَثَلِ حَبَّةٍ اَنۡۢبَتَتۡ سَبۡعَ سَنَابِلَ فِىۡ كُلِّ سُنۡۢبُلَةٍ مِّائَةُ حَبَّةٍ‌ؕ وَاللّٰهُ يُضٰعِفُ لِمَنۡ يَّشَآءُ‌ ؕ وَاللّٰهُ وَاسِعٌ عَلِيۡمٌ 261 اَلَّذِيۡنَ يُنۡفِقُوۡنَ اَمۡوَالَهُمۡ فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ ثُمَّ لَا يُتۡبِعُوۡنَ مَاۤ اَنۡفَقُوۡا مَنًّا وَّلَاۤ اَذًى‌ۙ لَّهُمۡ اَجۡرُهُمۡ عِنۡدَ رَبِّهِمۡ‌ۚ وَلَا خَوۡفٌ عَلَيۡهِمۡ وَلَا هُمۡ يَحۡزَنُوۡنَ 262  قَوۡلٌ مَّعۡرُوۡفٌ وَّمَغۡفِرَةٌ خَيۡرٌ مِّنۡ صَدَقَةٍ يَّتۡبَعُهَاۤ اَذًى‌ؕ وَاللّٰهُ غَنِىٌّ حَلِيۡمٌ 263  يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا لَا تُبۡطِلُوۡا صَدَقٰتِكُمۡ بِالۡمَنِّ وَالۡاَذٰىۙ كَالَّذِىۡ يُنۡفِقُ مَالَهٗ رِئَآءَ النَّاسِ وَلَا يُؤۡمِنُ بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ‌ؕ فَمَثَلُهٗ كَمَثَلِ صَفۡوَانٍ عَلَيۡهِ تُرَابٌ فَاَصَابَهٗ وَابِلٌ فَتَرَكَهٗ صَلۡدًا ‌ؕ لَا يَقۡدِرُوۡنَ عَلٰى شَىۡءٍ مِّمَّا كَسَبُوۡا ‌ؕ وَاللّٰهُ لَا يَهۡدِى الۡقَوۡمَ الۡـكٰفِرِيۡنَ‏ 264 وَمَثَلُ الَّذِيۡنَ يُنۡفِقُوۡنَ اَمۡوَالَهُمُ ابۡتِغَآءَ مَرۡضَاتِ اللّٰهِ وَ تَثۡبِيۡتًا مِّنۡ اَنۡفُسِهِمۡ كَمَثَلِ جَنَّةٍۢ بِرَبۡوَةٍ اَصَابَهَا وَابِلٌ فَاٰتَتۡ اُكُلَهَا ضِعۡفَيۡنِ‌ۚ فَاِنۡ لَّمۡ يُصِبۡهَا وَابِلٌ فَطَلٌّ‌ؕ وَاللّٰهُ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ بَصِيۡرٌ 265  اَيَوَدُّ اَحَدُكُمۡ اَنۡ تَكُوۡنَ لَهٗ جَنَّةٌ مِّنۡ نَّخِيۡلٍ وَّاَعۡنَابٍ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهَا الۡاَنۡهٰرُۙ لَهٗ فِيۡهَا مِنۡ كُلِّ الثَّمَرٰتِۙ وَاَصَابَهُ الۡكِبَرُ وَلَهٗ ذُرِّيَّةٌ ضُعَفَآءُ  ۖۚ فَاَصَابَهَاۤ اِعۡصَارٌ فِيۡهِ نَارٌ فَاحۡتَرَقَتۡ‌ؕ كَذٰلِكَ يُبَيِّنُ اللّٰهُ لَـكُمُ الۡاٰيٰتِ لَعَلَّكُمۡ تَتَفَكَّرُوۡنَ‏ 266 يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡۤا اَنۡفِقُوۡا مِنۡ طَيِّبٰتِ مَا كَسَبۡتُمۡ وَمِمَّاۤ اَخۡرَجۡنَا لَـكُمۡ مِّنَ الۡاَرۡضِ وَلَا تَيَمَّمُوا الۡخَبِيۡثَ مِنۡهُ تُنۡفِقُوۡنَ وَلَسۡتُمۡ بِاٰخِذِيۡهِ اِلَّاۤ اَنۡ تُغۡمِضُوۡا فِيۡهِ‌ؕ وَاعۡلَمُوۡۤا اَنَّ اللّٰهَ غَنِىٌّ حَمِيۡدٌ‏ 267  اَلشَّيۡطٰنُ يَعِدُكُمُ الۡـفَقۡرَ وَيَاۡمُرُكُمۡ بِالۡفَحۡشَآءِ‌ ۚ وَاللّٰهُ يَعِدُكُمۡ مَّغۡفِرَةً مِّنۡهُ وَفَضۡلًا ؕ وَاللّٰهُ وَاسِعٌ عَلِيۡمٌۚ  ۙۖ 268 يُؤۡتِى الۡحِكۡمَةَ مَنۡ يَّشَآءُ‌‌ ۚ وَمَنۡ يُّؤۡتَ الۡحِكۡمَةَ فَقَدۡ اُوۡتِىَ خَيۡرًا كَثِيۡرًا‌ ؕ وَمَا يَذَّكَّرُ اِلَّاۤ اُولُوا الۡاَلۡبَابِ‏ 269  وَمَاۤ اَنۡفَقۡتُمۡ مِّنۡ نَّفَقَةٍ اَوۡ نَذَرۡتُمۡ مِّنۡ نَّذۡرٍ فَاِنَّ اللّٰهَ يَعۡلَمُهٗ ؕ وَمَا لِلظّٰلِمِيۡنَ مِنۡ اَنۡصَارٍ 270  اِنۡ تُبۡدُوا الصَّدَقٰتِ فَنِعِمَّا هِىَ‌ۚ وَاِنۡ تُخۡفُوۡهَا وَ تُؤۡتُوۡهَا الۡفُقَرَآءَ فَهُوَ خَيۡرٌ لَّكُمۡ‌ؕ وَيُكَفِّرُ عَنۡكُمۡ مِّنۡ سَيِّاٰتِكُمۡ‌ؕ وَاللّٰهُ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ خَبِيۡرٌ‏ 271  لَيۡسَ عَلَيۡكَ هُدٰٮهُمۡ وَلٰـكِنَّ اللّٰهَ يَهۡدِىۡ مَنۡ يَّشَآءُ‌ ؕ وَمَا تُنۡفِقُوۡا مِنۡ خَيۡرٍ فَلِاَنۡفُسِكُمۡ‌ؕ وَمَا تُنۡفِقُوۡنَ اِلَّا ابۡتِغَآءَ وَجۡهِ اللّٰهِ‌ؕ وَمَا تُنۡفِقُوۡا مِنۡ خَيۡرٍ يُّوَفَّ اِلَيۡكُمۡ وَاَنۡـتُمۡ لَا تُظۡلَمُوۡنَ‏ 272 لِلۡفُقَرَآءِ الَّذِيۡنَ اُحۡصِرُوۡا فِىۡ سَبِيۡلِ اللّٰهِ لَا يَسۡتَطِيۡعُوۡنَ ضَرۡبًا فِى الۡاَرۡضِ يَحۡسَبُهُمُ الۡجَاهِلُ اَغۡنِيَآءَ مِنَ التَّعَفُّفِ‌ۚ تَعۡرِفُهُمۡ بِسِيۡمٰهُمۡ‌ۚ لَا يَسۡـــَٔلُوۡنَ النَّاسَ اِلۡحَــافًا ‌ؕ وَمَا تُنۡفِقُوۡا مِنۡ خَيۡرٍ فَاِنَّ اللّٰهَ بِهٖ عَلِيۡمٌ‏ 273  اَلَّذِيۡنَ يُنۡفِقُوۡنَ اَمۡوَالَهُمۡ بِالَّيۡلِ وَالنَّهَارِ سِرًّا وَّعَلَانِيَةً فَلَهُمۡ اَجۡرُهُمۡ عِنۡدَ رَبِّهِمۡ‌ۚ وَلَا خَوۡفٌ عَلَيۡهِمۡ وَلَا هُمۡ يَحۡزَنُوۡنَؔ 274  اَلَّذِيۡنَ يَاۡكُلُوۡنَ الرِّبٰوا لَا يَقُوۡمُوۡنَ اِلَّا كَمَا يَقُوۡمُ الَّذِىۡ يَتَخَبَّطُهُ الشَّيۡطٰنُ مِنَ الۡمَسِّ‌ؕ ذٰ لِكَ بِاَنَّهُمۡ قَالُوۡۤا اِنَّمَا الۡبَيۡعُ مِثۡلُ الرِّبٰوا‌ ۘ‌ وَاَحَلَّ اللّٰهُ الۡبَيۡعَ وَحَرَّمَ الرِّبٰوا‌ ؕ فَمَنۡ جَآءَهٗ مَوۡعِظَةٌ مِّنۡ رَّبِّهٖ فَانۡتَهٰى فَلَهٗ مَا سَلَفَؕ وَاَمۡرُهٗۤ اِلَى اللّٰهِ‌ؕ وَمَنۡ عَادَ فَاُولٰٓٮِٕكَ اَصۡحٰبُ النَّارِ‌ۚ هُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ 275  يَمۡحَقُ اللّٰهُ الرِّبٰوا وَيُرۡبِى الصَّدَقٰتِ‌ؕ وَاللّٰهُ لَا يُحِبُّ كُلَّ كَفَّارٍ اَثِيۡمٍ 276  اِنَّ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ وَاَقَامُوا الصَّلٰوةَ وَاٰتَوُا الزَّكٰوةَ لَهُمۡ اَجۡرُهُمۡ عِنۡدَ رَبِّهِمۡ‌ۚ وَلَا خَوۡفٌ عَلَيۡهِمۡ وَلَا هُمۡ يَحۡزَنُوۡنَ 277  يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوا اتَّقُوا اللّٰهَ وَذَرُوۡا مَا بَقِىَ مِنَ الرِّبٰٓوا اِنۡ كُنۡتُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ 278  فَاِنۡ لَّمۡ تَفۡعَلُوۡا فَاۡذَنُوۡا بِحَرۡبٍ مِّنَ اللّٰهِ وَرَسُوۡلِهٖ‌ۚ وَاِنۡ تُبۡتُمۡ فَلَـكُمۡ رُءُوۡسُ اَمۡوَالِكُمۡ‌ۚ لَا تَظۡلِمُوۡنَ وَلَا تُظۡلَمُوۡنَ 279 وَاِنۡ كَانَ ذُوۡ عُسۡرَةٍ فَنَظِرَةٌ اِلٰى مَيۡسَرَةٍ ‌ؕ وَاَنۡ تَصَدَّقُوۡا خَيۡرٌ لَّـكُمۡ‌ اِنۡ كُنۡتُمۡ تَعۡلَمُوۡنَ 280  وَاتَّقُوۡا يَوۡمًا تُرۡجَعُوۡنَ فِيۡهِ اِلَى اللّٰهِ ثُمَّ تُوَفّٰى كُلُّ نَفۡسٍ مَّا كَسَبَتۡ وَهُمۡ لَا يُظۡلَمُوۡنَ‏ 281  يٰۤـاَيُّهَا الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡۤا اِذَا تَدَايَنۡتُمۡ بِدَيۡنٍ اِلٰٓى اَجَلٍ مُّسَمًّى فَاكۡتُبُوۡهُ ‌ؕ وَلۡيَكۡتُب بَّيۡنَكُمۡ كَاتِبٌۢ بِالۡعَدۡلِ‌ وَلَا يَاۡبَ كَاتِبٌ اَنۡ يَّكۡتُبَ كَمَا عَلَّمَهُ اللّٰهُ‌ فَلۡيَكۡتُبۡ ‌ۚوَلۡيُمۡلِلِ الَّذِىۡ عَلَيۡهِ الۡحَـقُّ وَلۡيَتَّقِ اللّٰهَ رَبَّهٗ وَلَا يَبۡخَسۡ مِنۡهُ شَيۡـــًٔا ‌ؕ فَاِنۡ كَانَ الَّذِىۡ عَلَيۡهِ الۡحَـقُّ سَفِيۡهًا اَوۡ ضَعِيۡفًا اَوۡ لَا يَسۡتَطِيۡعُ اَنۡ يُّمِلَّ هُوَ فَلۡيُمۡلِلۡ وَلِيُّهٗ بِالۡعَدۡلِ‌ؕ وَاسۡتَشۡهِدُوۡا شَهِيۡدَيۡنِ مِنۡ رِّجَالِكُمۡ‌ۚ فَاِنۡ لَّمۡ يَكُوۡنَا رَجُلَيۡنِ فَرَجُلٌ وَّامۡرَاَتٰنِ مِمَّنۡ تَرۡضَوۡنَ مِنَ الشُّهَدَآءِ اَنۡ تَضِلَّ اِحۡدٰٮهُمَا فَتُذَكِّرَ اِحۡدٰٮهُمَا الۡاُخۡرٰى‌ؕ وَ لَا يَاۡبَ الشُّهَدَآءُ اِذَا مَا دُعُوۡا ‌ؕ وَلَا تَسۡـــَٔمُوۡۤا اَنۡ تَكۡتُبُوۡهُ صَغِيۡرًا اَوۡ كَبِيۡرًا اِلٰٓى اَجَلِهٖ‌ؕ ذٰ لِكُمۡ اَقۡسَطُ عِنۡدَ اللّٰهِ وَاَقۡوَمُ لِلشَّهَادَةِ وَاَدۡنٰۤى اَلَّا تَرۡتَابُوۡٓا اِلَّاۤ اَنۡ تَكُوۡنَ تِجَارَةً حَاضِرَةً تُدِيۡرُوۡنَهَا بَيۡنَكُمۡ فَلَيۡسَ عَلَيۡكُمۡ جُنَاحٌ اَلَّا تَكۡتُبُوۡهَا ‌ؕ وَاَشۡهِدُوۡۤا اِذَا تَبَايَعۡتُمۡ وَلَا يُضَآرَّ كَاتِبٌ وَّلَا شَهِيۡدٌ  ؕ وَاِنۡ تَفۡعَلُوۡا فَاِنَّهٗ فُسُوۡقٌ ۢ بِكُمۡ ؕ وَ اتَّقُوا اللّٰهَ‌ ؕ وَيُعَلِّمُكُمُ اللّٰهُ‌ ؕ وَاللّٰهُ بِكُلِّ شَىۡءٍ عَلِيۡمٌ‏ 282  وَاِنۡ كُنۡتُمۡ عَلٰى سَفَرٍ وَّلَمۡ تَجِدُوۡا كَاتِبًا فَرِهٰنٌ مَّقۡبُوۡضَةٌ ‌ ؕ فَاِنۡ اَمِنَ بَعۡضُكُمۡ بَعۡضًا فَلۡيُؤَدِّ الَّذِى اؤۡتُمِنَ اَمَانَـتَهٗ وَلۡيَتَّقِ اللّٰهَ رَبَّهٗ‌ؕ وَلَا تَكۡتُمُوا الشَّهَادَةَ ‌ ؕ وَمَنۡ يَّكۡتُمۡهَا فَاِنَّهٗۤ اٰثِمٌ قَلۡبُهٗ‌ؕ وَ اللّٰهُ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ عَلِيۡمٌ‏ 283  لِلّٰهِ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَمَا فِى الۡاَرۡضِ‌ؕ وَاِنۡ تُبۡدُوۡا مَا فِىۡۤ اَنۡفُسِكُمۡ اَوۡ تُخۡفُوۡهُ يُحَاسِبۡكُمۡ بِهِ اللّٰهُ‌ؕ فَيَـغۡفِرُ لِمَنۡ يَّشَآءُ وَيُعَذِّبُ مَنۡ يَّشَآءُ‌ ؕ وَاللّٰهُ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ قَدِيۡرٌ 284 اٰمَنَ الرَّسُوۡلُ بِمَاۤ اُنۡزِلَ اِلَيۡهِ مِنۡ رَّبِّهٖ وَ الۡمُؤۡمِنُوۡنَ‌ؕ كُلٌّ اٰمَنَ بِاللّٰهِ وَمَلٰٓٮِٕكَتِهٖ وَكُتُبِهٖ وَرُسُلِهٖ لَا نُفَرِّقُ بَيۡنَ اَحَدٍ مِّنۡ رُّسُلِهٖ‌ وَقَالُوۡا سَمِعۡنَا وَاَطَعۡنَا‌ غُفۡرَانَكَ رَبَّنَا وَاِلَيۡكَ الۡمَصِيۡرُ 285  لَا يُكَلِّفُ اللّٰهُ نَفۡسًا اِلَّا وُسۡعَهَا ‌ؕ لَهَا مَا كَسَبَتۡ وَعَلَيۡهَا مَا اكۡتَسَبَتۡ‌ؕ رَبَّنَا لَا تُؤَاخِذۡنَاۤ اِنۡ نَّسِيۡنَاۤ اَوۡ اَخۡطَاۡنَا ‌ۚ رَبَّنَا وَلَا تَحۡمِلۡ عَلَيۡنَاۤ اِصۡرًا كَمَا حَمَلۡتَهٗ عَلَى الَّذِيۡنَ مِنۡ قَبۡلِنَا ‌‌ۚرَبَّنَا وَلَا تُحَمِّلۡنَا مَا لَا طَاقَةَ لَنَا بِهٖ‌ ۚ وَاعۡفُ عَنَّا وَاغۡفِرۡ لَنَا وَارۡحَمۡنَا اَنۡتَ مَوۡلٰٮنَا فَانۡصُرۡنَا عَلَى الۡقَوۡمِ الۡكٰفِرِيۡنَ‏ 286

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx